NO793936L - Stol. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en stol, i det vesentlige av "skall" typen, med en rygg som vipper fra en ettergivende opprettholdt, opprett stilling og, om ønsket, med et sete som kan forskyves forover og bakover.

Nesten alle som utfører "hvitsnipp" (kontor) arbeid, tilbringer mer enn halvparten av sine våkne timer sittende. Ergonomister og leger har funnet ut at dårlige sittestillinger bidrar vesentlig til ryggproblemer og at en person som tilbringer mange timer sittende foroverbøyd over et bord, utsettes for betydelige påkjenninger på muskler og annet vev i ryggen. Dersom man skal bøte på disse stram-ninger, må man ofte slappe av ryggmusklene, hvilket lettest gjøres ved at man av og til lener seg tilbake i en avslappet eller tilbakelent stilling. I en avslappet stilling blir muskelarbeidet redusert til et minimum. Observasjoner ut-ført av ergonomister har faktisk vist at en sittende person vanligvis skifter stilling med 8-10 minutters mellomrom.

Den faste geometri av de fleste seter på institu-sjoner og kontorer er lite egnet til å gi god støtte for en sittende persons anatomiske rygg i mer enn en enkelt stilling (om overhodet). Stolene er vanligvis tilpasset for å

gi støtte til ryggens anatomi når personen sitter oppreist. Når en person lener seg tilbake i en avslappet stilling, glir han vanligvis forover på setet og presser tilbake mot stolryggen, men området for nedre brysthvirvel og lumbal-hvirvel er stort sett uten støtte i denne avslappede stilling, slik at ryggen i det området utsettes for en annen belastning enn belastningen ved opprett sittestilling, men like fullt for en belastning. En meningsfylt reduksjon av denne belastning krever at mellomryggpartiet avstøttes i den avslappede stilling. Bare med en slik støtte kan belastningen ved den oppreiste sittestilling effektivt fjernes ved at man av og til lener seg tilbake.

Oppfinneren av foreliggende oppfinnelse har tidligere gjort vesentlige bedringer av institusjons-, kontor-

og andre stoler ved å montere setet på setestøtter for bevegelse for- og bakover og ved å montere ryggen på rygg-støtter, slik at ryggen vipper tilbake fra en ettergivende

>

opprettholdt, forholdsvis opprett stilling. Stoler med disse bedringer, som er beskrevet og vist i U.S. patent-skriftene 3.982.785 og 4.084.850 endrer automatisk sin geometri for å tilpasse seg til en rekke sittestillinger mellom en oppreist sittestilling og en forholdsvis langt tilbakelenet eller tilbaketrukket stilling, og de gir således en komfortabel støtte over en lang rekke sittestillinger. Noen av stolene er spesielt beskrevet og vist i U.S. patentskrift 4.084.850. Teleskopprinsippet for setets montering, som er angitt i nevnte patentskrift, har vist seg å være en effektiv, forholdsvis rimelig måte å montere setet på et enkelt, rørformet rammeorgan på.

Ved en meget populær institusjonsstol som selges

i forskjellige utførelser, benyttes et sete med rygg i ett stykke av støpt glassfiber, kryssfiner, metall eller meget slagseig plast, montert på ben, et fotstykke eller en sammenkoplet anordning. Denne stoltype er rimelig, forholdsvis varig (i utførelser av god kvalitet) og nokså komfortabel for den sittestilling den ble utformet for. Den er imidlertid avgjort ukomfortabel i andre sittestillinger. Den harde overflate og den faste geometri tillater ikke en som sitter i den slags stol å få komfortabel støtte, f.eks. i tilbakelent stilling. Fordi man ikke kan sitte i en stilling i lange perioder av gangen uten å bli trett og ettersom oppløsning av ryggstramning krever god støtte for ryggen i den avslappede, tilbakelente stilling, som nevnt ovenfor, vil nesten alle institusjonsseter, stoler som vanligvis er i bruk i auditorier, konferanserom og foredragssaler på skoler, for å nevne noen eksempler, fremkalle tretthet og redusert oppmerksomhet jo lenger man sitter i en slik stol.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt

en institusjonsstol som er forholdsvis rimelig i produksjon, meget varig, mangfoldig når det gjelder ben, fotstykke eller sammenkoplet understøttelse, som kan benyttes med den grunn-leggende sete-rygg-enhet og som først og fremst er meget komfortabel i en rekke sittestillinger mellom en forholdsvis oppreist og en avslappet, tilbakelent stilling. En stol ifølge oppfinnelsen omfatter en enhet som består av setet

og et nedre ryggparti, et separat øvre ryggparti og minst ett ettergivende forbindelsesledd, som forbinder øvre ryggparti med nedre ryggparti for tilbakevipping fra en ettergivende opprettholdt, forholdsvis opprett stilling. Stolen kan også omfatte en andre setekomponent som hviler i og kan forskyves forover og bakover på setedelen av sete-oog. i.nedre-ryggpartienheten. Den horisontale akse om hvilken øvre ryggparti vipper, befinner seg i en høyde ovenfor setet som svarer til omtrent midten av den anatomiske rygg hos et menneske som sitter i stolen. Fortrinnsvis er nedre kant av øvre ryggparti konvekst buet nedad på tvers, og øvre kant av nedre ryggparti er tilsvarende buet for å passe sammen med øvre del og befinner seg meget nær nedre kant av øvre ryggparti. Denne form gjør at høyden av øvre ryggparti ved og nær sentrum generelt strekker seg over samme område som hoveddelen av et voksent menneskes midtre anatomiske ryggparti, (f.eks. stort sett fra midjen til skulderbladene). Plasseringen av vippeaksen for øvre ryggparti noe ovenfor nedre kant av øvre ryggpartis midtdel sørger for foroverbevegelse av nedre del av øvre ryggparti, når øvre del vippes bakover, slik at ryggen til en person som sitter sammensunket eller tilbakelent, lettere støttes og slik at kreftene på stolryggen ovenfor og nedenfor vippeaksen lettere balanseres. Setet og nedre ryggparti og øvre ryggparti er fortrinnsvis gitt konturer i lengde- og tverretning som generelt tilsvarer de anatomiske former av de legemsdeler av et voksent menneske som avstøttes av stolen. (Alle hen-visninger til voksne bør i denne forbindelse tolkes vidt, da det åpenbart ikke er noen grunn til at slike stoler ikke skulle fremstilles for unge mennesker eller barn ved at dimensjonene tilpasses deres legemsstørrelse).

Sete- og nedre ryggpartienheten og øvre ryggparti kan fremstilles av stål eller et annet metall eller av tre, som støpt kryssfinéry. men de fremstilles kanskje helst av et stivt, slagseigt polymermateriale, som polypropylen, en polypropylen, en ABS-plast (copolymer av akrylnitril-buta-dien og styren) eller en glassfiberharpiks. Av hensyn til omkostningene er det fordelaktig ikke å benytte et støttende rammeverk, men om nødvendig kan avstivende og styrkende organer innlemmes i sete- og ryggstrukturen. Den spesielle strukturelle form av sete- og ryggdelene er kjent, særlig fra institusjonsstoler i ett stykke av den type som er omtalt ovenfor.

Den ettergivende vippe-leddforbindelse som benyttes for montering av øvre ryggparti på nedre ryggparti kan ha forskjellige former, som beskrevet og vist i U.S. patent-skriftene 4.084.850 og 4.157.203. Fortrinnsvis omfatter den ettergivende vippe-leddforbindelse et øvre og et nedre ledd som er forbundet med en tapp, nagler eller liknende, for bøyning og opptas i komplementære hylser i nedre og øvre ryggpartier, en eller annen form for fjæranordning som ettergivende presser leddene i en forholdsvis opprett stilling og anslag, som begrenser den opprette stilling og den fullt tilbakevippede stilling av øvre ryggparti. Noen foretrukne utføreIsesformer av leddanordningene er vist i tegningen og beskrevet nedenfor. Skjønt det er fullt ut mulig å bruke en enkelt leddforbindelse anbrakt midt på stolryggen, brukes fortrinnsvis to leddforbindelser med innbyrdes avstand. En leddforbindelse på hver side av ryggen vil vanligvis være best av ergonometriske, mekaniske og estetiske grunner. Kantene av hylseåpningene vil normalt ha vertikalt innbyrdes avstand, og det kan da brukes en fleksibel strekkbar:> slange som forbinder hylsene, slik at de ellers blottlagte deler av leddforbindelsen skjules og beskyttes.

Med den stolform ifølge oppfinnelsen som er omtalt hittil, blir øvre ryggparti normalt holdt i en forholdsvis opprett stilling og gir behagelig/:: støtte for ryggen til. en person som sitter oppreist i stolen. I den opprette stilling vil setet (naturligvis) støtte personens lår og ende* og nedre ryggparti for sete-ryggenheten støtter den sittende persons nedre ryggparti. Når man bøyer seg bakover uten å synke sammen til en lett tilbakelent, avslappet stilling, vil stolens øvre ryggparti automatisk følge med i en tilbakevippet stilling for å gi komfortabel støtte til den sittende persons midtre ryggparti. Når man synker sammen, vil man naturligvis og ubevisst gli fremover på setet og ens rygg vil skyve stolens øvre ryggparti til en bakovervippet stilling. I motsetning til konvensjonelle institusjonsstoler med faste rygger, som bare gir støtte langs et smalt bånd ved øvre kant av stolryggen for den anatomiske rygg til en person som inntas- selv en"noe sammensunket eller tilbakelenet stilling, eller en buet stilling, vil en stol'. basert på foreliggende oppfinnelse gi komfortabel støtte for hoveddelen av midtre anatomiske rygg over et forholdsvis stort spekter av sittestillinger, fra en oppreist til en nokså, sterkt tilbakelent og til en stilling med krum rygg.

Ifølge oppfinnelsen kan en stol også omfatte et andre sete, som hviler i og er forskyvbart forover og bakover på setedelen av den enhetlige sete- og nedre ryggparti-enhet. Anslag begrenser graden av forover- og bakoverbevegelse av det andre sete og det andre setet stanses fortrinnsvis av en fjær i bakerste endestilling. Samvirkende, langsgående føringer fører det andre sete langs en langsgående akse og holder det ned mot setedelen av sete- nedre ryggpartienheten.

Ved stoler som omfatter et bevegelig andre sete, vil setet automatisk beveges innenfor det område som anslagene tillater til en stilling som er tilpasset den sittende persons sittestilling. Når den sittende person er oppreist eller strekker seg, vil setet forbli i sin bakerste stilling,

når personen lener seg tilbake, vil setet bevege seg forover i en utstrekning som bestemmes av hvor langt tilbake den sittende person lener seg. Imens vil øvre ryggparti vippe i forhold til nedre ryggparti på den måte som er beskrevet ovenfor. Det bevegelige andre sete øker stolens komfort,

når man sitter tilbakelent ved å støtte den sittende personens lår noe mer enn stoler med et fast sete. Ikke desto mindre betraktes det vippende øvre ryggparti som det viktigste aspekt ved de bedrede institusjonsstoler ifølge oppfinnelsen .

Den viktigste fordel ved stoler ifølge foreliggende oppfinnelse er naturligvis en betydelig bedret komfort i en rekke sittestillinger. Dette muliggjøres av ryggens vari-able geometri. Dette trekk er i og for seg kjent, særlig ved skrivebordstoler, seter i biler, tog og fly, forskjellige lenestoler og institusjons- og kontorstoler, basert på oppfinnerens ovennevnte to U.S. patentskrifter. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer imidlertid dette med ytterst lave omkostninger, som oppnås ved at behovet for en ramme er eliminert og ved bruk av forholdsvis enkle vippe-leddforbindelser som kan masseproduseres forholdsvis rimelig.

For at oppfinnelsen skal bli mer forståelig vises til nedenstående beskrivelse av noen utførelseseksempler som er vist i tegningen, der: Fig. 1-4 er et frontriss, et sideriss,henholdsvis riss sett ovenfra og nedenfra av et utførelseseksempel av oppfinnelsen,

fig. 5 er et sideriss av ryggen for stolen i fig. 1, hvor et stykke er bortbrutt for å vise en hensiktsmessig leddforbindelse for montering av øvre ryggdel på nedre ryggdel,

fig. 6 er det samme som fig. 5, men viser øvre ryggparti i bakovervippet stilling,

fig. 7 er et partielt bakriss av stolryggen med et stykke bortbrutt, hvor snittet viser leddforbindelsen som vist i fig. 5 og 6,

fig. 8 er et partielt snitt etter linjen 8-8 i

fig. 7 og i pilenes retning,

fig. 9 er et sideriss i snitt tatt like innenfor nærmeste side av stolryggen og viser en annen form for leddforbindelse i opprett stilling,

fig. 10 viser samme anordning som fig. 9, men med øvre stolryggparti i bakovervippet,

fig. 11 er et partielt bakriss og snitt av leddforbindelsen som vist i fig. 9 og 10,

fig. 12 er et partielt snitt etter linjen 12-12 i fig. 11,

fig. 13 er et partielt tverrsnitt som viser enda en leddforbindelse i opprett stilling,

fig. 14 viser samme anordning som fig. 13, men med øvre stol-ryggparti vippet bakover,

fig. 15 er snitt av leddforbindelsen ifølge fig.

13 og 14 og er tatt etter linjen 15-15 i fig. 13,

fig. 16 er et partielt snitt etter linjen 16-16 i fig. 15,

fig. 17 er et partielt snitt av en stol med enda en annen leddforbindelse, vist i opprett stilling av stolen,

fig. 18 viser samme anordning som fig. 17, men med øvre stolryggparti i bakovervippet stilling,

fig. 19 er et partielt snitt etter linjen 19-19 i fig. 17,

fig. 20 er et partielt snitt etter linjen 20-20 i fig. 19,

fig. 21 er et snitt tatt langs sentret av setet for en stol som den som er vist i fig. 1-4, bortsett fra at stolen har et andre sete som er bevegelig i lengderetning (vist i forreste endestilling),

fig. 22 er et snitt av setet ifølge fig. 21, og viser det bevegelige andre sete i bakre endestilling,

fig. 23 er et partielt snitt av setet ifølge fig.

21 og 22, tatt etter linjen 23-23 i fig. 22,

fig. 24 er et partielt snitt etter linjen 24-24 i fig. 22,

fig. 25 er et partielt oppriss av midtdelen av setet ifølge fig. 21 (i forreste stilling) hvor deler er brutt bort for å vise monterings- og føringsmekanismen.

fig. 26 er et snitt tatt like under hovedlegemet av det bevegelige andre sete ifølge fig. 21 og 22, og illustrerer det bevegelige sete i bakre endestilling,

fig. 2 7 er et snitt tatt langs lengdemidtplanet av en stol i likhet med den som er vist i fig. 1-4, men med et bevegelig, andre sete som er konstruert og montert noe annerledes enn det som er vist i fig. 21-26.. I fig. 27 er setet vist i sin forreste endestilling

fig. 28 er et snitt i likhet med fig. 27, men viser setet i bakre endestilling,

fig. 29 er et partielt snitt av setet ifølge fig. 27 og 28, tatt etter linjen 29-29 i fig. 28 og vist i pilenes retning,

fig. 30 er et partielt snitt etter linjen 30-30

i fig. 28,

fig. 31 er et partielt oppriss av en stol med setet konstruert som vist i fig. 27 og 28 og med deler bortbrutt, slik at monterings- og føringsmekanismen for det andre sete er synlig,

fig. 32 er et partielt snitt av monterings- og føringsmekanismen for setet ifølge fig. 27-31 i likhet med fig. 31, bortsett fra at det bevegelige andre sete er vist i bakre endestilling,

fig. 33 er et snitt tatt like innenfor nærmeste side av stolryggen og illustrerer en annen leddforbindelse med øvre ryggparti i opprett stilling,

fig. 34 er en gjengivelse i likhet med fig. 33 og viser øvre ryggparti bakovervippet,

fig. 35 er et partielt snitt, tatt bakfra av venstre side av stolryggen, som vist i fig. 33 og 34.

fig. 36 er et partielt snitt etter linjen 36-36 i fig. 35 og

fig. 37 er et sideriss av leddforbindelsen ifølge fig. 33-36 hvor deler er bortbrutt.

Stolen som er vist i fig. 1-4 omfatter en enhet bestående av setet og nedre ryggparti og et separat øvre ryggparti 12, som begge er gitt hensiktsmessige konturer i lengde- og tverretning for å støtte enden og ryggen av en voksen, sittende person på en komfortabel måte. (Som nevnt ovenfor, skal betegnelsen "voksen" ikke utelukke stoler som er dimensjonert for ungdommer eller barn). Hver komponent 10 og 12 er fortrinnsvis utformet ved sprøytestøping av en stiv, slagseig plast, som polypropylen eller en ABS. Øvre ryggparti 12 er montert på nedre ryggparti 14 for enheten 10 ved hjelp av to hensiktsmessige ettergivende leddforbindelser, anbrakt på hver sin side av stolen og hver omsluttet av en belgaktig, fleksibel og strekkbar hylse 16. Flere foretrukne utførelseseksemple"r av leddforbindelsen er vist i tegningen og omtalt nedenfor. Undersiden av setet (se fig.

4) er forsynt med en rekke avstivende ribber 18 og fire små boss 20 som opptar skruer for befestigelse av valgfrie ben eller hensiktsmessige braketter for en fot eller liknende. Benene 21 som er vist i fig. 1-4, er bare vist som eksempel og utgjør ikke noen del av oppfinnelsen. De er fremstilt av stålrør og bøyde til den viste form, som tillater stabling.

Tverrgående horisontale vippeakse for øvre ryggparti 12 i forhold til nedre ryggparti 14 er beliggende generelt ved sentrum av belgene 16, en plassering som omtrent svarer til nivået for en voksen persons anatomiske ryggmidte, når personen sitter i stolen. Nedre kant av øvre ryggparti 12

er konvekst buet i tverretning (som kan ses forfra eller bakfra) , slik at det dannes høyde i midtpartiet-av øvre ryggparti, som generelt strekker seg over samme område som hoveddelen av en voksen persons ryggmidte, f.eks. fra midjen til skulderbladene. Øvre ryggparti 12 gir således god støtte til en sittende persons rygg. Øvre kanten av nedre ryggparti er buet slik at den passer til nedre kant av øvre ryggparti. Det vil da bare gjenstå et lite rom med stort sett jevn bredde mellom nærliggende kanter av øvre ryggparti 12 og nedre ryggparti 14. De relative plasseringer av nedre kant av øvre ryggpartis midtdel og vippeaksen for øvre ryggparti bidrar til å balansere kreftene på øvre ryggparti til begge sider for vippeaksen og til å sikre at nedre kant beveges forover når øvre ryggparti vipper bakover (se fig. 2), for å bidra til å støtte nedre ryggparti hos en person som sitter sammensunket eller tilbakelent i stolen.

Veggene av seie^ og nedre ryggpartienheten 10 og øvre ryggparti 12 har stort sett jevn tykkelse, men kan også ha økt tykkelse der dette er nødvendig for å gi større styrke. Avstivende ribber eller flenser kan anordnes etter behov. Delene 10 og 12 begrenses av en omkretsflens som til en viss grad har en estetisk funksjon, men som også bidrar til å gjøre stolen sterkere og stivere.

I tegningene er det vist fire forskjellige former for leddforbindelser, og disse vil nå bli nærmere beskrevet. I samtlige tilfelle er leddforbindelsene dog konstruert slik at de passer inn i komplementære hylser 22 og 24 på hver side av nedre ryggparti, henholdsvis øvre ryggparti. Hylsene munner mot hverandre og er stort sett like i størrelse og form. De omfatter en frontvegg 26 som begrenses av kantene for en rekke ribber (for plastbesparelse og for at det skal opprettholdes en jevn plastveggtykkelse for bedre, hurtigere støping og en bedre ferdig kontur, samtidig som det til-veiebringes en ønsket frontkontur og en praktisk talt flat bakside).Hylsene omfatter videre en bakvegg 28, som smalner av fra munningen mot frontveggen, sidevegger 30 og 32 og en øvre vegg 34 eller en bunnvegg for soklene i nedre ryggparti.

Hver av de fire vippe-leddforbindelser som er vist

i tegningene (fig. 5-20 og 33-37) omfatter øvre og nedre stort sett rørformede ledd, som er stort sett like. Hver av dem omfatter en frontvegg, sidevegger og en bakvegg (eller flenser som danner en partiell bakvegg), som går i inngrep med tilsvarende font-r side- og bakvegg for hylsene. Uansett likhetene, foreligger det forskjeller i detaljene ved de spesielle ledd for de forskjellige leddforbindelser, og de er derfor betegnet med forskjellige henvisningstall. Oven-stående generelle beskrivelse gjelder samtlige ledd-forbind-elser og vil ikke bli gjentatt. Leddene er også like forså-vidt som de er fremstilt ved kutting av emner av forholdsvis grove stålrør og ved at emnene er bøyd til generell rør- eller kasseform. Hvert ledd er forankret i sokkelen med klebemiddel, ved låsetapper eller hensiktsmessige festeorganer.

Den ettergivende vippeleddforbindelse 36 som er vist i fig. 5-8 er svært lik en som er beskrevet i U.S. patentskrift 4.157.203 (nevnt ovenfor). Den omfatter et øvre ledd 38 og et nedre ledd 40 som er like, bortsett fra at de øvre kanter av nedre ledds sidevegger er bøyd inn for å komme i et opptagende overlappingsforhold med de nedre kanter av øvre ledds sidevegger (se fig. 7). En aksel.42 forbinder de to ledd for vipping og bærer en fjærreaksjonsplate 44 med blader som strekker seg opp i øvre ledd og ned i nedre ledd. Trykkfjærer 46 i form av legemer av forholdsvis stiv elastomer, som neopren eller polyuretan, er holdt under en moderat forspenningskraft mellom hvert ledd av reaksjonsplaten 44

og frontveggen for respektive ledd 38 eller 40. Fjærene 46 reagerer mot reaksjonsplaten og holder øvre ryggparti 12

ettergivende i opprett stilling i forhold til nedre ryggparti ved å presse mot leddenes frontvegger. Hver fjær 46

er festet til reaksjonsplaten med boss 47 som er presspasset i tilsvarende huller i reaksjonsplaten. Grensen for den opprette stilling fastsettes ved kontakt mellom flensene på baksiden av hvert ledd og endene av bossene 47, som rager ut fra baksiden av reaksjonsplaten og avfjærer og demper kontakten i den opprette endestilling.

Når en person som sitter i stolen lener seg tilbake med tilstrekkelig kraft til å overvinne forspenningen i fjærene 46 for leddforbindelsen, gir fjærene etter og tillater at øvre ryggparti 12 vipper bakover i forhold til nedre ryggparti 10. Grensen for bakoverbøyningen opprettes ved inngrep mellom fjærreaksjonsplaten 44 og de frie ender av fliker 50, som er delvis utskåret og deretter bøyd tilbake fra leddenes frontflater. Når den tilbakerettede kraft på øvre ryggparti fjernes, vil fjærene 44 gjenopprette øvre ryggparti til opprett stilling.

Som nevnt ovenfor, er rommene mellom åpningene for hylsene i øvre og nedre ryggparti hvor deler av vippeleddforbindelsene er blottlagt, fylt med rørformede, belgliknende, fleksible og strekkbare deksler 16 som er utformet slik i tverrsnitt at de svarer til tverrsnittsprofilet av hylsenes perimetre (se fig. 8). Som tydelig vist ved de-taljen i større målestokk i fig. 7, er de rørformede deksler 16 korrugert. De er fremstilt av ettergivende, fleksibelt polymermateriale, som vinylnitril eller neopren.

Vippeleddforbindelsene som er vist i fig. 9-12 omfatter øvre og nedre ledd 50 og 52, som er forbundet med nagler 54 (ved bruk av et avstandsstykke for å avholde naglene fra å låse fast de to deler, slik at de ikke kan vippe). De omfatter videre samsvarende, innadragende flenser 56 og 58, som er bøyd inn fra frontveggene, hvor leddene møtes. Elastomerfjærer 60 som er støttet av skiver i hver ende, er i inngrep mellom de flater av flensene 56 og 58

som vender fra hverandre og hodet for en bolt når det gjelder øvre fjær 60, og en mutter 64 når det gjelder nedre fjær. Bolten passerer gjennom huller i flensene og holder fjærene

på plass på denne måten. Fjærene står under en moderat forspenning som tvinger flensene 56 og 58 mot hverandre og dermed ettergivende holder øvre ryggparti 12 i opprett stilling for komfortabel støtte. Når en bakoverrettet kraft mot øvre ryggparti overvinner forspenningen i fjærene, vil disse komprimeres og tillate øvre ryggparti å vippe bakover (se fig. 1). Når den bakoverrettede kraft mot øvre ryggparti opphører, vil fjærene igjen presse flensene sammen. Begrensningen for øvre ryggpartis foroverrettede bevegelse

i forhold til nedre ryggparti (dvs. den opprette stilling av øvre ryggparti) opprettes ved inngrep mellom nærliggende flater av flensene 56 og 58. Begrensningen av øvre ryggpartis tilbakevipping opprettes ved kontakt mellom øvre og nedre skive for fjærenheten med frontveggene for de to ledd (se fig. 1,0) .

Utførelseseksemplene ifølge fig. 5-8 og 9-12 har et felles prinsipp, nemlig den automatiske utbalansering av komprimeringskreftene mellom to fjærelementer. Reaksjonsplaten 44 i utførelsesformen ifølge fig. 5-8 vil således automatisk innta en skråstilling i forhold til aksene for hvert ledd, svarende til ca. halvparten av vippevinkelen for å utbalansere f jærkreftene. Samme forhold gjelder også^tiit-førelsene ifølge fig. 9-12 og fig. 33-37.

Vippeleddforbindelsene som er vist i fig. 13-16 omfatter øvre og nedre ledd 70 og 72, som er forbundet med en

aksel 74, som passerer gjennom huller i overlappende partier av leddenes sidevegger. Øvre ryggparti holdes normalt i opprett stilling ved en moderat forspent fjær 76, av musefelle-fjærtypen som er spiralviklet rundt en plasthylse 78, som er ført over akselen 74 og har grener:~80 og 82, som rager ut og griper frontveggene av leddene 70 og 72. Den opprette stilling av øvre ryggparti opprettes ved inngrep mellom en flik 84, som er bøyd inn fra øvre kant av en sidevegg for nedre ledd 72 med en elastomer, stort sett U-formet pute, festet til øvre ledd med små boss 88, som er presspasset i tilsvarende huller i øvre ledds vegger (se fig. 16). Som navnet tilsier, demper og absorberer puten 86 energien fra brå bevegelser av øvre ryggparti til en av endestillingene.

Bakre begrensning omfatter en flik 90, som er bøyd inn fra øvre kant av en sidevegg for nedre ledd 72 og frontpartiet av puten 86 (se stiplede strekérri fig. 14). Driftsmåten for denne utførelse krever ingen nærmere beskrivelse.

Fjerde utførelsesform av en vippeleddforbindelse som er vist i tegningen (fig. 17-20) omfatter øvre og nedre ledd 100 og 102, som er forbundet for vipping med en aksel 104 og normalt holdes i opprett stilling (fig. 17) av én strekkfjær 106, som er montert med moderat forspenning mellom fliker 108 og 110 som er bøyd inn fra frontveggene for leddene 100 og 102. Anordningen av anslagsorganene (fliker på øvre kant av en sidevegg for nedre ledd 102) er den samme som ved utførelseseksemplene ifølge fig. 13-16. De er omtalt ovenfor og trenger ingen ytterligere forklaring. En bakoverrettet kraft på øvre ryggparti 12 som er tilstrekkelig for å overvinne forspenningskraften i fjæren 106, vil presse øvre ryggparti til å vippe bakover om akselen 104, slik at strekkraften i fjæren 106 økes. Den energi som lagres i fjæren vil føre øvre ryggparti tilbake til opprett stilling, når den sittende person vender tilbake til oppreist sittestilling.

Fig. 21-26 viser setet for en stol av den form som er beskrevet ovenfor, nemlig en stol med en sete- og nedre ryggparti-enhet og en øvre ryggdel som er montert på nedre ryggparti for bakovervipping, modifisert ved at det er anordnet et andre sete 120, som hviler i setedelen 122 for sete- og nedre ryggparti-enhet 10,og som er montért og ført på setedelen 122 for bevegelse mellom en bakre endestilling (fig. 22) og en fremre eller utkjørt stilling (fig. 21).

I den utførelsesform som er vist i fig. 21-26 er et smalt, avlangt, fordypet trau eller en kanal 124 støpt i setedelen 122. Det bevegelige sete 120 har en vertikal langstrakt ribbe 126, hvis nedre kant passerer gjennom en sliss 128

i frontdelen av nedre vegg for kanalen 124. De oppadvendte skuldre av en vulst 130 med V-formet tverrsnitt på ribbens 126 underkant holder det bevegelig sete 120 ned på setedelen 122. Kileformen av den nedadvendte del av vulsten 130 tillater dog at ribben presses gjennom slissen 128 under gjen-

sidig deformering av vulsten og veggene av slissen. En strekkfjær 132 er i- en ende festet til ribben 126 og i den andre ende til en festektrok 134 som er innført i bakre ende av kanalen 124. Fjæren 132 vil normalt trekke det bevegelige sete 120 i en bakre stilling (fig. 22 og 26), men tillater at det bevegelige sete 120 automatisk glir forover når en person som sitter i stolen, skyver sin ende forover for å innta en tilbakelent stilling (fig. 21 og 25). Foroverbevegelse eller utkjøring av det andre sete 120 stanses ved inngrep mellom forkanten av ribben 126 og forkanten av slissen 128 (fig. 21), mens den tilbakerettede bevegelse stanses ved inngrep mellom bakkanten av ribben 126 og bakkanten for slissen 128. Ribben og slissen har tre funksjoner - begrensning av den forover- og bakoverrettede bevegelse av det bevegelige sete 120, føring av setet langs en langsgående akse og holding av setet ned på setedelen for enheten som består av setet og nedre ryggparti.

Fig. 27-32 viser en annen form for et bevegelig sete. Det bevegelige sete 140 omfatter en profilert plastbunn 142, et tynt stopplag 144 og et trekk 146 som er bøyd under kantene av plastbunnens 14 2 omkrets og er heftet og limt på plass. (Øvre ryggparti av stolen kan også være forsynt med stopp og trekk). Et par sideføringer med innbyrdes avstand er støpt inn i bunnen 142 for det bevegelige sete. Hver føring består av en stort sett L-formet flens 148,

som rager fra undersiden av bunnen 142 (se fig. 29). En rekke langsgående ribber 150 rager også fra undersiden av bunnen 142 og glir på overflaren av setedelen 152 for enheten 10 av sete og nedre ryggparti. En spalte 154 strekker seg fremover fra og munner mot føringsbanen som begrenses av ribbene 148 og en omkretsflens 152.

En holdeplate 158, som er festet med spesielle mut-tere 160 og skruer 162 til øvre flate av setedelen 152, holder det bevegelige sete 140 ned på setedelen 152 for enheten 10 og fører den i den langsgående bevegelse ved hjelp av flenser 164, som strekker seg ut fra begge sider av holdeplaten over de langsgående, innadragende deler av flensene 148 langs undersiden av det bevegelige sete 140. En strekkfjær 166 som er koplet inn mellom fronten av spalten 154 og holdeplaten 158, trekker setet til dets bakre endestilling (fig. 26, 28 og 32). Når en person som sitter i stolen synker bakover og sammen i en avslappet stilling,

vil det bevegelige sete automatisk gli forover på setedelen 152 (fig. 27 og 31). Grensene for det bevegelige setes forover- og bakoverbevegelse er sikret ved kontakt mellom endene av føringsbanens flenser 148 og endene av holdeplaten 158.

En dekkplate 168 er naglet til setet etter montering av fjæren 166 og holdeplaten 158, dekker hullet i midten av det bevegelige sete 140. Etter montering av dekslet, an-bringes stopp og trekk og det bevegelige sete monteres på setedelen 152 ved at det settes på plass, holdeplaten føres på linje med hullene for skruene og skruene trekkes til. Et bemerkelsesverdig trekk ved stolene som ovennevnte monter-ingsprosess er et eksempel på, er at monteringen er ytterst enkel, hvilket bidrar til den forholdsvis lave pris av stoler ifølge oppfinnelsen.

Ved de to former for stoler med bevegelige seter (fig. 21-32) har setedelen av enheten bestående av sete og nedre ryggparti og det bevegelige sete komplementære flater i skyveforbindelse, som er buet i lengderetning. Når det bevegelige sete skyves forover, vil dets helling følgelig øke og den økte helling vil øke stolens komfort, når man sitter avslappet eller tilbakelent i den.

Fig. 33-36 illustrerer en annen utførelsesform av en vippeleddforbindelse for montering av øvre ryggparti 12 på nedre ryggparti 14 av enheten 10, som omfatter setet og nedre ryggparti. Dette utførelseseksempel er meget likt anordningen som er beskrevet i U.S. patentskrift 4.157.203 (som er nevnt tidligere) og den leddforbindelse som er illustrert i fig. 5-8 og omtalt ovenfor, men det omfatter også enkelte, ønskelige forbedringer. Vippeleddforbindelsen omfatter et nedre ledd 170, som er opptatt i hylsn 22 "for nedre ryggparti 14 av enheten 10, og et øvre ledd 172, som er opptatt i hylsen 24 på siden av øvre ryggparti 12. De to ledd 170 og 172 er identiske. Dette betyr en omkostnings- messig fordel ved at det nødvendige antall forskjellige deler for leddforbindelsen reduseres. Fordi de er identiske skal bare nedre ledd 170 bli omtalt i detalj.

Leddet 170 omfatter en U-formet front 174 med et

par sideveggpartier 174b og 174c. Et stort sett halvsirkel-formet tungeparti 176a, 176b rager fra øvre ende av de respektive sidevegger 174c og 174b. Hver tunge har et hull 178 som er stanset ut og deretter preget, slik at det gjenstår en liten, ringformet flens. Tungen 176b er forskutt innover fra déri"større delen av veggen 174b, slik at tungene på øvre og nedre ledd kan passe sammen på den måte som er tydelig vist i fig. 35, med hullene på linje med hverandre og tungene overlappende (se fig. 37). En dreietapp 180 passerer gjennom de fire hullene og forbinder de to ledd for bøyning om tappens akse.

Frontveggpartiet 174a for leddet har en preget to-trinns flens 181, som rager innad og danner feste for en liten innvendig fjær 182 og en større utvendig fjær 184. Små innadragende fremspring som ikke er synlige i tegningen, er preget nær bakkanten av hver sidevegg 174b og 174c for fronten 174.

Leddet 170 har også en bakre del 186, som omfatter en bakvegg 186a og et par sideflenser 186b og 186c som strekker seg forover fra nedre ende et stykke oppover langs leddets lengde og passer inn i de nedre, bakre partier av sideveggene 174b og 174c for leddets front. Hver sideflens for bakre del 186 har et antall fordypninger 188 preget i ytterflaten, hvor de ovennevnte, små fremspring på frontens sidevegger passer inn. De samvirkende fremspring og fordypninger holder leddets front- og bakpartier 175 og 186 sammen, men de to delene kan selvsagt forbindes med nagler eller andre festeorganer eller sveises sammen.

Bakveggen 186a har to små tunger 190 og 192 skåret ut langs topp- og sidekantene og deretter skjøvet ut for å danne oppadvendte kanter eller skuldre som opptas i fordypninger som har nedadvendte skuldre støpt i hylsen 22 for nedre ryggparti 14.

Leddet 170 er montert i hylsen 22 ved at det ganske enkelt er presset ned. Hylseveggen deformeres ettergivende, slik at tungene 190 og 192 kan tre inn i hylsen og til slutt smette i låsestilling i tilsvarende spor i hylsen (se fig. 33). Monteringen av leddet i hylsen lettes av anordningen av et lite utadragende fremspring 194, som er preget i hver sidevegg 174b og 174c for fronten. Fremspringene 194 holder leddet godt på plass på sidene, mens det gjenstår en sideklaring mellom ytterflatene av sideveggene for leddet og innerflåtene for sideveggene av hylsen, og klaringen hindrer leddet fra å klemme når det skyves på plass.

Leddforbindelsen omfatter dessuten et fjærreaksjons-organ 196 som omfatter en bakre vegg 196a og et par sideflenser 196b og 196c. Hver sideflens har et hull som opptar dreietappen. Fjærreaksjonsorganet er dreibart montert på dreietappen. Bakre vegg 19 6a har en øvre og nedre to-trinns flens 198, som er identiske med flensene i leddenes frontvegger, som danner seter for og holder igjen de bakre ender av fjærene 182 og 184.

Leddforbindelsen monteres med de to fjærsett kompri-mert, slik at de utøver en kraft mellom fjærrekasjonsor-ganet og hvert ledd. Det vil være innlysende at størrelsen og antallet av fjærer som benyttes i leddforbindelsen av-henger av den ønskede fjærkraft for å holde øvre ryggparti tilbake i opprett stilling, men fire forholdsvis små fjærer vil sannsynligvis ha lengre levetid enn to forholdsvis store fjærer som gir samme fjærkraft. Øvre ryggpartis opprette stilling opprettes av øvre og nedre anslag 200, som fortrinnsvis er forholdsvis harde plast- eller gummiplater, som er hensiktsmessig montert på reaksjonsorganets 196 bakvegg. Platene demper den fremtvungne tilbakeføring av øvre ryggparti til opprett stilling, når noen som sitter i stolen plutselig frigir øvre ryggparti, når dette befinner seg i tilbakevippet stilling.

Når en person som sitter i stolen strekker seg bakover eller synker sammen bakover, vil fjærene 182 og 184 gi etter og tillate at øvre ryggparti 12 dreies om de to leddenes dreietappakse. Fjærkraften balanseres mellom øvre og nedre fjærsett som følge av den relative dreiebevegelse av hvert ledd i forhold til fjærstøtteorganet (fig. 34), og begge fjærsett bidrar selvsagt like mye til den totale kraft som motvirker tilbakevipping av øvre ryggparti. Grensen for tilbakevipping av øvre ryggparti opprettes ved anslag som dannes av øvre og nedre relativt skrå frontkanter for sideflensene 196b og 196c av fjærreaksjonsorganet med frontveggene 174a for de to ledd som går i inngrep når øvre ryggparti er vippet helt bakover.

Som ved de øvrige utførelsesformer som er vist i tegningen, er rommet mellom de to ledd i leddforbindelsen skjult og beskyttet av en strekkbar, belgliknende hylse 202. Alternativt kan hylsene ha overlappende forlengelser i .tele-skopforbindelse.

De ovenfor omtalte utførelseseksempler av oppfinnelsen er bare ment som eksempler og kan varieres og modifiseres på mangfoldige måter uten å falle utenfor oppfinnelsens ramme. Alle slike variasjoner og modifikasjoner omfattes av oppfinnelsen, slik denne er angitt i de etterfølgende krav.

Claims (34)

1. Stol, karakterisert ved at den omfatter en enhet bestående av sete og nedre ryggparti, et øvre ryggparti og minst en ettergivende vippeleddforbindelse som forbinder nedre ryggparti med øvre ryggparti for at sistnevnte kan vippe mellom en ettergivende opprettholdt, forholdsvis opprett stilling og en bakovervippet stilling, hvor øvre ryggparti er vippet rundt en tverrgående, horison-tal akse på et nivå ovenfor setet som svarer omtrent til midten av den anatomiske rygg hos en voksen person som sitter i stolen.

2. Stol som angitt i krav 1, karakterisert v e d at både enheten som består av setet og nedre ryggparti og øvre ryggparti omfatter legemer i ett stykke av i det vesentlige stivt, meget slagseigt polymermateriale.

3. Stol som angitt i krav 1, karakterisert v e d at nedre kant av øvre ryggparti er konvekst buet nedad på tvers og omfatter et midtparti som strekker seg under vippeaksen for øvre ryggparti, slik at øvre ryggparti er vertikalt av samme utstrekning som og avstøtter hoveddelen av den anatomiske rygg for en voksen person som sitter i stolen.

4. Stol som angitt i krav 1, karakterisert v e d at setet og nedre ryggparti og øvre ryggparti er gitt konturer på langs og på tvers som stort sett svarer til de anatomiske former av de legemsdeler hos en voksen person som'' .avstøttes av stolen når personen sitter i den.

5. Stol som angitt i krav 1, karakterisert v e d at det foreligger to ettergivende vippeleddforbind-elser som forbinder øvre ryggparti med nedre, med en vippeforbindelse anordnet nær hver side av stolen.

6. Stol som angitt i krav 5, karakterisert v e d at nedre ryggparti og øvre ryggparti har komplementære hylser på hver side som munner mot hverandre og opptar komponenter av de respektive vippeforbindelsene.

7. Stol som angitt i krav 6, karakterisert v e d at hver vippeforbindelse omfatter et øvre ledd og et nedre ledd, organer som forbinder leddene for vipping om aksen, fjærer som ettergivende presser leddene om aksen i retning mot den forholdsvis opprette stilling av øvre ryggparti og anslag for begrensning av den opprette stilling og den helt tilbakevippede stilling av øvre ryggparti.

8. Stol som angitt i krav 7, karakterisert v e d at hvert ledd for vippeleddforbindelsen omfatter en frontvegg, at leddforbindelsen omfatter en fjærreaksjonsplate som dreier om dreieaksen i forhold til leddene og at fjærene består av trykkfjærer som holdes sammentrykket mellom leddenes frontvegger og fjærreaksjonsplaten.

9. Stol som angitt i krav 8, karakterisert v e d at trykkfjærene er legemer av elastomert materiale.

10. Stol som angitt i krav 9, karakterisert v e d at legemene av elastomert materiale er montert på reaksjonsplaten ved at integrerte, fremragende bosser på på fjærene opptas i huller i reaksjonsplaten.

11. Stol som angitt i krav 8, karakterisert v e d at anslagene omfatter endene av bossene på fjærene som får kontakt med deler av leddenes bakre vegger i opprett stilling og organer som strekker seg bakover fra leddenes frontvegger og får kontakt med fjærreaksjonsplaten i fullt tilbakevippet stilling av øvre ryggparti.

12. Stol som angitt i krav 7, karakterisert v e d at leddene omfatter frontvegger med komplementære, innadragende flenser, og at fjærene består av trykkfjærer som er holdt mellom de flensflater som vender, bort fra hverandre, og fjærholdere som er forbundet med hverandre og trykker sammen fjærene mot flensene, slik at fjærene presser flensene mot hverandre og leddene i retning av opprett stilling av øvre ryggparti.

13. Stol som angitt i krav 12, karakterisert v e d at anslagene består av de mot hverandre vendte flater av flensene som får kontakt ved opprett øvre ryggparti og deler sv fjærholderne som får kontakt med de bakre flater av leddenes frontvegger ved bakovervippet øvre ryggparti.

14. Stol som angitt i krav 7, karakterisert v e d at leddene omfatter frontvegger og at fjærene består av en torsjonsfjær av musefelle-fjærtypen med grener som har kontakt med leddenes frontvegger og er montert på en aksel som forbinder leddene.

15. Stol som angitt i krav 14, karakterisert v e d at leddene omfatter sidevegger som delvis overlapper og at anslagene består av fliker på sideveggen av ett ledd, av hvilke en flik har kontakt med det andre ledds frontvegg for opprettelse av den opprette stilling og av hvilke den andre har kontakt med en bakvegg på det andre ledd for opprettelse av den helt tilbakevippede stilling.

16. Stol som angitt i krav 7, karakterisert v e d at leddene omfatter frontvegger og fjæren er en strekkfjær som under spenning er koplet til de respektive frontvegger.

17. Stol som angitt i krav 16, karakterisert v e d at leddene omfatter sidevegger som delvis overlapper og at anslagene består av fliker på det ene ledds sidevegg, av hvilke den ene har kontakt med frontveggen for dét andre ledd for opprettelse av den opprette stilling, mens den andre har kontakt med en bakvegg for det andre ledd for eta-blering av den helt tilbakevippede stilling.

18. Stol som angitt i krav 1, karakterisert v e d at nedre ryggparti og øvre ryggparti omfatter komplementære hylser som munner mot hverandre og at vippefor-bindelsesleddet omfatter nedre og øvre, stort sett rør-formede ledd, som er forbundet for vipping og opptatt i de respektive hylser, fjærer som ettergivende presser leddene rundt vippeaksen i retning av den opprette stilling, og anslag som fastsetter den opprette og tilbakelente endestilling av øvre ryggparti.

19. Stol som angitt i krav 18, karakterisert v e d at hylseåpningene er anordnet med innbyrdes avstand og at en fleksibel, strekkbar slange forbinder åpningene for å skjule og beskytte de ellers blottlagte deler av vippeforbindelsesleddene.

20. Stol som angitt i krav 1, karakterisert v e d at øvre og nedre ryggparti har komplementære hylser som på hver side åpner mot hverandre, og hvor det foreligger en ettergivende vippeleddforbindelse på hver side som omfatter et rørformet øvre ledd som er opptatt i øvre ryggpartis hylse, et rørformet nedre ledd, som er opptatt i nedre ryggpartis tilsvarende hylse, en aksel som forbinder øvre og nedre ledd for vipping, en fjærreaksjonsplate som opptas på akselen for dreining på denne og som har øvre og nedre grener som strekker seg i øvre henholdsvis nedre ledd, minst en trykkfjær som er fastholdt mellom nedre ledds frontvegg og nedre gren av reaksjonsplaten, og anslag for opprettelse av den opprette og den helt tilbakevippede stilling av øvre ryggparti.

21. Stol som angitt i krav 20, karakterisert v e d at fjærene er spiralfjærer av metall.

22. Stol som angitt i krav 20/karakterisert ved at fjærreaksjonsplaten er kanal-formet i endeprofilet og omfatter sideflenser som strekker seg mot frontveggene for øvre og nedre ledd.

23. Stol som angitt i krav 22, karakterisert ved at anslagene for den bakovervippede stilling omfatter vinkelrelaterte frontkantpartier på reaksjons-platens sideflenser som er plassert slik at de får kontakt med frontveggene for øvre respektive nedre ledd.

24. Stol som angitt i krav 20, karakterisert ved at anslagene i den opprette stilling av øvre ryggparti består av gjensidige inngrepsflater på fjærreaksjonsplaten og leddenes bakvegger.

25. Stol som angitt i krav 24, karakterisert ved at det er anordnet puteorganer mellom de bak-overvendte anslagsflater på reaksjonsplaten og leddene for å dempe kontakten når fjærene fører tilbake øvre ryggparti til opprett stilling.

26. Stol som angitt i krav 20, karakterisert ved at hver hylse omfatter en fordypning på en innerflate, som begrenser en oppadrettet låsekulder, og at en tilsvarende vegg av hvert ledd omfatter et fremspring med en nedadvendt kant som går i inngrep med låseskulderen og sikrer leddet i hylsen.

27. Stol som angitt i krav 20, karakterisert ved at øvre og nedre ledd er identiske og at hvert ledd omfatter et sideveggparti med en forskutt del som passer inn i motstående sideveggparti for det andre leddet nær akselen.

28. Stol som angitt i krav 1, karakterisert v e d at den omfatter et andre sete som er avstøttet på setet for enheten bestående av setet og nedre ryggparti, for forover- og bakoverrettet bevegelse, og organer som begrenser det andre setes forover- og bakoverrettede bevegelser.

29. Stol som angitt i krav 20, karakterisert v e d at det andre sete omfatter et legeme av ett stykke av et stivt, meget slagseigt polymermateriale.

30. Stol som angitt i krav 20, karakterisert ved at den omfatter en fjær som holder tilbake det andre sete i dets bakre endestilling.

31. Stol som angitt i krav 20, karakterisert ved at setet omfatter samvirkende, langsgående føringer som tvinger setet til å bevege seg langs en langsgående akse.

32. Stol som angitt i krav 23, karakterisert v e d at føringene omfatter flenser med innbyrdes avstand i tverretning av setet, på undersiden av det andre sete og et boss på øvre side av første sete, hvor bosset er under-skåret langs sidekantene og flensene har innadvendte ribber som opptas i de underskårne partier for at det andre sete skal holdes nede på første sete og for føring av det andre sete i lengderetning.

33. Stol som angitt i krav 23, karakterisert v e d at føringene omfatter en oppad åpen, langstrakt kanal i lengderetning på første sete, at kanalen har en langsgående sliss,.og en langstrakt ribbe, som strekker seg ned fra undersiden for andre sete i lengderetning, gjennom slissen i kanalen, hvor ribben langs sin nedre kant er forsynt med en vulst som er bredere enn slissen og holder det andre sete nede på første sete.

34. Stol som angitt i krav 25, karakterisert v e d at slissen er lengre enn ribben og at graden av forover og bakoverbevegelse er begrenset av inngrepet mellom ribbens ender og slissens ender.