NO151641B - Narremaal-batteri til villedning av vaapenstyresystemer, samt gruppe av slike batterier - Google Patents

Description

Oppfinnelsen befatter seg med forstyrrelse av såkalte "anti-surface"-styresystemer for våpner og får spesielt anvendelse i tilfellet av forsvar av fartøyer mot selvstyrte missiler eller styrt artilleriskyts. I det følgende vil for enkelhets skyld bare tilfellet av selvstyrte missiler bli behandlet.

En selvstyrt missil styrer seg selv automatisk ved å avføle fartøyets stilling ved elektromagnetiske midler av typen radar og/ eller ved styremidler som er følsomme for fartøyets egen stråling og arbeider innen det infrarøde og/eller det synlige frekvensbånd. Forsvaret mot en slik missil skjer i alminnelighet ved at man

bringer narremål til virkning fra fartøyet etterat missilen er oppdaget. Ved oppdagelsen får man ikke alltid beskjed om missilens type/ og man sender derfor eventuelt ut narremål både av elektromagnetisk og av infrarødt-type.

De elektromagnetiske narremål utgjøres av små legemer, i alminnelighet i form av fibre av metallisert glass. Ved å sende ut et stort antall slike avledningslegemer eller "hakkels" lykkes det å skaffe et elektromagnetisk ekko som er sterkere enn fartøyets, og radaren på missilen styrer denne mot det dominerende ekko fra avledningslegemene istedenfor mot fartøyet.

Dreier det seg om en missil som styres med infrarød stråling, sender man fra fartøyet ut materialer som vil brenne og sende ut en infrarød stråling som er sammenlignbar med fartøyets, men sterkere enn denne. Også i dette tilfelle tar missilen kursen mot skyen av infrarødt-narremål. Den synlige stråling fra infrarødt-narremålene er likeledes i stand til å narre automatiske målfølge-innretninger som arbeider med visuell optikk.

Blant eldre publikasjoner som er representative for kjent teknikk, kan nevnes norsk patentskrift 133.338 og US patent-

skrift 3 808 940 og 3 841 219. Fra disse er der kjent batterier med flere løp til utskytning av radar- eller infrarødt-narre-

mål dels parallelt, dels med en viss spredning og likeledes dels samtidig og dels tidsavtrappet, samt dels vertikalt og dels på

skrå i rommet. Imidlertid tar de kjente utførelser vesentlig sikte på å spre narremålene i luften og kan bare påregnes å

ha en forholdsvis beskjeden virkning uten å gi noen virkelig effektiv villedelse av fiendtlige våpenstyresystemer, f.eks.

på missiler.

Oppfinnelsen gir anvisning på forbedrede midler til effek-tivt forsvar av fartøyer mot selvstyrte missiler.

Hovedhensikten med oppfinnelsen er å bringe narremålene til virkning meget raskt etter oppdagelsen av missilen, nærmere bestemt med en forsinkelse mindre enn 3 sekunder.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å redusere mengden av anvendt lokkemateriale til et minimum ved å tilpasse utskytningen etter missilens ankomstretning. Avledningsmaterialet anbringes stort sett i et felles plan som er orientert hovedsakelig loddrett på aksen missil-fartøy.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å sørge for samkjørt utslyngning,dels av avledningslegemer av elektromagnetisk type og dels av lokkemateriale av infrarødt-typen. Til dette formål anordnes midler til nøyaktig posisjonering i høyde med utsendelses-stedet for narremålene, samtidig som disses spredningssteder likeledes blir nøyaktig definert.

Oppfinnelsen går videre ut på å skaffe skyer av elektromagnetiske avledningslegemer av tilstrekkelig kvalitet til å narre selvstyrte missiler hvis elektromagnetiske radarpåvirkning er meget f in.

Parallelt med dette gjør oppfinnelsen det i tilfellet av en missil med infrarødt-styring det mulig å sende ut en sky av infra-rødt-lokkemateriale hvis bevegelse utgjør en tro gjengivelse av den normale bevegelse av et fartøy.

Oppfinnelsens hovedgjenstand er et narremål-utskytningsbatteri bestemt til å monteres på en på fartøyet anbragt orienterbar lavett for å verne fartøyet mot missiler.

Batteriet omfatter:

et stivt fundament innrettet til å plasseres på fastlagt måte på lavetten,

et avfyringsorgan som inneholdes i fundamentet og er innrettet til å kunne samvirke funksjonelt med et avfyrings-kommandoorgan som inngår i lavetten, når fundamentet er bragt i stilling på denne;

en sokkel som er anbragt over fundamentet og i fast forbindelse med dette, og som har en tannstangformet øvre overflate som definerer fastlagte skrå anleggsflater;

en pyroteknisk tenningsoverføringskjede som går ut fra avfyringsorganet og ender ved de skrå anleggsflater på sokkelens overside ;

en flerhet av løp som i bunnen har en utskytningsladning og støtter seg på skråflåtene på sokkelens overside, og som på forhånd er orientert i et felles retningsplan under fastlagte vinkler samordnet med anleggsflåtenes; samt

minst ett narremålbærende prosjektil i hvert løp, idet det stive fundament er forbundet med en boks som sammen med det danner et tett leie, og idet utskytningsladningene har tidsavtrappede pyrotekniske tenningsforsinkelser, slik at utskytningen av prosjektilene og dermed påkjenningene på lavetten blir fordelt i tid.

Som man vil se senere, gjør dette det likeledes mulig

å forhindre at der i skyene av lokkemateriale opptrer utilsik-tede uregelmessigheter pga. vind.

Ved avfyringen sprenger hvert prosjektil boksen ved mun-ningen av sitt løp. Batteriet er således intakt inntil avfyringen, men er søndersprengt etterpå.

Fordelaktig omfatter avfyringsorganet to tennhetter som

er anbragt i en lukket boks og tilknyttet to elektrodynamiske aktiveringsinnretninger, mens den pyrotekniske kjede er anordnet i et gittermønster med dobbelt tenningsfordeling.

Ifølge enda et trekk ved oppfinnelsen har i det minste visse av prosjektilene en slaghammer som aktiveres ved utgangen fra løpet og selv innleder minst én pyroteknisk forsinkelse under flukten for å bestemme tidspunktet for utsetning av narremålene .

Således finnes der ingen sammenhengende pyroteknisk kjede mellom utskytningsladningene for disse prosjektiler og deres utslyngningsladninger, hvorved batteriet får ypperlig sikkerhet i pyroteknisk henseende.

Fortrinnsvis er prosjektilene utført for dobbelt utsetning styrt av slaghammeren og dens pyrotekniske forsinkelse, mens de på motsatte sider av slaghammeren har to utsetningsladninger for narremål, aktivert av den pyrotekniske forsinkelse, og to ladninger av narremål. I den forbindelse gjør de litt forskjellige pyrotekniske ladninger det mulig å adskille de to utslyngningssteder og fordele skyen bedre.

Ved en første form for batteri er prosjektilene utført

for avgivelse av elektromagnetiske narremål og omfatter innenfor et hylster et pyroteknisk forsinkelsesledd som virker under flukten, og en utsetningsladning som er tilknyttet dette og aktiverer organer til spredning av de elektromagnetiske narremål.

I dette tilfelle er prosjektilene inndelt i grupper, og innen hver gruppe tilknyttet samme utskytningsladning og dermed samme utgangshastighet samt har samme pyrotekniske forsinkelse i fluktbanen.

For å redusere utilsiktet virkning av vind er prosjektilene i hver gruppe anbragt i løp hvis elevasjonsvinkler er avtrappet slik at utsetningsstedene for narremålene stiller seg på deler av kranser med hovedsakelig jevne avstander seg imellom.

Sluttelig er lengdene av de dipoler som dannes av de elektromagnetiske avledningslegemer, forskjellige for å dekke frekvensbåndet fra 7 til 18 GHz med stort sett jevn spektral tetthet .

Ved en annen batteritype er prosjektilene innrettet til

å avgi infrarødt-narremål og omfatter innenfor et hylster minst ett pyroteknisk forsinkelsesledd som virker i fluktbanen og er i stand til å initiere en infrarødt-spredningsladning som sprer og antenner en infrarødt-strålende blanding. Fortrinnsvis er prosjektilene i rekkefølgen av tiltagende vinkler av løpene i forhold til horisontalen tilknyttet meget nær hverandre liggende og tiltagende pyrotekniske tenningsforsinkelser.

De prosjektiler som er tilknyttet de minste vinkler, går dermed ut først for å bevirke en "start" av infrarødt-narremålet i nærheten av fartøyet. De øvrige prosjektiler besørger en "vedlike-holdelse" og er forsynt med en fallskjerm baktil som påvirkes for å åpne seg etter en viss tid, og en spisstenner, hvis slaghammer påvirkes ved anslag mot vannet og selv styrer en første utslyngningsladning som bringer prosjektilet til å stige opp igjen til en hovedsakelig forutbestemt høyde over vannet, mens tenningen av infrarødt-ladningen inntrer etter den ovennevnte pyrotekniske forsinkelse i fluktbanen, regnet fra den første utslyngning.

Til dette formål er fallskjermen f.eks.' normalt innesluttet

i en kapsel som befinner seg ved den bakre ende av prosjektilet, og kan frigjøres under virkningen av en pyroteknisk ladning til åpning av kapselen, og prosjektilet har en pyroteknisk forsinkelsesladning som tjener til åpning av fallskjermen og tennes av utskytningsladningen, og som virker på den nevnte åpningsladning, hvorunder åpningsforsinkelsen er valgt slik at åpningen inntrer kort foran det høyeste punkt av prosjektilets bane.

Fordelaktig er de forsinkelser i åpningen av fallskjermen som vesentlig er bestemmende for forsinkelsen i prosjektilets virkning, tiltagende i rekkefølgen for økende vinkler av løpene i forhold til horisontalen, mens de pyrotekniske forsinkelser i fluktbanen alle er like store for de prosjektiler som er forsynt med en fallskjerm, og denne annen forsinkelse bestemmer høyden for aktivering av infrarødt-lokkemålene over vannet.

Sluttelig velges den infrarødt-strålende blanding for en utstråling fordelt på bølgelengdebåndene 3-5 mikroner og 8-14 mikroner, og med en spektral strålingstetthet i det annet bånd omtrent dobbelt så stort som i det første bånd.

Oppfinnelsen går ennvidere ut på en batterigruppe som omfatter ett eller flere enkeltbatterier til utskytning av elektromagnetiske narremål, og minst ett enkelt-batteri til utskytning av infrarødt-narremål, bestemt for kombinert anvendelse.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå

av den følgende detaljerte beskrivelse, hvor der henvises til tegningen, som anskueliggjør ikke-begrensende eksempler. Fig. 1 viser lengdesnitt av et narremål-batteri ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser lengdesnitt av et prosjektil til utslyngning

av elektromagnetiske narrelegemer anbragt i sitt løp, ved en første type av narremål-batterier ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser skjematisk en sky av elektromagnetiske narremål oppnådd med to komplementære utskytningsbatterier ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4 viser lengdesnitt av to slags prosjektiler som

inngår i batteriet, til utskytning av infrarødt-narremål i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 5 er et rom-tidsdiagram som anskueliggjør egenskapene ved en sky av infrarødt-narremål oppnådd med infrarødt-utskyt-ningsbatteriet ifølge oppfinnelsen, og

fig. 6 ,anskueliggjør hovedtrekkene ved et anlegg som kan innbefatte utskytningsbatterier for elektromagnetiske narremål og utskytningsbatterier for infrarødt-narremål ifølge oppfinnelsen .

På fig. 1 er narremålbatteriet som helhet betegnet med 1.

Det innbefatter et massivt fundament 100, som nedentil har en plan såle 101 som gjør det mulig å innstille stillingen av fundamentet og dermed av batteriet på fastlagt måte på en lavett, som vil bli omtalt nærmere senere. Fundamentet 100 har fortil og baktil fasthektningsorganer henholdsvis 102 og 103,som gjør det mulig å forbinde det stivt med lavetten. På fundamentet er der montert en boks 130 som sammen med det danner en tett kapsel.

I fundamentet sitter et avfyringsorgan. Dette er anbragt i

en lukket avfyringsboks 105. Det innbefatter to elektriske tennhetter (1 ampé*re; 1 watt), hvorav den ene ses i snittet på fig. 1 ved 106. Tennhettene 106 er forbundet med induksjonsspoler 107,

som omtrentlig flukter med fundamentets såle 101. De kan dermed komme i funksjonell forbindelse med et manøvreringsorgan i lavetten, når fundamentet 100 sitter fast på denne. De to elektriske tennere aktiverer under induktiv virkning en og samme tennladning 109.

I det indre av boksen 130 er der ovenfor fundamentet anbragt en sokkel 110. Dennes overside er tannstangformet og innbefatter skrånende,sirkelrunde overflatepartier 112, 113 og 114, hvert med en bestemt helningsvinkel.

I det indre av sokkelen 110 er der anbragt en pyroteknisk kjede til tenningsformidling. Denne kjede begynner ved avfyringsorganet, altså den primære tennladning 109, og ender ved de skrånende,flate partier i sokkelens overside, nærmere bestemt omtrent i midten av hvert sirkelrundt parti 112, 113, 114.

Den pyrotekniske kjede er gitterformig forgrenet og har

dobbelt tenningsfordeling. Regnet fra primærladningen 109 har kjeden et meget kort første parti 120 som mater en første fordelings-kanal 121 som forløper på tvers av tenningsplanet. Fra fordelings-kanalen 121 går der opp grenkanaler 122,som så munner ut i et fordelingsnett 123. Fordelingsnettet 123 mater så kjedens ende-

grener 124, 125, 126, som munner ut i midten av hvert sitt av de sirkelrunde flater 112, 113, 114 som definerer de nevnte skrånings-vinkler.

Som helhet er batteriet bestemt til å oppta flere ved siden

av hverandre liggende rader av løp og prosjektiler som får anlegg mot de respektive skråflater 112, 113, 114. Med hver av radene er der forbundet et tenningsfordelingsnett 123, og disse nett er innbyrdes forbundet av ytterligere tverrkanaler 127, 128. Dermed får den pyrotekniske fordelingskjede den nevnte gitterformige struktur med dobbelt tenningsfordeling.

Omtrent midt i de sirkelrunde skråflater, f.eks. 114, er der utformet hull 129 for holde-splinter. Dermed kan der på hver av skråflåtene festes et løp 140, forsynt med ett eller flere prosjektiler. I snittet på fig. 1 er der vist 12 løp, men for enkelhets skyld er bare ett av dem vist gjennomskåret så man ser prosjektilet 141. Det sier seg selv at alle løpene vil bli forsynt med minst ett prosjektil hver. Ved'endene munner løpene 140 ut under toppveggen av boksen 130. Løpene er forhåndsorientert i et felles plan. De foreligger her i et antall av 12, og deres elevasjonsvinkler er avpasset i samsvar med de skråvinkler som er bestemt ved støtteflaten på sokkelen 110.

Batteriet er tenkt forsynt med tre rader av løp som dem

der ses på fig. 1, beliggende bak hverandre i forhold til tegnings-planet. Det samlede antall av forhåndsorienterte løp i den utførelsesform som for tiden foretrekkes,er 33. Den valgte utformning gjør det mulig på to av de tre rader av løp å levne plass for håndgrepet 131.

I bunnen har hvert løp 140 en utskytningsladning 142 til-

knyttet den pyrotekniske tenningskjede via en forsinkelsesladning 143.

Ifølge et viktig trekk ved oppfinnelsen er de pyrotekniske forsinkelsesladninger 143 i bunnen av lø<p>ene tidsavtrappet, så

det blir mulig å tidsforskyve avskytningen av prosjektilene 141

og dermed også de krefter lavetten blir utsatt for.

Prosjektilene 141 bærer narremål-ladninger som kan være

av elektromagnetisk eller av infrarødt-typen. Narremålene blir avgitt ved utløpet av en fastlagt flukttid. utslyngningen kan i en ikke vist utførelsesform bevirkes med en innvendig pyroteknisk kjede i prosjektilet og innledes av utskytningsladningen.

Ved en foretrukken utførelsesform blir imidlertid utslyngningen av narremålene innledet av en roterende hammer av den type som er beskrevet i søkernes franske patentskrift 74 02029, hvorved avgivelsen blir uavhengig av den pyrotekniske utskytningskjede, noe som gir bedre pyroteknisk sikkerhet.

Ved en utførelsesvariant bevirkes utslyngningen av narremålene av en slaghammer som frigjøres ved utløsning av en stift ved utgangen fra løpet.

I det benyttede prinsipp for den roterende slaghammer dreier denne seg om en akse som er eksentrisk i forhold til prosjektilets, slik at den er sperret av løpets vegg når prosjektilet befinner seg i løpet. Derimot slår slaghammeren mot tennhetten såsnart prosjektilet forlater løpet. Det sier seg selv at den roterende hammer, i tilfellet av at prosjektilet har dobbelt hylster, først kommer til virkning når prosjektilet forlater det indre hylster.

Ifølge oppfinnelsen tenner den roterende hammer selv minst én pyroteknisk forsinkelsesladning, som kommer til virkning under flukten for å bevirke utslyngning av narremålet.

Ved den foretrukne utførelsesform er prosjektilene innrettet for dobbelt utslyngning, idet de har to narremålladninger anbragt på hver sin side av den roterende hammer. Denne påvirker minst én pyroteknisk forsinkelsesladning, og fortrinnsvis to som har litt forskjellig forsinkelse, og som i sin tur tenner to ladninger til frigjøring av narremålene.

Der vil nu under henvisning til fig. 2 og 3 bli gitt en mer inngående beskrivelse av den foretrukne utførelsesform for prosjektilet til utskytning av narremål dannet av elektromagnetiske avledningslegemer.

På fig. 2 ses den tannstangformede overside 111 av sokkelen 110 hos batteriet på fig. 1. Man gjenfinner også de sentrale inn-boringer 129 hvor løpene festes, og i bunnen av innboringene ende-partiene 126 av den pyrotekniske utskytningskjede. På fig. 2 ses også et løp 140 som rommer et prosjektil 141. Nedentil har løpet 140 den pyrotekniske tennings-forsinkelsesladning 143, som etter-følges av utskytningsladningen 142. Denne kommuniserer via åpningene i et gitter 145 med ekspansjonskammeret 144. I sin indre ende har prosjektilet 141 et stort sett hulsylindrisk bunnstykke 146 som er lukket mot prosjektilets indre og åpent mot ekspansjonskammeret. Bunnstykkets sylindriske omkretsvegg 147 kan være utspart utvendig for å gjøre det mulig å anbringe de sammenfoldede vinger 148 innenfor løpet. Når prosjektilet har forlatt løpet, folder vingene seg ut og vil danne styrefinner som bidrar til å holde prosjektilet orientert i fluktretningen.

Resten av prosjektilet til utskytning av elektromagnetiske avledningslegemer utgjøres av et første hylster 150, som er forbundet dels med prosjektilets bunnstykke 14 6 og dels med den roterende hammer 151. Den roterende hammer er så igjen på sin annen side forbundet med et annet hylster 152, som i sin tur sluttelig er forbundet med prosjektilets forpart 153.

I rotasjonshammeren 151 ser man tennhetten 160 og fjæren

161 som spenner slaghammeren, som ikke selv er synlig, idet den ligger bak tennanordningen. Tennhetten 160 starter en første tenningskjede 162, som kan ha en pyroteknisk forsinkelse som gjelder for de to narremål-ladninger. Deretter antenner denne første ladning tversgående pyrotekniske releer 163 og 164, som også for sin del fortrinnsvis kan ha litt forskjellige pyrotekniske forsinkelser. Disse releer 163 og 164 virker på utslyngnings-ladningene henholdsvis 165 og 166. Disse bevirker på hver sin side av den roterende hammer, åpning av hylstrene og dermed frigjøring av de elektromagnetiske narremål.

Som helhet er det prosjektil til utskytning av elektromagnetiske narremål som for tiden foretrekkes, det som er gjenstand for fransk patent 74 02029.

Generelt omfatter det nettopp beskrevne prosjektil innenfor et hylster minst én pyroteknisk ladning med forsinkelse i fluktbanen og minst én utslyngningsladning som er tilknyttet den først-nevnte og aktiverer anordningen til spredning av de elektromagnetiske narremål.

Som variant kan man benytte prosjektilet ifølge fransk patent 7 6 06679 eller også prosjektiler av rakettkarakter, som beskrevet i fransk patentskrift 74 41206 og 75 02541.

Tabell I og II angir som eksempler de spesielle karakter-istiske data for to forskjellige utgaver av batterier til utskytning av elektromagnetiske narremål i samsvar med oppfinnelsen. Tabell I gjelder et batteri som kan benyttes alene, mens tabell II gjelder et batteri som kan benyttes sammen med det første for å gi en sky av store dimensjoner i tilfellet av fartøyer av betydelig størrelse.

De parametre som er oppført i tabellene, er elevasjons-vinkelen A, utskytningsforsinkelsen r^, hastigheten Vg, som selv-sagt er knyttet til utskytningsladningens egenskaper, samt forsinkelsen t i.fluktbanen. (Det er tenkelig også å la bærelavetten for batteriet skråne. I så fall blir lavettens helningsvinkel å subtrahere fra verdien av vinkelen A i tabellen).

Det ses at prosjektilene i tabellene er inndelt i grupper, adskilt ved stiplede linjer. Prosjektiler i samme gruppe har samme utgangshastighet og samme pyrotekniske forsinkelse langs fluktbanen .

Prosjektilene innen samme gruppe er tilknyttet pyrotekniske tenningsforsinkelser som ligger meget nær hverandre,og som er kortere jo større utgangshastighetene er.

Der skal bemerkes at prosjektilene innen samme gruppe er anbragt i løp med avtrappede elevasjonsvinkler, slik at utslyng-ningsstedene for narremålladningene stiller seg på deler av en krans i stort sett jevne avstander fra hverandre, noe som utgjør et viktig trekk ved oppfinnelsen.

Fig. 3 viser en sky av elektromagnetiske narremål som man

får ved på en gang å avfyre de to batterivarianter ifølge tabell I og II. De utslyngningssteder som er markert med et kryss, tilsvarer batteriet ifølge tabell I, og de som er markert med små sirkler,tilsvarer batteriet ifølge tabell II.

Andre versjoner av utskytningsbatterier for elektromagnetiske narremål vil kunne realiseres på samme grunnlag som batteriet ifølge tabell I,for fartøyer av mindre dimensjoner.

Som tidligere antydet blir avledningslegemene eller "hakkelsen" utført med forskjellige lengder for å dekke frekvensbåndet fra 7 til 18 GHz med stort sett jevn spektral tetthet.

Forsøk søkerne har foretatt ,viser ennvidere at romfordelingen av legemene i skyen på fig. 3 også blir praktisk talt jevn ( variasjon

på 0 til + 1 dB på ekvivalent radarflate).

Tilveiebringelsen av denne egenskap er ytterst viktig når

det gjelder å narre alle slags selvstyrte missiler forsynt med radarstyring.

Som det fremgår av fig. 3,blir den oppnådde sky hovedsakelig plan. Narreskyens horisontale dimensjon varierer fra 150till80 meter. Undersiden av skyen ligger omtrent 45 meter over vannflaten. Den

del av skyen som stammer fra batteriet av typen ifølge I; har en høyde av 90 meter, og skyens totale høyde er 125 meter. Skyens plane karakter er under de samme forhold viktig for å gi best mulig utnyttelse av en gitt mengde narreladning. Videre er denne egenskap også ytterst viktig for å narre selvstyrte missiler som styres med radar, og hvis elektromagnetiske fremdriftsstyring er meget fin.

Der vil nu under henvisning til fig. 4 og 5 bli gitt en beskrivelse av batteriet til utskytning av infrarødt-narremål i samsvar med oppfinnelsen.

Ved den foretrukne utførelsesform benyttes bare én utgave

av utskytningsbatteri til formålet, men dette har prosjektiler av to typer. Antall projektiler er 33, som tidligere. 9 av prosjektilene er etableringsprosjektiler som sendes ut først for innledningsvis å etablere et infrarødt lysmål i nærheten av fartøyet. De øvrige 24 sendes deretter ut for å vedlikeholde det infrarøde mål og sørge for at lyspunktet forskyver seg bort fra fartøyet. (Som bekjent bevirker en infrarødt-ladning først et lysende punkt,som så blir mer og mer diffust).

Etableringsprosjektilene er tilknyttet de minste elevasjonsvinkler. De vil således bli plassert i høyre del av batteriet på fig. 1.

De to prosjektiler som er vist i detalj på fig. 4, er i batteriet plassert ved grensen mellom området for etableringsprosjektilene og området for vedlikeholdsprosjektilene. Høyre prosjektil er således et etableringsprosjektil, mens venstre prosjektil er vedlikeholdsprosjektil.

Prosjektilet 241 til høyre, som er tilknyttet etableringsfasen, vil nu bli beskrevet mer detaljert. Ved bunnen av løpet 240 for prosjektilet er der som tidligere anbragt en tennladning 24 2 som er forbundet med tenningsfordelingsnettet via en pyroteknisk forsinkelsesladning 243. Tennladningen 242 og forsinkelsesladningen 243 er anbragt i bunnen 244 av løpet 240, som festes med splintene 245, slik at det får anlegg mot den halvsirkulære støtteflate som bestemmer løpets elevasjonsvinkel. Løpets bunnstykke 244 er forlenget mot det indre av dets mantel 240 med et sylindrisk parti 247.

Dette er ved enden 248 utformet med klør som holder på plass et bunnstykke 250 som prosjektilet støtter seg mot, under virkningen av en holdeskive plassert ved den annen ende av prosjektilet.

Regnet fra bunnstykket 250 innbefatter prosjektilet 241 et første hylster 251, som ved sin annen ende er fastgjort til en rotasjonshammer 252. På sin annen side opptar rotasjonshammeren 252 et annet hylster 253, som i sin tur sluttelig støtter seg mot prosjektilets forstykke 254, som er forsynt med en tetningsring 255

og den allerede nevnte holdeskive 256.

I prinsippet er rotasjonshammeren 252 maken til rotasjonshammeren 151 som ble beskrevet under henvisning til fig. 2. Tennhetten 260, som påvirkes av den (ikke viste) egentlige hammer,

virker på et radialt pyroteknisk element 261 som etterfølges av to aksiale pyrotekniske elementer 262 og 263. Disse elementer 261 - 26 3 danner pyrotekniske forsinkelser i fluktbanen (eventuelt innbyrdes forskjellige). De siste av dem,262 og 263,virker via pyrotekniske releer henholdsvis 264 og 265 på de respektive brenn-ladninger 266 og 267, som er plassert koaksialt innenfor de infrarødt-strålende masser 268 og 269. Ladningene 266 og 267 virker samtidig som frigjørings- og tennladninger for infrarødt-blandingene, som fordelaktig inneholder en aerosol.

Infrarødt-massen velges for en lyseffekt fordelt på bølge-lengder som strekker seg fra 3t±15 mikroner og fra 8 til 14 mikroner, med en spektral lystetthet av strålingen i det annet bånd omtrent lik det dobbelte av den i det første bånd. Fordelaktig er disse infrarødt-masser dessuten egnet til å frembringe et narremål i det synlige strålingsområde.

Således skjer utskytningen av etableringsprosjektilene under virkningen av ladningen 242 med en forsinkelse definert ved den pyrotekniske tennings-forsinkelsesladning 243 . Såsnart prosjektilet forlater løpet, blir rotasjonshammeren satt i virksomhet. Ved slutten av den forsinkelse som er bestemt ved den eller de pyrotekniske forsinkelser i fluktbanen som er definert ved elementene 261 - 263, blir infrarødt-blandingen spredt og antent. Som det vil bli omtalt mer inngående under henvisning til tabell III, vil etableringsprosjektilene således tilsammen etablere et begynnende infrarødt-narremål i nærheten av fartøyet.

Varianter av prosjektiler for inf rarødt-narremål er beskrevet

i de franske patentskrifter 74 41205, 76 06678, 74 40500 og 74 40781.

Andre gunstige varianter,som innbefatter avgivelse av en aerosol,vil kunne utføres på grunnlag av raketter som beskrevet i fransk patentskrift 75 02725 og tilleggssertifikat 75 02726.

Prosjektilet til venstre på fig. 4 er et vedlikeholdsprosjektil. Dets aktive del er maken til den i prosjektilet til høyre. Denne aktive del innbefatter vesentlig en rotasjonshammer 352,som virker på den beskrevne måte på infrarødt-blandinger 368 og 369 anbragt på hver sin side av hammeren. Imidlertid er denne aktive del av prosjektilet selv innesluttet i et indre hylster 370, som er omgitt av løpet 340. Således vil virkningen av rotasjonshammeren 352

først inntre når prosjektilet har forlatt sitt indre hylster 370.

Som tidligere har prosjektilet en utskytningsladning 342

som sitter i bunnen av løpet og tennes med en pyroteknisk forsinkelses-tennladning 343. Bunnen 344 av løpet er fortsatt med en sylindrisk del 347 som ender i klør 348 til å holde prosjektilets bunnstykke 350. I dette bunnstykkes akse sitter en pyroteknisk forsinkelsesladning 351 som antennes av utskytningsladningen.

Denne pyrotekniske forsinkelsesladning gir en forsinkelse for åpning av en fallskjerm 380. Til dette formål tenner forsinkelsesladningen 351 en ladning 383 til å sprenge prosjektilets bunnstykke 350 såvel som dets sylindriske sidevegg 384. Dermed fjernes samtidig stykkene 385, 386 og 387, hvorved fallskjermen 380 fri-gjøres .

Ved den foretrukne utførelsesform har ladningene til åpning av fallskjermene tiltagende forsinkelser i rekkefølgen av tiltagende vinkler av løpene i forhold til horisontalen,når det gjelder prosjektilene for vedlikeholdsfasen. Videre velges disse åpningsforsinkelser slik at åpningen skjer kort foran eller i høyeste punkt av prosjektilets fluktbane.

Fra dette øyeblikk av synker prosjektilet båret av fallskjermen, og prosjektilets hode vender ned.

Det skal minnes om at prosjektilet, etter å ha forlatt løpet, beholder et indre hylster 370. Baktil er dette hylster samtidig lukket av stykket 370 som fallskjermen er fastgjort til, f.eks. med en skrue 371.

Prosjektilets hode omfatter en primær utslyngningsladning

400, som sitter i det indre av stykket 401 som lukker for enden av det indre hylster 370 . Ladningen 400 står under virkningen av en tennhette 403 som kan samvirke med en slaghammer med stift 404. Hammerens hode 405 er bevegelig aksialt i et stykke 406, festet til forstykket 401 av det innvendige hylster. Fortil har stykket 406 et fremspring 408 for påsetning av en skrufjær 409, som ved sin annen ende støtter seg mot prosjektilets forstykke 410 som slaghammeren 411 er fast forbundet med.

Prosjektilet vil således synke med hodet foran, båret av

sin fallskjerm. Såsnart det kommer i kontakt med vannflaten, blir hammeren 404 drevet frem mot tennhetten 403,hvorved ladningen 400 blir antent og bringer prosjektilets aktive innhold til å forlate det indre hylster 370. Denne innledende utslyngning skjer mot prosjektilets bakre del, altså oppover.

Således vil prosjektilet under virkningen av den primære utslyngningsladning forlate sitt innvendige hylster 370 og stige °PP igjen omtrent et titalls meter over vannflaten. Straks rotasjonshammeren 352 har forlatt det innvendige hylster 370, trer den i virksomhet, og den sluttelige utslyngning og frigjøring av infrarødt-ladningen vil skje med en forsinkelse definert i denne hammer,regnet fra den primære utslyngning.

Tabell III viser i rekkefølgen av prosjektilenes nummer avfyringsvinklene, tenningsforsinkelsene, utgangshastighetene tilknyttet utskytningsladningene,(de eventuelle) fallskjerm-forsinkelser og de pyrotekniske forsinkelser i fluktbanen.

Prosjektilene nummer 1 - 9 er bestemt for etableringsfasen uten fallskjerm og dermed uten fallskjermforsinkelse. Deres pyrotekniske forsinkelse i fluktbanen regnes fra utskytningen.

Prosjektilene nummer 10 - 33 har derimot en fallskjermforsinkelse, mens deres pyrotekniske tennings forsinkelse regnes fra den primære frigjøring ved havflaten.

På tabell III kan man iaktta flere viktige sider ved oppfinnelsen .

I rekkefølgen av tiltagende vinkler av løpene i forhold til horisontalen er prosjektilene tilknyttet pyrotekniske tennladninger med meget nær hverandre liggende og tiltagende forsinkelser. Dette forhold gjør det mulig å unngå en utilsiktet spredning av narremålene forårsaket av vind.

Det vil likeledes bemerkes at de pyrotekniske forsinkelser

i fluktbanen er like for alle prosjektiler forsynt med fallskjerm. I virkeligheten er det dette som gjør det mulig at prosjektilene i vedlikeholdsfasen frigjør sitt infrarødt-strålingsmateriale i en hovedsakelig konstant fastlagt høyde over havet.

Det er vesentlig forsinkelsen av åpningen av fallskjermene som bestemmer varigheten av prosjektilenes flukt i vedlikeholdsfasen. Forsinkelsene av fallskjermenes åpning tiltar fortrinnsvis i rekkefølgen av tiltagende vinkler av løpene i forhold til horisontalen.

Fig. 5 anskueliggjør hovedtrekkene ved en sky av infrarødt-narremål dannet ved hjelp av batteriet ifølge oppfinnelsen, som funksjon av tid og avstand. Langs nedre abscisseakse er oppført avstanden til punktene for frigjøring av infrarødt-narremålene, regnet fra fartøyet. Disse avstander er angitt antydningsvis. De tilsvarer tilfellet av hastighet null for vind og fartøy.

Øvre abscisseakse angir den tilsvarende nødvendige tid til frigjøring av narremålene.

Man ser at det første lysende punkt under etableringsfasen danner seg like ved fartøyet (etter 10 meter). Etterhvert som man meget raskt avfyrer de 9 etableringsprosjektiler, vil dette start-lyspunkt suksessivt forskyve seg for å fjerne seg til ca. 100 meter fra fartøyet. Deretter vil prosjektilene i vedlikeholdsf asen i sin tur bidra til å vedlikeholde de lysende punkter i narremål-skyen, idet disse suksessivt fjerner seg videre fra fartøyet til en minimal avstand av omtrent 100 meter (stadig ved null hastighet av vind og fartøy).

Det er således i henhold til et meget viktig kjennetegn ved oppfinnelsen at prosjektilene (både etablerings- og vedlikeholdsprosjektilene) avfyres i rekkefølgen av sin tiltagende frigjørings-avstand fra fartøyet.

Flere trekk ved prosjektilene ifølge oppfinnelsen gjelder såvel tilfellet av infrarødt-narremål som elektromagnetiske narremål, noe som spesielt gjelder den dobbelte avgivelse styrt av en rotasjonshammer.

Det samme gjelder de tidsavtrappede pyrotekniske tenningsforsinkelser.

I batteriene av elektromagnetisk type avskytes prosjektilene i omvendt rekkefølge av sin maksimale rekkevidde.

I tilfellet av infrarødt-batteriet avskytes enkeltladningene i rekkefølgen av sine rekkevidder, altså den nærmeste først. I begge tilfeller følger avskytningssekvensen definert ved de pyrotekniske tenningsrekkefølger, alltid den således definerte rekke-følge. Dette er meget viktig for å forhindre at der kommer inn uvedkommende faktorer i spredningen av narremålene, særlig som følge av vinder.

En annen viktig side ved oppfinnelsen er den dobbelte avgivelse,der som beskrevet bevirkes av rotasjonshammeren via en eller flere pyrotekniske forsinkelser under flukten, innebygget i rotasjonshammeren. De pyrotekniske forsinkelser under flukten kan således i konstruktiv henseende ha en del som er felles,og en som er forskjellig. Ifølge et trekk ved oppfinnelsen medfører den således tilveiebragte forskjell i pyrotekniske forsinkelser under flukten at de to halvdeler av hvert prosjektils ladning som avgis i motsatte retninger, blir frigjort på litt forskjellige steder. Erfaringen, særlig i tilfellet av infrarødt-narremål, har vist

at denne lille spredning av frigjøringspunktene sterkt bidrar til å gi en tilstrekkelig homogen narremål-sky.

De plane narremål-skyer som fås med batteriene ifølge oppfinnelsen, har en tykkelse lik eller mindre enn 15 meter.

Ved helt eller meget nær samtidig avfyring av minst ett infrarødt-batteri (type tabell III) og ett eller to batterier for elektromagnetiske narremål (henholdsvis tabell I eller tabell I og II) fås en sky av infrarødt-narremål og en sky av elektromagnetiske narremål med ypperlig samlokalisering. Ved samlokalisering skal forstås at de to skyer er tilstrekkelig nær hverandre til å kunne oppfattes som gjeldende samme farkost, av missiler som korrelerer informasjonene fra radar- og infrarødt-detektorer.

Sluttelig er å merke at tiden for avfyring av batteriene

er under 1 sekund, såvel for den elektromagnetiske type som for infrarødt-typen. En sky av elektromagnetiske narremål kan dannes i løpet av mindre enn 3 sekunder (batteriene ifølge I og II avfyrt samtidig). Etableringen av skyen av infrarødt-narremål fås etter

ett sekund, mens vedlikeholdelsen av den varer omtrent 30 sekunder, noe som er en fordel, idet det tilsvarer varigheten av et lysende punkt som fjerner seg fra fartøyet.

Der vil nu under henvisning til fig. 6 bli anført et

eksempel på anvendelsen av narremål-utskytningsbatteriene ifølge oppfinnelsen. Batteriene 30 og 31 er montert på en lavett 61. Fortrinnsvis gir denne lavett i seg selv en skrånende avskytning

med en vinkel på 80° for posisjon og en vinkel på 6° for kyst-peiling. Man kan tilføye ytterligere lavetter likeledes utstyrt med batterier, f.eks. en lavett nummer to,betegnet 62. Hver batteri-versjon er identifisert ved en spesiell form som kan markeres av føte-horn montert på lavetten ved hver batteriplass.

Lavettene, som f.eks. 61 og 62, styres dels av servoorganer henholdsvis 71 og 72 som gjør det mulig å orientere dem på en beordret måte, og dels av en behandlingsenhet 80 tilknyttet en overvåkningsenhet 81.

En trusel, f.eks. i form av en selvstyrt missil, blir oppdaget enten med radardetektorer i tilfellet av en missil med elektromagnetisk styring, eller med en skipsradar ombord eller også ved andre midler,som f.eks. en optisk eller infrarødt-observasjonspost. Alle informasjonene tilføres databehandlings-enheten 80.

Denne enhet 80 mottar likeledes data med hensyn til skipet, som retning og hastighet av relativ vind. Alt etter antall og retning av ankommende missiler, vindhastighet i forhold til båten og taktiske hensyn, vil databehandlingssystemet gi beskjed til lavettene om å skyte ut de narremål som på forhånd er funnet å skulle benyttes. Uten kjennskap til egenskapene hos den angripende missil vil der bli avfyrt minst ett infrarødt-batteri og ett eller flere batterier av elektromagnetiske narremål (således benytter man to batterier for å oppnå en meget betydelig sky av elektromagnetiske narremål, som anskueliggjort på fig. 3).

Det er godtgjort at batteriene ifølge oppfinnelsen utgjør

et viktig middel til å oppnå en ypperlig villedelse av missiler ved en slik installasjon.

Claims (17)

1. Narremål-batteri, bestemt til å monteres på en orienterbar lavett for å villede våpen-styresystemer, karakterisert ved at det omfatter: et stivt fundament (100) innrettet til å plasseres på fastlagt måte på lavetten (61), et avfyringsorgan (105, 106, 107) som inneholdes i fundamentet og er innrettet til å kunne samvirke funksjonelt med et avfyrings-kommandoorgan som inngår i lavetten, når fundamentet er bragt i stilling på denne; en sokkel (110) som er anbragt over fundamentet og i fast forbindelse med dette, og som har en tannstangformet øvre overflate (111) som definerer fastlagte skrå anleggsflater (112, 113, 114); en pyroteknisk tenningsoverføringskjede (120-128) som går ut fra avfyringsorganet og ender ved de skrå anleggsflater (112, 113, 114) på sokkelens overside; en flerhet av løp (140) som i bunnen har en utskytningsladning (142) og støtter seg på skråflåtene (112, 113, 114) på sokkelens overside, og som på forhånd er orientert i et felles retningsplan under fastlagte vinkler samordnet med anleggsflåtenes; samt minst ett narremålbærende prosjektil (141) i hvert løp, idet det stive fundament (100) er forbundet med en boks (130) som sammen med det danner et tett leie, og idet utskytningsladningene (142) har tidsavtrappende pyrotekniske tenningsforsinkelser, slik at utskytningen av prosjektilene (141) og dermed påkjenningene på lavetten (61) blir fordelt i tid.

2. Batteri som angitt i krav 1, karakterisert ved at avfyringsorganet omfatter to tennhetter (106) som er anbragt i en lukket boks (105) og tilknyttet to elektrodynamiske aktiveringsinnretninger (107).

3. Batteri som angitt i krav 1, karakterisert ved at den pyrotekniske kjede (120-128) er anordnet i et gittermønster med dobbelt tenningsfordeling.

4. Batteri som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at i det minste visse av prosjektilene (141) har en slaghammer (151) som aktiveres ved utgangen fra løpet og selv innleder minst én pyroteknisk forsinkelse under flukten for å bestemme tidspunktet for utsetning av narremålene.

5. Batteri som angitt i krav 4, karakterisert ved at prosjektilene (141) er utført for dobbelt utsetning styrt av slaghammeren (151) og dens pyrotekniske forsinkelse (163, 164), og at de på motsatte sider av slaghammeren (151) har to utsetningsladninger (165, 166) for narremål, aktivert av den pyrotekniske forsinkelse, og to ladninger av narremål.

6. Batteri som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at prosjektilene (141) er utført for avgivelse av elektromagnetiske narremål og omfatter innenfor et hylster (150, 152) et pyroteknisk forsinkelsesledd (162-164) som virker under flukten, og en utsetningsladning (165, 166) som er tilknyttet dette og aktiverer organer til spredning av de elektromagnetiske narremål.

7. Batteri som angitt i krav 6, karakterisert ved at prosjektilene (141) er inndelt i grupper, og innen hver gruppe er tilknyttet samme utskytningsladning (14 2) og dermed samme utgangshastighet samt har samme pyrotekniske forsinkelse i fluktbanen.

8. Batteri som angitt i krav 1 og 7, karakterisert ved at prosjektilene innen samme gruppe er tilknyttet meget nær hverandre liggende pyrotekniske ten-ningsf orsinkelser (143), og disse er mindre jo større utgangshastighetene er.

9. Batteri som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at prosjektilene (141) i hyer gruppe er anbragt i løp (140) hvis elevasjonsvinkler er avtrappet slik at utsetningsstedene for narremålene stiller seg på deler av kranser med hovedsakelig jevne avstander seg imellom.

10. Batteri som angitt i et av kravene 6-9, karakterisert ved at lengden av de dipoler som dannes av de elektromagnetiske avledningslegemer, er forskjellige for å dekke frekvensbåndet fra 7 til 18 GHz med stort sett jevn spektral tetthet.

11. Batteri som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at prosjektilene (241) er innrettet til å avgi infrarødt-narremål og omfatter innenfor et hylster (251, 253) minst ett pyroteknisk forsinkelsesledd (261 - 263) som virker i fluktbanen og er i stand til å initiere en infrarødt-spredningsladning (266, 267) som sprer og antenner en infrarødt-strålende blanding (268, 269).

12. Batteri som angitt i krav 11, karakterisert ved at den infrarødt-strålende blanding (268, 2 69) er valgt for en lysning fordelt på bølgelengdebåndet 3-5 mikroner og 8 - 14 mikroner, med en spektral tetthet i det annet bånd omtrent dobbelt så stor som den i det første bånd.

13. Batteri som angitt i krav 1 og krav 11 eller 12, karakterisert ved at prosjektilene i rekke-følgen av tiltagende vinkler av løpene i forhold til horisontalen er tilknyttet meget nær hverandre liggende og tiltagende pyrotekniske tenningsforsinkelser (243).

14. Batteri som angitt i krav 11, 12 eller 13, karakterisert ved at prosjektilene (370) med unntag-else av visse som er tilknyttet de minste elevasjonsvinkler, er forsynt med en fallskjerm (380) baktil som etter en fastlagt forsinkelse påvirkes for å åpne seg, og et spiss-bue-brannrør hvis slaghammer påvirkes ved anslag mot vannflaten, og som selv aktiverer en utsetningsladning . (400) som bringer prosjektilet til å stige opp igjen til en hovedsakelig fastlagt høyde over vannet, mens tenningen av infrar,ødt-blandingen inntrer ved utløp ay den nevnte pyrotekniske forsinkelse i fluktbanen regnet fra utsetningen.

15. Batteri som angitt i krav 14, karakterisert ved at fallskjermen (380) normalt er innesluttet i en kapsel (385-387) som befinner seg baktil i prosjektilet (34 0) og kan frigjøres under virkningen av en pyroteknisk ladning (383) til åpning av kapselen, og at prosjektilet har en pyroteknisk åpningsforsinkelsesledd (<383>) som antennes av utskytningsladningen og virker på åpningsladningen, og hvis åpningsforsinkelse er valgt slik at åpning inntrer kort foran det høyeste punkt av prosjektilets bane.

16. Batteri som angitt i krav 14 eller 15, karakterisert ved at de pyrotekniske forsinkelser som virker i fluktbanen, er like store for alle prosjektiler som er forsynt med fallskjerm, og at forsinkelsene i åpningen a<y> fallskjermene er tiltagende i rekkefølgen av tiltagende vinkler av løpene i forhold til horisontalen.

17. Batterigruppe bestemt til å avfyres samtidig, karakterisert ved at den omfatter minst ett batteri ifølge et av kravene 6 - 10, og minst ett batteri ifølge et av kravene 11 - 16, noe som tillater samlokalisering av et elektromagnetisk narremål og et infrarødt-narremål.