NO336386B1

NO336386B1 - Sikkerhetsnøkkel og låsesystem

Info

Publication number: NO336386B1
Application number: NO20016033A
Authority: NO
Inventors: Arno Kleinhäni; Roman Mathiuet
Original assignee: Kaba Schliesssysteme Ag
Priority date: 2000-04-11
Filing date: 2001-12-10
Publication date: 2015-08-10
Also published as: US6912881B2; NO20016033L; HU229173B1; NO20016033D0; EP1185755A1; PL352630A1; ES2223808T3; CA2372313A1; JP4358471B2; SK286550B6; CZ299579B6; CN1243898C; CZ20014179A3; PT1185755E; JP2009036018A; HUP0201583A2; AU6411200A; DK1185755T3; EP1185755B1; JP4864956B2

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en sikkerhets-vendenøkkel med en tilordnet sylinder (Z), omfattende et blokkeringsspor (BN) med en kodet blokkeringsdybde (B1, B2, B3), som forløper parallelt med nøkkelaksen (x), fra nøkkelspissen til i det minste den første posisjon (P1) av en stiftrekke (A2) på nøkkelen. Den tilordnede sylinder, i det minste i den bakerste kodede posisjon (P1), er forsynt med et par stifter svarende til ett av blokkeringssporene (BN), og er forsynt med en blokkerende sylinderstift (BZ) og en langstrakt blokkerende mantelstift (BG), hvorved den blokkerende mantelstift (BG) treffer sylinderhuset (10) når blokkeringssporet er for grunt og således forhindrer fullstendig innføring av nøkkelen ved hjelp av det blokkerende par stifter. Samtidig tjener den blokkerende sylinderstift (BZ) og mantelstiften (BG) i posisjon (P1) også som kodingsstifter.

Description

Oppfinnelsen vedrører en sikkerhets-vendenøkkel med en tilordnet sylinder ifølge innledningen av krav 1, et låsesystem med sikkerhets-vendenøkler for låsesystemer ifølge innledningen av krav 13, og en fremgangsmåte for fremstilling av disse ifølge innledningen av krav 19. Slike nøk-ler og låsesystemer er kjent, hvor nøklene med en høy grad av sikkerhet og et tilsvarende høyt antall av kodepermuta-sjoner nødvendigvis omfatter i det minste tre, fortrinnsvis i det minste fire, kodings- resp. sylinderstiftrekker, som også er anordnet på nøkkelens flate sider for å oppnå best mulig anvendelse av den tilgjengelige plass, dvs. den gitte nøkkeloverflate, så vel som det tilsvarende plass-krav for stiftrekkene i sylinderen. Det er også kjent nøkler med ytterligere sikkerhetselemener, som igjen krever en viss plass. Fra US 5 438 857 er det kjent en slik nøkkel med et blokkeringssystem mot innføring som et ytterligere sikkerhetselement. Her er en ytterligere kontrollflate anordnet på nøkkelen, som ved hjelp av en tilordnet kontrollstift ved sylinderens inngang forhindrer innføring av en uriktig nøkkel. Kontrollstiften er lengre enn en kodingsstift og strekker seg forbi nøkkelens midtplan. Kontrollflaten er anordnet stigende ved nøkkelens spiss, og strekker seg tilsvarende forbi nøkkelens midtplan og løfter kontrollstiften og skyver den derved ut av veien. Som et resultat av dette forhindrer kontrollstiften innføring av nøkler uten riktig kontrollflate. Kon-trollflatene kan allerede være festet til nøkkelemnet og dermed muliggjøre beskyttelse av emnet.

Disse kjente høysikkerhetsnøkler og systemer med høysik-kerhetsnøkler er alltid begrenset av den tilgjengelige plass for kodings- og sikkerhetsfunksjonene på nøkkelen og i sylinderen. Fremstillingen av dem krever en sentral produksjon, noe som begrenser, vanskeliggjør og forsinker en universal anvendelse av slike systemer over hele verden. Også en optimal konstruksjon for installasjon og anvendelse av enhver type blir derved sterkt begrenset. Foreliggende oppfinnelses oppgave er derfor å tilveie-bringe en sikkerhets-vendenøkkel med en tilordnet sylinder, resp. et låsesystem med vendbare sikkerhetsnøkler og tilordnede sylindre, som vil kunne anvendes over hele verden som et unikt låsesystem med høyere permutasjonskapasi-tet for enhver type anvendelse, med øket sikkerhet og beskyttelse mot kopiering, så vel som med nye muligheter til å være i stand til å skille ut enhver type markedsområde og anvendelse over hele verden, og hvorved det, uten ytterligere plassbehov på nøkler og i sylindre, oppnås høye-re sikkerhet og et større antall permutasjoner. Som ytterligere formål søkes en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt system, som raskt og universalt vil kunne tas i bruk og anvendes over hele verden.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved hjelp av en sikkerhets-vendenøkkel med en tilordnet sylinder ifølge krav 1, ved hjelp av et låsesystem med sikkerhets-vendenøkler med tilordnede sylindre ifølge krav 13, så vel som ved hjelp av en fremgangsmåte for fremstilling av slike nøkler ifølge krav 19. Med det nye ytterligere sikkerhetselement "blokkeringskode", som omfatter et kodet blokkeringsspor og et tilordnet par blokkerende stifter, uten noe ytterligere krav til plass på nøkkelen og i sylinderen, dvs. med de eksisterende kodingsposisjoner på nøkke-len og de eksisterende stiftrekker og -posisjoner i sylinderen, er det oppnådd et ytterligere innførings-blokkeringssystem så vel som et høyere antall permutasjoner og anvendelser. Ved inndelingen i områder på nøkke-len, hvorved det første område med ytterligere sikkerhetselementer definerer en klar segmentering i uavhengige markedsområder, er det tilveiebragt et system som svarer til det ovennevnte formål og som vil kunne realiseres med den nye flertrinns fremstillingsprosess.

De uselvstendige krav vedrører fordelaktige videreutvik-linger av oppfinnelsen, som muliggjør ytterligere fordeler når det gjelder universal anvendelighet, muligheten for rask fremstilling over hele verden, et låsesystems sikkerhet, sikkerhet mot kopiering, antall permutasjoner og anvendelser.

Spesielt er det med det nye ytterligere sikkerhetselement "blokkeringskode", som består i et kodet blokkeringsspor og et tilordnet par blokkerende sylinderstifter, uten noe ytterligere plassbehov på nøkkelen og i sylinderen, dvs. med de eksisterende kodingsposisjoner på nøkkelen og - posisjoner i sylinderen, oppnådd et ytterligere innfø-rings-blokkerings-system, så vel som et høyere antall per-mutas joner og anvendelser.

Idet følgende vil oppfinnelsen bli forklart mer detaljert på grunnlag av eksempler på utførelser under henvisning til de vedføyede tegninger, hvor

fig. la viser kodingsrekker med kodingsposisjoner for to boringsmønstre på én nøkkel,

fig. lb viser en oppdeling av nøkkelen i områder, med et første område med ytterligere sikkerhetselementer,

fig. lc er et ytterligere eksempel på oppdeling i områder,

fig. Id viser en segmentering av markedsområder og distri-butørområder på en nøkkel,

fig. le viser en forbindelse mellom oppdeling i områder og segmentering av markedsområder,

fig. 2 viser prinsippet ved blokkeringskoden med blokkeringsspor og blokkerende stift-par,

fig. 3 viser eksempler på kodingstrinn og blokkeringstrinn,

fig. 4 viser eksempler på forskjellige former av stifter,

fig. 5 viser former av blokkeringsspor svarende til fig. 4,

fig. 6 viser kodingsformer svarende til fig. 4,

fig. 7 viser et blokkeringsspor som strekker seg over fire posisjoner med forskjellige områder,

fig. 8 er en tredimensjonal representasjon av et blokkeringsspor med et blokkerende par sylinderstiftsr,

fig. 9 er tredimensjonale representasjoner av forskjellige eksempler på blokkeringsspor med kodingsposisjoner (svarende til eksemplene på fig. 14),

fig. 10 viser et sikkerhetselement "innføringsblokkering" ved hjelp av en kontrollflate og en kontrollstift,

fig. 11 viser et sikkerhetselement "flat stift" for flankestyring av kodingene,

fig. 12 viser en nøkkel med fire rekker av stifter og med blokkeringsstifter i sylinderen,

fig. 13 viser eksempler på nøkler med fem og med åtte kodings- resp. sylinderstiftrekker,

fig. 14 er et låsefunksjonsskjerna med to boringsmønstre og to markedsområder,

fig. 15 er et låsefunksjonsskjerna med to posisjoner og fire markedsområder,

fig. 16 er et låsefunksjonsskjerna med to posisjoner og ett markedsområde,

fig. 17 er et låsefunksjonsskjerna med én posisjon i hver av to stiftrekker og med tre markedsområder,

fig. 18 er et organiseringsskjema for et låsesystem med segmenterte markedsområder og anvendelser, og

fig. 19 er et fremstillingsskjema for nøkler i et låsesystem ifølge oppfinnelsen.

Som et eksempel viser fig. la en sikkerhets-vendenøkkel S med fire stiftrekker Al - A4 og med 22 kodingsposisjoner Pi, hver for et boringsmønster L til venstre, og et bo-ringsmønster R til høyre. Kodingsrekken A2 på nøkkelen S har her posisjonene RI - R5 for boringsmønsteret R og posisjonen L6 - LII for boringsmønsteret L. På nøklene vil alle posisjoner for begge boringsmønstre kunne kodes, dvs. det foreligger nøkler med boringsmønster til høyre og også nøkler med de to boringsmønstre R + L. I den tilordnede sylinder Z kan imidlertid, på grunn av plass til stiftene, bare hver annen posisjon, og for disse bare enten et bo-ringsmønster R eller et boringsmønster L, forsynes med sy-linderstif ter (i det samme område). Den første kodingsposisjon Pl (=L11) på spissen av nøkkelen svarer her til den bakerste stiftposisjon Pl i sylinderen når det gjelder

nøkkelens innføringsretning x.

Fig. lb viser låsesystemet ifølge oppfinnelsen ved en nøk-kel S, hvor det er definert i det minste to områder på nøkkelen, hvor det i et første område Gl er anordnet i det minste to ytterligere sikkerhetselementer med en høyere

grad av vanskelighet å fremstille, og det i et andre område G2 er anordnet en enklere basiskoding, Codl, idet det i det første område Gl er definert en entydig segmentering i uavhengige markedsområder Mi = Ml, M2 etc. Her er også

vist ytterligere sikkerhetselementer, som er mer nøyaktig definert i det følgende: en blokkeringskode BC, en andre koding Cod2, fortrinnsvis med en smalere fresing, et inn-førings-blokkeringssystem ved hjelp av en kontrollflate og kontrollstift KF/KS og en flankestyring av Cod2 ved hjelp av en flat stift 23. Den enkle basiskoding Codl er f.eks.

en koding ved hjelp av boringer, som er forholdsvis lette å utføre desentralisert hvor som helst.

Fig. lc viser en annen oppdeling i områder, hvorved området Gl kan deles opp i flere delområder Gl.l, Gl.2 etc. Avhengig av anvendelsen og den ønskede systemutførelse,

kan f.eks. området Gl også omfatte en hel kodingsrekke A2. Ved å utføre det slik er også alle sikkerhetselementer anordnet i denne ene kodingsrekke. Ved en annen fordelaktig variant vil også deler av områder av to kodingsrekker (Al, A2) med posisjoner helt ved den fremre ende av nøkkelen

kunne danne området Gl, hvorved f.eks. begge deler av områdene Gl.l, Gl.2 hver vil kunne være forsynt med en blokkeringskode BC.

Fig. Id viser oppdelingen i flere uavhengige markedsområder Mi = Ml, M2 etc, så vel som den mulige ytterligere

oppstykking av hvert markedsområde i deler av markedsområder MMi, f.eks. i uavhengige distributørområder, eller an-vendelsesområder for installasjoner og objekter etc. Markedsområdene Mi er definert ved området Gl. Delene av områdene MMi vil kunne defineres ved deler av området Gl,

eller også ved deler av området G2, eller de vil like godt kunne omfatte deler av områdene Gl og G2.

Fig. le viser f.eks. en forbindelse mellom områdene Gl, G2 på nøkkelen og den entydige adskillelse i markedsområdet Mi, deler av markedsområdene MMi, så vel som den ytterligere oppstykking for objekter MMi.i. Dette vil bli ytterligere beskrevet i beskrivelsen av fig. 18.

Fortrinnsvis omfatter området Gl i det minste tre sikkerhetselementer Vi. Spesielt viktig og fordelaktig er det nye ytterligere sikkerhetselement "blokkeringskode". I tilfelle av blokkeringskoden BC som en ytterligere koding - og sikkerhetsfunksjon ifølge oppfinnelsen, som forklart i forbindelse med fig. 2, er kodingsposisjon Pl og dennes funksjon på nøkkelen S og sylinderen Z opprettholdt.

Fig. 2 viser skjematisk funksjonsmåten av blokkeringskoden BC ifølge oppfinnelsen på en nøkkel S og en tilordnet sylinder Z. Retningene i rommet er i det følgende betegnet med x, y, z, og x er nøkkel- resp. sylinderaksen. Et

blokkeringsspor BN, som forløper parallelt med nøkkelaksen x og som i det minste strekker seg frem til den første kodinsposisjon Pl, er anordnet på, resp. frest inn i, nøkke-len. Tilsvarende er det i den tilordnede sylinder, i det minste ved den bakerste kodingsposisjon Pl, anordnet et par blokkeringsstifter, med en fjærbelastet blokkerende sylinderstift BZ og en forlenget blokkerende mantelstift BG. Blokkeringssporet har en kodet blokkeringsdybde Bl, B2, B3, og i overensstemmelse med dette er lengden lb av paret av blokkerende stifter (BZ + BG) kodet på en slik måte at lb tilsvarer avstanden db av blokkeringssporet BN fra sylinderhuset 10, dvs. at paret av blokkerende sylinderstifter (eller paret av blokkeringsstifter) passer inn i blokkeringssporet med liten klaring. Ved innføring av nøkkelen resulterer følgende rekkefølge: (a - b - c): Den blokkerende sylinderstift BZ løftes ved en avfaset innfø-ringsflate 6 på nøkkelen opp til nivået for blokkeringssporet BN og passerer med liten klaring til sylinderhuset 10 gjennom blokkeringssporet opp til den tilsvarende ko-dingsposis j on Pl, hvorved den blokkerende sylinderstift BZ senkes til den første kodinsposisjon med et visst kodingstrinn, her f.eks. C2. I denne posisjon Pl fungerer paret av blokkerende sylinder/mantelstifter BZ, BG som normal kodingsposisjon når det gjelder dreining av sylinderen, som i tilfelle av korrekt koding vil måtte frigjøre skjæ-ringslinjen 9. Hvis blokkeringssporet BN ikke er dypt nok, resp. hvis det har feil koding Bi, støter den blokkerende mantelstift BG mot sylinderhuset 10 og ytterligere innføring av nøkkelen blokkeres ved den avfasede innfø-ringsflate (hvis lb er større enn db, ref. fig. 8a). Blokkeringskoden resulterer derfor i en ytterligere sikkerhetsfunksjon ved at fullstendig innføring vil forhind-res med ytterligere kodingstrinn Bi i blokkeringssporet, hvorved kodingsfunksjonen hittil ved posisjonen Pl opp-

rettholdes. Ut over dette vil det hverken på nøkkelen, dvs. på nøkkelposisjonene, eller i sylinderen, kreves ytterligere plass for blokkeringskoden. I sylinderen er-stattes en inntil nå vanlig kodingsstift med den spesielle blokkerende stift. Fig. 3 viser mulige blokkeringstrinn Bi med en dybde tb sammenlignet med kodingstrinnene Ci med kodingsdybdene tc i forhold til nøkkeloverflaten. I de følgende eksempler benyttes her kodingstrinnene Cl - C4 (f.eks. trinn på 0,35 mm) så vel som tre blokkeringstrinn Bl, B2, B3 med blokke-ringsdybder på f.eks. 1,05, 0,55 og 0 mm, hvor et blokkeringstrinn B3 med en dybde på 0 mm ikke lenger vil kunne utøve en blokkeringsfunksjon. Blokkeringsdybdene Bi kan også svare til kodingsdybdene Ci, altså f.eks. Cl - C4 og Bl - B4. Ved et ytterligere eksempel er fem kodingstrinn Cl - C5 vist i kombinasjon med fire blokkeringstrinn Bl - B4, f.eks. med en trinnavstand på 0,3 mm for Ci og 0,4 mm for Bi. I overensstemmelse med regelen for kombinasjonen mellom blokkeringstrinnene Bi og kodingstrinnene Ci, må kodingsdybden tc for kodingstrinnene Ci ikke være mindre enn blokkeringsdybden tb for det foregående blokkeringsspor Bi. I dette eksempel kan derfor blokkeringstrinnet B3 kombineres med de etterfølgende kodingstrinn C3, C2 eller Cl. Fig. 4, 5 og 6 viser forskjellige mulige stiftformer (fig. 4a, b, c) tilordnede former av blokkeringssporene BN (fig. 5a, b, c) så vel som kodings formene som er tilordnet stiftene (fig. 6a, b, c). Fig. 4a viser en konvensjonell ko-nisk tilholderstiftform 21, f.eks. for en basiskoding Codl, som vil kunne fremstilles ved hjelp av enkle boringer (fig. 6a). Fig. 4b viser en smal sylindrisk stiftform 22 med tilsvarende smale kodingsspor (fig. 6b), hvis fremstilling f.eks. krever en omstendelig freseprosess som er vanskelig å kopiere og som f.eks. vil kunne anvendes som en andre koding Cod2. Fig. 4c viser en flat stift 23, som f.eks. vil kunne anvendes for flankestyringen av en smal freset koding (fig. 6c), som vil bli forklart mer detaljert senere. Også ytterligere former av stifter, som i prinsippet er en kombinasjon av sylindriske og koniske seksjoner, er mulige og kjent. Blokkeringssporformene og kodingsformene vil kunne anvendes forskjellig og som et resultat gjøre enhver kopiering vanskeligere og også be-virke en ytterligere kamuflering av kodingsformene. Fig. 7a, b, c viser et eksempel på et blokkeringsspor som strekker seg over de fire forreste kodingsposisjoner Pi = LII, R5, L10 og R4 av to boremønstre R, L og som tilsvarende har flere forskjellig kodede sektorer BN1 - BN4, hvorved det som en regel må passes på at dybden tb av blokkeringssporene forblir den samme fra én posisjon til den neste posisjon, eller mindre (dvs. kan ikke bli stør-re) og at likeledes bredden bb av blokkeringssporene forblir den samme fra én posisjon til den neste, eller blir mindre. I forbindelse med tre blokkeringstrinn Bl - B3 og to blokkeringssporbredder bbl og bb2, resulterer dette i de viste blokkeringstrinn Bi, bbi av de fire blokkerings-sporseksjoner BN1 - BN4. Fig. 8 viser tredimensjonalt funksjonen av blokkeringskoden, og fig. 9 blokkeringssporformer og de tilgrensende kodingsfordypninger, som svarer til eksempelet på fig. 14. På fig. 8a, b er vist en nøkkel Sla med en blokkeringsspor som er forsynt med et blokkeringstrinn B2 og med tilgrensende kodingsposisjoner LII og R5 som er forsynt med kodingene Cl og C2 (svarende til nøkkelen Sla på fig. 14). Fig. 8a viser et par blokkerende sylinder/mantelstifter BZ, BG med blokkeringskode Bl, hvis lengde er større enn avstanden db av blokkeringssporet fra sylinderhuset 10. Ved hjelp av dette blir en fullstendig innføring av nøkke-len Sla i denne sylinder blokkert. Fig. 8b derimot viser et par blokkerende sylinder/mantelstifter BZ, BG med en blokkeringskode B2, som svarer til blokkeringskoden B2 av blokkeringssporet BN og som derfor muliggjør fullstendig

innføring. I det skjematiske diagram på fig. 14 tilsvarer denne nøkkelen Sla som åpner sylinderen Zl (med koding Cl ved denne posisjon R5).

Fig. 9a - 9d viser nøklene Sl, S2, S3 og Sla med forskjellig kodede blokkeringsspor og posisjoner LII og R5. Dette tilsvarer også det skjematiske låsediagram på fig. 14, som indikerer hvilke kombinasjoner nøkkel/sylinder som åpner

og hvilke som blokkerer.

Som mulig ytterligere sikkerhetselement viser fig. 10 et i og for seg kjent blokkeringssystem mot innføring ved hjelp av en kontrollflate KF ved spissen av nøkkelen, og en tilordnet kontrollstift KS i sylinderen. Denne kontrollflate KF strekker seg forbi nøkkelens midtplan 5, likesom kontrollstiften KS som treffer den stigende kontrollflate KF vil måtte skyves ut av veien av denne for at nøkkelen skal kunne føres inn. En nøkkel uten den riktige kontrollflate, resp. med bare normale innføringsflater 6, støter med sin spiss mot denne kontrollstift KS, slik at denne forhindrer innføring av nøkkelen. Dette er et fullstendig anderledes arrangement og virkemåte enn i henhold til blokkeringskoden ifølge oppfinnelsen, som ikke krever noen spesielle kontrollflater, men heller virker med enhver eksisterende nøkkelinnføringsflate 6. Fordelaktig kan imidlertid den nye blokkeringskode ned blokkeringsstiftene BZ kombineres med denne kjente innføringsblokkering ved hjelp av kontrollflater KF og kontrollstiften KS, og spesielt til og med være tilordnet i den samme rekke av stifter (f.eks. A2), hvorved kontrollstiften KS er posisjonert hvor som helst foran paret av blokkeringsstifter BZ, BG i sylinderen.

Et viktig ytterligere sikkerhetselement, som også vil kunne tilordnes i den samme rekke av stifter er vist på fig. Ila, 11b. Disse viser en flankestyring ved en smal kodingsfresing Cod2, som utøves av en flat tilholderstift 23. Den flate tilholderstift 23 (jfr. f.eks. fig. 4c) har en diameter d2 som er større enn bredden dl av kodingsfre-singen, slik at den flate stift ligger an på nøkkelflaten 7, som vist på fig. Ila. I tilfelle av en basiskoding Codl, f.eks. ifølge fig. 6a, derimot, vil den flate stift 23, ved tilstrekkelig vide boringer d3, synke inn i disse fordypninger i overensstemmelse med fig. 11b, hvorved sylinderens skjæringslinje 9 er blokkert. Dermed vil f.eks. en enkel forfalsket boring, istedenfor den godkjente, meget mer omstendelige smale kodingsfresing Cod2, kunne opp-dages, og på denne måte forhindre at den forfalskede nøk-kel fungerer.

Derfor vil det hensiktsmessig i et lite rom og i en eneste rekke stifter kunne kombineres følgende meget effektive sikkerhetselementer: i tillegg til blokkeringskoden BC ifølge oppfinnelsen, en andre koding Cod2 med smal fresing, en innføringsstyring ved hjelp av en kontrollstift KS og kontrollflaten KS, så vel som en flankestyring av den smale koding Cod2 ved hjelp av en flat stift 23.

Fig. 12 viser et tverrsnitt av en dreibar sikkerhetsnøkkel med fire stiftrekker Al - A4 i en sylinder ifølge eksempelet på fig. 1. Rekken Al er her forsynt med en smal kodingsfresing Cod2 og et par blokkerende sylinder/mantelstifter BZ, BG. Rekkene A3 og A4 (og eventuelt også rekken A2) er her forsynt med en enklere basiskoding Codl. Det er viktig å utnytte den gitte nøkkelflate og plassen i sylinderen på best mulig måte for kodingsposisjoner og sikkerhetselementer. For å oppnå dette vil nødvendigvis (i det minste to) rekker av stifter også måtte anbringes på nøkkelens flate sider. I tilfelle av litt større nøk-ler, vil det også være mulig å anordne flere enn fire rekker av stifter.

For dette formål viser fig. 13a et eksempel med fem stiftrekker Al - A5, og fig. 13b et eksempel med åtte stiftrekker Al - A8, som imidlertid bare vil kunne forsynes med stifter i sylinderen i en slik utstrekning som det er til- gjengelig plass. Takket være anvendelsen av smale kodinger er det her imidlertid også mulig å kode alle åtte rekker på nøkkelen. Dette resulterer i et stort antall mulige permutasjoner så vel som i ytterligere sikkerhetsreser-ver. I prinsippet vil det her også kunne anordnes en blokkeringskoding ved begynnelsen av hver rekke Al av stifter.

På fig. 14 - 17 er det skjematisk vist låsefunksjonsdia-grammer med forskjellige kombinasjoner av blokkeringskoder Bi og kodinger Ci av de tilgrensende posisjoner Pi. I venstre kolonne er kodingene Bi, Ci av nøklene Si indikert, og i rekken på toppen kodingene av sylindrene Zi. Nøklene kan ha boremønstrene R eller L eller R + L (begge) , mens sylindrene bare vil kunne inneholde ett bore-mønster R eller L. Det skjematiske diagram indikerer med en "X" om en kombinasjon nøkkel/sylinder passer, dvs. om nøkkelen åpner den tilsvarende sylinder. Alle andre kombinasjoner blokkerer. Fig. 14 - 17 viser hvorledes det med få blokkeringskodinger Bi og tilgrensende posisjonsko-dinger Ci entydig vil kunne skilles mellom forskjellige markedsområder Mi, og hvorledes det innen et markedsområde vil kunne utføres flere avledninger, dvs. hierarkiske dif-ferensieringer, av nøkler i en installasjon.

Det skjematiske diagram på fig. 14 (som svarer til fig. 8 og 9) viser kodinger Ci med to boringsmønstre og med to posisj oner

Pl = LII og P2 = R5

med fem utstyrsalternativer med blokkeringstrinn Bi = Bl, B2, B3 av blokkeringssporene og kodingstrinn Ci = Cl og C2. Derved defineres to uavhengige markedsområder Ml, M2, hvert definert med tre, resp. to avledninger.

Nøkkelen S3 åpner f.eks. sylindrene Zl og Z3.

Fig. 15 viser bare ett boringsmønster L med blokkeringskode over to posisjoner

Pl= LII og P2 = L10

med blokkeringstrinn Bl, B2, B3

og med kodingstrinn Cl, C2.

Derved defineres fire uavhengige markedsområder Ml - M4, hvert med tre avledninger.

Nøkkelen Sllabc åpner f.eks. sylindrene Zlla, Zllb, Zllc.

Fig. 16 viser et boringsmønster L med to posisjoner Pl = LII og P2 = L10

med blokkeringskode Bl, B2, B3

og kodingstrinn LII = Cl og L10 = Cl,

hvorved det ved blokkeringstrinnene innenfor et markedsområde skapes fem avledninger.

Dvs. nøkkel Sllabcde åpner de fem sylindre Zlla - Zlle

og nøkkel Sila åpner bare sylinder Zlla.

Fig. 17 viser et eksempel med bare én posisjon Pi, hver imidlertid i to rekker av stifter Al, A2. Begge posisjoner Pl er kodet med Cl,

mens det med blokkeringstrinnene Bl, B2, B3 av blokkeringssporene defineres tre uavhengige markedsområder Ml, M2 og M3.

Nøkkelen Sl åpner bare sylinder Zl, S2 åpner bare Z2, og S3 åpner bare Z3. Fig. 18 viser en organisering av låsesystemet ifølge oppfinnelsen med vendbare sikkerhetsnøkler i et hierarkisk skjematisk diagram. Systemeieren SS (f.eks. et produk-sjonsselskap) representerer det høyeste hierarkiske nivå, som definerer og autoriserer markedsområdene Mi = Ml, M2 etc, hvor et markedsområde f.eks. kan være et land eller en hoveddistributør. I markedsområdene er ytterligere deler av områder Mmi definert og adskilt, f.eks. for forskjellige distributører eller installasjoner innenfor området. Et ytterligere nivå Mmi.i kan definere individuel-le objekter. Dette defineres ved kodingene av områdene Gl og G2 . Fig. 19 viser skjematisk en fremstillingsmetode for nøkler for et system ifølge oppfinnelsen, med fremstillingstrinn H, områder G på nøkkelen og med de fremstilte variable Vi i områdene G. Generelt finner fremstillingen H med redu-serende vanskelighetsgrad HS sted på lavere nivåer, resp. desentralisert.

Variablene Vi og sikkerhetselementer som f.eks. er fremstilt i de forskjellige områder Gi og i de tilsvarende fremstillingstrinn er også indikert i tabellen.

Ved fremstilling av nøkler og sylindre for et låsesystem med i det minste to områder Gl, G2, blir først det første område på nøklene fremstilt resp. kontrollert og godkjent på et sentralt produksjonssted Hl, og kodingen Codl av nøklene av det andre område G2 og utrustningen av sylindrene med tilsvarende stifter vil deretter kunne finne sted hos en lokal representant H2.

Fremstillingen kan finne sted i det minste i to trinn, resp. på forskjellige steder, hvor de første variable med høyest vanskelighetsgrad HS av området Gl fremstilles på et sentralt sted, og etterfølgende variable med lavere vanskelighetsgrad av området G2 fremstilles desentralisert eller lokalt.

Fremstillingen av nøklene vil også kunne finne sted i tre trinn, hvor først det første område Gl med variable Vi med den høyeste vanskelighetsgrad fremstilles sentralt; Hl; deretter fremstilles et ytterligere område Gl/2 med variable med lavere vanskelighetsgrad regionalt: Hl/2; og endelig fremstilles kodingen med den laveste vanskelighetsgrad av området G2 på anvendelsesstedet H2.

Ved en ytterligere utvikling av systemet vil fremstillingen av området Gl også kunne finne sted desentralisert.

For å gjennomføre dette, må fremstillingsprogrammer og au torisasjonen "aut" kunne styres og kontrolleres fra det sentrale sted SS (systemeier).

Med systemet ifølge oppfinnelsen og fremstillingsmetodene er en universal differensiering av markedsområder og deler av markedsområder, så vel som en rask lokal fremstilling gjort mulig.

Innen rammen av denne fremstilling er følgende betegnelser benyttet;

Claims

1. Sikkerhets-vendenøkkel med i det minste tre rekker (Al, A2, A3) av kodingsstifter/tilholderstifter, som også er anordnet på nøkkelens (S) flate sider, med en tilordnet sylinder (Z) med stiftrekker av par av sylinderstifter bestående av sylinderstifter og mantelstifter ved posisjonene av stiftrekkene av et gitt boringsmønster,karakterisert vedat nøkkelen er forsynt med et blokkeringsspor (BN) som forløper parallelt med nøkkelaksen (x), fra spissen av nøkkelen til i det minste den første posisjon (Pl) av en stiftrekke på nøkkelen, at blokkeringssporet er forsynt med en kodet blokkeringsdybde (Bl, B2, B3), at det i den tilordnede sylinder, i det minste ved den bakerste kodingsposisjon (Pl), er anordnet et par stifter tilsvarende blokkeringssporet (BN), dvs. en blokkerende sylinderstift (BZ) og en forlenget blokkerende mantelstift (BG), slik at den blokkerende mantelstift treffer sylinderhuset (10) hvis blokkeringssporet ikke er dypt nok, hvorved innføringen av en nøkkel med et utilstrekkelig dypt blokkeringsspor blokkeres ved hjelp av et par blokkerende sylinderstifter, og hvorved den blokkerende sylinderstift (BZ), med den blokkerende mantelstift (BG), etter innføringen av nøkkelen ved posisjonen (Pl), også anvendes som en kodingsstift med kodingstrinn (Cl, C2, C3, C4) når det gjelder dreiningen av sylinderen.

2. Nøkkel ifølge krav 1, karakterisert vedat det i det minste er anordnet fire rekker av stifter (Al - A4).

3. Nøkkel ifølge krav 1, karakterisert vedat det er anordnet i det minste to forskjellige kodinger (Codl, Cod2).

4. Nøkkel ifølge krav 1, karakterisert vedat det er anordnet ko dingsposisjoner (Pi) fra to forskjellige boringsmønstre (R, L) .

5. Nøkkel ifølge krav 1, karakterisert vedet blokkeringsspor som forløper til i det minste de to posisjoner (Pl, P2) helt ved begynnelsen av en kodingsrekke (A2), og ved blokkerende sylinderstifter (BZ1, BZ2) og blokkerende mantelstifter (BG1, BG2) som svarer til disse posisjoner, og ved kodede trinndybder av disse i det minste to posisjoner helt ved begynnelsen.

6. Nøkkel ifølge krav 1, karakterisert vedat blokkeringssporet omfatter i det minste to forskjellig utformede sektorer (BN1, BN2).

7. Nøkkel ifølge krav 1, karakterisert vedat blokkeringssporet strekker seg over mer enn én kodingsposisjon, og at dybden (tb) av blokkeringssporet forblir den samme fra én posisjon (Pl) til neste posisjon (P2), eller blir mindre.

8. Nøkkel ifølge krav 1, karakterisert vedat blokkeringssporet strekker seg over mer enn én kodingsposisjon, og at bredden (bb) av blokkeringssporet forblir den samme fra én posisjon (Pl) til neste posisjon (P2), eller blir smalere.

9. Nøkkel ifølge krav 1, karakterisert vedat ved flere enn én rekke av stifter (Al, A2), er hver forsynt med et blokkeringsspor med tilordnede par av stifter.

10. Nøkkel ifølge krav 1, karakterisert vedat det som et ytterligere sikkerhetselement er anbragt en stigende kontrollflate (KF) ved spissen av nøkkelen, som skyver en tilordnet kon trollstift(KS) ut av veien, hvorved kontrollstiften (KS) forhindrer innføringen av en nøkkel uten en kontrollflate (KF) .

11. Nøkkel ifølge krav 10, karakterisert vedat kontrollstiften (KS) er utført som en flat stift (23), som i tillegg gjennomfø-rer en flankestyring ved en smal kodingsfresing (Cod2).

12. Nøkkel ifølge krav 1, karakterisert vedat følgende sikkerhetselementer er anbragt i en rekke av stifter (A2): blokkeringskode (BC), andre koding (Cod2), innføringsblokke-ringssystem ved hjelp av en kontrollflate (KF) og kontrollstift (KS), så vel som flankestyring ved hjelp av en flat stift (23).

13. Låsesystem med sikkerhets-vendenøkkel for låsesystemer, med i det minste tre rekker (Al, A2, A3) av kodingsstifter/tilholderstifter, som også er anordnet på de flate sider av nøklene (S), med tilordnede sylindre (Z) med stiftrekker av par av stifter, bestående av sylinderstifter og mantelstifter ved posisjonene av et gitt borings-mønster, og med i det minste to ytterligere sikkerhetselementer, karakterisert vedat i det minste to områder av nøklene er definert, hvor det i et første område (Gl) er anordnet i det minste to ytterligere sikkerhetselementer med en høyere grad av fremstillingsvanskelighet, og det i det andre område (G2) er anordnet en enklere basiskoding (Codl), og hvor det i det første område (Gl) er definert en entydig segmentering i uavhengige markedsområder (Ml, M2 ...), og hvor det første område (Gl), som et ytterligere sikkerhetselement, er forsynt med en blokkeringskode (BC), dvs. nøklene er forsynt med et blokkeringsspor (BN) som forløper parallelt med nøkkelens akse (x), fra spissen av nøkkelen til i det minste den første posisjon (Pl) av en stiftrekke på nøkkelen, hvor blokke ringssporet har en kodet blokkeringsdybde (Bl, B2, B3), hvor det i den tilordnede sylinder, i det minste ved den bakerste kodingsposisjon (Pl), er anordnet et par stifter, dvs. en blokkerende sylinderstift (BZ) og en forlenget blokkerende mantelstift (BG) som tilsvarer blokkeringssporet (BN), slik at den blokkerende mantelstift (BG) treffer sylinderhuset (10) hvis blokkeringssporet ikke er dypt nok, hvorfor fullstendig innføring av en nøkkel med et utilstrekkelig dypt blokkeringsspor blokkeres ved hjelp av paret av blokkerende stifter, og hvor den blokkerende sylinderstift (BZ) og den blokkerende mantelstift (BG), etter innføringen av nøkkelen til posisjonen (Pl), også anvendes som en kodingsstift med kodingstrinn (Cl, C2, C3, C4) når det gjelder dreining av sylinderen.

14. Låsesystem ifølge krav 13,karakterisert vedat det som sikkerhetselementer er anordnet en andre koding (Cod2) i det første område (Gl), en innføringsblokkering ved hjelp av kontrollflater (KF) på nøkkelen og den tilordnede kontrollstift (KS) i sylinderen, en flankestyring ved hjelp av en flat stift (23), og en blokkeringskode (BC).

15. Låsesystem ifølge krav 13,karakterisert vedat det i områder på nøk-kelen er anordnet forskjellige boringsmønstre (R, L).

16. Låsesystem ifølge krav 13,karakterisert vedat i det minste tre sikkerhetselementer er anordnet i det første område (Gl).

17. Låsesystem ifølge krav 13,karakterisert vedat det som sikkerhetselement er anordnet en andre koding (Cod2) med smal fresing.

18. Låsesystem ifølge krav 13,karakterisert vedat alle sikkerhetselementer for området (Gl) er anbragt i én kodingsrekke (A2).

19. Fremgangsmåte for fremstilling av nøkler og sylindre av et låsesystem med i det minste to områder (Gl, G2) på nøklene (S) ifølge krav 13, karakterisert vedat først fremstilles det første område (Gl) på nøklene, resp. kontrolleres og god-kjennes på et sentralt fremstillingssted (Hl), og at kodingen (Codl) av nøklenes andre område (G2) og utrustningen av sylindrene med tilsvarende stifter deretter finner sted desentralisert hos en lokal representant (H2).

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat fremstillingen skjer i i det minste to trinn, resp. på forskjellige steder, hvor første variable (Vi) med høyere vanskelighetsgrad (HS) av området (Gl) fremstilles på et sentralt sted, og at variable med lavere vanskelighetsgrad av området (G2) deretter fremstilles desentralisert eller lokalt.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat fremstillingen av nøklene finner sted i i det minste tre trinn, hvor først det første område (Gl) med variable (Vi) med den høyeste vanskelighetsgrad fremstilles sentralt (Hl), deretter et ytterligere område (Gl/2) med variable med lavere vanskelighetsgrad fremstilles regionalt (Hl/2), og endelig kodingen med den laveste vanskelighetsgrad av området (G2) fremstilles lokalt på anvendelsesstedet (H2).

22. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat fremstillingen av området (Gl) også vil kunne finne sted desentralisert, hvorved fremstillingsprogrammene og autorisasjonen (aut) for dette styres og kontrolleres fra et sentralt sted (SS).