NO311427B1

NO311427B1 - 4-anilino-kinazolin-derivater, fremgangsmåte for fremstilling og anvendelse derav samt farmasöytisk preparat

Info

Publication number: NO311427B1
Application number: NO19984085A
Authority: NO
Inventors: Andrew Peter Thomas; Laurent Francois And Hennequin; Craig Johnstone
Original assignee: Zeneca Pharma Sa
Priority date: 1996-03-05
Filing date: 1998-09-04
Publication date: 2001-11-26
Also published as: ATE211134T1; KR19990087234A; AU1866497A; CA2244897C; NO984085D0; KR100489174B1; AU719327B2; IL125954A; EP0885198A1; EP0885198B1; TW542826B; ES2169355T3; CA2244897A1; NZ331191A; NO984085L; JP2000517291A; CN1212684A; CN1116286C; DK0885198T3; PT885198E

Description

Foreliggende oppfinnelse angår kinazolin-derivater, fremgangsmåter for deres fremstilling og anvendelse, farmasøytiske preparater som inneholder dem som aktive bestanddeler.

Normal angiogenese spiller en viktig rolle i en rekke prosesser omfattende embryoutvikling, sårheling og flere komponenter av kvinnelig reproduktiv-funksjon. Uønsket eller patologisk angiogenese er blitt forbundet med sykdomstilstander omfattende diabetisk retinopati, psoriasis, kreft, reumatoid artritt, atheroma, Kaposi's sarcoma og haemangioma (Fan et al, 1995, Trends Pharmacol. Sei. 16: 57-66; Folkman, 1995, Nature Medicine 1: 27-31). Endring av vaskulær permeabilitet antas å spille en rolle i både normale og patologiske fysiologiske prosesser (Cullinan-Bove et al, 1993, Endocrinology 133: 829-837; Senger et al, 1993, Cancer and Metastasis Reviews, 12: 303-324). Flere polypeptider med in vitro endotelial cellevekstfremmende aktivitet er blitt identifisert, inkludert sure og basiske fibroblast-vekstfaktorer (aFGF & bFGF) og vaskulær andotelial vekstfaktor (VEGF).

I kraft av begrenset ekspresjon av sine reseptorer er vekstfaktoraktiviteten for VEGF, i motsetning til den for FGF-ene, relativt spesifikk mot andoteliale celler. Ferskt bevismateriale indikerer at VEGF er en viktig stimulator for både normal og patologisk angiogenese (Jakeman et al, 1993, Endocrinology, 133: 848-859; Kolch et al, 1995, Breast Cancer Research and Treatment, 36:139-155) og vaskulær permeabilitet (Connolly et al, 1989, J. Biol. Chem. 264: 20017-20024). Antagonisme for VEGF-virkning ved sekvestrasjon av VEGF med antistoff kan resultere i hemming avtumorvekst (Kim et al, 1993, Nature 362: 841-844).

Reseptor-tyrosinkinaser (RTK-er) er viktige ved overføringen av biokjemiske signaler over cellers plasmamembran. Disse transmembran-molekyler består karakteristisk av et ekstracellulært ligand-bindingsdomene forbundet gjennom et segment i plasmamembranen til et intracellulært tyrosin-kinasedomene. Binding av ligand til reseptoren resulterer i stimulering av reseptortilknyttet tyrosinkinase-aktivitet som fører til fosforylering av tyrosin-rester på både reseptoren og andre intracel-lulære molekyler. Disse endringer i tyrosin-fosforylering initierer en signaliserings-kaskade som fører til en rekke cellulære svar. Til idag er det blitt identifisert minst nitten distinkte RTK-underfamilier, definert ved aminosyresekvens-homologi. Én av disse underfamilier omfattes nå av den fms-lignende tyrosin-kinase-reseptor, Fit eller Fitl, den kinase-insert-område-inneholdende reseptor, KDR (også angitt som Flk-1) og en annen fms-lignende tyrosin-kinase-reseptor, Flt4. To av disse beslektede RTK-er, Fit og KDR, er blitt vist å binde VEGF med høy affinitet (De Vries et al, 1992, Science 255: 989-991; Terman et al, 1992, Biochem. Biophys. Res. Comm. 1992, 187: 1579-1586). Binding av VEGF til disse reseptorer som uttrykkes i heterologe celler har vært forbundet med endringer i tyrosin-fosforylerings-statusen for celleproteiner og kalsium-fluks.

Europeisk patentpublikasjon nr. 0 326 330 beskriver visse kinolin-, kinazolin- og cinnolin-plantefungicider. Det fastslås at visse av disse plantefungicider har insekticid og miticid aktivitet. Det finnes imidlertid ingen beskrivelse eller noe forslag om at noen av de beskrevne forbindelser kan anvendes for noen formål i dyr så som mennesker. Spesielt inneholder den europeiske patentpublikasjon ingen som helst lære angående angiogenese og/eller øket vaskulær permeabilitet formidlet av vekstfaktorer så som VEGF.

Europeisk patentpublikasjon nr. 0 566 226 beskriver forbindelser som har aktivitet mot epiderm vekstfaktor (EGF)-reseptor tyrosin-kinase. Mens forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse faller innenfor den vide generelle beskrivelse i EP-0 566 226, har vi overraskende funnet at forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har meget god inhiberende aktivitet mot VEGF, en egenskap som ikke er beskrevet noe sted i EP-0 566 226. Videre viser forbindelser ifølge EP-0 566 226 - og som ligger utenfor rammen av foreliggende oppfinnelse - som har vært testet, ingen signifikant inhiberende aktivitet mot VEGF reseptor-tyrosin-kinase.

Foreliggende oppfinnelse er således basert på oppdagelsen av forbindelser som overraskende hemmer virkningene av VEGF, en egenskap av verdi ved behandling av sykdomstilstander forbundet med angiogenese og/eller øket vaskulær permeabilitet, så som kreft, diabetes, psoriasis, reumatoid artritt, Kaposi's sarcoma, haemangioma, akutte og kroniske nephropathier, atheroma, arterial restenosis, autoimmune sykdommer, akutt betennelse og okulære sykdommer med retinal karproliferasjon. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse har høyere styrke mot VEGF reseptor tyrosin-kinase og har noe aktivitet mot EGF reseptor tyrosin-kinase. Videre har forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse betydelig høyere styrke mot VEGF reseptor tyrosin-kinase enn mot EGF reseptor tyrosin-kinase eller FGF R1 reseptor tyrosin-kinase.

I henhold til ett aspekt ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et kinazolinderivat med formel I:

hvor (I)

R<1> representerer hydrogen eller metoksy;

R2 representerer metoksy, etoksy, 2-metoksyetoksy, 3-metoksypropoksy,

2-etoksyetoksy, trifluortnetoksy, 2,2,2-trifluoretoksy, 2-hydroksyetoksy, 3-hydroksypropoksy, 2-(N,N-dimetylamino)etoksy) 3-(N,N-dimetylamino)-propoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy, 4-morfolinobutoksy, 2-piperidinoetoksy, 3-piperidinopropoksy, 4-piperidinobutoksy, 2-(piperazin-1- yl)etoksy, 3-(piperazin-1-yl)propoksy, 4-(piperazin-1-yl)butoksy, 2-(4-metylpiperazin-1-yl)etoksy, 3-(4-metylpiperazin-1-yl)propoksy eller 4-(4-metylpiperazin-1-yl)butoksy;

fenylgruppen som bærer (R<3>)2 er valgt fra: 2-fluor-5-hydroksyfenyl, 4-brom-2-fluorfenyl, 2,4-difluorfenyl, 4-klor-2-fluorfenyl, 2-fluor-4-metylfenyl, 2- fluor-4-metoksyfenyl, 4-brom-3-hydroksyfenyl, 4-fluor-3-hydroksyfenyl, 4-klor-3-hydroksyfenyl, 3-hydroksy-4-metylfenyl, 3-hydroksy-4-metoksyfenyl og 4-cyano-2-fluorfenyl;

og salter derav.

Fortrinnsvis er R2 metoksy, etoksy, 2-metoksyetoksy, 3-metoksypropoksy, trifluormetoksy, 2,2,2-trifluoretoksy, 2-hydroksyetoksy, 3-hydroksypropoksy, 2-(N,N-dimetylamino)etoksy, 3-(N,N-dimetylamino)propoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy, 2-piperidinoetoksy, 3-piperidinopropoksy, 2-(piperazin-1-yl)etoksy, 3-(piperazin-1-yl)propoksy, 2-(4-metylpiperazin-1-yl)etoksy eller 3-(4-metylpiperazin-1 -yl)propoksy.

Mer foretrukket er R<2> 2-metoksyetoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy eller 2-(4-metylpiperazin-1-yl)etoksy.

Spesielt foretrukket er R<2> 2-metoksyetoksy og 3-morfolinopropoksy.

I et spesielt aspekt ifølge foreliggende oppfinnelse er kinazolinderivatet valgt fra: 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)kinazolin, 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-morfolinoetoksy)kinazolin, 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin, 4-(4-klor-2-fluoraniiino)-6-metoksy-7-(2-(4-metylpiperazin-1-yl)etoksy)kinazolin 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin; 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)kinazolin, 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-(4-meytlpiperazin-1-yl)etoksy)kin 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-morfolinoetoksy)kinazolin og salter derav.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre kinazonlinderivat ifølge et hvilket som helst av kravene kjennetegnet ved at det er i form av et farmasøytisk akseptabelt salt.

For å unngå tvil skal det forstås at dersom i denne beskrivelse en gruppe er betegnet "som definert i det foregående", omfatter nevnte gruppe den først forekommende og videste definisjon så vel som hver og én av de foretrukne definisjoner for denne gruppe.

I denne beskrivelse omfatter betegnelsen "alkyl" både rettkjedede og for-grenede alkylgrupper, men referanser til individuelle alkylgrupper så som "propyl" er spesifikke bare for den lineær versjon. En tilsvarende konvensjon gjelder for andre generiske betegnelser. Hvis ikke annet er angitt, angir betegnelsen "alkyl" med fordel kjeder med 1-6 karbonatomer, fortrinnsvis 1-4 karbonatomer.

I denne beskrivelse betyr betegnelsen "alkoksy" en alkylgruppe som definert i det foregående og som er knyttet til et oksygenatom.

I denne beskrivelse omfatter betegnelsen "aryl" C6-io-aromatiske grupper som om ønsket kan bære én eller flere substituenter valgt fra halogen, alkyl, alkoksy, cyano, nitro eller trifluormetyl (hvor alkyl og alkoksy er som definert i det foregående). Betegnelsen "aryloksy" betyr en arylgruppe som definert i det foregående knyttet til et oksygenatom.

I denne beskrivelse inkluderer betegnelsen "sulfonyloksy" alkylsulfonyl-oksy og arylsulfonyloksy, hvor "alkyl" og "aryl" er som definert i det foregående.

I formel I, som definert i det foregående, vil hydrogen være til stede i stil-linger 2, 5 og 8 i kinazolingruppen.

I foreliggende oppfinnelse skal det forstås at et kinazolin med formel I eller et salt derav kan oppvise fenomenet tautomerisme og at formeltegningene i denne beskrivelse bare kan representere én av de mulige tautomere former. Det skal forstås at oppfinnelsen omfatter hvilken som helst tautomer form som hemmer VEGF-reseptor tyrosin-kinase-aktivitet og ikke bare er begrenset til den ene tautomere form anvendt i formeltegningene.

Det skal også forstås at visse kinazoliner med formel I og salter derav kan eksistere i oppløste så vel som i uoppløste former som for eksempel hydratiserte former. Det skal forstås at oppfinnelsen omfatter alle slike oppløste former som hemmer VEGF-reseptor tyrosin-kinase-aktivitet.

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelsene med formel I som definert i det foregående så vel som til saltene derav. Salter for anvendelse i farmasøytiske preparater vil være farmasøytisk akseptable salter, men andre salter kan være nyttige ved fremstilling av forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk akseptable salter. Farmasøytisk akseptable salter ifølge foreliggende oppfinnelse kan for eksempel omfatte syreaddisjonssalter av forbindelsene med formel I som definert i det foregående og som er tilstrekkelig basisk for å danne slike salter. Slike syreaddisjonssalter omfatter for eksempel salter med uorganiske eller organiske syrer som gir farmasøytisk akseptable anioner så som med hydrogenhalogenider (spesielt saltsyre eller bromhydrogensyre, hvorav saltsyre er spesielt foretrukket) eller med svovelsyre eller fosforsyre eller med trifluoreddiksyre, sitronsyre eller malein-syre. I tillegg, dersom forbindelsene med formel I er tilstrekkelig sure, kan farma-søytisk akseptable salter dannes med en uorganisk eller organisk base som gir et farmasøytisk akseptabelt kation. Slike salter med uorganiske eller organiske baser omfatter for eksempel et alkalimetallsalt så som et natrium- eller kaliumsalt, et jord-alkalimetallsalt så som et kalsium- eller magnesiumsalt, et ammoniumsalt eller for eksempel et salt med metylamin, dimetylamin, trimetylamin, piperidin, morfolin eller tris-(2-hydroksyetyl)amin.

En forbindelse med formel I eller salt derav og andre forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse (som definert i det følgende) kan fremstilles ved hvilken som helst fremgangsmåte som er kjent for å kunne anvendes ved fremstilling av kjemisk beslektede forbindelser. Slike fremgangsmåter omfatter for eksempel de som er illustrert i europeiske patentsøknader med publikasjonsnr. 0 520 722, 0 566 226, 0 602 851 og 0 635 498. Nødvendige utgangsmaterialer kan oppnås ved standardprosedyrer i organisk kjemi. Fremstilling av slike utgangsmaterialer er beskrevet i de følgende ikke-begrensende eksempler. Alternativt nødvendig utgangsmaterialer kan oppnås ved prosedyrer analoge til de illustrerte og er innenfor fagområdet for en organisk kjemiker.

Således utgjør de følgende fremgangsmåter (a) til (e) ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse vedrørende følgelig fremgangsmåte for

fremstilling av et kinazolinderivat med formel I eller salt derav kjennetegnet ved at den omfatter

(a) reaksjonen av en forbindelse med formel III:

(hvor R<1> og R2 er som definert i krav 1 og L<1> er en gruppe som kan erstattes), med en forbindelse med formel IV (hvor R<3> er som definert i krav 1) hvorved det kan oppnås forbindelser med formel I og salter derav; (b) for fremstilling av forbindelser med formel I og salter derav hvor gruppen med formel II (hvor R<3> er som definert i krav 1) representerer en fenylgruppe som bærer en hydroksygruppe, avbeskyttelse av en forbindelse med formelen V

(hvor R<1>, R<2> og R<3> er som definert i krav 1 og P representerer en fenolisk hydroksy-beskyttelsesgruppe);

(c) reaksjon av en forbindelse med formelen VI:

(hvor R<1> og R3 er som definert i krav 1) med en forbindelse med formelen VII

(hvor L<1> er som definert heri og R4 er metyl, etyl, 2-metoksyetyl, 3-metoksypropyl, 2-etoksyetyl, trifluormetyl, 2,2,2-trifluoretyl, 2-hydroksyetyl, 3-hydroksypropyl, 2-(N,N-dimetylamino)etyl, 3-(N,N-dimetylamino)propyl, 2-morfolinoetyl, 3-morfolinopropyl, 4-morfolinobutyl, 2-piperidinoetyl, 3-piperidinopropyl, 4-piperidinobutyl, 2-(piperazin-l-yl)etyl, 3-(piperazin-1-yl)propyl, 4-(piperazin-1-yl)butyl, 2-(4-metylpiperazin-1-yl)etyl, 3-(4-metylpiperazin-1-yl)propyl eller 4-(4-metylpiperazin-1-yl)-butyl);

(d) reaksjonen av en forbindelse med formelen VIII

med en forbindelse med formel IX (hvor L<1> er som definert heri og R1, R<2> og R<3> er som definert i krav 1); (e) for fremstilling av forbindelser med formel I og salter derav hvor R2 er R<5>Ci_4-alkoksy, (hvor R5 er valgt fra metoksy, etoksy, hydroksy, N,N-dimetylamino, morfolino, piperidino, piperazin-1-yl eller 4-metylpiperazin-1-yl), reaksjon av en forbindelse med formelen X (hvor L<1> er som definert heri, R<1> og R3 er som definert i krav 1 og R<6> er Ci^-alkoksy), med en forbindelse med formelen XI

(hvor R5 er som definert heri);

og når et salt av et kinazolinderivat med formel I er krevet, reaksjon av den oppnådde forbindelse med en syre eller base hvorved det ønskede salt oppnås.

Syntese av forbindelser med formel I

(a) Forbindelser med formel I og salter derav kan fremstilles ved reaksjonen av en forbindelse med formel III: (hvor R<1> og R<2> er som definert i det foregående og L<1> er en gruppe som kan erstattes), med en forbindelse med formel IV:

(hvor R3 er som definert i det foregående) hvorved det oppnås forbindelser med formel I og salter derav. En hensiktsmessig gruppe L<1> som kan erstattes er for eksempel en halogen-, alkoksy- (fortrinnsvis Ci-4-alkoksy-), aryloksy- eller sulfonyloksygruppe, for eksempel en klor-, brom-, metoksy-, fenoksy-, metansulfonyloksy-eller toluen- 4-sulfonyloksygruppe.

Reaksjonen gjennomføres med fordel i nærvær av enten en syre eller en base. En slik syre er for eksempel en vannfri uorganisk syre så som hydrogenklorid. En slik base er for eksempel en organisk aminbase som for eksempel pyridin, 2,6-lutidin, collidin, 4-dimetylaminopyridin, trietylamin, morfolin, N-metylmorfolin eller diazabicyklo[5,4,0]undec-7-en, eller for eksempel et alkalimetall- eller jordalkalimetallkarbonat eller -hydroksyd, for eksempel natriumkarbonat, kaliumkarbonat, kalsiumkarbonat, natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd. Alternativt er en slik base for eksempel et alkalimetallhydrid, for eksempel natriumhydrid, eller et alkalimetall- eller jordalkalimetallamid, for eksempel natriumamid eller natrium-bis(trimetylsilyl)amid. Reaksjonen gjennomføres fortrinnsvis i nærvær av et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel, for eksempel en alkanol eller ester så som metanol, etanol, isopropanol eller etylacetat, et halogenert løsemiddel så som metylenklorid, triklormetan eller karbontetraklorid, en eter så som tetrahydrofuran eller 1,4-dioksan, et aromatisk hydrokarbonløsemiddel så som toluen eller et dipolart aprotisk løsemiddel så som N,N-dimetylformamid, N.N-dimetylacetamid, N-metylpyrrolidin-2-on eller dimetylsulfoksyd. Det er for eksempel hensiktsmessig å gjennomføre reaksjonen ved en temperatur i området 10 til 150°C, fortrinnsvis i området 20 til 80°C.

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan oppnås fra denne fremgangsmåte i form av den frie base eller alternativt kan den oppnås i form av et salt med syren med formelen H-L<1>, hvor L<1> har betydningen definert i det foregående. Når det er ønsket å oppnå den frie base fra saltet, kan saltet behandles med en base som definert i det foregående ved anvendelse av en konvensjonell fremgangsmåte.

(b) Dersom gruppen med formel II:

(hvor R<3> er som definert i det foregående) representerer en fenylgruppe som bærer en hydroksygruppe, kan en forbindelse med formel I og salter derav fremstilles ved avbeskyttelse av en forbindelse med formelen V:

(hvor R<1>, R<2> og R<3> er som definert i det foregående og P representerer en fenolisk hydroksy-beskyttelsesgruppe). Valget av fenolisk hydroksy-beskyttelsesgruppe P er innenfor vanlig kunnskap hos en organisk kjemiker, for eksempel som angitt i lærebøker så som "Protective Groups in Organic Synthesis", T.W. Green og R.G.M. Wuts, 2. utgave, Wiley 1991, og omfatter etere (for eksempel metyl-,

metoksy metyl-, allyl- og benzyl-), silyletere (for eksempel t-b uty Id ife ny Isi ly l- og t-butyldimetylsilyl-), estere (for eksempel acetat og benzoat) og karbonater (for eksempel metyl og benzyl). Fjerningen av en slik fenolisk hydroksy-beskyttelsesgruppe kan gjennomføres ved hjelp av hvilken som helst av fremgangsmåtene kjent for en slik omdannelse, omfattende de reaksjonsbetingelser angitt i lærebøker så som angitt ovenfor, eller ved en beslektet fremgangsmåte. Reaksjonsbetingelsene er fortrinnsvis slik at hydroksyderivat fremstilles uten uønskede reaksjoner på andre steder i utgangsstoffene eller produktforbindelsene. Dersom for eksempel beskyttelsesgruppen P er acetat, kan omdannelsen hensiktsmessig gjennomføres ved behandling av kinazolinderivatet med en base som definert i det foregående, og som omfatter ammoniakk og dens mono- og di-alkylerte derivater, fortrinnsvis i nærvær av et protisk løsemiddel eller ko-løsemiddel så som vann eller en alkohol, for eksempel metanol eller etanol. En slik reaksjon kan gjennomføres i nærvær av et ytterligere inert løsemiddel eller fortynningsmiddel som definert i det foregående og ved en temperatur i området 0 til 50°C, hensiktsmessig ved omtrent 20°C.

(c) Fremstilling av forbindelser med formel I og salter derav kan finne sted ved reaksjon - hensiktsmessig i nærvær av en base som definert i det foregående

- av en forbindelse med formelen VI:

(hvor R<1> og R<3> er som definert i det foregående) med en forbindelse med formelen

VII:

(hvor L1 er som definert i det foregående og R4 er metyl, etyl, 2-metoksyetyl, 3-metoksypropyl, 2-etoksyetyl, trifluormetyl, 2,2,2-trifluoretyl, 2-hydroksyetyl, 3-hydroksypropyl, 2-(N,N-dimetylamino)etyl, 3-(N,N-dimetylamino)propyl, 2-morfolinoetyl, 3-morfolinopropyl, 4-morfolinobutyl, 2-piperidinoetyl, 3-piperidinopropyl, 4-

piperidinobutyl, 2-(piperazin-1-yl)etyl, 3-(piperazin-1-yl)propyl, 4-(piperazin-1-yl)-butyl, 2-(4-metylpiperazin-1-yl)etyl, 3-(4-metylpiperazin-1-yl)propyl eller 4-(4-metylpiperazin-1-yl)butyl); L<1> er en gruppe som kan erstattes, for eksempel en halogen-eller sulfonyloksygruppe så som en brom- eller metansulfonyloksygruppe. Reaksjonen gjennomføres fortrinnsvis i nærvær av en base (som definert i det foregående i prosess (a)) og fordelaktig i nærvær av et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel (som definert i det foregående i prosess (a)), fordelaktig ved en temperatur som for eksempel er i området 10 til 150°C, hensiktsmessig ved omtrent 50°C. d) Forbindelser med formel I og salter derav kan fremstilles ved reaksjon av en forbindelse med formelen VIII: med en forbindelse med formelen IX: (hvor L<1>, R<1>, R2 og R3 alle er som definert i det foregående). Reaksjonen kan hensiktsmessig gjennomføres i nærvær av en base (som definert i det foregående i prosess (a)) og fordelaktig i nærvær av et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel (som definert i det foregående i prosess (a)), fordelaktig ved en temperatur i området for eksempel 10 til 150°C, hensiktsmessig ved omtrent 100°C. (e) Forbindelser med formel I og salter derav hvor R2 er R5C^-alkoksy, spesielt R<5>Ci-3-alkoksy, (hvor R<5> er valgt fra metoksy, etoksy, hydroksy, N,N-dimetyl-amino, morfolino, piperidino, piperazin-1-yl eller 4-metylpiperazin-1-yl) kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formelen X: (hvor L<1>, R1 og R<3> er som definert i det foregående og R6 er Ci-4-alkoksy, spesielt C-i-3-alkoksy) med en forbindelse med formelen XI:

(hvor R5 er som definert i det foregående) for å få en forbindelse med formelen I. Reaksjonen kan hensiktsmessig gjennomføres i nærvær av en base (som definert i det foregående i prosess (a)) og fordelaktig i nærvær av et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel (som definert i det foregående i prosess (a)) og ved en temperatur i området for eksempel 0 til 150°C, hensiktsmessig ved omtrent 50°C.

Syntese av mellomprodukter

(i) Slike forbindelser hvor L<1> er halogen kan for eksempel fremstilles ved halogenering av en forbindelse med formelen XII:

(hvor R<1> og R2 er som definert i det foregående).

Hensiktsmessige halogeneringsmidler omfatter uorganiske syrehalogeni-der, for eksempel tionylklorid, fosfor(lll)-klorid, fosfor(V)-oksyklorid og fosfor(V)-klorid. Halogeneringsreaksjonen gjennomføres hensiktsmessig i nærvær av et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel så som for eksempel et halogenert løsemiddel så som metylenklorid, triklormetan eller karbontetraklorid eller et aromatisk hydrokarbonløsemiddel så som benzen eller toluen. Reaksjonen gjennomføres hensiktsmessig ved en temperatur i området for eksempel 10 til 150°C, fortrinnsvis i området 40 til 100°C.

Forbindelsene med formel XII og salter derav kan for eksempel fremstilles ved å reagere en forbindelse med formelen XIII:

(hvor R<1> og L<1> er som definert i det foregående) med en forbindelse med formelen IX som definert i det foregående. Reaksjonen kan hensiktsmessig gjennomføres i nærvær av en base (som definert i det foregående i prosess (a)) og fordelaktig i nærvær av et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel (som definert i det foregående i prosess (a)), fordelaktig ved en temperatur i området for eksempel 10 til 150°C, hensiktsmessig ved omtrent 100°C.

Forbindelsene med formel XII og salter derav kan også fremstilles ved cyklisering av en forbindelse med formelen XIV:

(hvor R<1> og R2 er som definert i det foregående og A<1> er en hydroksy-, alkoksy-(fortrinnsvis Ci^-alkoksy-) eller aminogruppe-) for å danne en forbindelse med formelen XII eller et salt derav. Cykliseringen kan gjennomføres ved omsetning av en forbindelse med formelen XIV, hvor A<1> er en hydroksy- eller alkoksygruppe, med formamid eller en ekvivalent derav, effektiv til å forårsake cyklisering slik at det oppnås en forbindelse med formelen XII eller salt derav, så som [3-(dimetylamino)-2-azaprop-2-enyliden]dimetylammoniumklorid. Det er hensiktsmessig å gjennomføre cykliseringen i nærvær av formamid som løsemiddel eller i nærvær av et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel så som en eter, for eksempel 1,4-dioksan. Det er hensiktsmessig å gjennomføre cykliseringen ved en forhøyet temperatur, fortrinnsvis i området 80 til 200°C. Forbindelsene med formel XII kan også fremstilles ved cyklisering av en forbindelse med formelen XIV, hvor A<1> er en

aminogruppe, med maursyre eller en ekvivalent derav effektiv til å forårsake cyklisering, hvorved det oppnås en forbindelse med formelen XII eller salt derav. Ekvivalenter av maursyre effektive til å forårsake cyklisering omfatter for eksempel et tri-Ci-4-alkoksymetan, for eksempel trietoksymetan og trimetoksymetan. Det er hensiktsmessig å gjennomføre cykliseringen i nærvær av en katalytisk mengde av en vannfri syre, så som en sulfonsyre, for eksempel p-toluensulfonsyre, og i nærvær av et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel så som for eksempel et halogenert løsemiddel så som metylenklorid, triklormetan eller karbontetraklorid, en eter så som dietylether eller tetrahydrofuran eller et aromatisk hydrokarbonløse-middel så som toluen. Det er hensiktsmessig å gjennomføre cykliseringen ved en temperatur i området for eksempel 10 til 100°C, fortrinnsvis i området 20 til 50°C.

Forbindelser med formel XIV og salter derav, som utgjør et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse, kan for eksempel fremstilles ved reduksjonen av nitrogruppen i en forbindelse med formelen XV:

(hvor R<1>, R<2> og A<1> er som definert i det foregående) for å få en forbindelse med formelen XIV som definert i det foregående. Reduksjonen av nitrogruppen kan hensiktsmessig gjennomføres ved hjelp av hvilken som helst av fremgangsmåtene kjent for en slik omdannelse. Reduksjonen kan for eksempel utføres ved hydroge-nering av en løsning av nitroforbindelsen i nærvær av et inert løsemiddel eller fortynningsmiddel som definert i det foregående i nærvær av et metall effektivt til å katalysere hydrogeneringsreaksjoner, så som palladium eller platina. Et ytterligere reduksjonsmiddel er for eksempel et aktivert metall så som aktivert jern (for eksempel fremstilt ved vasking av jernpulver med en fortynnet løsning av en syre så som saltsyre). Reduksjonen kan således for eksempel gjennomføres ved oppvarming av nitroforbindelsen og det aktiverte metall i nærvær av et løsemiddel eller fortynningsmiddel så som en blanding av vann og alkohol, for eksempel metanol eller etanol, til en temperatur i området for eksempel 50 til 150°C, hensiktsmessig ved omtrent 70°C.

Forbindelser med formelen XV og salter derav kan for eksempel fremstilles ved reaksjonen av en forbindelse med formelen XVI:

(hvor R<1>, L<1> og A<1> er som definert i det foregående) med en forbindelse med formel IX som definert i det foregående, for å gi en forbindelse med formelen XV. Reaksjonen av forbindelsene med formlene XVI og IX er det hensiktsmessig å gjennomføre under betingelser som beskrevet for prosess (d) ovenfor.

Forbindelser med formel XV og salter derav kan for eksempel også fremstilles ved reaksjonen av en forbindelse med formelen XVII:

(hvor R<1> og A<1> er som definert i det foregående) med en forbindelse med formelen VII som definert i det foregående, for å få en forbindelse med formelen XV som definert i det foregående. Reaksjonen av forbindelsene med formlene XVII og VII er det hensiktsmessig å gjennomføre under betingelser som beskrevet for prosess (c) ovenfor.

Forbindelsene med formel III og salter derav kan for eksempel også fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formelen XVIII:

(hvor R<1> er som definert i det foregående og L2 representerer en beskyttelsesgruppe som kan erstattes) med en forbindelse med formelen VII som definert i det foregående, for å oppnå en forbindelse med formel III hvor L<1> er representert ved L<2>.

Det er hensiktsmessig å anvende en forbindelse med formel XVIII hvor L<2 >representerer en fenoksygruppe som om ønsket kan bære opptil 5 substituenter, fortrinnsvis opptil 2 substituenter, valgt fra halogen, nitro og cyano. Reaksjonen kan hensiktsmessig gjennomføres under betingelser som beskrevet for prosess (c) ovenfor.

Forbindelsene med formel XVIII og salter derav som definert i det foregående kan for eksempel fremstilles ved avbeskyttelse av en forbindelse med formelen XIX:

(hvor R<1>, P og L<2> er som definert i det foregående). Avbeskyttelsen kan gjennom-føres ved hjelp av teknikker velkjent i litteraturen, for eksempel hvor P representerer en benzylgruppe kan avbeskyttelse gjennomføres ved hydrogenolyse eller ved behandling med trifluoreddiksyre.

En forbindelse med formel III kan om ønsket omdannes til en annen forbindelse med formel III hvor gruppen L<1> er forskjellig. Således kan for eksempel en forbindelse med formel III hvor L<1> er forskjellig fra halogen, for eksempel eventuelt substituert fenoksy, omdannes til en forbindelse med formel III hvor L<1> er halogen, ved hydrolyse av en forbindelse med formel III (hvor L<1> er forskjellig fra halogen) for å få en forbindelse med formelen XII som definert i det foregående, fulgt av innføring av halogenid i forbindelsen med formel XII, oppnådd som definert i det foregående, for å få en forbindelse med formel III hvor L<1> representerer halogen.

(ii) Forbindelsene med formel V og salter derav kan for eksempel fremstilles ved reaksjonen av en forbindelse med formel III som definert i det foregående med en forbindelse med formelen XX:

(hvor R<3> og P er som definert i det foregående). Reaksjonen kan for eksempel gjennomføres som beskrevet for prosess (a) ovenfor.

Forbindelsene med formel V og salter derav kan også fremstilles ved å reagere en forbindelse med formelen XXI:

(hvor R<1>, L<1>, R<3> og P er som definert i det foregående) med en forbindelse med formel IX som definert i det foregående. Reaksjonen kan for eksempel gjennom-føres som beskrevet for prosess (d) ovenfor.

Forbindelsene med formel V og salter derav kan også fremstilles ved å reagere en forbindelse med formelen XXII:

(hvor R<1>, R3 og P er som definert i det foregående) med en forbindelse med formelen VII som definert i det foregående. Reaksjonen kan for eksempel gjennomføres som beskrevet for prosess (c) ovenfor.

Forbindelsene med formel XXI og salter derav kan for eksempel fremstilles ved reaksjon av en forbindelse med formelen XXIII:

(hvor R<1> og L<1> er som definert i det foregående og hvor L<1> i 4- og 7- stillingene kan være like eller forskjellige) med en forbindelse med formelen XX som definert i det foregående. Reaksjonen kan for eksempel gjennomføres ved en fremgangsmåte som beskrevet i (a) ovenfor.

Forbindelser med formelen XXII og salter derav kan fremstilles ved omsetning av forbindelser med formlene XIX og XX som definert i det foregående, under betingelser beskrevet i (a) ovenfor, for å gi en forbindelse med formelen

XXIV:

(hvor R<1>, R3 og P er som definert i det foregående) og deretter avbeskyttelse av forbindelsen med formel XXIV for eksempel som beskrevet i (i) ovenfor, (iii) Forbindelser med formelen VI som definert i det foregående og salter derav kan fremstilles ved avbeskyttelse av forbindelsen med formel XXV:

(hvor R<1>, R<3> og P er som definert i det foregående) for eksempel ved en fremgangsmåte som beskrevet i (i) ovenfor.

Forbindelser med formelen XXV og salter derav kan fremstilles ved omsetning av forbindelser med formlene XIX og IV som definert i det foregående, under de betingelser som er beskrevet i (a) ovenfor, for å få en forbindelse med formelen XXV eller salt derav. (iv) Forbindelser med formelen VIII og salter derav som definert i det foregående kan fremstilles ved omsetning av forbindelser med formlene XXIII og IV som definert i det foregående, idet reaksjonen for eksempel gjennomføres ved en fremgangsmåte som beskrevet i (a) ovenfor. (v) Forbindelser med formelen X som definert i det foregående og salter derav kan for eksempel fremstilles ved reaksjonen av en forbindelse med formelen VI som definert i det foregående med en forbindelse med formelen XXVI:

(hvor L<1> og R6 er som definert i det foregående) for å få en forbindelse med formelen X. Reaksjonen kan for eksempel gjennomføres ved hjelp av en fremgangsmåte som beskrevet i (c) ovenfor.

Forbindelser med formelen X og salter derav kan også for eksempel fremstilles ved avbeskyttelse av en forbindelse med formelen XXVII:

(hvor L<1>, R6, R<1>, R3 og P er som definert i det foregående) ved en fremgangsmåte for eksempel som beskrevet i (b) ovenfor.

Forbindelser med formelen XXVII og salter derav kan fremstilles for eksempel ved omsetning av forbindelser med formlene XXII og XXVI som definert i det foregående, under de betingelser som er beskrevet i (c) ovenfor.

Dersom et farmasøytisk akseptabelt salt av en forbindelse med formel I er ønsket, kan det for eksempel oppnås ved reaksjon av nevnte forbindelse med for eksempel en syre, ved anvendelse av en konvensjonell fremgangsmåte, idet syren har et farmasøytisk akseptabelt anion.

Mange av mellomproduktene definert heri er nye, for eksempel de med formlene III, V, XII, XIV og XV.

Identifiseringen av forbindelser som sterkt hemmer tyrosin-kinase-aktiviteten forbundet med VEGF-reseptorer så som Fit og/eller KDR og som hemmer angiogenese og/eller øket vaskulær permeabilitet er ønskverdige og er gjenstand for foreliggende oppfinnelse.

Disse egenskaper kan for eksempel undersøkes ved anvendelse av én eller flere av prosedyrene angitt nedenfor:

( a) In vitro reseptor tyrosin- kinase inhiberinqstest

Ved denne test bestemmes en testforbindelses evne til å hemme tyrosin-kinase-aktivitet. DNA som koder for VEGF eller epidermal vekstfaktor (EGF)-reseptor cytoplasma-domener kan oppnås ved total gensyntese (Edwards M, International Biotechnology Lab 5(3), 19-25, 1987) eller ved kloning. Disse kan uttrykkes i et egnet ekspresjonssystem for å oppnå polypeptid med tyrosin-kinase-aktivitet. VEGF- og EGF-reseptor cytoplasma-domener, som ble oppnådd ved ekspresjon av rekombinant protein i insektceller, ble for eksempel funnet å vise intrinsic tyrosin-kinase-aktivitet. I tilfellet av VEGF-reseptor Fit (Genbank accession number X51602), ble et 1,7kb DNA-fragment som koder for mesteparten av cytoplasma-domenet, påbegynt med metionin 783 og omfattende terminerings-codonen, beskrevet av Shibuya et al (Oncogen, 1990, 5: 519-524), isolert fra cDNA og klonet i en baculovirus transplacement vector (for eksempel pAcYMI (se The Baculovirus Expression System: A Laboratory Guide, L.A. King og R. D. Possee, Chapman og Hall, 1992) eller pAc360 eller pBlueBacHis (tilgjengelig fra Invitrogen Corporation)). Denne rekombinante konstruksjon ble ko-transfektert i insekceller

(for eksempel Spodoptera frugiperda 21(Sf21)) med viral DNA (f.eks. Pharmingen BaculoGold) for å fremstille rekombinante baculovirus. (Detaljer i metodene for sammensetningen av rekombinante DNA-molekyler og fremstillingen og anvendelsen av rekombinante baculovirus kan finnes i læeebøker, for eksempel Sambrook et al, 1989, Molecular doning - A Laboratory Manual, 2nd edition, Cold Spring Harbour Laboratory Press og 0'Reilly et al, 1992, Baculovirus Expression Vectors - A Laboratory Manual, W. H. Freeman og Co, New York). For andre tyrosin-kinaser for anvendelse i tester, kan cytoplasma-fragmenter som starter fra metionin 806 (KDR, Genbank accession number L04947) og metionin 668 (EGF reseptor, Genbank accession number X00588) klones og uttrykkes på en lignende måte.

For ekspresjon av cFIt tyrosin-kinase-aktivitet ble Sf21 celler infisert med plaque-ren cFIt rekombinant virus ved en rekke av infeksjon av 3 og høstet 48 timer senere. Høstede celler ble vasket med iskald fosfatbufret saltvannsløsning (PBS) (10 mM natriumfosfat, pH 7,4, 138 mM NaCI, 2,7 mM KCI), deretter resuspendert i iskald HNTG/PMSF (20 mM Hepes pH 7,5, 150 mM NaCI, 10% volum/volum glycerol, 1% volum/volum Triton X100, 1,5 mM MgCI2, 1 mM etylenglykol-bis(p-aminoetyleter)-N,N,N',N'-tetraeddiksyre (EGTA), 1 mM PMSF (fenylmetylsulfonyl-fluorid); PMSF tilsettes like før anvendelse fra en friskt fremstilt 100 mM løsning i metanol) ved anvendelse av 1 ml HNTG/PMSF pr. 10 millioner celler. Suspensjonen ble sentrifugert i 10 minutter med 13 000 omdreininger pr. minutt ved 4°C, supematanten (enzym-forråd = enzyme stock) ble fjernet og lagret i alikvoter ved -70°C. Hver ny sats forrådsenzym ble i testen titrert ved fortynning med enzym-fortynningsmiddel (100 mM Hepes pH 7,4, 0,2 mM Na3V04, 0,1% volum/volum Triton X100, 0,2 mM ditiothreitol). For en typisk sats fortynnes forrådsenzym til 1 til 2000 med enzym-fortynningsmiddel, og 50 (xl fortynnet enzym anvendes for hver test-fordypning.

Et forråd av substratløsning ble fremstilt fra en tilfeldig kopolymer inneholdende tyrosin, for eksempel Poly (Glu, Ala, Tyr) 6:3:1 (Sigma P3899), lagret som 1 mg/ml forråd i PBS ved -20 °C og fortynnet 1 til 500 med PBS for platebelegning.

På dagen før forsøket ble 100 ul fortynnet substratløsning anbrakt i alle fordypninger i testplater (Nunc maxisorp 96-fordypnings-immunoplater), som ble forseglet og fikk stå natten over ved 4°C.

På dagen for forsøket ble substratløsningen kastet og forsøks-platefor-dypningene ble vasket én gang med PBST (PBS inneholdende 0,05% volum/volum Tween 20) og én gang med 50 mM Hepes pH 7,4.

Testforbindelser ble fortynnet med 10% dimetylsulfoksyd (DMSO), og 25 M-l fortynnet forbindelse ble overført til fordypninger i de vaskede testplater. "Totale" kontrollfordypninger inneholdt 10% DMSO istedenfor forbindelse. Tjuefem \ i\ 40 mM MnCfe inneholdende 8 |xM adenosin-5'-trifosfat (ATP) ble satt til alle testfordypninger unntatt "blindprøve" ved administrering av fordypninger som inneholdt MnCfe uten ATP. Til utgangsreaksjonen ble 50 ul friskt fortynnet enzym satt til hver fordypning og platene ble inkubert ved romtemperatur i 20 minutter. Væsken ble deretter kastet og fordypningene ble vasket to ganger med PBST. Hundre |xl muse-IgG anti-fosfotyrosin antistoff (Upstat Biotechnology Inc. produkt 05-321), fortynnet 1 til 6000 med PBST inneholdende 0,5% vekt/volum bovint serum albumin (BSA), ble satt til hver fordypning og platene ble inkubert i 1 time ved romtemperatur før væsken ble kastet og fordypningene vasket to ganger med PBST. Hundre ^il pepperrot-peroksydase (HRP)-forbundet sau-anti-muse-lg-antistoff (Amersham produkt NXA 931), fortynnet 1 til 500 med PBST inneholdende 0,5% vekt/volum BSA, ble tilsatt, og platene ble inkubert i 1 time ved romtemperatur før væsken ble kastet og fordypningene vasket to ganger med PBST. Hundre |al 2,2'-azino-bis(3-etylbenztiazolin-6-sulfonsyre) (ABTS)-løsning, friskt fremstilt ved anvendelse av én 50 mg ABTS-tablett (Boehringer, 1204 521) i 50 ml friskt fremstilt 50 mM fosfat-citratbuffer pH 5,0 + 0,03% natriumperborat (fremstilt med 1 fosfatcitratbuffer med natriumperborat (PCSB)-kapsel (Sigma P4922) pr. 100 ml destillert vann), ble satt til hver fordypning. Platene ble deretter inkubert i 20-60 minutter ved romtemperatur inntil den optiske densitetsverdi av de "totale" kontrollfordypninger, målt ved 405 nm ved anvendelse av et platelesende spektrofotometer, var omtrent 1,0. "Blindprøve" (ingen ATP) og "total" (ingen forbindelse) kontrollverdier ble anvendt til å bestemme det fortynningsområde av testforbindelse som ga 50% hemming av enzymaktivitet.

(b) In vitro HUVEC proliferasionstest

Denne test bestemmer evnen til en testforbindelse til å hemme den vekstfaktor-stimulerte proliferasjon av humane umbilicale vene-andotelialceller

(HUVEC).

HUVEC-celler ble isolert i MCDB 131 (Gibco BRL) + 7,5% volum/volum føtalt kalveserum (FCS) og ble platttert ut (ved passasje 2 til 8), i MCDB 131 + 2% volum/volum FCS + 3 ^g/ml heparin + 1^g/ml hydrocortison, ved en konsentrasjon på 1000 celler/fordypning i 96 fordypningsplater. Etter et minimum på 4 timer ble de dosert med den passende vekstfaktor (dvs. VEGF 3 ng/ml, EGF 3 ng/ml eller b-FGF 0,3 ng/ml) og forbindelse. Kulturene ble deretter inkubert i 4 dager ved 37°C med 7,5% CO2. På dag 4 ble kulturene pulsert med 1 faCi/fordypning tritiert-thymi-din (Amersham produkt TRA 61) og inkubert i 4 timer. Cellene ble høstet ved anvendelse av en platehøster med 96-fordypninger (Tomtek) og deretter undersøkt med henblikk på inkorporering av tritium med en Beta-plateteller. Inkorporering av radioaktivitet i celler, uttrykt som cpm, ble anvendt til å måle hemming av vekstfaktor-stimulert celleproliferering ved forbindelser.

( c) In vivo- rotte- uterin- ødem- test

Dette forsøk måler kapasiteten for forbindelser til å redusere den akutte økning i uterinvekt i rotter, og som opptrer i de første 4-6 timer etter østrogen-stimulering. Denne tidlige økning i uterinvekt har lenge vært kjent å være på grunn av ødem forårsaket av øket permeabilitet av uterin-vasculaturen, og Cullinan-Bove og Koos (Endocrinology, 1993,133:829-837) demonstrerte nylig en nært temporalt slektskap med øket ekspresjon av VEGF mRNA i livmoren. Vi har funnet at for-hånds-behandling av rottene med et nøytraliserende monoklonalt antistoff til VEGF i betydelig grad reduserer den akutte økning i uterinvekt, noe som bekrefter at økningen i vekt i hovedsak er forårsaket av VEGF.

Grupper med 20 til 22 dager gamle rotter ble behandlet med en enkelt subkutan dose av østradiolbenzoat (2,5 jag/rotte) i et løsemiddel, eller bare løse-middel. Det sistnevnte tjente som ustimulert kontroll. Testforbindelser ble administrert oralt ved forskjellige tilfeller før administrering av østradiolbenzoat. Fem timer etter administreringen av østradiolbenzoat ble rottene humant avlivet, og deres uteri ble dissekert, blottlagt og veid. Økningen i uterinvekt i grupper behandlet med testforbindelse og østradiolbenzoat og med østradiolbenzoat alene ble sammenliknet ved anvendelse av en Student T test. Hemming av effekten av østradiolbenzoat ble ansett som signifikant ved p<0,05.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre anvendelse av et kinazolinderivat ifølge krav 1-9, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav til fremstilling av et medikament for frembringelse av en antiangiogen- og/eller vaskulærpermeabilitetsreduserende virkning hos et varmblodig dyr så som et menneske.

I henhold til et ytterligere aspekt ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et farmasøytisk preparat kjennetegnet ved at det som aktiv bestandel omfatter et kinazolinderivat med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 9 i forbindelse med et farmasøytisk akseptabelt tilsetningsmiddel eller en farmasøytisk akseptabel bærer.

Preparatet kan være i en form egnet for oral administrering, for eksempel som en tablett eller kapsel, for parenteral injeksjon (omfattende intravenøs, subkutan, intramuskulær, intravaskulær eller infusjon) for eksempel som en steril løsning, suspensjon eller emulsjon, for topisk administrering for eksempel som en salve eller krem eller for rektal administrering for eksempel som et suppositorium. Generelt kan de ovenfornevnte preparater fremstilles på konvensjonell måte ved anvendelse av konvensjonelle tilsetningsmidler.

Preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse er fordelaktig presentert i enhetsdoseform. Forbindelsen vil normalt administreres til et varmblodig dyr i en enhetsdose innen området 5-5000 mg/m<2> legemesareale av dyret, dvs. omtrent 0,1-100 mg/kg. En enhetsdose i området for eksempel 1-100 mg/kg, fortrinnsvis 1-50 mg/kg er forutsett, og dette tilveiebringer normalt en terapeutisk effektiv dose. En enhetsdoseform så som en tablett eller kapsel vil vanligvis inneholde for eksempel 1-250 mg aktiv bestanddel.

Vi har funnet at forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse hemmer VEGF-reseptor tyrosinkinase-aktivitet og derfor er av interesse når det gjelder deres antiangiogene effekter og/eller deres evne til å forårsake en reduksjon i vaskulær permeabilitet.

Medikamentet kan tilveiebringe en antiangiogen og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende effekt i et varmblodig dyr så som et menneske.

Som angitt ovenfor vil størrelsen på dosen som kreves for den terapeutiske eller profylaktiske behandling av en spesiell sykdomstilstand nødvendigvis varie-res avhengig av vertsdyret som behandles, administreringsmåten og alvorlighetsgraden av sykdommen som behandles. Fortrinnsvis anvendes en daglig dose i området 1-50 mg/kg. Den daglige dose vil imidlertid nødvendigvis variere avhengig av vertsdyret som behandles, den spesielle administreringsmåte og alvorlighetsgraden av sykdommen som behandles. Den optimale dose kan følgelig bestemmes av den praktiserende lege som behandler en spesiell pasient.

Den antiangiogene og/eller vaskulære permeabilitetsreduserende behandling definert i det foregående kan anvendes som den eneste terapi eller kan, i tillegg til en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, involvere én eller flere andre substanser og/eller behandlinger. Slik forbundet behandling kan oppnås ved hjelp av simultan, sekvensiell eller separat administrering av individuelle komponenter i behandlingen. På området medisinsk onkology er det vanlig praksis å anvende en kombinasjon av forskjellige former for behandling for behandling av den enkelte pasient med kreft. I medisinsk onkologi kan den/de andre komponent(er) av slik forbundet behandling i tillegg til den antiangiogeniske og/eller vaskulær permeabilitetreduserende behandling definert i det foregående være kirurgi, radioterapi eller kjemoterapi. Slik kjemoterapi kan dekke tre hovedkategorier av terapeutisk middel: (i) andre antiangiogene midler som fungerer ved hjelp av mekanismer som er forskjellig fra de som er definert i det foregående (for eksempel linomid, inhibitorer av integrin avp3-funksjon, angiostatin, razoxin, thalogenidomid); (ii) cytostatiske midler så som antioøstrogener (for eksempel tamoxifen, toremi-fen, raloxifen, droloxifen, jodxyfen), progestogener (for eksempel megestrolace-tat), aromatase inhibitorer (for eksempel anastrozol, letrazol, vorazol, exemestan), antiprogestogener, antiandrogener (for eksempel flutamid, nilutamid, bicalutamid, cyproteronacetat), LHRH-agonister og antagonister (for eksempel goserelinacetat, luprolid), inhibitorer for testosteron-5a-dihydroreduktase (for eksempel finasterid), anti-invasion-midler (for eksempel metalloproteinase-inhibitorer så som marimastat og inhibitorer for urokinase-plasminogen aktivator-reseptor-funksjon) og inhibitorer for vekstfaktorfunksjon, (slike vekstfaktorer inkluderer for eksempel blodplate-avledet vekstfaktor og hepatocytt-vekstfaktor, slike inhibitorer inkluderer vekstfaktor-antistoffer, vekstfaktor reseptor-antistoffer, tyrosin-kinase-inhibitorer og serin/ threonin-kinase-inhibitorer); og (iii) antiproliferative/antineoplastiske medikamenter og kombinasjoner derav, som anvendt i medisinsk onkologi, så som antimetabolitter (for eksempel antifolater så som methotrexat, fluorpyrimidiner så som 5-fluoruracil, purin og adenosin-analo-ger, cytosin-arabinosid); antitumor-antibiotika (for eksempel anthracykliner så som doksorubicin, daunomycin, epirubicin og idarubicin, mitomycin-C, dactinomycin, mithramycin); platinaderivater (for eksempel cisplatin, karboplatin); alkyleringsmidler (for eksempel nitrogen-sennep (nitrogen mustard), melphalan, klorambucil, busulfan, cyklofosfamid, ifosfamid, nitrosoureaer, tiotepa); antimitotiske midler (for eksempel vinca-alkaloider så som vincrisitin og taxoider så som taxol, taxotere); topoisomerase-inhibitorer (for eksempel epipodophyllotoksiner så som etoposid og teniposid, amsacrin, topotecan).

Som angitt ovenfor er forbindelsene definert i foreliggende oppfinnelse av interesse på grunn av deres antiangiogene og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende effekter. Slike forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan derfor være nyttige innen et stort område av sykdomstilstander omfattende kreft, diabetes, psoriasis, reumatoid artritt, Kaposi's sarcoma, haemangioma, akutte og kroniske nephropathier, atheroma, arterial restenosis, autoimmune sykdommer, akutt betennelse og okulære sykdommer med retinal kar- proliferasjon. Spesielt forventes forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse på fordelaktig måte å forsinke veksten av primær oeg tilbakefalls-faststoff-tumorer i for eksempel tykktarmen, brystet, prostataen, lungene og huden. Mer spesielt er slike forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse forventet å hemme veksten av primære og tilbakefalls-faststoff-tumorer som er forbundet med VEGF, spesielt de tumorer som for en stor grad er avhengig av VEGF for deres vekst og spredning, omfattende for eksempel visse tumorer i tykktarmen, brystet, prostataen, lungene, vulvaen og huden.

Ytterligere forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan være spesielt nyttige i enhver av sykdomstilstandene angitt ovenfor, så som kreft hvor VEGF er en vesentlig medvirkende faktor til angiogenese og hvor EGF bidrar mindre enn VEGF til angiogenese.

I tillegg til anvendelse av dem i terapeutisk medisin, er forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk akseptable salter også nyttige som farmakologiske verktøy i utviklingen og standardiseringen av in vitro- og in vivo-testsystemer for vurderingen av virkningene av inhibitorer for VEGF-reseptor tyrosinkinaseaktivitet på laboratoratoriedyr så som katter, hunder, kaniner, apekatter, rotter og mus, som del av letingen etter nye terapeutiske midler.

Det skal forstås at der hvor betegnelsen "eter" blir anvendt hvor det måtte være i denne beskrivelse angir den dietyleter.

Oppfinnelsen vil nå bli illustrert i de følgende eksempler hvor, hvis ikke annet er angitt: [(i) inndampinger ble utført ved rotasjonsfordamping i vakuum og opparbeidelsesprosedyrer ble utført etter fjerning av gjenværende faste stoffer, så som tørkemidler, ved filtrering; (ii) operasjoner ble utført ved omgivelsestemperatur, dvs. i området 18-25°C og under en atmosfære av en inert gas så som argon; (iii) kolonnekromatografi (ved flash-fremgangsmåten) og væskekromatografi ved medium trykk (MPLC) ble utført på Merck Kieselgel silika (Art. 9385) eller Merck Lichroprep RP-18 (Art. 9303) revers-fase-silika, tilveiebrakt fra E. Merck, Darmstadt, Germany; (iv) utbyttene er angitt utelukkende for illustrasjonsformål og er ikke nødven-digvis det maksimalt oppnåelige; (v) smeltepunkter er ukorrigert, og ble bestemt ved anvendelse av et Mettler SP62 automatisk smeltepunkt-apparat, et oljebad-apparat eller et Koffler

varmplate-apparat.

(vi) strukturene for sluttproduktene med formel I ble bekreftet ved nukleær (generelt proton) magnetisk resonans (NMR) og massespektral-teknikker; protonmagnetisk resonans kjemiske skift-verdier ble målt på delta-skalaen og flertopper er vist som følger: s, singlett; d, dublett; t, triplett; m, multi-plett; br, bred; q, kvartett; (vii) mellomprodukter ble generelt ikke fullstendig karakterisert, og renhet ble undersøkt ved hjelp av tynnskiktskromatografi (TLC), høyytelses-væskekromatografi (HPLC), infrarød- (IR) eller NMR-analyse;

(viii) de følgende forkortelser er anvendt:

DMF N,N-dimetylformamid

DMSO dimetylsulfoksyd

TH F tetrahydrofuran

NMP 1-metyl-2-pyrrolidinon

TFA trifluoreddiksyre.]

Eksempel 1

En løsning av 4-klor-7-(2-metoksyetoksy)kinazolin-hydroklorid (624 mg,

2,27 mmol) og 4-klor-2-fluoranilin (305 ul, 2,6 mmol) i isopropanol (20 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 30 minutter. Løsemidlet ble fjernet ved inndamping og inndampingsresten fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske lag ble skilt fra, vasket med vandig natriumhydrogenkarbonatløsning, deretter med vann, tør-

ret (MgSG-4) og løsemidlet fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble utgnidd med eter for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-(2-

metoksyetoksy)kinazolin (662 mg, 84%) som et hvitt, fast stoff.

Smeltepunkt 140-141 °C.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 3,35 (s, 3H); 3,74 (t, 2H); 4,29 (t, 2H); 7,21 (s, 1H); 7,28 (d, 1H); 7,35 (d, 1H); 7,6 (m, 2H); 8,36 (d, 1H); 8,43 (s, 1H); 9,75 (s, 1H).

MS - ESI: 347 [MH]<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En løsning av 2-amino-4-fluorbenzosyre (3 g, 19,3 mmol) i formamid (30 ml) ble oppvarmet på 150°C i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i is/vann (1/1) (250 ml). Det utfelte faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørret for å få 7-fluor-3,4-dihydrokinazolin-4-on (2,6 g, 82%).

Natrium (400 mg, 17 mmol) ble satt forsiktig til 2-metoksyetanol (10 ml), og blandingen oppvarmet ved tilbakeløp i 30 minutter. 7-Fluor-3,4-dihydrokinazolin-4-on (750 mg, 4,57 mmol) ble satt til den resulterende løsning, og blandingen oppvarmet ved tilbakeløp i 15 timer. Blandingen ble avkjølt og helt i vann (250 ml). Blandingen ble surgjort til pH 4 med konsentrert saltsyre. Det resulterende faste produkt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og deretter med eter og tørret under vakuum for å få 7-(2-metoksyetoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (580 mg, 58%).

En løsning av 7-(2-metoksyetoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (500 mg,

2,2 mmol) i tionylklorid (15 ml) og DMF (0,1 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 3 timer. De flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping for å få 4-klor-7-(2-metoksyetoksy)kinazolin-hydroklorid som et kremfarvet, fast stoff (520 mg, 83%).

Eksempel 2

4-Klor-6,7-dimetoksykinazolin-hydroklorid (342 mg, 1,3 mmol) og 2-fluor-5-hydroksyanilin (183 mg, 1,4 mmol) i isopropanol (10 ml) ble oppvarmet ved til-bakeløp i 2 timer. Reaksjonsblandingen fikk kjøle seg av, det utfelte produkt ble samlet opp ved filtrering, vasket med isopropanol og tørret for å få 6,7-dimetoksy-4-(2-fluor-5-hydroksyanilino)kinazolin-hydroklorid (66 mg, 15%) som et fast stoff.

Smeltepunkt 219-220°C

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 3,99 (s, 3H); 4,01 (s, 3H); 6,81 (dd, 1H); 6,90 (dd, 1H); 7,20 (t, 1H); 7,31 (s, 1H); 8,15 (s, 1H); 8,81 (s, 1H); 9,72 (s, 1H); 11,28 (s, 1H).

MS-ESI: 316 [MHf

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En blanding av 4,5-dimetoksyantranilsyre (19,7 g) og formamid (10 ml) ble omrørt og oppvarmet på 190°C i 5 timer. Blandingen fikk kjøle seg av til omtrent 80°C, og vann (50 ml) ble tilsatt. Blandingen ble lagret ved omgivelsestemperatur i 3 timer. Fellingen ble isolert, vasket med vann og tørret for å få 6,7-dimetoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (3,65 g).

En blanding av en porsjon (2,06 g) av det på denne måte oppnådde materiale, tionylklorid (20 ml) og DMF (1 dråpe) ble omrørt og oppvarmet ved tilbake-løp i 2 timer. De flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping for å få 4-klor-6,7-di-metoksykinazolin-hydroklorid.

4-Klor-5-metoksykarbonyloksy-2-fluornitrobenzen (1,2 g, 4,8 mmol), (som beskrevet i EP-61 741 A2) og 10% palladium-på-trekull-katalysator (500 mg) i etanol (100 ml) ble omrørt under hydrogen ved 1 atmosfæres trykk i 18 timer. En ytterligere porsjon 10% palladium-på-trekull-katalysator (500 mg) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt under hydrogen i ytterligere 3 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom diatoméjord og løsemidlet fjernet fra filtratet ved inndamping. Inndampingsresten ble renset ved flashkromatografi og eluering med metylenklorid/heksan (1/4) for å få 2-fluor-5-metoksykarbonyloksyanilin (0,42 g, 47%) som en olje.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 3,82 (s, 3H); 5,33 (s, 2H); 6,32 (dt, 1H); 6,57 (dd, 1H);6,98 (dd, 1H).

MS - ESI: 186 [MH]+

Konsentrert vandig ammoniakk (15 ml) ble satt til en løsning av 2-fluor-5-metoksykarbonyloksyanilin (400 mg, 2,16 mmol) i metanol (10 ml). Blandingen ble omrørt i 2 timer, og mesteparten av løsemidlet ble fjernet ved inndamping. Den resulterende suspensjon ble fortynnet med vann, surgjort til pH 7 og ekstrahert med etylacetat. De organisk ekstrakter ble vasket med vann, tørret (MgS04) og løsemiddel fjernet ved inndamping for å få 2-fluor-5-hydroksyanilin (200 mg, 73%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 4,90 (s, 2H); 5,84 (dd, 1H); 6,17 (dd, 1H); 6,65 (ddd, 1H); 8,80 (s, 1H).

Eksempel 3

En blanding av4-klor-6,7-dimetoksykinazolin-hydroklorid (500 mg, 1,916 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 2) og 4-klor-3-hydroksyanilin (300 mg, 2,09 mmol), (som beskrevet i GB-patent 1 427 658), i isopropanol (10 ml), ble oppvarmet ved tilbakeløp i 2 timer. Blandingen fikk kjøle seg av, det faste produkt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropanol og tørret for å få 4-(4-klor-3-hydroksyanilino)-6,7-dimetoksykinazolin-hydroklorid (605 mg, 86%).

Smeltepunkt >250°C.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 4,02 (s, 3H); 4,04 (s, 3H); 7,15 (dd, 1H); 7,34-7,44 (m, 3H); 8,28 (s, 1H); 8,82 (s, 1H); 10,52 (s, 1H); 11,24 (s, 1H).

MS: 332 [MH]<+>

Eksempel 4

2-Brometylmetyleter (712 yl, 7,56 mmol) ble tilsatt dråpevis til en løsning av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (2,2 g, 6,88 mmol) og kaliumkarbonat (2,84 g, 20,6 mmol) i DMF (110 ml). Blandingen ble omrørt i 10 timer ved 60°C, deretter i 2 dager ved omgivelsestemperatur, løsemidlet ble fjernet ved inndamping og det urene produkt renset ved flashkromatografi og eluering med etylacetat/petroleter (4/1). Det resulterende faste stoff ble oppløst i

varm etanol og etanolisk hydrogenklorid ble tilsatt. Etter avkjøling ble det resulterende faste stoff oppsamlet ved filtrering, vasket med etanol og tørret under vakuum for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)kinazolin-hydroklorid (1,74 g, 62%).

Smeltepunkt 255-257°C.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; CD3COOD) 3,36 (s, 3H); 3,79 (t, 2H); 4,02 (s, 3H); 4,34 (t, 2H); 7,33(s, 1H); 7,46 (dd, 1H); 7,60-7,68 (m, 2H); 8,15 (s, 1H); 8,79 (s, 1H).

MS - ESI: 378-380 [MHf

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En blanding av 2-amino-4-benzyloksy-5-metoksybenzamid (J. Med. Chem. 1977, vol. 20, 146-149, 10 g, 0,04 mol) og Golds reagens (7,4 g, 0,05 mol) i dioksan (100 ml) ble omrørt og oppvarmet ved tilbakeløp i 24 timer. Natriumacetat (3,02 g, 0,037 mol) og eddiksyre (1,65 ml, 0,029 mol) ble satt til reaksjonsblandingen som ble oppvarmet i ytterligere 3 timer. De flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping, vann ble satt til inndampingsresten, det faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørret. Omkrystallisering fra eddiksyre ga 7-benzyl-oksy-6-metoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (8,7 g, 84%).

En blanding av 7-benzyloksy-6-metoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (2,82 g, 0,01 mol), tionylklorid (40 ml) og DMF (0,28 ml) ble omrørt og oppvarmet ved tilbakeløp i 1 time. De flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping, inndampingsresten ble azeotropert med toluen for å få 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksykina-zolin-hydroklorid (3,45g).

En løsning av 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksykinazolinhydroklorid (1,2 g, 3,5 mmol) og 4-klor-2-fluoranilin (444 4 mmol) i isopropanol (40 ml) ble tilbake-løpskokt i 1,5 timer. Etter avkjøling ble fellingen oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropanol og deretter eter og tørret under vakuum for å få 7-benzyloksy-4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksykinazolin-hydroklorid (1,13 g, 71%). Smeltepunkt 239-242X.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 4,0 (s, 3H); 5,36 (s, 2H); 7,39-7,52 (m, 9H); 8,1 (s, 1H); 8,75 (s, 1H).

MS-ESI:410[MH]<+>

En løsning av 7-benzyloksy-4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksykinazolin-hydroklorid (892 mg, 2 mmol) i TFA (10 ml) ble tilbakeløpskokt i 50 minutter. Etter avkjøling ble blandingen helt på is. Fellingen ble oppsamlet ved filtrering, oppløst i metanol (10 ml) og gjort basisk til pH 11 med vandig ammoniakk. Etter konsentrasjon ved inndamping ble det faste produkt oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og deretter eter og tørret under vakuum for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin som et gult, fast stoff (460 mg, 72%). Smeltepunkt 141-143X.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 3,95 (s, 3H); 7,05 (s, 1H); 7,35 (d, 1H); 7,54-7,59 (m, 2H); 7,78 (s, 1H); 8,29 (s, 1H).

MS - ESI: 320-322 [MHf

Eksempel 5

En blanding av 4-klor-6,7-dimetoksykinazolin-hydroklorid (147 mg, 0,56 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 2), og 4-klor-2-fluoranilin (82 mg, 0,56 mmol) i isopropanol (7 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 2 timer. Blandingen fikk avkjøle seg, det faste produkt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropanol og tørret for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6,7-di-metoksykinazolin hydroklorid (102 mg, 49%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 4,00 (s, 6H); 7,37 (s, 1H); 7,42 (d, 1H); 7,60 (t, 1H); 7,67(dd, 1H); 8,27 (s, 1H); 8,80 (s, 1H).

MS - ESI: 334 [MH]<+>

Eksempel 6

4-(3-Klorpropyl)morfolin (J. Am. Chem. Soc. 1945, 67, 736, 174 mg, 1,06 mmol) i DMF (0,5 ml) ble satt til en omrørt suspensjon av 4-(3-f-butyldifenyl-silyloksy-4-metylanilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (471 mg, 0,88 mmol) og kaliumkarbonat (200 mg, 1,45 mmol) i DMF (5 ml). Blandingen ble deretter oppvarmet på 100°C i 2,5 timer. Løsemidlet ble fjernet ved inndamping og inndampingsresten fordelt mellom metylenklorid og vann. Produktet ble ekstrahert med metylenklorid og de samlede ekstrakter ført gjennom faseseparasjonspapir. Løsemidlet ble fjernet ved inndamping for å få en gul olje. Oljen ble oppløst i THF

(4 ml) og tetra-n-butylammoniumfluorid (2 ml av en 1M løsning i THF, 2 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 72 timer, løsemidlet ble fjernet ved inndamping og inndampingsresten fordelt mellom metylenklorid og mettet vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning. Den vandige fase ble ekstrahert med metylenklorid (3 x 20 ml), de samlede ekstrakter ført gjennom faseseparasjonspapir og løsemidlet fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble renset ved flashkromatografi og eluering med metanol/metylenklorid (1/9) for å få 4-(3-hydroksy-4-metylanilino)-6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin som et lysegult, fast stoff (225 mg, 60% over to trinn).

<1>H NMR-spektrum : (DMSOd6) 2,0 (m, 2H); 2,15 (s, 3H); 2,4 (m, 4H); 3,6 (t, 4H); 3,95 (s, 3H); 4,20 (t, 2H); 7,05 (s, 2H); 7,15 (s, 1H); 7,35 (s, 1H); 7,85 (s, 1H); 8,40 (s, 1H);9,25 (s, 2H).

MS - ESI: 425 [MH]<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En blanding av 7-benzyloksy-6-metoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (5,18 g, 18,4 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 4), DMF (1 ml) og tionylklorid (70 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp under argon i 2 timer. Blandingen fikk avkjøle seg, overskudd av tionylklorid ble fjernet ved inndamping og inndampingsresten azeotropert til tørrhet med toluen. Den resulterende urene 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksykinazolin-hydroklorid ble suspendert i isopropanol (50 ml) og 3-hydroksy-4-metylanilin (2,60 g, 21,1 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 3 timer og får deretter kjøle seg av. Det utfelte produkt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropanol og tørret for å få 7-benzyl-oksy-4-(3-hydroksy-4-metylanilino)-6-metoksykinazolin (4,7 g, 60%).

<1>H NMR-spektrum : (DMSOd6) 2,15 (s, 3H); 4,0 (s, 3H); 5,35 (s, 2H); 6,95 (dd, 1H); 7,15 (m, 2H); 7,35-7,55 (m, 5H); 8,25 (s, 1H); 8,75 (s, 1H); 9,6 (s, 1H); 11,2 (s, 1H).

Imidazol (1,45 g, 21,6 mmol) ble satt til 7-benzyloksy-4-(3-hydroksy-4-metylanilino)-6-metoksykinazolin (4,11 g, 9,69 mmol) i DMF (50 ml), og blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur inntil det var oppnådd fullstendig oppløsning. f-Butyldifenylsilylklorid (2,5 ml, 9,6 mmol) ble tilsatt dråpevis og reaksjonsblandingen omrørt ved omgivelsestemperatur i 72 timer. Mettet vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning ble tilsatt, og produktet ble ekstrahert med metylenklorid. Løsemidlet ble fjernet ved inndamping for å få et urent, fast stoff som ble oppløst i en blanding av DMF (40 ml), metanol (40 ml) og etylacetat (40 ml). 10% Palladium-på-trekull-katalysator (500 mg) ble tilsatt og blandingen omrørt under hydrogen ved 1 atmosfæres trykk i 36 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom diatoméjord og løsemidlet fjernet fra filtratet ved inndamping. Råproduktet ble renset ved flashkromatografi og eluering med metanol/metylenklorid (1/9) for å få 4-(3-f-butyldifenylsilyloksy-4-metylanilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (2,2 g, 42% over to trinn) som et gult, fast stoff.

<1>H NMR-spektrum : (DMSOd6) 1,1 (s, 9H); 2,35 (s, 3H); 3,90 (s, 3H); 6,9 (m, 2H); 7,1 (d, 1H); 7,4 (m, 6H); 7,5 (d, 1H); 7,7 (m, 5H); 7,85 (s, 1H); 9,05 (s, 1H); 10,2 (s, 1H).

MS - ESI : 536 [MH]<+>

Eksempel 7

En blanding av 7-(3-benzyloksypropoksy)-4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-met-oksykinazolinhydroklorid (180 mg, 0,4 mmol) og 5% palladium-på-trekull-katalysator (50 mg) i metanol (5 ml), triklormetan (5 ml) og DMF (1 ml) ble omrørt under hydrogen ved 1 atmosfæres trykk i 2 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom diatoméjord og løsemidlet fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble fordelt mellom etylacetat og vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning, det organiske laget skilt fra og tørret (MgS04) og løsemidlet fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble omkrystallisert fra etylacetat/heksan for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-(3-hydroksypropoksy)-6-metoksykinazolin (48 mg, 33%). Smeltepunkt 199-201 °C.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 1,92 (t, 2H); 3,60 (t, 2H); 3,95 (s, 3H); 4,20 (t, 2H); 4,55 (t, 1H); 7,18 (s, 1H); 7,33 (dd, 1H); 7,51 (dd, 1H); 7,55 (td, 1H); 7,78 (s, 1H); 8,38 (s, 1H); 8,32 (s, 1H); 9,50 (s, 1H).

MS-ESI: 378 [MHf

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En løsning av 3-benzyloksy-1-propanol (150 ml, 0,9 mmol) ble satt til tributylfosfin (376 mg, 1,9 mmol) og 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksy- kinazolin (200 mg, 0,63 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 4), i metylenklorid (20 ml) ved 5°C. Til den resulterende blanding ble det tilsatt 1,1'-azodikarbonyldipiperidin (480 mg, 1,9 mmol), blandingen ble omrørt ved 5°C i 1 time, fikk varme seg opp til omgivelsestemperatur og ble omrørt natten over. Eter (10 ml) ble tilsatt, blandingen ble omrørt i 15 minutter og det utfelte faste stoff fjernet ved filtrering. De flyktige stoffer ble fjernet fra filtratet ved inndamping og inndampingsresten ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske lag ble skilt fra, tørret (MgS04) og løsemidlet fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble oppløst i aceton og hydrogenklorid i eter (0,6 ml av en 1M løsning, 0,6 mmol) tilsatt. Det resulterende utfelte produkt ble oppsamlet ved filtrering og tørret for å få 7-(3-benzyloksypropoksy)-4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksykinazolinhydroklorid (90 mg, 31%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 2,22 (t, 2H); 3,74 (t, 2H); 4,10 (s, 3H); 4,37 (t, 2H); 4,60 (s, 2H); 7,34-7,56 (m, 7H); 7,68 (t, 1H); 7,76 (dd, 1H); 8,38 (s, 1H); 8,90 (s, 1H); 11,73 (s, 1H).

Eksempel 8

4-(2-Kloretyl)morfolinhydroklorid (40 mg, 2,1 mmol) ble satt til 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (63 mg, 0,2 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 4) og kaliumkarbonat (95 mg, 0,69 mmol) i DMF (3 ml), og blandingen ble oppvarmet på 100°C i 3 timer. Blandingen fikk avkjøle seg, de flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping og inndampingsrestene fordelt mellom vann og metylenklorid. Den organiske fase ble skilt fra, ført gjennom faseseparasjonspapir og løsemidlet ble fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble oppløst i aceton, og hydrogenklorid i eter (0,2 ml av en 1M løsning, 0,2 mmol) ble tilsatt. Det utfelte produkt ble oppsamlet ved filtrering og tørret for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-morfolinoetoksy)kinazolinhydroklorid (50 mg, 50%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 3,6 (m, 2H); 3,85 (m, 4H); 3,95 (s, 3H); 4,6 (m, 2H); 7,35 (m, 2H); 7,6 (m, 2H); 8,05 (s, 1H); 8,55 (s, 1H).

MS-ESI: 433 [MH}+

Eksempel 9

4-(3-Klorpropyl)morfolin (J. Am. Chem. Soc. 1945, 67, 736, 2,26 g, 13,8 mmol) ble satt til 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (2,21 g, 6,9 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 4) og kaliumkarbonat (6,5 g, 47 mmol) i DMF (100 ml). Blandingen ble oppvarmet på 110°C i 4 timer og fikk deretter kjøle seg av. De flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping og inndampingsresten ble fordelt mellom vann og metylenklorid. Den organiske fase ble skilt fra, vasket med saltvann, ført gjennom faseseparasjonspapir og løsemidlet fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med

metylenklorid/metanol/ammoniakk (vandig) (100/8/1). Produktet ble oppløst i aceton og isopropanol og hydrogenklorid i eter (4,8 ml av en 1M løsning, 4,8 mmol) ble tilsatt. Det utfelte produkt ble oppsamlet ved filtrering og vasket med aceton og eter for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolinhydroklorid (2,16 g, 65%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 2,25 (m, 2H); 3,7-3,9 (br s, 4H); 3,95 (s, 3H); 4,25 (t, 2H); 7,2 (s, 1H); 7,3 (dt, 1H); 7,55 (m, 2H); 7,95 (s, 1H); 8,40 (s, 1H); 9,85 (br s, 1H); 11,0 (brs, 1H).

MS - ESI: 447 [MH]<+>

Eksempel 10

Konsentrert vandig ammoniakk (8 ml) ble satt til en løsning av 4-(3-acet-oksy-4-metylanilino)-6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)kinazolin (2,38 g, 6 mmol) i

en blanding av triklormetan (24 ml) og metanol (24 ml). Blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 8 timer og de flyktige stoffer fjernet ved inndamping. Løsemiddel-resten ble utgnidd med vann, det resulterende faste stoff ble oppsamlet ved filtrering og omkrystallisert fra metylenklorid/etanol. Produktet ble oppløst på nytt i en blanding av metylenklorid/etanol og en mettet løsning av hydrogenklorid i etanol ble tilsatt. Løsemidlet ble delvis fjernet ved inndamping og blandingen avkjølt. Det resulterende utfelte stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørret under vakuum for å få 4-(3-hydroksy-4-metylanilino)-6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)kinazolinhydroklorid (1,68 g, 80%).

Smeltepunkt 270°C (dekomponering).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; CF3COOD) 2,17 (s, 3H); 3,35 (s, 3H); 3,78 (t, 2H); 4,00 (s, 3H); 4,33 (t, 2H); 6,96 (d, 1H); 7,08 (s, 1H); 7,16 (d, 1H); 7,3 (s, 1H); 8,09 (s, 1H);8,81 (s, 1H).

MS - ESI: 378 [MNa]<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

Eddiksyreanhydrid (1,9 ml, 20,3 mmol) ble satt til en blanding av 2-metyl-5-nitrofenol (2,5 g, 16,3 mmol) og 1M vandig natriumhydroksyd (24,5 ml) ved omgivelsestemperatur. Blandingen ble omrørt i 40 minutter, det faste stoff ble fjernet ved filtrering og filtratet ekstrahert med etylacetat. De samlede organiske ekstrakter ble vasket med saltvann, tørret (MgSO^) og løsemidlet fjernet ved inndamping for å få 2-acetoksy-4-nitrotoluen (3,1g, 100%). En blanding av dette materiale (3,1 g, 15,9 mmol) og 10% palladium-på-trekull-katalysator (0,12 g) i etylacetat (50 ml) ble omrørt ved omgivelsestemperatur under hydrogen ved 1 atmosfæres trykk i 2 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom diatoméjord og løsemidlet fjernet fra filtratet ved inndamping for å få 3-acetoksy-4-metylanilin (2,45 g, 94%).

En blanding av 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksykinazolin (2,18 g, 7,25 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 4), 3-acetoksy-4-metylanilin (1,32 g, 8 mmol) og isopropanol (50 ml) ble omrørt og oppvarmet ved tilbakeløp i 1 time. Blandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur. Fellingen ble oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropanol og eter for å få 4-(3-acetoksy-4-metylanilino)-7-benzyloksy-6-metoksykinazolin.

En blanding av 4-(3-acetoksy-4-metylanilino)-7-benzyloksy-6-metoksy-kinazolin (2,68 g, 5,75 mmol) og 10% palladium-på-trekull-katalysator (0,27 g) i metanol (50 ml), DMF (12 ml) og triklormetan (50 ml) ble omrørt ved omgivelsestemperatur under hydrogen ved 1,5 atmosfæres trykk i 30 minutter. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom diatoméjord og løsemidlet fjernet fra filtratet ved inndamping. Løsemiddelresten ble utgnidd med eter, oppsamlet ved filtrering og tørret under vakuum ved 50°C for å få

4-(3-acetoksy-4-metylanilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (2,1 g, 100%).

Kaliumkarbonat (2,2 g, 16 mmol) ble satt til en løsning av 4-(3-acetoksy-4-metylanilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (1,51 g, 4 mmol) i DMF (30 ml) og blandingen omrørt i 15 minutter. 2-Brometylmetyleter (667 mg, 4,8 mmol) ble deretter tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt i 1 time ved omgivelsestemperatur, deretter oppvarmet på 60°C i 17 timer og fikk til slutt kjøle seg av. Det uoppløselige materiale ble fjernet ved filtrering og filterputen vasket med-DMF. Filtratet ble fordelt mellom etylacetat og vann, det organiske lag ble skilt fra, vasket med saltvann, tørret (MgS04) og løsemidlet fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid/metanol (95/5 fulgt av 93/7). Det rensede produkt ble utgnidd med eter for å få 4-(3-acetoksy-4-metylanilino)-6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)kinazolin (1,34g, 84%) som et hvitt pulver.

Smeltepunkt 180-183°C.

<1>H NMR-spektrum: (CDCI3) 2,16 (s, 3H); 2,34 (s, 3H); 3,47 (s, 3H); 3,87 (t, 2H); 3,99 (s, 3H); 4,31 (t, 2H); 6,98 (s, 1H); 7,21 (d, 1H); 7,24 (d, 1H); 7,42 (d, 1H); 7,50 (s, 1H); 8,64 (s, 1H).

MS - ESI: 420 [MNa]<+>

Eksempel 11

En blanding av 4-klor-6,7-dimetoksykinazolin hydroklorid (130 mg, 0,5

mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 2) og 4-brom-2-fluoranilin (95 mg, 0,5 mmol) i isopropanol (7 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 2 timer. Blandingen fikk kjøle seg av til omgivelsestemperatur, det utfelte faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropanol og eter og tørret for å få 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6,7-dimetoksykinazolin hydroklorid (124 mg, 60%) som et off-white, fast stoff.

HPLC-karakteristikker:

Kolonne 200 x 4,6 mm C18 ODS Hypersil (varemerke for Shandon) reversert fase 5 mm.

Løsemiddel-strømming 1,5 ml/min.

0-3 minutter: H20/CH3CN (95/5) 0.03M trietylamin

3-17 minutter: gradient H20/CH3CN (95/5 til 5/95); konstant 0.03M trietylamin

Retensjonstid: 13,01 minutter

Eksempel 12

En blanding av 4-klor-6,7-dimetoksykinazolin hydroklorid (130 mg, 0,5 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 2) og 2-fluor-4-metylanilin (63 mg, 0,5 mmol) i isopropanol (7 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 2 timer. Blandingen fikk kjøle seg av til omgivelsestemperatur, det utfelte faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropanol og eter og tørret for å få 4-(2-fluor-4-metylanilino)-6,7-dimetoksykinazolinhydroklorid (87 mg, 50%) som et off-white, fast stoff.

HPLC-karakteristikker:

Kolonne - 200 x 4,6 mm C18 ODS Hypersil (varemerke for Shandon) revers-fase 5 mm

Løsemiddel-strøming 1,5 ml/min.

0-3 minutter:- H20/CH3CN (95/5) 0.03M trietylamin

3-17 minutter:- gradient H20/CH3CN (95/5 til 5/95); konstant 0,03M trietylamin Retensjonstid -12,32 minutter

Eksempel 13

En blanding av 4-klor-6,7-dimetoksykinazolin-hydroklorid (130 mg, 0,5 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 2) og 3-hydroksy-4-metylanilin (62 mg, 0,5 mmol) i isopropanol (7 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 2 timer. Blandingen fikk kjøle seg av til omgivelsestemperatur, det utfelte faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropanol og eter og tørret for å få 6,7-dimetoksy-4-(3-hydroksy-4-metylanilino)kinazolin-hydroklorid (98 mg, 56%) som et off-white, fast stoff.

<1>H NMR-sektrum: (DMSOd6) 2,14 (s, 3H); 3,98 (s, 3H); 4,00 (s, 3H); 6,97 (d, 1H); 7, (s, 1H); 7,14 (d, 1H); 7,38 (s, 1H); 8,27 (s, 1H); 8,77 (s, 1H); 9,65 (br s, 1H).

MS - ESI: 312 [MH]<+>

Eksempel 14

En blanding av 4-klor-6-metoksy-7-(2-metoksyetoksyjkinazolin (107 mg, 0,4 mmol) og 4-brom-2-fluoranilin (76 mg, 0,4 mmol) i isopropanol (7 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 2 timer. Blandingen fikk kjøle seg av til omgivelsestemperatur, det utfelte faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropanol og eter og tørret for å få 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)kinazolin-hydroklorid (151 mg, 82%) som et off-white, fast stoff.

Smeltepunkt 200-204X.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; TFA) 3,36 (s, 3H); 3,79 (t, 2H); 4,02 (s, 3H); 4,39 (t, 2H); 7,37 (s, 1H); 7,54-7,61 (m, 2H); 7,81 (dd, 1H); 8,16 (s, 1H); 8,86 (s, 1H).

MS - ESI: 422 TMHf

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En blanding av etyl-4-hydroksy-3-metoksybenzoat (9,8 g, 50 mmol), 2-brometylmetyleter (8,46 ml, 90 mmol) og kaliumkarbonat (12,42 g, 90 mmol) i aceton (60 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 30 timer. Blandingen fikk kjøle seg av og de faste stoffene ble fjernet ved filtrering. De flyktige stoffer ble fjernet fra filtratet ved inndamping og inndampingsresten utgnidd med heksan for å få etyl-3-metoksy-4-(2-metoksyetoksy)benzoat (11,3 g, 89%) som et hvitt, fast stoff. Smeltepunkt 57-60°C.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 1,31 (t, 3H); 3,29 (s, 3H); 3,32 (s, 3H); 3,68 (m, 2H); 4,16 (m, 2H); 4,28 (q, 2H); 7,06 (d, 1H); 7,45 (d, 1H); 7,56 (dd, 1H).

MS - FAB: 255 [MH]<+>

Etyl-3-metoksy-4-(2-metoksyetoksy)benzoat (9,5 g, 37 mmol) ble tilsatt porsjonsvis til omrørt, konsentrert salpetersyre (75 ml) ved 0°C. Blandingen fikk varme seg opp til omgivelsestemperatur og ble omrørt i ytterligere 90 minutter. Blandingen ble fortynnet med vann og ekstrahert med metylenklorid, tørret (MgS04), og løsemidlet ble fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble utgnidd med heksan for å få etyl 5-metoksy-4-(2-metoksyetoksy)-2-nitrobenzoat (10,6 g, 95%) som et oransje, fast stoff.

Smeltepunkt 68-69°C.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 1,27 (t, 3H); 3,30 (s, 3H); 3,69 (m, 2H); 3,92 (s, 3H); 4,25 (m, 2H); 4,29 (q, 2H); 7,30 (s, 1H); 7,65 (s, 1H).

MS - Cl: 300 [MHf

En blanding av etyl-5-metoksy-4-(2-metoksyetoksy)-2-nitrobenzoat (10,24 g, 34 mmol), cykloheksen (30 ml) og 10% palladium-på-trekull-katalysator (2,0 g) i metanol (150 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 5 timer. Reaksjonsblandingen fikk kjøle seg av og ble fortynnet med metylenklorid. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og de flyktige stoffer ble fjernet fra filtratet ved inndamping. Inndampingsresten ble omkrystallisert fra etylacetat/heksan for å få etyl 2-amino-5-metoksy-4-(2-metoksyetoksy)benzoat (8,0 g) som et brungult, fast stoff. Formamid (80 ml) ble satt til dette produktet, og blandingen ble oppvarmet på 170°C i 18 timer. Omtrent halvparten av løsemidlet ble fjernet ved inndamping under høyvakuum, og inndampingsresten fikk stå natten over. Det faste produkt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørret for å få 6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (5,3 g, 62% over to trinn) som et grått, fast stoff.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 3,35 (s, 3H); 3,74 (m, 2H); 3,89 (s, 3H); 4,26 (m, 2H); 7,15 (s, 1H); 7,47 (s, 1H);7,98 (s, 1H); 12,03 (brs, 1H).

MS - Cl: 251 [MHf

DMF (0,5 ml) ble satt til en blanding av 6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (5,1 g, 20 mmol) i tionylklorid (50 ml). Blandingen ble omrørt og oppvarmet ved tilbakeløp i 3 timer, fikk avkjøles, og overskudd av tionylklorid ble fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble suspendert i metylenklorid og vasket med vandig natriumhydrogenkarbonatløsning. Den vandige fase ble ekstrahert med metylenklorid og de samlede ekstrakter tørret (MgSO-t). Det urene produkt ble omkrystallisert fra metylenklorid/heksan for å få 4-klor-6-metoksy-7-(2-metoksyétoksy)kinazolin (2,8 g, 51%) som et fint, hvitt, fast stoff. <1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 3,37 (s, 3H); 3,77 (m, 2H); 4,01 (s, 3H); 4,37 (m, 2H); 7,40 (s, 1H); 7,49 (s, 1H); 8,88 (s, 1H).

MS - Cl: 269 [MH]<+>

Eksempel 15

En blanding av 4-klor-6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)kinazolin (107 mg, 0,4 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 14) og 2-fluor-4-metylanilin (50 mg, 0,4 mmol) i isopropanol (7 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 2 timer. Blandingen fikk kjøle seg av til omgivelsestemperatur, det utfelte faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropanol og eter og tørret for å få 4-(2-fluor-4-metylanilino)-6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)kinazolinhydroklorid (95 mg, 60%) som et off-white, fast stoff. HPLC-karakteristikker: Kolonne 200 x 4,6 mm C18 ODS Hypersil (Shandon) revers-fase 5 mm Løsemiddel-strømning: 1,5 ml/min.

0-3 minutter: H20/CH3CN (95/5) 0,001 M trietylamin

3-17 minutter: gradient H20/CH3CN (95/5 til 5/95); konstant 0,001 M trietylamin Retensjonstid: 10,46 minutter

Eksempel 16

En blanding av 4-klor-7-(2-metoksyetoksy)kinazolinhydroklorid (450 mg, 1.6 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 1) og 3-hydroksy-4-metylanilin (280 mg, 2,27 mmol) i isopropanol (20 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 30 minutter. Løsemidlet ble fjernet ved inndamping og inndampingsresten ble utgnidd med isopropanol. Det resulterende faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropanol og tørret under vakuum for å få 4-(3-hydroksy-4-metylanilino)-7-(2-metoksyetoksy)kinazolinhydroklorid (428 mg, 74%).

<1>H NMR-spektrum : (DMSOd6) 2,18 (s, 3H); 3,38 (s, 3H); 3,8 (t, 2H); 4,35 (t, 2H); 7,05 (d, 1H); 7,15 (m, 2H); 7,35 (s, 1H); 7,52 (d, 1H); 8,75 (d, 1H); 8,85 (s, 1H); 9.7 (brs, 1H).

MS - ESI : 326 [MH]<+>

Eksempel 17

En løsning av 1-(2-hydroksyetyl)-4-metylpiperazin (112 mg, 0,78 mmol) i metylenklorid (1 ml) ble satt til en omrørt suspensjon av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksy-kinazolin (225 mg, 0,7 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 4) og tributylfosfin (420 mg, 2,1 mmol) i metylenklorid (10 ml). 1,1'-(Azodikarbonyl)dipiperidin (525 mg, 2,1 mmol) ble deretter tilsatt i porsjoner til blandingen. Den resulterende klare, lysegule løsning ble omrørt for 3,5 timer, og får deretter stå natten over. Reaksjonsblandingen ble bråkjølt med eter (8 ml), og fellingen ble fjernet ved filtrering. Løsemidlet ble fjernet fra filtratet ved inndamping og inndampingsresten oppløst i aceton og behandlet med 1M eterisk hydrogenklorid inntil hydrokloridsaltet falt ut. Fellingen ble oppsamlet ved filtrering, oppløst i metanol og deretter gjort basisk med overskudd av trietylamin. De flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping og inndampingsresten ble renset ved kolonnekromatografi og eluering med metylenklorid/metanol/0,88 vandig ammoniakk (100/8/1). Den resulterende rensede olje ble utgnidd med eter, oppsamlet ved filtrering og tørret for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-(4-metylpiperazin-1-yl)etoksy)kinazolin (79 mg, 25%) som et hvitt, fast stoff. Smeltepunkt 173-175X.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 2,10 (s, 3H); 2,3 (m, 4H); 2,5 (m, 4H); 2,75 (t, 2H); 3,95 (s, 3H); 4,25 (t, 2H); 7,21 (s, 1H); 7,30 (dd, 1H); 7,50 (d, 1H); 7,55 (dd, 1H); 7,75 (s, 1H); 8,30 (s, 1H); 9,50 (s, 1H).

MS - ESI: 446 [MH]<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

2-Brometanol (2,36 g, 19 mmol) ble tilsatt dråpevis til en blanding av 1-metylpiperazin (1,26 g, 13 mmol) og kaliumkarbonat (5,0 g, 36 mmol) i absolutt etanol (150 ml), og blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 18 timer. Blandingen fikk kjøle seg av, og utfellingene ble fjernet ved filtrering og de flyktige løse-midler ble fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble behandlet med aceton/- metylenklorid, de uoppløselige stoffer ble fjernet ved filtrering og løsemidlet ble fjernet fra filtratet ved inndamping for å få 1-(2-hydroksyetyl)-4-metylpiperazin (870 mg, 48%) som en lysebrun olje.

<1>H NMR-spektrum: (CDCI3) 2,18 (s, 3H); 2,3-2,7 (br m, 8H); 2,56 (t, 2H); 3,61 (t, 2H) MS - ESI: 145 [MHf

Eksempel 18

En løsning av 4-klor-6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin (2,5 g, 7,41 mmol) og 4-brom-2-fluoranilin (1,55 g, 8,15 mmol) i DMF (20 ml) ble oppvarmet på 150°C i 4 timer. Blandingen ble fortynnet med eter (200 ml), og det resulterende utfelte stoff ble oppsamlet ved filtrering. Det faste stoffet ble fordelt mellom metylenklorid og vann, og den vandige fase ble regulert til pH 8,5 med 1M vandig natriumhydroksydløsning. Det organiske lag ble skilt fra, vasket med saltvann, tørret (MgS04) og løsemidlet fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble renset ved flashkromatografi under eluering med metylenklorid/metanol (9/1). Det rensede faste stoff ble oppløst i metanol og metylenklorid, og 2,2M eterisk hydrogenklorid (3 ml) ble tilsatt. De flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping, inndampingsresten ble resuspendert i eter, oppsamlet ved filtrering og tørret under vakuum for å få 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)-kinazolinhydroklorid (1,61 g, 26%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; CF3COOD) 2,3-2,4 (m, 2H); 3,15 (t, 2H); 3,34 (t, 2H); 3,54 (d, 2H); 3,76 (t, 2H); 4,02 (s, 3H); 4,04 (m, 2H); 4,33 (t, 2H); 7,41 (s, 1H); 7,5-7,65 (m, 2H); 7,80 (dd, 1H); 8,20 (s, 1H); 8,9 (s, 1H).

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En blanding av 4-hydroksy-3-metoksybenzosyre (4,5 g, 26,8 mmol), 3-mor-folinopropylklorid (9,5 g, 58,0 mmol), (fremstilt i henhold til J. Am. Chem. Soc. 1945, 67, 736), kaliumkarbonat (8,0 g, 58 mmol), kaliumjodid (1,0 g, 0,22 mmol) og DMF (80 ml) ble omrørt og oppvarmet på 100°C i 3 timer. Det faste stoff ble fjernet ved filtrering og filtratet inndampet. Inndampingsresten ble oppløst i etanol (50 ml), 2M natriumhydroksyd (50 ml) ble tilsatt og blandingen oppvarmet på 90°C i 2 timer. Etter delvis inndamping ble blandingen surgjort med konsentrert saltsyre, vasket med eter og deretter underkastet rensing på en Diaion (varemerke for Mitsubishi) HP20SS harpikskolonne, under eluering med vann og deretter med en gradient av metanol (0 til 25%) i saltsyre (pH 2). Delvis inndamping av løsemidlene og lyofilisering ga 3-metoksy-4-(3-morfolinopropoksy)benzosyre (8,65 g, 97%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; TFA) 2,17-2,24 (m, 2H); 3,10-3,16 (m, 2H); 3,30 (t, 2H); 3,52 (d, 2H); 3,71 (t, 2H); 3,82 (s, 3H); 4,01 (br d, 2H); 4,14 (t, 2H); 7,08 (d, 1H); 7,48 (d, 1H);7,59 (dd, 1H).

MS - ESI: 296 [MH]<+>

Røkende salpetersyre (1,5 ml, 36,2 mmol) ble tilsatt langsomt ved 0°C til en løsning av 3-metoksy-4-(3-morfolinopropoksy)benzosyre (7,78 g, 23,5 mmol) i TFA (25ml). Kjølebadet ble fjernet og reaksjonsblandingen omrørt ved omgivelsestemperatur i 1 time. TFA ble fjernet ved inndamping og is ble satt til inndampingsresten. Utfellingen ble oppsamlet ved filtrering, vasket med et minimum av vann, fulgt av toluen og eter. Det faste stoff ble tørret under vakuum over fosforpentoksyd for å få 5-metoksy-4-(3-morfolinopropoksy)-2-nitrobenzosyre (7,54 g), som ble anvendt uten ytterligere rensing.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; TFA) 2,16-2,23 (m, 2H); 3,10-3,17 (m, 2H); 3,30 (t, 2H); 3,52 (d, 2H); 3,66 (t, 2H); 3,93 (s, 3H); 4,02 (br d, 2H); 4,23 (t, 2H); 7,34 (s, 1H); 7,61 (s, 1H).

MS - El: 340 [M]<+>

Tionylklorid (15 ml) og DMF (0,05 ml) ble satt til 5-metoksy-4-(3-morfolinopropoksy)-2-nitrobenzosyre (7,54 g). Blandingen ble oppvarmet på 50°C i 1 time, overskuddet av tionylklorid ble fjernet ved inndamping og ved azeotropering med toluen (x2). Det resulterende faste stoff ble suspendert i TH F (200 ml), og ammoniakk ble boblet gjennom blandingen i 30 minutter. Fellingen ble fjernet ved filtrering og vasket med THF. Etter konsentrasjon av filtratet ved inndamping krystalli-serte produktet og ble oppsamlet ved filtrering for å få 5-metoksy-4-(3-morfolinopropoksy)-2-nitrobenzamid (5,25 g) som lysegule krystaller, som ble anvendt uten ytterligere rensing.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; TFA) 2,17-2,24 (m, 2H); 3,11-3,18 (m, 2H); 3,31 (t, 2H); 3,53 (d, 2H); 3,67 (t, 2H); 3,93 (s, 3H); 4,03 (brd, 2H); 4,21 (t, 2H); 7,17 (s, 1H);7,62 (s, 1H).

MS - El: 339 [Mf

Konsentrert saltsyre (30 ml) ble satt til en suspensjon av 5-metoksy-4-(3-morfolinopropoksy)-2-nitrobenzamid (5,67 g) i metanol (150 ml), og blandingen ble oppvarmet til 60°C. Når 5-metoksy-4-(3-morfolinopropoksy)-2-nitrobenzamidet var oppløst, ble jernpulver (5,6 g, 100 mmol) tilsatt i porsjoner til reaksjonsblandingen, som deretter ble oppvarmet i 90 minutter. Etter avkjøling ble de uoppløselige stoffer ble fjernet ved filtrering gjennom diatoméjord, de flyktige stoffer ble fjernet fra filtratet ved inndamping, og inndampingsresten ble renset på en Diaion (varemerke for Mitsubishi) HP20SS harpikskolonne, under eluering med vann og deretter med saltsyre (pH 2). Konsentrasjon av fraksjonene ved inndamping ga en utfelling som ble oppsamlet ved filtrering og tørret under vakuum over fosforpentoksyd for å få 2-amino-5-metoksy-4-(3-morfolinopropoksy)benzamid som et hydrokloridsalt (4,67 g, 75%) som beige krystaller.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; TFA) 2,22-2,28 (m, 2H); 3,12 (brt, 2H); 3,29 (t, 2H); 3,51 (d, 2H); 3,75 (t, 2H); 3,87 (s, 3H); 4,00 (brd, 2H); 4,12 (t, 2H); 7,06 (s, 1H); 7,53(s, 1H).

MS - El: 309 [M]<+>

En blanding av 2-amino-5-metoksy-4-(3-morfolinopropoksy)benzamid (4,57 g, 12,25 mmol) og Golds reagens (2,6 g, 15,89 mmol) i dioksan (35 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 5 timer. Eddiksyre (0,55 ml) og natriumacetat (1,0 g) ble satt til reaksjonsblandingen, som ble oppvarmet i ytterligere 3 timer. Blandingen bie avkjølt til omgivelsestemperatur og de flyktige stoffer fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble regulert til pH 7 med 2M natriumhydroksyd og deretter renset på en Diaion (varemerke for Mitsubishi) HP20SS harpikskolonne, under eluering med metanol (gradient på 0 til 60%) i vann. Konsentrasjon av fraksjonene ved inndamping ga en utfelling som ble oppsamlet ved filtrering og tørret under vakuum over fosforpentoksyd for å få 6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (3,04 g, 78%) som et hvitt, fast stoff.

<1>H NMR-spektrum: (CDCI3) 2,10 (q, 2H); 2,48 (m, 4H); 2,56 (t, 2H); 3,72 (t, 4H); 4,00 (s, 3H); 4,24 (t, 2H); 7,18 (s, 1H); 7,60 (s, 1H); 8,00 (s, 1H); 10,86 (brs, 1H).

MS-El: 319 [M]+

En blanding av 6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (638 mg, 2 mmol) og tionylklorid (8 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 30 minutter. Overskudd av tionylklorid ble fjernet ved inndamping og ved azeotropering med toluen (x2). Inndampingsresten ble suspendert i metylenklorid og en 10% vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat ble satt til blandingen. Det organiske lag ble skilt fra, tørret (MgS04) og løsemidlet fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble utgnidd med eter, det faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørret under vakuum for å få 4-klor-6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin (590 mg, 87%).

<1>H NMR-spektrum: (CDCI3) 2,10-2,16 (m, 2H); 2,48 (br s, 4H); 2,57 (t, 2H); 3,73 (t, 4H); 4,05 (s, 3H); 4,29 (t, 2H); 7,36 (s, 1H); 7,39 (s, 1H); 8,86 (s, 1H).

MS - ESI: 337 [MH]<+>

Eksempel 19

En blanding av 4-klor-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin hydroklorid (238 mg, 0,69 mmol) og 4-klor-2-fluoranilin (145 mg, 1 mmol) i isopropanol (5 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 1 time. Løsemidlet ble fjernet ved inndamping og inndampingsresten fordelt mellom vann og etylacetat og det vandige laget regulert til pH 8 med natriumhydrogenkarbonat. Det organiske lag ble skilt fra, vasket med saltvann, tørret (MgSO^) og løsemidlet fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble renset ved flashkromatografi under eluering med metylenklorid/acetonitril/metanol (60/30/10 fulgt av 60/20/20). Det resulterende halvrensede faste stoff ble renset på nytt ved kromatografi på nøytral aluminiumoksyd under eluering med metylenklorid/metanol (95/5). Det resulterende hvite, faste stoff ble oppløst i metylenklorid, og 4M eterisk hydrogenklorid (0,5 ml) ble tilsatt. De flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping og inndampingsresten utgnidd ved tilsetning av metylenklorid fulgt av metanol og eter. Det utfelte faste stoff ble oppsamlet ved filtrering og tørret under vakuum for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin-hydroklorid (35 mg, 10%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; CF3COOD) 2,3 (m, 2H); 3,13 (t, 2H); 3,34 (t, 2H); 3,52 (d, 2H); 3,68 (t, 2H); 4,01 (d, 2H); 4,34 (t, 2H); 7,37 (s, 1H); 7,46 (d, 1H); 7,54 (dd, 1H); 7,61 (t, 1H); 7,71 (d, 1H); 8,71 (d, 1H); 8,93 (s, 1H).

MS - ESI : 417[MH]+

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

Natriummetall (2,2 g, 95 mmol) ble tilsatt forsiktig til benzylalkohol (50 ml) ved omgivelsestemperatur. Blandingen ble omrørt i 30 minutter ved omgivelsestemperatur og ble deretter oppvarmet på 80°C i 1 time. Blandingen fikk kjøle seg av til 40°C og 7-fluor-3,4-dihydrokinazolin-4-on (3,9 g, 24 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 1) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt og oppvarmet på 130°C i 4 timer og ble satt til avkjøling til omgivelsestemperatur natten over. Blandingen ble bråkjølt med vann, det resulterende utfelte stoff ble utgnidd ved tilsetning av eter (150 ml), oppsamlet ved filtrering og tørret i 4 timer ved 60°C under høyvakuum for å få 7-benzyloksy-3,4-dihydro-kinazolin-4-on (5,33 g, 89%).

7-Benzyloksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (5,3 g, 21 mmol) ble suspendert i tørr DMF (50 ml) og natriumhydrid (1 g av en 60% suspensjon i mineralolje, 25 mmol) ble tilsatt. Etter at hydrogenutviklingen hadde opphørt, fikk reaksjonsblandingen kjøle seg av til omgivelsestemperatur, og deretter ble klormetylpivalat (4,1 g, 27 mmol) tilsatt dråpevis i løpet av 10 minutter. Blandingen ble omrørt i 30 minutter, hvoretter den ble helt i vandig sitronsyreløsning (pH 5) (250 ml) og ekstrahert med eter (3x300ml). De samlede ekstrakter ble vasket med saltvann, tørret (MgS04) og løsemidlet fjernet ved inndamping. Det resulterende faste stoff ble utgnidd med isoheksan, oppsamlet ved filtrering og tørret under vakuum for å få 7-benzyloksy-3-metylpivaloyl-3,4-dihydrokinazolin-4-on (6,9 g, 90%).

5% Palladium-på-trekull-katalysator (0,7 g, 50% i vann) ble satt til en løs-ning av 7-benzyloksy-3-metylpivaloyl-3,4-dihydrokinazolin-4-on (6,85 g, 18,7 mmol) i etylacetat (300 ml), metanol (40 ml), DMF (40 ml) og eddiksyre (0,7 ml). Blandingen ble kraftig omrørt under hydrogen ved atmosfærisk trykk i 4,5 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom diatoméjord, filtratet konsentrert ved inndamping til omtrent 60 ml, fortynnet med vann (300 ml) og ekstrahert med eter (3x300ml). De samlede ekstrakter ble vasket med saltvann, tørret (MgS04) og de flyktige stoffer fjernet ved inndamping. Det resulterende urene faste stoff ble oppløst i aceton (200 ml) og eddiksyre (0,2 ml) og avkjølt til 0°C. Kaliumper-manganat (1,8 g) ble tilsatt og blandingen omrørt i 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble helt i vann (250 ml) og etylacetat (250 ml) ble tilsatt. Fellingen ble fjernet ved filtrering, den organiske fase skilt fra og den vandige fase ekstrahert på nytt med etylacetat (2x100ml). De samlede ekstrakter ble vasket med vann og saltvann, tørret (MgS04) og de flyktige stoffer fjernet ved inndamping for å få 7-hydroksy-3-metylpivaloyl-3,4-dihydrokinazolin-4-on (4,05 g, 78%) som et kremfarvet, fast stoff.

7-hydroksy-3-metylpivaloyl-3,4-dihydrokinazolin-4-on (750 mg, 2,7 mmol) ble suspendert i metylenklorid (40 ml) og 1-(3-hydroksypropyl)morfolin (490 mg, 3,4 mmol) og trifenylfosfin (890 mg, 3,4 mmol) ble tilsatt ved 5°C. Blandingen ble omrørt i 5 minutter ved 5°C og dietylazodikarboksylat (590 mg, 3,4 mmol) ble tilsatt i løpet av 5 minutter. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 5°C i 30 minutter, deretter ved omgivelsestemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble renset direkte ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid, deretter etylacetat, deretter acetonitril/etylacetat (1/5) og til slutt acetonitril/etylacetat/vandig

ammoniakk (50/50/0,5). Det rensede produkt ble utgnidd med eter/isoheksan og oppsamlet ved filtrering for å få 3-metylpivaloyl-7-(3-morfolinopropoksy)-3,4-di-hydrokinazolin-4-on (745 mg, 68%).

En løsning av 3-metylpivaloyl-7-(3-morfolinopropoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (680 mg, 1,6 mmol) i mettet metanolisk ammoniakk (20 ml) ble omrørt ved 40°C i 6 timer, deretter i 18 timer ved omgivelsestemperatur. Løsemidlet ble fjernet ved inndamping og inndampingsresten ble utgnidd med eter/isoheksan. Det resulterende faste stoff ble oppsamlet ved filtrering for å få 7-(3-morfolinopropoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (450 mg, 92%) som et hvitt, fast stoff.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 1,9 (m, 2H); 2,35 (t, 4H); 2,4 (t, 2H); 3,55 (t, 4H); 4,15 (t, 2H); 7,05 (m, 2H); 7,97 (d, 1H); 8,02 (s, 1H).

MS - ESI: 290 [MHf

En blanding av 7-(3-morfolinopropoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (200 mg, 0,69 mmol) i tionylklorid (5 ml) og DMF (0,1 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 1 time. Løsningen ble fortynnet med toluen og de flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble oppløst i metylenklorid og det ble tilsatt eter. Det resulterende utfelte stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørret under vakuum for å få 4-klor-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin hydroklorid (238 mg, 100%).

1-(3-hydroksypropyl)morfolin ble fremstilt som følger:

Morfolin (94 g, 1,08 mol) ble tilsatt dråpevis til en løsning av 3-brom-1-propanol (75 g, 0,54 mol) i toluen (750 ml), og reaksjonen ble deretter oppvarmet på 80°C i 4 timer. Blandingen fikk kjøle seg av til omgivelsestemperatur og det utfelte faste stoff ble fjernet ved filtrering. De flyktige stoffer ble fjernet fra filtratet og den resulterende gule olje ble renset ved destillering ved 0,4-0,7 mmHg for å få 1-(3-hydroksypropyl)morfolin (40g, 50%) som en farveløs olje.

Kokepunkt 68-70°C (-0,5 mmHg)

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 1,65-1,78 (m, 2H); 2,50 (t, 4H); 2,60 (t, 2H); 3,68 (t, 4H); 3,78 (t, 2H); 4,90 (brd, 1H).

Eksempel 20

5M Isopropanolisk hydrogenklorid (1,5 ml) ble satt til en løsning av 4-klor-6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin (202 mg, 0,6 mmol), (fremstilt som

beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 18) og 4-cyano-2-fluoranilin (100 mg, 0,72 mmol) (US patent 4 120 693) i isopropanol (5 ml) oppvarmet på 50°C. Blandingen ble deretter oppvarmet på 80°C i 2 timer, fikk kjøle seg av til omgivelsestemperatur og fikk stå natten over. Det resulterende utfelte stoff ble oppsamlet ved filtrering og det faste stoff ble deretter fordelt mellom metylen klorid og vann, og 1M vandig natriumhydroksydløsning (0,8 ml) ble tilsatt. Det organiske lag ble skilt fra, vasket med saltvann, tørret (MgS04) og løsemidlet fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble renset ved flashkromatografi og eluering med metylenklorid/metanol (94/6). Det rensede faste stoff ble oppløst i metylenklorid og 2,2M eterisk hydrogenklorid ble tilsatt. Det utfelte produkt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørret under vakuum for å få 4-(4-cyano-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin-hydroklorid (125 mg, 39%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; CF3COOD) 2,3-2,4 (m, 2H); 3,15 (t, 2H); 3,36 (t, 2H); 3,54 (d, 2H); 3,75 (t, 2H); 4,02 (d, 2H); 4,04 (s, 3H); 4,34 (t, 2H); 7,44 (s, 1H); 7,8-7,9 (m, 2H); 8,11 (d, 1H); 8,25 (s, 1H); 8,94 (s, 1H).

0,07 eter 0,15 metylenklorid

Eksempel 21

Dietylazodikarboksylat (123 ml, 0,88 mmol) ble tilsatt porsjonvis til en blanding av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (250 mg, 0,8 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 4), trifenylfosfin (228 mg, 0,96 mmol) og 3-metoksy-1-propanol (71 mg, 0,8 mmol) i metylenklorid (20 ml), avkjølt ved 0°C. Blandingen fikk deretter varme seg opp til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 18 timer. Det resulterende utfelte stoff ble fjernet ved filtrering og løsemidlet fjernet fra filtratet ved inndamping. Inndampingsresten ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid/metanol/konsentrert vandig ammoniakk (100/8/1). Den rensede olje ble behandlet med eterisk hydrogenklorid og de flyktige stoffer ble deretter fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble utgnidd med eter og det faste stoff oppsamlet ved filtrering for å få 4-(4-klor-2-fluoranllino)-6-metoksy-7-(3-metoksypropoksy)kinazolin-hydroklorid (100 mg, 32%) som et gult, fast stoff.

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 2,10 (m, 2H); 3,25 (s, 3H); 3,5 (t, 2H); 4,00 (s, 3H); 4, (t, 2H); 7,4 (s, 1H); 7,45 (dd, 1H); 7,60 (m, 2H); 8,25 (s, 1H); 8,8 (s, 1H); 11,5 (s, 1H MS - ESI: 392 [MH]<+>

Eksempel 22

Dietylazodikarboksylat (123 ml, 0,88 mmol) ble tilsatt porsjonvis til en blanding av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (250 mg, 0,8 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 4), trifenylfosfin (228 mg, 0,96 mmol) og 2-etoksyetanol (71 ml, 0,8 mmol) i metylenklorid (20 ml), avkjølt ved 0°C. Blandingen fikk deretter varme seg opp til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 18 timer. Det resulterende utfelte stoff ble fjernet ved filtrering og løsemidlet fjernet fra filtratet ved inndamping. Inndampingsresten ble renset ved kromatografi under eluering med metylenklorid/metanol (96/4). Den resulterende rensede olje ble oppløst i aceton og behandlet med vann (80 ml), og deretter eterisk hydrogenklorid. Det resulterende granulære faste stoff ble oppsamlet ved filtrering for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-etoksyetoksy)kinazolin-hydroklorid (96 mg, 31%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 1,15 (t, 3H); 3,50 (q, 2H); 3,8 (t, 2H); 4,00 (s, 3H); 4,c (t, 2H); 7,35 (s, 1H); 7,40 (dd, 1H); 7,60 (dd, 1H); 7,65 (dd 1H); 8,25 (s, 1H); 8,8 (s, 1H); 11,53 (s, 1H).

MS - ESI: 392 [MH]<+>

Eksempel 23

Litiumborhydrid (150 ml av en 2M løsning i THF, 0,15 mmol) ble satt til en løsning av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-(etoksykarbonylmetoksy)-6-metoksykinazolin (150 mg, 0,3 mmol) i THF (1 ml) og blandingen omrørt i 1,5 timer. Reaksjonsblandingen ble bråkjølt med vandig ammoniumkloridløsning og ekstrahert med etylacetat. De samlede ekstrakter ble vasket med vann, tørret (MgS04) og konsentrert ved inndamping. Heksan ble tilsatt, blandingen ble avkjølt og det utfelte faste stoff ble oppsamlet ved filtrering for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-(2-hydroksyetoksy)-6-metoksykinazolin (30 mg, 23%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 3,82 (t, 2H); 3,98 (s, 3H); 4,18 (t, 2H); 4,92 (t, 1H); 7,20 (dd, 1H); 7,54-7,63 (m, 2H); 7,72 (s, 1H); 7,92 (s, 1H); 8,60 (s, 1H).

MS - ESI: 364 [MH]<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En blanding av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (3,0

g, 9 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 4), etyl-bromacetat (1,11 ml, 10 mmol) og kaliumkarbonat (2,84 g, 20,6 mmol) i NMP (60

ml) ble oppvarmet på 90°C i 3 timer. Blandingen fikk kjøle seg av, ble fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. De samlede ekstrakter ble vasket med vann, tørret (MgS04) og konsentrert ved inndamping. Heksan ble tilsatt,

blandingen ble avkjølt og det utfelte fast stoff ble oppsamlet ved filtrering for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-(etoksykarbonylmetoksy)-6-metoksykinazolin (1,75g, 48%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 1,20 (t, 3H); 3,95 (s, 3H); 4,18 (q, 2H); 4,98 (s, 2H); 7,08 (s, 1H); 7,30 (dd, 1H); 7,48-7,58 (m, 2H); 7,82 (s, 1H); 8,34 (s, 1H); 9,57 (s, 1H).

Eksempel 24

Dietylazodikarboksylat (209 mg, 1,2 mmol) ble tilsatt dråpevis til en suspensjon av 4-(4-brom-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (146 mg, 0,4 mmol), trifenylfosfin (314 mg, 1,2 mmol) og 1-(2-hydroksyetyl)-4-metylpiperazin (86 mg, 0,6 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 17), i metylenklorid (5 ml). Blandingen ble omrørt i 1 time ved omgivelsestemperatur, og blandingen ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid/ metanol (90/10 fulgt av 80/20). Det rensede produkt ble utgnidd med eter, oppsamlet ved filtrering og tørret under vakuum. Det faste stoff ble oppløst i metylenklorid og 3M eterisk hydrogenklorid (0,5 ml) ble tilsatt. De flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping og den resulterende olje ble utgnidd med eter. Det faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørret under vakuum for å få 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-(4-metylpiperazin-1-yl)etoksy)kinazolin-hydroklorid (100 mg, 41%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; CF3COOD; 60°C) 2,89 (s, 3H); 3,55-3,7 (m, 8H); 3.74 (t, 2H); 4,04 (s, 3H); 4,68 (t, 2H); 7,49 (s, 1H); 7,55 (m, 1H); 7,56 (s, 1H); 7.75 (d, 1H); 8,29 (s, 1H); 8,84 (s, 1H).

MS - El: 490 [M f

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En løsning av 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksykinazolinhydroklorid (8,35 g, 24,8 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 4) og 4-brom-2-fluoranilin (5,65 g, 29,7 mmol) i isopropanol (200 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 4 timer. Det resulterende utfelte, faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropanol og deretter eter og tørret under vakuum for å få 7-benzyloksy-4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksykinazolin-hydroklorid (9,46 g, 78%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; CD3COOD) 4,0 (s, 3H); 5,37 (s, 2H); 7,35-7,5 (m, 4H); 7,52-7,62 (m, 4H); 7,8 (d, 1H); 8,14 (9s, 1H); 8,79 (s, 1H).

MS - ESI: 456 [MH]<+>

En løsning av 7-benzyloksy-4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksykinazolin-hydroklorid (9,4 g, 19,1 mmol) i TFA (90 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 50 minutter. Blandingen fikk kjøle seg av og ble helt på is. Det resulterende utfelte stoff ble oppsamlet ved filtrering og oppløst i metanol (70 ml). Løsningen ble regulert til pH 9-10 med konsentrert vandig ammoniakkløsning. Blandingen ble konsentrert til halvparten av det opprinnelige volum ved inndamping. Det resulterende utfelte stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og deretter eter og tørret under vakuum for å få 4-(4-brom-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykina-zolin (5,66 g, 82%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; CD3COOD) 3,95 (s, 3H); 7,09 (s, 1H); 7,48 (s, 1H); 7,54 (t, 1H); 7,64 (d, 1H); 7,79 (s, 1H); 8,31 (s, 1H).

MS - ESI: 366 [MH]<+>

Eksempel 25

Dietylazodikarboksylat (209 mg, 1,2 mmol) ble tilsatt dråpevis til en suspensjon av 4-(4-brom-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (146 mg, 0,4 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 24), trifenylfosfin (314 mg, 1,2 mmol) og 4-(2-hydroksyetyl)morfolin (79 mg, 0,6 mmol) i metylenklorid (5 ml). Blandingen ble omrørt i 1 time ved omgivelsestemperatur og renset ved kolonneflashkromatografi og eluering med metylenklorid/metanol (95/5 fulgt av 90/10) for å få et hvitt, fast stoff. Det faste stoff ble oppløst i metylenklorid/metanol, og 2M eterisk hydrogenklorid (0,5 ml) ble tilsatt. Blandingen ble konsentrert ved inndamping, og det resulterende utfelte stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørret under vakuum for å få 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-morfolinoetoksy)kinazolin-hydroklorid (155 mg, 70%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; CF3COOD) 3,3 (t, 2H); 3,6 (d, 2H); 3,75 (m, 2H); 3,8 (m, 2H); 4,0 (m, 2H); 4,03 (s, 3H); 4,7 (t, 2H); 7,5 (s, 1H); 7,55-7,65 (m, 2H); 7,8 (d, 1H); 8,26 (s, 1H); 8,9 (s, 1H).

MS - El: 477 [M.f

Eksempel 26

En løsning av 7-(4-klorbutoksy)-4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksykinazo-lin (3,64 g, 8,87 mmol) i morfolin (70 ml) ble oppvarmet på 110°C i 2 timer. Blandingen fikk kjøle seg av og ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske lag ble skilt fra, vasket med saltvann, tørret (MgS04) og de flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid og metanol (92/8). Det rensede faste produkt ble oppløst i metylenklorid, og 3M eterisk hydrogenklorid ble tilsatt. De flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping, og inndampingsresten utgnidd med eter. Det faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørret under vakuum ved 60°C for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(4-morfolinobutoksy)kinazolin-hydroklorid (3,8 g, 78%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; CF3COOD) 1,85-2,0 (m, 4H); 3,09 (t, 2H); 3,2-3,3 (t, 2H); 3,46 (d, 2H); 3,74 (t, 2H); 4,0 (d, 2H); 4,03 (s, 3H); 4,27 (s, 2H); 7,42 (s, 1H); 7,46 (d, 1H); 7,63 (t, 1H); 7,68 (d, 1H); 8,21 (s, 1H); 8,88 (s, 1H).

MS - ESI: 461 [MH]<+>

0,08eter

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En blanding av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (3,6 g, 11,3 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 4), 1-brom-4-klorbutan (1,95 ml, 16,9 mmol) og kaliumkarbonat (4,66 g, 33,8 mmol) i DMF (75 ml) ble oppvarmet på 40°C i 4 timer. Blandingen fikk kjøle seg av og ble fordelt mellom metylenklorid og vann. Det vandige lag ble regulert til pH 7 med 2M saltsyre. Det organiske lag ble skilt fra, vasket med saltvann, tørret (MgS04) og de flyktige stoffer fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid/etylacetat (1/1). Det rensede faste produkt ble utgnidd med pentan, oppsamlet ved filtrering og tørret under vakuum for å få 7-(4-klorbutoksy)-4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksykinazolin (3,64 g, 79%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6; CF3COOD) 1,9-2,1 (m, 4H); 3,76 (t, 2H); 4,01 (s, 3H); 4,28 (t, 2H); 7,33 (s, 1H); 7,46 (d, 1H); 7,63 (t, 1H); 7,70 (d, 1H); 8,08 (s, 1H); 8,88 (s, 1H).

Eksempel 27

En suspensjon av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-(3-klorpropoksy)-6-metoksyki-nazolin (150 mg, 0,38 mmol) i 1-metylpiperazin (2 ml) ble oppvarmet på 100°C i 3 timer. Blandingen fikk kjøle seg av og ble fordelt mellom vandig natriumkarbonat-løsning (pH 11,5) og etylacetat. Det organiske lag ble skilt fra, vasket med saltvann, tørret (MgS04) og de flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble oppløst i metylenklorid og eter ble tilsatt. Det resulterende utfelte stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørret. Det faste stoff ble oppløst i metylenklorid, og 2,2M eterisk hydrogenklorid (1 ml) ble tilsatt. Etter konsentrering til halvparten av det opprinnelige volum, ble det resulterende utfelte stoff oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørret under vakuum for å få 4-

(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(3-(4-metylpiperazin-1-yl)propoksy)kinazolin-hydroklorid (158 mg, 75%).

<1>HNMR-spektrum: (DMSOd6; CF3COOD; 60°C) 2,35 (m, 2H); 2,95 (s, 3H); 3,43 (t, 2H); 3,52-3,7 (m, 8H); 4,03 (s, 3H); 4,34 (t, 2H); 7,41 (s, 1H); 7,45 (d, 1H); 7,6-7,7 (m, 2H); 8,11 (s, 1H); 8,8 (s, 1H).

MS - El: 460 [MHf

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En blanding av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (957 mg, 3 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 4), 1-brom-3-klorpropan (2,36 g, 15 mmol) og kaliumkarbonat (2,1 g, 15 mmol) i DMF (20 ml) ble oppvarmet på 40°C i 1,5 timer. Blandingen fikk kjøle seg av, ble fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat (3x50ml). De organisk ekstrakter ble samlet, vasket med vann og saltvann, tørret (MgS04) og de flyktige stoffer ble fjernet ved inndamping. Inndampingsresten ble utgnidd med heksan/etylacetat, oppsamlet ved filtrering og tørret under vakuum for å få 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-(3-klorpropoksy)-6-metoksykinazolin (650 mg, 55%).

<1>H NMR-spektrum: (DMSOd6) 2,26 (m, 2H); 3,82 (t, 2H); 3,95 (s, 3H); 4,26 (t, 2H); 7,20 (s, 1H); 7,32 (dd, 1H); 7,48-7,60 (m, 2H); 7,80 (s, 1H); 8,35 (s, 1H); 9,52 (s, 1H).

MS - El: 396 [MHf

Tabellen nedenfor inneholder aktiviteter for 2 analyser:

in wfro-reseptortyrosinkinase-inhibisjonstest for to VEGF-reseptorer, Fit og KDR (enzymanalyse), som tester evnen som testforbindelsen har til å inhibere tyrosinkinaseaktiviteten; og HUVEC-proliferasjonsanalyse (HUVEC-analyse) som tester evnen som en testforbindelse har til å inhibere vekstfaktor-stimulert proliferasjon av humane navlestrengsvene-endotelialceller (HUVEC). Dataene i

tabellen er oppført som følger:

Kolonne 1

angir eksempelnummeret som angitt ovenfor;

Kolonne 2

angir substituentene i 6- og 7-posisjonene til kinazolinringen ifølge formel I, etterfulgt av posisjonen og identiteten til substituentene på anilinogruppen i 4-posisjonen til kinazolinringen;

Enzym-analyse

Resultater er rapportert som mikromolare områder hvori IC50 for hver forbindelse ligger, spesielt konsentrasjonen av forbindelsen som reduserer enzymaktiviteten med halvparten av forskjellen av aktiviteten i nærvær av 2 (xM adenosin-5-trifosfat (ATP) og i fravær av 2 ATP. Rekker merket med en stjerne<*> er dataprodusert ved testing ved anvendelse av 1 jxM ATP istedenfor 2 ATP. Kolonnene 3 og 4 angir testresultater for cFLT og CKDR, cytoplasmadomenene til henholdsvis Fit og KDR. Kolonne 5 angir resultater for cEGFR, cytoplasmadomenet til EGF-reseptoren.

HUVEC-analyse

Resultatene er angitt som mikromolare områder hvori IC50 for hver forbindelse ligger, spesielt konsentrasjonen av forbindelsen som inhiberer proliferasjonen, målt ved tritiert tymidin-inkorporering av humane navlestrengsvener-endotelialceller (HUVEC) ved halvparten av forskjellen mellom vekstfaktor-stimulert proliferasjon og bakgrunns-ustimulert proliferasjon som oppstår i løpet av analysen i fravær av dosering med vekstfaktorer. Kolonnene 6 og 7 angir testresultater for henholdsvis VEGF og EGF.

Kolonne 8

angir "basal"-konsentrasjon som refererer til konsentrasjonen av forbindelsen som inhiberer vekstfaktor-stimulert inkorporering av tritiert tymidin til et nivå av inkorporering av tritiert tymidin under den observert med celler som ikke blir behandlet med verken vekstfaktor eller forbindelse i løpet av analyseforløpet og som kan indikere uspesifikke effekter til forbindelsen på DNA-syntese.

Eksempel 28

I det følgende illustreres representative farmasøytiske doseformer inneholdende forbindelsen med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav (i det følgende forbindelse X), for terapeutisk eller profylaktisk anvendelse for mennesker:

Bemerk

De ovenfor angitte formuleringer kan oppnås ved konvensjonelle prosedyrer velkjent i den farmasøytiske industri. Tablettene (a)-(c) kan være enterisk belagt ved konvensjonelle metoder, f.eks. for å gi et belegg av celluloseacetatftalat.

Claims

1. Kinazolinderivat med formel I karakterisert ved at R1 representerer hydrogen eller metoksy; R2 representerer metoksy, etoksy, 2-metoksyetoksy, 3-metoksypropoksy, 2-etoksyetoksy, trifluormetoksy, 2,2,2-trifluoretoksy, 2-hydroksyetoksy, 3-hydroksypropoksy, 2-(N,N-dimetylamino)etoksy, 3-(N,N-dimetylamino)-propoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy, 4-morfolinobutoksy, 2-piperidinoetoksy, 3-piperidinopropoksy, 4-piperidinobutoksy, 2-(piperazin-1- yl)etoksy, 3-(piperazin-1-yl)propoksy, 4-(piperazin-1-yl)butoksy, 2-(4-metylpiperazin-1-yl)etoksy, 3-(4-metylpiperazin-1-yl)propoksy eller 4-(4-metylpiperazin-1 -yl)butoksy; fenylgruppen som bærer (R<3>)2 er valgt fra: 2-fluor-5-hydroksyfenyl, 4- brom-2-fluorfenyl, 2,4-difluorfenyl, 4-klor-2-fluorfenyl, 2-fluor-4-metylfenyl, 2- fluor-4-metoksyfenyl, 4-brom-3-hydroksyfenyl, 4-fluor-3-hydroksyfenyl, 4-klor-3-hydroksyfenyl, 3-hydroksy-4-metylfenyl, 3-hydroksy-4-metoksyfenyl og 4-cyano-2-fluorfenyl; og salter derav.

2. Kinazolinderivat ifølge krav 1, karakterisert ved at R1 er metoksy.

3. Kinazolinderivat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at fenylgruppen som bærer (R<3>)2 er 4-klor-2-fluorfe-nyl eller 4-brom-2-fluorfenyl.

4. Kinazolinderivat ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at R<2> er metoksy, etoksy, 2-metoksyetoksy, 3-metoksypropoksy, trifluormetoksy, 2,2,2-trifluoretoksy, 2-hydroksyetoksy, 3-hydroksypropoksy, 2-(N,N-dimetylamino)etoksy, 3-(N,N-dimetylamino)propoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy, 2-piperidinoetoksy, 3-piperidinopropoksy, 2-(piperazin-1-yl)etoksy, 3-(piperazin-1-yl)propoksy, 2-(4-metylpiperazin-1 -yl)etoksy eller 3-(4-metylpiperazin-1 -yl)propoksy.

5. Kinazolinderivat ifølge krav 4, karakterisert ved at R2 er 2-metoksyetoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy eller 2-(4-metylpiperazin-1-yl)etoksy.

6. Kinazolinderivat ifølge krav 5, karakterisert ved at R<2> er 2-metoksyetoksy eller 3-morfolinopropoksy.

7. Kinazolinderivat ifølge krav 1, karakterisert ved at det er valgt fra 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)kinazolin, 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-morfolinoetoksy)kinazolin, 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin, 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-(4-metylpiperazin-1-yl)etoksy)kinazolin, 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin og salter derav.

8. Kinazolinderivat ifølgel, karakterisert ved at det er valgt fra 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-metoksyetoksy)kinazolin, 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-(4-metylpiperazin-1-yl)etoksy)kinazolin, 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(2-morfolinoetoksy)kinazolin og salter derav.

9. Kinazolinderivat ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det er i form av et farmasøytisk akseptabelt salt.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av et kinazolinderivat med formel I eller salt derav (som definert i krav 1), karakterisert ved at den omfatter (a) reaksjonen av en forbindelse med formel III: (hvor R<1> og R2 er som definert i krav 1 og L<1> er en gruppe som kan erstattes), med en forbindelse med formel IV (hvor R3 er som definert i krav 1) hvorved det kan oppnås forbindelser med formel I og salter derav; (b) for fremstilling av forbindelser med formel I og salter derav hvor gruppen med formel II (hvor R3 er som definert i krav 1) representerer en fenylgruppe som bærer en hydroksygruppe, avbeskyttelse av en forbindelse med formelen V (hvor R<1>, R<2> og R3 er som definert i krav 1 og P representerer en fenolisk hydroksy-beskyttelsesgruppe); (c) reaksjon av en forbindelse med formelen VI: (hvor R<1> og R3 er som definert i krav 1) med en forbindelse med formelen VII (hvor L<1> er som definert heri og R<4> er metyl, etyl, 2-metoksyetyl, 3-metoksypropyl, 2-etoksyetyl, trifluormetyl, 2,2,2-trifluoretyl, 2-hydroksyetyl, 3-hydroksypropyl, 2-(N,N-dimetylamino)etyl, 3-(N,N-dimetylamino)propyl, 2-morfolinoetyl, 3-morfolinopropyl, 4-morfolinobutyl, 2-piperidinoetyl, 3-piperidinopropyl, 4-piperidinobutyl, 2-(piperazin-l-yl)etyl, 3-(piperazin-1-yl)propyl, 4-(piperazin-1-yl)butyl, 2-(4-metylpiperazin-1-yl)etyl, 3-(4-metylpiperazin-1-yl)propyl eller 4-(4-metylpiperazin-1-yl)-butyl); (d) reaksjonen av en forbindelse med formelen VIII med en forbindelse med formel IX R<2->H (IX) (hvor L<1> er som definert heri og R<1>, R2 og R<3> er som definert i krav 1); (e) for fremstilling av forbindelser med formel I og salter derav hvor R2 er R<5>Ci-4-alkoksy, (hvor R<5> er valgt fra metoksy, etoksy, hydroksy, N,N-dimetylamino, morfolino, piperidino, piperazin-1-yl eller 4-metylpiperazin-1-yl), reaksjon av en forbindelse med formelen X (hvor L<1> er som definert heri, R1 og R3 er som definert i krav 1 og R6 er C-M-alkoksy), med en forbindelse med formelen XI (hvor R<5> er som definert heri); og når et salt av et kinazolinderivat med formel I er krevet, reaksjon av den oppnådde forbindelse med en syre eller base hvorved det ønskede salt oppnås.

11. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel omfatter et kinazolinderivat med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 9 i forbindelse med et farmasøytisk akseptabe tilsetningsmiddel eller en farmasøytisk akseptabel bærer.

12. Anvendelse av et kinazolinderivat ifølge krav 1-9, eller et farmasøytisk 5 akseptabelt salt derav til fremstilling av et medikament for frembringelse av en antiangiogen- og/eller vaskulærpermeabilitetsreduserende virkning hos et varmblodig dyr så som et menneske.