NO325459B1

NO325459B1 - Motor satt sammen ved a bruke motorbaseholder og fremgangsmate for a sette sammen motoren

Info

Publication number: NO325459B1
Application number: NO20022496A
Authority: NO
Inventors: Shigeru Yoshida; Kodo Fukuoka; Koji Kuyama
Original assignee: Matsushita Electric Ind Co Ltd
Priority date: 1999-12-10
Filing date: 2002-05-27
Publication date: 2008-05-05
Also published as: WO2001043261A1; US6664676B1; NO20022496D0; US20020067088A1; CN1408138A; CN1206790C; EP1236262A1; US6710481B2; JP3255160B2; JP2001178102A; US6713914B2; NO20022496L; EP1236262B1; US20020067087A1

Description

Foreliggende oppfinnelse er relatert til en motobaseholder i henhold til vedlagte krav 1.

JP10295068 A beskriver en motor innbefattende en motorbase, der motorbasen inkluderer en base, et lager og en statorunderstøtter. Statorunderstøtteren stikker ut fra basen for å understøtte et lager og en stator konsentrisk. Dette dokumentet beskriver også terminaler laget av en metallplate innsatsstøpt i basen og lagt ut rundt lagerunderstøtteren. Videre er en ramme beskrevet i dette dokumentet.

US 4, 673, 837 beskriver en belteliknende holder anordnet med et flertal av metallterminaler for en motorbørsteholder. Terminalplatene er overstøpt og så løsnet fra rammen. Terminalplatene er festet til rammen i bredderetningen av den belteformede holderen.

JP 10108433 beskriver en motor innbefattende en stator som har en statorkjerne. Den beskrevne motorbasen inkluderer en base, en lagerunderstøtter, en statorunderstøtter konsentrisk med lagerunderstøtterern, en statorfester og en rotor. Etter at statoren er ført inn i statorunderstøtteren blir en bøssing trykkfestet inn i statorfesteren som derved fester statoren.

US 4, 853, 568 beskriver en miniatyrmotor som har et trykt kretskort installert i en metallkasse der en elektronisk kontrollkrets for motoren er montert. Den elektroniske kretsen er jordet til metallkassen ved å kople en kabelskodel anordnet på metallkassen direkte til jordterminalen på det trykte kretskortet ved å bruke et passende skjøtemiddel slik som lodding.

En motor brukt i informasjonsinnretninger innbefatter følgende elementer:

en metallbase,

et lager, et trykt kretskort og en stator montert på metallbasen,

en sylinderisk rotormagnet montert på en ytre eller indre vegg av statorkjernen, som dermed vender mot magneten til statorkjernen.

Når en motor har en viss størrelse er dette en struktur som er enkel å sette sammen, nedskalering av motoren øker imidlertid vanskelighetene med sette denne sammen og senker produktiviteten siden sammensetningsmaskiner eller operatørens fingertupper ikke kan nå innsiden, eller til og med ikke kan få adgang nær til selve motoren.

Den japanske patentsøknaden nr. Hl O-l27031 adresserer problemet som er diskutert ovenfor. Figur 10 illustrerer motoren i denne kjente teknikken.

I figur 10 er et metalltrådkort 14 lagt inn i basen 24 som er laget av syntetisk harpiks for å beholde isolasjonen. En første ende av kortet 14 strekker seg over en øvre ende av basen 24 som et stigerør 40, og en andre ende er lagt som en kontaktterminal.

Denne strukturen tillater at terminal 42 med vinding 18 spunnet om statorkjerne 20 blir koblet til stigerøret 40 på en enkel måte.

Nedskalering av motoren byr imidlertid på et problem, det vil si elementene i motoren er vanskelige å håndtere for en operatør. For eksempel, en motor med 10 millimeters tverrsnitt gjør det vanskelig å håndtere denne komponenten raskt. Videre nedskalering av motoren krever vanskelige tilpasningstoleranser mellom komponentene. Dette øker vanskelighetene ved sammensetning av komponentene til en motor. Slik sett vil produktiviteten måtte avveies mot nedskaleringen av motoren. En gjennombruddsfremgangsmåte for dette problemet har vært sterkt etterspurt.

En seksjon festet til en annen seksjon eller en seksjon som har gjennomgått harpikssveising trenger tid før den er festet til denne. Å forkorte denne ventetiden har også vært et behov.

Foreliggende oppfinnelse adresserer problemene diskutert ovenfor, og er rettet mot å tilveiebringe en motor som har en struktur som tillater høy produktivitet så vel som en fremgangsmåte for å sette sammen den samme motoren ved å løse problemene knyttet til vanskeligheter med å håndtere, vanskeligheter med toleransen og tidskrevende festing eller sveising.

Formålet ovenfor og andre formål med foreliggende oppfinnelse er oppnådd med en motorbaseholder i henhold til vedlagte krav 1, en motor i henhold til krav 5, og en fremgangsmåte for å sette sammen en motor i henhold til krav 10. Fordelaktige utførelsesformer er angitt i de vedlagte uselvstendige krav.

En motorbaseholder i henhold til foreliggende oppfinnelse innbefatter følgende elementer:

(a) en motorbase som inkluderer:

(a-1) en base,

(a-2) en lagerunderstøtter som strekker seg perpendikulært fra basen for å

understøtte et lager,

(a-3) en statorunderstøtter konsentrisk med lagerunderstøtteren som blir montert

med en stator,

(a-4) en terminal laget av metallplate og innsatsstøpt rundt lagerunderstøtteren, (b) en ramme laget av det samme metallet som terminalen og koblet til randseksjon av motorbasen.

En motor i henhold til foreliggende oppfinnelse innbefatter følgende elementer:

(a) en motorbase som inkluderer:

(a-1) en base,

(a-2) en lagerunderstøtter som stikker ut perpendikulært fra basen for å

understøtte et lager,

(a-3) en statorunderstøtter som er konsentrisk med lagerunderstøtteren,

(a-4) en terminal laget av metallplate og innsatsstøpt rundt lagerunderstøtteren, motorbasen er formet ved å kutte av broer som er koblet imellom motorbasen og rammen rundt motorbasen.

(b) en stator montert til statorunderstøtteren, og

(c) en rotor understøttet av lageret som er understøttet av lagerunderstøtteren.

En annen motor i henhold til foreliggende oppfinnelse innbefatter følgende elementer:

(a) en stator som har en statorkjerne,

(b) en motorbase som inkluderer:

(b-1) en base

(b-2) en lagerunderstøtter som stikker ut perpendikulært fra basen for å

understøtte et lager,

(b-3) en statorunderstøtter konsentrisk med lagerunderstøtteren,

(b-4) en statorfester som strekker seg fra statorunderstøtteren, og

(c) en rotor understøttet av lagerunderstøttelsen til lagerunderstøtteren. Etter at statorkjernen er ført inn i statorunderstøtteren vil en bøssing bli trykkfestet inn i statorfesteren, som dermed fester statoren.

Enda en annen motor i henhold til foreliggende oppfinnelse innbefatter følgende elementer.

(a) en motorbase som inkluderer,

(a-1) en base,

(a-2) en lagerunderstøtter som stikker ut perpendikulært fra basen for å understøtte et lager,

(a-3) en statorunderstøtter,

(a-4) en terminal laget av metallplate og lagt ut rundt lagerunderstøtteren,

(a-5) en metalltupp som strekker seg på utsiden av motorbasen,

(b) en stator montert på statorunderstøtteren,

(c) en rotor understøttet av lageret som er understøttet av lagerunderstøtteren, og (d) et metalldeksel til hvilket terminalen er festet til metalltuppen for å dekke rotoren.

Motoren diskutert ovenfor kan bli satt sammen gjennom følgende trinn:

(a) å posisjonere og understøtte motorbasen på et gitt sted av rammen,

(b) å sette sammen statoren og rotoren til motorbasen, og

(c) å løse motorbasen fra rammen.

Foreliggende oppfinnelse som diskutert ovenfor kan løse problemene som finnes i særlig grad for minimotorer, slik som vanskeligheter med å håndtere delene til motoren, vanskeligheter med toleransene for de respektive komponentene og tidskrevende festing eller sveising. Som et resultat vil en motor og en fremgangsmåte for å sette sammen motoren med høy produktivitet bli oppnådd. Figur 1 er et tverrsnitt som illustrerer en struktur til en motor i henhold til et første eksempel på utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Figur 2 A er et toppriss av den samme motoren som vist i figur 1.

Figur 2B er et sideriss av den samme motoren som vist i figur 1.

Figur 2C er et bunnriss av den samme motoren som vist i figur 1.

Figur 3 A er en plantegning av en motorbase til motoren vist i figur 1.

Figur 3B er et sideriss av motorbasen til motoren vist i figur 1.

Figur 4 er en plantegning av en motorbaseholder.

Figur 5 er en utvidet lateralt riss av motoren vist i figur 1.

Figur 6 illustrerer en motorbaseholder i henhold til et andre eksempel på utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 7 illustrerer en motorbaseholder i henhold til et tredje eksempel på utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 8 illustrerer en motorbaseholder i henhold til et fjerde eksempel på utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 9 er et delvis lateralt riss som illustrerer hvordan et motordeksel er festet til motorbasen i henhold til et femte eksempel på utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 10 er en tverrsnittstegning som illustrerer en struktur til en konvensjonell motor.

Eksempler på utførelser av foreliggende oppfinnelse er beskrevet heretter med referanse til de vedlagte tegninger.

Figur 1 er en tverrsnittstegning som illustrerer en struktur til en motor i henhold til et første eksempel på utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 2A er et toppriss, figur 2B er et sideriss og figur 2C er et bunnriss av den samme motoren. Figur 3A er en plantegning over en motorbase til motoren vist i figur 1. Figur 3B er et sideriss av den samme motorbasen. Figur 4 er en plantegning over en motorbaseholder. Figur 5 er en sideveis splittegning av motoren vist i figur 1.

I figur 1 innbefatter motoren en stator, en rotor og et deksel. Rotoren inkluderer rotorramme 1100 og ringformet magnet 1200 montert på en indre vegg av rotorrammen 1100, og som dreier seg rundt akselen 1400 montert i sentrum av denne. Videre vil eksentriske vekter 1300 være montert til rammen 1100, som dermed tilveiebringer vibrasjon når motoren spinner.

Statoren 2000 er montert til motorbasen 3101 og et lager, det vil si metall 3200 som er montert til sentret av basen 3101. Statoren 2000 inkluderer statorkjerne 2100, termineringselement 2200 og vindinger 2300. Terminal 3111 til basen 3101 er koblet til vindingens terminal 2310. Akselen 1400 er lageropphengt med metall 3200, og dekslet 3401 dekker rotoren.

Utseendet til motoren brukt i denne første utførelsen viser, som illustrert i figur 2A, et sirkulært deksel 3401 på en polygonal (flerkantet) motorbase 3101. Som vist i figuren 2B, har dekselet 3401 noen fremspring 3411 og 3421 som strekker seg til basen 3101. Noen av fremspringene strekker seg så dypt som til en lavere enda av basen 3101, og de andre er koblet til metalltippen 3121 utstrukket fra en sideflate til basen 3101. På bunnsiden av basen 3101 er seks terminaler 3111 synlige som vist i figur 2C. Disse synlige terminalene kan bli koblet til et basekort (ikke vist) for en innretning som for eksempel en cellulær telefon i hvilken en motor er montert med re-flow lodding. Denne koblingen tillater at terminalene 3111 henter elektrisk strøm fra innretningskortet til statorvindingene som derved far motoren til å spinne. Vekten 1300 tilveiebringer vibrasjoner som gjør at innretningen vibrerer, og dette forteller en bruker at innretningen er oppringt.

Motorbasen til motoren i den foreliggende oppfinneslen er beskrevet i detalj nedenfor.

Som vist i figur 3B er en motorbase 3101 blitt laget ved harpiksstøping, og består tilnærmet av den flate basen 3131, lagerunderstøttelsen 3141 som strekker seg vertikalt ut fra senteret av basen 3131 for å understøtte lageret, og en statorunderstøtter 3151 konsentrisk med lagerunderstøtteren og som er montert med statoren. På basen 3131, som vist i figur 3A, er seks terminaler 3111 fremlagt rundt lagerunderstøtteren 3141. Disse terminalene 3111 er laget av en metallplate og innsatsstøpt i basen 3131. Den øvre flaten til terminalene 3111 er koblet til vindingsterminalene til statoren, og den lavere siden av de er koblet til innretningskortet med re-flow lodding.

Motorbasen som er beskrevet i detalj ovenfor er en del av en komplett motor. Imidlertid vil den foreliggende oppfinnelsen foretrukket håndtere en motorbase som inkluderer en metallramme på utsiden av den når motoren blir satt sammen. For å være mer spesifikk, motorbasen 3101 med metallrammen 4101 som er lagt til utsiden av basen 3101 danner motorbaseholderen 4001 som vist i figur 4.

Videre blir motorbaseholderen 4001 beskrevet i detalj.

Metallrammen 4101 er formet som et rektangel med utfelte seksjoner i sentrum lik en bilderamme. Motorbasen 3101 er lagt til senteret av holderen 4001. Rammen 4101 har seks broer 4201 som er anordnet radi elt med tilnærmet samme intervaller rundt basen 3101. Slik sett vil rammen 4101 være rundt basen og holde på basen 3101. Basen 3101 er skilt fra rammen 4101 med perforeringer 4211 som indikert med brukkne linjer. Seks runde hull 4301 er stanset ut gjennom rammen 4101 for å kunne posisjonere holderen 4001.

En prosess for å sette sammen motoren ved å bruke holderen 4001 er beskrevet med referanse til figur 5.

Først plasseres holderen 4001 i sammensetningsmaskinen der posisjoneirngspinnene 7101 er tilpasset de runde hullene 4301.

For det andre vil sammensetningsmetall 3200, det vil si lagre, bli satt inn i lagerunderstøtteren 3141 til motorbasen.

For det tredje vil statoren 2000 bli satt inn i statorunderstøtteren 3151.

Så vil bøssingen 3300 bli trykkfestet i statorfesteren 3161. I denne utførelsen vil den ytre diameteren til statorunderstøtteren 3151 være den samme som den til statorfesteren 3161. Bøssingen 3300 og statorfesteren 3161 er fremstilt for å være tett tilpasset til hverandre. Statoren 2000 kan dermed bli festet til statorunderstøtteren ved bare å pressetilpasse bøssingen 3300 inn i statorfesteren 3161.

Etter dette vil vindingens terminaler til statoren bli loddet til terminalen til motorbasen. En motstandsloddemaskin kan bli brukt i dette tilfellet.

På den annen side kan rotoren ha blitt satt sammen som vist i figur 5, og blir forsynt til den sammensatte motoren i motorbaseholderen 4001 med statoren 2000. En motorsammensettingsmaskin kan slå inn rotorrammen 1100 og sette inn akselen 1400 med sentreringsmetallet 3200.

Så vil rotoren bli dekket med det koppformede dekselet 3401. På dette tidspunkt vil fremstikkerne 3411 og 3421 strekke seg fra enden av dekselet 3401 som er posisjonert på tilsvarende plasser i motorbasen. Fremstikkerne 3421 er festet til metalltuppen 3121 som stikker frem fra motorbasen ved å sveise som vist i figur 2B. En lasersveisemaskin kan bli brukt i dette tilfellet.

Til slutt vil basen 3101 bli kuttet av fra rammen 4101 i perforeringene 4211 som vist i figur 4.

Motoren er dermed satt sammen og klar for markedet etter inspeksjon og pakking. I mellomtiden vil en ytelsesinspeksjon bli utført på følgende måte: den elektriske ledningen mellom terminalene og broene til motorbasen blir kuttet av, eller broene blir holdt intakt som en felles jordingsterminal, deretter vil motoren bli holdt fast i metallrammen og kan bli inspisert.

Motoren i henhold til den første utførelsen bruker motorbaseholderen 4001 koblet med metallrammen 4101 laget av det samme materialet som terminalen 3111, og holderen 4001 er lagt på utsiden av motorbasen 3101. Rammen 4101 er fremstilt ved å trykke ut et stykke av metallplaten sammen med terminalene 3111 som posisjonerer basen 3101 med hensyn til sammensetningsmaskinen. Innsatsstøpingen til basen 3101 blir utført med hensyn til de runde hullene 4301 i rammen 4101, hvor basen 3101 dermed kan bli posisjonert mye mer presist enn ved en konvensjonell fremgangsmåte som setter posisjonsreferanser på en harpikslaget motorbase. Fremgangsmåten til den foreliggende oppfinnelsen kan dermed håndtere en mikromotor som krever en presis tilpasningstoleranse, og kan realisere sammensetning av mikromotorer med høy produktivitet.

I motoren i denne første utførelsen er basen 3101 blitt posisjonert sammen med baseholderen 4001 og understøttet av broene 4201. Lagerunderstøtteren 3141 stikker vertikalt ut fra basesenteret, og metallet 3200 blir montert til lagerunderstøtteren 3141, derfor vil metallet 3200 også stikke ut fra basen 3101 med en viss avstand. Broene 4201 som understøtter basen 3101 kan bli elastisk deformert av en sideveis kraft. Når akselen 1400 blir satt inn i metallet 3200, vil denne strukturen tilveiebringe en sentrering av dem. Denne sentreringen bidrar til den høye produktivitet ved sammensetningen av mikromotoren.

Motoren i henhold til denne første utførelsen er en flat mikromotor på 10 mm tversnitt. Akslingen til motoren er 0,8 mm i tverrsnitt og klaringen mellom akslingen og metallet (lageret) er maksimalt noen um. Denne presisjonen er ikke bare påkrevd for disse elementene men også for de andre elementene. Automatiske maskiner kan sette sammen disse elementene til en mikromotor ved høy hastighet. En slik ultramikromotor får sin høye sammensetningshastighet på grunn sammensetningsfremgangsmåten til den foreliggende oppfinnelsen, som tillater håndtering av elementene, svært høy presis posisjonering, og automatisk sentrering.

I den første utførelsen, er en trimmer 4401 lagt mellom broen 4201 og bilderammetyperammen 4101. Denne trimmeren 4401 funksjonerer på følgende måte: terminalene 3111 som er laget av en metallplate er lagt ut på bunnsiden av motoren slik at innretningskortet kan bli loddet til motoren ved re-flow lodding. Imidlertid bør metallplaten være isolert og fremdeles være festet, og dermed må metallplaten bli innsatsstøpt i harpiksen i basen 3101. Derfor vil metallplaten uunngåelig bli formet i en trinn liknende utførelse. I dette tilfellet vil trimmeren 4401 tillate mindre stress å forbli i metallplaten, og dermed unngår seksjonen rundt terminalene og metallrammen å bli abnormt deformerte.

I den første utførelsen vil et mangfold av perforeringer 4211 være lagt rundt basen 3101, og rammen 4101 blir separert fra basen 3101 i perforeringene 4211 som er spesielt anordnet med samme intervaller rundt basen 3101. Denne strukturen forhindrer basen 3101 i å være understøttet ubalansert, og derfor når en vertikal ekstern kraft blir påtrykket vil den styre forskyvningen i en vertikal retning. Dette vil ikke senke posisjoneringspresisjonen i sammensetningen. Når en radielt ekstern kraft blir påtrykket metallet 3200, vil dette forårsake ensartet elastisk deformasjon i alle retninger. Dette vil ikke påvirke presisjonen ved posisjonering på en uheldig måte. Som et resultat vil en ultramikromotor kunne bli satt sammen med høy produktivitet.

Et mangfold av perforeringer er anordnet på begge sider av en senterlinje i basen 3101 slik at effekten diskutert ovenfor kan bli oppnådd på en enkel måte. Som det vil bli diskutert i en tredje utførelse kan ikke perforeringene bli anordnet ensartet i alle retninger av en eller annen grunn, og allikevel vil perforeringene være foretrukket å være anordnet rundt motorbasen på en symmetrisk måte med hensyn til et punkt.

Som figur 1 og figur 5 illustrerer, statorkjernen 2100 er satt inn i statorunderstøtteren 3151, deretter vil bøssingen 3300 bli trykktilpasset inn i statorfesteren 3161 som derved fester statoren 2000 til statorunderstøtteren 3151. Siden det bare er trykktilpasning av bøssingen 3300 som fester statoren 2000, blir ventetid grunnet bonding eller sveising av statoren unngått. Som et resultat vil den totale sammensetningstiden bli forkortet.

Fremstikkerne 3421 som strekker seg ut fra kanten av dekselet 3410 blir festet til metalltuppene 3121 som strekker seg fra basen 3101. Denne strukturen, det vil si forbindelsen mellom metallene, gir en sterk bondingskraft pr. enhetsareal. Dermed vil bondingen kunne bli fullført med et lite areal, og dette er foretrukket for en ultramikromotor. Strukturen diskutert ovenfor vil også tillate at rammen til dekselet 3401 er elektrisk koblet til metalltuppene 3121. Følgelig, mens metalltuppene 3121 er elektrisk koblet til terminalen 3111, er metalltuppene 3121 bondet til innretningen, som derved skjermer mot den elektromagnetiske støyen produsert av motoren.

I den første utførelsen vil fremstikkerne 3421 være loddet til tuppene 3121 slik at herdetiden for loddingen er kortere enn den for harpiks. Som et resultat vil den totale sammensetningstiden til motoren kunne bli forkortet. En utestående mengde tid for bruk på utsiden av motoren er mindre enn den som er ved

deformasjonsfestingsfremgangsmåten som blir diskutert i en femte utførelse. Derved er

den første utførelsen mer fordelaktig for nedskalering av motoren sammenlignet med den femte utførelsen.

Figur 6 illustrerer en motorbaseholder i henhold til det andre eksempelet på utførelse av den foreliggende oppfinnelsen.

I figur 6 er en rektangulær metallramme 4102 for motorbaseholderen 4002 formet ved å koble metallrammene vist i figur 4 og brukt som i den første utførelsen. Metallrammen 4102 inkluderer fire stykker av motorbasen 3101. Seks broer 4202 er anordnet for hver base 3101 og de er anordnet radielt med tilnærmet samme intervall imellom. Atten

runde hull 4302 for posisjonering er anordnet i rammen 4102.

I den andre utførelsen er et mangfold av motorbaser blitt koblet for å danne et rektangel. Siden denne holderen holder et mangfold av motorbaser, vil bedre håndtering kunne bli forventet enn når det festes en enkelt base, og ultramikromotorene kan bli håndtert mye enklere. Posisjoneirngstiden i hvert trinn så vel som sammensetningstiden minker etter hvert som et større antall av motorbaser blir festet i holderen. I den andre utførelsen vil et rektangel som inneholder flere motorbaser eller et maksimum som ikke er mer enn tjue motorbaser bli håndtert, det vil si så lenge rektangelet holder seg som en plate og ikke bøyer seg sammen, slik at bøyestress oppstår for denne størrelsen av rektangelet når det er lagret. Som et resultat vil motorbasene ikke bli deformert ved kryping. Dette er forskjellig fra den tredje utførelsen diskutert senere fordi den tredje utførelsen bruker en belteliknende holder.

Figur 7 illustrerer en motorbaseholder i henhold til et tredje eksempel på utførelse av den foreliggende oppfinnelsen.

Metallrammen 4103 til motorbaseholderen 4003 strekker seg langsmed og danner et belte. Rammen 4103 inneholder et antall av motorbaser 3101. Fire broer 4203 (to bro-par pr. side) er gitt for hver base 3101, hvor dette er forskjellig fra den andre utførelsen. Basene 3101 er koblet til rammen 4103 med broene 4203 på begge sider av rammen i bredderetningen til beltet. Runde hull 4303 for posisjonering er sekvensielt anordnet på rammen 4103.

I den tredje utførelsen, som diskutert ovenfor, er kanter til et flertal motorbaser koblet sammen til metallrammen, og dermed danner de et belte. Denne strukturen tillater motorbasene i å bli fremført med metallrammen i sekvens, slik at motorene kontinuerlig kan bli satt sammen. Denne strukturen kan dermed forenkle en overføringsmekanisme, og tillate sammensettingsutstyr å være kompakt og lite kostbart. Som et resultat kan en rimelig motor bli produsert med høy produktivitet.

Tilstøtende motorbaser i holderen i den tredje utførelsen er skilt i lengderetningen til beltet. Når den beltelignende holderen blir tvunnet opp på et hjul, vil motorbasene som er innsatsstøpt være fri fra bøyestress. Dermed er kryping forhindret i å opptre i harpiksen når motorbasen lagres, og motorstøpte produkter vil ikke bli forringet i sin presisjon eller form.

Et antall av broer er foretrukket ikke å være mer enn tre på hver side. Dersom mer enn to broer blir gitt på hver side, kan bøyestress opptre i motorbasen når metallrammen sveives opp.

Figur 8 illustrerer en motorbaseholder i henhold til et fjerde eksempel på utførelse av den foreliggende oppfinnelsen.

Metallrammene 4104 til motorbaseholderen 4004 er koblet til hverandre for å danne et belte. Imidlertid er metallrammene som brukt i den første utførelsen ikke bare koblet i den langsgående retningen, men metallrammene er koblet med seksjoner formet på begge sider av beltet (disse seksjoner kan være del av metallrammen 4104). Seks broer 4204 er anordnet for hver base 3101 som i den første utførelsen og som understøtter basen jevnt.

Motorbasene festet med denne holderen er skilt i lengderetningen. De harpikslagede motorbasene blir så forhindre fra å krype ved lagring, og harpiksstøpte produkter vil ikke forringes i sin presisjon eller form. Videre vil hver motorbase være understøttet av sine omgivelser på en jevn måte slik at den ensartede sentreringen i alle retninger er mulig å oppnå.

Figur 9 er et delvis sideveis snitt som illustrerer hvordan et motordeksel blir festet til motorbasen i henhold til det femte eksempelet på utførelse av den foreliggende oppfinnelsen.

I figur 9 vil fremspringerne 3422 strukket fra enden av dekselet 3402 strekke sine tupper utover i radiell retning. Metalltuppene 3122 som strekker seg fra en motorbase er foldet slik at tuppene kan klemme fremspringerne 3422.

I denne femte utførelsen vil enden av dekselet og metalltuppene til motorbasen være i kontakt og bli deformert for å feste seg til hverandre. Metall er enkelt å deformere fleksibelt og det vedlikeholder styrken etter deformasjonen. Derfor kan metallet bli bondet på et lite areal, og dette er foretrukket i en ultramikromotor. Festingen med denne deformasjonen trenger ikke tid før den blir fast, mens varm harpiksbonding krever noe tid for å herdes. Som et resultat vil sammensetningstiden til motoren kunne bli forkortet.

Flere eksempler på utførelser av den foreliggende oppfinnelsen har blitt vist. Imidlertid er den foreliggende oppfinnelsen ikke begrenset til disse utførelsene, men forskjellige applikasjoner er mulige innenfor rammen av oppfinnelsen. Den foreliggende oppfinnelsen er god for ultramikromotorer som diskutert i utførelsene ovenfor. Imidlertid er foreliggende oppfinnelse også anvendbar for forskjellige andre typer av motorer. Runde hull for posisjonering er anbrakt på metallrammen på begge sider, imidlertid kan de runde hullene også bli anbrakt på bare den ene siden.

Som diskutert ovenfor, løser den foreliggende oppfinnelsen vanskelighetene med å håndtere motorer, utfordringene med å sette sammen elementer til motorene, den tidkrevende bondingen, og gir en motor som tillater høy produktivitet så vel som en fremgangsmåte for å sette sammen motoren.

Den foreliggende oppfinnelsen gir en struktur som er best egnet for en minimotor og en fremgangsmåte for å sette sammen den samme motoren med høy produktivitet. En motor i henhold til den foreliggende oppfinnelsen består av en motorbaseholder som inkluderer (a): en base, (b) en lagerunderstøtter som strekker seg vertikalt ut fra basen for å understøtte et lager, (c) en statorunderstøtter konsentrisk med lagerunderstøtteren som blir montert med en stator, (d) en motorbase laget av en metallplate og som har en terminal innsatsstøpt rundt lagerunderstøtteren, og (e) en ramme laget av det samme metallet som terminalen og som er koblet til kanten av motorbasen. Den foreliggende oppfinnelsen gir også en fremgangsmåte for å sette sammen den samme motoren. Den foreliggende oppfinnelsen er best egnet for en ultramikromotor som produserer vibrasjoner for å varsle en bruker om en oppringning. En slik motor er anvendt for eksempel i cellulære telefoner.

Claims

1. Motorbaseholder inneholdende en motorbase (3101) som inkluderer: en base (3131) en lagerunderstøtter (3141) som strekker seg perpendikulært til senteret av basen (3131) for å understøtte et lager (3200), en statorunderstøtter (3151) konsentrisk med lagerunderstøtteren, terminaler (3111) laget av metallplate og innsatsstøpt rundt lagerunderstøtteren, en ramme (4101,4102,4103,4104) laget av det samme metallet som terminalen, hvor rammen (4101,4102,4103,4104) er koblet med motorbasen (3101) via broer (4201, 4202, 4203, 4204), karakterisert ved at terminalene er lagt ut på en første overflate av basen (3131) motsatt den andre overflate hvor statorunderstøtteren (3151) er lagt ut, slik at de kan bli koblet til et basekort for en innretning på hvilken motor skal bli montert ved re-flow lodding.

2. Motorbaseholder i henhold til krav l,karakterisert ved at et flertall av motorbasene (3101) er koblet til rammen (4102,4103,4104).

3. Motorbaseholder i henhold til krav l,karakterisert ved at et flertall av motorbasene (3101) er koblet til rammen (4103,4104) og danner en belteliknende form.

4. Motorbaseholder i henhold til krav 3, karakterisert ved at et flertall av motorbasene (3101) er koblet til rammen i bredderetning av den belteliknende formen, og tilstøtende til motorbasene som er skilt i langsgående retning.

5. Motor innbefattende: en motorbase (3101) som inkluderer: en base (3131), en lagerunderstøtter (3141) som strekker seg perpendikulært til senteret av basen (3131) for å understøtte et lager (3200), en statorunderstøtter (3151) konsentrisk med lagerunderstøtteren, terminaler (3111) laget av metallplate og innsatsstøpt rundt lagerunderstøtteren, motorbasen (3101) er dannet ved å kutte broer (4201,4202,4203,4204) som er koblet imellom motorbasen og en motorbaseholder (4001,4002,4003,4004), en stator (2000) montert på statorunderstøtteren, og en rotor understøttet av lageret som er understøttet av lagerunderstøtteren, karakterisert ved at terminalene er lagt ut på en første overflate av basen (3131) motsatt en andre overflate hvor statorunderstøttelsen (3151) er lagt ut, slik at de kan bli koblet til et basekort for en innretning på hvilken en motor skal bli montert ved re-flow lodding.

6. Motor i henhold til krav 5, karakterisert ved at statoren (2000) har en statorkjerne (2100) og motorbasen videre innbefatter en statorfester

(3161) som strekker seg fra statorunderstøtteren (3151), og hvor etter at statorkjernen

(2100) er ført inn i statorunderstøtteren, vil en bøssing (3300) bli trykkfestet inn i statorfesteren som derved fester statoren (2000).

7. Motor i henhold til krav 5, karakterisert ved at motorbasen (3101) i tillegg inkluderer: en metalltupp (3121) som strekker seg på utsiden av motorbasen, og et metalldeksel (3401, 3402) til hvilket en ende er festet til metalltuppen, for å dekke rotoren.

8. Motor i henhold til krav 7, karakterisert ved at enden av metalldekselet er festet til metalltuppen ved sveising.

9. Motor i henhold til krav 7, karakterisert ved at enden av metalldekselet er festet til metalltuppen ved å koble dem sammen og så deformere dem.

10. Fremgangsmåte for å sette sammen en motor i henhold til krav 5, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter trinnene: å anordne en motorbaseholder i henhold til krav 1, å posisjonere og å understøtte motorbasen (3101) på et gitt sted med rammen, å sette sammen statoren og en rotor til motorbasen, og å løsne motorbasen fra rammen.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert ved at et flertall av motorbasene er anordnet for å bli koblet til rammen (4102,4103,4104) for å forme motorbaseholderen.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert ved at et flertall av motorbasene er anordnet til å bli koblet til rammen (4103,4104) for å danne en belteliknende formet motorbaseholder.

13. Motor i henhold til krav 5, karakterisert ved at broene (4201, 4202, 4203, 4204) er lagt ut rundt motorbasen så vel som mellom rammen og motorbasen.