NO339195B1

NO339195B1 - Stilbenderivater og deres anvendelse til binding og avbilding av amyloide plakk, fremgangsmåte for fremstilling av derivatene, farmasøytiske og diagnostiske preparater derav, og deres anvendelse ved hemming av amyloidplakkaggregering hos pattedyr.

Info

Publication number: NO339195B1
Application number: NO20073650A
Authority: NO
Inventors: Hank F Kung; Mei-Ping Kung; Zhi-Ping Zhuang
Original assignee: Univ Pennsylvania
Priority date: 2004-12-17
Filing date: 2007-07-16
Publication date: 2016-11-14
Also published as: JP2008524243A; CA2591534C; FR15C0012I2; PL2213652T3; PT2213652E; US7807135B2; DK2213652T3; US20100266500A1; AU2005316421B2; JP5128956B2; WO2006066104A2; NO20073650L; FR15C0012I1; EP2213652A1; EP1838298A4; NL300719I1; KR101321619B1; LTC2213652I2; BRPI0516408B1; BRPI0516408A

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelsen vedrører nye bioaktive forbindelser, fremgangsmåter for diagnostisk avbilding under anvendelse av radioaktivt merkede forbindelser, og fremgangsmåter for fremstilling av radioaktivt merkede forbindelser.

Teknikkens stand

Alzheimers sykdom (AD) er en progressiv neurodegenerativ forstyrrelse kjennetegnet ved kognitiv reduksjon, irreversibelt hukommelsestap, desorientering og språkforstyrrelse. Post mortem-undersøkelse av AD-hjernesnitt avslører rikelig med senile plakker (SP-er) sammensatt av amyloid-p-peptider (Ap-peptider) og et stort antall neuro-fibrillære sammenfiltringer (NFT-er) dannet av filamenter med høyfosforylerte tau-proteiner (for nyere oversikter og tilleggshenvisninger, se Ginsberg, S.D. et al., "Molecular Pathology of Alzheimers Disease and Related Disorders", i Cerebral Cortex: Neurodegenerative and Age-related Changes in Structure and Function of Cerebral Cortex, Kluwer Academic/Plenum NY (1999), s. 603-654; Vogelsberg-Ragaglia, V. et al., "Cell Biology of Tau and Cytoskeletal Pathology in Alzheimer's Disease", Alzheimer's Disease, Lippincot, Williams & Wilkins, Philadelphia, PA (1999), s. 359-372).

Amyloidose er en tilstand som er kjennetegnet ved akkumuleringen av forskjellige uoppløselige, fibrillære proteiner i vevene til en pasient. En amyloid avleiring dannes ved aggregasjonen av amyloidproteiner, etterfulgt av den videre kombinasjonen av aggregater og/eller amyloidproteiner. Dannelse og akkumulering av aggregater av p-amyloidpeptider (Ab-peptider) i hjernen er kritiske faktorer i utviklingen og progresjonen av AD.

I tillegg til rollen til amyloide avleiringer ved Alzheimers sykdom er tilstede-værelsen av amyloide avleiringer blitt påvist ved slike sykdommer som middelhavsfeber, Muckle-Wells-syndrom, idiopatisk myelom, amyloidpolyneuropati, amyloidkardiomyopati, systemisk senilamyloidose, amyloidpolyneuropati, arvelig hjerneblødning med amyloidose, Downs syndrom, skrapesyke, Creutzfeldt-Jacob-sykdom, Kuru, Gerstamnn-Straussler-Scheinker-syndrom, medulært tyreoidkarsinom, isolert atrialamyloid, p2-mikroglobulin-amyloid hos dialysepasienter, inklusjonslegememyositt, p2-amyloide avleiringer ved muskel-slitasjesykdom og Langerhans øyer-diabetes type II-insulinom.

Fibrillaggregatene av amyloidpeptider, Ap^o og Ap^, er de viktigste meta-bolske peptider avledet fra amyloidforløperprotein funnet i senilplakker og cerebrovaskulære amyloide avleiringer hos AD-pasienter (Xia, W. et al., J. Proe. Nati. Acad. Sei., USA, 97:9299-9304 (2000)). Forhindring og reversering av Ap-plakkdannelse tilsiktes som en behandling for denne sykdommen (Selkoe, D., J. JAMA, 283:1615-1617 (2000); Wolfe, M.S. et al., J. Med. Chem., 41:6- 9 (1998); Skovronsky, D.M. og Lee, V.M., Trends Pharmacol. Sei., 21:161-163 (2000)).

Familiær AD (FAD) forårsakes av multippelmutasjoner i A-forløperproteinet (APP), presenilin 1 (PSI) og presenilin 2 (PS2) (Ginsberg, S.D. et al., "Molecular Pathology of Alzheimers Disease and Related Disorders", i Cerebral Cortex: Neurodegenerative and Age-related Changes in Structure and Function of Cerebral Cortex, Kluwer Academic/- Plenum, NY (1999), s. 603-654; Vogelsberg-Ragaglia, V. et al., "Cell Biology of Tau and Cytoskeletal Pathology in Alzheimers Disease", Alzheimers Disease, Lippincot, Williams & Wilkins, Philadelphia, PA (1999), s. 359-372).

Selv om de nøyaktige mekanismene som ligger under for AD ikke er fullstendig forstått, øker alle patogene FAD-mutasjoner som så langt er studert, produksjon av den mer amyloidogene 42-43 aminosyrer lange formen av Ap-peptidet. I det minste ved FAD synes således dysregulering av Ap-produksjon å være tilstrekkelig for å indusere en kaskade av hendelser som fører til neurodegenerasjon. Amyloidkaskadehypotesen tyder faktisk på at dannelse av ekstracellulære fibrill-Ap-aggregater i hjernen kan være en nøkkelhendelse ved AD-patogenese (Selkoe, D.J., "Biology of p-amyloid Precursor Protein and the Mechanism of Alzheimer's Disease", Alzheimer's Disease, Lippincot, Williams & Wilkins, Philadelphia, PA

(1999) , s. 293-310; Selkoe, D.J., J. Am. Med. Assoc, 283:1615-1617 (2000); Naslund, J. et al., J. Am. Med. Assoc, 283:1571-1577 (2000); Golde, T.E. et al., Biochimica et Biophysica Acta, 1502:172-187 (2000)).

Forskjellige fremgangsmåter ved forsøk på å hemme produksjonen og redusere akkumuleringen av fibrill-Ap i hjernen evalueres for tiden som potensielle terapier for AD (Skovronsky, D.M. og Lee, V.M., Trends Pharmacol. Sei., 21:161-163 (2000); Vassar, R. et al., Science, 286:735-741 (1999); Wolfe, M.S. et al., J. Med. Chem., 41:6- 9 (1998); Moore, CL. et al., J. Med. Chem., 43:3434-3442 (2000); Findeis, M.A., Biochimica et Biophysica Acta, 1502:76- 84 (2000); Kuner, P., Bohrmann et al., J. Biol. Chem., 275:1673-1678

(2000) ). Det er derfor av interesse å utvikle ligander som spesifikt binder fibrill-Ap-aggregater. Ettersom ekstracellulære SP-er er tilgjengelige mål, vil disse nye ligandene kunne anvendes som diagnostiske redskaper in vivo og som prober for å visualisere den progressive avsetning av Ap i studier av AD-amyloidogenese hos levende pasienter.

Med dette som formål er flere interessante fremgangsmåter for utvikling av fibrill-Ap-aggregatspesifikke ligander blitt rapportert (Ashburn, T.T. et al., Chem. Biol., 3:351-358 (1996); Han, G. et al., J. Am. Chem. Soc, 118:4506- 4507 (1996); Klunk, W.E. et al., Biol. Psychiatry, 35:627 (1994); Klunk, W.E. et al., Neurobiol. Aging, J6:541-548

(1995); Klunk, W.E. et al., Society for Neuroscience Abstract, 23:1638 (1997); Mathis, CA. et al., Proe. Xllth Intl. Symp. Radiopharm. Chem., Uppsala, Sverige:94-95 (1997); Lorenzo, A. og Yankner, B.A., Proe. Nati. Acad. Sei., USA, 91:12243-12247 (1994); Zhen, W. et al., J. Med. Chem., 42:2805-2815 (1999)). Den mest attraktive fremgangsmåte er basert på høykonjugert chrysamin-G (CG) og Kongo-rødt (CR), og det sistnevnte er blitt brukt til fluorescensfarging av SP-er og NFT-er i AD-hjernesnitt post mortem (Ashburn, T.T. et al., Chem. Biol., 3:351-358 (1996); Klunk, W.E. et al., J. Histochem. Cytochem., 37:1273-1281

(1989)). Inhiberingskonstantene (K|) for binding til fibrill-Ap-aggregater av CR, CG og 3'-brom- og 3'-jodderivater av CG er henholdsvis 2 800, 370, 300 og 250 nM (Mathis, CA. et al., Proe. Xllth Intl. Symp. Radiopharm. Chem., Uppsala, Sverige:94-95 (1997)). Disse forbindelsene er blitt påvist å binde selektivt til Ap(l-40)-peptidaggregater in vitro samt til fibrill-Ap-avsetninger i AD-hjernesnitt (Mathis, CA. et al., Proe. Xllth Intl. Symp. Radiopharm. Chem., Uppsala, Sverige:94-95 (1997)).

Det er flere potensielle fordeler ved avbilding av Ap-aggregater i hjernen. Avbildingsteknikken vil forbedre diagnose ved å identifisere potensielle pasienter med for mye Ap-plakk i hjernen; de kan derfor sannsynligvis utvikle Alzheimers sykdom. Det vil også være nyttig å overvåke progresjonen av sykdommen. Når antiplakklegemiddelbehandlinger blir tilgjengelige, kan avbilding av Ap-plakk i hjernen gi et vesentlig verktøy for overvåking av behandling. Det har således vært lett ivrig etter en enkel, ikke-invasiv metode for påvisning og kvantifisering av amyloide avleiringer hos en pasient. For tiden involverer påvisning av amyloide avleiringer histologisk analyse av biopsi- eller autopsimaterialer. Begge metodene har ulemper. For eksempel kan en autopsi bare brukes til en diagnose post mortem.

Den direkte avbilding av amyloide avleiringer in vivo er vanskelig, ettersom avsetningene har mange av de samme fysikalske egenskapene (f.eks. densitet og vann-innhold) som normale vev. Forsøk på å avbilde amyloide avleiringer under anvendelse av magnetisk resonansavbilding (MRI) og datamaskinassistert tomografi (CAT), har vært skuffende og har påvist amyloide avleiringer bare undervisse gunstige betingelser. I tillegg har anstrengelser for å merke amyloide avleiringer med antistoffer, serumamyloid P-protein eller andre probemolekyler gitt noe selektivitet vedrørende periferien av vev, men har gitt dårlig avbilding av det indre av vev.

Potensielle ligander for påvisning av Ap-aggregater i den levende hjerne må krysse over den intakte blod-hjernebarriere. Hjerneopptak kan således forbedres ved å anvende ligander med forholdsvis liten molekylstørrelse (sammenlignet med Kongo-rødt) og forøkt lipofilisitet. Høykonjugerte tioflaviner (S og T) er vanlig brukt som fargestoffer for farging av Ap-aggregater i AD-hjerne (Elhaddaoui, A. et al., Biospectroscopy, J:351-356

(1995)).

Et svært lipofilt sporstoff, [<18>F]FDDNP, for binding av både sammenviklinger (hovedsakelig sammensatt av hyperfosforylert tau-protein) og plakker (inneholdende Ap-proteinaggregater) er blitt rapportert (Shoghi-Jadid, K. et al., Am. J. Geriatr. Psychiatry, 2002, JO:24-35). Ved å anvende positronemisjonstomografi (PET), ble det rapportert at dette sporstoffet spesifikt merket avsetninger av plakker og sammenviklinger hos ni AD-pasienter og sju sammenligningsindivider (Nordberg, A., Lancet Neurol., 2004, 3:519-27). Ved å anvende en ny farmakokinetisk analysefremgangsmåte kalt den relative oppholdstid i det aktuelle hjerneområdet versus hjernebroen, ble det påvist forskjeller mellom AD-pasienter og sammenligningsindivider. Den relative oppholdstid var signifikant høyere hos AD-pasienter. Dette kompliseres ytterligere av det interessante funn at FDDNP konkurrerer med noen NSAID-er med hensyn på binding til Ap-fibriller in vitro og til Ap-plakker ex vivo (Agdeppa, E.D. et al., 2001; Agdeppa, E.D. et al., Neuroscience, 2003, 117:723- 30).

Avbilding av p-amyloid i hjernen til AD-pasienter ved å anvende et benzotiazol-anilinderivat, [11C]6-OH-BTA-l (også henvist til som [<n>C]PIB), ble nylig rapportert (Mathis, CA. et al., Curr. Pharm. Des., 2004, 10:1469-92; Mathis, CA. et al., Arch. Neurol., 2005, 62:196-200). I motsetning til det som ble observert for [<18>F]FDDNP, binder [<n>C]6-OH-BTA-l seg spesifikt til fibrill-Ap in vivo. Pasienter med diagnostisert mild AD viste markert retensjon av [<11>C]6-OH-BTA-l i hjernebarken, kjent for å inneholde store mengder av amyloide avleiringer i AD. I AD-pasientgruppen var den mest betydelige økningen av [<11>C]6-OH-BTA-1-retensjon i frontaIhjernebarken. Store økninger ble også observert i parietal-, tinnings- og bakhodebark og i striatum. [<11>C]6-OH-BTA-l-retensjon var ekvivalent hos AD-pasienter og sammenligningsindivider i områder kjent for å være forholdsvis upåvirket av amyloid avleiring (slik som hvitt stoff i underbark, hjernebro og cerebellum). Nylig er en annen<11>C-merket, Ap-plakkmå I rettet probe, et stilbenderivat-[<11>C]SB-13, blitt studert. Binding in vitro ved anvendelse av [<3>H]SB-13 tyder på at forbindelsen viste utmerket bindingsaffinitet, og binding kan måles klart i det grå stoff i hjernebark, men ikke i det hvite stoff i AD-tilfeller (Kung, M.-P. et al., Brain Res., 2004, J025:98-105. Det var en svært lav spesifikk binding i hjernebarkvevshomogenater fra kontrollhjerner. Kd-verdier for [<3>H]SB-13 i AD-hjernebark-homogenater var 2,4 ± 0,2 nM. Høy bindingskapasitet og sammenlignbare verdier ble observert (14-45 pmol/mg protein) (Id.). Som forventet, oppviste [<11>C]SB-13 hos AD-pasienter en høy akkumulering i pannebarken (sannsynligvis et område som inneholderen høy tetthet av Ap-plakker) hos pasienter med svak til middels AD, men ikke hos alderstilpassede kontrollindivider (Verhoeff, N.P. et al., Am. J. Geriatr. Psychiatry, 2004, 12:584-95). WO 03/018070 beskriver stilbenderivater og deres anvendelse for binding til og avbilding av amyloide avleiringer

Det ville være nyttig å ha en ikke-invasiv teknikk for avbilding og kvantifisering av amyloide avleiringer hos en pasient. I tillegg ville det være nyttig å ha forbindelser som hemmer aggregasjonen av amyloidproteiner til dannelse av amyloide avleiringer, og en metode for å bestemme en forbindelses evne til å hemme aggregering av amyloidprotein.

Oppsummering av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer nye forbindelser med formel II.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også diagnostiske preparater som omfatter en radioaktivt merket forbindelse med formel II, og en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynner.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre en fremgangsmåte for avbilding av amyloid avleiring, hvor fremgangsmåten omfatter å innføre i en pasient en påvisbar mengde av en merket forbindelse med formel II, eller farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en forbindelse med formel II eller et preparat som inneholder det for anvendelse i en fremgangsmåte for hemming av aggregering av amyloidproteiner, hvor fremgangsmåten omfatter å administrere til et pattedyr en amyloidhemmende mengde av en forbindelse med formel II, eller farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Et ytterligere aspekt av denne oppfinnelsen er rettet mot fremgangsmåter og mellomprodukter som kan anvendes til å syntetisere de amyloidhemmende og -avbildende forbindelser med formel II beskrevet her.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 viser Krbindingsdata forflere forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Nærmere beskrivelse av oppfinnelsen

Ved et første aspekt er den foreliggende oppfinnelse kjennetegnet ved at den er rettet mot forbindelser med formel II:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor:

R<1>er valgt fra gruppen bestående av:

a.NRaR, hvor Ra og Ruavhengig er hydrogen, C^-alkyl eller (CH2)d<18>F,

og d er et helt tall fra 1 til 4, eller Ra og Rb er begge oksygen slik at det dannes nitro,

b. hydroksy,

c. C^-alkoksy og

d. hydroksy(Ci_4)alkyl;

R2 er valgt fra gruppen bestående av:

hvor q er et helt tall fra 2 til 10; Z er valgt fra gruppen bestående av<18>F,<18>F-substituert (C^alkoksy; og R<30>, R<31>, R<32>og R<33>er i hvert tilfelle uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksy, Ci.4-alkoksy, Ci.4-alkyl og hydroksy(Ci.4)alkyl; og

R7 og R<8>er i hvert tilfelle uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksy, amino, metylamino, dimetylamino, Ci_4-alkoksy, Ci_4-alkyl og hydroksy(Ci_4)alkyl.

Mer foretrukket er betydningen av hver av R30,R3<1>, R<32>, R33, R34,R35,R36,R<37>, R<3>8,R3<9>og R<40>i hvert tilfelle uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksy, amino, metylamino, dimetylamino og metoksy.

Fortrinnsvis er R2 enten i meta- eller parastillingen i forhold til etylenbroen. Når R<2>er

er den foretrukne betydning for R30,R<3>1,R3<2>og R<33>i hvert tilfelle hydrogen, og Z er<18>F. Anvendbare verdier for q omfatter hele tall fra to til 10. Fortrinnsvis er q et helt tall fra 2 til 5. Mer foretrukket er verdien av q 3 eller 4.

En foretrukket serie av forbindelser med formel II omfatter<18>F-merkede polyetylenglykol(PEG)-stilbenderivater med den følgende struktur: hvor q er et helt tall fra 2 til 10. Mer foretrukne forbindelser omfatter dem hvor q er lik med: to

I denne serien av forbindelser er<18>F bundet til stilbenet gjennom en PEG-kjede og har et variabelt antall etoksygrupper. Alle de fluorerte stilbenene oppviste høye bindingsaffiniteter i en analyse under anvendelse av AD-hjernehomogenater (K| = 2,9-6,7 nM) post mortem. Som vist i reaksjonsskjemaene 1-3 her, ble radioaktiv merking utført med hell ved hjelp av en substitusjon av mesylatgruppen i 10a-d med [<18>F]fluorid, hvorved man fikk målforbindelsene [<18>F]12a-d (EOS, spesifikk aktivitet 900-1500 Ci/mmol; radiokjemisk renhet > 99 %). In vivo biodistribusjon av disse<18>F-ligandene i normale mus oppviste utmerkede hjernepenetrasjoner og hurtige utvaskinger etter en intravenøs injeksjon (6,6-8,1 og 1,2-2,6 % dose/g etter henholdsvis 2 minutter og 60 minutter. Autoradiografi av AD-hjernesnitt med [<18>F]12a-d post mortem bekreftet den spesifikke binding relatert til til-stedeværelsen av Ap-plakker. I tillegg kan plakkmerking in vivo klart demonstreres med disse<18>F-merkede midlene hos transgene mus (Tg2576), en nyttig dyremodell for Alzheimers sykdom.

Forbindelsene med formel II kan også være solvatiserte, spesielt hydratiserte. Hydratisering kan inntre under fremstilling av forbindelsene eller preparatene som omfatter forbindelsene, eller hydratiseringen kan inntre over tid på grunn av forbindelsenes hygroskopiske egenskaper. I tillegg kan forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse foreligge i usolvatiserte så vel som solvatiserte former med farmasøytisk akseptable oppløsningsmidler, slik som vann, etanol og lignende. Generelt anses de solvatiserte formene som ekvivalente med de usolvatiserte formene for den foreliggende oppfinnelses formål.

Det skal også forstås at den foreliggende oppfinnelse anses som å omfatte stereoisomerer, slik som både cis- og transisomerer av stilbentypeforbindelsene. Også inkludert er: optiske isomerer, f.eks. blandinger av enantiomerer samt individuelle enantiomerer og diastereomerer, som oppstår som en følge av strukturell asymmetri i utvalgte forbindelser med formel II.

Når hvilken som helst variabel opptrer mer enn én gang i hvilken som helst bestanddel eller i formel II, er dens definisjon i hvert tilfelle uavhengig av dens definisjon i ethvert annet tilfelle. Dessuten er kombinasjoner av substituenter og/eller variabler bare tillatt dersom slike kombinasjoner resulterer i stabile forbindelser.

Uttrykket "alkyl" henviser, slik det er anvendt her, i seg selv eller som del av en annen gruppe, til både rettkjedede og forgrenede radikaler med opptil 8 karbonatomer, fortrinnsvis 6 karbonatomer, mer foretrukket 4 karbonatomer, slik som metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, t-butyl og isobutyl.

Uttrykket "alkoksy" betyr, slik det er brukt her, et rettkjedet eller forgrenet alkylradikal, som definert ovenfor, med mindre kjedelengden er begrenset, bundet til et oksygenatom, inkludert, men ikke begrenset til, metoksy, etoksy, n-propoksy, isopropoksy og lignende. Fortrinnsvis er alkoksykjeden 1-6 karbonatomer lang, mer foretrukket 1-4 karbonatomer lang.

Uttrykket "monoalkylamin" henviser, slik det er anvendt her, i seg selv eller som del av en annen gruppe, til en aminogruppe som er substituert med én alkylgruppe, som definert ovenfor.

Uttrykket "dialkylamin" henviser, slik det er anvendt her, i seg selv eller som del av en annen gruppe, til en aminogruppe som er substituert med to alkylgrupper, som definert ovenfor.

Uttrykket "halo" eller "halogen" henviser, slik det er anvendt her, i seg selv eller som del av en annen gruppe, til klor, brom, fluor eller jod, med mindre definert på annen måte ved bestemte anvendelser i teksten og/eller kravene.

Uttrykket "haloalkyl" henviser, slik det er anvendt her, til hvilken som helst av de ovenfor nevnte alkylgrupper substituert med ett eller flere klor-, brom-, fluor- eller jod-atomer, idet fluor og klor er foretrukket, slik som klormetyl, jodmetyl, trifluormetyl, 2,2,2-trifluoretyl og 2-kloretyl.

Uttrykket "aryl" henviser, slik det er anvendt her, i seg selv eller som del av en annen gruppe, til monosykliske eller bisykliske, aromatiske grupper inneholdende 6-12 karbonatomer i ringdelen, fortrinnsvis 6-10 karbonatomer i ringdelen, slik som fenyl, naftyl eller tetrahydronaftyl.

Uttrykket "heteroring" eller "heterosykliske ring" representerer, slik det er brukt her, bortsett fra når noe annet er angitt, et stabilt 5-7-leddet, monoheterosyklisk ringsystem som kan være mettet eller umettet, og som består av karbonatomer og fra 1 til 3 heteroatomer valgt fra gruppen bestående av N, O og S, og hvor nitrogen- og svovelheteroatomet eventuelt kan være oksidert. Spesielt anvendbare er ringer som inneholder ett nitrogenatom kombinert med ett oksygen- eller svovelatom, eller to nitrogenheteroatomer. Eksempler på slike heterosykliske grupper omfatter piperidinyl, pyrrolyl, pyrrolidinyl, imidazolyl, imidazinyl, imidazolidinyl, pyridyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, oksazolyl, oksazolidinyl, isoksazolyl, isoksazolidinyl, tiazolyl, tiazolidinyl, isotiazolyl, homopiperidinyl, homopiperazinyl, pyridazinyl, pyrazolyl og pyrazolidinyl, mest foretrukket tiamorfolinyl, piperazinyl og morfolinyl.

Uttrykket "heteroatom" betyr, slik det er brukt her, et oksygenatom ("O"), et svovelatom ("S") eller et nitrogenatom ("N"). Det vil forstås at når heteroatomet er nitrogen, kan det danne en NR<a>R<b->rest hvor Ra og Rb uavhengig er hydrogen eller C^-alkyl, C2-4-aminoalkyl, C^-haloalkyl eller halobenzyl, eller R<1>og R2 danner til sammen en heterosyklisk, 5-7-leddet ring som eventuelt har O, S eller NR<C>i ringen, hvor R<c>er hydrogen eller Ci_4-alkyl.

Uttrykket "heteroaryl" henviser, slik det er anvendt her, til grupper med 5-14 ringatomer; 6, 10 eller 14 rc-elektroner felles i en syklisk rekke; og inneholdende karbonatomer og 1, 2, 3 eller 4 oksygen-, nitrogen- eller svovelheteroatomer (hvor eksempler på heteroarylgrupper er: tienyl-, benzo[b]tienyl-, nafto[2,3-b]tienyl-, tiantrenyl-, furyl-, pyranyl-, isobenzofuranyl-, benzoksazolyl-, kromenyl-, xantenyl-, fenoksatiinyl-, 2H-pyrrolyl-, pyrrolyl-, imidazolyl-, pyrazolyl-, pyridyl-, pyrazinyl-, pyrimidinyl-, pyridazinyl-, indolizinyl-, iso-indolyl-, 3H-indolyl-, indolyl-, indazolyl-, purinyl-, 4H-kinolizin-yl-, isokinolyl-, kinolyl-, ftalazinyl-, naftyridinyl-, kinazolinyl-, cinnolinyl-, pteridinyl-, 4aH-karbazolyl-, karbazolyl-, p-karbolinyl-, fenantridinyl-, akridinyl-, perimidinyl-, fenantrolinyl-, fenazinyl-, isotiazolyl-, fenotiazin-yl-, isoksazolyl-, furazanyl- og fenoksazinylgrupper).

Uttrykket "aralkyl" eller "arylalkyl" henviser, slik det er anvendt her, i seg selv eller som del av en annen gruppe, til Ci_6-alkylgrupper, som omtalt ovenfor, med en arylsubstituent, slik som benzyl, fenyletyl eller 2-naftylmetyl.

Den foreliggende oppfinnelse er videre rettet mot fremgangsmåter for fremstilling av forbindelser med formel II ovenfor. Forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen så vel som forbindelser som ikke er en del av denne oppfinnelsen kan fremstilles ved hjelp av reaksjoner beskrevet i reaksjonsskjemaene 1-8.

De fluorerte PEG-stilbenene 12a-d ble fremstilt ved hjelp av reaksjoner vist i reaksjonsskjema 1. For å fremstille forbindelser med 2 eller 3 etoksygrupper som PEG-bindingen, ble kommersielt tilgjengelige klorider 2a,b koblet med OH-gruppen i 4-metylamino-4'-hydroksystilben, 1 (Ono, M. et al., Nucl. Med. Biol., 2003, 30:565-71; Wilson, A. et al., J. Labelled Cpd. Radiopharm., 2003, 46:S61), hvorved man fikk henholdsvis 3a,b. De frie OH-gruppene i 3a,b ble deretter beskyttet med TBDMSCI, hvorved man fikk forbindelsene 7a,b. For å fremstille forbindelser med 4 eller 5 etoksygrupper som PEG-bindingen, ble bromidene 6c,d fremstilt separat, som vist i reaksjonsskjema 2, og så koblet med stilben 1, hvorved man fikk TBS-beskyttede forbindelser 7c,d. O-TBS-beskyttelsesgruppene på forbindelsene 7c,d ble fjernet ved behandling avTBAF (1 M) i THF, hvorved man fikk 3c,d. Forbindelsene 8a-d ble erholdt ved å beskytte metylaminogruppene i 7a-d med BOC. Etter fjerning av TBS-beskyttelsesgruppene i 8a-d med TBAF (1 M)/THF ble de frie OH-gruppene omdannet til mesylater ved å omsette med MsCI i nærvær av trietylamin, hvorved man fikk 10a-d. De "kalde" fluorerte PEG-stilbenene, 12a-d, ble med hell erholdt ved å koke 10a-d med tilbakeløpskjøling i vannfritt TBAF/THF (Cox, D.P. et al., J. Org. Chem., 1984, 49:3216-19), etterfulgt av omrøring med TFA for å fjerne BOC-beskyttelsesgruppen.

For å lage de ønskede<18>F-merkede PEG-stilbener, [<18>F]12a-d, ble de N-BOC-beskyttede mesylater 10a-d anvendt som forløperne (reaksjonsskjema 3). Hvert av mesylatene 10a-d ble blandet med [<18>F]fluorid/kaliumkarbonat og Kryptofix 222 i DMSO og varmet opp ved 120 °C i 4 minutter. Blandingen ble så behandlet med vandig HCI for å fjerne N-BOC-beskyttelsesgruppen. Råproduktet ble renset ved hjelp av HPLC (radiokjemisk renhet > 99 %, radiokjemisk utbytte 10-30 %, korrigert for nedbrytning). Fremstillingen av hver<18>F-merket forbindelse, [<18>F]12a-d, tok ca. 90 minutter, og den spesifikke aktiviteten ble beregnet til å være 900-1500 Ci/mmol ved slutten av syntesen.

Syntesene av forbindelser 15e, 16e og syntesene av de radioaktivt merkede forløperne 15d, 17d for fremstilling av [<18>F]15e og [<18>F]6e er vist i reksjonsskjema 9. For å fremstille forbindelse 15a ble nitrogruppen i 4-nitro-4'-hydroksystilben 13a redusert med SnCI2i etanol, hvorved man fikk det tilsvarende amin 14a. Aminogruppen ble så behandlet med (CHO)nog NaBH3CN, hvorved man fikk dimetylaminoforbindelsen 15a. Forbindelse 15b ble erholdt ved å omsette hydroksystilbenet 15a med bromid 20m (som ble fremstilt separat, som vist i reksjonsskjema 10) og kaliumkarbonat i vannfritt DMF. Forbindelse 15c ble erholdt ved behandling av 15b med 1 N HCI i aceton. Monotosylat 15d kunne isoleres fra en produktblanding ved å omsette diol 15c med 1,5 ekvivalenter tosylklorid i pyridin. Tosylatet 15d ble omdannet til fluorid 15e ved å refluksere med vannfritt TBAF i THF. TBAF må tørkes ved 58 °C under høyvakuum (< 0,5 mmHg) i 24 timer før bruk. Tosylforbindelsen 15d ble brukt som utgangsmateriale, hvorved man fikk radioaktivt merket forbindelse [<18>F]15e. Nitroforbindelse 13e ble likeledes syntetisert ved hjelp av en koblingsreaksjon mellom 13a og 20m, etterfulgt av tosylering og fluorering. Syntesen av forbindelse 16e ble utført ved reduksjon av nitrogruppen i 13e med SnCl2/EtOH, etterfulgt av monometyler-ingen av aminogruppen med (CHO)n, NaOCH3og NaBH4. Et mellomprodukt, 13b, ble redusert til amin 14c og så monometylert, hvorved man fikk forbindelse 16c. For å oppnå

[<18>F]16e ble N-beskyttet tosylat 17d utformet som forløperen for radioaktiv merking. Tidligere fremstilt 14a ble først monometylert til 16a. Forbindelse 17f ble så fremstilt ved sammenkobling av 16a og 20n (reaksjonsskjema 10) og innføringen av BOC i 2°-aminet. Di-tert.-butylsiliylgruppen i 17f ble fjernet med 1 N TBAF i THF ved romtemperatur, hvorved man fikk diol 5c som ble monotosylert, hvorved man fikk forbindelse 17d.

En beslektet forbindelse, 15h, ble også syntetisert som vist i reksjonsskjema 4. Det substituerte malonat 21 ble redusert til diol 22 med DIBALH og så omsatt med én ekvivalent TBSCI, hvorved man fikk 23. Det ubeskyttede OH ble så omdannet til bromid 24 med CBr4/PPh3. Forbindelse 24 ble omsatt med 15a, hvorved man fikk 15g som ble behandlet med TBAF for å fjerne TBS-gruppen, hvorved man fikk 15h.

To benzylderivater av N,N-dimetylstilben, 14 og 15, ble også syntetisert (reaksjonsskjema 4). Forbindelse 14 ble erholdt ved reduksjon av den tilsvarende etylester 13<3>med LiAIH4. Benzylalkoholen ble så omdannet til det høyreaktive benzylbromidmellom-produkt med HBr/HOAc, som uten rensing umiddelbart ble omdannet til metyleter 15 ved tilsetning av metanol og kaliumkarbonat.

Stilbenderivatene med et fluoratom bundet direkte til dobbeltbindingen ble syntetisert ved hjelp av godt kjente metoder (f.eks. Tetrahedron Lett., 43 (2002), 2877-2879).

For å oppnå [<18>F]15e ble forløper 15d blandet med [<18>F]fluorid/kaliumkarbonat og Kryptofix 222 i DMSO, og det ble varmet opp ved 120 °C i 4 minutter. Råprodukt ble renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk > 99 % av den radiokjemiske renhet med 10 % radiokjemisk utbytte (korrigert for nedbrytning). Fremgangsmåten tok 90 minutter, og spesifikk aktivitet ble beregnet til å være 70 Ci/mmol ved slutten av syntesen. En lignende fremgangsmåte ble utført, hvorved man fikk [<18>F]16e fra forløper 17d. Etter innledende reaksjon i DMSO ble blandingen behandlet med vandig HCI for å fjerne BOC-gruppe. Radiokjemisk renhet var > 99 % etter HPLC-rensing, og det radiokjemiske utbyttet var 15 %. Totalsyntesen tok 110 minutter, og spesifikk aktivitet ble beregnet til å være 90 Ci/mmol ved slutten av syntesen.

Noen av forbindelsene er også tilgjengelige for mikrobølgesyntese, som beskrevet nedenfor i eksempler 50-52.

De radioaktivt halogenerte forbindelser ifølge denne oppfinnelsen passer lett til dannelse fra materialer som kunne tilveiebringes brukerne i sett. Sett for dannelse av avbildingsmidlene kan f.eks. inneholde et rør inneholdende en fysiologisk egnet oppløsning av et mellomprodukt med formel II i en konsentrasjon og ved en pH-verdi som er egnet for optimale kompleksdannelsesbetingelser. Brukeren vil tilsette en passende mengde av radio-isotopen og en oksidant, slik som hydrogenperoksid, til røret. Den resulterende merkede ligand kan så administreres intravenøst til en pasient, og reseptorer i hjernen avbildes ved hjelp av måling av gammastrålingen eller lysemisjonene derfra.

Når det er ønsket, kan det radioaktive diagnostiske middel inneholde et slikt additiv som pH-regulerende midler (f.eks. syrer, baser, buffere), stabiliseringsmidler (f.eks. askorbinsyre) eller isotoniserende midler (f.eks. natriumklorid).

Uttrykket "farmasøytisk akseptabelt salt" henviser, slik det er brukt her, til de karboksylatsaltene eller syreaddisjonssaltene av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse som innenfor omfanget av sunn medisinsk bedømmelse er egnet for anvendelse i kontakt med vevene til pasienter, uten for mye toksisitet, irritasjon, allergisk respons og lignende, i overensstemmelse med et rimelig forhold mellom fordel og risiko, og som er effektive for deres påtenkte bruk, samt zwitterion-formene, hvor det er mulig, av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Uttrykket "salter" henviser til de forholdsvis ikke-toksiske, uorganiske og organiske syreaddisjonssaltene av forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse. Også inkludert er de saltene som er avledet fra ikke-toksiske, organiske syrer, slik som alifatiske mono- og dikarboksylsyrer, f.eks. eddiksyre, fenylsubstituerte alkansyrer, hydroksyalkan- og alkandisyrer, aromatiske syrer og alifatiske og aromatiske sulfonsyrer. Disse saltene kan fremstilles in situ under sluttisoleringen og rensingen av forbindelsene, eller ved separat omsetning av den rensede forbindelse i den frie baseform med en egnet organisk eller uorganisk syre, og isolering av det derved dannede salt. Ytterligere repre-sentative salter omfatter hydrobromid-, hydroklorid-, sulfat-, bisulfat-, nitrat-, acetat-, oksalat-, valerat-, oleat-, palmitat-, stearat-, laurat-, borat-, benzoat-, laktat-, fosfat-, tosylat-, sitrat-, maleat-, fumarat-, suksinat-, tartrat-, naftylat-, mesylat-, glukoheptonat-, laktiobionat- og laurylsulfonatsaltene, og propionat, pivalat, syklamat, isetionat og lignende. Disse kan omfatte kationer basert på alkali- og jordalkalimetaller, slik som natrium, litium, kalium, kalsium, magnesium og lignende, samt ikke-toksiske ammonium-, kvaternære ammonium- og aminkationer, inkludert, men ikke begrenset til, ammonium, tetrametyl-ammonium, tetraetylammonium, metylamin, dimetylamin, trimetylamin, trietylamin, etylamin og lignende (se f.eks. Berge, S.M. et al., Pharmaceutical Salts, J. Pharm. Sei., 66:1-19 (1977).

Den foreliggende oppfinnelse er også rettet mot en fremgangsmåte for avbilding av amyloide avleiringer. Én av nøkkelforutsetningene for et avbildingsmiddel for hjernen in vivo er evnen til å krysse over den intakte blod-hjernebarriere etter en intravenøs bolusinjeksjon.

I det første trinnet av den foreliggende fremgangsmåte for avbilding innføres en merket forbindelse med formel II i et vev eller en pasient i en påvisbar mengde. Forbindelsen er vanligvis del av et farmasøytisk preparat og administreres til vevet eller pasienten ved hjelp av metoder som er godt kjent for fagfolk på området.

For eksempel kan forbindelsen administreres enten oralt, rektalt, parenteralt (intravenøst, intramuskulært eller subkutant), intracisternalt, intravaginalt, intraperitonealt, intravesikalt, lokalt (pulvere, salver eller dråper), eller som en bukkal- eller nesespray.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen innføres den merkede forbindelse i en pasient i en påvisbar mengde, og etter at tilstrekkelig tid har passert til at forbindelsen har kommet i forbindelse med amyloide avleiringer, påvises den merkede forbindelse ikke-invasivt inne i pasienten. Ved en annen utførelsesform av oppfinnelsen innføres en<18>F-merket forbindelse med formel II i en pasient, man lar det gå tilstrekkelig tid til at forbindelsen kan komme i forbindelse med amyloide avleiringer, og så fjernes en vevsprøve fra pasienten, og den merkede forbindelse i vevet påvises atskilt fra pasienten. Ved en tredje utførelsesform av oppfinnelsen fjernes en vevsprøve fra en pasient, og en merket forbindelse med formel II innføres i vevsprøven. Etter at det har gått tilstrekkelig tid til at forbindelsen er blitt bundet til amyloide avleiringer, påvises forbindelsen.

Administreringen av den merkede forbindelse til en pasient kan skje ved hjelp av en generell eller lokal administreringsvei. For eksempel kan den merkede forbindelse administreres til pasienten slik at den avleveres gjennom kroppen. Alternativt kan den merkede forbindelse administreres til et bestemt organ eller vev av interesse. For eksempel er det ønskelig å lokalisere og kvantifisere amyloide avleiringer i hjernen for å diagnostisere eller spore utviklingen av Alzheimers sykdom hos en pasient.

Uttrykket "vev" betyr en del av en pasients kropp. Eksempler på vev omfatter hjernen, hjertet, leveren, blodkarene og arteriene. En påvisbar mengde er en mengde merket forbindelse som er nødvendig for å bli påvist ved hjelp av påvisningsmetoden som velges. Mengden av en merket forbindelse som skal innføres i en pasient for å sørge for påvisning, kan lett bestemmes av dem med fagkunnskaper på området. For eksempel kan det gis økende mengder av den merkede forbindelse til en pasient inntil forbindelsen påvises ved hjelp av den valgte deteksjonsmetode. En markør innføres i forbindelsene for å sørge for påvisning av forbindelsene.

Uttrykket "pasient" betyr mennesker og andre dyr. De som har fagkunnskaper på området, er også kjent med bestemmelse av det tidsrom som er tilstrekkelig for at en forbindelse skal bli forbundet med amyloide avleiringer. Det nødvendige tidsrom kan lett bestemmes ved å innføre en påvisbar mengde av en merket forbindelse med formel II i en pasient, og så påvise den merkede forbindelse til forskjellige tidspunkter etter admini-strering.

Uttrykket "forbundet" betyr en kjemisk interaksjon mellom den merkede forbindelse og den amyloid avleiringen. Eksempler på forbindelser omfatter kovalente bindinger, ionebindinger, hydrofil-hydrofilinteraksjoner, hydrofob-hydrofobinteraksjoner og komplekser.

Fagfolk på området er kjent med påvisning ved positronemisjonstomografi (PET) av et positronemitterende atom, slik som<18>F. Den foreliggende oppfinnelse er også rettet mot bestemte forbindelser hvor<18>F-atomet er erstattet med et ikke-radioaktivt merket fluoratom.

Det radioaktive diagnostiske middel bør ha tilstrekkelig radioaktivitet og radioaktivitetskonsentrasjon som kan sikre pålitelig diagnose. Det ønskede nivå av radioaktivitet kan oppnås ved hjelp av metodene som er gitt her for fremstilling av forbindelser med formel II.

Avbildingen av amyloide avleiringer kan også utføres kvantitativt slik at mengden av amyloide avleiringer kan bestemmes.

Et annet aspekt av oppfinnelsen er forbindelse med formel II eller et preparat som inneholder det for anvendelse i en fremgangsmåte for hemming av aggregering av amyloidproteiner slik at amyloide avleiringer dannes, ved å administrere til en pasient en amyloidhemmende mengde av en forbindelse med formel II ovenfor.

Fagfolk på området er lett i stand til å bestemme en amyloidhemmende mengde ved ganske enkelt å administrere en forbindelse med formel II til en pasient i økende mengder inntil veksten av amyloide avleiringer nedsettes eller stanses. Vekst-hastigheten kan fastlegges ved å anvende avbilding, som beskrevet ovenfor, eller ved å ta en vevsprøve fra en pasient og observere amyloide avleiringer i den. Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan administreres til en pasient ved doseringsnivåer i området fra ca. 0,1 til ca. 1000 mg pr. dag. For et normalt voksent menneske med en kroppsvekt på ca. 70 kg er en dosering i området fra ca. 0,01 til ca. 100 mg pr. kilogram kroppsvekt pr. dag tilstrekkelig. Den bestemte dosering som anvendes, kan imidlertid variere. Foreksempel kan doseringen avhenge av en rekke faktorer, inkludert pasientens krav, alvorligheten av tilstanden som behandles og den farmakologiske aktiviteten til forbindelsen som anvendes. Bestemmelsen av optimale doseringer for en bestemt pasient er godt kjent for fagfolk på området.

Det radioaktive diagnostiske middel bør ha tilstrekkelig radioaktivitet og radioaktivitetskonsentrasjon som kan sikre pålitelig diagnose. Det ønskede nivå av radioaktivitet kan oppnås ved hjelp av fremgangsmåtene som er tilveiebrakt her for fremstilling av forbindelser med formel II.

De følgende eksemplerl-24, 33-36 og 53-58 er illustrerende for fremgangsmåten og preparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Alle reagenser anvendt i syntese var kommersielle produkter og ble brukt uten ytterligere rensing, med mindre annet er angitt. ^-NMR-spektra ble erholdt på et Bruker DPX-spektrometer (200 MHz) i CDCI3. Kjemiske skift er rapportert som 5-verdier (deler pr. million) i forhold til intern TMS. Koblingskonstanter er rapportert i hertz. Multiplisiteten er definert ved hjelp av s (singlett), d (dublett), t (triplett), br (bred), m (multiplett). Elementæranalyser ble utført av Atlantic Microlab INC. For hver fremgangsmåte henviser "standardopparbeidelse" til de følgende trinn: tilsetning av angitte organiske oppløsnings-middel, vasking av det organiske laget med vann og så saltoppløsning, atskillelse av det organiske laget fra vannlaget, tørking av de kombinerte organiske lag med vannfritt natriumsulfat, frafiltrering av natriumsulfatet og fjerning av det organiske oppløsningsmidlet under redusert trykk.

Eksempel 1

2-( 2-- f4- r2-( 4- metylaminofenvnvinvllfenoksv>etoksv) etanol ( 3a)

Under nitrogenatmosfære ble 4-metylamino-4'-hydroksystilben, 1 (Ono, M. et al., Nucl. Med. Biol., 2003; Wilson, A. et al., J. Labelled Cpd. Radiopharm., 2003) (63 mg, 0,28 mmol) og 2a (42 mg, 0,34 mmol) oppløst i vannfritt DMF (5,0 ml), etterfulgt av en tilsetning av kaliumkarbonat (125 mg, 0,91 mmol). Suspensjonen ble varmet opp til 100 °C og omrørt over natten. Etter avkjøling til romtemperatur ble standard opparbeidelse med diklormetan anvendt, og resten ble renset ved hjelp av preparativ silikagel-TLC (4 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk forbindelse 3a (67 mg, 76 %).

<1>H-NMR 5 7,37 (m, 4 H), 6,89 (m, 4 H), 6,63 (d, 2 H, J = 8,48 Hz), 4,16 (t, 2 H), 3,88 (t, 2 H), 3,78 (t, 2 H), 3,68 (t, 2 H), 2,87 (s, 3 H), 2,20 (br, 1H), 1,55 (br, 1 H).

Eksempel 2

2-[- 2-( 2- r4-[ 2-( 4- metylaminofenyl) vinyl1fenoksy} etoksy) etoksy1etanol ( 3b)

Forbindelse 3b ble fremstilt fra 1 (150 mg, 0,67 mmol), 2b (136 mg, 0,81 mmol) og kaliumkarbonat (277 mg, 2,01 mmol) i DMF (10 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 3a. 3b (180 mg, 76 %).

<1>H-NMR 5 7,37 (m, 4 H), 6,89 (m, 4 H), 6,65 (d, 2 H, J = 8,50 Hz), 4,15 (t, 2 H), 3,87 (t, 2 H), 3,72 (t, 6 H), 3,62 (t, 2 H), 2,87 (s, 3 H), 2,20 (br, 1 H), 1,60 (b, 1 H).

Eksempel 3

2- f2- r2-( 2-{' 4- r2-( 4- metvlaminofenvl) vinvllfenoksv>etoksv) etoksvletoksv>etanol ( 3c)

TBAF (1 M i THF, 0,06 ml) ble tilsatt via en sprøyte til en oppløsning av forbindelse 7c (12 mg, 0,023 mmol) i THF (1 ml). Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Etter standardopparbeidelse med diklormetan ble resten renset ved hjelp av preparativ silikagel-TLC (4,5 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk 3c (8,7 mg, 94 %).

<1>H-NMR 5 7,36 (m, 4 H), 6,88 (m, 4 H), 6,58 (d, 2 H, J = 8,5 Hz), 4,15 (t, 2 H), 3,86 (t, 2 H), 3,70 (m, 12 H), 2,86 (s, 3 H).

Eksempel 4

2- f2- f2- r2- f2- f4- r2- f4- metvlaminofenvnvinvllfenoksv>etoksv) etoksvletoksv>etoksv) etanol I3dl

Forbindelse 3d ble fremstilt fra 7d (15 mg, 0,027 mmol) og TBAF (1 M i THF, 0,06 ml) i THF (1 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 3c. 3d (7,8 mg, 65 %).

<1>H-NMR 5 7,36 (m, 4 H), 6,87 (m, 4 H), 6,60 (d, 2 H, J = 8,5 Hz), 4,14 (t, 2 H), 3,85 (t, 2 H), 3,66 (m, 16 H), 2,86 (s, 3 H).

Eksempel 5

2- f2- f2- r2- ftert.- butvldimetvlsilanvloksv) etoksvletoksv>etoksv) etanol ( 5c)

Tetraetylenglykol 4c (1,12 g, 5,77 mmol) og TBDMSCI (0,87 g, 5,77 mmol) ble oppløst i diklormetan (25 ml), etterfulgt av trietylamin (1,46 g, 14,4 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Etter standardopparbeidelse med diklormetan ble resten renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi (50 % etylacetat i heksan), hvorved man fikk 5c (744 mg, 42 %).

<1>H-NMR 5 3,66 (m, 16 H), 2,51 (t, 1 H, J = 5,86 Hz), 0,89 (s, 9 H), 0,07 (s, 6 H).

Eksempel 6

2- r2- f2- f2- r2- ftert.- butvldimetvlsilanvloksv) etoksvletoksv>etoksv) etoksvletanol ( 5d)

Forbindelse 5d ble fremstilt fra pentaetylenglykol 4d (1,13 g, 4,72 mmol), TBDMSCI (0,78 g, 5,19 mmol) og trietylamin (1,2 g, 11,8 mmol) i diklormetan (25 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 5c. 5d (668 mg, 40 %).

<1>H-NMR 5 3,67 (m, 20 H), 2,64 (t, 1 H, J = 5,63 Hz), 0,89 (s, 9 H), 0,06 (s, 6 H).

Eksempel 7

f2- f2- r2- f2- brometoksv) etoksvletoksv>etoksv)- tert.- butvldimetvlsilan f6c)

Forbindelse 5c (680 mg, 2,20 mmol) og karbontetrabromid (947 mg, 2,86 mg) ble oppløst i diklormetan (20 ml). Oppløsningen ble avkjølt til 0 °C med et isbad, og pyridin (2,0 ml) ble tilsatt, etterfulgt av trifenylfosfin (749 mg, 0,286 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 0,5 time og ved romtemperatur i 2 timer. Etter standardopparbeidelse med diklormetan ble resten renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi (20 % etylacetat i heksan), hvorved man fikk forbindelse 6c (680 mg, 79,6 %).

<1>H-NMR 5 3,79 (m, 4 H), 3,66 (m, 8 H), 3,56 (t, 2 H), 3,47 (t, 2 H), 0,89 (s, 9 H), 0,07 (s, 6 H).

Eksempel 8

r2-( 2- f2- r2-( 2- brometoksv) etoksyletoksv>etoksv) etoksvl- tert.- butvldimetylsilan ( 6d)

Forbindelse 6d ble fremstilt fra 5d (624 mg, 1,77 mmol), karbontetrabromid (761 mg, 2,30 mmol), trifenylfosfin (602 mg, 2,30 mmol), pyridin (2,0 ml) i diklormetan (20 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 6c. 6d (400 mg, 52,3 %).

<1>H-NMR 5 3,79 (m, 4 H), 3,66 (m, 12 H), 3,55 (t, 2 H), 3,47 (t, 2 H), 0,89 (s, 9 H), 0,06 (s, 6 H).

Eksempel 9

■ r4- r2- f4- r2- r2- ftert.- butvldimetvlsilanvloksv) etoksv1etoksv>fenvnvinvnfenvl>metvlamin LTal

Forbindelse 3a (45 mg, 0,14 mmol) og TBDMSCI (33 mg, 0,22 mmol) ble oppløst i diklormetan (10 ml), etterfulgt av imidazol (20 mg, 0,29 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Etter standardopparbeidelse med diklormetan ble resten renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi (1,5 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk 7a (56 mg, 91 %).

<1>H-NMR 5 7,40 (m, 4 H), 6,90 (m, 4 H), 6,75 (d, 2 H, J = 7,9 Hz), 4,15 (t, 2 H), 3,88 (t, 2 H), 3,82 (t, 2 H), 3,66 (t, 2 H), 2,85 (s, 3 H), 0,92 (s, 9 H), 0,09 (s, 6 H).

Eksempel 10

( 4- f2- r4- f2-{' 2- r2- ftert.- butvldimetvlsilanvloksv) etoksvletoksv>etoksv) fenvnvinvl>-fenvDmetvlamin ( 7b)

Forbindelse 7b ble fremstilt fra 3b (136 mg, 0,38 mmol), TBDMSCI (86 mg, 0,57 mmol), imidazol (52 mg, 0,76 mmol) i diklormetan (10 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 7a. 7b (170 mg, 95 %).

<1>H-NMR 5 7,37 (m, 4 H), 6,88 (m, 4 H), 6,66 (d, 2 H, J = 8,6 Hz), 4,14 (t, 2 H), 3,86 (t, 2 H), 3,75 (m, 6 H), 3,57 (t, 2 H), 2,88 (s, 3 H), 0,90 (s, 9 H), 0,07 (s, 6 H).

Eksempel 11

T4-( 2-{' 4- r2-( 2-{' 2- r2-( tert.- butvldimetvlsilanvloksv) etoksyletoksv>etoksv) etoksvlfenyl>-vinvDfenyll- metylamin ( 7c)

Forbindelse 7c ble fremstilt fra 1 (98 mg, 0,44 mmol), 6c (210 mg, 0,57 mmol), K2C03(300 mg, 2,18 mmol) i DMF (10 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 3a. 7c (213 mg, 95 %).

<1>H-NMR 5 7,36 (m, 4 H), 6,87 (m, 4 H), 6,59 (d, 2 H, J = 8,5 Hz), 4,14 (t, 2 H), 3,86 (t, 2 H), 3,75 (m, 10 H), 3,55 (t, 2 H), 2,86 (s, 3 H), 0,89 (s, 9 H), 0,06 (s, 6 H).

Eksempel 12

■ r4- r2-( 4- r2- r2-( 2- r2- r2-( tert.- butvldimetvlsilanvloksv) etoksvletoksy>etoksy) etoksvl-etoksv>fenvl) vinvllfenvl>metylamin ( 7d)

Forbindelse 7d ble fremstilt fra 1 (97 mg, 0,43 mmol), 6d (197 mg, 0,47 mmol), K2C03(297 mg, 2,15 mmol) i DMF (10 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 3a. 7d (220 mg, 91 %).

<1>H-NMR 5 7,36 (m, 4 H), 6,87 (m, 4 H), 6,59 (d, 2 H, J = 8,5 Hz), 4,14 (t, 2 H), 3,85 (t, 2 H), 3,75 (m, 14 H), 3,55 (t, 2 H), 2,86 (s, 3 H), 0,89 (s, 9 H), 0,06 (s, 6 H).

Eksempel 13

■ r4- r2- f4- r2- r2- ftetr.- butvldimetvlsilanvloksv) etoksv1etoksv>fenvnvinvnfenvl>metvl-karbaminsvre- tert.- butvlester f8a)

Under nitrogenatmosfære ble 7a (54 mg, 0,13 mmol) oppløst i vannfritt THF (5,0 ml), etterfulgt av Boc-anhydrid (84 mg, 0,25 mmol). Oppløsningen ble kokt under tilbakeløpskjøling over natten. Etter standardopparbeidelse med diklormetan ble resten renset ved hjelp av preparativ silikagel-TLC (2 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk 8a (60 mg, 90 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,4 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6,90 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 4,14 (t, 2 H), 3,87 (t, 2 H), 3,80 (t, 2 H), 3,64 (t, 2 H), 3,27 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H), 0,90 (s, 9 H), 0,08 (s, 6 H).

Eksempel 14

( 4- f2- r4- f2-{' 2- r2- ftetr.- butvldimetvlsilanvloksv) etoksvletoksv>etoksv) fenvnvinvl>fenvn-metvlkarbaminsvre- tert.- butvlester ( 8b)

Forbindelse 8b ble fremstilt fra 7b (124 mg, 0,26 mmol) og Boc-anhydrid (218 mg, 0,66 mmol) i THF (10 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 8a. 8b (130 mg, 86 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,4 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6,90 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 4,15 (t, 2 H), 3,87 (t, 2 H), 3,75 (t, 6 H), 3,57 (t, 2 H), 3,27 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H), 0,90 (s, 9 H), 0,07 (s, 6 H).

Eksempel 15

T4-( 2-{' 4- r2-( 2-{' 2- r2-( tert.- butvldimetvlsilanvloksv) etoksyletoksv>etoksv) etoksvl-fenvl>vinyOfenvllmetvlkarbaminsvre- tetr.- butvlester f8c)

Forbindelse 8c ble fremstilt fra 7c (84 mg, 0,16 mmol) og Boc-anhydrid (163 mg, 0,49 mmol) i THF (5 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 8a. 8c (86 mg, 86 %).

<1>H-NMR 5 7,42 (d, 4 H, J = 7,6 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6,90 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 4,15 (t, 2 H), 3,87 (t, 2 H), 3,73 (t, 10 H), 3,57 (t, 2 H), 3,26 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H), 0,89 (s, 9 H), 0,07 (s, 6 H).

Eksempel 16

■ r4- r2- f4- r2- r2- f2- f2- r2- ftetr.- butvldimetvlsilanvloksv) etoksv1etoksv>etoksv)-etoksvletoksv>fenvnvinvllfenvl>metvlkarbaminsvre- tert.- butvlester ( 8d)

Forbindelse 8d ble fremstilt fra 7d (210 mg, 0,51 mmol) og Boc-anhydrid (840 mg, 2,54 mmol) i THF (10 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 8a. 8d (174 mg, 66,7 %).

<1>H-NMR 5 7,42 (d, 4 H, J = 8,4 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6,90 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 4,15 (t, 2 H), 3,86 (t, 2 H), 3,72 (t, 14 H), 3,55 (t, 2 H), 3,27 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H), 0,89 (s, 9 H), 0,06 (s, 6 H).

Eksempel 17

r4- f2- f4- r2- f2- hvdroksvetoksv) etoksvlfenvl>vinvnfenvllmetvlkarbaminsvre- tert.- butvlester (9al

Forbindelse 9a ble fremstilt fra 8a (56 mg, 0,11 mmol) og TBAF (1 M i THF, 0,21 ml) i THF (5 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 3c. 9a (36 mg, 82 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,4 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6,90 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 4,18 (t, 2 H), 3,88 (t, 2 H), 3,78 (t, 2 H), 3,68 (t, 2 H), 3,27 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H).

Eksempel 18

■ r4- r2-( 4- r2- r2-( 2- hvdroksvetoksy) etoksvletoksv>fenvl) vinvllfenvl>metvlkarbaminsvre-tert.- butvlester ( 9b)

Forbindelse 9b ble fremstilt fra 8b (118 mg, 0,21 mmol) og TBAF (1 M i THF, 0,42 ml) i THF (10 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 3c. 9b (94 mg, 99,7 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,4 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6,90 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 4,17 (t, 2 H), 3,87 (t, 2 H), 3,74 (t, 6 H), 3,62 (t, 2 H), 3,27 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H).

Eksempel 19

( 4- f2- r4- f2-{' 2- r2- f2- rivdroksvetoksv) etoksvletoksv>etoksv) fenvllvinvl>fenvnmetvl-karbaminsvre- tert.- butvlester f9c)

Forbindelse 9c ble fremstilt fra 8b (66 mg, 0,11 mmol), TBAF (1 M i THF, 0,22 ml) og THF (5 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 3c. 9c (50 mg, 93,0 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,4 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6,90 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 4,16 (t, 2 H), 3,87 (t, 2 H), 3,78 (t, 10 H), 3,61 (t, 2 H), 3,27 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H).

Eksempel 20

T4- f2-{' 4- r2- f2-{' 2- r2- f2- rivdroksvetoksv) etoksvletoksv>etoksv) etoksvlfenvl>vinvnfenvll-metvlkarbaminsvre- tert.- butvlester ( 9d0

Forbindelse 9d ble fremstilt fra 8d (76 mg, 0,12 mmol) og TBAF (1 M i THF, 0,24 ml) i THF (5 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 3c. 9d (52 mg, 82,7 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,4 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6,90 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 4,16 (t, 2 H), 3,87 (t, 2 H), 3,75 (t, 14 H), 3,60 (t, 2 H), 3,27 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H).

Eksempel 21

Metansulfonsvre- 2- r2- f4-{' 2- r4- ftert.- butoksvkarbonvlmetvlamino) fenvnvinvl>fenoksv)-etoksvletvlester f 10a)

Forbindelse 9a (36 mg, 0,087 mmol) ble oppløst i diklormetan (5 ml), etterfulgt av trietylamin (44 mg, 0,44 mmol). Metansulfonylklorid (30 mg, 0,26 mmol) ble så tilsatt via en sprøyte. Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Etter standardopparbeidelse med diklormetan ble resten renset ved hjelp av preparativ silikagel-TLC (2,0 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk 10a (39 mg, 91 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,6 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,98 (q, 2 H), 6.89 (d, 2 H, J = 8,6 Hz), 4,41 (m, 2 H), 4,16 (m, 2 H), 3,87 (m, 4 H), 3,27 (s, 3 H), 3,05 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H).

Anal. (C25H33N07S) C. H. N.

Eksempel 22

Metansulfonsvre- 2- r2- r2- f4- r2- r4- ftert.- butoksvkarbonvlmetvlamino) fenvllvinvl>fenoksv)-etoksvletoksv>etvlester f 10b)

Forbindelse 10b ble fremstilt fra 9b (81 mg, 0,18 mmol), metansulfonylklorid (62 mg, 0,54 mmol) og trietylamin (88 mg, 0,88 mmol) i diklormetan (8 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 10a. 10b (82 mg, 86,5 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,6 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6.90 (d, 2 H, J = 8,6 Hz), 4,38 (m, 2 H), 4,15 (m, 2 H), 3,85 (m, 2 H), 3,76 (m, 6 H), 3,27 (s, 3 H), 3,05 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H).

Anal. (C27H37N08S) C. H. N.

Eksempel 23

Metansulfonsyre- 2-( 2-{' 2- r2-( 4-{' 2- r4-( tert.- butoksvkarbonvlmetvlamino) fenyllvinvl>-fe n o ksy) eto ksy 1 eto ksy >eto ks v) etyl este r ( 10c)

Forbindelse 10c ble fremstilt fra 9c (50 mg, 0,10 mmol), metansulfonylklorid (46 mg, 0,40 mmol) og trietylamin (50 mg, 0,50 mmol) i diklormetan (5 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 10a. 10c (56 mg, 96,9 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,6 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6,90 (d, 2 H, J = 8,6 Hz), 4,37 (m, 2 H), 4,16 (m, 2 H), 3,86 (m, 2 H), 3,76 (m, 10 H), 3,27 (s, 3 H), 3,06 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H).

Anal. (C29H41N09S) C. H. N.

Eksempel 24

Metansulfonsvre- 2- r2- f2-{' 2- r2- f4-{' 2- r4- ftert.- butoksvkarbonylmetvlamino) fenvnvinvl>-fenoksv) etoksvletoksv>etoksvletoksv) etvl- ester flOd)

Forbindelse 10d ble fremstilt fra 9d (58 mg, 0,11 mmol), metansulfonylklorid (49 mg, 0,43 mmol) og trietylamin (54 mg, 0,54 mmol) i diklormetan (5 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 10a. 10d (63 mg, 95 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,6 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6.90 (d, 2 H, J = 8,6 Hz), 4,37 (m, 2 H), 4,18 (m, 2 H), 3,86 (m, 2 H), 3,75 (m, 14 H), 3,27 (s, 3 H), 3,07 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H).

Anal. (C3iH45NO10S) C. H. N.

Referanse- eksempel 25

r4-( 2- f4- r2-( 2- fluoretoksy) etoksy1fenyl} vinyl) fenyl1metylkarbaminsyre- tert.- butylester fila)

Vannfritt TBAF (Cox, D.P. et al., J. Org. Chem., 1984, 49:3216-19) (38,5 mg 0,15 mmol) ble tilsatt til en oppløsning av forbindelse 10a (14,5 mg, 0,03 mmol) i vannfritt THF (3 ml). Blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 4 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble det anvendt standardopparbeidelse med diklormetan, og resten ble renset ved hjelp av preparativ silikagel-TLC (2 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk forbindelse lia (7 mg, 57 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,6 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6.91 (d, 2 H, J = 8,6 Hz), 4,60 (d, t, 2 H, h = 47 Hz, J2= 4,0 Hz), 4,17 (t, 2 H), 3,90 (t, 3 H), 3,75 (t, 1 H), 3,27 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H).

Referanse- eksempel 26

■ r4- r2- f4- r2- r2- f2- fluoretoksv) etoksvletoksv>fenvnvinvllfenvl>metvlkarbaminsvre- tert.-butvlester f 11b)

Forbindelse 11b ble fremstilt fra 10b (21 mg, 0,04 mmol) og TBAF (52 mg, 0,2 mmol) i THF (10 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse lia. 11b (17 mg, 94 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,6 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6,91 (d, 2 H, J = 8,6 Hz), 4,58 (d, t, 2 H, Ji = 48 Hz, J2= 4,0 Hz), 4,16 (t, 2 H), 3,85 (t, 3 H), 3,74 (t, 5 H), 3,26 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H).

Referanse- eksempel 27

( 4- f2- r4- f2-{' 2- r2- f2- fluoretoksv) etoksvletoksv>etoksv) fenvllvinvl>fenvl) metvl-karbaminsvre- tert.- butvlester f lic)

Forbindelse lic ble fremstilt fra 10c (18 mg, 0,03 mmol) og TBAF (42 mg, 0,16 mmol) i THF (5 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse lia. lic (12 mg, 77 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,6 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6,91 (d, 2 H, J = 8,6 Hz), 4,67 (t, 1 H), 4,55 (d, t, 2 H, Ji = 48 Hz, J2= 4,0 Hz), 3,85 (t, 3 H), 3,74 (t, 9 H), 3,27 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H).

Referanse- eksempel 28

T4- f2-{' 4- r2- f2-{' 2- r2- f2- fluoretoksv) etoksvletoksv>etoksv) etoksvlfenvl>vinvnfenvll-metvlkarbaminsvre- tert.- butvlester flid)

Forbindelse lid ble fremstilt fra 10d (15 mg, 0,024 mmol) og TBAF (32 mg, 0,12 mmol) i THF (5,0 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse lia. Ild (11 mg, 84 %).

<1>H-NMR 5 7,43 (d, 4 H, J = 8,4 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 6,97 (q, 2 H), 6,90 (d, 2 H, J = 8,6 Hz), 4,55 (d, t, 2 H, h = 48 Hz, J2= 4,0 Hz), 4,15 (t, 2 H), 3,86 (t, 3 H), 3,72 (t, 13H), 3,26 (s, 3 H), 1,46 (s, 9 H).

Referanse- eksempel 29

r4-( 2-^ 4- r2-( 2- fluoretoksv) etoksvlfenyl>vinvl) fenvllmetvlamin f 12a)

Trifluoreddiksyre (0,5 ml) ble sakte tilsatt til en oppløsning av forbindelse lia (7,0 mg, 0,017 mmol) i diklormetan (1 ml). Blandingen ble så omrørt ved romtemperatur i 1 time. Etter standardopparbeidelse med diklormetan ble resten renset ved hjelp av preparativ silikagel-TLC (1,0 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk 12a (3 mg, 56 %).

<1>H-NMR 5 7,37 (m, 4 H), 6,90 (m, 4 H), 6,65 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 4,60 (d, t, 2 H, Ji = 46 Hz, J2= 4,0 Hz), 4,17 (t, 2 H), 3,90 (t, 3 H), 3,76 (t, 1 H), 2,88 (s, 3 H).

Anal. (C19H22FN02) C. H. N.

Referanse- eksempel 30

■ r4- r2-( 4- r2- r2-( 2- fluoretoksy) etoksvletoksv>fenvl) vinvllfenvl>metylamin ( 12b)

Forbindelse 12b ble fremstilt fra 11b (17 mg, 0,037 mmol) i trifluoreddiksyre (1 ml) og diklormetan (2 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 12a. 12b (9 mg, 68 %).

<1>H-NMR 5 7,37 (m, 4 H), 6,88 (m, 4 H), 6,64 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 4,56 (d, t, 2 H, Ji = 46 Hz, J2= 4,0 Hz), 4,15 (t, 2 H), 3,87 (m, 3 H), 3,70 (m, 5 H), 2,87 (s, 3 H). Anal. (C21H26FN03) C. H. N.

Referanse- eksempel 31

( 4-{' 2- r4- f2-{' 2- r2- f2- fluoretoksv) etoksvletoksv>etoksv) fenvllvinvl>fenvl) metvlamin f 12c)

Forbindelse 12c ble fremstilt fra lic (12 mg, 0,024 mmol) i trifluoreddiksyre (0,5 ml) og diklormetan (1 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 12a. 12c (7 mg, 73 %).

<1>H-NMR 5 7,37 (m, 4 H), 6,89 (m, 4 H), 6,62 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 4,55 (d, t, 2 H, Ji = 46 Hz, J2= 4,0 Hz), 4,15 (t, 2 H), 3,86 (m, 3 H), 3,71 (m, 9 H), 2,87 (s, 3 H). Anal. (C23H3oFN04) C. H. N.

Referanse- eksempel 32

T4- f2-{' 4- r2- f2-{' 2- r2- f2- fluoretoksv) etoksvletoksv>etoksv) etoksvlfenvl>vinvnfenvll-metvlamin ( 12d )

Forbindelse 12d ble fremstilt fra lid (10 mg, 0,018 mmol) i trifluoreddiksyre (0,3 ml) og diklormetan (1 ml) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 12a. 12d (6 mg, 73 %).

<1>H-NMR 5 7,37 (m, 4 H), 6,88 (m, 4 H), 6,64 (d, 2 H, J = 8,4 Hz), 4,55 (d, t, 2 H, Ji = 46 Hz, J2= 4,0 Hz), 4,14 (t, 2 H), 3,87 (m, 3 H), 3,70 (m, 13 H), 2,87 (s, 3 H). Anal. (C25H34FN05) C. H. N.

Eksempel 33

r18Fir4- f2- f4- r2- f2- fluoretoksv) etoksvlfenvl>vinvnfenvllmetvl- aminfr18FU2a)

[<18>F]fluorid, fremstilt ved hjelp av en syklotron under anvendelse av<18>0(p,n)<18>F-reaksjon, ble sendt gjennom en Sep-Pak Light QMA-hylse som en vandig oppløsning i [<18>0]anriket vann. Hylsen ble tørket ved hjelp av luftstrøm, og<18>F-aktiviteten ble eluert med 2 ml Kryptofix 222 (K222)/K2C03-oppløsning (22 mg K222 og 4,6 mg K2C03i CH3CN/H20 1,77/0,23). Oppløsningsmidlet ble fjernet ved 120 °C under argonstrøm. Resten ble azeotroptørket med 1 ml vannfritt CH3CN to ganger ved 120 °C under argonstrøm. En oppløsning av mesylatforløper 10a (4 mg) i DMSO (0,2 ml) ble tilsatt til reaksjons-beholderen inneholdende de tørkede<18>F-aktiviteter. Oppløsningen ble varmet opp ved 120 °C i 4 minutter. Vann (2 ml) ble tilsatt, og oppløsningen ble avkjølt i 1 minutt. HCI

(10 % vandig oppløsning, 0,5 ml) ble så tilsatt, og blandingen ble igjen varmet opp ved 120 °C i 5 minutter. Vandig oppløsning av NaOH ble tilsatt for å regulere pH til basisk (pH 8-9). Blandingen ble ekstrahert med etylacetat (1 ml x 2), og det kombinerte organiske laget ble tørket (Na2S04), og oppløsningsmidlet ble fjernet under argonstrøm med forsiktig opp-varming (55-60 °C). Resten ble oppløst i CH3CN, og det ble injisert til HPLC for rensing [Hamilton PRP-1 semi-prep.-kolonne (7,0 x 305 mm, 10 pm), CH3CN/dimetylglutaratbuffer (5 mM, pH 7) 9/1; strømningshastighet 2 ml/minutt]. Retensjonstid til 12a var 8,9 minutter i dette HPLC-systemet og godt separert fra forløper 10a (rt = 12 minutter), samt hydrolyse-biproduktet (rt = 6,2 minutter). Fremstillingen tok 90 minutter, og det radiokjemiske utbyttet var 20 % (korrigert for nedbrytning). For å bestemme radiokjemisk renhet og spesifikk aktivitet (spes. akt.) ble analytisk HPLC brukt [Hamilton PRP-1 analytisk kolonne (4,1 x 250 mm, 10 pm), CH3CN/dimetylglutaratbuffer (5 mM, pH 7) 9/1; strømnings-hastighet 0,5 ml/minutt]. Retensjonstid for 12a i dette systemet var 10,8 minutter, og RCP var over 99 %. Spesifikk aktivitet ble beregnet ved å sammenligne UV-toppstyrke til renset

[<18>F]10 med ikke-radioaktiv referanseforbindelse med kjent konsentrasjon. Den spesifikke aktivitet (spes. akt.) var 1000-1500 Ci/mmol etter fremstillingen.

Eksempel 34

r18Fl- f4- r2- f4- f2- r2- f2- fluoretoksv) etoksvletoksv>fenvnvinvllfenvl>metvlamin ( r18FU2b)

Ved å anvende en lignende reaksjon, ble [<18>F]12b erholdt fra 10b. Radiokjemisk utbytte var 30 % (korrigert for nedbrytning), og radiokjemisk renhet var > 99 %. HPLC-retensjonstid for 12b var 11,7 minutter for det analytiske systemet beskrevet ovenfor (spes. akt. = 1300-1500 Ci/mmol).

Eksempel 35

r18Firf4- f2- r4- f2-{' 2- r2- f2- fluoretoksv) etoksvletoksv>etoksv) fenvnvinvl>fenvnmetvlamin

( r18F112c)

Ved å anvende en lignende reaksjon, ble [<18>F]12c erholdt fra 10c. Radiokjemisk utbytte var 10 % (korrigert for nedbrytning), og radiokjemisk renhet var > 99 %. HPLC-retensjonstid for 12c var 11,7 minutter for det analytiske systemet beskrevet ovenfor (spes. akt. = 900 Ci/mmol).

Eksempel 36

r18Firr4- f2- f4- r2- f2- f2- r2- f2- fluoretoksv) etoksvletoksv>etoksv) etoksv1fenvl>vinvnfenvll-metvlamin ( r18FU2d)

Ved å anvende en lignende reaksjon, ble [<18>F]12d erholdt fra 10b. Radiokjemisk utbytte var 20 % (korrigert for nedbrytning), og radiokjemisk renhet var > 99 %. HPLC-retensjonstid for 12d var 10,7 minutter for det analytiske systemet beskrevet ovenfor (spes. akt. = 1000-1500 Ci/mmol).

Referanse- eksempel 37

4- amino- 4'- hvdroksvlstilben ( 14a)

Tinn(II)klorid (11,8 g, 0,062 mol) ble tilsatt til en oppløsning av forbindelse 13a (Frinton Lab) (3,0 g, 0,012 mol) i etanol (100 ml), etterfulgt av tilsetningen av konsentrert saltsyre (5,0 ml). Oppløsningen ble brakt til refluks i 3 timer og avkjølt til romtemperatur under omrøring over natten. Vandig natriumhydroksid (1 N) ble tilsatt for å regulere pH til 8,5-9. Etter standardopparbeidelse med diklormetan ble råprodukt 14a erholdt (2,6 g, ca. 100 %). Produktet ble brukt i påfølgende trinn uten videre rensinger.

<1>H-NMR (DMSO-d6) 5 9,39 (s, 1 H), 7,30 (d, 2 H, J = 8,5 Hz), 7,20 (d, 2 H, J = 8,5 Hz), 6,80 (m, 2 H), 6,72 (d, 2 H, J = 8,5 Hz), 6,53 (d, 2 H, J = 8,5 Hz), 5,19 (s, 2 H).

Referanse- eksempel 38

4- N, N'- dimetvlamino- 4'- hvdroksvlstilben f 15a)

Til en blanding av 14a (211 mg, 1,0 mmol), paraformaldehyd (300 mg,

10 mmol) og natriumcyanoborhydrid (189 mg, 3,0 mmol) ble eddiksyre (10 ml) tilsatt. Hele blandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten og så helt over i 100 ml vann. Natriumkarbonat ble tilsatt for å regulere pH til 8-9. Etter standardopparbeidelse med 5 % metanol i diklormetan ble resten renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi (2,5 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk 15a som et hvitt, fast stoff (214 mg, 89,5 %).

<1>H-NMR 8 7,37 (m, 4 H), 6,87 (s, 2 H), 6,75 (m, 4 H), 4,68 (s, 1 H), 2,98 (s, 6 H).

Referanse- eksempel 39

4- N, N'- dimetvlamino- 4'- f2, 2- dimetvl- ri, 31dioksan- 5- vlmetoksv) stilben f 15b)

Under nitrogenatmosfære ble 15a (100 mg, 0,38 mmol) oppløst i vannfritt DMF (5,0 ml). Kaliumkarbonat (140 mg, 1,0 mmol) ble tilsatt til denne oppløsningen, etterfulgt av 5-brommetyl-2,2-dimetyl-[l,3]dioksan 20ml (105 mg, 0,5 mmol). Blandingen ble varmet opp til 100 °C og omrørt over natten. Etter avkjøling til romtemperatur ble det anvendt standardopparbeidelse med diklormetan, og resten ble renset ved hjelp av preparativ silikagel-TLC (1 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk forbindelse 15b (100 mg, 72 %).

<1>H-NMR 8 7,38 (m, 4 H), 6,88 (m, 4 H), 6,70 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 4,08 (m, 4 H), 3,87 (m, 2 H), 2,96 (s, 6 H), 2,13 (m, 1 H), 1,46 (s, 3 H), 1,42 (s, 3 H).

Anal. (C23H29N03) C, H, N.

Referanse- eksempel 40

4- N, N'- dimetvlamino- 4'-( l, 3- dihvdroksvpropan- 2- vlmetoksv) stilben f 15c)

Forbindelse 15b (180 mg, 0,49 mmol) ble oppslemmet i aceton (5,0 ml), og det ble avkjølt til 0 °C med et isbad. 1 N HCI (5,0 ml, 5,0 mmol) ble sakte tilsatt i løpet av 20 minutter. Suspensjonen skiftet over til klar oppløsning under tilsetningen. Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i ytterligere 0,5 time og så varmet opp til romtemperatur i løpet av 0,5 time. Mettet natriumbikarbonat ble tilsatt for å regulere pH til 8,5-9. Etter standardopparbeidelse med diklormetan ble resten renset ved hjelp av preparativ silikagel-TLC (5 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk forbindelse 15c som et hvitt, fast stoff (140 mg, 87 %).

<1>H-NMR 8 7,40 (m, 4 H), 6,88 (m, 4 H), 6,74 (m, 2 H), 4,10 (d, 2 H, J =

5,47 Hz), 3,89 (d, 4 H, J = 5,28 Hz), 2,98 (s, 6 H), 2,22 (m, 1 H).

Anal. (C20H25NO3) C. H. N.

Referanse- eksempel 41

4- N, N'- dimetvlamino- 4'-( l- tosvl- 3- hvdroksvpropan- 2- vlmetoksv) stilben f 15d)

Forbindelse 15c (158 mg, 0,49 mmol) ble oppløst i vannfritt pyridin (15 ml), og det ble avkjølt til 0 °C med et isbad. Tosylklorid (137 mg, 0,72 mmol) ble tilsatt, og oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 2 timer. Etter standardopparbeidelse med diklormetan ble resten renset ved hjelp av preparativ silikagel-TLC (5 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk monotosylatforbindelse 15d som et hvitt, fast stoff (95 mg, 41 %).

<1>H-NMR 8 7,75 (d, 2 H, J = 8,26 Hz), 7,37 (m, 4 H), 7,26 (m, 2 H), 6,88 (m, 2 H), 6,72 (m, 4 H), 4,26 (d, 2 H, J = 5,66 Hz), 3,97 (d, 2 H, J = 5,96 Hz), 3,79 (d, 2 H, J = 5,24 Hz), 2,95 (s, 6 H), 2,38 (m, 4 H).

Anal. (C27H3iN05S) C, H, N.

Referanse- eksempel 42

4- N, N'- dimetvlamino- 4'-( l- fluor- 3- hvdroksypropan- 2- vlmetoksv) stilben ( 15e)

Forbindelse 15d (40 mg, 0,083 mmol) ble oppløst i vannfritt THF (5,0 ml). Under nitrogenatmosfære ble vannfritt TBAF (150 mg, 0,5 mmol) i vannfritt THF (1,0 ml) sakte tilsatt. Oppløsningen ble så varmet opp til refluks i 3 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble det anvendt standardopparbeidelse med diklormetan, og resten ble anvendt til preparativ silikagel-TLC (5 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk produkt 15e (17 mg, 62 %).

<1>H-NMR 8 7,40 (m, 4 H), 6,89 (m, 4 H), 6,70 (d, 2 H, J = 8,82 Hz), 4,67 (dd, 2 H, Ji = 47,1 Hz, J2= 5,46 Hz), 4,10 (d, 2 H, J = 5,86 Hz), 3,88 (d, 2 H, J = 5,24 Hz), 2,97 (s, 6 H), 2,40 (m, 1 H), 1,76 (s, 1 H).

Anal. (C20H24FNO2) C, H, N.

Referanse- eksempel 43

4- nitro- 4'-( 2, 2- dimetvl- ri, 31dioksan- 5- vlmetoksv) stilben ( 13b)

Forbindelse 13b ble fremstilt fra 13a (241 mg, 1,0 mmol) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 15b. 13b (260 mg, 70 %).

<1>H-NMR 8 8,19 (d, 2 H, J = 8,80 Hz), 7,49 (m, 4 H), 7,07 (m, 2 H), 6,90 (d, 2 H, J = 8,80 Hz), 4,12 (m, 4 H), 3,89 (d, 2 H), 2,10 (m, 1 H), 1,48 (s, 3 H), 1,43 (s, 3 H). Anal. beregnet (C21H23N05) C, H, N.

Referanse- eksempel 44

4- nitro- 4'- f 1. 3- dihvdroksvpropan- 2- vlmetoksv) stilben f 13c)

Forbindelse 13c ble fremstilt fra 13b (260 mg, 0,7 mmol) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 15c. 13c (190 mg, 82 %).

<1>H-NMR (CD3OD) 8 8,19 (d, 2 H, J = 8,80 Hz), 7,72 (d, 2 H, J = 8,80 Hz), 7,55 (d, 2 H, J = 8,70 Hz), 7,24 (q, 2 H), 6,96 (d, 2 H, J = 8,70 Hz), 4,09 (d, 2 H, J = 5,78 Hz), 3,74 (d, 4 H, J = 5,94 Hz), 2,14 (m, 1 H).

Anal. (C18H19N05) C, H, N.

Referanse- eksempel 45

4- nitro- 4'- f l- tosvl- 3- hvdroksvpropan- 2- vlmetoksv) stilben f 13dD

Forbindelse 13d ble fremstilt fra 13c (80 mg, 0,24 mmol) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 15d. 13d (66 mg, 56 %).

<1>H-NMR 8 8,18 (d, 2 H, J = 8,82 Hz), 7,77 (d, 2 H, J = 8,32 Hz), 7,58 (d, 2 H, J = 8,82 Hz), 7,45 (d, 2 H, J = 8,73 Hz), 7,28 (d, 2 H, J = 8,18 Hz), 7,09 (q, 2 H), 6,81 (d, 2 H, J = 8,73 Hz), 4,27 (d, 2 H, J = 5,70 Hz), 4,01 (m, 2 H), 3,80 (d, 2 H, J = 5,61 Hz), 2,40 (m, 4 H), 2,02 (s, 1 H).

Anal. (C25H25N07S) C, H, N.

Referanse- eksempel 46

4- nitro- 4'- fl- fluor- 3- hvdroksypropan- 2- vlmetoksv) stilben f 13e)

Forbindelse 13e ble fremstilt fra 13d (33 mg, 0,069 mmol) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 15e. 13e (20 mg, 88 %).

<1>H-NMR 8 8,19 (d, 2 H, J = 8,83 Hz), 7,58 (d, 2 H, J = 8,84 Hz), 7,48 (d, 2 H, J = 8,74 Hz), 7,10 (q, 2 H), 6,94 (d, 2 H, J = 8,68 Hz), 4,69 (dd, 2 H, h = 47,1 Hz, J2= 5,36 Hz), 4,15 (d, 2 H, J = 5,89Hz), 3,90 (d, 2 H, J = 5,43 Hz), 2,43 (m, 1 H), 1,74 (s, 1 H).

Anal. (C18H18FN04) C, H, N.

Referanse- eksempel 47

4- amino- 4'-( l- fluor- 3- hydroksvpropan- 2- ylmetoksv) stilben ( 14e)

Forbindelse 14e ble fremstilt fra 13e (37 mg, 0,11 mmol) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 14a. 14e (24 mg, 71 %).

<1>H-NMR 8 7,35 (m, 4 H), 6,90 (m, 4 H), 6,66 (d, 2 H, J = 8,54 Hz), 4,69 (dd, 2 H, Ji = 47,1 Hz, J2= 5,46 Hz), 4,12 (d, 2 H, J = 5,84 Hz), 3,90 (d, 2 H, J = 5,56 Hz), 3,70 (s, 2 H), 2,39 (m, 1 H), 1,71 (s, 1 H).

Anal. (C18H20FNO2) C, H, N.

Referanse- eksempel 48

4- N- metvlamino- 4'-( l- fluor- 3- hvdroksypropan- 2- vlmetoksv) stilben f 16e)

Under nitrogenatmosfære ble natriummetoksid (22 mg, 0,4 mmol) tilsatt til en suspensjon av forbindelse 14e (24 mg, 0,08 mmol) i metanol (6 ml), etterfulgt av paraformaldehyd (12 mg, 0,4 mmol). Oppløsningen ble varmet opp til refluks i 2 timer og avkjølt til 0 °C med et isbad. Natriumborhydrid (15 mg, 0,4 mmol) ble tilsatt i porsjoner. Reaksjonsblandingen ble på nytt brakt til refluks i 1 time og helt over på knust is. Etter standardopparbeidelse med diklormetan ble resten anvendt til preparativ silikagel-TLC

(4,5 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk produkt 16e (23 mg, 92 %).

<1>H-NMR 8 7,37 (m, 4 H), 6,87 (m, 4 H), 6,59 (d, 2 H, J = 8,56 Hz), 4,69 (d, d, 2 H, Ji = 47,1 Hz, J2= 5,44 Hz), 4,12 (d, 2 H, J = 5,86 Hz), 4,00 (s, 1 H), 3,89, (d, 2 H, J = 5,52 Hz), 2,86 (s, 3 H), 2,41 (m, 1 H), 1,75 (s, 1 H).

Anal. (C19H22FN02) C, H, N.

Referanse- eksempel 49

4- N- metvlamino- 4'- hvdroksvstilben f 16a)

Forbindelse 16a ble fremstilt fra 14a (105 mg, 0,5 mmol) med den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelse 16e. 16a (100 mg, 89 %).

<1>H-NMR 8 7,34 (m, 4 H), 6,86 (s, 2 H), 6,79 (d, 2 H, J = 8,58 Hz), 6,60 (d, 2 H, J = 8,58 Hz), 2,85 (s, 3 H).

Referanse- eksempel 50

Generell mikrobølqefremqangsmåte for fremstillingen av 12 ( n = 6, 8), stilben

Mikrobølgesyntese: Blandingen av 16a, alkyleringsmiddel (1 ekv.), K2C03(3 ekv.) i DMF (1 ml/0,05 mmol SB-13) ble plassert i et lukket rør, og det ble varmet opp i mikrobølgeovnen ved de følgende betingelser: 180 °C, 10 minutter, høyt absorpsjonsnivå. Oppløsningsmiddel ble så fjernet, og PTLC [CH2CI2-MeOH (97:3) som fremkallings-oppløsningsmiddel] ga det ønskede produkt (utbytte: 42-60 % avhengig av det anvendte alkyleringsmiddel).

Referanse- eksempel 51

f4- f2- f4- f2- f2- f2- f2- f2- f2- fluoretoksv) etoksv) etoksv) etoksv) etoksv) etoksv) fenvl) vinvn-fenvDmetylamin ( 12, n = 6)

Utbytte = 60 %.

<1>H-NMR (200 MHz, CDCI3): 8 7,2-7,5 (4 H, m), 6,8-7,0 (4 H, m), 6,59 (2 H, d, J = 8,4 Hz), 4,55 (2 H, d, t, 3±= 46 Hz, J2= 4,0 Hz), 4,14 (2 H, t), 3,8-3,9 (3 H, m), 3,6-3,8 (17 H, m), 2,86 (3 H, s).

HRMS (EI) m/z beregnet for [C27H38FN06]<+>491,2683, funnet 491,2667. Referanse- eksempel 52

f4- f2- f4- f2- f2- f2- f2- f2- f2- f2- f2- fluoretoksv) etoksv) etoksv) etoksv) etoksv) etoksv) etoksv)-etoksv) fenvnvinvnfenvl) metvlamin f 12, n = 8)

Utbytte: 42 %.

<1>H-NMR (200 MHz, CDCI3): 8 7,3-7,5 (4 H, m), 6,8-7,0 (4 H, m), 6,73 (2 H, d, J = 8,2 Hz), 4,55 (2 H, d, t, 3±= 46 Hz, J2= 4,0 Hz), 4,14 (2 H, t), 3,8-3,9 (3 H, m), 3,5-3,8 (25 H, m), 2,89 (3 H, s).

HRMS (EI) m/z beregnet for [C3iH46FN08]<+>579,3207, funnet 579,3192.

Eksempel 53

Fremstilling av hjernevevshomogenater

Post mortem-hjernevev ble erholdt fra AD-pasienter ved autopsi, og neuro-patologisk diagnose ble bekreftet ved hjelp av gjeldende kriterier (NIA-Reagan Institute Consensus Group, 1997). Homogenater ble så preparert fra dissekerte prøver av grått stoff fra AD-pasienter, i fosfatbufret saltoppløsning (PBS, pH 7,4) ved en konsentrasjon på ca. 100 mg fuktig vev/ml (motordrevet glasshomogenisator med innstilling på 6 i 30 sekunder). Homogenatene ble alikvotert i 1 ml porsjoner og lagret ved -70 °C i 6-12 måneder uten tap av bindingssignal.

Eksempel 54

Bindinqsstudier

Som rapportert tidligere, ble [<125>I]IMPY med 2200 Ci/mmol spesifikk aktivitet og mer enn 95 % radiokjemisk renhet fremstilt under anvendelse av standard-jod-destannyleringsreaksjonen og renset ved hjelp av en forenklet C-4 minikolonne (Kung, M.-P. et al., Euro. J. Nucl. Med. Mol. Imag., 2004, 31:1136-45). Bindingsanalyser ble utført i 12 x 75 mm borsilikatglassrør. Reaksjonsblandingen inneholdt 50 pl hjernehomogenater (20-50 pg), 50 pl [<125>I]IMPY (0,04-0,06 nM fortynnet i PBS) og 50 pl inhibitorer (10-5-10-10 M seriefortynnet i PBS inneholdende 0,1 % bovint serumalbumin, BSA) i et sluttvolum på 1 ml. Ikke-spesifikk binding ble definert i nærvær av IMPY (600 nM) i de samme prøverørene. Blandingen ble inkubert ved 37 °C i 2 timer, og den bundne og den frie radioaktivitet ble separert ved hjelp av vakuumfiltrering gjennom Whatman GF/B-filtre under anvendelse av en Brandel M-24R-celleinnhøster, etterfulgt av 2 x 3 ml vaskinger med PBS ved romtemperatur. Filtre inneholdende den bundne<125>I-ligand ble analysert med hensyn på innhold av radioaktivitet i en gammateller (Packard 5000) med 70 % tellingseffektivitet. Under analysebetingelsene var den spesifikt bundne fraksjon mindre enn 15 % av den totale radioaktivitet. Resultatene av inhiberingsforsøk ble underkastet ikke-lineær regresjons-analyse under anvendelse av EBDA, hvorved Krverdier ble beregnet. Resultatene er gjengitt i tabell 1.

De fluorerte PEG-stilbener (12a-d) oppviste utmerkede bindingsaffiniteter (K| = 2,9-6,7 nM), mens de tilsvarende hydroksylsubstituttanalogene (3a-d) også fremviste svært høye bindingsaffiniteter (K| = 2,8-5,2 nM) (tabell 1). Lipofilisiteten til denne serien av merkede midler, [<18>F]12a-d, var innenfor et passende område (logP-verdi var henholdsvis 2,52, 2,41, 2,05 og 2,28 for n = 2-5). PEG-gruppen er i stand til å modulere molekyl-størrelsen og avstanden mellom fluoratom og stilbenkjernestrukturen uten å påvirke Ap-plakkspesifikk bindingsaffinitet.

Eksempel 55

Filmautoradioqrafi

Hjernesnitt fra AD-individer ble erholdt ved å fryse ned hjernen i oppmalt is og skjære opp i 20 tykke snitt. Snittene ble inkubert med [<18>F]-sporstoffer (200 000-

250 000 cpm/200 pl) i 1 time ved romtemperatur. Snittene ble så dyppet i mettet Li2C03i 40 % EtOH (to 2-minutters vaskinger) og vasket med 40 % EtOH (én 2-minutters vasking), etterfulgt av skylling med vann i 30 sekunder. Etter tørking ble de<18>F-merkede snitt eksponert for Kodak MR-film over natten.

Eksempel 56

Plakkmerkinq in vivo med r<18>FU2b og r<18>FU2d

Evalueringen in vivo ble utført under anvendelse av enten dobbelttransgene APP/PS1- eller enkelttransgene APP2576-mus som velvillig ble levert av AstraZeneca. Etter å ha gitt narkose med 1 % isofluran, ble 250-300 pCi [<18>F]12b eller [<18>F]12d i 200 pl 0,1 % BSA-oppløsning injisert gjennom halevenen. Dyrene fikk komme seg i 60 minutter og ble så avlivet ved dekapitering. Hjernene ble umiddelbart fjernet og nedfryst i oppmalt tørris. Snitt å 20^m ble skåret ut og eksponert for Kodak MR-film over natten. Filmautoradiogrammer ex vivo ble således erholdt.

Eksempel 57

Or<g>anfordelin<g>hos normale mus

Mens de var under isoflurannarkose, ble 0,15 ml av en 0,1 % bovin serum-albuminoppløsning inneholdende [<18>F]-sporstoffer (5-10 pCi) injisert direkte i halevenen til ICR-mus (22-25 g, hanner) Musene (n = 3 for hvert tidspunkt) ble avlivet ved hjelp av halsdislokasjon 120 minutter etter injeksjon. Organene av interesse ble fjernet og veid, og radioaktiviteten ble analysert med hensyn på innhold av radioaktivitet med en automatisk gammateller. Den prosentvise dose pr. organ ble beregnet ved en sammenligning av vevstellingene med passende fortynnede alikvoter av det injiserte materialet. Totalaktiviteter i blod ble beregnet under den forutsetning at de var 7 % av den totale kroppsvekten. %-dosen/g av prøver ble beregnet ved å sammenligne prøvetellingene med tellingen av den fortynnede startdose.

De radioaktive forbindelsene, inkludert [<18>F]12a-d, penetrerte intakt blod-hjernebarriere og oppviste utmerket hjerneopptak hos normale mus (6,6-8,1 % dose/g hjerne) 2 minutter etter intravenøs injeksjon (tabell 2A og tabell 2B). Ettersom normale mus ble brukt til biofordelingsforsøkene, forventes det ingen Ap-plakker i hjernen til disse unge musene; de merkede midlene, [<18>F]12a-d, ble derfor hurtig vasket ut fra hjernen (1,2-2,6 % dose/g hjerne) 60 minutter etter den intravenøse injeksjonen. Det høye startopptaket og den hurtige utvaskingen i normal musehjerne (uten noen Ap-plakker i hjernen) er svært ønskelige egenskaper for Ap-plakkrettede avbildingsmidler. Verdiene rapportert i tabell 2 er sammenlignbare med dem som ble rapportert for [<n>C]PIB og [<n>C]SB-13 (Mathis, CA. et al., Curr. Pharm. Des., 2004, JO: 1469-92; Ono, M. et al., Nucl. Med. Biol., 2003; Mathis, CA. et al., J. Med. Chem., 2003).

En detaljert biofordeling av [<18>F]12b er vist i tabell 2A. Det fremgår at 2 minutter etter injeksjon ble forbindelsen tatt opp i lever, nyrer, lunger og muskler, noe som gjenspeiler et generelt blodperfusjonsmønster. Opptaket i ben etter 120 minutter var høyt (2,74 % dose/g), noe som tyder på at det kan være defluorering in vivo. Det frie fluor tas imidlertid ikke opp av hjernevev; opptaket i ben var derfor forholdsvis lavt. De øvrige PEG-stilbenderivatene, 12a,c,d, oppviste lignende biofordelingsmønstre (tabell 2B).

Eksempel 58

Fordelinqskoeffisient

Fordelingskoeffisienter ble målt ved å blande [<18>F]-sporstoffet med 3 g hver av 1-oktanol og buffer (0,1 M fosfat, pH 7,4) i et prøverør. Prøverøret ble vorteksbehandlet i 3 minutter ved romtemperatur, etterfulgt av sentrifugering i 5 minutter. To utveide prøver (0,5 g hver) fra 1-oktanol- og bufferlagene ble talt i en brønnteller. Fordelingskoeffisienten ble bestemt ved å beregne forholdet mellom cpm/g til 1-oktanol og den til buffer. Prøver fra 1-oktanollaget ble refordelt inntil det ble oppnådd stabile fordelinger av koeffisientverdier (vanligvis den tredje eller fjerde fordeling). Målingen ble gjort in triplo og gjentatt tre ganger.

Det vil forstås av fagfolk på området at det samme kan utføres innenfor et bredt og ekvivalent område av betingelser, formuleringer og andre parametere uten å påvirke omfanget av oppfinnelsen eller enhver utførelsesform derav, som definert i kravene.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert vedat den har formel II

hvor R<1>er valgt fra gruppen bestående av: a.NRaR, hvor Ra og Rb uavhengig er hydrogen, C^-alkyl, (CH2)dX, hvor X er<18>F, og d er et helt tall fra 1 til 4, eller Ra og Rb er begge oksygen for å danne nitro, b. hydroksy, c. Ci-4-alkoksy og d. hydroksy(Ci_4)alkyl; R<2>er

hvor q er et helt tall fra 2 to 10; Z er valgt fra gruppen bestående av<1>8F,18F-substituert (Ci_4)alkoksy; og R30,R<3>1,R3<2>og R<33>er i hvert tilfelle uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksy, Ci_4-alkoksy, Ci_4-alkyl og hydroksy(Ci_4)alkyl; og R<7>og R<8>er i hvert tilfelle uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksy, amino, metylamino, dimetylamino, Ci_4-alkoksy, Ci_4-alkyl og hydroksy(Ci_4)alkyl.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<1>er NR<a>R, hvor Ra og Ruavhengig er hydrogen eller Q^-alkyl.

3. Forbindelse ifølge krav 2, hvor R2 er

hvor Z, R30,R31,R32og R<33>er som beskrevet ovenfor.

4. Forbindelse ifølge krav 3, hvor q er et helt tall fra 2 til 5.

5. Forbindelse ifølge krav 4, hvor R7 og R<8>begge er hydrogen; og hvor eventuelt R30,R31, R32 og R<33>er i hvert tilfelle hydrogen.

6. Forbindelse ifølge krav 5, hvor den har den følgende formel:

7. Farmasøytisk preparat, karakterisert vedat det omfatter en forbindelse ifølge krav 1.

8. Diagnostisk preparat for avbilding av amyloide avleiringer,karakterisert vedat det omfatter en radioaktivt merket forbindelse ifølge krav 1.

9. Fremgangsmåte for avbilding av amyloide avleiringer, karakterisert vedat den omfatter: a. det innføres i et pattedyr en påvisbar mengde av et diagnostisk preparat ifølge krav 8, b. man lar tilstrekkelig tid forløpe til at den merkede forbindelse kan bli forbundet med amyloide avleiringer, og c. den merkede forbindelse forbundet med én eller flere amyloide avleiringer påvises.

10. Preparat ifølge krav 7 eller den radioaktive forbindelsen ifølge krav 1 for anvendelse ved hemming av amyloidplakkaggregering hos et pattedyr.

11. Forbindelse, karakterisert vedat den er valgt fra gruppen bestående av: metansulfonsyre-2-[2-(4-{2-[4-(tert.-butoksykarbonylmetylamino)-fenyl]vinyl}fenoksy)etoksy]etylester (10a); metansulfonsyre-2-{2-[2-(4-{2-[4-(tert.-butoksykarbonylmetylamino)-fenyl]vinyl}fenoksy)etoksy]etoksy}etylester (10b); metansulfonsyre-2-(2-{2-[2-(4-{2-[4-(tert.-butoksykarbonylmetylamino)-fenyl]vinyl}fenoksy)etoksy]etoksy}etoksy)etylester (10c); metansulfonsyre-2-[2-(2-{2-[2-(4-{2-[4-(tert.-butoksykarbonylmetylamino)-fenyl]vinyl}fenoksy)etoksy]etoksy}etoksy]etoksy)etylester (10d); [4-(2-{4-[2-(2-hydroksyetoksy)etoksy]fenyl}vinyl)fenyl]metylkarbaminsyre-tert.-butylester (9a); {4-[2-(4-{2-[2-(2-hydroksyetoksy)etoksy]etoksy}fenyl)vinyl]fenyl}metyl-karbaminsyre-tert.-butylester (9b); (4-{2-[4-(2-{2-[2-(2-hydroksyetoksy)etoksy]etoksy}etoksy)fenyl]vinyl}fenyl)-metylkarbaminsyre-tert.-butylester (9c) og [4-(2-{4-[2-(2-{2-[2-(2-hydroksyetoksy)etoksy]etoksy}etoksy)etoksy]fenyl>-vinyl)fenyl]metylkarbaminsyre-tert.-butylester (9d).

12. Forbindelse, karakterisert vedat den har den etterfølgende formelen:

hvor n er et helt tall fra 2 til 5.

13. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1 hvor forbindelsen er med formel [18F]12:

hvor n = 2, 3, 4 eller 5, karakterisert vedat en forbindelse med formel 10:

omsettes med [<18>F]F~/Kryptofix ("K222") og K2C03i DMSO, og den resulterende blanding behandles med vandig HCI.