NO178721B

NO178721B - Platinafri trevegskatalysator

Info

Publication number: NO178721B
Application number: NO884815A
Authority: NO
Inventors: Edgar Koberstein; Bernd Engler; Rainer Domesle; Herbert Volker
Original assignee: Degussa
Priority date: 1987-10-30
Filing date: 1988-10-28
Publication date: 1996-02-12
Also published as: JPH01143641A; ATE78717T1; FI884977A0; US5013705A; NO884815L; FI884977A; NO178721C; FI95666C; HUT48486A; EP0314058A1; MX169970B; ES2042687T3; KR890006290A; CA1324373C; BR8805564A; AU605641B2; NO884815D0; GR3005970T3; AU2439988A; KR970000296B1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en platinafri katalysator med en vokskakeformet, inert bærer av keramisk materiale eller metall, et overtrekk av aluminiumoksyd, en på overtrekket påført aktiv fase av 0,03-3 vekt-#> palladium og rhodium med et vektforhold mellom disse edelmetallene på 1:1 til 20:1, samt et innhold av ceriumdioksyd på 25-50 vekt-%, hvorved vektmengdene av edelmetall, ceriumdioksyd og aluminiumoksyd tilsammen utgjør 100 vekt-#.

På grunn av de i den senere tiden sterkt økende platina-prisene har det for fabrikanter av katalysatorer for rensing av avgasser fra forbrenningsmotorer oppstått behov for å utvikle rhodiumholdige katalysatorpreparater som, under utelukkelse av plantina, tillater en ekvivalent omvandling av de skadelige stoffene CO, hydrokarboner og nitrogenoksyder, som finnes i avgassene fra forbrenningsmotorer.

Det funnet at en fullstendig utbytting av platinaet i rhodiumholdige preparater kan foretas når platina erstattes med palladium i forbindelse med en høy ceriumdioksydmengde, under opprettholdelse av de derved vanlige edelmetall-mengdene.

Gjenstanden for oppfinnelsen er følgelig en platinafri katalysator med en vokskakeformet, inert bærer av keramisk materiale eller metall, et overtrekk av aluminiumoksyd, en på overtrekket påført aktiv fase av 0,03-3 vekt-# palladium og rhodium med et vektforhold mellom disse edelmetallene på 1:1 til 20:1, samt et innhold av ceriumdioksyd på 25-50 vekt-#, hvorved vektmengdene av edelmetall, ceriumdioksyd og aluminiumoksyd tilsammen utgjør 100 vekt-#.

Katalysatoren er kjennetegnet ved en sjiktformig oppbygning av overtrekket, hvorved det første, nederste sjiktet inneholder palladium og ceriumdioksyd og det andre, øvre sjiktet inneholder rhodium og ceriumdioksyd.

I EP-A-0142858 er det riktignok allerede beskrevet en platinafri trevegskatalysator-, med en vokskakeformet, inert bærer av keramisk materiale, et overtrekk av aktivt ceriumdioksyd-dopet aluminiumoksyd og ceriumdioksyd, hvorved den samlede mengden av Ce02 utgjør 20 vekt-# av overtrekket samt en på overtrekket påført aktiv fase av palladiumog rhodium i i og for seg vanlige mengder. I den nevnte katalysatoren er edelmetallene jevnt fordelt i ett eneste sjikt av overtrekket.

Videre er det i EP-A-0152052 likeledes allerede beskrevet en plantinafri trevegskatalysator med en vokskakeformet, inert bærer av keramisk materiale eller metall, et overtrekk .av aktivt aluminiumoksyd samt minst ett platina-gruppeelement av platina, palladium og rohdium og pulverformig ceriumhydroksyd.

Ifølge et utførelseseksempel skal en katalysator inneholdende platina og rhodium være oppbygget slik at platina og ceriumhydroksyd er tilstede i et første overtrekkssjikt og rhodium i et derpå anordnet ceriumdioksydfritt andre overtrekkssjikt. Platina og palladium kan ifølge beskrivelsen i dokumentet byttes mot hverandre. I motsetning til dette inneholder begge sjikt av katalysatoren ifølge oppfinnelsen ceriumdioksyd.

Som aluminiumoksyd fra overgangsrekken kommer alle krystall-modifikasjoner av ÅI2O3 (enkeltvis eller i blanding), med unntak av CX-AI2O3, i betraktning, hvorved den spesifikke overflaten ifølge BET kan utgjøre mellom 40 og 250 m<2>/g.

Det har overraskende vist seg at funksjonen av edelmetall-komponentene i trekomponentkombinasj onen Pd/Rh/CeC>2, ved anvendelse av vanlige rhodiummengder kan bringes på det samme nivå som ved vanlige preparater inneholdende platina, rhodium og ceriumdioksyd, så fremt de forhøyede cerium-dioksydmengdene og den omtalte to-sjiktsoppbygningen av overtrekket kommer til anvendelse. Som edelmetallkomponenter kommer de vanlige utgangsstoffene i form av vannoppløselige salter til anvendelse.

I katalysatorne ifølge oppfinnelsen kan for å oppnå aktivi-tetsøkning, høytemperaturbestandighet, såkalt mager stabil-itet ved avgassammensetninger av X >1 og langtidsstyrke ved drift, inntil 20 vekt-# av aluminiumoksydmengden være erstattet med zirkoniumdioksyd, lantanoksyd 1^203, neodymoksyd N<d>203, praseodymoksyd Pr^On, <n>ikkeloksyd NiO, som enkeltstoff eller i blanding.

Ved anvendelse av nikkeloksyd, NiO, alene eller i blanding, oppstår videre en økning av hydrokarbonomvandlingen og nitrogenoksydomvandi ingen i det fete avgassområdet og en vesentlig reduksjon av den ved drift i det fete området (dvs. ved X <1) opptredende uønskede emisjonen av hydrogen-sulfid.

For innføringen av den viktige modifikasjonskomponenten ceriumdioksyd, Ce02, i de nødvendige høye konsentrasjonene er ved siden av ceriumnitrat, ammoniumceriumnitrat, cerium-oksalat, ceriumklorid, ceriumkarbonat, ceriumoksyd eller ceriumhydroksyd og ytterligere ceriumforbindelser, fremfor alt cerium(III)acetat egnet. Det kan anvendes i form av vandige impregneringsoppløsninger for fremstilling av partikkelkatalysatorer og av monolitt- hhv. vokskakeformede katalysatorer.

Ved fremstillingen av det sistnevnte species foreligger imidlertid også den muligheten å blande alle de nevnte forbindelsene i form av faste stoffer med aluminiumoksydet.

En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen består i at gitteret av aluminiumoksydet forstabiliseres ved hjelp av jordalkalimetalloksyd, silisiumdioksyd, zirkoniumdioksyd eller ved hjelp av oksyder av sjeldne jordartsmetaller på i og for seg kjent måte.

Videre har det vist seg fordelaktig at tempr ingen av de edelmetallholdige sjiktene foregår i en hydrogenholdig gasstrøm.

Innenfor rammen av oppfinnelsen viser seg videre en fremgangsmåte for separering av de to edelmetallene fra hverandre, påkrevet for å opprettholde den spesifikke egen-virkningen av hvert metall i forbindelse med ceriumdioksyd.

En ytterligere fordel ved Pd/Rh-trevegskatalysatorne med høyt ceriumoksydinnhold ifølge oppfinnelsen består i at de sammenlignet med vanlige Pt/Rh-katalysatorer oppviser en lav svovelhydrogen-emisjon ved drift i det fete området.

En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er en fremgangsmåte for fremstilling av den ovenfor omtalte katalysatoren. Fremgangsmåten er kjennetegnet ved overtrekking av den inerte bæreren med en vandig aluminiumoksyd-dispersjon som inneholder en oppløselig og/eller en uoppløselig ceriumforbindelse samt eventuelt promotorer, tørking og tempring av dette første Al203-sjiktet i luft ved 300-950°C samt impregnering av dette første sjiktet med en vandig palladium-saltoppløsning, tørking og eventuelt mellomtempring, tilsvarende frembringelse av et andre, cerium— og eventuelt promotorholdig AlgC^-sjikt og impregnering av dette andre A^C^-sj iktet med vandig rhodiumsaltoppløsning, tørking og etterfølgende tempring av de edelmetallholdige sjiktene ved temperaturer over 250°C, eventuelt i en gasstrøm inneholdende hydrogen.

I fremgangsmåten kan ceriumdioksydet med fordel innføres som cerium(III)acetat.

En gunstig utførelsesform omfatter videre å anvende med jordalkalimetalloksyd, silisiumdioksyd, zirkoniumdioksyd eller med oksyder av sjeldne jordartsmetaller på i og for seg kjent måte for stabilisert aluminiumoksyd.

En ytterligere oppfinnelsesgjenstand vedrører anvendelsen av den fremstilte katalysatoren for samtidig omvandling av karbonmonoksyd, hydrokarboner og nitrogen fra avgassene fra forbrenningsmotorer.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av utførelseseksempler.

Sammenlingingseksempel 1

Et vokskakeformet stykke av corderitt med 62 celler/cm2 , 102 mm diameter og lengde 152 mm ble belagt ved neddykking i en 35$ vandig suspensjon som inneholdt "Y-A1203 (120 m<2>/g), cerium(III)acetat og zirkonylacetat, og hvori disse stoffene, beregnet som oksyder, forelå i forhold Al203:Ce02rZrOg = 58:39:3. Overskytende suspensjon ble fjernet ved utblåsning, og den belagte monolitten ble etter tørking ved 120°C glødet i 2 timer ved 600°C, hvorved det fra acetatene oppsto Ce02 og Zr02- Det påførte belegget var sammensatt av 126,5 g AI2O3, 85 g Ce02 og 6,5 g Zr02- Det på denne måten belagte vokskakeformede stykket ble deretter ved impregnering belagt med en vandig oppløsning som^ inneholdt 0,88 g Pd i form av Pd(N03)2 og 0,53 g Rh i form av RhCl3.

Etter tørking av den edelmetallimpregnerte monolitten foregikk en 4-timers reduksjon i "Formiergas" (N2:H2 = 95:5) ved 550°C.

Sammenligningseksempel 2

Det ble fremstilt en katalysator ifølge sammenligningseksempel 1 med den forskjellen at det nå ble påført 1,18 g Pd og 0,23 g Rh.

Sammenligningseksempel 3

Et vokskakeformet stykke ble, -som beskrevet i sammenligningseksempel 1, utstyrt med et oksydbelegg. Deretter ble det ved impregnering, istedenfor Pd og Rh, men under de samme fremstillingsbetingelsene, påført 1,18 g Pt i form av E^PtClf, og 0,23 g Rh i form av RhCl3.

Sammenligningseksempel 4

Det ble fremstilt et vokskakeformig stykke tilsvarende sammenligningseksempel 2, med den forskjellen at det denne gangen ikke fantes zirkonylacetat i suspensjonen.

Sammenligningseksempel 5

Et keramisk vokskakeformig stykke ifølge sammenligningseksempel 2 ble belagt med en 40$ vandig suspensjon som inneholdt Ce02 og -y-A1203 (120 m2 /g) i forhold 39:61. Etter gløding var det påført 134,5 g AI2O3 og 85 g Ce02. De øvrige fremstillingsparametrene tilsvarte sammenligningseksempel 2.

Sammenligningseksempel 6

Fra katalysatorne fremstilt ifølge sammenligningseksemplene 1-5 ble det, parallelt med cellene, utboret sylindriske prøvestykker med 38 mm diameter, disse ble bygget inn i en flerkammer-testreaktor og undersøkt i avgasstrømmen fra en Otto-motor vedrørende deres funksjon som trevegskatalysa-torer.

Som testmotor tjente en 4-sylinders innsprøytingsmotor med 1781 cm<5> slagvolum, utstyrt med en "K-JETRONIC" fra firma Bosch.

For bedømmelse av lavtemperaturaktiviteten for katalysatorne ble den temperaturen bestemt hvorved i ethvert tilfelle 50$ av det i avgasstrømmen inneholdte karbonmonoksydet og hydrokarbonene (X = 1,02) samt nitrogenoksydet (X = 0,985) omsettes.

I tillegg ble den katalytiske aktiviteten målt ved 450°C i en dynamisk test ved en Wobbel-f-rekvens på 1 Hz og en X-variasjonsbredde på 0,034.

Romhastigheten utgjorde derved 64000 t~<l>. Før katalysatoren varierte avgassammensetningen som følger

For å angi langtidsoppførselen ble katalysatoren drevet over 200 timer ved motoren ved avgasstemperaturer mellom 450 og 850°C.

Resultatene av disse undersøkelsene med katalysatorene ifølge oppfinnelsen finnes i tabell 1 sammen med data for sammen-1igningskatalysatoren.

Som måleverdiene viser er Pd/Rh-katalysatorne ifølge sammenligningseksemplene 1, 2, 4 og 5 ifølge oppfinnelsen jevnbyrdige med Pt/Rh-katalysatoren fra sammenligningseksempel 3, både i ny tilstand og også etter 200 timers motorelding.

De følgende sammenligningseksemplene 7-9 skal vise at Pd/Rh-trevegskatalysatorne ifølge oppfinnelsen sågar oppviser en høyere katalystisk aktivitet enn handelsvanlige Pt/Rh-trevegskatalysatorer, som f.eks. beskrevet i det tyske patentskrift nr. 29 07 106.

Sammenligningseksempel 7

En keramisk monolitt med 62 celler/cm2 , 102 mm diameter og lengde 152 mm ble belagt ved neddykking i en suspensjon som inneholdt 'Y-ÅI2O3 (150 m<2>/g), ceriumacetat og zirkonylnitrat i et forhold mellom oksydene på AI2O3:Ce02:Zr02 = 65:28:7.

Etter utblåsning av den overskytende suspensjonen ble det belagte vokskakeformige stykket tørket ved 120°C og aktivert i 1 time ved 900°C.

Beskjiktningsmengden utgjorde 135 g AI2O3, 58 g Ce02 og 14,5 g ZrC>2. På monolitter utstyrt med bærermaterialet ble det deretter fra vandig oppløsning påført 1,47 g Pd i form av PdCl2 og 0,29 g Rh i form av RI1CI3 ved impregnering. I tilslutning til tørkingen av den impregnerte formgitte gjenstanden ved 150°C foregikk en to timers reduksjon ved 500°C i hydrogenstrøm.

Sammenligningseksempel 8

Sammenligningskatalysatoren tilsvarte i størrelse og fremstillingsbetingelser katalysatorprøven fra sammenligningseksempel 7. Den adskilte seg imidlertid fra denne ved sammensetningen av bærermaterialet (139 g AI2O3, 10 g Ce02, 12 g Zr02 og 6 g Fe203), som ble påført fra en vandig suspensjon av -y-A^C^ (150 m<2>/g), ceriumacetat, zirkonylacetat og jernoksyd Fe203 samt ved at det istedenfor Pd ble påimpregnert den sammen mengden av Pt i form av E^PtClfc.

Sammenligningseksempel 9

De ifølge sammenligningseksemplene 7 og 8 fremstilte katalysatorne ble etterhverandre undersøkt i avgasstrømmen fra en Otto-motor med henblikk på virkningen som trevegskatalysator. Forsøksbetingelsene tilsvarte de som er angitt i sammenligningseksempel 6, med det unntak at det for be-stemmelse av den dynamiske omvandlingen ble lagt til grunn en \-variasjonsbredde på 0,068 og en romhastighet på 73000 t_<1>.

Følgende avgassammensetning forelå:

Katalysatorens omvandling av skadelige stoffer ble målt i frisk tilstand, etter 24 timers gløding i luft ved 950°C og etter ytterligere 100 timers motorelding, kfr. tabell 2.

I frisk tilstand oppviser Pd/Rh-katalysatoren ifølge oppfinnelsen sammenlignbare høye omvandlingsrater som Pt/Rh-sammenligningskatalysatoren i dynamisk test, men viser ved 50#-omvandling høyere temperaturer og dermed en liten ulempe.

Viktigere for å bedømme en katalysator synes imidlertid resultatene i eldet tilstand å være. For dette formålet ble det først gjennomført en 24 timers varmebehandling ved 950°C i luft, derved muliggjøres en undersøkelse av katalysator-stabiliteten ved tidvis mager driftsmåte for motoren (X >1), hvilket er vanlig ved moderne trevegskonsepter.

Pd/Rh-katalysatoren utrustet med høyt ceriumoksydinnhold ifølge oppfinnelsen oppviser følgelig en langt høyere konvertering i dynamisk test, samt en med ca. 100° C bedre tenningsoppførsel enn sammenligningseksempelet. 50^-omset-ningene av HC og N0X ligger med verdier >450°C utenfor området for vanlige målinger, og ble derfor ikke bestemt.

Etter ytterligere 100 timers motorelding viser den dynamiske testen igjen en langt høyere omvandling for Pd/Rh-katalysatoren ifølge oppfinnelsen. Ved 50#-konverteringen er denne også tydelig overlegen sammenligningskatalysatoren; dette dokumenteres spesielt ved N0x-verdiene.

Sammenfattende kan det etter disse utførlige anvendelses-tekniske undersøkelsene fasts-lås at katalysatoren med høyt ceriuminnhold med den billigere edelmetall-kombinasjonen Pd og Rh, aktivitetsmessig på de fleste punktene er tydelig overlegen og følgelig å foretrekke fremfor standard-katalysatoren med Pt og Rh.

Sammenligningseksempel 10

Et sylindrisk vokskakeformet stykke av corderitt med diameter 102 mm, lengde 76 mm og en celletetthet på 62 celler/cm<2 >besjiktes ved neddykking i 30$ vandig suspensjon som inneholder et med kalsium stabilisert aluminiumoksyd (80 m<2>/g) og ceriumacetat.

Den overskytende suspensjonen fjernes ved utblåsing med trykkluft og den belagte monolitten tørkes ved 120°C. Denne beleggingsfremgangsmåten gjentas eventuelt, for å påføre den ønskede beleggingsmengden. Deretter glødes den belagte monolitten i 45 minutter ved 600°C, hvorved ceriumacetatet dekomponeres til CeC^. Mengden og typen av de påførte oksydene er angitt i tabell 3.

Den på denne måten belagte monolitten impregneres med en vandig oppløsning av PdCl2 og Rh(N03)3 som inneholder Pd og Rh i forhold 5:1. Den påførte edelmetallmengden utgjør 1,1 g pr. katalysator.

Etter tørkingen av den edelmetallimpregnerte monolitten ved 150°C utføres en 2 timers reduksjon i "Formiergas" (N2:H2 = 95:5) ved 550°C.

Sammenligningseksempel 11

Det ble fremstilt en katalysator ifølge sammenligningseksempel 10, med den forskjellen at forholdet Pd:Rh nå var 2,5:1.

Sammenligningseksempel 12

Det ble fremstilt en katalysator ifølge sammenligningseksempel 10, med den eneste forskjellen at forholdet Pd:Eh = 15:1 ble valgt.

Sammenligningseksempler 13- 16

Katalysatorne ifølge sammenligningseksemplene 13-16 skiller seg fra de fra sammenligningseksempel 10 bare ved den påførte CeOg- hhv. Al203-mengden.

Sammenligningseksempel 17

Katalysator fremstilt ifølge sammenligningseksempel 10, med den forskjellen at det istedenfor ceriumacetat ble anvendt fast CeC>2 (oppnådd ved termisk dekomponering av ceriumkarbonat i luft ved 5 0<C>C).

Sammenligningseksempel 18

Katalysator fremstilt ifølge sammenligningseksempel 10, hvorved beleggingssuspensjonen inneholdt aluminiumoksyd med en spesifikk overflate på 140 m<2>/g og lantanacetat.

Sammenligningseksempel 19

Katalysator fremstilt ifølge sammenligningseksempel 10, hvorved beleggingssuspensjonen inneholdt AI2O3 med en spesifikk overflate på 140 m<2>/g og nikkeloksyd.

Sammenligningseksempel 20

Katalysator fremstilt ifølge sammenligningseksempel 10, med et SiC^-stabilisert aluminiumoksyd (120 m<2>/g).

Sammenligningseksempel 21

Katalysator fremstilt ifølge sammenligningseksempel 10, med et aluminiumoksyd (110 m<2>/g) som er stabilisert med en blanding av sjeldne jordartsmetalloksyder (La:Nd:Pr:Ce = 61:21:8:10).

Sammenligningseksempler 22 og 23

Katalysator fremstilt ifølge -sammenligningseksempel 10, med den eneste forskjellen at glødingen av katalysatorforstadiet foregikk ved 900°C (0,5 timer), hhv. 300°C (4 timer).

Sammenligningseksempel 24

Katalysator fremstilt ifølge sammenligningseksempel 10, med den forskjellen at beleggingen inneholdt lite CeC>2 (anvendt som acetat), AI2O3 med en spesifikk overflate på 140 m<2>/g og i tillegg Fe203 (anvendt som nitrat).

Sammenligningseksempel 25

Katalysator fremstilt ifølge sammenligningseksempel 10, med den forskjellen at det, som ved konvensjonelle trevegskata-lysatorer, ble anvendt Pt (fra H2PtCl6) og Rh (fra RhCl3) som aktiv fase.

Sammenligningseksempel 26

Katalysator fremstilt ifølge sammenligningseksempel 10, med den eneste forskjellen at katalysatoren ikke ble redusert.

Eksempel 1 (ifølge oppfinnelsen)

En katalysator med sjiktformet oppbygning og dimensjoner, belegging og edelmetallinnhold som beskrevet i sammenligningseksempel 10, fremstilles på følgende måte: I en første fremstillingssyklus påføres 2/3 av den samlede beleggingsmengden. Den belagte monolitten tørkes, glødes i 45 minutter ved 600°C i luft og belegges deretter med en PdCl2-oppløsning, tørkes og glødes ved 500°C i luft.

I en andre fremstillingssyklus utstyres den Pd-holdige monolitten med den manglende tredjedelen av beleggingen, tørkes og glødes ved 600°C i 45 minutter. Deretter impregneres det med Rh(N03^-oppløsning, tørkes og reduseres i "Formiergas" (5$ hydrogen i nitrogen) ved 550°C i 2 timer.

Eksempel 2

En katalysator med sjiktformet oppbygning fremstilles ifølge eksempel 1 med beleggingssuspensjonen fra sammenligningseksempel 18.

Eksempel 3

Katalysatorne ifølge sammenligningseksemplene 10-26 samt eksemplene 1 og 2 ble underkastet en 24 timers termisk elding ved 950°C i luft og deretter underkastet en anvendelses-teknisk undersøkelse med en syntetisk avgassblanding. For dette formålet ble det fra de monolittiske katalysatorne utboret sylindriske prøvestykker med diameter 25 mm og lengde 75 mm, og disse ble målt i en tett reaktor ved en romhastighet på 50.000 t~<*>. Av partikkelkatalysatorne ble den samme volummengden undersøkt.

Sammensetning av undersøkelsesgass

Den dynamiske testen foregikk med en frekvens på 1 Hz ved 400° C. Tenningsoppførselen ble målt ved X = 0,005 for NO og ved X = 1,01 for CO og hydrokarboner, i hvert tilfelle med en oppvarmingshastighet på 30°K/min.

Resultatene fra undersøkelsen av den katalytiske aktiviteten er sammenfattet i tabell 4.

Claims

1. Platinafri katalysator med en vokskakeformet, inert bærer av keramisk materiale eller metall, et overtrekk av aluminiumoksyd, en på overtrekket påført aktiv fase av 0,03-3 vekt-# palladium og rhodium med et vektforhold mellom disse edelmetallene på 1:1 til 20:1, samt et innhold av ceriumdioksyd på 25-50 vekt-#,, hvorved vektmengdene av edelmetall, ceriumdioksyd og aluminiumoksyd tilsammen utgjør 100 vekt-#, karakterisert ved en sjiktformig oppbygning av overtrekket, hvorved det første, nederste sjiktet inneholder palladium og ceriumdioksyd og det andre, øvre sjiktet inneholder rhodium og ceriumdioksyd.

2. ■ Katalysator ifølge krav 1, karakterisert ved at inntil 20 vekt-# av aluminiumoksydmengden er erstattet med promotorene zirkoniumdioksyd, lantanoksyd LagOs, neodymoksyd NdgC^, praseodymoksyd Pr^O^i og/eller, nikkeloksyd NiO.

3. Katalysator ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at gitteret av aluminiumoksydet på forhånd er stabilisert med jordalkalimetalloksyd, silisiumdioksyd, zirkoniumdioksyd eller med oksyder av sjeldne jordartsmetaller på i og for seg kjent måte.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av katalysatoren ifølge kravene 1 til 3, karakterisert ved overtrekking av den inerte bæreren med en vandig aluminiumoksyd-dispersjon som inneholder en oppløselig og/eller en uoppløselig ceriumforbindelse samt eventuelt promotorer, tørking og tempring av dette første Al203~sjiktet i luft ved 300-950°C samt impregnering av dette første sjiktet med en vandig palladiumsaltoppløsning, tørking og eventuelt mellomtempring, tilsvarende -frembringelse av et andre, cerium- og eventuelt promotorholdig A^C^-sjikt og impregnering av dette andre A^C^-sj iktet med vandig rhodiumsalt-oppløsning, tørking og etterfølgende tempring av de edelmetallholdige sjiktene ved temperaturer over 250°C, eventuelt i en gasstrøm inneholdende hydrogen.

5 . Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at ceriumdioksydet innføres som cerium(III)acetat.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at det anvendes aluminiumoksyd som på forhånd er stabilisert med jordalkalimetalloksyd, silisiumdioksyd, zirkoniumdioksyd eller med oksyder av sjeldne jordartsmetaller på i og for seg kjent måte.

7. Fremgangsmåte ifølge kravene 4 til 6, karakterisert ved at tempringen av de edelmetallholdige sjiktene foregår i en hydrogenholdig gasstrøm.

8. Anvendelse av katalysatoren ifølge kravene 1 til 3 for samtidig omdanning av karbonmonoksyd, hydrokarboner og nitrogenoksyder fra avgassene fra forbrenningsmotorer.