NO313189B1

NO313189B1 - Aryloksyarylsulfonylaminohydroksy-aminosyrederivater og farmasöytisk blanding

Info

Publication number: NO313189B1
Application number: NO20000604A
Authority: NO
Inventors: Ralph Pelton Robinson
Original assignee: Pfizer Prod Inc
Priority date: 1997-08-08
Filing date: 2000-02-07
Publication date: 2002-08-26
Also published as: OA11284A; EA200000096A1; NO20000604D0; JP3448275B2; ID23668A; KR20010022707A; NO20000604L; UY26098A1; TW426662B; KR100372138B1; CO4960658A1; EA002490B1; GT199800124A; ES2216293T3; PA8456801A1; HRP980438B1; US6214872B1; AU8125398A; EP1003720B1; AR015419A1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører aryloksyarylsulfonylaminohydroksaminsyre-derivater og farmasøytisk blanding. Disse forbindelsene er selektive inhibitorer til matriksmetalloproteinase 13 og er følgelig nyttig for behandling av en tilstand valgt fra gruppen bestående av artritt, cancer, vevssår, restenose, periodontalsykdom, epidermolysisbullosa, ben resorpsjon, løsning av kunstige leddimplantater, aterosklerose, multippel sklerose, okulær angio-genese (for eksempel makulær degenerasjon) og andre sykdommer kjennetegnet ved matriksmetalloproteinaseaktivitet.

Det er et antall enzymer som påvirker nedbrytning av strukturelle proteiner og som er strukturelt relaterte metalloproteinaser. Matriksdegraderende metalloproteinaser, så som gelatinase, stromelysin og kollagenase, er involvert i vevsmatriksdegradering (for eksempel kollagennedbrytning) og har vært implisert i mange patologiske tilstander som innbefatter unormalt bindevev og grunnmembranmatriksmetabolisme, så som artritt (for eksempel osteoartritt og leddgikt), vevssår (for eksempel hornhinne, epidermale sår og mavesår), unormal sårleging, periodontalsykdom, bensykdom (foreksempel Pagets sykdom og osteoporose), tumormetastase eller invasjon, samt HIV infeksjon (J. Leuk. Biol., 52 (2): 244-248, 1992).

Tumornekrosefaktor er kjent for å være involvert i mange infeksiøse og auto-immune sykdommer (W. Friers, FEBS Letters, 1991, 285, 199). Det er videre blitt vist at TNF er den viktigste mediatoren for inflammatorisk respons som fremkommer ved sepsis og septisk sjokk (CE. Spooner et al., Clinical Immunology and Immunopathology, 1992, 62 S11).

PCT publikasjon WO 96/27583, publisert 12. september 1996 referer til visse arylsulfonylaminohydroksaminsyrer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbindelse med formel

eller farmasøytisk akseptable salter derav, hvori

R<1> er (CrC6)alkyl;

R2 er (Ci-C6)alkyl;

eller R<1> og R2 sammen med karbonatomet som de er koblet til danner en ring valgt fra (C5-C7)cykloalkyl,

R3 er H eller Ci-C6alkyl; og

Y er en substituent på hvilket som helst av karbonatomene til fenylringen som har evne til å understøtte en ytterligere binding, uavhengig valgt fra hydrogen, fluor og klor.

Betegnelsen "alkyl", som anvendt heri, angir dersom ikke annet er angitt mettede enverdige hydrokarbonrester med lineære, forgrenede eller cykliske grupper eller kombinasjoner derav.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av forbindelsene ifølge formel I. Syrer som blir anvendt for å fremstille farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter til ovennevnte baseforbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er de som danner ikke-toksiske syreaddisjonssalter, dvs. salter inneholdende farmakologisk akseptable anioner, så som hydroklorid, hydrobromid, hydroiodid, hydrat, sulfat, bisulfat, fosfat, syrefosfat, acetat, laktat, sitrat, syresitrat, tartrat, bitartrat, succinat, maleat, fumarat, glukonat, sakkarat, benzoat, metansulfonat, etansulfonat, benzensulfonat, p-toluensulfonat og pamoat [dvs. 1,1'-metylen-bis-(2-hydroksy-3-naftoat)]salter.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre baseaddisjonssalter ifølge formel I. De kjemiske basene som kan bli anvendt som reagenser for å fremstille farmasøytisk akseptable basesalter av forbindelsene ifølge formel I som er sure av natur er de som danner ikke-toksiske basesalter med slike forbindelser. Slike ikke-toksiske basesalter innbefatter, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra slike farmasøytisk akseptable kationer så som alkalimetallkationer (for eksempel kalium og natrium) og jordalkaliske metallkationer (for eksempel kalsium og magnesium), ammonium eller vannoppløselig aminaddisjonssalter så som N-metylglukamin(-meglumin) og lavere alkanolammonium og andre basesalter av farmasøytisk akseptable organiske aminer.

Forbindelsen ifølge formel I kan ha kirale sentere og kan derfor eksistere i forskjellige enantiomeriske former. Foreliggende oppfinnelse vedrører alle optiske isomerer og stereoisomerer av forbindelsene ifølge formelen og blandinger derav.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre farmasøytisk blanding for (a) behandling av artritt eller cancer og andre sykdommer kjennetegnet ved matriksmetalloproteinase-13 aktivitet eller (b) selektiv inhibisjon av

matriksmetalloproteinase-13 i et pattedyr, inkludert menneske, kjennetegnet ved at den omfatter en mengde av en forbindelse ifølge krav 1 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som er effektiv i slike behandlinger eller inhibisjon og en farmasøytisk akseptabel bærer. Forbindelser ifølge formel I frie amino, amido, hydroksy eller karboksylgrupper kan bli omdannet til promedikamenter. Promedikamenter innbefatter forbindelser hvori en aminosyrerest, eller en polypeptid-kjede med to eller flere (for eksempel to, tre eller fire) aminosyreresidier som er kovalent koblet gjennom peptidbindinger til frie amino, hydroksy eller karboksylsyregrupper av forbindelser med formel I. Aminosyreresidier innbefatter 20 naturlig forekommende aminosyrer som vanligvis blir betegnet med trebokstav symboler og innbefatter også 4-hydroksyprolin, hydroksylsin, demosin, isodemosin, 3-metylhistidin, norvalin, beta-analin, gamma-aminosyre, citrullinhomocystein, homoserin, ornitin og metionsulfon. Promedikamenter innbefatter videre forbindelser hvori karbonater, karbamater, amider og alkylestere som er kovalent bundet til ovenfor angitte substituenter ifølge formel I gjennom

karbonylkarbonpromedikamentsidekjeden. Promedikamenter innbefatter også forbindelser ifølge formel I hvori hydroksaminsyren og karbonylgruppen sammen danner en gruppe med formel

hvori R<1>, R2 og Y er som definert i formel I og U og V er uavhengig karbonyl, metylen, SO2 eller SO3, og b er et tall fra 1-3, hvori hver metylengruppe er eventuelt substituert med hydroksy.

Foretrukne forbindelser ifølge formel I innbefatter de hvor Y er hydrogen, fluor eller klor, fortrinnsvis 4-fluor eller 4-klor.

Andre foretrukne forbindelser ifølge formel I de hvori R<1> og R2 sammen med karbonatomet som de er koblet til danner en cyklopentylring.

Andre foretrukne forbindelser ifølge formel I innbefatter de hvori R<1> og R2 begge er metyl.

Andre foretrukne forbindelser ifølge formel I innbefatter de hvori R3 er hydrogen. Spesifikke foretrukne forbindelser ifølge formel I innbefatter følgende: 3-[[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-(1-hydroksy-karbamoylcyklopentyl)-aminojpropionsyreetylester,

3-[[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-(1-hydroksykarbamoylcyklopentyl)-amino]-propionsyre,

3-[[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-(1-hydroksy-karbamoyl-1-metyletyl)-aminojpropionsyreetylester, og

3-[[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-(1-hydroksy-karbamoyl-1-metyletyl)-amino]propionsyre.

Følgende reaksjonsskjemaer illustrerer fremstilling av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Dersom ikke annet er indikert, er Y, R<1>, R2 og R<3> i reaksjonsskjemaene og diskusjonen som følger som definert ovenfor.

Skjema 1 referer til fremstilling av forbindelsen ifølge formel I fra forbindelser ifølge formel VII. Med referanse til skjema 1, aminosyreforbindelsen ifølge formel VII, hvori R<16> er benzyl, blir omdannet til tilsvarende forbindelser ifølge formel VI ved omsetning med et reaktivt funksjonelt derivat av en arylsulfonsyreforbindelse ifølge formel

i nærvær av en base, så som trietylamin, og et polart løsningsmiddel, så som tetrahydrofuran, 1,2-dimetoksyetan, dioksan, vann eller acetonitril, fortrinnsvis 1,2-dimetoksyetan. Reaksjonsblandingen blir omrørt, ved romtemperatur, i en tidsperiode på mellom omtrent 10 minutter til omtrent 24 timer, fortrinnsvis omtrent 60 minutter.

Arylsulfonylaminoforbindelsen ifølge formel VI hvori R<16> er benzyl, blir omdannet til tilsvarende forbindelse ifølge formel V, hvori R<18> er gruppen 3-tert-butyl-dimetyl-silanoksypropanyl ved omsetning med tert-butyl-(3-halogen-propoksy)dimetylsilan, fortrinnsvis iodidderivatet, i nærvær av en base, så som kaliumkarbonat, cesiumkarbonat, kaliumheksametyldisilazid eller natriumhydrid, fortrinnsvis kaliumheksametyldisilazid. Reaksjonen blir omrørt i et polart løsningsmiddel, så som dimetylformamid eller N-metylpyrrolidin-2-one ved romtemperatur, i en tidsperiode på mellom omtrent to timer til omtrent 48 timer, fortrinnsvis omtrent 18 timer.

Forbindelsen ifølge formel V blir omdannet til et karboksylsyrederivat ifølge formel IV ved omsetning med et bortrifluorid-eteratkompleks for å danne en intermediær alkohol, etterfulgt av oksidasjon og beskyttelse ved forestring. Omsetning med bortrifluorid-eteratkomplekset blir spesifikt utført i et inert løsningsmiddel så som metylenklorid, kloroform, fortrinnsvis metylenklorid, ved romtemperatur i omtrent 15 minutter til omtrent fire timer, fortrinnsvis omtrent en time. Oksidasjon av alkoholen blir gjort lettere ved anvendelse av kromiumtrioksid i vandig svovelsyre (Jones reagens) ved omtrent 0° i omtrent en til omtrent seks timer, fortrinnsvis omtrent to timer. Beskyttelse av karboksylsyren blir gjort lettere ved behandling av en frie syren med et alkylerings-middel så som R<3->L, hvori L er en avspaltbar gruppe så som iod, brom, mesylat eller tosylat, fortrinnsvis iod, med en base så som kaliumkarbonat eller cesiumkarbonat, fortrinnsvis kaliumkarbonat, i et polart løsningsmiddel så som dimetylformamid, N-metylpyrrolidin-2-one eller tetrahydrofuran, fortrinnsvis dimetylformamid, i omtrent en til omtrent 24 timer, fortrinnsvis 16 timer ved omtrent romtemperatur.

Forbindelse ifølge formel IV blir omdannet til en forbindelse ifølge formel III ved fjerning av R<16> beskyttelsesgruppen ved hydrogenolyse ved anvendelse av palladium på karbon i et løsningsmiddel så som metanol eller etanol, i en tidsperiode fra omtrent 30 minutter til omtrent 48 timer, fortrinnsvis 16 timer, ved en temperatur på omtrent 20°C til omtrent 25°C, dvs. romtemperatur.

Karboksylsyreforbindelsen ifølge formel III blir omdannet til hydroksaminsyre-derivatet ifølge formel II, hvori R<16> er benzyl, ved aktivering av forbindelsen ifølge formel III etterfulgt av omsetning med benzylhydroksylamin. Forbindelsen ifølge formel III blir aktivert ved behandling med (benzotriazol-1-yloksy)tris(dimetylamino)fosfoniumheksa-fluorfosfat i nærvær av en base, ved romtemperatur, i et polart løsningsmiddel. Ovennevnte reaksjon blir utført i en tidsperiode på omtrent 15 minutter til omtrent fire timer, fortrinnsvis omtrent en time. Den aktiverte forbindelsen avledet fra formel III blir omdannet in situ til forbindelsen ifølge formel II ved omsetning med benzylhydroksylaminhydroklorid. Omsetning med benzylhydroksylaminhydroklorid blir utført i omtrent en time til omtrent fem dager, fortrinnsvis i omtrent 16 timer, ved en temperatur på omtrent 40°C til omtrent 80°C, fortrinnsvis omtrent 60°C. Egende baser innbefatter N-metyl-morfolin eller diisopropyletylamin, fortrinnsvis diisopropyletylamin. Egende løsnings-midler innbefatter N,N-dimetylformamid eller N-metylpyrrolidin-2-one, fortrinnsvis N, N-dimetylformamid.

Forbindelsen ifølge formel II blir omdannet til en forbindelse I ved fjerning av hydroksylaminbeskyttelsesgruppen. Fjerning av hydroksylaminbeskyttelsesgruppen blir utført ved hydrogenolyse av benzylbeskyttelsesgruppen ved anvendelse av katalytisk palladium på bariumsulfat i et polart løsningsmiddel ved en temperatur fra omtretn 20°C til omtrent 25°C, dvs. romtemperatur, i en periode på omtrent en time til omtrent fem timer, fortrinnsvis omtrent tre timer.

Forbindelser ifølge formel VII og VIII er kommersielt tilgjengelige eller kan bli dannet ved en fremgangsmåte som er velkjent for fagfolk innenfor dette området.

Farmasøytisk akseptable salter av de syreforbindelsene ifølge oppfinnelsen er salter dannet ved baser, dvs. kationiske salter så som alkali og jordalkaliske metallsalter, så som natrium, litium, kalium, kalsium, magnesium, samt ammoniumsalter, så som ammonium, trimetyl-ammonium, dietylammonium, og tris-(hydroksymetyl)metyl-ammonium salter.

Likeledes er sure addisjonssalter, så som mineralsyrer, organiske karboksyl- og organiske sulfonsyrer for eksempel saltsyre, metansulfonsyre, maleinsyre, også mulig forutsatt at en basisk gruppe, så som pyridyl, utgjør del av strukturen.

Forbindelser ifølge formel I som er basiske av natur har evne til å danne en mengde forskjellige salter med forskjellige uroganiske og organiske syrer. Til tross for at slike salter må være farmasøytisk akseptable for administering til dyr, er det ofte ønskelig i praksis å innledningsvis isolere en forbindelse ifølge formel I fra reaksjonsblandingen som et farmasøytisk akseptabelt salt og deretter omdanne sistnevnte tilbake til fri baseforbindelsen ved behandling med et alkalisk reagens, og deretter omdanning av den frie basen til et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt. Syreaddisjonssaltene av baseforbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan lett bli fremstilt ved behandling av baseforbindelsen med en vesentlig ekvivalent mengde av valgt mineral eller organisk syre i et vandig løsningsmiddelmedium eller i et egnet organisk løsningsmiddel så som metanol eller etanol. Ved forsiktig avdampning av løsningsmidlet blir ønsket fastsalt oppnådd.

Syrene som blir anvendt for å danne farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av baseforbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er de som danner ikke-toksiske syreaddisjonssalter, dvs. salter inneholdende farmakologiske akseptable anioner, så som hydroklorid, hydrobromid, hydroiodid, nitrat, sulfat eller bisulfat, fosfat eller syrefosfat, acetat, laktat, citrat eller syresitrat, tartrat eller bitartrat, succinat, maleat, fumarat, glukonat, sakkarat, benzoat, metansulfonat og pamoat [for eksempel 1,<1->metylen-bis-(2-hydroksy-3-naftoat)]salter.

Forbindelsene ifølge formel I som også er sure av natur, for eksempel hvor R<3> er hydrogen, eller som har evne til å danne basesalter med forskjellig farmakologisk akseptable kationer. Eksempler på slike salter innbefatter alkalimetall eller jordalkalisk metallsalter og spesielt, natrium og kaliumsalter. Disse saltene blir alle fremstilt ved konvensjonelle fremgangsmåter. Kjemiske baser som blir anvendt som reagenser for å fremstille farmasøytisk akseptable basesalter ifølge foreliggende oppfinnelse er de som danner ikke-toksiske basesalter med heri beskrevne sure forbindelser ifølge formel I. Disse ikke-toksiske basesaltene innbefatter de som er avledet fra slike farmakologiske akseptable kationer så som natrium, kalium, kalsium og magnesium osv. Disse saltene kan lett bli fremstilt ved behandling av tilsvarende sure forbindelser med en vandig løsning inneholdende ønsket farmakologisk akseptable kationer, og deretter avdampning av den resulterende løsningen til tørrhet, fortrinnsvis under redusert trykk. Alternativt kan de også bli fremstilt ved blanding av lavere alkanoliske løsninger av de sure forbindelsene og ønsket alkalimetallalkoksid sammen, og deretter avdampning av en resulterende løsningen til tørrhet på samme måte som før. I hvert tilfelle blir støkiometriske mengder av reagensene fortrinnsvis anvendt for å forsikre fullstendig reaksjon og maksimalt utbytte av produktet.

Evnen som forbindelsene ifølge formel I eller deres farmasøytisk akseptable salter (nedenfor også referert til MMP-13 selektive forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse) har til å inhibere matriksmetalloproteinase-13 (kollagenase 3) og deretter demonstrere deres effektivtet for behandling av sykdommer kjennetegnet ved matriks-metalloprotenas-13 er vist ved følgende in vitro analyse tester.

Biologisk analyse

Inhibisjon av human kollagenase ( MMP- 1)

Human rekombinant kollagenase blir aktivert med trypsin ved anvendelse av følgende forhold: 10 mg trypsin pr. 100 mg kollagenase. Trypsin og kollagenase blir inkubert ved romtemperatur i 10 minutter og deretter blir et fem ganger overskudd (50 mg/10 mg trypsin) soyabønnetrypsininhibitor tilsatt. 10 mm stamløsninger av inhibitorer blir dannet i dimetylsulfoksid og deretter fortynnet ifølge følgende skjema: 25 uJ av hver konsentrasjon blir deretter tilsatt i triplikat til hensiktsmessig brønner av en 96-brønn mikrofluorplate. Sluttkonsentrasjonen av inhibitoren vil være en 1:4 fortynning etter tilsetning av enzym og substrat. Positive kontroller (enzym, ingen inhibitor), blir satt opp i brønnene D1-D6 og blankprøver (uten enzym og uten inhibitorer) blir plassert i brønnene D7-D12.

Kollagenase blir fortynnet til 400 mg/ml og 25 ml blir deretter tilsatt til hensiktsmessige brønner av mikrofluorplaten. Sluttkonsentrasjonen av kollagenase i analysen er 100 ng/ml.

Substrat (DNP-Pro-Cha-Gly-Cys(Me)-His-Ala-Lys(NMA)-NH2) blir dannet som en 5 mm stamløsning i dimetylsulfoksid og deretter fortynnet til 20 mm i analysebuffer. Analysen blir inititert ved tilsetning av 50 ml substrat pr. brønn mikrofluorplate for å tilveiebringe en sluttkonsentrasjon på 10 mm.

Fluorescensavlesningene (360 nm eksitasjon, 460 nm emisjon) ble tatt ved tid 0 og deretter i intervaller på 20 minutter. Analysen blir utført ved romtemperatur med en typisk analysetid på tre timer.

Fluorescens vs tid blir deretter blottet for både blank og kollagenaseinneholdende prøver (data fra triplikate bestemmelser blir tatt et gjennomsnitt av). Et tidspunkt som tilveiebringer et godt signal (blank) og det er på en lineær del av kurven (vanligvis rundt 120 minutter) blir valgt for å bestemme IC50 verdiene. Null tid blir anvendt som en blank for hver forbindelse ved hver konsentrasjon og disse verdiene blir subtrahert fra 120 minuttdata. Data blir plottet som inhibitorkonsentrasjon vs prosentkontroll (inhibitor-fluorescens delt på fluorescens av kun kollagense X 100). IC50 blir bestemt fra konsentrasjonen av inhibitor som gir et signal som er 50% av kontrollverdien.

Dersom IC50 er rapportert å være <0,03 mm, blir inhibitorene analysert ved konsentrasjoner på 0,3 mm, 0,03 mm, 0,03 mm og 0,003 mm.

Inhibisjon av MMP- 13

Human rekombinant MMP-13 blir aktivert med 2 mm APMA (p-aminofenyl-merkuriacetat) i 1,5 timer, ved 37°C og fortynnet til 400 mg/ml i analysebuffer (50 mm Tris, pH 7,5, 200 mm natriumklorid, 5 mm kalsiumklorid, 20 mm sinkklorid, 0,02% brij). 25 u,l av fortynnet enzym blir tilsatt pr. brønn av en 96 brønn mikrofluorplate. Enzymet blir deretter fortynnet i et 1:4 forhold i analysen ved tilsetning av inhibitor og substrat for å tilveiebringe en sluttkonsentrasjon i analysen på 100 mg/ml. 10 mm stamløsninger av inhibitorer blir dannet i dimetylsulfoksid og deretter fortynnet i analysebufferen ifølge inhibitorfortynningsskjemaet for inhibisjon av human kollagenase (MMP-1). 25 uJ av hver konsentrasjon blir tilsatt i triplikat til mikrofluorplaten. Sluttkonsentrasjoner i analysen er 30 mm, 3 mm, 0,3 mm og 0,03 mm.

Substrat (Dnp-Pro-Cha-Gly-Cys(me)-His-Ala-Lys(NMA)-NH2) blir dannet som for inhibisjon av human kollagenase (MMP-1) og 50 ml blir tilsatt til hver brønn for å tilveiebringe en endelig analysekonsentrasjon på 10 mm. Fluorescensavlesningene (360 nm eksitasjon; 450 emisjon) blir tatt ved tid 0 og hvert femte minutt i en time.

Positive kontroller består av et enzym og substrat uten inhibitor og blankprøvene består av kun substrat.

IC5o blir bestemt som inhibisjon av human kollagenase (MMP-1). Dersom IC50 blir rapportert å være mindre enn 0,03 mm blir inhibitorene deretter analysert ved sluttkonsentrasjoner på 0,3 mm, 0,03 mm, 0,003 mm og 0,0003 mm.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har overraskende selektiv aktivitet overfor matriksmetalloproteinase-13 (kollagenase 3) sammenlignet med matriksmetalloproteinase-1 (kollagenase 1). Forbindelsene ifølge formel I er 100 ganger mer selektive for matriksmetalloproteinase-13 (kollagenase 3) enn matriksmetalloproteinase-13 (kollagenase 1) og har IC50 på mindre enn 10 nm overfor matriksmetalloproteinase 13 (kollagenase 3). Tabell 1 viser flere forbindelser som demonstrerer uventet selektivitet for forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse.

For administrering til mennesker for inhibisjon av matriksmetalloproteinase-13 eller produksjon av tumornekrosefaktor (TNF) kan forskjellige konvensjonelle veier bli anvendt inkludert oralt, parenteralt og topisk. Generelt vil den aktive forbindelsen bli administrert oralt eller parenteralt ved doseringer mellom omtrent 0,1 og 25 mg/kg kroppsvekt til individet som skal bli behandlet pr. dag, fortrinnsvis fra omtrent 0,3 til 5 mg/kg. En viss variasjon i dosering vil nødvendigvis oppstå avhengig av tilstanden til individet som bli behandlet. Personen som er ansvarlig for administrering vil i et hvert tilfelle bestemme den hensiktsmessige dosen for det individuelle individet.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli administrert i en mengde forskjellige doseringsformer, og terapeutisk effektive forbindelser ifølge oppfinnelsen er tilstede i slike doseringsformer ved konsentrasjosnivåer varierende fra omtrent 5,0 vekt% til omtrent 70 vekt%.

For oral administrering kan tabletter inneholdende forskjellige eksipienter som for eksempel mikrokrystallinsk cellulose, natriumcitrat, kalsiumkarbonat, dikalsiumfosfat og glycin bli anvendt sammen med forskjellige oppløsningsmidler så som stivelse (og fortrinnsvis mais, potet eller tapiokastivelse), alginsyre og visse komplekse silikater, sammen med granuleringsbindemidlet som polivinylpyrrolidon, sukrose, gelering og akaci. I tillegg blir smøremidler så som magnesiumstearat, natriumlaurylsulfat og talk meget ofte anvendt for tablettdannelse. Faste blandinger av en lignende type kan også bli anvendt som fyllstoff i gelatinkapsler, og foretrukne materialer i denne sammenheng innbefatter også laktose eller melkesukker samt polyetylenglykoler med høy molekyl-vekt. Når vandige suspensjoner og/eller eliksirer er ønsket for oral administrering, kan det aktive ingredienset bli kombinert med forskjellige søtnings- eller smaksmidler, fargestoffer og om ønskelig emulgerings- og/eller suspenderingsmidler, sammen med slike fortynningsmidler som vann, etanol, propylenglykol, glycerin og forskjellige lignende kombinasjoner derav.

For parenteral administreing (intramuskulær, intraperetoneal, subkutan og intravenøs anvendelse) blir en steril injiserbar løsning av det aktive ingredienset vanligvis fremstilt. Løsningen av en terapeutisk forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse er enten sesam eller peanøttolje eller vandig propylenglykol kan også bli anvendt. De vandige løsningene bør bli justert på egnet måte og bufferet, fortrinnsvis ved en pH som er høyere enn 8, om nødvendig, og det flytende fortynningsmidlet blir først gjort isotonisk. Disse vandige løsningene er egnede for intravenøse injeksjonsformål. Oljeholdige løsninger er egnede for intraartikulære, intramuskulære og subkutane injeksjonsformål. Fremstilling av alle disse løsningene under sterile betingelser blir lett oppnådd ved standard farmasøytiske teknikker som er velkjente for fagfolk innenfor dette området.

Følgende eksempler illustrerer fremstilling av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Smeltepunkter er ukorrigerte. NMR data er rapportert i deler pr. million (8) og refererer til deuterium lukk signalet fra prøveløsningsmidlet (deuteriodimetylsulfoksid dersom ikke annet er angitt). Kommersielle reagenser blir anvendt uten ytterligere rensing. THF refererer til tetrahydrofuran. DMF refererer til N,N-dimetylforrnamid. Kromatografi refererer til kolonnekromatografi utført ved anvendelse av 32-63 mm silika gel og som blir utført under nitrogentrykk (flammekromatografi) betingelser. Rom- eller omgivelsestemperatur refererer til 20 til 25°C. Alle ikke-vandige reaksjonene blir kjørt under en nitrogenatmosfære for å gjøre dette hensiktsmessig og for å maksimalisere utbyttet. Konsentrasjon ved redusert trykk betyr at en roterende avdamper ble anvendt.

Eksempel 1

3- f[ 4-( 4- fluorfenoksv) benzensulfonvn-( 1- hvdroksv- karbamovlcvklopentvl) aminol-propionsvreetylester (A) Til en løsning av 1-aminocyklopentankarboksylsyrebenzylester p-toluensulfonsyresalt (200 g, 0,51 mol) og trietylamin (177 ,l, 1,27 mol) i vann (1 I) og 1,2-dimetoksyetan (1 I) ble det tilsatt 4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonylklorid (161 g, 0,56 mol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer og deretter ble det meste av løsningsmidlet fjernet ved avdampning under vakuum. Blandingen ble fortynnet med etylacetat og ble suksessivt vasket med fortynnet saltsyreløsning, vann og saltvann. Løsningen ble tørket over magnesiumsulfat og konsentrert for å tilveiebringe et brunt fast stoff. Triturering med dietyleter tilveiebrakte 1-[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl-aminoj-cyklopentankarboksylsyrebenzylester som et brunt fast stoff, 167 g (70%). (B) Til en løsning av 1-[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonylamino]cyklopentan-karboksylsyrebenzylester (199 g, 0,42 mol) i tørr N,N-dimetylformamid (2,5 I) ved

romtemperatur ble det tilsatt kaliumheksametyldisilazid (100 g, 0,50 mol) og, etter tre timer, tert-butyl-(3-iodpropoksy)dimetylsilan (150 g, 0,50 mol). Resultatet ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Ytterligere tert-butyl-(3-iodpropoksy)dimetylsilan (20 g, 0,067 mol) ble deretter tilsatt. Omrøring ved romtemperatur ble fortsatt i ytterligere 3,5 timer. Blandingen ble stoppet ved tilsetning av mettet ammoniumkloridløsning. N,N-dimetylformamid ble fjernet ved avdampning under vakuum. Resten ble tatt opp i dietyleter og vasket med vann og saltvann. Etter tørking over magnesiumsulfat ble dietyleter avdampet for tilveiebringing av rå 1-{[3-(tert-butyl-dimetylsilanoksy)-propyl]-[4-(4-fluor-fenoksy)benzensulfonyl]amino}cyklopentankarboksylsyrebenzylester som en brun olje (279,6 g). (C) Til en løsning av rå 1-{[3-(tert-butyl-dimetylsilanoksy)-propylH4-(4-fluor-fenoksy)benzensulfonyl]amino}cyklopentankarboksylsyrebenzylester (279 g) i metylenklorid (1 I) ved romtemperatur ble det tilsatt bortrifluorideterat (103 ml, 0,84 mol). Etter en time ble reaksjonen stoppet ved sekvensiell tilsetning av mettet ammoniumklorid-løsning og vann. Den organiske fasen ble separert, vasket med vann og saltvann og tørket over magnesiumsulfat. Avdampning av løsningsmidlet under vakuum ga rå 1-[[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-(3-hydroksypropyl)amini]cyklopentyankarboksylsyre-benzylester som en brun olje (235 g). (D) En løsning av rå 1-[[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-(3-hydroksypropyl)-aminijcyklopentyankarboksylsyrebenzylester (235 g) ble avkjølt i et isbad og behandlet

med Jones reagens (omtrent 100 ml) helt til en orange farge fremkom. Blandingen ble omrørt fra 0°C til romtemperatur i en time. Etter stopping av oksidant i overskudd med isopropanol (10 ml) ble blandingen filtrert og filtratet ble konsentrert under vakuum. Resten ble tatt opp i etylacetat, vasket med vann og saltvann, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert for tilveiebringing av et fast stoff som ble triturert med en blanding av dietyleter og heksan for tilveiebringing av 1-{(2-karboksyetyl)-[4-(4-fluorfenoksy)-benzensulfonyljamino} cyklopentan-karboksylsyrebenzylester som et hvitt fast stoff (147 g).

(E) Til en løsning av 1-{(2-karboksyetyl)-[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-amino} cyklopentan-karboksylsyrebenzylester (147 g) i N,N-dimetylformamid (3 I) ved

romtemperatur ble det tilsatt kaliumkarbonat (150 g, 1,08 mol) og etyliodid (32,4 ml,

0,405 mol). Blandingen ble omrørt i 16 timer ved romtemperatur. Etter filtrering ble det meste av løsningsmidlet fjernet under vakuum. Resten ble tatt opp i vann og gjort sur ved anvendelse av 6N vandig hydrogenkloridløsning. Resulterende blanding ble ekstrahert med dietyleter. Det organiske ekstraktet ble vasket med vann og saltvann, tørket over magnesiumsulfat og konsentert for tilveiebringing av 1-{(2-etoksykarbonyl-etyl)-[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]amino} cyklopentankarboksylsyrebenzylester som et gult halv-fast stoff (149,1 g, 96%).

(F) En løsning av 1-{(2-etoksykarbonyletyl)-[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-amino} cyklopentankarboksylsyrebenzylester (74,5 g, 0,13 mol) i etanol (1,8 L) ble

behandlet med 10% palladium på aktivert karbon (7,4 g) og hydrogenert i en Parr™ rister ved 3 atmosfærer trykk i 16 timer. Etter filtrering gjennom nylon (porestørrelse 0,45 u,m) for å fjerne katalysatoren ble løsningsmidlet avdampet for tilveiebringing av 1-{(2-etoksykarbonyletyl)-[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]amino} cyklopentankarboksylsyrebenzylester som et hvitt skum. Reaksjonen ble gjentatt i samme skala for å tilveiebringe totalt 125,2 g av ønsket produkt.

(G) Diisopropyletylamin (50 ml, 0,286 mol) og (benzotriazol-l-yloksy)tris-(dimetylamino)fosfoniumheksafluorfosfat (126,5 g, 0,286 mol) ble sekvensielt tilsatt til en

løsning av 1-{(2-etoksykarbonyletyl)-[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]amino} cyklopentankarboksylsyre (125,2 g, 0,26 mol) i N,N-dimetylformamid (2 I). Blandingen ble omrørt i en time. Ytterligere diisopropyletylamin (91 ml, 0,52 mol) og O-benzylhydroksylaminhydroklorid (53,8 g, 0,338 mol) ble deretter tilsatt og resulterende blanding omrørt ved 60°C i 96 timer. Etter konsentrering under vakuum ble resten tatt opp i vann og surgjort med 1N vandig hydrogenkloridløsning. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat og ekstraktet ble sekvensielt vasket med vann, mettet vandig natrium-bikarbonatløsning og saltvann. Løsningen ble tørket over magnesiumsulfat og konsentrert for tilveiebringing av rå 3-{(1-benxyloksykarbamoylcyklopentyl)-[4-(4-fluor-fenoksy)-benzensulfonyl]amino}propionsyreetylester som en gul olje (164 g). (F) En løsning av rå 3-{(1-benxyloksykarbamoylcyklopentyl)-[4-(4-fluor-fenoksy)benzensulfonyl]amino}propionsyreetylester 8164 g) i etanol (2,4 I) ble behandlet

med 5% palladium på bariumsulfat (50 g) og hydrogenert i en Parr rister ved 3 atmosfærer trykk i tre timer. Etter filtrering gjennom nylon (porestørrelse 0,5 u,m) for å

fjerne katalysatoren ble løsningsmidlet avdampet for tilveiebringing av en olje. Etter tilsetning av etylacetat og heksan ble 3-{(1-benxyloksykarbamoylcyklopentyl)-[4-(4-fluorfenoksy)-benzensulfonyl]amino}propionsyreetylester, et hvitt krystallinsk fast stoff (73,5 g) samlet ved filtrering. Filtratet ble konsentrert og resten ble kromatografert på silika gel eluerende med 40% etylacetatheksan for tilveiebringing av ytterligere ønsket produkt (32,5 g).

Smp: 79-83°C <1>H-NMR (DMSO-d6): 8 10,40 (br s, 1H), 8,78 (br s, 1H), 7,80-7,77 (m, 2H), 7,31-7,03 (m, 6H), 4,02 (q, J=7,3 Hz, 2H), 3,49-3,45 (m, 2H), 2,70-2,67 (m, 2H), 2,24-2,21 (m, 2H), 1,86-1,83 (m, 2H), 1,53-1,50 (m, 4H), 1,16 (t, J=7,3 Hz, 3H). MS 493 (M-1). Analyse beregnet for C23H27FN2O7S.H2O: C, 53,90; H, 5,70; N, 5,47. Funnet: C, 54,52; H, 5,63; N, 5,27.

Eksempel 2

3- ff4-( 4- fluorfenoksv) benzensulfonvn-( 1- hvdroksv- karbamovlcvklopentvl) aminol-propionsvre

En løsning av 3-[[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-(1-hydroksykarbamoylcyklo-pentyl)amino]propionsyreetylester (106 g, 0,214 mol) i etanol (2,5 I) ble behandlet med vandig 1N natriumhydroksidløsning (856 ml, 0,856 mol) og omrørt ved romtemperatur i to timer. Blandingen ble konsentrert for å fjerne etanol, fortynnet med vann, surgjort med 6N vandig saltsyreløsning og ekstrahert med etylacetat. Etter vasking med vann og saltvann ble det organiske ekstraktet tørket over magnesiumsulfat og konsentrert til et skum. Krystallisering fra 30% etylacetat i heksan ga 3-[[4-(4-fluorfenoksy)benzen-sulfonyl]-(1-hydroksykarbamoylcyklopentyl)-amino]propionsyre som et hvitt krystallinsk fast stoff (81,5 g, 81%).

Smp. 170-172°C. <1>H-NMR (DMSO-d6): 8 12,25 (br s, 1H), 10,40 (br s, 1H), 8,74 (br s, 1H), 7,79-7,77 (m, 2H), 7,29-7,03 (m, 6H), 3,45-3,41 (m, 2H), 2,61-2,57 (m, 2H), 2,24-2,21 (m, 2H), 1,88-1,82 (m, 2H), 1,53-1,50 (m, 4H). MS 465 (M-1). Analyse beregnet for C21H23FN2O7S: C, 54,07; H, 4,97; N, 6,00. Funnet: C, 54,17; H, 5,02; N, 6,05.

Eksempel 3

3- rr4-( 4- fluorfenoksv) benzensulfonvll-( 1 - hvdroksv- karbamovl- 1 - metvletvDaminol-propionsvreetvlester

Tittelforbindelsen ble fremstilt ifølge en fremgangsmåte som er analog med den som er angitt i eksempel 1 begynnende med 2-amino-2-metyl-propionsyrebenzylester p-toluensulfonsyresalt.

Smp. 124,8-125°C. <1>H-NMR (DMSO-d6) 5 10,37 (s, 1H), 7,86 (d, 2H, J=8,9 Hz), 7,16-7,30 (m, 4H), 7,04 (d, 2H, J=8,7 hz), 3,99 (q, 2H, J=7,1 Hz), 3,33-3,37 (m, 2H), 2,62-2,66 (m, 2H), 1,40 (s, 6H), 1,13 (t, 3H, J=7,1 Hz). MS: 467 (M-1). Analyse beregnet for C21H25FN2O7S: C, 53,84; H, 5,38; N, 5,98. Funnet: C, 54,00; H, 5,12; N, 5,87.

Eksempel 4

3- ff4-( 4- fluorfenoksv) benzensulfonvn-( 1- hvdroksv- karbamovl- 1- metvletvhaminol-propionsvre

Tittelforbindelsen ble fremstilt fra 3-[[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-(1-hydroksykarbamoyl-1-metyletyl)amino]propionsyreetylester ifølge en fremgangsmåte analog med den som er beskrevet i eksempel 2.

Smp. 162-162,5°C. MS: 439 (M-1). <1>H-NMR (DMSO-d6) 8 12,26 (s, 1H), 10,10,38 (s, 1H), 8,75 (s, 1H), 7,86-7,88 (m, 2H), 7,16-7,7,30 (m, 4H), 7,03-7,06 (m, 2H), 3,29-3,35 (m, 2H), 2,47-2,59 (m, 2H), 1,40 (s, 6H).

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen eller farmasøytisk akseptable salter derav, hvori R<1> er (Ci-C6)alkyl; R2 er (CrCe)alkyl; eller R<1> og R2 sammen med karbonatomet som de er koblet til danner en ring valgt fra (C5-C7)cykloalkyl, R3 er H eller Ci-C6alkyl; og Y er en substituent på hvilket som helst av karbonatomene til fenylringen som har evne til å understøtte en ytterligere binding, uavhengig valgt fra hydrogen, fluor og klor.

2. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert ved atYer 4-fluor eller 4-klor.

3. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert ved at R1 og R2 sammen med karbonatomet som de er koblet til, danner en cyklopentylring.

4. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at R1 og R2 sammen med karbonatomet som de er koblet til danner en cyklopentylring.

5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R1 og R2 er begge metyl.

6. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at R<1> og R2 begge er metyl.

7. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert ved at R3 er hydrogen.

8. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at R3 er hydrogen.

9. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at R3 er hydrogen.

10. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert ved at nevnte forbindelse er valgt fra gruppen bestående av 3-[[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-(1-hydroksy-karbamoylcyklopentyl)-amino]propionsyreetylester, 3-[[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-(1-hydroksykarbamoylcyklopentyl)-amino]-propionsyre, 3-[[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-(1-hydroksy-karbamoyl-1-metyletyl)-aminojpropionsyreetylester, og 3-[[4-(4-fluorfenoksy)benzensulfonyl]-(1-hydroksy-karbamoyl-1-metyletyl)-aminojpropionsyre.

11. Farmasøytisk blanding for (a) behandling av artritt eller cancer og andre sykdommer kjennetegnet ved matriksmetalloproteinase-13 aktivitet eller (b) selektiv inhibisjon av matriksmetalloproteinase-13 i et pattedyr, inkludert menneske, karakterisert ved at den omfatter en mengde av en forbindelse ifølge krav 1 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som er effektiv i slike behandlinger eller inhibisjon og en farmasøytisk akseptabel bærer.