NO333467B1

NO333467B1 - Farmasoytisk preparat og dets anvendelse

Info

Publication number: NO333467B1
Application number: NO20075376A
Authority: NO
Inventors: Keith Biggadike; Steven John Coote; Rosalyn Kay Nice
Original assignee: Glaxo Group Ltd
Priority date: 2000-08-05
Filing date: 2007-10-22
Publication date: 2013-06-17
Also published as: DE60131750T2; HUP0303354A2; MA25899A1; US20080317833A1; NZ523957A; EP2067784A3; CO5310550A1; SI1775305T1; CY1116845T1; LU91429I9; KR100827379B1; ES2292604T5; DE122008000029I1; ES2292604T3; BRPI0113042B8; AP1422A; US7498321B2; BRPI0113042B1; US20040028615A1; AU2001275760B2

Abstract

I henhold til ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes en forbindelse med formel (I) og solvater derav. Det tilveiebringes også preparater inneholdende forbindelsen, prosesser for fremstilling av den og dens anvendelse i terapi. ?? ?? ?? ?? 1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et farmasøytisk preparat som omfatter en ny anti-inflammatorisk og anti-allergisk forbindelse av androstan-seriene, og dets anvendelse for behandling av astma og kronisk obstruktiv pulmonal sykdom.

Glukokortikoider som har anti-inflammatoriske egenskaper er kjent og er utstrakt anvendt for behandling av inflammatoriske lidelser eller sykdommer så som astma og rhinitt. For eksempel beskriver US-patent 4335121 6a, 9a-difluor-17a-(1-oksopropoksy)-11 p-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester (kjent ved det generiske navn flutikason-propionat) og derivater derav. Anvendelse av glukokortikoider generelt og spesielt for barn, er begrenset i noen leire på grunn av bekymring for potensielle bivirkninger. Bivirkningene som fryktes med glukokortikoider omfatter undertrykking av hypothalamus-hypofyse-adrenal- (HPA) akse, effekter på benvekst hos barn og på bentetthet hos eldre, okulære komplikasjoner (katarakt-dannelse og glaukom) og hudatrofi. Visse glukokortikoid-forbindelser har også komplekse metabolisme-baner hvor produksjon av aktive metabolitter kan gjøre farmakodynamikken og farmakokinetikken for slike forbindelser vanskelige å forstå. Mens de moderne steroider er meget meget sikrere enn de opprinnelig introduserte, er det fortsatt et mål for forskning å produsere nye molekyler som har utmerkede anti-inflammatoriske egenskaper, med forutsigbare farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper, med en attraktiv bivirkningsprofil og med et hensiktsmessig behandlingsregime.

Vi har nå identifisert en ny glukokortikoid-forbindelse som i det vesentlige oppfyller disse mål.

Således, i henhold til ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes et farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse med formel (I) eller et fysiologisk aksepterbart solvat derav, i blanding med ett eller flere fysiologisk aksepterbare fortynningsmidler eller bærere, hvor preparatet ikke er under trykk og er tilpasset for topisk administrering som et tørt pulver til lungene via munnhulen.

Oppfinnelsen angår også anvendelse av et farmasøytisk preparat ifølge oppfinnelsen, for fremstilling av et medikament for behandling av astma og kronisk obstruktiv pulmonal sykdom.

Disse og ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår fra de i kravene anførte trekk.

Det kjemiske navnet til forbindelsen med formel (I) er 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-11 p-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester.

Referanser nedenfor til forbindelsen omfatter både forbindelsen med formel (I) og solvater derav, spesielt farmasøytisk akseptable solvater.

Forbindelsen med formel (I) har potensielt fordelaktige anti-inflammatoriske eller anti-allergiske effekter, spesielt ved topisk administrering, demonstrert ved for eksempel dens evne til å binde til glukokortikoid-reseptoren og ikke tillate en respons via den reseptoren. Således er forbindelsen med formel (I) anvendelig ved behandling av inflammatoriske og/eller allergiske lidelser.

Forbindelse (I) gjennomgår meget effektiv hepatisk metabolisme, og gir 17-p-karboksylsyren (X) som eneste vesentlige metabolitt i rotte- og humane in vitro systemer. Denne metabolitt er syntetisert og demonstrert å være >1000 ganger mindre aktiv enn stamforbindelsen i in vitro funksjonelle glukokortikoid-forsøk.

Denne effektive hepatiske metabolisme er reflektert av in vivo data for rotten, som har demonstrert plasma-utskilling med en hastighet som nærmer seg hepatisk blodstrøm og en oral biotilgjengelighet på <1%, i overensstemmelse med omfattende første-passasje metabolisme.

In vitro metabolisme-undersøkelser av humane hepatocytter har demonstrert at forbindelse (I) blir metabolisert på samme måte som flutikasonpropionat, men at omdannelse av (I) til den inaktive syremetabolitt skjer omtrent 5 ganger raskere enn med flutikasonpropionat. Denne meget effektive hepatiske inaktivering ville være forventet å minimalisere systemisk eksponering hos mennesker, som fører til en forbedret sikkerhetsprofil.

Inhalerte steroider blir også absorbert gjennom lungene og denne absorpsjonsrute gir et betydelig bidrag til systemisk eksponering. Redusert lunge-absorpsjon kunne derfor gi en forbedret sikkerhetsprofil. Undersøkelser med forbindelsen med formel (I) har vist betydelig lavere eksponering for forbindelsen med formel (I) enn for flutikasonpropionat etter tørrpulver-levering til lungene til bedøvede griser.

En forbedret sikkerhetsprofil er antatt å medføre at forbindelsen med formel (I) vil demonstrere de ønskede anti-inflammatoriske effekter når administrert én gang pr. dag. Én gang pr. dag dosering er betraktet å være betydelig mer hensiktsmessig for pasienter enn det to ganger pr. dag doseringsregime som normalt blir anvendt for flutikasonpropionat.

Eksempler på sykdomstilstander hvor preparatet ifølge oppfinnelsen er anvendelig omfatter hudsykdommer så som eksem, psoriasis, allergisk dermatitt, neurodermatitt, pruritus og hypersensitivitetsreaksjoner; inflammatoriske tilstander i nese, hals eller lunger så som astma (omfattende allergen-fremkalte astmatiske reaksjoner), rhinitt (omfattende høyfeber), nasale polypper, kronisk obstruktiv pulmonal sykdom, interstitiell lungesykdom og fibrose; inflammatoriske tarmlidelser så som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom; og auto-immune sykdommer så som revmatoid artritt.

Preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse som omfatter forbindelsen med formel (I) kan også være anvendelig ved behandling av konjunktiva og konjunktivitt.

Det vil forstås av fagfolk på området at referanse her til behandling omfatter forebygging så vel som behandling av etablerte lidelser.

Som nevnt ovenfor er preparatet ifølge oppfinnelsen som omfatter forbindelsen med formel (I) anvendelig i human- eller veterinær-medisin, spesielt som et anti-inflammatorisk og anti-allergisk middel.

Preparatet ifølge oppfinnelsen som omfatter forbindelsen med formel (I) eller et fysiologisk akseptabelt solvat derav kan anvendes i human- eller veterinær- medisin, spesielt ved behandling av pasienter med inflammatoriske og/eller allergiske lidelser, spesielt for behandling én gang pr. dag.

I ett aspekt angår den foreliggende oppfinnelse anvendelse av det farmasøytiske preparat ifølge oppfinnelsen, for fremstilling av et medikament for behandling av astma og kronisk obstruktiv pulmonal sykdom.

I en utførelsesform av oppfinnelsen er behandlingen en gang per dag.

Preparatet ifølge oppfinnelsen er ikke under trykk og er tilpasset for topisk administrering som et tørt pulver til lungene via munnhulen. Det omfatter ett eller flere fysiologisk aksepterbare fortynningsmidler eller bærere.

Farmasøytiske preparater egnet for én gang pr. dag administrering er av spesiell interesse.

En fremgangsmåte for fremstilling av slike farmasøytiske preparater som omfatter blanding av bestanddelene er beskrevet.

Fordelaktige preparater for topisk administrering til lungene omfatter tørrpulver-preparater.

Tørrpulver-preparater for topisk levering til lungene kan for eksempel presenteres i kapsler og patroner for anvendelse i en inhalator eller insufflator av for eksempel gelatin. Preparater inneholder generelt en pulverblanding for inhalering av forbindelsen og en egnet pulverbase så som laktose eller stivelse. Hver kapsel eller patron kan generelt inneholde mellom 20^g -10 mg av forbindelsen med formel (I). Alternativt kan preparatet ifølge oppfinnelsen presenteres uten tilsetningsmidler. Pakning av preparatet kan være egnet for enhetsdose- eller multidose-levering. I tilfellet av multidose-levering kan preparatet være forhånds-oppmålt (f.eks. som i Diskus, se GB 2242134 eller Diskhaler, se GB 2178965, 2129691 og 2169265) eller oppmåles ved anvendelse (f.eks. som i Turbuhaler, se EP 69715). Et eksempel på en enhetsdose-anordning er Rotahaler (se GB 2064336). Diskus-inhalerings-anordningen omfatter en lang strimmel dannet av et basislag som har en rekke fordypninger anbragt med mellomrom langs dens lengde og et dekk-lag hermetisk, men avrivbart forseglet dertil for å definere en rekke beholdere, hvor hver beholder inneholder et inhalerbart preparat inneholdende en forbindelse med formel (I), fortrinnsvis kombinert med laktose. Fortrinnsvis er strimmelen tilstrekkelig fleksibel til bli rullet til en rull. Dekklaget og basislaget vil fortrinnsvis ha forkantdeler som ikke er festet til hverandre og minst én av de nevnte forkantdeler er konstruert slik t de er bundet til en viklingsanordning. Fortrinnsvis strekker også den hermetiske forseglingen mellom base- og dekk-lagene seg over deres hele bredde. Dekklaget kan fortrinnsvis fjernes fra basislaget i en langsgående retning fra den første ende av nevnte basislag.

De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen er som nevnt ikke under trykk og er tilpasset for topisk administrering som et tørt pulver til lungene via munnhulen. Spesielt dem som er fri for tilsetningsmiddel eller blir formulert med et fortynnings-middel eller bærer så som laktose eller stivelse, mest spesielt laktose, er av særlig interesse.

Medikamenter for administrering ved inhalering har fortrinnsvis kontrollert partikkelstørrelse. Den optimale partikkelstørrelsen for inhalering i bronkial-systemet er vanligvis 1-10^m, fortrinnsvis 2-5^m. Partikler som har en størrelse over 20^m er generelt for store til å nå de små luftveier når inhalert. For å oppnå disse partikkelstørrelser kan partiklene av forbindelsen med formel (I) som produsert reduseres i størrelse ved konvensjonelle metoder f.eks. brf mikronisering. Den ønskede fraksjon kan separeres ut ved luft-klassifisering eller sikting. Fortrinnsvis vil partiklene være krystallinske, fremstilt ved for eksempel en fremgangsmåte som omfatter blanding i en kontinuerlig strøm celle med ultralydstråling, av en strømmende løsning av forbindelsen med formel (I) som medikament i et flytende løsningsmiddel med et strømmende flytende antiløsningsmiddel for nevnte medikament (f.eks. som beskrevet i internasjonal patentsøknad PCT/GB99/04368) eller ellers ved en fremgangsmåte som omfatter å slippe en strøm av løsningen av substansen i et flytende løsningsmiddel og en strøm av flytende antiløsningsmiddel for nevnte substans tangentielt inn i et sylindrisk blandingskammer som har en aksial utløpsport slik at nevnte strømmer derved grundig blandes ved dannelse av en virvelstrøm og utfelling av krystallinske partikler av substansen derved finner sted (f.eks. som beskrevet i internasjonal patentsøknad PCT/GB00/04327). Når et tilsetningsmiddel så som laktose blir anvendt vil generelt partikkelstørrelsen av tilsetningsmidlet være meget større enn det inhalerte medikament ifølge foreliggende oppfinnelse. Når tilsetningsmidlet er laktose vil det typisk være til stede som malt laktose, hvor ikke mer enn 85% av laktosepartiklene vil ha MMD på 60-90 \ im og ikke mindre enn 15% vil ha MMD på mindre enn 15^m.

Hvis hensiktsmessig kan preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse bufres ved tilsetning av egnede buffermidler.

Andelen av den aktive forbindelse med formel (I) i de lokale preparater ifølge oppfinnelsen avhenger av den nøyaktige type av preparat som skal fremstilles, men vil generelt være innen området fra 0,001 til 10 vekt%. Generelt vil imidlertid for de fleste typer preparater fordelaktig den anvendte andel være innen området fra 0,005 til 1% og fortrinnsvis 0,01 til 0,5%. I pulvere for inhalering eller insufflasjon vil imidlertid den anvendte andel vanligvis være innen området fra 0,1 til 5%.

Topiske preparater kan administreres ved én eller flere påføringer pr. dag til det berørte område.

Preparatet ifølge oppfinnelsen kan generelt gis ved innvendig administrering i tilfeller hvor systemisk adrenokortikal terapi er indikert.

Generelt kan preparater for innvortes administrering inneholde fra 0,05 til 10% av den aktive bestanddel avhengig av typen preparat involvert. Den daglige dosen kan variere fra 0,1 mg til 60 mg, f.eks. 5-30 mg, avhengig av lidelsen som behandles og varigheten av behandlingen som ønskes.

De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen kan også anvendes i kombinasjon med et annet terapeutisk aktivt middel, for eksempel en p2adrenoreseptor-agonist, et anti-histamin eller et anti-allergimiddel. I en utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes således en kombinasjon omfattende forbindelsen med formel (I) eller et fysiologisk akseptabelt solvat derav sammen med et annet terapeutisk aktivt middel, for eksempel en P2-adrenoreseptor-agonist, et anti-histamin eller et anti-allergimiddel.

Eksempler på P2-adrenoreseptor-agonister omfatter salmeterol (f.eks. som racemat eller en enkel enantiomer så som R-enantiomeren), salbutamol, formoterol, salmefamol, fenoterol eller terbutalin og salter derav, for eksempel xinafoat-saltet av salmeterol, sulfatsaltet eller fri base av salbutamol eller fumarat-saltet av formoterol. Eksempler på anti-histaminer omfatter methapyrilen eller loratadine.

Andre egnede kombinasjoner omfatter for eksempel andre anti-inflammatoriske midler f.eks. NSAID (f.eks. natrium-kromoglykat, nedocromil-natrium, PDE4-inhibitorer, leukotrien-antagonister, iNOS-inhibitorer, tryptase- og elastase-inhibitorer, beta-2 integrin-antagonister og adenosin 2a-agonister)) eller antiinfektive midler (f.eks. antibiotika, antivirale midler).

Av spesiell interesse er anvendelse av forbindelsen med formel (I) i kombinasjon med en fosfodiesterase 4 (PDE4) inhibitor. Den PDE4-spesifikke inhibitor anvendelig ved dette aspekt av oppfinnelsen kan være hvilken som helst forbindelse som er kjent å hemme PDE4-enzym eller som er funnet å virke som en PDE4-inhibitor og som er bare PDE4-inhibitorer, ikke forbindelser som hemmer andre medlemmer av PDE-familien så vel som PDE4. Generelt er det foretrukket å anvende en PDE4-inhibitor som har et ICsrj-forhold på ca. 0,1 eller større med hensyn til IC50 for den PDE4 katalytiske form som binder rolipram med høy affinitet dividert med IC50for formen som binder rolipram med lav affinitet. For formålene i denne beskrivelsen er det cAMP katalytiske sete som binder R- og S-rolipram med lav affinitet betegnet "lav-affinitet" bindingssete (LPDE 4) og den andre form av dette katalytiske sete som binder rolipram med høy affinitet er betegnet "høy-affinitet" bindingssete (HPDE 4). Denne betegnelsen "HPDE4" må ikke forveksles med betegnelsen "hPDE4" som blir anvendt for å angi human PDE4. Innledende forsøk ble utført for å etablere og validere et [<3>H]-rolipram bindingsforsøk. Detaljer om dette arbeidet er gitt i bindingsforsøket beskrevet i detalj nedenfor.

De foretrukne PDE4-inhibitorer for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse vil være de forbindelser som har et fordelaktig terapeutisk forhold, dvs. forbindelser som fortrinnsvis hemmer cAMP katalytisk aktivitet hvor enzymet er i formen som binder rolipram med lav affinitet, for derved å redusere bivirkninger som tilsynelatende er bundet til den hemmende formen som binder rolipram med høy affinitet. En annen måte å si dette på er at de foretrukne forbindelser vil ha et ICsø-forhold på ca. 0,1 eller større med hensyn til IC50 for den PDE4 katalytiske form som binder rolipram med høy affinitet dividert med IC50for formen som binder rolipram med lav affinitet.

En ytterligere forbedring av denne standard er en hvor PDE4-inhibitoren har et IC50forhold på ca. 0,1 eller større; idet nevnte forhold er forholdet av IC50-verdien for konkurrering med bindingen av 1nM av [3|H]R-rolipram til en form av PDE4 som binder rolipram med høy affinitet over ICsg-verdien for hemning av den PDE4 katalytiske aktivitet til en form som binder rolipram med lav affinitet ved anvendelse av 1nM[<3>|H]-cAMP som substrat.

Eksempler på anvendelige PDE4-inhibitorer er: (R)-(+)-1-(4-brombenzyl)-4-[(3-cyklopentyloksy)-4-metoksyfenyl]-2-pyrrolidon;

(R)-(+)-1-(4-brombenzyl)-4-[(3-cyklopentyloksy)-4-metoksyfenyl]-2-pyrrolidon;

3-(cyklopentyloksy-4-metoksyfenyl)-1-(4-N'-[N2-cyano-S-metyl-isotioureido]benzyl)-2-pyrrolidon;

cis-4-cyano-4-(3-cyklopentyloksy-4-metoksyfenyl)cykloheksan-1-karboksylsyre];

cis-[4-cyano-4-(3-cyklopropylmetoksy-4-difluormetoksyfenyl)cykloheksan-1-ol];

(R)-(+)-etyl[4-(3-cyklopentyloksy-4-metoksyfenyl)pyrrolidin-2-yliden]acetat; og (S)-(-)-etyl[4-(3-cyklopentyloksy-4-metoksyfenyl)pyrrolidin-2-yliden]acetat.

Mest foretrukket er de PDE4-inhibitorer som har et ICsø-forhold større enn 0,5 og spesielt de forbindelser som har et forhold større enn 1,0. Foretrukne forbindelser er c/s- 4-cyano-4-(3-cyklopentyloksy-4-metoksyfenyl)cykloheksan-1-karboksylsyre, 2-karbometoksy-4-cyano-4-(3-cyklopropylmetoksy-4-difluormetoksyfenyl)cykloheksan-1 -on og c/'s-[4-cyano-4-(3-cyklopropylmetoksy-4-difluormetoksyfenyl)cykloheksan-1 - ol]; disse er eksempler på forbindelser som binder preferensielt til lav-affinitet bindingssetet og som har et IC50forhold på 0,1 eller større.

Andre forbindelser av interesse omfatter:

Forbindelser angitt i U.S. patent 5,552,438 bevilget 3. september, 1996; dette patent og forbindelsene det beskriver inntas her i sin helhet ved referanse. Forbindelsen av spesiell interesse, som er beskrevet i U.S. patent 5,552,438, er c/s-4-cyano-4-[3- (cyklopentyloksy)-4-metoksyfenyl]cykloheksan-1 -karboksylsyre (også kjent som cilomalast) og dens salter, estere, prodrug eller fysiske former; AWD-12-281 fra Astra (Hofgen, N. et al. 15th EFMC Int Symp Med Chem (Sept 6-10, Edinburgh) 1998, Abst P.98); et 9-benzyladenin-derivat betegnet NCS-613 (INSERM); D-4418 fra Chiroscience og Schering-Plough; en benzodiazepin-PDE4-inhibitor identifisert som CI-1018 (PD-168787; Parke-Davis/Warner-Lambert); et benzodioksol-derivat beskrevet av Kyowa Hakko i WO 9916766; V-11294A fra Napp (Landells, L.J. et al. Eur Resp J [Annu Cong Eur Resp Soc (Sept 19-23, Geneve) 1998] 1998, 12(Suppl. 28): Abst P2393); roflumilast (CAS referanse Nr. 162401-32-3) og et ftalazinon (WO 9947505) fra Byk-Gulden; eller en forbindelse identifisert som T-440 (Tanabe Seiyaku; Fuji, K. et al. J Pharmacol Exp Ther, 1998, 284(1): 162).

Fosfodiesterase- og rolipram- bindingsforsøk

Forsøksmetode 1A

Isolert human monocytt PDE4 og hrPDE (human rekombinant PDE4) ble funnet å eksistere primært i lavaffinitet-form. Således kan aktiviteten til testforbindelser mot lavaffinitet-form av PDE4 bedømmes ved anvendelse av standard forsøk for PDE4 katalytisk aktivitet ved anvendelse av 1 [<3>|H]cAMP som substrat (Torphy et al., J. of Biol. Chem., Vol. 267, Nr. 3 s. 1798-1804, 1992).

Rottehjerne høyhastighet-supernatanter ble anvendt som kilde for protein og begge enantiomerer av [3|H]-rolipram ble preparert til en spesifikk aktivitet på 25,6 Ci/mmol. Standard forsøksbetingelser ble modifisert fra den publiserte prosedyre for å være identiske med PDE-forsøksbetingelser, bortsett fra for den siste av cAMP: 50mM Tris HCI (pH 7,5), 5 mM MgCl2, 50 5-AMP og 1 nM [<3>H]-rolipram (Torphy et al., J. of Biol. Chem., Vol. 267, Nr. 3 s. 1798-1804,1992). Forsøket ble kjørt i 1 time ved 30°C. Reaksjonen ble avsluttet og bundet ligand ble separert fra fri ligand ved anvendelse av en Brandel cellehøster. Konkurranse om høyaffinitet-bindingssetet ble bedømt under betingelser som var identiske med de anvendt for å måle lavaffinitet PDE-aktivitet, bortsett fra at [<3>h]-cAMP ikke var til stede.

Forsøksmetode 1B

Måling av fosfodiesterase- aktivitet

PDE-aktivitet ble undersøkt ved anvendelse av et [^HjcAMP SPA eller [<3>|H]cGMP SPA enzymforsøk som beskrevet av leverandøren (Amersham Life Sciences). Reaksjonene ble utført i 96-brønn plater ved romtemperatur i 0,1 ml reaksjonsbuffer inneholdende (endelige konsentrasjoner): 50 mM Tris-HCI, pH 7,5,

8,3 mM MgCI2, 1,7 mM EGTA, [<3>h]cAMP eller [<3>|H] cGMP (omtrent 2000 dpm/pmol), enzym og forskjellige konsentrasjoner av inhibitorene. Forsøket fikk løpe i 1 time og ble avsluttet ved tilsetning av 50fal av SPA yttriumsilikat-kuler i nærvær av sinksulfat. Platene ble ristet og fikk stå ved romtemperatur i 20 min. Radioaktivt merket produktdannelse ble bedømt ved scintillasjons-spektrometri.

r^ HIR- rolipram bindingsforsøk

[<3>|H]R-rolipram-bindingsforsøket ble utført ved modifikasjon av metoden ifølge Schneider og medarbeidere, se Nicholson, et al., Trends Pharmacol. Sei., Vol. 12, s.19-27 (1991) og McHale et al., Mol. Pharmacol., Vol. 39, 109-113 (1991). R-

rolipram binder til det katalytiske sete av PDE4, se Torphy et al., Mol. Pharmacol., Vol. 39, s. 376-384 (1991). Følgelig gir konkurranse om [<3>|H]R-rolipram-binding en uavhengig bekreftelse på PDE4-inhibitor-potensiale av umerkede konkurrenter. Forsøket ble utført ved 30°C i 1 time i 0,5^l buffer inneholdende (endelige konsentrasjoner): 50 mM Tris-HCI, pH 7,5, 5 mM MgCb, 0,05% bovint serumalbumin, 2 nM [<3>|H]R-rolipram (5,7 x 104 dpm/pmol) og forskjellige konsentrasjoner av ikke-radioaktivt merkede inhibitorer. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av 2,5 ml iskald reaksjonsbuffer (uten [<3>|H]-R-rolipram) og rask vakuumfiltrering (Brandel Cellehøster) gjennom Whatman GF/B-filtere som var bløtet i 0,3% polyetylenimin. Filtrene ble vasket med ytterligere 7,5 ml kald buffer, tørket og tellet via væskescintillasjons-spektrometri.

I en utførelsesform tilveiebringer oppfinnelsen en kombinasjon hvor preparatet ifølge oppfinnelsen som omfatter forbindelsen med formel (I) eller et fysiologisk akseptabelt solvat derav videre omfatter et annet terapeutisk middel.

Et slikt middel kan være en PDE4-inhibitor.

De individuelle forbindelser i slike kombinasjoner kan administreres enten sekvensielt eller samtidig i separate eller kombinerte farmasøytiske preparater. Passende doser av kjente terapeutiske midler vil lett forstås av fagfolk på området.

Overraskende har forbindelsen med formel (I) demonstrert en vesentlig tilbøyelighet til å danne solvater med vanlig anvendte organiske løsningsmidler. Slike solvater er i det vesentlige støkiometriske, f.eks. er forholdet av forbindelse med formel (I) til løsningsmiddel nær 1:1, i henhold til søkerens analyse er for eksempel funnet å være i området 0,95-1,05:1. For eksempel har vi fremstilt solvater med løsningsmidler så som aceton, dimetylformamid (DMF), dimetylacetamid (DMAc), tetrahydrofuran (THF), N-metyl-2-pyrrolidon, isopropanol og metyletylketon. Solvatering av forbindelsen med formel (I) er imidlertid ikke forutsigbar, siden vi har funnet at selv om den danner et solvat med isopropanol synes den ikke å danne et solvat med etanol eller metanol. Videre synes den heller ikke å danne et solvat med 1,1,1,2-tetrafluoretan, etylacetat, metylacetat, toluen, metylisobutylketon (MIBK) eller vann. På grunn av toksisiteten til mange organiske løsningsmidler har det imidlertid vært nødvendig å utvikle spesielle slutt-trinn prosesserings-betingelser (beskrevet senere) for å tillate at forbindelsen med formel (I) blir produsert i usolvatert form.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen er forbindelsen med formel (I) i usolvatert form.

Overraskende har vi også oppdaget at forbindelsen med formel (I) i usolvatert form kan eksistere i flere polymorfe former. Vi har spesifikt identifisert polymorfe former som kan skilles ved hjelp av røntgen-pulverdiffraksjon (XRPD), som vi har betegnet som Form 1, Form 2 og Form 3. Form 3 synes å være en ustabil mindre polymorf-modifikasjon av Form 2.

Formene er genereltkarakterisert vedderes XRPD-profiler som følger:

Form 1: Topp ved rundt 18,9 grader 2Theta

Form 2: Topper ved rundt 18,4 og 21,5 grader 2Theta.

Form 3: Topper ved rundt 18,6 og 19,2 grader 2Theta.

Innen området 21-23 grader 2Theta viser Form 3 en enkel topp mens Form 2 viser et par av topper. En topp ved 7 grader 2Theta er til stede i alle tilfeller, imidlertid er den til stede i meget høyere intensitet i tilfellet av Former 2 og 3 enn i tilfellet av Form 1.

XRPD-mønstere for polymorfene er vist over hverandre i Figur 1. Omdannelsen av Form 2 til Form 1 over tid i en vandig oppslemning ved omgivelsestemperatur er vist i Figur 2. Ved omdannelsen av Form 2 til Form 1 er tap av en topp karakteristisk for Form 2 (merket B) ved rundt 18,4 grader 2Theta, en markert reduksjon i intensitet av toppen ved rundt 7 grader 2Theta (merket A) og fremkomst av en topp karakteristisk for Form 1 (merket C) ved rundt 18,9 grader 2Theta spesielt påfallende.

Temperaturavhengigheten til Form 3 er vist i Figur 4. Temperaturen ble variert i henhold til profilen vist i Figur 5. Fra Figur 4 kan det sees at Form 3 omdannes først til Form 2 over temperaturområdet 30-170°C og deretter omdannes til Form 1 over temperaturområdet 170-230°C. Ved omdannelsen av Form 3 til Form 2 er delingen av én topp i området 21-23 grader 2Theta til to topper innen samme område og skifting mot venstre av toppen ved rundt 18,6 grader 2Theta til rundt 18,4 grader 2Theta spesielt påfallende. Ved omdannelsen av Form 2 til Form 1 kan lignende endringer til de notert i det forrige avsnitt, observeres.

Differensiell scanning-kalorimetri (DSC) og termisk gravimetrisk analyse (TGA) profiler av Form 1 er vist i Figur 3. Profilene erkarakterisert veden overgang ved rundt 280-300 °C (typisk nær 298 °C) svarende til en endoterm hendelse ved DSC og kjemisk nedbrytning ved TGA. DSC-profiler av Former 2 og 3 var ikke materielt forskjellige under betingelsene for forsøkene utført og således er DSC ikke en egnet teknikk for å skille mellom de 3 Former. I Figur 3 impliserer fravær av aktivitet i TGA-og DSC-profiler under rundt 298°C at substansen viser god fysisk og kjemisk stabilitet ved normale operasjonstemperaturer.

Som vist i eksemplene blir entalpi ved oppløsning av Former 1 og 3 bestemt i visse organiske løsningsmidler og følgelig er entalpi ved overgang fra Form 3 til Form 1 på 5,1-6,7 kJ/mol beregnet.

Det foretrekkes således forbindelse med formel (I) i usolvatert Form 1 siden denne form synes å være termodynamisk mest stabil ved omgivelsestemperatur og også synes å være minst mottagelig for uønsket fuktighetssorpsjon (se resultater i Eksempel-delen). Allikevel kan Form 2 (eller Form 3) være foretrukket under andre betingelser.

Selv om anvendelse av en forbindelse med formel (I) i solvatert form ikke er foretrukket, har vi allikevel overraskende funnet at visse solvatformer har spesielt attraktive fysisk-kjemiske egenskaper som gjør dem anvendelige som mellomprodukter ved fremstilling av en forbindelse med formel (I) i usolvatert form (f.eks. ved fjerning av løsningsmiddel som et endelig trinn). For eksempel har vi oppdaget at visse støkiometriske solvater kan isoleres som faste stoffer i meget krystallinsk form.

Forbindelse med formel (I) som metyletylketon-solvatet

Forbindelse med formel (I) som isopropanol-solvatet

Forbindelse med formel (I) som tetrahydrofuran-solvatet

Forbindelse med formel (I) som aceton-solvatet.

Spesielt tilveiebringes ovennevnte solvater som faste stoffer i krystallinsk form. En ytterligere spesiell fordel ved disse solvater er at desolvatisering av solvatet (f.eks. ved oppvarmning) resulterer i dannelse av den usolvaterte form som den foretrukne Form 1. Ovennevnte solvater har relativt lav toksisitet og er egnet for anvendelse ved fremstilling i industriell skala. Forbindelsen med formel (I) som DMF-solvat, som også kan isoleres som et fast stoff i krystallinsk form, er også av interesse for anvendelse ved videre prosessering til usolvatert Form 1.

Forbindelsen med formel (I) og solvater derav kan fremstilles ved metodologien beskrevet nedenfor.

En fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen for fremstilling av en forbindelse med formel (I) eller et solvat derav omfatter alkylering av en tiosyre med formel (II)

eller et salt derav.

Ved denne prosessen kan forbindelsen med formel (II) omsettes med en forbindelse med formelen FCH2L hvor L representerer en utgående gruppe (f.eks. et halogenatom, en mesyl- eller tosylgruppe eller lignende), for eksempel et passende fluormetylhalogenid under standard betingelser. Fortrinnsvis er fluormetylhalogenid-reagenset bromfluormetan.

Som angitt senere blir fortrinnsvis forbindelsen med formel (II) anvendt som et salt, spesielt saltet med diisopropyletylamin.

Ved en foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsen med formel (I), blir forbindelsen med formel (II) eller et salt derav behandlet med bromfluormetan eventuelt i nærvær av en faseoverførings-katalysator. Et foretrukket løsningsmiddel er metylacetat eller mer foretrukket etylacetat, eventuelt i nærvær av vann. Tilstedeværelsen av vann forbedrer oppløseligheten av både utgangsmateriale og produkt og anvendelse av en faseoverførings-katalysator resulterer i en øket reaksjonshastighet. Eksempler på faseoverførings-katalysatorer som kan anvendes omfatter (men er ikke begrenset til) tetrabutylammoniumbromid, tetrabutyl-ammoniumklorid, benzyltributylammoniumbromid, benzyltributylammoniumklorid, benzyltrietylammoniumbromid, metyltributylammoniumklorid og metyltrioktyl-ammoniumklorid. THF har også med hell vært anvendt som løsningsmiddel for reaksjonen hvor nærvær av en faseoverføringskatalysator igjen gir en betydelig raskere reaksjonshastighet. Fortrinnsvis blir produktet til stede i en organisk fase først vasket med vandig syre, f.eks. fortynnet HCI for å fjerne aminforbindelser så som trietylamin og diisopropyletylamin og deretter med vandig base f.eks. natriumbikarbonat for å fjerne eventuell uomsatt forløperforbindelse med formel (II). Som angitt senere, hvis forbindelsen med formel (I) således produsert i løsning i etylacetat blir destillert og toluen tilsatt, da utkrystalliseres usolvatert Form 1.

Forbindelser med formel (II) kan fremstilles fra det tilsvarende 17a-hydroksyl-derivat med formel (III):

ved anvendelse av for eksempel metodologien beskrevet av G. H. Phillipps et al.,

(1994) Journal of Medicinal Chemistry, 37, 3717-3729. For eksempel omfatter trinnet typisk tilsetning av et reagens egnet for å utføre forestringen, f.eks. et aktivert derivat av 2-furoinsyre så som en aktivert ester eller fortrinnsvis et 2-furoylhalogenid, f.eks. 2-furoylklorid (anvendt i minst 2 ganger molar mengde i forhold til forbindelsen med formel (III)) i nærvær av en organisk base, f.eks. trietylamin. Det andre mol av 2-furoylklorid reagerer med tiosyre-gruppen i forbindelsen med formel (III) og trenger å fjernes, f.eks. ved omsetning med et amin så som dietylamin.

Denne metoden har imidlertid ulemper ved at den resulterende forbindelse med formel (II) ikke lett kan renses for forurensning med biproduktet 2-furoyldietylamid. Vi har derfor oppfunnet mange forbedrede prosesser for utføring av denne omdannelsen.

I en første slik forbedret prosess har vi oppdaget at ved anvendelse av et mer polart amin så som dietanolamin, blir et mer vannoppløselig biprodukt oppnådd (i dette tilfellet 2-furoyldietanolamid) som tillater at forbindelsen med formel (II) eller et salt blir produsert med høy renhet siden biproduktet effektivt kan fjernes ved vannvasking.

Det tilveiebringes således en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II) som omfatter:

(a) omsetning av en forbindelse med formel (III) med et aktivert derivat av 2-furoinsyre i en mengde på minst 2 mol av det aktiverte derivat pr. mol av forbindelsen med formel (III), for å gi en forbindelse med formel (MA)

og

(b) fjerning av den svovel-bundede 2-furoylgruppe fra forbindelsen med formel (MA)

ved omsetning av produktet fra trinn (a) med en organisk primær eller sekundær aminbase som er i stand til danne et vannoppløselig 2-furoyl-amid.

Ved to spesielt hensiktsmessige utførelsesformer av denne prosessen tilveiebringes også metoder for effektiv rensning av sluttproduktet som omfatter enten (c1) når produktet fra trinn (b) er oppløst i et hovedsakelig vannublandbart organisk løsningsmiddel, rensning av forbindelsen med formel (II) ved utvasking av amid-biproduktet fra trinn (b) med en vandig vask, eller

(c2) når produktet fra trinn (b) er oppløst i et vannblandbart løsningsmiddel,

rensning av forbindelsen med formel (II) ved behandling av produktet fra trinn (b) med et vandig medium for å felle ut ren forbindelse med formel (II) eller et salt derav.

I trinn (a) kan det aktiverte derivat av 2-furoinsyre fortrinnsvis være en aktivert ester av 2-furoinsyre, men er mer foretrukket et 2-furoylhalogenid, spesielt 2-furoylklorid. Et egnet løsningsmiddel for denne reaksjonen er etylacetat eller metylacetat (fortrinnsvis metylacetat) (når trinn (c1) kan følges) eller aceton (når trinn (c2) kan følges). Normalt vil en organisk base, f.eks. trietylamin være til stede. I trinn (b) er fortrinnsvis den organiske basen dietanolamin. Basen kan hensiktsmessig være oppløst i et løsningsmiddel, f.eks. metanol. Generelt vil trinn (a) og (b) utføres ved redusert temperatur, f.eks. mellom 0 og 5 °C. I trinn (c1) kan den vandige vasken være vann, imidlertid resulterer anvendelse av saltvann i høyere utbytter og er derfor foretrukket. I trinn (c) er det vandige medium for eksempel en fortynnet vandig syre så som fortynnet HCI.

Det tilveiebringes også en alternativ fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II) som omfatter: (a) omsetning av en forbindelse med formel (III) med et aktivert derivat av 2-furoinsyre i en mengde på minst 2 mol av aktivert derivat pr. mol av forbindelse

med formel (III), hvilket gir en forbindelse med formel (NA); og

(b) fjerning av den svovel-bundede 2-furoylgruppe fra forbindelsen med formel (HA)

ved omsetning av produktet fra trinn (a) med et ytterligere mol av forbindelsen med formel (III), hvilket gir to mol av forbindelsen med formel (II).

I trinn (a) kan fortrinnsvis det aktiverte derivat av 2-furoinsyre være en aktivert ester av 2-furoinsyre, men er mer foretrukket et 2-furoylhalogenid, spesielt 2-furoylklorid. Et egnet løsningsmiddel for dette trinn er aceton. Normalt vil en organisk base, f.eks. trietylamin, være til stede. I trinn (b) er et egnet løsningsmiddel DMF eller dimetylacetamid. Normalt vil en organisk base, f.eks. trietylamin, være til stede. Generelt vil trinn (a) og (b) utføres ved redusert temperatur, f.eks. mellom 0 og 5°C. Produktet kan isoleres ved behandling med syre og vasking med vann.

Denne ovennevnte prosess er meget effektiv ved at den ikke produserer noe furoylamid-biprodukt (hvilket således gir bl.a. miljømessige fordeler) siden overskudd av mol av furoylgruppe blir tatt opp ved omsetning med et ytterligere mol av forbindelsen med formel (II) for å danne et ytterligere mol av forbindelsen med formel

(II) .

Ytterligere generelle betingelser for omdannelse av forbindelsen med formel (III) til forbindelsen med formel (II) ved de to prosesser nettopp beskrevet vil være velkjent for fagfolk på området.

I henhold til et foretrukket sett av betingelser har vi imidlertid funnet at forbindelsen med formel (II) fordelaktig kan isoleres i form av et fast krystallinsk salt. Det foretrukne salt er et salt dannet med en base så som trietylamin, 2,4,6-trimetylpyridin, diisopropyletylamin eller N-etylpiperidin. Slike saltformer av forbindelsen med formel (II) er mer stabile, blir lettere filtrert og tørket og kan isoleres i høyere renhet enn den frie tiosyren. Det mest foretrukne salt er saltet dannet med diisopropyletylamin. Trietylaminsaltet er også av interesse.

Forbindelser med formel (III) kan fremstilles i henhold til prosedyrer beskrevet i GB 2088877B.

Forbindelser med formel (III) kan også fremstilles ved en fremgangsmåte omfattende de følgende trinn:

Trinn (a) omfatter oksydasjon av en løsning inneholdende forbindelsen med formel (V). Fortrinnsvis vil trinn (a) utføres i nærvær av et løsningsmiddel omfattende metanol, vann, tetrahydrofuran, dioksan eller dietylenglygol-dimetyleter. For å forbedre utbytte og gjennomføring, er foretrukne løsningsmidler metanol, vann eller tetrahydrofuran og mer foretrukket er vann eller tetrahydrofuran, spesielt vann og tetrahydrofuran som løsningsmiddel. Dioksan og dietylenglygol-dimetyleter er også foretrukne løsningsmidler som eventuelt (og fortrinnsvis) kan anvendes sammen med vann. Fortrinnsvis vil løsningsmidlet være til stede i en mengde på mellom 3 og 10 vol i forhold til mengden av utgangsmaterialet (1 vekt), mer foretrukket mellom 4 og 6 vol., spesielt 5 vol. Fortrinnsvis er oksydasjonsmidlet til stede i en mengde på 1-9 molekvivalenter i forhold til mengden av utgangsmaterialet. Når for eksempel en 50% vekt/vekt vandig løsning av perjodsyre blir anvendt, kan oksydasjonsmidlet være til stede i en mengde på mellom 1,1 og 10 vektdeler i forhold til mengden av utgangsmaterialet (1 vektdel), mer foretrukket mellom 1,1 og 3 vektdeler, spesielt 1,3 vektdel. Fortrinnsvis vil oksydasjonstrinnet omfatte anvendelse av et kjemisk oksydasjonsmiddel. Mer foretrukket vil oksydasjonsmidlet være perjodsyre eller jodsyre eller et salt derav. Mest foretrukket vil oksydasjonsmidlet være perjodsyre eller natriumperjodat, spesielt perjodsyre. Alternativt (eller i tillegg) vil det også forstås at oksydasjons-trinnet kan omfatte hvilken som helst egnet oksydasjonsreaksjon, f.eks. én som anvender luft og/eller oksygen. Når oksydasjonsreaksjonen anvender luft og/eller oksygen, vil løsningsmidlet anvendt ved nevnte reaksjon fortrinnsvis være metanol. Fortrinnsvis vil trinn (a) involvere inkubering av reagensene ved romtemperatur eller litt varmere, rundt 25°C i f.eks. 2 timer. Forbindelsen med formel (IV) kan isoleres ved omkrystallisering fra reaksjonsblandingen ved tilsetning av et anti-løsningsmiddel. Et egnet anti-løsningsmiddel for forbindelsen med formel (IV) er vann. Overraskende har vi oppdaget at det er svært ønskelig å kontrollere betingelsene under hvilke forbindelsen med formel (IV) blir utfelt ved tilsetning av anti-løsningsmiddel, f.eks. vann. Når omkrystalliseringen blir utført ved anvendelse av avkjølt vann (f.eks. vann/is-blanding ved en temperatur på 0-5°C) selv om bedre anti-løsningsmiddel egenskaper kan forventes, har vi funnet at det krystallinske produktet produsert er meget voluminøst, ligner en myk gel og er meget vanskelig å filtrere. Uten å være begrenset av teorien antar vi at dette lavdensitets-produkt inneholder en stor mengde av solvatert løsningsmiddel i krystall-gitteret. I motsetning, når betingelser rundt 10°C eller høyere blir anvendt (f.eks. rundt omgivelsestemperatur) blir et granulært produkt med sandlignende konsistens som meget lett kan filtreres, produsert. Under disse betingelsene begynner krystallisasjon typisk etter rundt 1 time og er typisk fullført innen noen få timer (f.eks. 2 timer). Uten å være begrenset av teorien antar vi at dette granulære produkt inneholder lite eller intet solvatert løsningsmiddel i krystall-gitteret.

Trinn (b) vil typisk omfatte tilsetning av et reagens egnet for omdannelse av en karboksylsyre til en karbotiosyre, f.eks. ved anvendelse av hydrogensulfid-gass sammen med et egnet koblingsmiddel, f.eks. karbonyldiimidazol (CDI) i nærvær av et egnet løsningsmiddel f.eks. dimetylformamid.

En alternativ fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II) omfatter behandling av en forbindelse med formel (X) med et reagens egnet for omdannelse av en karboksylsyre til en karbotiosyre f.eks. ved anvendelse av hydrogensulfidgass sammen med et egnet koblingsmiddel så som CDI i nærvær av et egnet løsningsmiddel, f.eks. DM F. Forbindelser med formel (X) kan fremstilles ved en metodikk analog med den beskrevet her.

En alternativ fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) eller et solvat derav omfatter omsetning av en forbindelse med formel (VI)

med en fluorkilde.

Eksempler på egnede kilder for fluor omfatter fluorid (f.eks. natriumfluorid) eller, mer foretrukket, HF. Det foretrukne reagens er vandig HF. Et løsningsmiddel så som THF eller DMF kan anvendes.

En forbindelse med formel (VI) kan fremstilles ved en fremgangsmåte omfattende

(a)alkylering av en forbindelse med formel (VII)

eller et salt derav; (b)omsetning av en forbindelse med formel (VIII)

med et epoksyd-dannende reagens; eller

(c) forestring av en forbindelse med formel (IX)

Ved prosess (a) kan analoge betingelser med de beskrevet ovenfor for omdannelse av en forbindelse med formel (II) til en forbindelse med formel (I) anvendes. Typisk vil forbindelsen med formel (VII) bli omsatt med en forbindelse med formelen FCH2L hvor L representerer en utgående gruppe (f.eks. et halogenatom, en mesyl- eller tosylgruppe eller lignende), for eksempel et passende fluormetylhalogenid under standard betingelser. Fortrinnsvis er fluormetylhalogenid-reagenset bromfluormetan.

Prosess (b) blir fortrinnsvis utført i to trinn: (i) dannelse av et halogenhydrin, spesielt et bromhydrin (f.eks. ved omsetning med bromodan eller ekvivalent reagens), fulgt av (ii) behandling med base så som natriumhydroksyd for å bevirke ringlukning. Produktet i trinn (i) er en forbindelse med formel (IXA) som er et nytt mellomprodukt som om ønsket kan isoleres:

hvor X representerer halogen, spesielt Br.

Ved prosess (c) ville et egnet reagens være et aktivert derivat av 2-furoinsyre så som en aktivert ester eller fortrinnsvis et 2-furoylhalogenid, f.eks. 2-furoylklorid i nærvær av en organisk base, f.eks. trietylamin. Denne reaksjonen kan utføres ved forhøyet temperatur, f.eks. rundt 60°C eller ellers ved omgivelsestemperatur i nærvær av en acylerings-katalysator, f.eks. dimetylamino-pyridin (DMAP).

Forbindelser med formel (VII) kan fremstilles ved en fremgangsmåte omfattende forestring av en forbindelse med formel (XI)

Analoge betingelser med de beskrevet ovenfor for omdannelsen av en forbindelse med formel (III) til en forbindelse med formel (II) kan anvendes. For eksempel ville et egnet reagens være et aktivert derivat av 2-furoinsyre så som en aktivert ester eller fortrinnsvis et 2-furoylhalogenid, f.eks. 2-furoylklorid i nærvær av en organisk base, f.eks. trietylamin. Forbindelsen med formel (XI) er kjent (J Labelled Compd Radiopharm (1997) 39(7) 567-584).

En forbindelse med formel (VIII) kan fremstilles ved en fremgangsmåte omfattende

(a) alkylering av en forbindelse med formelen (XII)

eller et salt derav; eller

(b) forestring av en forbindelse med formel (XIII)

Ved prosess (a) kan analoge betingelser med de beskrevet ovenfor for omdannelsen av en forbindelse med formel (II) til en forbindelse med formel (I) anvendes. Typisk vil forbindelsen med formel (XII) bli omsatt med en forbindelse med formelen FCH2L hvor L representerer en utgående gruppe (f.eks. et halogenatom, en mesyl- eller tosylgruppe eller lignende), for eksempel et passende fluormetylhalogenid under standard betingelser. Fortrinnsvis er fluormetylhalogenid-reagenset bromfluormetan.

Ved prosess (b) kan analoge betingelser med de anvendt ovenfor for omdannelsen av en forbindelse med formel (IX) til en forbindelse med formel (VI) anvendes. For eksempel ville et egnet reagens være et aktivert derivat av 2-furoinsyre så som en aktivert ester eller fortrinnsvis et 2-furoylhalogenid, f.eks. 2-furoylklorid i nærvær av en organisk base, f.eks. trietylamin.

Forbindelser med formel (IX) og (XIII) kan fremstilles ved alkylering av de tilsvarende tiosyrer (XI) og (XIV) (definert nedenfor) ved anvendelse av metodikk analog med den allerede beskrevet (f.eks. ved omsetning med en forbindelse med formelen FCH2L hvor L representerer en utgående gruppe (f.eks. et halogenatom, en mesyl- eller tosylgruppe eller lignende), for eksempel et passende fluormetylhalogenid under standard betingelser. Fortrinnsvis er fluormetylhalogenid-reagenset bromfluormetan. Tiosyren (XI) er en kjent forbindelse (J Labelled Compd Radiopharm (1997) 39(7) 567-584).

Forbindelsen med formel (XII) kan fremstilles ved en fremgangsmåte omfattende forestring av en forbindelse med formel (XIV):

eller et salt derav.

Denne prosessen kan utføres ved anvendelse av metodikk analog med den allerede beskrevet. For eksempel ville et egnet reagens være et aktivert derivat av 2-furoinsyre, så som en aktivert ester eller fortrinnsvis et 2-furoylhalogenid, f.eks. 2-furoylklorid i nærvær av en organisk base, f.eks. trietylamin.

Forbindelser med formel (XIV) kan fremstilles fra den tilsvarende karboksylsyre, f.eks. ved en fremgangsmåte analog med den beskrevet ovenfor for omdannelse av en forbindelse med formel (IV) til en forbindelse med formel (III). Ovennevnte tilsvarende karboksylsyre er kjent (Upjohn, WO 90/15816).

En ytterligere alternativ fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) eller et solvat derav, omfatter avbeskyttelse eller avmaskering av en forbindelse med formel (I) hvor 11-p-hydroksygruppen er beskyttet eller maskert. En første slik prosess omfatter avbeskyttelse av en forbindelse med formel (XV)

hvor P representerer en hydroksy-beskyttelsesgruppe.

Eksempler på hydroksy-beskyttelsesgrupper P er beskrevet i Protective Groups in Organic Chemistry, Ed. JFW McOmie (Plenum Press 1973) eller Protective Groups in Organic Synthesis av Theodora W Greene (John Wiley and Sons, 1991).

Eksempler på egnede hydroksy-beskyttelsesgrupper P omfatter grupper valgt fra karbonat, alkyl (f.eks. t-butyl eller metoksymetyl), aralkyl (f.eks. benzyl, p-nitrobenzyl, difenylmetyl eller trifenylmetyl), heterocykliske grupper så som tetrahydropyranyl, acyl (f.eks. acetyl eller benzyl) og silylgrupper så som trialkylsilyl (f.eks. t-butyldimetylsilyl). Hydroksy-beskyttelsesgrupper kan fjernes ved konvensjonelle metoder. Således kan for eksempel karbonat fjernes ved behandling med base, og alkyl-, silyl-, acyl- og heterocyklyl-grupper kan fjernes ved solvolyse, f.eks. ved hydrolyse under sure eller basiske betingelser. Aralkylgrupper så som trifenylmetyl kan tilsvarende fjernes ved solvolyse, f.eks. ved hydrolyse under sure betingelser. Aralkylgrupper så som benzyl eller p-nitrobenzyl kan spaltes ved hydrogenolyse i nærvær av en edelmetall-katalysator så som palladium på trekull, p-nitrobenzyl kan også spaltes ved fotolyse.

11-p-hydroksygruppen kan være maskert som en karbonylgruppe. Således omfatter en andre slik prosess reduksjon av en forbindelse med formel (XVI)

Reduksjon til forbindelsen med formel (I) kan oppnås f.eks. ved behandling med et hydrid-reduksjonsmiddel så som borhydrid, f.eks. natrium-borhydrid.

11-ketonet (XVI) kan også være maskert. Eksempler på maskerte derivater av forbindelsen med formel (XVI) omfatter (i) ketalderivater, f.eks. ketaler dannet ved behandling av forbindelsen med formel (XVI) med en alkohol, f.eks. metanol, etanol eller etan-1,2-diol, (ii) ditioketal-derivater, f.eks. ditioketaler dannet ved behandling av forbindelsen med formel (XVI) med en tiol, f.eks. metantiol, etantiol eller etan-1,2-ditiol, (iii) monotioketal-derivater, f.eks. monotioketaler dannet ved behandling av forbindelsen med formel (XVI) med f.eks. 1-hydroksy-etan-2-tiol, (iv) derivater dannet ved behandling av forbindelsen med formel (XVI) med et alkoholamin, f.eks. efedrin, (v) iminer dannet ved behandling av forbindelsen med formel (XVI) med aminer, (vi) oksimer dannet ved behandling av forbindelser med formel (XVI) med hydroksylaminer. Slike derivater av forbindelser med formel (XVI) omfattes som et aspekt ved foreliggende oppfinnelse.

Disse maskerte derivater kan omdannes tilbake til ketonet ved konvensjonelle metoder, f.eks. blir ketaler, iminer og oksimer omdannet til karbonyl ved behandling med fortynnet syre og ditioketaler blir omdannet til ketonet ved en rekke metoder som beskrevet av P. C. Bulman Page et al (1989), Tetrahedron, 45, 7643-7677 og referanser der.

Forbindelser med formel (XV) kan fremstilles ved en fremgangsmåte omfattende

(a) alkylering av en forbindelse med formelen (XVII)

eller et salt derav hvor P representerer en hydroksy-beskyttelsesgruppe; eller (b) forestring av en forbindelse med formel (XVIII)

I trinn (a) kan analoge betingelser med de beskrevet ovenfor for omdannelse av en forbindelse med formel (II) til en forbindelse med formel (I) anvendes. Typisk vil en forbindelse med formel (XVII) bli omsatt med en forbindelse med formelen FCH2L hvor L representerer en utgående gruppe (f.eks. et halogenatom, en mesyl-eller tosylgruppe eller lignende), for eksempel et passende fluormetylhalogenid under standard betingelser. Fortrinnsvis er fluormetylhalogenid-reagenset bromfluormetan.

I trinn (b) kan analoge betingelser med de anvendt ovenfor for omdannelse av en forbindelse med formel (IX) til en forbindelse med formel (VI) anvendes. For

eksempel ville et egnet reagens være et aktivert derivat av 2-furoinsyre så som en aktivert ester eller fortrinnsvis et 2-furoylhalogenid, f.eks. 2-furoylklorid i nærvær av en organisk base, f.eks. trietylamin.

Forbindelsen med formel (XVIII) kan fremstilles ved alkylering av den tilsvarende tiosyre ved anvendelse av metodikk analog med den allerede beskrevet

(f.eks. ved omsetning med en forbindelse med formelen FCH2L hvor L representerer en utgående gruppe (f.eks. et halogenatom, en mesyl- eller tosylgruppe eller lignende), for eksempel et passende fluormetylhalogenid under standard betingelser. Fortrinnsvis er fluormetylhalogenid-reagenset bromfluormetan. De tilsvarende tiosyrer er kjente forbindelser eller kan fremstilles ved standard metodikk. Forbindelsen med formel (XVIII) kan alternativt fremstilles ved beskyttelse av det tilsvarende hydroksy-derivat.Forbindelsen med formel (XVII) kan fremstilles ved en fremgangsmåte omfattende forestring av en forbindelse med formel (XIX)

eller et salt derav hvor P representerer en hydroksy-beskyttelsesgruppe.

Denne prosessen kan utføres ved anvendelse av metodikk analog med den allerede beskrevet for omdannelsen av forbindelser med formel (III) til (II). For eksempel ville et egnet reagens være et aktivert derivat av 2-furoinsyre, så som en aktivert ester eller fortrinnsvis et 2-furoylhalogenid, f.eks. 2-furoylklorid, i nærvær av en organisk base, f.eks. trietylamin.

Forbindelser med formel (XIX) kan fremstilles ved beskyttelse av det tilsvarende hydroksy-derivat (III), ved først å ha beskyttet tiosyren som deretter ville bli avbeskyttet.

Forbindelser med formel (XVI) kan fremstilles ved en fremgangsmåte omfattende

(a) alkylering av en forbindelse med formel (XX)

eller et salt derav eller et derivat hvor 11-karbonylgruppen er maskert; eller

(b) forestring av en forbindelse med formel (XXI)

eller et derivat hvor 11-karbonylgruppen er maskert.

I trinn (a) kan analoge betingelser med de beskrevet ovenfor for omdannelse av en forbindelse med formel (III) til en forbindelse med formel (II) anvendes.

Typisk vil en forbindelse med formel (XX) omsettes med en forbindelse med formelen FCH2L hvor L representerer en utgående gruppe (f.eks. et halogenatom, en mesyl-eller tosylgruppe eller lignende), for eksempel et passende fluormetylhalogenid under standard betingelser. Fortrinnsvis er fluormetylhalogenid-reagenset bromfluormetan.

I trinn (b) kan analoge betingelser med de anvendt ovenfor for omdannelse av en forbindelse med formel (IX) til en forbindelse med formel (VI) anvendes. For eksempel ville et egnet reagens være et aktivert derivat av 2-furoinsyre, så som en aktivert ester eller fortrinnsvis et 2-furoylhalogenid, f.eks. 2-furoylklorid, i nærvær av en organisk base, f.eks. trietylamin.

Forbindelsen med formel (XXI) eller et derivat derav hvor 11-keton-gruppen er maskert, kan fremstilles ved alkylering av den tilsvarende tiosyre ved anvendelse av metodikk analog med den allerede beskrevet (f.eks. ved omsetning med en forbindelse med formelen FCH2L hvor L representerer en utgående gruppe (f.eks. et halogenatom, en mesyl- eller tosylgruppe eller lignende), for eksempel et passende fluormetylhalogenid under standard betingelser. Fortrinnsvis er fluormetylhalogenid-reagenset bromfluormetan. De tilsvarende tiosyrer er kjente forbindelser eller kan fremstilles fra de tilsvarende karboksylsyrer ved metoder analoge med de tidligere beskrevet.

Forbindelsen med formel (XX) kan fremstilles ved en fremgangsmåte omfattende forestring av en forbindelse med formel (XXII)

eller et derivat derav hvor 11-keton-gruppen er maskert.

Forbindelser med formel (XXII) og derivater derav hvor 11-ketonet er maskert kan fremstilles ved oksydasjon av det tilsvarende hydroksy-derivat (IV) fulgt av maskering av ketonet og påfølgende omdannelse av karboksylsyre-gruppen til tiosyren (se f.eks. omdannelse av forbindelser med formel (IV) til (III).

En ytterligere alternativ fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel (I) eller et solvat derav omfatter omsetning av en forbindelse med formel

(XXIII)

hvor L representerer en utgående gruppe (f.eks. halogenid forskjellig fra fluorid så som klorid, jodid eller en sulfonatester så som mesylat, tosylat, triflat), med en fluorkilde.

Fortrinnsvis er fluorkilden et fluoridion f.eks. KF. Ytterligere detaljer for denne omdannelsen kan oppnås ved referanse til G. H. Phillipps et al., (1994) Journal of Medicinal Chemistry, 37, 3717-3729 eller J Labelled Compd Radiopharm (1997) 39(7) 567-584).

Forbindelser med formel (XXIII) kan fremstilles ved metoder analoge med de beskrevet her. Tilsvarende nye mellomprodukter med formel (VI), (VIII), (IX), (IXA), (XV) og (XVI) hvor -CH2F-gruppen er erstattet med en -CH2L-gruppe (hvor L representerer en utgående gruppe forskjellig fra fluor) omfattes som et aspekt ved foreliggende oppfinnelse.

En ytterligere alternativ fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel (I) eller et solvat derav omfatter avbeskyttelse eller avmaskering av et derivat av en forbindelse med formel (I) hvor 3-karbonylgruppen er beskyttet eller maskert.

3-karbonylgruppen kan være maskert på en måte analog med den beskrevet ovenfor i forbindelse med maskering av 11-karbonyl-stillingen. Således kan 3-karbonyl være maskert, f.eks. som et ketal, monotioketal, ditioketal, derivat med et alkoholamin, oksim eller imin. Karbonylgruppen kan gjenvinnes ved konvensjonelle metoder, f.eks. blir ketaler omdannet til karbonyl ved behandling med fortynnet syre og ditioketaler blir omdannet til ketonet ved en rekke metoder som beskrevet av P. C. Bulman Page et al (1989), Tetrahedron, 45, 7643-7677 og referanser der.

Visse mellomproduktforbindelser er nye og disse, sammen med deres salter og solvater når det passer, omfattes som et aspekt ved foreliggende oppfinnelse.

En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) i usolvatert form er beskrevet, som omfatter: (a) Krystallising av forbindelsen med formel (I) i nærvær av et ikke-solvaterende løsningsmiddel så som etanol, metanol, vann, etylacetat, toluen, metylisobutylketon eller blandinger derav; eller (b) Desolvatering av en forbindelse med formel (I) i solvatert form (f.eks. i form av et solvat med aceton, isopropanol, metyletylketon, DMF eller tetrahydrofuran) f.eks. ved oppvarmning.

I trinn (b) vil desolvateringen generelt utføres ved en temperatur som overstiger 50°C, fortrinnsvis ved en temperatur som overstiger 100°C. Generelt vil oppvarmning utføres under vakuum.

Det er også tilveiebragt en forbindelse med formel (I) i usolvatert form som kan oppnås ved ovennevnte prosess.

Det er også tilveiebragt som et spesielt aspekt ved foreliggende oppfinnelse, en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) som usolvatert Form 1 polymorf som omfatter oppløsning av forbindelsen med formel (I) i metylisobutylketon, etylacetat eller metylacetat og produksjon av forbindelsen med formel (I) som usolvatert Form 1 ved tilsetning av et ikke-solvaterende anti-løsningsmiddel så som iso-oktan eller toluen.

I henhold til en første foretrukket utførelsesform av denne prosessen kan forbindelsen med formel (I) oppløses i etylacetat og forbindelsen med formel (I) som usolvatert Form 1 polymorf kan oppnås ved tilsetning av toluen som anti-løsningsmiddel. For å forbedre utbyttet er fortrinnsvis etylacetat-løsningen varm, og når toluenet er tilsatt blir blandingen destillert for å redusere innholdet av etylacetat.

I henhold til en andre foretrukket utførelsesform av denne prosessen kan forbindelsen med formel (I) oppløses i metylisobutylketon og forbindelsen med formel (I) som usolvatert Form 1 polymorf kan oppnås ved tilsetning av isooktan som anti-løsningsmiddel.

Det tilveiebringes også en forbindelse med formel (I) som usolvatert Form 1 polymorf som kan oppnås ved ovennevnte prosesser.

En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) som usolvatert Form 2 polymorf omfatter oppløsning av forbindelsen med formel (I) i usolvatert form i metanol eller tørr diklormetan og omkrystallisering av forbindelsen med formel (I) som usolvatert Form 2 polymorf. Typisk vil forbindelsen med formel (I) oppløses i varm i metanol eller tørr diklormetan og får avkjøles.

Det tilveiebringes også en forbindelse med formel (I) som usolvatert Form 2 polymorf som kan oppnås ved ovennevnte prosess.

En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) som usolvatert Form 3 polymorf omfatter oppløsning av forbindelsen med formel (I) eller et solvat derav (spesielt som aceton-solvatet) i diklormetan i nærvær av vann (typisk 1-3% vann etter volum) og omkrystallisering av forbindelsen med formel (I) som usolvatert Form 3 polymorf.

Det tilveiebringes også en forbindelse med formel (I) som usolvatert Form 3 polymorf som kan oppnås ved ovennevnte prosess.

Fordelene ved forbindelsen med formel (I) og/eller dens solvater eller polymorfer kan omfatte det faktum at substansen synes å demonstrere utmerkede anti-inflammatoriske egenskaper, med forutsigbar farmakokinetisk og farmakodynamisk adferd, med en attraktiv bivirkningsprofil og er kompatibel med et hensiktsmessig behandlingsregime for humane pasienter. Ytterligere fordeler kan omfatte det faktum at substansen har ønskelige fysiske og kjemiske egenskaper som tillater enkel fremstilling og lagring.

Kort beskrivelse av figurene:

Figur 1: Overliggende XRPD-profiler for Form 1, Form 2 og Form 3 polymorfer av usolvatert forbindelse med formel (I). Figur 2: Overliggende XRPD-profiler for Form 1, Form 2 og en 50:50 blanding av Form 1 og Form 2 polymorfer av usolvatert forbindelse med formel (I) sammen med tidsavhengighet av profilen av 50:50 blanding av Form 1 og Form 2. Figur 3: DSC- og TGA- profiler for Form 1 polymorf av usolvatert forbindelse med formel (I). Figur 4: Temperatur-avhengighet av XRPD-profilen av forbindelsen med formel (I) usolvatert Form 3 oppnådd ved 5 tidspunkter.

Figur 5: Temperatur- og tids-profil for XRPD-forsøket i Figur 4.

De følgende eksempler omfatter både eksempler som illustrerer oppfinnelsen og eksempler for referanse:

EKSEMPLER

Generelt

<1>H-nmr-spektra ble registrert ved 400 MHz og de kjemiske skift er uttrykt i ppm i forhold til tetrametylsilan. De følgende forkortelser blir anvendt for å beskrive multiplisitetene av signalene: s (singlett), d (dublett), t (triplett), q (kvartett), m (multiplett), dd (dublett av dubletter), ddd (dublett av dublett av dubletter), dt (dublett av tripletter) og b (bred). Biotage angir forhåndspakkede silikagel-patroner inneholdende KP-Sil kjørt på flash 12i kromatografi modul. LCMS ble utført på en Supelcosil LCABZ+PLUS kolonne (3,3 cm x 4,6 mm ID) under eluering med 0,1% HCO2H og 0,01 M ammoniumacetat i vann (løsningsmiddel A) og 0,05% HCO2H, 5% vann i acetonitril (løsningsmiddel B), ved anvendelse av den følgende elueringsgradient 0-0,7 min 0%B, 0,7-4,2 min 100%B, 4,2-5,3 min 0%B, 5,3-5,5 min 0%B med en strømningshastighet på 3 ml/min. Massespektra ble registrert på et Fisons VG Platform spektrometer ved anvendelse av elektrospray positiv og negativ modus (ES+ve og ES-ve).

DSC- og TGA-profiler ble oppnådd ved anvendelse av en Netzsch STA449C simultan termisk analysator ved anvendelse av en åpen panne med nitrogengass-strøm og en termisk gradient på 10°C/min.

Fuktighets-sorpsjons-karakteristika ble oppnådd ved anvendelse av en Hiden Igasorb vann-sorpsjon mikrovekt. Programmet gir trinnvis økning i relativ fuktighet (RH) fra 0 til 90% RH og deretter reduksjon tilbake til 0% RH i trinn på 10% RH.

XRPD-analysen vist i Figur 1 og 2 ble utført på et Phillips X'pert MPD pulver-diffraktometer, serienummer DY667. Metoden kjører fra 2 til 45 grader 2Theta med 0,02 grad 2Theta trinn-størrelse og en 1 sekund oppsamlingstid på hvert trinn. XRPD-analysen vist i Figur 4 anvendte samme instrument med et Anton Parr TTK termisk tilbehør ved anvendelse av en metode som kjører fra 2 til 35 grader 2Theta med 0,04 grad 2Theta trinnstørrelse og en 1 sekund oppsamlingstid.

Mellomprodukter

Mellomprodukt 1: 6a, 9a- difluor- 17a- K" 2- furanvlkarbonyl) oksvl- 11 B- hvdroksv- 16a-metvl- 3- okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosyre

En løsning av 6a, 9a-difluor-11p\ 17a-dihydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre (fremstilt i henhold til metoden beskrevet i GB 2088877B)

(18 g, 43,64 mmol) i vannfri diklormetan (200 ml) og trietylamin (15,94 ml, 114 mmol) ble behandlet ved <5 °C med en løsning av 2-furoylklorid (11,24 ml, 114 mmol) i vannfri diklormetan (100 ml) over omtrent 40 min. Løsningen ble omrørt ved <5 °C i 30 min. Det resulterende faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering, vasket suksessivt med 3,5% vandig natriumhydrogenkarbonatløsning, vann, 1M saltsyre og vann og tørket i vakuum ved 60 °C, hvilket ga et kremfarget, fast stoff. Diklormetanfiltratet ble vasket suksessivt med 3,5% natriumhydrogenkarbonatløsning, vann, 1M saltsyre, vann, tørket (Na2S04) og inndampet, hvilket ga et kremfarget, fast stoff som ble kombinert med det isolert ovenfor. De samlede faste stoffer (26,9 g) ble suspendert i aceton (450 ml) og omrørt. Dietylamin (16,8 ml, 162 mmol) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4,5 timer. Blandingen ble konsentrert og fellingen oppsamlet ved filtrering og vasket med litt aceton. Vaskevæskene og filtratet ble samlet, konsentrert og tilført til en silikagel Biotage-kolonne som ble eluert med 24:1 kloroform:metanol. Fraksjoner som inneholdt den mer polare komponent ble samlet og inndampet, hvilket ga et kremfarget, fast stoff. Dette ble kombinert med det faste stoffet isolert ovenfor og tørket i vakuum, hvilket ga et blekt beige-farget fast stoff (19,7 g). Dette ble oppløst i varmt vann, pH regulert til 2 med konsentrert saltsyre og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Den organiske ekstrakten ble tørket (Na2S04) og inndampet hvilket ga, etter tørking ved 50°C, tittelforbindelsen som et kremfarget, fast stoff (18,081 g, 82%): LCMS retensjonstid 3,88min, m/ z 507 MH<+>, NMR 5 (CDCI3) omfatter 7,61 (1H, m), 7,18 - 7,12 (2H, m), 6,52 (1H, dd, J 4, 2Hz), 6,46 (1H, s), 6,41 (1H, dd, J 10, 2Hz), 5,47 og 5,35 (1H, 2m), 4,47 (1H, bd, J 9Hz), 3,37 (1H, m), 1,55 (3H, s), 1,21 (3H, s), 1,06 (3H, d, J 7Hz).

Mellomprodukt 1: 6a, 9a- difluor- 17a- K" 2- furanvlkarbonyl) oksvl- 11 B- hvdroksv- 16a-metvl- 3- okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosyre ( første alternative metode)

En omrørt suspensjon av 6a, 9a-difluor-1 ip, 17a-dihydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre (fremstilt i henhold til metoden beskrevet i GB 2088877B) (1 vektdel, 49,5 g) i aceton (10 vol.) blir avkjølt til 0-5°C og behandlet med trietylamin (0,51 vektdel, 2,1 ekv.), mens temperaturen ble holdt under 5°C og omrørt i 5 min. ved 0-5°C. 2-furoylklorid (0,65 vektdel, 2,05 ekv.) blir deretter tilsatt over minst 20 min., mens en reaksjonstemperatur på 0-5°C opprettholdes. Reaksjonsblandingen blir omrørt i 30 min. ved 0-5°C og deretter blir prøver tatt for analyse ved HPLC. En løsning av dietanolamin (1,02 vektdeler, 4 ekv.) i metanol (0,8 vol.) blir tilsatt over ca. 15 min. fulgt av linjevask av metanol (0,2 vol.) og reaksjonsblandingen blir omrørt ved 0-5°C i 1 time. Det blir igjen tatt prøve av reaksjonsblandingen for analyse ved HPLC og blandingen deretter oppvarmet til omtrent 20°C og behandlet med vann (1,1 vekt). Reaksjonsblandingen blir deretter behandlet med en løsning av HCI (SG1.18 (11,5 M), 1 vol.) i vann (10 vol.) over ca 20 min. mens en reaksjonstemperatur under 25°C opprettholdes. Suspensjonen blir omrørt ved 20-23°C i minst 30 minutter og deretter filtrert. Filterkaken blir vasket med vann (3x2 vol.). Produktet blir tørket i vakuum ved omtrent 60°C natten over for å gi tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff (58,7 g, 96,5%).

Mellomprodukt 1: 6a, 9a- difluor- 17a- K" 2- furanvlkarbonvl) oksv1- 11 B- hvdroksv- 16a-metvl- 3- okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosvre ( andre alternative metode)

En omrørt suspensjon av 6a, 9a-difluor-1 ip,17a-dihydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre (fremstilt i henhold til metoden beskrevet i GB 2088877B) (1 vektdel, 49,5 g) i aceton (10 vol.) blir avkjølt til 0-5°C og behandlet med trietylamin (0,51 vektdel, 2,1 ekv.), mens temperaturen ble holdt under 5°C og omrørt i 5 min. ved 0-5°. 2-furoylklorid (0,65 vektdel, 2,05 ekv.) blir deretter tilsatt over minst 20 min., mens en reaksjonstemperatur ved 0-5°C opprettholdes. Reaksjonsblandingen blir omrørt i minst 30 minutter og fortynnet med vann (10 vol.), mens en reaksjonstemperatur i området 0-5°C opprettholdes. Det resulterende utfelte stoff blir oppsamlet ved filtrering og vasket sekvensielt med aceton/vann (50/50 2 vol.) og vann (2x2 vol.). Produktet blir tørket under vakuum ved omtrent 55°C natten over, hvilket gir 6a,9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-1ip-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-yl S-(2-furanylkarbonyl)-tioanhydrid som et hvitt, fast stoff (70,8 g, 98,2%) (NMR 5 (CD3CN) 0,99 (3H, d) (J = 7,3Hz), 1,24 (3H, s), 1,38 (1H, m) (J = 3,9Hz), 1,54 (3H, s), 1,67 (1H, m), 1,89 (1H, bred d) (J = 15,2Hz), 1,9-2,0 (1H, m), 2,29-2,45 (3H, m), 3,39 (1H, m), 4,33 (1H, m), 4,93 (1H, bred s), 5,53 (1H, ddd) ( J = 6,9,1,9Hz; JHF= 50,9Hz), 6,24 (1H, m), 6,29 (1H, dd) (J = 10,3, 2,0Hz), 6,63 (2H, m), 7,24-7,31 (3H, m), 7,79 (1H, dd) (J = <1Hz), 7,86 (1H, dd) (J = <1 Hz)). En porsjon av produktet (0,56 g) blir blandet med 6a, 9a-difluor-11 p, 17a-dihydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre (0,41 g) i et 1:1 molart forhold i DMF (10 volumer i forhold til total steroid input). Reaksjonsblandingen blir behandlet med trietylamin (omtrent 2,1 ekvivalenter) og blandingen blir omrørt ved omtrent 20°C i omtrent 6 timer. Vann (50 vol.) inneholdende overskudd av kons. HCI (0,5 vol.) blir satt til reaksjonsblandingen og det resulterende, utfelte stoff oppsamlet ved filtrering. Skiktet blir vasket med vann (2x5 vol.) og tørket i vakuum ved omtrent 55°C natten over, hvilket gir tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff (0,99 g,102%).

Mellomprodukt 1 A: 6a, 9a- difluor- 17a- f( 2- furanvlkarbonyl) oksv1- 11 B- hydroksy- 16a-metyl- 3- okso- androsta- 1, 4- dien- 17P- karbotiosvre- diisopropyletvlaminsalt

En omrørt suspensjon av 6a, 9a-difluor-1 ip, 17a-dihydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre (fremstilt i henhold til metoden beskrevet i GB 2088877B) (49,5 g) i metylacetat (500 ml) blir behandlet med trietylamin (35 ml) mens en reaksjonstemperatur i området 0-5°C opprettholdes. 2-furoylklorid (25 ml) blir tilsatt og blandingen omrørt ved 0-5°C i 1 time. En løsning av dietanolamin (52,8

g) i metanol (50 ml) blir tilsatt og blandingen omrørt ved 0-5°C i minst 2 timer. Fortynnet saltsyre (ca. 1M, 550 ml) blir tilsatt, mens en reaksjonstemperatur under

15°C opprettholdes og blandingen omrørt blir ved 15°C. Den organiske fasen blir separert og den vandige fasen tilbakeekstrahert med metylacetat (2 x 250 ml). Alle de organiske fasene samles, vaskes sekvensielt med saltvann (5 x 250 ml) og behandles med diisopropyletylamin (30 ml). Reaksjonsblandingen blir konsentrert ved destillasjon ved atmosfærisk trykk til et omtrentlig volum på 250 ml og avkjølt til 25-30°C (krystallisasjon av det ønskede produkt skjer normalt under destillering/påfølgende avkjøling). Tertiær butyl-metyleter (TBME) (500 ml) blir tilsatt, oppslemningen ytterligere avkjølt og lagret ved 0-5°C i minst 10 minutter. Produktet blir filtrert fra, vasket med avkjølt TBME (2 x 200 ml) og tørket under vakuum ved omtrent 40-50°C (75,3 g, 98,7%).

NMR (CDCI3) 5: 7,54-7,46 (1H, m), 7,20-7,12 (1H, dd), 7,07-6,99 (1H, dd), 6,48-6,41 (2H, m), 6,41-6,32 (1H, dd), 5,51-5,28 (1H, dddd<2>JH-f 50Hz), 4,45-4,33(1 H, bd), 3,92-3,73 (3H, bm), 3,27-3,14 (2H, q), 2,64-2,12 (5H, m), 1,88-1,71 (2H, m), 1,58-1,15 (3H, s), 1,50-1,38 (15H, m), 1,32-1,23 (1H, m), 1,23-1,15 (3H s), 1,09-0,99 (3H,

d).

Mellomprodukt 1B: 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonvl) oksv1- 11 B- hvdroksv- 16a-metvl- 3- okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosvre- trietvlaminsalt

En omrørt suspensjon av Mellomprodukt 1 (30 g) i etylacetat (900 ml) blir behandlet med trietylamin (1,05 molekvivalenter, 8,6 ml) og blandingen blir omrørt ved omtrent 20°C i 1,5 timer. Fellingen blir filtrert fra, vasket med etylacetat (2x2 vol.) og tørket i vakuum ved 45 °C i 18 timer, hvilket gir tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff (28,8 g, 80%). NMR (CDCI3) 5: 7,59-7,47 (1H, m), 7,23-7,13 (1H, dd), 7,08-6,99 (1H, d), 6,54-6,42 (2H, m), 6,42-6,32 (1H, dd), 5,55-5,26 (1H, dddd<2>JH-f 50Hz), 4,47-4,33(1 H, bd), 3,88-3,70 (1H, bm), 3,31-3,09 (6H, q), 2,66-2,14 (5H, m), 1,93-1,69 (2H, m), 1,61-1,48 (3H, s), 1,43-1,33 (9H, t), 1,33-1,26 (1H, m), 1,26-1,15 (3H s), 1,11-0,97 (3H, d).

Eksempler

Eksempel 1: 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonyl) oksyl- 11 B- hydroksy- 16a- metyl- 3-okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosyre- S- fluormetylester, usolvatert Form 1

En suspensjon av Mellomprodukt 1 (2,5 g, 4,94 mmol) ble oppløst i vannfri N,N-dimetylformamid (25 ml) og natriumhydrogenkarbonat (465 mg, 5,53 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved -20°C og bromfluormetan (0,77 ml, 6,37 mmol) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved -20°C i 2 timer. Dietylamin (2,57 ml, 24,7 mmol) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved -20°C i 30 min. Blandingen ble satt til 2M saltsyre (93 ml) og omrørt i 30 min. Vann (300 ml) ble tilsatt og fellingen ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørket i vakuum ved 50°C, hvilket ga et hvitt, fast stoff som ble omkrystallisert fra aceton/vann (hvilket ga aceton-solvatet av 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-11p-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester) og tørket i vakuum ved 50°C, hvilket ga tittelforbindelsen (2,351 g, 88%): LCMS retensjonstid 3,66 min., m/ z 539 MH<+>, NMR 5 (CDCI3) omfatter 7,60 (1H, m), 7,18 - 7,11 (2H, m), 6,52 (1H, dd, J 4,2Hz), 6,46 (1H, s), 6,41 (1H, dd, J10, 2Hz), 5,95 og 5,82 (2H dd, J51, 9Hz), 5,48 og 5,35 (1H, 2m), 4,48 (1H, m), 3,48 (1H, m), 1,55 (3H, s), 1,16 (3H, s), 1,06 (3H, d, J7Hz).

Farmakologisk aktivitet

In vitro farmakologisk aktivitet

Farmakologisk aktivitet ble bedømt i et funksjonelt in vitro forsøk for glukokortikoid agonist-aktivitet som generelt er forutsigbar for anti-inflammatorisk eller anti-allergisk aktivitet in vivo.

For forsøkene i dette avsnitt ble forbindelsen med formel (I) anvendt som usolvatert Form 1.

Det funksjonelle forsøket var basert på det beskrevet av K.P.Ray et al., Biochem J. (1997), 328, 707-715. A549 celler stabilt transfektert med et rapportørgen inneholdende de NF-kB mottagelige elementer fra ELAM-gen-promoter koblet til sPAP (utskilt alkalisk fosfatase) ble behandlet med testforbindelser med passende doser i 1 time ved 37°C. Cellene ble deretter stimulert med tu morn ekrosefaktor (TNF, 10 ng/ml) i 16 timer, på hvilket tidspunkt mengden av alkalisk fosfatase produsert blir målt ved et standard kolorimetrisk forsøk. Doserespons-kurver ble konstruert fra hvilke ECso-verdier ble beregnet.

I denne testen viste forbindelsen i eksempel 1 en ECso-verdi på <1nM.

Glukokortikoid-reseptor (GR) kan fungere ved minst to distinkte mekanismer, ved oppregulering av genekspresjon gjennom direkte binding av GR til spesifikke sekvenser i gen-promotorer og ved nedregulering av genekspresjon som blir drevet av andre transkripsjonsfaktorer (så som NFkB eller AP-1) gjennom deres direkte interaksjon med GR.

I en variant av metoden ovenfor, for å overvåke disse funksjoner, blir to rapportør-plasmider dannet og innført separat i A549 humane lunge-epitelceller ved transfeksjon. Den første cellelinje inneholder ildflue ("firefly") luciferase-rapportørgen under kontroll av en syntetisk promoter som spesifikt responderer på aktivering av transkripsjonsfaktoren NFkB når stimulert med TNFa. Den andre cellelinje inneholder "renilla" luciferase rapportørgen under kontroll av en syntetisk promoter som omfatter 3 kopier av konsensus glukokortikoid-respons-elementet og som responderer på direkte stimulering av glukokortikoider. Samtidig måling av transaktivering og transrepresjon ble utført ved blanding av de to cellelinjer i et 1:1 forhold i en 96-brønn plate (40,000 celler pr. brønn) og dyrking natten over ved 37°C. Testforbindelser ble oppløst i DMSO og satt til cellene i en endelig DMSO-konsentrasjon på 0,7%. Etter inkubering i 1 time ble 0,5 ng/ml TNFa (R&D Systems) tilsatt og etter ytterligere 15 timer ved 37°C, ble nivåene av ildflue- og renilla-luciferase målt ved anvendelse av Packard Firelite-sett i henhold til produsentens retningslinjer. Doserespons-kurver ble konstruert, fra hvilke ECso-verdier ble bestemt.

In vivo farmakologisk aktivitet

Farmakologisk aktivitet in vivo ble bedømt i en ovalbumin-sensibilisert norsk brun rotte eosinofili-modell. Denne modell er utformet for å imitere allergen-fremkalt lunge-eosinofili, en hovedkomponent ved lungeinflammasjon ved astma.

Forbindelse (I) produserte doseavhengig hemning av lunge-eosinofili i denne modellen etter dosering som en intratrakeal (IT) suspensjon i saltvann 30 min. før ovalbumin-utfordring. Betydelig hemning blir oppnådd etter en enkel dose på 30 ug av forbindelse (I) og responsen var betydelig (p=0,016) større enn den sett med en ekvivalent dose av flutikason-propionat i samme undersøkelse (69% hemning med forbindelse (I) mot 41% hemning med flutikasonpropionat).

I en rottemodell av thymus-involusjon fremkalte 3 daglige IT-doser på 100 ug av forbindelse (I) betydelig mindre reduksjoner i thymusvekt (p= 0,004) enn en ekvivalent dose av flutikason-propionat i samme undersøkelse (67% reduksjon av thymusvekt med forbindelse (I) mot 78% reduksjon med flutikason-propionat).

Sammen indikerer disse resultater en overlegen terapeutisk indeks for forbindelse (I) sammenlignet med flutikason-propionat.

In vitro metabolisme i rotte- og humane hepatocvtter

Inkubering av forbindelse (I) med rotte- eller humane hepatocytter viser at forbindelsen blir metabolisert på samme måte som flutikason-propionat, med 17-f3 karboksylsyre (X) som eneste produserte betydelige metabolitt. Undersøkelse av hastigheten for fremkomst av denne metabolitt ved inkubering av forbindelse (I) med humane hepatocytter (37°C, 10 \ M medikamentkonsentrasjon, hepatocytter fra 3 individer, 0,2 og 0,7 million celler/ml) viser at forbindelse (I) blir metabolisert ca. 5 ganger raskere enn flutikason-propionat.

Median metabolitt-produksjon 102-118 pmol/time for forbindelse (I) og 18,8-23,0 pmol/time for flutikason-propionat.

Farmakokinetikk etter intravenøs ( IV) og oral dosering til rotter

Forbindelse (I) ble dosert oralt (0,1 mg/kg) og IV (0,1 mg/kg) til Wistar Han hannrotter og farmakokinetiske parametere ble bestemt. Forbindelse (I) viste neglisjerbar oral biotilgjengelighet (0,9%) og plasmautskilling på 47,3 ml/min/kg, hvilket nærmer seg lever-blodstrømmen (plasma-utskilling av flutikason-propionat = 45,2 ml/min/kg).

Farmakokinetikk etter intratrakeal tørrpulver- dosering til gris.

Bedøvede griser (2) ble dosert intratrakealt med en homogen blanding av forbindelse (I) (1 mg) og flutikason-propionat (1 mg) som en tørrpulver-blanding i laktose (10% vekt/vekt). Serielle blodprøver ble tatt opptil 8 timer etter dosering. Plasmanivåer av forbindelse (I) og flutikason-propionat ble bestemt etter ekstraksjon og analyse ved anvendelse av LC-MS/MS-metodikk, og de nedre grenser for kvantifisering av metodene var henholdsvis 10 og 20 pg/ml for forbindelse (I) og flutikason-propionat. Ved anvendelse av disse metoder var forbindelse (I) kvantifiserbar opptil 2 timer etter dosering og flutikason-propionat var kvantifiserbar opptil 8 timer etter dosering. Maksimum plasmakonsentrasjoner ble observert for begge forbindelser innen 15 min. etter dosering. Plasma-halveringstid-data oppnådd ved IV dosering (0,1 mg/kg) ble anvendt for å beregne AUC- (0-inf) verdier for forbindelse (I). Dette kompenserer for at plasmaprofilen av forbindelse (I) bare var definert opptil 2 timer etter en IT-dose og fjerner eventuelle skjevheter på grunn av begrensede data mellom forbindelse (I) og flutikason-propionat.

Cmaks- og AUC- (0-inf) verdier viser markert redusert systemisk eksponering for forbindelse (I) sammenlignet med flutikason-propionat:

De farmakokinetiske parametere for både forbindelse (I) og flutikason-propionat var de samme i den bedøvede gris etter intravenøs administrering av en blanding av de to forbindelser ved 0,1 mg/kg. Utskilling av disse to glukokortikoider var lignende i denne eksperimentelle grisemodell.

Eksempel 1: 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonyl) oksvl- 11 B- hvdroksv- 16a- metyl- 3-okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosvre- S- fluormetylester, usolvatert Form 1 ( første alternative metode)

En mobil suspensjon av Mellomprodukt 1A (12,61 g, 19,8 mmol; ekvivalent med 10 g av Mellomprodukt 1) i etylacetat (230 ml) og vann (50 ml) blir behandlet med en faseoverførings-katalysator (benzyltributyl-ammoniumklorid, 10 mol%), avkjølt til 3°C og behandlet med bromfluormetan (1,10 ml, 19,5 mmol, 0,98 ekvivalenter), med vasking inn med forhåndskjølt (0°C) etylacetat (EtOAc) (20 ml). Suspensjonen blir omrørt natten over, og får oppvarmes til 17°C. Det vandige laget blir separert og den organiske fasen sekvensielt vasket med 1M HCI (50 ml), 1 % vekt/volum NaHC03-løsning (3 x 50 ml) og vann (2 x 50 ml). Etylacetat-løsningen blir destillert ved atmosfærisk trykk inntil destillatet når en temperatur på omtrent 73°C, på hvilket tidspunkt toluen (150 ml) blir tilsatt. Destillering blir fortsatt ved atmosfærisk trykk inntil alt gjenværende EtOAc er fjernet (omtrentlig destillat-temperatur 103°C). Den resulterende suspensjon blir avkjølt og lagret ved <10°C og filtrert fra. Skiktet blir vasket med toluen (2x30 ml) og produktet ovnstørket under vakuum ved 60°C til konstant vekt, hvilket gir tittelforbindelsen (8,77 g, 82%) Eksempel 1: 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonvl) oksvl- 11 B- hvdroksv- 16a- metyl- 3-okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosvre- S- fluormetylester,

usolvatert Form 1 ( andre alternative metode)

En suspensjon av 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-1 ip-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester-acetonsolvat (fremstilt f.eks. i henhold til Eksempel 11) (50,0 g) i aceton (1500 ml) og vann (75 ml) ble oppvarmet til tilbakeløp. Den resulterende blanding ble klaret ved varmfiltrering (Whatman 54 filter-papir) under hvilken tid noe fast stoff krystalliserte i filtratet. Ytterligere aceton (200 ml) ble satt til filtratet, hvilket ga en klar løsning ved tilbakeløp. Løsningen ble destillert ved atmosfærisk trykk inntil uklarhet ble registrert under tilbakeløp (ca. 750 ml løsningsmiddel oppsamlet). Toluen (1000 ml) ble satt til den varme løsningen og destillering ved atmosfærisk trykk ble fortsatt, hvilket ga krystallisasjon ved en temperatur på omtrent 98°C. Destillering av løsningsmiddel ble fortsatt inntil en reaksjonstemperatur på 105°C var oppnådd (omtrent 945 ml løsningsmiddel oppsamlet). Blandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur, ytterligere avkjølt og lagret ved <10°C i 10 minutter. Produktet ble filtrert fra, vasket med toluen (150 ml) og suget tørt. Produktet ble tørket ved omtrent 60°C under vakuum i 16 timer, hvilket ga tittelforbindelsen som et tett, hvitt fast stoff (37,8 g, 83,7%).

XRPD-mønsteret for produktet fra Eksempel 1 er vist i Figur 1. DSC- og TGA-profiler er vist i Figur 3.

Eksempel 2: 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonyl) oksvl- 11 P- hydroksy- 16a- metyl- 3-okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosvre- S- fluormetylester,

usolvatert Form 2

En suspensjon av 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-1 ip-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester (fremstilt for eksempel i henhold til Eksempel 1, første metode) (6,0 g) i diklormetan (180 ml) ble oppvarmet til tilbakeløp, hvilket ga en lys løsning. Løsningen ble klaret ved varmfiltrering (Whatman 54 filter papir) og løsningen ble destillert ved atmosfærisk trykk (ca. 100 ml løsningsmiddel oppsamlet), hvilket ga krystallisasjon ved tilbakeløp. Blandingen ble holdt ved tilbakeløp i omtrent 30 minutter og langsomt avkjølt til omgivelsestemperatur. Blandingen ble ytterligere avkjølt og lagret ved 10-20°C i 2 timer. Oppslemningen ble avkjølt til under 10°C og produktet ble filtrert fra, suget tørt og tørket ved omtrent 60°C under vakuum natten over, hvilket ga et hvitt, fast stoff (4,34 g, 71%).

En renere prøve av 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-1ip-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester, usolvatert Form 2 ble oppnådd ved avkjølings-krystallisasjon av 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-11 p-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester (fremstilt f.eks. i henhold til Eksempel 1, første metode) i metanol (60 volumdeler, destillert ved atmosfærisk trykk til ca. 37,5 volumdeler). Produktet ble isolert ved filtrering og ovnstørket ved 60°C under vakuum i 16 timer, hvilket ga et hvitt, elektrostatisk, fast stoff (4,34 g, 71%).

XRPD-mønsteret for produktet i Eksempel 2 er vist i Figur 1.

Eksempel 3: 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonvl) oksv1- 11B- hvdroksv- 16a- metvl- 3-okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosvre- S- fluormetvlester,

usolvatert Form 3

En suspensjon av 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-1 ip-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester-acetonsolvat (fremstilt f.eks. i henhold til Eksempel 11) (20,0 g) i diklormetan (800 ml, 40 volumdeler) og vann (10 ml, 0,5 volumdel) ble oppvarmet til tilbakeløp, hvilket ga en lys løsning. Løsningen ble klaret ved varmefiltrering (Whatman 54 filterpapir) i løpet av hvilken tid noe fast stoff krystalliserte i filtratet som ble fullstendig oppløst ved oppvarmning til tilbakeløp. Løsningen ble destillert ved atmosfærisk trykk (ca. 400 ml løsningsmiddel oppsamlet) og fikk avkjøles til omgivelsestemperatur. Blandingen ble ytterligere avkjølt og lagret ved <10°C i 10 minutter. Produktet ble filtrert fra, suget tørt og tørket ved omtrent 60°C under vakuum natten over, hvilket ga et hvitt, fast stoff (12,7 g, 70%).

XRPD-mønsteret for produktet i Eksempel 3 er vist i Figur 1 og Figur 4.

Eksempel 4: Interomdannelse av Former 1, 2 og 3 av usolvatert 6a, 9a- difluor-17a-[( 2- furanvlkarbonyl) oksv1- 11 B- hvdroksv- 16a- metyl- 3- okso- androsta- 1, 4- dien-17B- karbotiosvre- S- fluormetylester

Oppslemning av en blanding av Form 1 og Form 2 i vann ved omgivelsestemperatur viste at komponentene blir omdannet fullstendig til Form 1 etter tid.

XRPD-resultater er vist i Figur 2. Lignende resultater ble oppnådd ved oppslemning av en blanding av Form 1 og Form 2 i etanol ved omgivelsestemperatur. Fra disse resultater kan det konkluderes at Form 1 er den termodynamisk mer stabile polymorfe form av de to former.

Termiske XRPD-undersøkelser for Form 3 ble utført som vist i Figur 4. Temperatur- og tid-profil er vist i Figur 5 og de 5 spor vist i Figur 4 ble oppnådd ved ekvilibreringspunktene vist i Figur 5. Resultatene indikerer at Form 3 blir omdannet først til Form 2 og deretter til Form 1 ettersom temperaturen blir forhøyet.

Eksempel 5: Fuktighets- sorpsion av Former 1, 2 og 3 av usolvatert 6a, 9a-difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonvl) oksv1- 11 B- hvdroksv- 16a- metvl- 3- okso- androsta-1, 4- dien- 17B- karbotiosvre- S- fluormetvlester

Fuktighets-sorpsjons-karakteristika for de tre former ble bestemt ved overvåkning av vektforandringen av fast stoff når eksponert for trinnvis øket og deretter redusert fuktighet. De oppnådde resultatene var som følger: Form 1: opptak av 0,18% vekt/vekt av fuktighet over området 0-90% relativ fuktighet ved 25 °C.

Form 2: opptak av 1,1-2,4% vekt/vekt av fuktighet over området 0-90% relativ fuktighet ved 25 °C.

Form 3: opptak av 1,2-2,5% vekt/vekt av fuktighet over området 0-90% relativ fuktighet ved 25 °C.

Eksempel 6: Entalpi ved oppløsning av Former 1 og 3 av usolvatert 6a, 9a-difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonyl) oksv1- 11 P- hvdroksv- 16a- metyl- 3- okso- androsta-1, 4- dien- 17P- karbotiosyre- S- fluormetylester

Entalpier for oppløsning i DMSO og acetonitril ble bestemt ved 25°C. Resultatene var som følger:

Fra disse resultater kan det sees at entalpien ved overgang fra Form 3 til Form 1 er omtrent 5,1-6,7 kJ/mol. Ved antagelse av at entropien ved overgangen er liten, siden begge Former er usol va terte, kan entalpien ved overgangen settes lik den frie energi ved overgangen. Således indikerer disse data at Form 1 er den termodynamisk mest stabile form ved 25°C.

Eksempel 7: 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonvl) oksv1- 11B- hydroksv- 16a- metvl- 3-okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosvre-$- fluormetvlester- metvletylketon- solvat

En suspensjon av 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-1 ip-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester (fremstilt f.eks. i henhold til Eksempel 1) (400 mg) i metyletylketon (3,2 ml) blir oppvarmet til tilbakeløp, hvilket gir en klar løsning. En porsjon av løsningsmidlet blir avdestillert ved atmosfærisk trykk (ca. 1 ml) og blandingen blir avkjølt til omtrent 20°C. Det krystalliserte produktet blir filtrert fra, tørket ved omtrent 20°C under vakuum, hvilket gir tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff (310 mg, 68%). NMR 8 (CDCI3) omfatter toppene angitt i Eksempel 1 for stamforbindelsen og de følgende ytterligere løsningsmiddeltopper: 2,45 (2H, q), 2,14 (3H, s), 1,06 (3H, t).

Eksempel 8: 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonvl) oksv1- 11B- hydroksv- 16a- metvl- 3-okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosvre- S- fluormetylester- isopropanolsolvat

En løsning av 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-1ip-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester (fremstilt f.eks. i henhold til Eksempel 1) (150 mg) i isopropanol (15 ml) får stå for langsomt å krystallisere over en periode på omtrent 8 uker. De resulterende tette krystaller blir isolert ved filtrering, hvilket gir tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff. NMR 5 (CDCI3) omfatter toppene angitt i Eksempel 1 for stamforbindelsen og de følgende ytterligere løsningsmiddel-topper: 4,03 (1H, m), 1,20 (6H, d).

Eksempel 9: 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonvl) oksv1- 1ip- hydroksv- 16a- metvl- 3-okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosvre- S- fluormetvlester- tetrahydrofuransolvat

En suspensjon av 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-1 ip-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester (fremstilt f.eks. i henhold til Eksempel 1) (150 mg) i THF (20 vol.) blir oppvarmet for å gi en klar løsning. Løsningsmidlet får langsomt avdampes over en periode på 6 dager, hvilket gir tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff. Alternativt blir THF-løsning satt dråpevis til en løsning av kaliumbikarbonat (2% vekt/vekt) i vann (50 vol.) og det utfelte produktet blir oppsamlet ved filtrering, hvilket gir tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff. NMR 8 (CDCI3) omfatter toppene angitt i Eksempel 1 for stamforbindelsen og de følgende ytterligere løsningsmiddel-topper: 3,74 (4H, m), 1,85 (4H, m).

Eksempel 9: 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonvl) oksv1- 11B- hydroksv- 16a- metvl- 3-okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosvre- S- fluormetvlester- tetrahydrofuran- solvat

( alternativ metode)

En mobil suspensjon av 6a, 9a-difluor-17a-[(2-fuarnylkarbonyl)oksy]-1ip-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-trietylaminsalt (fremstilt f.eks. i henhold til Mellomprodukt 1B) (1,2 g) i THF (10 ml) blir behandlet med en faseoverførings-katalysator (tetrabutylammoniumbromid, typisk mellom 8 og 14 mol%), avkjølt til omtrent 3°C og behandlet med bromfluormetan (0,98 ekvivalenter). Suspensjonen blir omrørt i mellom 2 og 5 timer, og får oppvarmes til 17°C. Reaksjonsblandingen blir hellet i vann (30 vol.), omrørt ved omtrent 10°C i 30 minutter og filtrert fra. Det oppsamlede faste stoff blir vasket med vann (4x3 vol.) og produktet ovnstørket under vakuum ved 60°C natten over, hvilket gir tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff (0,85 g, 87%).

Eksempel 10: 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonyl) oksv1- 11 B- hydroksy- 16a- metyl-3- okso- androsta- 1, 4- dien- 17B- karbotiosvre- S- fluormetylester- DMF- solvat

En blanding av Mellomprodukt 1 (4,5 g, 8,88 mmol) i DMF (31 ml) blir behandlet med kaliumbikarbonat (0,89 g, 8,88 mmol) og blandingen blir avkjølt til

-20°C. En løsning av bromfluormetan (0,95 g, 8,50 mmol, 0,98 eqv.) i DMF (4,8 ml) ved 0°C blir tilsatt, og blandingen blir omrørt ved -20° C i 4 timer. Blandingen blir deretter omrørt ved -20°C i ytterligere 30 minutter, satt til 2M saltsyre (100 ml) og

omrørt i ytterligere 30 minutter ved 0-5 °C. Fellingen blir oppsamlet ved vakuumfiltrering, vasket med vann og tørket ved 50°C, hvilket gir tittelforbindelsen (4,47 g, 82%). NMR 5 (CD3OD) omfatter toppene angitt i Eksempel 1 for stamforbindelsen og de følgende ytterligere løsningsmiddeltopper: 7,98 (1H, bs), 2,99 (3H, s), 2,86 (3H, s).

Eksempel 11: 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2- furanvlkarbonvl) oksv1- 11 B- hvdroksv- 16a- metvl-3- okso- androsta- 1. 4- dien- 17B- karbotiosvre-$- fluormetvlester- acetonsolvat

En løsning av Mellomprodukt 1 (530,1 g, 1 vektdel) i dimetylformamid (DMF)

(8 vol.) blir behandlet med kaliumhydrogenkarbonat (0,202 vektdel, 1,02 ekv.) og blandingen blir avkjølt til -17 + 3°C med omrøring. Bromfluormetan (BFM) (0,22 vektdel, 0,99 ekv.) blir deretter tilsatt og reaksjonsblandingen blir omrørt ved -17 3°C i minst 2 timer. Reaksjonsblandingen blir deretter satt til vann (17 vol.) ved 5 + 3°C over ca 10 min. fulgt av vann (1 vol.) vask. Suspensjonen blir omrørt ved 5-10°C i minst 30 min. og deretter filtrert. Filterkaken (DMF-solvat av 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-11 p-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester) blir vasket med vann (4x4 vol.) og produktet blir presset tørt på filteret. Den fuktige kaken blir returnert til karet, aceton (5,75 vol.) blir tilsatt og oppvarmet ved tilbakeløp i 2 timer. Blandingen blir avkjølt til 52 + 3°C og vann (5,75 vol.) tilsatt, mens temperaturen blir holdt ved 52 + 3°C. Blandingen blir deretter avkjølt til 20 + 3°C, filtrert og tørket i vakuum ved 60 ± 5°C natten over, hvilket gir tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff (556,5 g, 89%). NMR 8 (CDCI3) omfatter toppene angitt i Eksempel 1 for stamforbindelsen og de følgende ytterligere løsningsmiddel-topper: 2,17 (6H, s).

Eksempel 12: Tørt pulverpreparat inneholdende 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2-furanylkarbonyl) oksvl- 11 B- hydroksy- 16a- metyl- 3- okso- androsta- 1, 4- dien- 173-karbotiosyre- S- fluormetylester, usolvatert Form 1

Et tørt pulverpreparat ble fremstilt som følger:

6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-11 p-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester, usolvatert Form 1

(fremstilt i henhold til Eksempel 1, første alternative metode og mikronisert til MMD på 3^m): 0,20 mg

malt laktose (hvor ikke mer enn 85% av partiklene

har en MMD på 60-90 \ im og ikke mindre enn 15% av partiklene har en MMD på mindre enn 15fam): 12 mg

En avtrekkbar blister-strimmel inneholdende 60 blistere hver fylt med et preparat som nettopp beskrevet ble fremstilt.

Eksempel 13: Aerosol preparat inneholdende 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2-furanylkarbonyl) oksyl- 11 P- hydroksy- 16a- metyl- 3- okso- androsta- 1, 4- dien- 173-karbotiosyre- S- fluormetylester, usolvatert Form 1

En aluminiumbeholder ble fylt med et preparat som følger:

6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-11p-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester, usolvatert Form 1

(fremstilt i henhold til Eksempel 1, første alternative metode) og mikronisert til en MMD på 3\ im) : 250 ug

1,1,1,2-tetrafluoretan: til 50ul

(mengder pr. utløsning)

i en total mengde egnet for 120 utløsninger og beholderen ble utstyrt med en oppmålingsventil tilpasset for å levere 50 ul pr. utløsning.

Eksempel 14 : Nasalt preparat inneholdende 6a, 9a- difluor- 17a- r( 2-furanylkarbonyl) oksv1- 113- hvdroksv- 16a- metyl- 3- okso- androsta- 1, 4- dien- 173-karbotiosyre- S- fluormetylester, usolvatert Form 1

Et preparat for intranasal levering ble fremstilt som følger:

6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-11 p-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre-S-fluormetylester, usolvatert Form 1 (fremstilt i henhold til Eksempel 1, første alternative metode,

mikronisert): 10 mg

Polysorbat 20 0,8 mg

Sorbitan-monolaurat 0,09 mg

Natrium-dihydrogenfosfat-dihydrat 94 mg

Dibasisk natriumfosfat, vannfritt 17,5 mg

Natriumklorid 48 mg

Demineralisert vann til 10 ml

Preparatet ble fylt i en spraypumpe som kan levere en rekke oppmålte doser (Valois).

Gjennom hele spesifikasjonen og kravene som følger, hvis ikke sammenhengen tilsier noe annet, skal ordet "omfatte" og variasjoner så som 'omfatter' og 'omfattende', forstås å bety inklusjon av et angitt heltall eller trinn eller grupper av heltall, men ikke eksklusjon av eventuelle andre heltall eller trinn eller grupper av heltall eller trinn.

Claims

1. Farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse med formel (I)

eller et fysiologisk aksepterbart solvat derav, i blanding med ett eller flere fysiologisk aksepterbare fortynningsmidler eller bærere, hvor preparatet ikke er under trykk og er tilpasset for topisk administrering som et tørt pulver til lungene via munnhulen.

2. Farmasøytisk preparat ifølge krav 1, som inneholder laktose eller stivelse som fortynningsmiddelet eller bæreren.

3. Farmasøytisk preparat ifølge krav 1 eller 2, hvor forbindelsen med formel (I) er i ikke-solvatert form.

4. Farmasøytisk preparat ifølge krav 3, hvor forbindelsen med formel (I) er i ikke-solvatert form, i form av Form 1 polymorf som har en XRPD profil med en topp ved rundt 18,9 grader 2Theta.

5. Farmasøytisk preparat ifølge krav 3, hvor forbindelsen med formel (I) er i ikke-solvatert form, i form av Form 2 polymorf som har en XRPD profil med en topp ved rundt 18,4 og 21,5 grader 2Theta.

6. Farmasøytisk preparat ifølge krav 3, hvor forbindelsen med formel (I) er i ikke-solvatert form, i form av Form 3 polymorf som har en XRPD profil med en topp ved rundt 18,6 og 19,2 grader 2Theta.

7. Farmasøytisk preparat ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6, for behandling av astma eller kronisk obstruktiv pulmonal sykdom.

8. Farmasøytisk preparat ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6, for behandling av astma eller kronisk obstruktiv pulmonal sykdom, hvor behandling er en gang per dag.

9. Anvendelse av et farmasøytisk preparat ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6, for fremstilling av et medikament for behandling av astma og kronisk obstruktiv pulmonal sykdom.

10. Anvendelse ifølge krav 9, hvor behandling er en gang per dag.

11. Farmasøytisk preparat ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 8, som videre omfatter et annet terapeutisk aktivt middel.

12. Farmasøytisk preparat ifølge krav 1, hvor nevnte andre terapeutisk aktive middel er en (32-adrenoreseptor-agonist.