NO144086B - Rotasjonstabilisert drivspeilprosjektil for overvinnelse av en heterogen motstand - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et rotasjonstabilisert drivspeilprosjektil for overvinnelse av en heterogen motstand, med et prosjektillegeme som har en aksial kanal som foran er lukket med en ballistisk hette.

Fra norsk patent nr. 134435 og britisk patent

nr. 1335076 er det kjent rotasjonstabiliserende prosjektiler av ovennevnte type, men aksialkanaler i form av et hulrom som er lukket i den fremre ende.

I CH-PS 470648 er det også beskrevet et prosjektil som har et, prosjektillegeme med en aksial kanal. Det dreier seg imidlertid ved dette prosjektil ikke om et driv-speilpros jektil . Prosjektilet for således ikke den nødven-dige begynnelseshastighet på ca. 1500 m/sek., som er nød-vendig for sikkert anslag i mål som er relativt langt borte.

Fra CH-PS 536481 er det kjent et drivspeilprosjektil. med et legeme av tungmetall som har stor gjennom-trengningsevne ved tykke panserplater, men som i målet lett trenger gjennom et stort antall tynne plater uten å

deles opp i fragmenter og uten å bevirke større skader.

Den samme ulempe har man ved det panserbryt-

ende prosjektil ifølge britisk patent nr. 1205167 som er utstyrt med en aksial kanal som er fremstilt av en uranlegering (ca. 95% U-238), hvorved prosjektillegemet har en egenvekt på minst 17 g/cm og en utvidelsese<y>ne på

minst 12%.

I US patent nr. 3677181 er det beskrevet et panserbrytende prosjektil hvor det er anordnet en brann-

sats samt en sporlyssats og en selvødelegger. Heller ikke denne utførelse gir en sikker ødeleggelse ved alle typer pansrede mål.

Foreliggende oppfinnelse har derfor til opp-gave å tilveiebringe et prosjektil som gir en sikker virkning ved alle typer pansrede mål og hvor fordelene ved de. ovenfor nevnte enkelte utførelser kombineres,

samtidig som deres ulemper unngås. Det skal således til-veiebringes et drivspeilprosjektil, som også egner seg

for bekjempelse av bemannede og ubemannede flyvelegemer, bakkestridsfly, stridshelikoptere,, raketter samt panser-

vogner eller lett pansrede kjøretøyer, og som har et prosjektillegeme som også ved gjennomtrengning av forholdsvis tynne plater blir delt opp i fragmenter og således fremkaller større skader, dvs. avgir mer energi til de nevnte mål enn når slike mål trenger gjennom uten å oppdeles i fragmenter.

Dette oppnås ved et drivspeilprosjektil av den innledningsvis nevnte type, som er kjennetegnet ved at kanalen på i og for seg kjent måte inneholder en brannladning, at prosjektillegemet på i og for seg kjent måte har en utvidelsesevne på minst 12% og en spesifikk vekt på minst 17 g/cm^, og at den aksiale kanal ved sin fremre ende har en større diameter enn i. det .midtre området av prosjektillegemet.

Ved oppfinnelsen er det tilveiebragt et prosjektil som kombinerer trekk som er kjent fra de . ovennevnte pa-tenter. I tillegg er kanalen utformet med større diameter ved sin fremre ende enn i midtdelen av prosjektillegemet. Ved denne spesielle utforming av kanalen blir det oppnådd

at prosjektillegemet ved gjennomtrengning av forholdsvis tynne plater blir oppdelt i fragmenter og således frem-bringer større skader, dvs. avgir mer energi til det nevnte mål enn hvis prosjektillegemet trenger gjennom et slikt mål uten å oppdeles i fragmenter.

To utførelseseksempler på drivspeilprosjektilet ifølge oppfinnelsen er i det følgende nærmere beskrevet

ved hjelp av tegningen, som viser:

fig. 1 et aksialt snitt gjennom et drivspeilprosjektil,

fig. 2 inntrengningsdybden for et kjent prosjektil, f.eks. en granat, med hodetenner i et trinnoppdelt mål,

fig. 3 inntrengningsdybden for et kjent prosjektil, f.eks. en granat, med bunntenner i et trinnoppdelt mål,

fig. 4 inntrengningsdybden for det på fig. 1 viste drivspeilprosjektil i et trinnoppdelt mål, og

fig. 5 et aksielt snitt gjennom en annen ut-førelsesform for drivspeilprosjektilet.

Ifølge fig. 1 har det rotasjonstabiliserte driv-speilpros jektil et tredelt drivspeil, som består av en hekk-del 10, en mantel 11 og en sylindrisk hette 12. Dette drivspeil 10, 11 og 12 inneholder et prosjektillegeme 1 som har en aksial kanal 2. Denne aksiale kanal 2 har ved den fremre ende av prosjektillegemet 1 en prosjektilspiss eller ballistisk hette 3. Ved den bakre ende av prosjektillegemet 1

er det anordnet en lyssats 4, som over en forsinkelsessats 5 er forbundet med en i kanalen 2 anordnet brannsats.

Drivspeilet er ikke vesentlig for forståelsen

av foreliggende oppfinnelse og derfor ikke nærmere beskrevet. En utførlig beskrivelse av drivspeilet er gitt i CH-PS 536481.

Det beskrevne prosjektil tjener f.eks. til bekjempelse av lavtflyvende fly, bemannede eller ubemannede flyvelegemer, bakkestridsfly, stridshelikoptere, raketter samt stridsvogner eller lett pansrede kjøretøyer, hvis bekjempelse er vanskeliggjort av følgende grunner: Slike fly blir stadig hurtigere og mer bevegelige og har stadig bedre pansertildekning, som består av et voksende antall panserplater. Luftvernammunisjon med tilnærmelsestenner mot slike fly blir bare virksom ved løpskaliber fra 70 mm. En slik ammunisjon kan imidlertid på grunn av den lange reaksjonstid for slike våpen ikke benyttes virkningsfullt. Et virkningsfullt luftvern for lavtflyvende fly krever således direkte anslag. Da, som nevnt, målet blir stadig mer virksomt beskyttet med lettmetall-, keramikk- og kunststoffplater, må prosjektilet være utformet slik at det først etter inntrengningen i flere sjikt får en opp-deling, dvs„ det må ha en god dybdevirkning.

Det beskrevne prosjektil egner seg for løps-kaliber fra 20-50 mm. Prosjektillegemet 1 består av et materiale som har en spesifikk vekt på minst 17 g/cm^.

Ved hjelp av drivspeilet far prosjektillegemet 1 en begynnelseshastighet VQ på ca. 1500 m/sek. Av den høye spesifikke vekt og den store begynnelseshastighet oppnås en kortere flyvetid i forhold til vanlig ammunisjon, hvorved treffsannsynligheten øker.

Oppdelingen eller fragmenteringen av prosjektilet 1 blir styrt av motstanden i målet, dvs. av de plater som

gjennomtrenges av prosjektilet. Jo større motstanden fra de enkelte plater er, jo større blir fragmenteringen, dvs. det oppstår flere splinter som tildels skriver seg fra prosjektillegemet og tildels fra målet. Disse splinter trenger likeledes inn i målet og er på grunn av sin store spesifikke vekt meget virksomme.

Prosjektillegemet 1 blir fortrinnsvis fremstilt av en uranlegering eller et annet tungmetall. Uranleger-ingen inneholder minst ca. 9 2% U-238. Det benyttede materiale skal ha en stor utvidelsesevne på minst 12%, samt en stor kjervslagseighet. En stor utvidelsesevne forhindrer for tidlig fragmentoppdeling.

Ved gjennomtrenging av panserplater vil prosjektillegemet kontinuerlig brytes av i området ved kanalen og således tape masse. Den tilbakeblivende del av prosjektillegemet blir stadig mer stabil, da forholdet mellom prosjektillegemediameter og prosjektillengde forandrer seg i gunstig retning. Således vil prosjektilet trenge dypere inn i målet. Denne prosjektilsikkerhet er nødven-dig for å oppnå en stor radiell virkning for splintene.

Brannsatsen i kanalen 2 til prosjektillegemet

1 vil ved inntrenging av prosjektilet i målet sammen med prosjektillegemet 1 løpende tape masse.

Selvoppdelingen av prosjektilet blir sikret ved hjelp av lyssatsen 4, forsinkelsessatsen 5 og brannsatsen i kanalen 2, som har en viss brisans. Ved utbrenn-ing av lyssatsen 4 blir den pyrotekniske forsinkelsesdel 5 tent, som etter en bestemt tid brenner brannsatsen i kanalen 2.

Ifølge fig. 2 blir en i og for seg kjent

granat med hodetenner tent ved anslag mot et mål allerede ved den første plate. Virkningsradien R og inntrengingsdybden T er i dette tilfelle omtrent like store, dvs.

R = T.

Ifølge fig. 3 vil en annen i og for seg kjent granat med marktenner ved anslag mot et mål i samsvar med forsinkelsestiden til marktenheren trenge gjennom ca. 1-2 plater før den tennes. Inntrengingsdybden T blir omtrent dobbelt så stor, og virkningsradien blir omtrent den samme.

Ifølge fig. 4 vil prosjektilet ifølge oppfinnelsen trenge minst fem ganger så langi inn før det er full-stendig fragmentoppdelt, da det ikke er anordnet noen tenn-ing. Derimot blir virkningsradien noe mindre, f.eks. ca. 0,5 R. Utvidelsesevnen til det benyttede materiale og forholdet mellom kanaldiameter og prosjektildiameter velges slik at inntrengingsdybden og virkningsradien er optimalt avstemt på hverandre. Kanalen her herved en større diameter ved den fremre ende av prosjektilet enn i det midre område.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 5 har kanalen 2 ved den fremre ende av prosjektilet 1 en diameter 0^, som er 40% av prosjektildiameteren 0. I det midre område av prosjektilet 1 har kanalen en diameter 02 / som bare er. 20% av pros jektildiameteren 0..

Claims (1)

1. Rotasjonsstabilisert drivspeilprosjektil for overvinnelse av en heterogen motstand, med et prosjektillegeme som har en aksial kanal som foran er lukket med en ballistisk hette, karakterisert ved at denne kanal (2) på i og for seg kjent måte inneholder en brannladning, at prosjektillegemet (1) på i og for seg kjent måte har en utvidelsesevne på minst 12% og en spesifikk vekt på minst 17 g/cm 3, og at den aksiale kanal (2) ved sin fremre ende har en større diameter enn i det midtre område av prosjektillegemet (1).