NO303913B1 - Låsesylinder og nökkel med overensstemmende sikkerhetselement - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en låsesylinder med

nøkkel, ifølge kravinnledningen.

For å hindre ulovlig kopiering av nøkler benyttes rettslige beskyttelsestiltak som forbyr kopiering, samt faktiske beskyttelsestiltak som i det minste gjør kopiering svært vanskelig. Blant de faktiske tiltak kan man skille mellom slike som hemmeliggjør og slike som vanskeliggjør fremstillingen. Ved de sistnevnte tiltak er fremstillingen på grunn av maskinelle betin-gelser så vanskelig at fremstillingen bare er mulig for den som har egnet utrustning. Mellom disse grupperingene finnes det kombinerte fremgangsmåter for å oppnå en faktisk beskyttelse.

Det er oppfinnelsens oppgave å angi et konstruktivt tiltak som i høy grad vanskeliggjør fremstillingen av nøkkel-kopier.

Denne oppgave løses med låsesylinderen ifølge foreliggende oppfinnelse slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

Tiltaket ifølge oppfinnelsen forklares i det følgende detaljert på grunnlag av et utførelseseksempel og på grunnlag av de vedlagte figurer.

Figur 1 viser en del av en nøkkel S med en fordypning for en kontrollstift K i den smale side, samt en vanlig holde-stift på den flate side, figur 2 viser som eksempel en kontrollstif t K med en flankekoding F, hvor stiftdiameteren samt stift-lengden og også påsettingsflåtene 01og 02benyttes for koderingen, figur 3 viser et fordypningskar for en kontrollstift i en nøkkel hvor det i den som eksempel viste fremstilling er påsatt en kontrollstift på påsettingsflaten 0X og en annen kontrollstift på påsettingsf laten 02og hvor den tredje stift er en vanlig festestift som ikke angår dette konstruktive tiltak, figur 4 viser tverrsnittet IV-IV i figur 3, figur 5 viser tverrsnittet V-V i figur 3, fig 6 viser en ytterligere utførelsesform, hhv. anvendelse, av flankekodingen hvor to festestifter er tegnet inn hvorav en kontrollerer fordypningsflankene og den annen ikke, figur 7 A og B viser, i tilknytning til figur 3, festestifter som kontrollerer fordypnings fl anker, sammen med festestifter som ikke kontrollerer flankene i den viste fordypning, figur 8 viser en "dårlig" nøkkelkopi i sammenheng med en festestift som kontrol lerer fordypningsflankene, figur 9 viser en vanlig festestift som er satt i en flankekodert fordypning, og figur 10 A og B viser i tilknytning til figur 6 en kontrollstift som stikker ned i den i flanken koderte fordypning og en kontrollstift som ikke gjør dette (og som utgjør senkesperren).

Foranledningen til oppfinnelsen var en iakttakelse i markedet for nøkkelkopiering. Nøkkelkopiering er med tiden vokst frem til noe som kan sammenliknes med et ' reservedelsmarked' . Det dreier seg ikke lenger i særlig grad om å erstatte nøkler, men i virkeligheten om et marked for ukontrollert fremstilling av nøkkelkopier. Det er imidlertid absolutt ikke av interesse for produsentene av låsesystemer og deres kunder at nøkler, som jo bare skal gi en selektiv tilgang, kan spres ukontrollert. Ettersom det på kopieringssiden imidlertid dreier seg om forretning, kan denne utvikling neppe stoppes, men ikke desto mindre forstyrres på merkbar måte. I kopieringshandelen som omfatter fremstillere av nøkkelkopier, fremstillere av verktøy og fremstillere av nøkkelemnene, må det kalkuleres temmelig knapt for at det hele overhodet skal bli en lønnsom forretning.

Denne kjennsgjerning brakte med seg at fremstillingen av nøkkelkopier i dag er sterkt automatisert, og at det i stedet for erfarne spesialister med kjennskap til håndverket, anvendes spesialiserte maskiner som også kan betjenes av personer uten håndverkskjennskaper. På denne måte har det blitt mulig med kopiering av kompliserte nøkler på en enkel måte uten at det har vært nødvendig med faglært personale. Dette er et vesentlig aspekt i nøkkelkopieringsmarkedet.

Denne spesielle omstendighet benytter oppfinnelsen seg av. Tiltaket ifølge oppfinnelsen bremser denne praksis og vanskeliggjør kopiering på en annen måte enn ved at det stadig fremstilles mer kompliserte nøkler. Oppfinnelsen har som mål å avbryte det automatiske forløp i kopieringsmaskinen og den har også som mål å forårsake at den person uten håndverkskunnskaper som kopierer, må gjennomføre forberedelser på 'sin' maskin som overstiger hans ferdigheter. På denne måte bevirker tiltaket at kopieringsprosessen ikke lenger er gjennomførbar med en kopieringsmaskin uten kvalifiserte håndverksmessige fremgangsmåter.

De kopifresere som anvendes i dag, benytter for fremstilling av en ekstranøkkel ifølge avtastingsmetoden en skjære- stikkel med hvilken fordypningene i "horebildet" skjæres. Med denne stikkel, som er en freser, bringes fordypningene inn i emnet på samme måte som de ved hjelp av kopisøkeren avtastes på den nøkkel som skal kopieres, idet det ved de fleste låsesystemer bare kommer an på om nøkkelen oppviser en fordypning med en dybde som holder festestiften i åpningsposisjon. På denne måte kan det med en eneste stikkel kopieres forskjellige nøkkel fabrikater, noe som gir den store fordel for den som fremstiller nøk-kelkopiene at han ikke må stille inn og justere kopieringsmaskinen for hvert nøkkelfabrikat. Dette alene setter ham også i den for ham svært fordelaktige situasjon at han med måtelig kvalifi-sert arbeidskraft kan fremstille kvalitativt høyverdige nøkkel-kopier. En nøkkel som faller utenom kan bare kopieres med høy arbeidsinnsats, fordi innstilling og justering ikke vil lønne seg for noen få eller for bare en eneste nøkkel. Nøkler med et slikt sikkerhetskjennetegn utgjør imidlertid større faktisk beskyttelse mot utillatt yrkesmessig kopiering enn nøkler uten dette kj ennetegn.

Dette tiltak består i utforming av en eller flere ytterligere festestifter og/eller omforming av foreliggende festestifter for å kontrollere en ytterligere kode tilsvarende en nøkkel fordypning som ikke entydig kan kopieres med søker/stikkel på kopifreseren. For utforming av slike korresponderende fordypninger ble en fremgangsmåte utviklet og patentert og gjort kjent gjennom NO 145 171.

Enten skal søkeren ikke kunne avtaste fordypningen på en slik måte som er nødvendig for å kopiere den, eller så skal stikkelen ikke kunne fremstille fordypningen slik det er nød-vendig for en feilfri funksjon. Minsteforutsetningen for dette måtte være en tilpasning av kopieringsmaskinen til de nye forhold.

Ved de foreslåtte konstruktive tiltak er ikke lenger dybdeavtastingen alene avgjørende, men også en flankeavtasting av fordypningen. Med f lankeavtasting menes avtastingen av avstanden mellom en fordypnings to motsatt liggende flanker. For flankeavtastingen er nå ikke lenger en fordypnings dybde alene avgjørende, men også fordypningens bredde. Den festestift som utøver flankeavtastingen (til forskjell fra en festestift Z som ikke kontrollerer flankenes avstand og som i det følgende kalles kontrollstift K) skal når det gjelder dimensjoner tilsvare en vanlig festestift og spesielt i området ved skjærlinjen oppvise den nødvendige styrke i skjærlinjen (diameter). Flankekodingen realiseres ved hjelp av en avfasing på festestiften, noe som gir et avtastingsområde som er variabelt (kodert) i diameter. På denne måte får man en 2-dimensjonal kodering, nemlig dybdetrin-nene T0, Tx, T2, T3, etc. i forbindelse med flanketrinnene F0, F1#F2, etc, som er svært følsomme mot den tidligere "volumfresing", hvor det ved hjelp av en stikkel ble inndrevet en fordypning så langt inn i emnet at høydetrinnet til sist stemte overens. En festestift som bare er kodert i en eneste dimensjon, altså er kodert 1-dimensjonalt, føres nøyaktig ut av sin egen boring og senker seg ned i den ukvalifiserte fordypning og ved riktig dybde gir den skjærlinjen fri. Ved en 2-dimensjonal kodering vil derimot den riktige innstilling i retning av fastholdingsforskyv-ningen som er den ene dimensjon, forutsette at også flanke-avstanden, som er den annen dimensjon, samtidig passer, slik at skjærlinjen kan frigis.

Realiseringen av en ytterligere dimensjon, nemlig koderingens tredje, er teknisk uinteressant fordi relativ-bevegelsen mellom fastholdeanordning og nøkkel, samt nødven-digheten av å bringe fastholdeanordningen inn i fordypningen og å heve den ut, ikke tillater en virkelig kodering. Derimot kan den avfasing som oppstår på grunn av flankekoden trekkes inn som en ytterligere binær kodering 01og 02. På denne måte har en eneste av de foreslåtte kontrollfastholdeanordninger med eksempelvis 0lr02, T0,<T>x, T2, T3, B0, Bx, B2, en kodering med 24 muligheter. Også etter bytting av verktøy og ny innstilling og justering består ingen sjanse som er bedre enn 1 : 1 for å få en nøkkel som virker, fordi parametrene 01og 02som er påsett ing på avfasingen eller påsetting på endesiden, ennå ikke entydig kan bestemmes.

Med dette tiltak er altså den innledningsvis nevnte vanskeliggjøring av kopieringen, som ble fremstilt som svært virkningsfull, virkeliggjort. I tillegg kan O-parameteren (påsettingsflaten) med sikkerhet ikke bestemmes, den lar seg ikke redusere til mindre enn en usikkerhet på 1 : 1.

For den lite kvalifiserte nøkkelkopierer, som regner med at hans maskin har en gjennomgående konstant kopieringsevne, er en nøkkel som på et eller annet sted oppviser en fordypning for en eller flere kontrollstifter en svært stor hindring på to måter, nemlig i det å oppdage en slik fordypning og i det å gjennomføre de riktige tiltak for å få en funksjonsdyktig kopi. Disse tiltak består nemlig i å stille inn maskinen på en annen måte og å justere den, vanligvis bare for en eneste nøkkel som jo ikke bør være dyrere enn en hvilken som helst annen nøkkel hvor disse ekstra tiltak er unødvendige.

For den rettmessige kopierer, hhv. nøkkelfremstiller, som i utgangspunktet har fremstilt den opprinnelige nøkkel og som ikke bare alltid har det nødvendige utstyr for å lage en kopi tilgjengelig (eksempelvis et kopieringsanlegg som tillater flere gangers gjennomgang i den samme arbeidsprosess), men som også rent organisatorisk kan fordele merarbeidet på et stort antall nøkler, er dette tiltak, som gir brukeren ytterligere sikkerhet, ingen fordyrende faktor.

Figur 1 viser nå i skjematisk fremstilling en nøkkel S hvor det i den smale side er anbrakt en fordypning for en kontrollstift K og i den flate side en fordypning for en festestift-Z. I hver av disse to fordypninger er det tegnet inn en tilhørende stift. For kontrollstif ten er den 2-dimensjonale kode-ringssone som flankekoding betegnet med bokstaven F. Kontrollstif ten kan naturligvis også være anordnet på den flate side.

De forskjellige parametre for en kontrollstift er fremstilt i figur 2. Disse parametre er: Graderingene i stiftens bredde, nemlig B0- B2(tre trinn for flankeavtastingen), graderingene i stiftens lengde, nemlig T0- T3(fire trinn for dybdeavtastingen), samt de to påsettingsf later 0X og 02som kan påsettes på hvilken som helst måte i forhold til dybdegraderin-gen, enten er endeflaten eller så er den avfasede flate referanseflate for dybdeavtastingen. På denne måte lykkes det å tilsløre de allerede i ovenstående eksempel nevnte 24 muligheter for en eneste stift.

Figur 3 viser denne tilsløringsmulighet på en langsgående fordypning hvor det er tegnet inn tre stifter som sperrer eller frigir en skjærlinje SL. Den langsgående fordypning er flankekodert, dvs at den er noe smalere enn en normal fordypning slik den forekommer ved de normerte nøkler. Fra venstre mot høyre gjenkjenner man en normal festestift Z som på grunn av sin større diameter ikke kan senke seg inn i fordypningen og derfor holder skjærlinjen SL blokkert, men glir vekk over en slik flankekodert fordypning som om den ikke skulle være der. Den kontrollstift K som er tegnet inn ved siden av er i forhold til påsettingsf laten 02dybdekodert og samtidig lengdekodert. Den står mot fordyp-ningsbunnen og frigir ved riktig lengde, samt ved riktig dybde, skjærlinjen SL, slik at en åpningsdreining er mulig. Kontrollstiften som ligger helt til høyre er i forhold til påsettingsflaten 01likeledes dybde- og samtidig lengdekodert, den står ikke mot bunnen i fordypningen, men mot påsettingsf laten 0X som på sin side er dybdekodert. Også denne kontrollstift frigir skjærlinjen. Her er 1:1-tilsløringen av dybdekoden, hvor det ved valg av sylinder ikke kan slås fast hvilken av de to påsettingsf later som er referanseflate for dybdekoden.

Figurene 4 og 5 viser i detalj de to kontrollstifter fra figur 3 i den flankekoderte fordypning i nøkkelen. Som nevnt kan en flankekodert fordypning bare atskilles fra en normal fordypning av vanlig type ved hjelp av nøyaktig måling, ettersom fordypningene bare er ubetydelig forskjellig i formen. Bare bredden på fordypningen varierer med noen få tiendedels milli-meter, noe som ikke uten videre kan sees med det blotte øye. I figur 4 er det vist en kontrollstift K i sin tilhørende fordypning i nøkkelen S. Koderingen kan for eks. være ( 02, T2, B1), det er tre parametre på en og samme kontrollstift, hvorav det i låsesylinderen kan være en eller flere og hvor i tillegg den tilhørende nøkkel kan ha tilsvarende mange flankekoderte fordypninger. Også figur 5 viser en kontrollstift som gir en likeverdig kopieringshindring, koderingen kan her for eks. være (O1,T0,B2). Dybdekoderingen refererer seg til skjærlinjen SL eller til påsettingsflåtene, slik at avfasingen forblir tilslørt som mulig referanse. På begge kontrollstifter i figurene 4 og 5 er sonen for flankekodingen betegnet med F, figur 2 viser denne sone skravert, i denne sone er den 2-dimensjonale kodering realisert. Figurene 6, 7A og 7B viser en utførelsesform hvor en festestift, som samtidig funksjonerer inverst, tjener til å kontrollere 'illegale' flanker. Hvordan dette går for seg skal forklares nedenfor på grunnlag av figurene 8 og 9. Figur 6 viser delvis en rotor 1 som er anordnet i en stator 2. I rotorens nøkkelkanal er det tegnet inn en nøkkel S med to flankekodede fordypninger i de smale sider (nede og oppe), samt flankene 8. Det skal her nok en gang nevnes at de f lankekoderte fordypninger også kan være anordnet på nøkkelens brede side, det kan være en eller flere sammen med fordypninger som ikke er flankekodert. I fordypningene er det innsenket tegnet en festestift K2>som kontrollerer flankekoden, med kontrolldelen F2 og påsettigsflåtene 012, 022. Det er likeledes tegnet inn en ytterligere festestift Kl, som for eks. ligger bak stiften K2, hvor kontrolldelen Fl med påsettingsf låtene Oll, 021 ikke er inn-senkbar i denne fordypning. Begge festestifter Kl og K2 anordner seg imidlertid til skjærlinjen SL på en slik måte at denne blir frigitt for en åpningsdreining. For fullstendighetens skyld er det også tegnet inn en motholdeanordning 4 i statoren 2.

Festestiften Kl er utformet på en slik måte at dens kontrolldel Fl ikke senker seg inn i noen av de f lankekoderte fordypninger, for eks. på grunn av en diameter som er større enn den største flankeavstand. Denne festestift kontrollerer på denne måte nøkkeloverflaten slik at enhver innsenkning sperrer av skjærlinjen.

Figur 7A viser, på liknende måte som figur 3 i et lengdesnitt gjennom stator 2, rotor 1 og nøkkel S, en flankekodert fordypningsrekke hvor den ene bakre flanke 8 i hvert tilfelle er synlig. Fra venstre mot høyre er det tegnet inn fire festestifter Kl til K4. Festestiften Kl er en festestift med en dykksperre som kontrollerer nøkkelens overflate, noe som allerede er nevnt i sammenheng med figur 6. Festestiftene K2 til K4 er flankekoderte stifter med eksempelvis følgende åpningskode:

K2 (T=0, B=x), K3 (T=3, B=l), K4 (T=4, B=2)

hvor x=valgfri.

Den fordypningsrekke som er tilordnet denne todimensjo-nale kodering er vist i figur 7B, hvor man ser den ovenfra. De horisontalt skraverte deler er innsenknings- og uthevningsflater med en egnet skrå vinkel, de vertikalt skraverte deler er styreflater for dybden Tx, de ikke skraverte flater er overflaten som også kan være en styringsflate, som allerede nevnt ovenfor.

Det kan her sees tydelig hvordan den ytterligere flankekoding kan benyttes til vanskeliggjøring av kopieringen. En nøkkel med denne koding er tydelig mer sensibel mot kopiering, fremfor alt fremkommer det på en 'ukvalifisert' kopieringsmaskin alltid en nøkkel, men denne er bare ikke anvendbar i den tilhørende sylinder. Når dette også utgjør den samme hindring for den rettmessige eier av en nøkkel som skal kopieres, så tjener det imidlertid bare til eierens beskyttelse, på liknende måte som beskyttelsestiltakene ved pengetransaksjoner hvor den riktige eier ikke uten videre kan komme til sine penger.

Noen av de hindringer som er tilveiebrakt med dette tiltak vises nå på grunnlag av figurene 8 til 10, som alle viser en låsesylinderrotor med nøkkelkanal og en nøkkel med en fordypning i den smale side i samspill med en festestift. Figur 8 viser en fordypning som er fremstilt med er vanlig kopifresemaskin idet man ser bort fra flankebetingelsene med en der innsenket kontrollstift som naturligvis holder skjærlinjen sperret. Også en festestift som kontrollerer nøkkel-overflaten med 'senkesperren' ville holde skjærlinjen blokkert. Figur 9 viser virkningen når en vanlig festestift føres over en flankekodert fordypning: Skjærlinjen forblir lukket.Figurene 10A og 10B viser en flankekodert fordypning som kan bringe en flankekodet festestift til åpningsstilling (figur 10A), eller en festestift som kontrollerer nøkkeloverflaten (figur 10B). Her viser den dobbelte beskyttelsesvirkning seg som denne løsning omfatter: Dersom eksempelvis en helt vanlig fordypning freses ut, som f .eks. den som er vist i figur 8, med en dybde som ville bringe den flankekoderte festestift i den riktige dybde-stilling, så ville en festestift med senkesperre som virket sammen med denne fordypning, altså en festestift som kontrollerer nøkkelens overflate, forhindre en åpning av skjærlinjen. I dette eksempel oppdager man den tilleggssikkerhet som oppnås ved anvendelse av flankekodingen og/eller flankeavtasting av f lankekoderte og ikke f lankekoderte festestifter i samspill med fordypningene i nøkkelen.

Dersom det nå utformes bare noen få festestifter med passende fordypninger i nøkkelen ifølge det foreslåtte tiltak, så kan det ved ulovlig kopiering kopieres noen fordypninger, mens de flankekoderte fordypninger får en gal form (eksempelvis figur 8), hvor verken de f lankekoderte f astholdeanordninger eller de over f latekontrollerende f astholdeanordninger kan innordne seg med senkesperren på en slik måte at skjærlinjen frigis.

En nøkkel med en fordypning som kan korrespondere med kontrollstiften i låsesylinderen oppviser to flanker 8 med den ønskede avstand, mellom hvilke det senkes inn og igjen heves ut en festestift som kontrollerer flankene (se også figurene 3 -5), eller hvor det på flankene setter seg en festestift (kontrollstift) med senkesperre som kontrollerer overflaten. For fremstilling av slike fordypninger egner anmelderens allerede forannevnte fresingsmetode seg spesielt. Denne fremgangsmåte er beskrevet i NO 145 171. Ved fresing med kontinuerlig bane kan fordypninger som oppviser slike flanker fremstilles på en ytterst nøyaktig måte. Også en fordypningsfølge, som den som er vist som eksempel i figur 7A, lar seg fremstille uten problemer.

En låsesylinder med nøkkel som oppviser dette foreslåtte konstruktive kjennetegn er langt sikrere mot kopiering av nøkkelen ved hjelp av kopifresing enn det som tidligere var tilfelle. En nøkkelkopierer som til slutt fastslår, dersom det da i det hele tatt lykkes ham, at en flankekoding overhodet forekommer og som også har lokalisert de fordypninger som den omfatter, må da med sikkerhet omstille sin kopifresemaskin og justere den på nytt og må eventuelt gjennomføre dette to til tre ganger. Inntil han er kommet så langt, har han etter all sann-synlighet allerede ødelagt ett eller flere nøkkelemner. Det må antas at lysten til å kopiere ytterligere nøkler av denne type vil avta, slik at målet med det foreslåtte tekniske tiltak, nemlig å opprette en virksom barriere mot ikke autorisert kopiering, er nådd.

Claims (4)

1. Låsesylinder med nøkkel, hvor sylinderen omfatter en rotor (1) og en stator (2) med radiale holdestifter (Z) som har koniske ender, og hvor nøkkelen (S) har koniske utsparinger som tilsvarer holdestiftene (Z) og utgjør en første koding, KARAKTERISERT VED at låsesylinderen omfatter, som en andre koding, minst ytterligere en kontrollstift (K) med et sylindrisk endeparti (F) med en diameter (B) og er horisontalt begrenset med et øvre avfasingsparti (01) og et nedre kantparti (02), at den tilhørende nøkkel (S) omfatter minst en fordypning med to vertikale, parallelle sideflanker (8), og at avstanden mellom sideflankene (8) tilsvarer endepartiets (F) diameter (B) slik at endepartiet kan opptas mellom sideflankene (8), idet kontrollstif tens (K) radiale stilling dannes ved samvirke mellom fordypningens horisontale flater som stemmer overens med kontrollstiftens (K) horisontale begrensningspartier (01, 02).

2. Låsesylinder med nøkkel ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontrollstif ten (K) har en utfasing ( 01) hvor dybdekodin-gen er definert ved at utfasingen (0X) understøttes mot nøkkelens (S) sidekant, dvs mot sideflankenes (8) endepartier i nøkkelens (S) tilsvarende utsparing.

3. Låsesylinder med nøkkel ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontrollstif ten (K) har en sylindrisk ende med en dybdekoding som er definert ved at den sylindriske ende (02) understøttes mot bunnen i nøkkelens (S) tilsvarende utsparing.

4. Låsesylinder med nøkkel ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at nøkkelens (S) sidekanter har minst to utsparinger med to overfor hverandre liggende, parallelle flanker (8) hvis flater er anordnet rettvinklet til nøkkelens smale sider, og at avstanden mellom en gitt utsparings flanker (8) er ulik avstanden mellom andre utsparingers flanker.