NO332329B1 - Forbindelser som NS3-serinproteaseinhibitorer for hepatitt C-virus, farmasoytiske preparater og anvendelse av forbindelsene til fremstilling av et medikament. - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse beskriver nye forbindelser som har HCV-protease- inhibitoraktivitet, samt fremgangsmåter for fremstilling av slike forbindelser. Ved en annen utførelsesform beskriver oppfinnelsen farmasøytiske preparater som omfatter slike forbindelser, samt fremgangsmåter for anvendelse av dem til å behandle forstyrrelser forbundet med HCV-proteasen.

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye hepatitt C-virus("HCV")protease-

inhibitorer, farmasøytiske preparater som inneholder én eller flere slike inhibitorer, fremgangsmåter for fremstilling av slike inhibitorer og anvendelse av slike inhibitorer til behandling av hepatitt C og beslektede forstyrrelser. Denne oppfinnelsen beskriver nærmere bestemt nye peptidforbindelser som inhibitorer for HCV-NS3/NS4a-serinproteasen.

Oppfinnelsens bakgrunn

Hepatitt C-virus (HCV) er et (+)-sense-enkelttrådet RNA-virus som har vært

regnet som det viktigste årsaksagens ved ikke-A,ikke-B-hepatitt (NANBH), særlig ved blod-assosiert NANBH (BB-NANBH) (se internasjonal patentsøknad med publikasjonsnummer WO 89/04669 og europeisk patentsøknad med publikasjonsnummer EP 381 216). NANBH må

skjelnes fra andre typer virusindusert leversykdom, slik som hepatitt A-virus (HAV), hepatitt B-virus (HB V), delta-hepatittvirus (HD V), cytomegalovirus (CMV) og Epstein-Barr-virus (EBV), samt fra andre former av leversykdom, slik som alkoholisme og primær gallecirrhose.

Nylig er en HCV-protease som er nødvendig for polypeptidprosessering og virusreplikasjon, blitt identifisert, klonet og uttrykt (se f.eks. US patentskrift nr. 5 712 145).

Dette ca. 3000 aminosyrer store polyprotein inneholder fra aminoenden til karboksyenden et nukleokapsidprotein (C), kappeproteiner (El og E2) og flere ikke-strukturelle proteiner (NS1, -2, -3, -4a, -5a og -5b). NS3 er et ca. 68 kda stort protein som kodes for av ca. 1893 nukleotider i HCV-genomet, og har to distinkte domener: (a) et serinproteasedomene bestående av ca. 200 av de N-terminale aminosyrene, og (b) et RNA-avhengig ATPase-domene i C-enden av proteinet. NS3-proteasen anses som et medlem av chymotrypsinfamilien på grunn av likheter i protein-sekvens, total tredimensjonal struktur og katalysemekanisme. Andre chymotrypsinlignende enzymer er elastase, faktor Xa, trombin, trypsin, plasmin, urokinase, tPA og PSA. HCV-NS3-serinproteasen er ansvarlig for proteolyse av polypeptidet (polyprotein) i sammenknytnings-punktene NS3/NS4a, NS4a/NS4b, NS4b/NS5a og NS5a/NS5b, og er således ansvarlig for generering av fire virusproteiner under virusreplikasjon. Dette har gjort HCV-NS3-serinproteasen til et attraktivt mål for antiviruskjemoterapi.

Det er blitt bestemt at NS4a-proteinet, et ca. 6 kda stort polypeptid, er en kofaktor for serinproteaseaktiviteten til NS3. Selvspalting av sammenknytningspunktet NS3/NS4a ved hjelp av NS3/NS4a-serinproteasen inntrer intramolekylært (det vil si cis), mens de øvrige spaltingsseter prosesseres intermolekylært (det vil si trans).

Analyse av de naturlige spaltingssetene for HCV-protease avslørte tilstede-værelsen av cystein i Pl og serin i Pl', og at disse restene er nøye konservert i sammenknytning-spunktene NS4a/NS4b, NS4b/NS5a og NS5a/NS5b. Sammenknytningspunktet NS3/NS4a inneholder et treonin i Pl og et serin i Pl'. Cys-»Thr-substitusjonen i NS3/NS4a er postulert å være ansvarlig for behovet for cis- snarere ennfrø/w-prosessering i dette sammenknytningspunktet. Se f.eks. Pizzi et al. (1994), Proe. Nati. Acad. Sei (USA), 97:888-892, Failla et al.

(1996) , Folding & Design, 7:35-42. Spaltingssetet NS3/NS4a er også mer tolerant for mutagenese enn de øvrige setene. Se f.eks. Kollykhalov et al. (1994), J. Virol., (55:7525-7533. Det er også blitt funnet at sure rester i regionen oppstrøms for spaltingssetet er nødvendig for effektiv spalting. Se f.eks. Komoda et al. (1994), J. Virol, 68:17>51-7357.

Inhibitorer for HCV-protease som er blitt rapportert, omfatter antioksidanter (se internasjonal patentsøknad med publikasjonsnummer WO 98/14181), visse peptider og peptid-analoger (se internasjonal patentsøknad med publikasjonsnummer WO 98/17679, Landro et al.

(1997) , Biochem., 5(5:9340-9348, Ingallinella et al. (1998), Biochem., 57:8906-8914, Llinås-Brunet et al. (1998), Bioorg. Med. Chem. Lett., S:l 713-1718), inhibitorer basert på det 70-aminosyrer store polypeptid eglin c (Martin et al. (1998), Biochem., 57:11459-11468, inhibitorer valgt fra human pankreatisk sekretorisk trypsininhibitor (hPSTI-C3) og minilegeme-repertoarer (MBip) (Dimasi et al. (1997), J. Virol., 77:7461-7469), cVHE2 (et "kamelisert", variabelt anti-stoffdomenefragment) (Martin et al.(1997), Protein Eng., 70:607-614), og al-antichymotrypsin (ACT)(Elzouki et al. (1997), J. Hepat., 27:42-28). Et ribozym utformet for selektivt å ødelegge hepatitt C-virus-RNA er nylig blitt beskrevet (se BioWorld Today, P(217):4 (10. november 1998)).

Det henvises også til PCT-publikasjonene nr. WO 98/17679, publisert 30. april 1998 (Vertex Pharmaceuticals Incorporated); WO 98/22496, publisert 28. mai 1998 (F. Hoffmann-La Roche AG); og WO 99/07734, publisert 18. februar 1999 (Boehringer Ingelheim Canada Ltd.)

HCV har vært implisert i cirrhose i leveren og i induksjon av hepatocellulært karsinom. Prognosen for pasienter som lider av HCV-infeksjon, er for tiden dårlig. HCV-infeksjon er vanskeligere å behandle enn andre former for hepatitt på grunn av mangelen på immunitet eller remisjon forbundet med HCV-infeksjon. Nåværende data indikerer en lavere enn 50 % overlevelsesrate 4 år etter cirrhosediagnose. Pasienter diagnostisert med lokalisert resekterbart hepatocellulært karsinom har en 5-årig overlevelsesrate på 10-30 %, mens de med lokalisert uresekterbart hepatocellulært karsinom har en 5-årig overlevelsesrate som er mindre enn 1 %.

Det henvises til A. Marchetti et al., Synlett, Sl, 1000-1002 (1999), som beskriver syntesen av bisykliske analoger av en inhibitor for HCV-NS3-protease. En forbindelse som er beskrevet der, har formelen:

Det henvises også til W. Han et al., Bioorganic & Medicinal Chem. Lett. (2000), 10, 711-713, som beskriver fremstillingen av visse a-ketoamider, a-ketoestere og a-diketoner som inneholder allyl- og etylgrupper.

Det henvises også til WO 00/09558 (patentsøker: Boehringer Ingelheim Limited, publisert 24. februar 2000), hvor det beskrives peptidderivater med formelen: hvor de forskjellige elementene er definert der. En illustrerende forbindelse i den serien er:

Det henvises også til WO 00/09543 (patentsøker: Boehringer Ingelheim Limited, publisert 24. februar 2000), hvor det beskrives peptidderivater med formelen: hvor de forskjellige elementene er definert der. En illustrerende forbindelse i den serien er:

Nåværende terapier for hepatitt C omfatter interferon-a (INFa) og kombinasjonsterapi med ribavirin og interferon. Se f.eks. Beremguer et al. (1998), Proe. Assoc. Am. Physicians, 770(2):98-112. Disse terapiene lider av en lav vedvarende responsgrad og hyppige bivirkninger. Se f.eks. Hoofnagle et al. (1997), N. Engl. J. Med., 336:341. For tiden er det ingen vaksine tilgjengelig for HCV-infeksjon.

I US patentsøknader nr. 60/194 607, innlevert 5. april 2000, 60/198 204, innlevert 19. april 2000, 60/220 110, innlevert 21. juli 2000,60/220 109, innlevert 21. juli 2000, 60/220 107, innlevert 21. juli 2000,60/254 869, innlevert 12. desember 2000, og 60/220 101, innlevert 21. juli 2000, beskrives forskjellige typer peptider og/eller andre forbindelser som NS3-serinproteaeinhibitorer for hepatitt C-virus.

WO 99/07734 beskriver peptid analoger som skal være aktive mot hepatitt C virus.

WO 98/17679 beskriver forbindelser for å inhibere proteaser, spesielt serine proteaser, og mer spesielt HCV NS3 proteaser.

Det er et behov for nye behandlinger og terapier for HCV-infeksjon. Det er derfor et formål ved denne oppfinnelsen å tilveiebringe forbindelser som kan anvendes ved behandlingen eller profylaksen eller lindringen av ett eller flere symptomer på hepatitt C.

Et ytterligere formål ifølge foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe forbindelser egnet for modulering av aktiviteten til serinproteaser, særlig HCV-NS3/NS4a-serinproteasen.

Et annet formål her er å tilveiebringe forbindelser egnet for modulering av prosesseringen av HCV-polypeptidet.

Oppsummering av oppfinnelsen

Ved dens mange utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en ny klasse av inhibitorer for HCV-proteasen, farmasøytiske preparater som inneholder én eller flere av forbindelsene, og fremgangsmåter for fremstilling av farmasøytiske preparater som omfatter én eller flere slike forbindelser. Det beskrives også fremgangsmåter for behandling, profylakse eller lindring av ett eller flere av symptomene på hepatitt C. Det er også beskrevet fremgangsmåter for modulering av interaksjonen mellom et HCV-polypeptid og en HCV-protease. Blant forbindelsene som er tilveiebrakt her, er forbindelser som inhiberer HCV-NS3/NS4a-serin-proteaseaktivitet foretrukket. Den foreliggende oppfinnelse gjelder en forbindelse, inkludert enantiomerer, stereoisomerer, rotamerer, tautomerer og racemater av forbindelsen, og farmasøytisk akseptable salter eller solvater av forbindelsen, hvor forbindelsen er kjennetegnet ved at den har den generelle strukturformel vist i formel I:

hvor: Y er valgt fra gruppen bestående av de følgende rester: alkyl, alkyl-aryl, heteroalkyl, heteroaryl, aryl-heteroaryl, alkyl-heteroaryl, sykloalkyl, alkyloksy, alkyl-aryloksy, aryloksy, heteroaryloksy, heterosykloalkyloksy, sykloalkyloksy, alkylamino, arylamino, alkyl-arylamino, heteroarylamino, sykloalkylamino og heterosykloalkylamino, med det forbehold at Y eventuelt kan være substituert med X<11>eller X<12>;

X<11>er alkyl, alkenyl, alkynyl, sykloalkyl, sykloalkyl-alkyl, heterosyklyl, heterosyklylalkyl, aryl, alkylaryl, arylalkyl, heteroaryl, alkylheteroaryl eller heteroaryl alkyl, med det forbehold at X i tillegg eventuelt kan være substituert med X ;

X1<2>er hydroksy, alkoksy, aryloksy, tio, alkyltio, aryltio, amino, alkylamino, arylamino, alkylsulfonyl, arylsulfonyl, alkylsulfonamido, arylsulfonamido, karboksy, karbalkoksy, karboksamido, alkoksykarbonylamino, alkoksykarbonyloksy, alkylureido, arylureido, halogen, cyan eller nitro, med det forbehold at nevnte alkyl, alkoksy og aryl i tillegg eventuelt kan være substituert med rester uavhengig av hverandre valgt fra X ;

R<1>= COCON<R9>R<10>, hvor R<9>er H, R<10>er H, R<14>, [CH(R,')]p-COOR<1>', [CH(R<r>)]pCONR<12>R<13>, [CH(R<1>')]pS02R<11>, [CH(R<1>')]pCOR<11>, CH(R<1>')CONHCH(R<2>')COOR<11>, CH(R<1>')CONHCH(R<2>')CONR<12>R<13>eller CH(R<l>')CONHCH(R<2>')R', hvor R<1>', R<2>',R11,R12ogR13uavhengig av hverandre er valgt fra gruppen bestående av H, alkyl, aryl, heteroalkyl, heteroaryl, sykloalkyl, alkyl-aryl, alkyl-heteroaryl, aryl-alkyl og heteroaralkyl, og hvor R<14>er H, alkyl, aryl, heteroalkyl, heteroaryl, sykloalkyl, alkylaryl, alkylheteroaryl, arylalkyl, alkenyl, alkynyl eller heteroaralkyl,

Z er valgt fra O, N, CH eller CR;

W kan være til stede eller fraværende, og dersom W er til stede, er W valgt fra C=0, C=S, C(=N-CN) eller S02;

Q kan være til stede eller fraværende, og når Q er til stede, er Q CH, N, P, (CH2)P, (CHR)P, (CRR')p, 0, NR, S eller S02,

og når Q er fraværende, kan M være til stede eller fraværende, når Q og M er fraværende, er A direkte bundet til L;

A er O, CH2, (CHR)P, (CHR-CHR')P, (CRR<*>)P, NR, S eller S02;

E er CH, N, CR eller en dobbeltbinding mot A, L eller G;

G kan være til stede eller fraværende, og når G er til stede, er G (CH2)P, (CHR)Peller (CRR')P, og når G er fraværende, er J til stede, og E er direkte bundet til karbonatomet i formel I som G er bundet til;

J kan være til stede eller fraværende, og når J er til stede, er J (CH2)P, (CHR)Peller (CRR')P, S02, NH, NR eller O, og når J er fraværende, er G til stede, og E er direkte bundet til N vist i formel I som bundet til J;

L kan være til stede eller fraværende, og når L er til stede, er L CH, CR, O, S eller NR, og når L er fraværende, så kan M være til stede eller fraværende, og dersom M er til stede mens L er fraværende, så er M direkte og uavhengig bundet til E, og J er direkte og uavhengig bundet til E;

M kan være til stede eller fraværende, og når M er til stede, er M O, NR, S, SO2, (CH2)P, (CHR)p(CHR-CHR')p eller (CRR')P;

p er et tall fra 0 til 6; og

R, R', R<2>, R<3>og R<4>er uavhengig av hverandre valgt fra gruppen bestående av H, CpCio-alkyl, C2-Cio-alkenyl, C3-Cg-sykloalkyl, C3-Cg-heterosykloalkyl, alkoksy, aryloksy, alkyltio, aryltio, amino, amido, ester, karboksyl syre, karbamat, urea, keton, aldehyd, cyan, nitro, halogen, (sykloalkyl)alkyl og (heterosykloalkyl)alkyl, hvor nevnte sykloalkyl er laget av 3-8 karbonatomer, og 0-6 oksygen-, nitrogen-, svovel- eller fosforatomer, og nevnte alkyl har 1-6 karbonatomer, aryl, heteroaryl, alkyl-aryl og alkyl-heteroaryl;

hvor alkyl-, heteroalkyl-, alkenyl-, heteroalkenyl-, aryl-, heteroaryl-, sykloalkyl-og heterosykloalkylrestene eventuelt og på kjemisk passende måte kan være substituert, idet uttrykket "substituert" henviser til eventuell og kjemisk passende substitusjon med én eller flere rester valgt fra gruppen bestående av alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, aralkyl, sykloalkyl, heterosyklisk, halogen, hydroksy, tio, alkoksy, aryloksy, alkyltio, aryltio, annet amino enn for R<2>, amido, ester, karboksyl syre, karbamat, urea, keton, aldehyd, cyan, nitro, sulfonamido, sulfoksid, sulfon, sulfonylurea, hydrazid og hydroksamat;

hvor videre enheten N-C-G-E-L-J-N er en syklisk 5- eller 6-ringstruktur, med det forbehold at når enheten N-C-G-E-L-J-N er en syklisk 5-ringstruktur, eller når den bisykliske ringstruktur i formel I som omfatter N, C, G, E, L, J, N, A, Q og M, er en syklisk 5-ringstruktur, så mangler den sykliske 5-ringstruktur en karbonylgruppe som del av den sykliske ring.

Blant de ovenfor angitte definisjoner for de forskjellige restene i formel I er de foretrukne grupper for de forskjellige rester som følger: Blant de ovenfor nevnte rester for R<10>er foretrukne rester: H, R<14>, CH(R<1>)COOR<11>, CH(R<1>)CH(R<1>')COOR<n>, CH(R' )C0NR12R13, CH(R<I>')CH(R<1>')CONR12R13, CH(R1')CH(R1')S02R1CH(R1')CH(R1')S02NR,2R13, CH(R<1>')CH(R<1>')COR<l>', CH(R<1>')CONHCH(R<2>')COOR<11>, CH(R<1>)CONHCH(R<2>')CONR<12>R<13>eller CHCR^CONHCHCR^XR), hvor R<1>' er H eller alkyl, og R2' er fenyl, substituert fenyl, heteroatomsubstituert fenyl, tiofenyl, sykloalkyl, piperidyl eller pyridyl.

Mer foretrukne rester er: for R1' H, for R<11>H, metyl, etyl, allyl, tert.-butyl, benzyl, a-metylbenzyl, a,a-dimetylbenzyl, 1-metylsyklopropyl eller 1-metylsyklopentyl, for R hydroksymetyl eller CH2CONR<12>R<13>, hvor NR<12>R13er valgt fra gruppen bestående av:

hvor

U6erH, OH, eller CH2OH;

R<14>er fortrinnsvis valgt fra gruppen bestående av: H, Me, Et, n-propyl, metoksy, syklopropyl, n-butyl, l-but-3-ynyl, benzyl, a-metylbenzyl, fenetyl, allyl, l-but-3-enyl, OMe og syklopropylmetyl; og

R2 er fortrinnsvis uavhengig av hverandre valgt fra gruppen bestående av:

hvor

U<1>og U<2>kan være like eller forskjellige og er valgt fra H, F, CH2COOH, CH2COOMe, CH2CONH2, CH2CONHMe, CH2CONMe2, azido, amino, hydroksyl, substituert amino, substituert hydroksyl;

U<3>og U<4>kan være like eller forskjellige og er valgt fra 0 og S;

U<5>er valgt fra restene bestående av alkylsulfonyl, arylsulfonyl, heteroalkylsulfonyl, heteroarylsulfonyl, alkylkarbonyl, arylkarbonyl, heteroalkylkarbonyl, heteroarylkarbonyl, alkoksykarbonyl, aryloksykarbonyl, heteroaryloksykarbonyl, alkyl-aminokarbonyl, arylaminokarbonyl, heteroarylaminokarbonyl eller en kombinasjon derav.

Foretrukne rester for R<2>er:

Foretrukne rester for R er:

hvor

R3<1>= OH eller O-alkyl;

Y<19>er valgt fra de følgende rester: og Y er valgt fra de følgende rester:

Mest foretrukne rester for R<3>er:

Noen andre foretrukne rester er: for Z er det N, for R<4>er det H, og for W er det C=0.1 tillegg kan resten Z-C-R<3>i formel I, når R<4>er fraværende, representeres ved de følgende strukturer:

hvor

Y<11>er valgt fra H, COOH, COOEt, OMe, Ph, OPh, NHMe, NHAc, NHPh, CH(Me)2,1-triazolyl, 1-imidazolyl ogNHCH2COOH;

Y<12>er valgt fra H, COOH, COOMe, OMe, F, Cl og Br;

Y<13>er valgt fra de følgende rester:

Y<14>er valgt fra MeS02, Ac, Boe, iBoc, CBz og Alloc;

Y<1>5 ogY1<6>er uavhengig av hverandre valgt fra alkyl, aryl, heteroalkyl og heteroaryl;

Y<17>er CF3, N02, CONH2, OH, COOCH3, OCH3, OC6H5, C6H5, COC6H5, NH2eller COOH; og

Y<18>er COOCH3, N02, N(CH3)2, F, OCH3, CH2COOH, COOH, S02NH2eller

NHCOCH3.

Y kan mer foretrukket være representert ved:

hvor

Y1<7>= CF3, N02, CONH2, OH, NH2eller COOH;

Y,<8>= F, COOH.

Enda mer foretrukne rester for Y er:

SomvistifonilejI>erenheten;

en syklisk ringstruktur som kan være en ringstruktur med 5 eller 6 medlemmer. Når den sykliske ring er en 5-ring, er det et krav ifølge denne oppfinnelsen at den sykliske ring med 5 medlemmer ikke inneholder en karbonylgruppe som del av den sykliske ringstruktur. Fortrinnsvis har 5-ringen strukturen: hvor R og R' er som definert ovenfor. Foretrukne fremstillinger for den sykliske ringstruktur med 5 medlemmer er: hvor R<20>er valgt fra de følgende rester:

Dessuten kan 5-ringen sammen med dens tilgrensende to eksosykliske karbonylgrupper fremstilles på følgende måte:

hvor<R2>1 ogR2<2>kan være like eller forskjellige og er uavhengig av hverandre valgt fra de følgende rester:

Noen foretrukne illustrasjoner for ringstrukturen med 5 medlemmer:

er som følger:

I tillegg kan enheten: i formel I representeres av de følgende formler b og c:

Foretrukne definisjoner for b er:

I c er G og J uavhengig av hverandre valgt fra gruppen bestående av (CH2)P, (CHR)P, (CHR-CHR')Pog (CRR')P; A og M er uavhengig av hverandre valgt fra gruppen bestående av 0, S, S02, NR, (CH2)P, (CHR)P, (CHR-CHR')Pog (CRR')P; og Q er CH2, CHR, CRR', NH, NR, O, S, S02, NR, (CH2)P, (CHR)Pog (CRR')P. Foretrukne definisjoner for c er:

Når den sykliske ringstruktur er vist som:

er dens mest foretrukne illustrasjoner som følger:

Noen av de enda mer foretrukne rester for enheten: vist ovenfor er:

Med mindre de er definert på annen måte, har alle tekniske og vitenskapelige uttrykk som er brukt her, den samme betydning som vanligvis forstås av fagfolk innen teknikken som denne oppfinnelsen tilhører. Således henviser f.eks. uttrykket alkyl (inkludert alkyldelene i alkoksy) til en enverdig gruppe avledet fra et rettkjedet eller forgrenet, mettet hydrokarbon ved fjerningen av et enkeltatom, som har fra 1 til 8 karbonatomer, fortrinnsvis fra 1 til 6;

aryl - er en karbosyklisk gruppe med 6-14 karbonatomer og med minst én benzenoidring, idet alle tilgjengelige substituerbare aromatiske karbonatomer i den karbosykliske gruppe er ment å være mulige bindingspunkter. Foretrukne arylgrupper omfatter fenyl, l-naftyl, 2-naftyl og indanyl, og spesielt fenyl og substituert fenyl;

aralkyl - er en rest som inneholder en aryl gruppe bundet via et lavere alkyl;

alkylaryl - en rest som inneholder et lavere alkyl bundet via en arylgruppe;

sykloalkyl er en mettet, karbosyklisk ring med 3-8 karbonatomer, fortrinnsvis 5 eller 6, eventuelt substituert;

heterosyklisk - er, i tillegg til heteroarylgruppene definert nedenunder, mettede og umettede, sykliske, organiske grupper med minst ett 0-, S- og/eller N-atom som avbryter en karbosyklisk ringstruktur som består av én ring eller to kondenserte ringer, hvor hver ring har 5, 6 eller 7 medlemmer, og kan eventuelt ha dobbeltbindinger som mangler delokaliserte pi-elektroner, hvor ringstrukturen har fra 2 til 8, fortrinnsvis fra 3 til 6, karbonatomer, f.eks. 2- eller 3-piperidinyl, 2- eller 3-piperazinyl, 2- eller 3-morfolinyl eller 2- eller 3-tiomorfolinyl;

halogen - er fluor, klor, brom og jod;

heteroaryl - er en syklisk, organisk gruppe med minst ett 0-, S- og/eller N-atom

som avbryter en karbosyklisk ringstruktur og har et tilstrekkelig antall delokaliserte pi-elektroner til å gi aromatisk karakter, hvor den aromatiske, heterosyklylgruppe har fra 2 til 14, fortrinnsvis 4 eller 5, karbonatomer, f.eks. 2-, 3- eller 4-pyridyl, 2- eller 3-furyl, 2- eller 3-tienyl, 2-, 4- eller 5-tiazolyl, 2- eller 4-imidazolyl, 2-, 4- eller 5-pyrimidinyl, 2-pyrazinyl eller 3- eller 4-pyridazinyl etc. Foretrukne heteroarylgrupper er 2-, 3- og 4-pyridyl, og slike heteroarylgrupper kan også eventuelt være substituert. I tillegg henviser, med mindre annet er nærmere definert, som angitt ovenfor, uttrykket "substituert eller usubstituert" eller "eventuelt substituert" til at den angjeldende rest eventuelt og kjemisk passende er substituert med en rest som tilhører R<12>eller R<13.>Slik det her er brukt, betyr "forløperlegemiddel" forbindelser som er legemiddelforløpere som etter administrering til en pasient frigjør legemidlet in vivo via en eller annen kjemisk eller fysiologisk prosess (f.eks. omdannes et forløperlegemiddel etter å være blitt brakt til den fysiologiske pH eller gjennom enzymvirkning til den ønskede legemiddelform).

Også inkludert innenfor oppfinnelsen er tautomerer, rotamerer, enantiomerer og andre optiske isomerer av forbindelser med formel I, samt farmasøytisk akseptable salter, solvater og derivater derav.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er farmasøytiske preparater som inneholder som aktiv bestanddel en forbindelse med formel I (eller dens salt, solvat eller isomerer) sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer eller eksipiens.

Oppfinnelsen tilveiebringer også fremgangsmåter for fremstilling av forbindelser med formel I, samt beskriver fremgangsmåter for behandling av slike sykdommer som f.eks. HCV, AIDS (Acquired Immune Deficiency Syndrome) og beslektede forstyrrelser. Fremgangsmåtene for behandling omfatter administrering til en pasient som lider av sykdommen eller sykdommene en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel I, eller farmasøytiske preparater som omfatter en forbindelse med formel I.

Det er også beskrevet anvendelsen av en forbindelse med formel I til fremstilling av et medikament for behandling av HCV, AIDS og beslektede forstyrrelser.

Det er også beskrevet en fremgangsmåte for behandling av en hepatitt C-virusassosiert forstyrrelse, som omfatter administrering av en effektiv mengde av én eller flere av forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

Det er også beskrevet en fremgangsmåte for modulering av aktiviteten av hepatitt C-virus(HCV)protease som omfatter å bringe HCV-protease i kontakt med én eller flere forbindelser ifølge oppfinnelsen.

Det er også beskrevet en fremgangsmåte for behandling, profylakse eller lindring av ett eller flere symptomer på hepatitt C, som omfatter administrering av en effektiv mengde av én eller flere av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. HCV-proteasen er NS3- eller NS4a-proteasen. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen inhiberer slik protease. De modulerer også prosesseringen av hepatitt C-virus(HCV)polypeptid.

Nærmere beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

Ved én utførelsesform beskriver foreliggende oppfinnelse forbindelser med formel I som inhibitorer for HCV-protease, spesielt HCV-NS3/NS4a-serinproteasen, eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav, hvor de forskjellige definisjonene er angitt ovenfor.

Representative forbindelser ifølge oppfinnelsen som utviser utmerket HCV-proteaseinhibitoraktivitet, er angitt nedenunder i tabellene 1-5, sammen med deres aktivitet (områder for Ki-verdier i nanomol, nM). Flere forbindelser samt ytterligere forbindelser er i tillegg beskrevet i kravene.

Kontinuerlig HC V-analy se-Kj * -område:

Kategori A = 1-100 nM, kategori B = 101-1000 nM, kategori C > 1000 nM.

Noen av typene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen og fremgangsmåter for syntetisering av de forskjellige typene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen med formel I er angitt nedenunder, så beskrevet skjematisk, etterfulgt av de illustrerende eksempler.

Avhengig av deres struktur kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen danne farmasøytisk akseptable salter med organiske eller uorganiske syrer, eller organiske eller uorganiske baser. Eksempler på egnede syrer for slik saltdannelse er saltsyre, svovelsyre, fosforsyre, eddiksyre, sitronsyre, malonsyre, salisylsyre, eplesyre, fumarsyre, ravsyre, askorbin-syre, maleinsyre, metansulfonsyre og andre mineral- og karboksylsyrer som er godt kjent for fagfolk innen teknikken. For dannelse av salter med baser er egnede baser f.eks. NaOH, KOH, NH4OH, tetraalkylammoniumhydroksid og lignende.

Ved en annen utførelsesform tilveiebringer denne oppfinnelsen farmasøytiske

preparater som omfatter peptider ifølge oppfinnelsen som en aktiv bestanddel. De farmasøytiske preparatene omfatter generelt i tillegg en farmasøytisk akseptabel bærerfortynner, eksipiens eller bærer (samlet henvist til her som bærermaterialer). På grunn av deres HCV-inhibitoraktivitet har slike farmasøytiske preparater utnyttbarhet ved behandling av hepatitt C og beslektede

forstyrrelser.

Ved nok en annen utførelsesform beskriver den foreliggende oppfinnelse fremgangsmåter for fremstilling av farmasøytiske preparater som omfatter forbindelsene ifølge oppfinnelsen som en aktiv bestanddel. Ved de farmasøytiske preparatene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse vil de aktive bestanddelene vanligvis bli administrert i blanding med egnede bærermaterialer utvalgt på passende måte med hensyn til den påtenkte administreringsform, det vil si orale tabletter, kapsler (enten fylt med fast stoff, fylt med halvfast stoff eller fylt med væske), pulver for kondisjonering, orale geler, eliksirer, dispergerbare granulater, siruper, suspensjoner og lignende, og i overensstemmelse med vanlig farmasøytisk praksis. For oral administrering i form av tabletter eller kapsler kan f.eks. den aktive legemiddel-komponent kombineres med hvilken som helst oral, ikke-toksisk, farmasøytisk akseptabel inert bærer, slik som laktose, stivelse, sukrose, cellulose, magnesiumstearat, dikalsiumfosfat, kalsium- sulfat, talkum, mannitol, etylalkohol (flytende former) og lignende. Når det er ønsket eller nød-vendig, kan dessuten egnede bindemidler, smøremidler, desintegrasjonsmidler og fargemidler også være inkorporert i blandingen. Pulvere og tabletter kan bestå av fra ca. 5 til 95 % preparat ifølge oppfinnelsen. Egnede bindemidler omfatter stivelse, gelatin, naturlige sukkerstoffer, maissøtningsmidler, naturlige og syntetiske gummier, slik som akasie, natriumalginat, karboksymetylcellulose, polyetylenglykol og vokser. Blant smøremidlene kan det for anvendelse i disse doseringsformene nevnes borsyre, natriumbenzoat, natriumacetat, natriumklorid og lignende. Desintegrasjonsmidler omfatter stivelse, metylcellulose, guargummi og lignende.

Søtnings- og smaksmidler og konserveringsmidler kan også være inkludert når det er passende. Noen av uttrykkene som er angitt ovenfor, nemlig desintegrasjonsmidler, fortynningsmidler, smøremidler, bindemidler og lignende, er omtalt nærmere nedenunder.

I tillegg kan preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse formuleres i form med langvarig frigivelse for å gi den hastighetskontrolleite frigivelse av hvilken som helst eller flere av komponentene eller de aktive bestanddelene for å optimalisere de terapeutiske virkningene, det vil si HCV-inhibitoraktivitet og lignende. Egnede doseringsformer for langvarig frigivelse omfatter lagdelte tabletter som inneholder lag med varierende desintegrasjonshastigheter eller polymermatrikser med regulert frigivelse impregnert med de aktive bestanddelene og formet i tablettform, eller kapsler som inneholder slike impregnerte eller innkapslede, porøse polymermatrikser.

Væskeformpreparater omfatter oppløsninger, suspensjoner og emulsjoner. Som et eksempel kan det nevnes vann eller oppløsninger av vann og propylenglykol for parenterale injeksjoner, eller tilsetning av søtningsstoffer og pasifiseringsmidler for orale oppløsninger, suspensjoner og emulsjoner. Væskeformpreparater kan også omfatte oppløsninger for intranasal administrering.

Aerosolpreparater som er egnet for inhalasjon, kan omfatte oppløsninger og faste stoffer i pulverform, som kan være i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer, slik som inert, komprimert gass, f.eks. nitrogen.

For fremstilling av suppositorier smeltes først en lavtsmeltende voks, slik som en blanding av fettsyreglyserider, slik som kakaosmør, og den aktive bestanddel dispergeres jevnt i denne ved omrøring eller lignende blanding. Den smeltede homogene blanding helles så i passende store støpeformer, får avkjøles og størkner derved.

Det er også inkludert fastformpreparater som er ment å bli omdannet kort tid før bruk til væskeformpreparater for enten oral eller parenteral administrering. Slike flytende former omfatter oppløsninger, suspensjoner og emulsjoner.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også være avleverbare transdermalt. De transdermale preparatene kan ha form av kremer, lotions, aerosoler og/eller emulsjoner, og kan være inkludert i et transdermalt plaster av matriks- eller reservoartypen, slik det er vanlig innenfor teknikken for dette formål.

Fortrinnsvis administreres forbindelsen oralt, intravenøst eller subkutant.

Fortrinnsvis er det farmasøytiske preparat i en enhetsdoseringsform. I slik form er preparatet oppdelt i enhetsdoser med passende størrelse som inneholder passende mengder av de aktive bestanddelene, f.eks. en effektiv mengde for å oppnå det ønskede formål.

Mengden av det aktive preparat ifølge oppfinnelsen i en enhetsdose av preparatet kan generelt varieres eller reguleres fra ca. 1,0 mg til ca. 1000 mg, fortrinnsvis fra ca. 1,0 til ca. 950 mg, mer foretrukket fra ca. 1,0 til ca. 500 mg, og vanligvis fra ca. 1 til ca. 250 mg, i henhold til den bestemte applikasjon. Den faktiske dosering som anvendes, kan varieres avhengig av pasientens alder, kjønn, vekt og alvorligheten av tilstanden som behandles. Slike teknikker er vel kjent for fagfolk innen fagområdet.

Generelt kan den humane orale doseringsform som inneholder de aktive bestanddelene, administreres én eller to ganger daglig. Mengden og hyppigheten av administreringen vil reguleres etter bedømmelsen til den behandlende lege. Et generelt anbefalt daglig doseringsregime for oral administrering kan ligge i området fra ca. 1,0 mg til ca. 1000 mg pr. dag, i enkelt- eller oppdelte doser.

Noen nyttige uttrykk er beskrevet nedenunder:

Kapsel - henviser til en spesiell beholder eller innelukning laget av metylcellulose, polyvinylalkoholer eller denaturerte gelatiner eller stivelse for å holde på plass eller inneholde preparater som omfatter de aktive bestanddelene. Kapsler med hardt skall lages vanligvis av blandinger av gelatin

med forholdsvis høy gelstyrke fra ben og svinehud. Selve kapselen kan inneholde små mengder fargestoffer, opakgjøringsmidler, myknere og konserveringsmidler.

Tablett - henviser til en presset eller støpt, fast doseringsform som inneholder de aktive bestanddelene med egnede fortynningsmidler. Tabletten kan fremstilles ved pressing av blandinger eller granulater erholdt ved hjelp av våtgranulering, tørrgranulering eller ved hjelp av komprimering.

Orale geler - henviser til de aktive bestanddelene dispergert eller oppløseliggjort i en hydrofil, halvfast matriks.

Pulvere for kondisjonering - henviser til pulverblandinger som inneholder de aktive bestanddelene og egnede fortynningsmidler, som kan oppslemmes i vann eller safter.

Fortynningsmidler - henviser til stoffer som vanligvis utgjør hoveddelen av preparatet eller doseringsformen. Egnede fortynningsmidler omfatter slike sukkere som laktose, sukrose, mannitol og sorbitol; stivelser avledet fra hvete, mais, ris og potet; og celluloser, slik som mikrokrystallinsk cellulose. Mengden av fortynningsmiddel i preparatet kan variere fra ca. 10 til ca. 90 vekt% av hele preparatet, fortrinnsvis fra ca. 25 til ca. 75 %, mer foretrukket fra ca.

30 til ca. 60 vekt%, og enda mer foretrukket fra ca. 12 til ca. 60 %.

Desintegrasjonsmidler - henviser til materialer tilsatt til preparatet for å hjelpe til å bryte det fra hverandre (desintegrere) og frigjøre medikamentene. Egnede desintegrasjonsmidler omfatter stivelser; "kaldtvannsoppløselig"-modifiserte stivelser, slik som natriumkarboksymetylstivelse; naturlige og syntetiske gummier, slik som johannesbrødbønne, karaya, guar, tragant og agar; cellulosederivater, slik som metylcellulose og natriumkarboksymetylcellulose; mikrokrystallinske celluloser og kryssbundne, mikrokrystallinske celluloser, slik som natriumcroscarmellose; alginater, slik som alginsyre og natriumalginat; leire-stoffer, slik som bentonitter; og brusende blandinger. Mengden av desintegrasjonsmiddel i preparatet kan variere fra ca. 2 til ca. 15 vekt% av preparatet, mer foretrukket fra ca. 4 til ca. 10 vekt%.

Bindemidler - henviser til stoffer som binder eller "limer" pulvere sammen og gjør dem kohesive ved å danne granulater, og således tjener som "klebemidlet" i preparatet. Bindemidler tilfører kohesiv styrke som allerede er tilgjengelig i fortynningsmidlet eller svellemidlet. Egnede bindemidler omfatter sukkerstoffer, slik som sukrose; stivelser avledet fra hvete, mais, ris og potet; naturlige gummier, slik som akasie, gelatin og tragant; derivater av alger, slik som alginsyre, nariumalginat og ammoniumkalsiumalginat; cellulosematerialer, slik som metylcellulose og natriumkarboksymetylcellulose og hydroksypropylmetylcellulose; polyvinylpyrrolidon; og slike uorganiske stoffer som magnesiumaluminiumsilikat. Mengden av bindemiddel i preparatet kan variere fra ca. 2 til ca. 20 vekt% av preparatet, mer foretrukket fra ca. 3 til ca. 10 vekt%, enda mer foretrukket fra ca. 3 til ca. 6 vekt%.

Smøremiddel - henviser til et stoff tilsatt til doseringsformen for å gjøre det mulig for tabletten, granulatet etc. etter å være blitt presset, å frigjøres fra støpeformene eller pillebrettet ved å redusere friksjon eller slitasje. Egnede smøremidler omfatter metallstearater, slik som magnesiumstearat, kalsiumstearat og kaliumstearat; stearinsyre; vokser med høyt smeltepunkt; og vannoppløselige smøremidler, slik som natriumklorid, natriumbenzoat, natriumacetat, natriumoleat, polyetylenglykoler og d,l-leucin. Smøremidler tilsettes vanligvis i det aller siste trinnet før pressing, ettersom de må være til stede på overflaten av partiklene og mellom dem, og delene i tablettpressen. Mengden smøremiddel i preparatet kan variere fra ca. 0,2 til ca. 5 vekt% av preparatet, fortrinnsvis fra ca. 0,5 til ca. 2 %, mer foretrukket fra ca. 0,3 til ca. 1,5 vekt%.

Glidemiddel - materialet som forhindrer kaking og forbedrer strømningskarakteristikaene til granulater, slik at strømning er glatt og jevn. Egnede glidemidler omfatter silisiumdioksid og talkum. Mengden glidemiddel i preparatet kan variere fra ca. 0,1 til ca, 5 vekt% av totalpreparatet, fortrinnsvis fra ca. 0,5 til ca. 2 vekt%.

Fargemidler - eksipienser som gir farge til preparatet eller doseringsformen. Slike eksipienser kan omfatte fargestoffer av matvarefinhetsgrad og fargestoffer av matvarefinhetsgrad adsorbert på et egnet adsorberingsmiddel, slik som leire eller aluminiumoksid. Mengden fargemiddel kan variere fra ca. 0,1 til ca. 5 vekt% av preparatet, fortrinnsvis fra ca. 0,1 til ca. 1 %<.>

Biologisk tilgjengelighet - henviser til hastigheten og omfanget som den aktive legemiddelbestanddel eller terapeutiske rest absorberes med i blodomløpet fra en administrert doseringsform, sammenlignet med en standard eller kontroll.

Vanlige metoder for fremstilling av tabletter er kjent. Slike metoder omfatter tørrmetoder, slik som direkte pressig og pressing av granulat produsert ved komprimering, eller våtmetoder eller andre spesielle fremgangsmåter. Vanlige metoder for å lage andre former for administrering, slik som f.eks. kapsler, suppositorier og lignende, er også godt kjent.

De farmasøytiske preparatene som er beskrevet ovenfor kan brukes til behandling av slike sykdommer som f.eks. hepatitt C og lignende. Metoden omfatter administrering av en terapeutisk effektiv mengde av det farmasøytiske preparat ifølge oppfinnelsen til en pasient som har en slik sykdom eller slike sykdommer, og som trenger slik behandling.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan anvendes til behandling av HCV hos mennesker på monoterapimåte eller I en kombinasjonsterapi (f.eks. dobbel-kombinasjon, trippel-kombinasjon etc.), slik som f.eks. i kombinasjon med antivirus- og/eller immunmodulatormidler. Eksempler på slike antivirus- og/eller immunmodulatormidler omfatter Ribavirin (fra Schering-Plough Corporation, Madison, New Jersey) og Levovirin (fra ICN Pharmaceuticals, Costa Mesa, California), VP 50406 (fra Viropharma, Incorporated, Exton, Pennsylvania), ISIS 14803 (fra ISIS Pharmaceuticals, Carlsbad, California), Heptazym (fra Ribozyme Pharmaceuticals, Boulder, Colorado), VX 497 (fra Vertex Pharmaceuticals, Cambridge, Massachusetts), Thymosin (fra SciClone Pharmaceuticals, San Mateo, California), Maxamin (Maxim Pharmaceuticals, San Diego, California), mykofenolatmofetil (fra Hoffman-LaRoche, Nutley, New Jersey), interferon (slik som f.eks. interferon-alfa, PEG-interferon-alfa-konjugater) og lignende. "PEG-interferon-alfa-konjugater" er interferon-alfa-molekyler kovalent bundet til et PEG-molekyl. Illustrerende PEG-interferon-alfa-konjugater omfatter interferon-alfa-2a (Roferon, fra Hoffman La-Roche, Nutley, New Jersey) i form av pegylert interferon-alfa-2a (f.eks. som solgt under handelsnavnet Pegasys), interferon alfa-2b (Intron, fra Schering-Plough Corporation) i form av pegylert interferon-alfa-2b (f.eks. som solgt under handelsnavnet PEG-Intron), interferon alfa-2c (Berofor Alpha, fra Boehringer Ingelheim, Ingelheim, Tyskland) eller konsensusinterferon, som definert ved bestemmelse av en konsensussekvens av naturlig forekommende interferon alfa-er (Infergen, fra Amgen, Thousand Oaks, California).

Som angitt tidligere, omfatter oppfinnelsen også tautomerer, rotamerer, enantiomerer og andre stereoisomerer av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Som fagfolk innen teknikken vil forstå, kan således noen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen foreligge i egnede isomerformer.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen beskriver en fremgangsmåte for å fremstille forbindelsene som er beskrevet her. Forbindelsene kan fremstilles ved hjelp av flere forskjellige teknikker som er kjent innenfor fagområdet. Representative illustrerende fremgangsmåter er skissert i de etterfølgende reaksjonsskjemaer. Det skal forstås at selv om de følgende illustrerende reaksjonsskjemaer beskriver fremstillingen av noen få representative forbindelser ifølge oppfinnelsen, vil passende substitusjon av hvilken som helst av både de naturlige og unaturlige aminosyrer resultere i dannelsen av de ønskede forbindelser basert på slik substitusjon.

Forkortelser som er brukt i beskrivelsen av reaksjonsskjemaene, fremstillingene og eksemplene som følger, er:

THF: tetrahydrofuran

DMF: N,N-dimetylformamid

EtOAc: etylacetat

AcOH: eddiksyre

HOOBt: 3-hydroksy-1,2,3-benzotriazin-4(3H)-on EDC1: 1 -(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid NMM: N-metylmorfolin

ADDP: 1,1 '-(azodikarbonyl)dipiperidin

DE AD: dietylazodikarboksylat

MeOH: metanol

EtOH: etanol

Et20: dietyleter

DMSO: dimetylsulfoksid

HOBt: N-hydroksybenzotriazol

PyBrOP: brom-tris-pyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat DCM: diklormetan

DCC: 1,3-disykloheksylkarbodiimid

TEMPO: 2,2,6,6-tetrametyl-1 -piperidinyloksy

Phg: fenylglysin

Chg: sykloheksylglysin

Bn: benzyl

Bzl: benzyl

Et: etyl

Ph: fenyl

iBOC: isobutoksykarbonyl

iPr: isopropyl

<l>Bu eller Bu<1>: tert.-butyl

Boe: tert.-butyloksykarbonyl

Cbz: benzyloksykarbonyl

Cp: syklopentyldienyl

Ts: p-toluensulfonyl

Me: metyl

HATU: 0-(7-azabenzotriazol-1 -yl)-1,1,3,3-tetrametyluronium-heksafluorfosfat

DMAP: 4-N,N-dimetylaminopyridin

BOP: benzotrizaol-1 -yloksytris(dimetylamino)heksafluorfosfat

Generelle fremstillingsreaksionsskiemaer

De følgende reaksjonsskjemaer beskriver fremgangsmåtene for syntese av mellomproduktbyggeelementer:

Fremstilling av mellomprodukter

Fremstillingseksempel 1

Trinn A

Forbindelse ( 1. 1)

Til en omrørt oppløsning av forbindelse (1.08) (3,00 g, 12,0 mmol (S.L. Harbeson et al., J. Med. Chem., 57, nr. 18 (1994), 2918-2929) i DMF (15 ml) og CH2C12(15 ml) ved -20 °C ble det tilsatt HOOBt (1,97 g, 12,0 mmol), N-metylmorfolin (4,0 ml, 36,0 mmol) og EDC1 (2,79 g, 14,5 mmol), og det ble omrørt i 10 minutter, etterfulgt av tilsetning av HC1H2N-Gly-OBn (2,56 g, 13,0 mmol). Den resulterende oppløsning ble omrørt ved -20 °C i 2 timer, holdt nedkjølt over natten og så konsentrert til tørrhet, etterfulgt av fortynning med EtOAc (150 ml). EtOAc-oppløsningen ble så vasket to ganger med mettet NaHC03, H20, 5 % H3PO4, saltoppløsning, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk forbindelsen (1.09) (4,5 g, 94 %). LRMS m/z MH<+>= 395.1.

Trinn B

Forbindelse ( 1. 1)

En oppløsning av forbindelse (1.09) (7,00 g, 17,8 mmol) i absolutt etanol (300 ml) ble omrørt ved romtemperatur under hydrogenatmosfære i nærvær av Pd-C (300 mg, 10 %). Reaksjonsforløpet ble overvåket ved hjelp av TLC. Etter 2 timer ble blandingen filtrert gjennom en celittpute, og den resulterende oppløsning ble konsentrert under vakuum, hvorved man fikk forbindelse (1.1) (5,40 g, kvantitativt). LRMS m/z MH<+>= 305,1.

Fremstillingseksempel 2

Trinn A

Forbindelse ( 1 . 3 )

En blanding av forbindelse (1.1) fra fremstillingseksempel 1, trinn B ovenfor (1 ekv.), forbindelse (1.2) (fra Novabiochem, katalog nr. 04-12-5147) (1,03 ekv.), HOOBt (1,03 ekv.), N-metylmorfolin (2,2 ekv.) og dimetylformamid (70 ml/g) ble omrørt ved -20 °C. EDC1 (1,04 ekv.) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 48 timer. Reaksjonsblandingen ble helt over i 5 % vandig KH2PO4og ekstrahert med etylacetat (2 x). De kombinerte organiske stoffer ble vasket med kald 5 % vandig K2CO3, så 5 % vandig KH2PO4, så saltoppløsning, og det organiske lag ble tørket over vannfritt MgSC>4. Blandingen ble filtrert, så inndampet, og filtratet ble tørket under vakuum, resten ble triturert med Et20-heksan og filtrert, hvorved man fikk tittelforbindelsen (1.3) (86 % utbytte), C25H39N3O7(493,60), massespek. (FAB) M + 1 = 494,3.

Trinn B

Forbindelse ( 1. 4)

Forbindelse (1.3) fra fremstillingseksempel 2, trinn A (3,0 g), ble behandlet med 4 N HCl/dioksan (36 ml) og omrørt ved romtemperatur i 7 minutter. Blandingen ble helt over 1,5 1 kald (5 °C) heksan og omrørt, og fikk så utfelles kald i 0,5 time. Blandingen ble sugefiltrert i en tørr atmosfære, og det oppsamlede faste stoff ble videre tørket, hvorved man fikk tittelforbindelsen (1.4) (2,3 g, 88 % utbytte), C2oH3iN305-HCl, H'-NMR (DMSO-d6/NaOD) 8 7,38 (m, 5 H), 5,25 (m, 1 H), 4,3-4,1 (m, 1 H), 3,8 (m, 2 H), 3,4-3,3 (m, forstyrret av D20), 1,7-1,1 (m, 4 H), 1,35 (s, 9 H), 0,83 (m, 3 H).

Fremstillingseksempel 3

Forbindelse ( 1. 5)

Forbindelse (1.3) fra fremstillingseksempel 2, trinn A, ble behandlet på hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 7, trinn A nedenunder, hvorved man fikk forbindelse (1.5).

Fremstillingseksempel 4

Forbindelse ( 1 . 6 )

Forbindelse (1.5) fra fremstillingseksempel 3 ble behandlet på hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 2, trinn B, hvorved man fikk forbindelse (1.6).

Fremstillingseksempel 5

Trinn A

Forbindelse ( 2. 09)

Til en oppløsning av dimetylaminhydroklorid (1,61 g, 19,7 mmol), N-Boc-fenylglysin, forbindelse (2.08) (4,50 g, 17,9 mmol, Bachem Co., nr. A-2225), HOOBt (3,07 g,

18,8 mmol) og EDC1 (4,12 g, 21,5 mmol) i vannfritt DMF (200 ml) og CH2C12(150 ml) ved-20 °C ble det tilsatt NMM (5,90 ml, 53,7 mmol). Etter å være blitt omrørt ved denne temperaturen i 30 minutter, ble reaksjonsblandingen holdt i en fryser over natten (18 timer). Den fikk så varmes

opp til romtemperatur, og EtOAc (450 ml), saltoppløsning (100 ml) og 5 % H3PO4(100 ml) ble tilsatt. Etter at lagene var separert, ble det organiske lag vasket med 5 % H3PO4(100 ml), mettet, vandig natriumbikarbonatoppløsning (2 ks 150 ml), vann (150 ml) og saltoppløsning (150 ml), tørket (MgSCv), filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk forbindelse (2.09) (4,86

g) som et hvitt, fast stoff som ble brukt uten videre rensing.

Trinn B

Forbindelse ( 2. 1)

Forbindelse (2.09) fra fremstillingseksempel 5, trinn A (4,70 g, urenset), ble oppløst i 4 N HC1 (60 ml, 240 mmol), og den resulterende oppløsning ble omrørt ved romtemperatur. Reaksjonsutviklingen ble overvåket ved hjelp av TLC. Etter 4 timer ble oppløsningen konsentrert under vakuum, hvorved man fikk forbindelse (2.1) som et hvitt, fast stoff som ble brukt i den neste omsetningen uten ytterligere rensing. LRMS m/z MH<+>= 179,0.

Fremstillingseksempel 6

Trinn A

Forbindelse ( 2. 2)

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 2, trinn A, ble forbindelse (2.2) fremstilt ved å bytte ut fenylglysin-t-butylesterhydroklorid med fenylglysin-N,N-dimetylamidhydroklorid, massespek. (FAB) M + 1 = 465,3.

Trinn B

Forbindelse ( 2. 3)

Forbindelse (2.2) fra trinn A (1,85 g) ble omsatt med 4 N HCl/dioksan (50 ml) ved romtemperatur i 1 time. Blandingen ble inndampet under vakuum i et 20 °C vannbad, triturert under isopropyleter, filtrert og tørket, hvorved man fikk forbindelse (2.3) (1,57 g, 98 % utbytte), CigHaW^HCl, massespek. (FAB) M + 1 = 365,3.

Fremstillingseksempel 7

Trinn A

Forbindelse ( 2. 4)

En oppløsning av forbindelse (2.2) fra fremstillingseksempel 5, trinn A (2,0 g), i diklormetan (60 ml) ble behandlet med dimetylsulfoksid (3,0 ml) og 2,2-dikloreddiksyre (0,70 ml). Den omrørte blanding ble avkjølt til 5 °C og så tilsatt en 1 M oppløsning av disykloheksylkarbodiimid i diklormetan (8,5 ml). Det kalde badet ble fjernet, og blandingen ble omrørt i 22 timer. Så ble det tilsatt 2-propanol (0,5 ml) og omrørt i ytterligere 1 time. Blandingen ble filtrert og så vasket med iskald 0,1 N NaOH (50 ml), så iskald 0,1 N HC1 (50 ml), så 5 % vandig KH2PO4og så mettet saltoppløsning. Den organiske oppløsning ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og så filtrert. Filtratet ble inndampet og kromatografert på silikagel, under eluering med etylacetat, hvorved man fikk forbindelse (2.3) (1,87 g, 94 % utbytte), C23H34N4O6, massespek. (FAB) M + 1 = 463,3.

Trinn B

Forbindelse ( 2. 5)

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 2, trinn B, ble forbindelse (2.5) fremstilt.

Fremstillingseksempel 8

Trinn A

Forbindelse ( 3. 11

I en kolbe ble N-Cbz-hydroksyprolinmetylester (tilgjengelig fra Bachem Biosciences Incorporated, King of Prussia, Pennsylvania), forbindelse (3.01) (3,0 g), toluen

(30 ml) og etylacetat (30 ml) slått sammen. Blandingen ble kraftig omrørt, og så ble en oppløsning av NaBr/vann (1,28 g/5 ml) tilsatt. Til dette ble det tilsatt 2,2,6,6-tetrametyl-l-piperidinyloksy som fritt radikal (TEMPO, 17 mg, fra Aldrich Chemicals, Milwaukee, Wisconsin). Den omrørte blanding ble avkjølt til 5 °C og ble så tilsatt en fremstilt oppløsning av oksidant [kommersielt tilgjengelig blekemiddel, "Clorox" (18 ml), NaHC03(2,75 g) og vann inntil 40 ml] dråpevis i løpet av 0,5 time. Til dette ble det tilsatt 2-propanol (0,2 ml). Det organiske lag ble fraskilt, og vannlaget ble ekstrahert med etylacetat. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med 2 % natriumtiosulfat og så mettet saltoppløsning. Den organiske oppløsning ble tørket over vannfritt MgS04, filtrert, og filtratet ble inndampet under vakuum, hvorved man fikk en blekgul gummi egnet for etterfølgende omsetninger (2,9 g, 97 % utbytte), Ci4H15N05(277,28), massespek. (FAB) M + 1 = 278,1.

Trinn B

Forbindelse ( 3 . 2 )

Forbindelse (3.1) fra trinn A ovenfor (7,8 g) ble oppløst i diklormetan (100 ml), og det ble avkjølt til 15 °C. Til denne blandingen ble det først tilsatt 1,3-propanditiol (3,1 ml), etterfulgt av nydestillert bortrifluorideterat (3,7 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Mens det ble kraftig omrørt, ble en oppløsning av K^CCVvann (2 g/30 ml) forsiktig tilsatt, etterfulgt av mettet NaHCC«3 (10 ml). Det organiske lag ble skilt fra vannlaget (pH ca. 7,4), vasket med vann (10 ml) og så saltoppløsning. Den organiske oppløsning ble tørket over vannfritt MgS04, filtrert og inndampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel under eluering med toluen, og så med en gradient av heksan-Et20 (2:3-0:1), hvorved man fikk en brun olje (7,0 g, 68 % utbytte), C17H21NO4S2(367,48), massespek. (FAB) M + 1 = 368,1.

Trinn C

Forbindelse ( 3. 3)

En oppløsning av forbindelse (3.2) fra trinn B ovenfor (45 g) i acetonitril (800 ml) ved 20 °C ble behandlet med nydestillert jodtrimetylsilan (53 ml) med en gang. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter og så helt over i en nyfremstilt oppløsning av di-t-butyldikarbonat (107 g), etyleter (150 ml) og diisopropyletylamin (66,5 ml). Blandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter og så vasket med heksan (2 x 500 ml). Etylacetat (1000 ml) ble tilsatt til det nedre acetonitriIlaget, og så ble laget vasket med 10 % vandig KH2PO4(2 x 700 ml) og saltoppløsning. Filtratet ble inndampet under vakuum i et 25 °C vannbad, tatt opp i nytt etylacetat (1000 ml) og vasket suksessivt med 0,1 N HC1, 0,1 N NaOH, 10 % vandig KH2P04og saltoppløsning. Den organiske oppløsning ble tørket over vannfritt MgSC>4, filtrert og inndampet under vakuum. Resten (66 g) ble kromatografert på silikagel (2 kg) under eluering med heksan (2 1), så Et20/heksan (55:45,2 1) og så Et20 (21), hvorved man fikk en oransje gummi som krystalliserte sakte mens den stod i ro (28 g, 69 % utbytte), C14H23NO4S2(333,46), massespek.

(FAB) M + 1 = 334,1.

Trinn D

Forbindelse ( 3. 4)

En oppløsning av forbindelse (3.3) fra trinn C ovenfor (11 g) i dioksan (150 ml) ved 20 °C ble behandlet med 1 N vandig LiOH (47 ml), og det ble omrørt i 30 timer. Blandingen ble konsentrert til det halve volum under vakuum i et vannbad ved 30 °C. Det gjenværende ble fortynnet med vann (300 ml) og ekstrahert med Et20 (2 x 200 ml). Vannlaget ble surgjort til pH ca. 4 med 12 N HC1 (3-4 ml), ekstrahert med etylacetat og vasket med saltoppløsning. Den organiske oppløsning ble tørket over vannfritt MgSC^, filtrert og inndampet under vakuum, hvorved man fikk forbindelse (3.4) (8,1 g, 78 %), C13H21NO4S2(319,44), massespek. (FAB) M + 1 =320,1.

Trinn E

Forbindelse ( 3. 5)

Til en oppløsning av forbindelse (3.3) fra trinn C ovenfor (1 g) i dioksan (5 ml) ble det tilsatt 4 N HCl-dioksanoppløsning (50 ml). Blandingen ble kraftig omrørt i 1 time. Blandingen ble inndampet under vakuum i et vannbad ved 25 °C. Resten ble triturert med Et20 og filtrert, hvorved man fikk tittelforbindelsen (0,76 g, 93 % utbytte), C9H|5N02S2-HC1 (269,81), massespek. (FAB) M + 1 = 234,0.

Fremstillingseksempel 9

Trinn A

Forbindelse ( 3. 6)

Ved å følge hovedsakelig den samme fremgangsmåten som i fremstillingseksempel 8, trinn B, ble forbindelse (3.6) erholdt ved å bytte ut propanditiol med etanditiol.

Trinn B

Forbindelse ( 3. 7)

Ved å følge hovedsakelig den samme fremgangsmåten som i fremstillingseksempel 8, trinn C, ble produktforbindelsen (3.7) erholdt ved å bytte ut forbindelse (3.2) med forbindelse (3.6). Trinn C Forbindelse ( 3. 8)

Ved å følge hovedsakelig den samme fremgangsmåten som i fremstillingseksempel 8, trinn D, ble produktforbindelsen (3.8) erholdt ved å bytte ut forbindelse (3.3) med forbindelse (3.7).

Trinn D

Forbindelse ( 3. 9)

Ved å følge hovedsakelig den samme fremgangsmåten som i fremstillingseksempel 8, trinn E, ble produktforbindelsen (3.9) erholdt ved å bytte ut forbindelse (3.3) med forbindelse (3.7).

Fremstillin<g>seksempel 10

Trinn A

Forbindelse ( 4. 1)

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 2, trinn A, ble forbindelse (4.1) fremstilt, C33H48N4O9S2(708,89).

Trinn B

Forbindelse ( 4 . 2 )

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 2, trinn B, ble forbindelse (4.2) fremstilt, massespek. (FAB) M + 1 = 609,3.

Trinn C

Forbindelse ( 4. 3)

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 2, trinn A, ble forbindelse (4.3) fremstilt, C41H61N5O10S2(708,89), massespek. (FAB) M + 1 = 709,3.

Trinn D

Forbindelse ( 4. 4)

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 7, trinn A, ble forbindelse (4.4) fremstilt.

Fremstillingseksempel 11

Trinn A

Forbindelse ( 4. 5)

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 2, trinn A, ble forbindelse (4.5) fremstilt.

Trinn B

Forbindelse ( 4. 6)

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 2, trinn B, ble forbindelse (4.6) fremstilt.

Trinn C

Forbindelse ( 4. 7)

Forbindelse (4.9) fra fremstillingseksempel 12 ble omsatt med forbindelse (4.6) fra trinn B ovenfor på hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 2, trinn A, hvorved man fikk forbindelse (4.7}.

Trinn D

Forbindelse ( 4. 8)

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 7, trinn A, ble forbindelse (4.8) fremstilt.

Fremstillingseksempel 12

Forbindelse ( 4. 9)

En oppløsning av L-sykloheksylglysin (4.02) (1,0 ekv.), dimetylformamid (20 ml/g) og diisopropyletylamin (1,1 ekv.) ved 5 °C behandles med isobutylklorformiat (4.01) (1,1 ekv.). Det kalde badet fjernes, og det omrøres i 6 timer. Reaksjonsblandingen helles over i 5 % vandig KH2PO4, og det ekstraheres med etylacetat (2 x). De kombinerte organiske stoffer vaskes med kald 5 % vandig K2CO3, så 5 % vandig KH2P04, så saltoppløsning, og de organiske stoffene tørkes over vannfritt MgS04. Blandingen filtreres, filtratet inndampes under vakuum, resten kromatograferes om nødvendig eller ellers tritureres resten med Et20-heksan, og filtreres, hvorved man får tittelforbindelsen (4.9), C13H23NO4(257,33).

Fremstillin<g>seksempel 13

Forbindelse ( 13. 1)

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 12 fremstilles forbindelse (13.1) ved å erstatte L-sykloheksylglysin (4.02) med L-O-benzyltreonin (13.02)

(Wang et al., J. Chem. Soc, Perkin Trans., 1 (1997), nr. 5,621-624). C^rføNOs (309,36), massespek. (FAB) M + 1 =310.2.

Fremstillingseksempel 14

Forbindelse (4.8) fra fremstillingseksempel 11, trinn D (1,0 g), ble omsatt med en oppløsning av vannfritt trifluoreddiksyre-diklormetan (1:1, 50 ml) i 2 timer. Oppløsningen ble fortynnet med xylen (100 ml) og inndampet under vakuum. Resten ble triturert med Et20 og filtrert, hvorved man fikk tittelforbindelsen (5.1) (0,9 g), C37H53N5O9S2(775,98), massespek.

(FAB) M + 1 = 776,5.

Trinn B

Forbindelse ( 5. 2)

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 2, trinn A, ble forbindelse (5.1) omsatt med ammoniakk (0,5 M 1,4-dioksanoppløsning), hvorved man fikk tittelforbindelsen (5.2) C37H54N6O8S2(774,99), massespek. (FAB) M + 1 = 775,4.

Fremstillingseksempel 15

En blanding av forbindelse (5.1) fra fremstillingseksempel 14, trinn A (0,15 g), N,N-dimetylamin (0,12 ml 2 M THF-oppløsning), dimetylformamid (10 ml) og PyBrOP-koblingsreagens (0,11 g) ble avkjølt til 5 °C, og så ble diisopropyletylamin (DIEA eller DIPEA, 0,12 ml) tilsatt. Blandingen ble omrørt kald i 1 minutt og så omrørt ved romtemperatur i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble helt over i kald 5 % vandig H3PO4(50 ml), og det ble ekstrahert med etylacetat (2 x). De kombinerte organiske stoffer ble vasket med kald 5 % vandig K2CO3, så 5 % vandig KH2PO4og så saltoppløsning. Den organiske oppløsning ble tørket over vannfritt MgS04, filtrert og inndampet under vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel under eluering med MeOH-CH2Cl2, hvorved man fikk tittelforbindelsen (5.3), C39H58N608S2(803,05), massespek. (FAB) M + 1 =803,5.

Fremstillingseksempel 16

Trinn A

Forbindelse ( 6 . 2 )

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 2, trinn A, ble hydroksyprolinbenzylesterhydrokloridet av forbindelse (6.1) omsatt med forbindelse (4.9) fra fremstillingseksempel 12, hvorved man fikk tittelforbindelsen (6.2), C25H36N2O6(460,56), massespek. (FAB) M + 1 = 461,2.

Trinn B

Forbindelse ( 6. 3)

På hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 8 ble forbindelse (6.3) ble fremstilt, C25H34N206(458,55), massespek. (FAB) M + 1 = 459,2.

Trinn C

Forbindelse ( 6. 4)

En blanding av forbindelse (6.3) fra trinn B (1 g), 10 % Pd/C (0,05 g) og EtOH (100 ml) ble omrørt under 1 atm. H2i 6 timer. Blandingen ble filtrert og inndampet til tørrhet under vakuum, hvorved man fikk tittelforbindelsen (6.4) (0,77 g), C18H28N2O6(368,42) massespek. (FAB) M + 1 = 369,2.

Fremstillingseksempel 17

Trinn A

Forbindelse ( 7. 1)

Forbindelse (6.4) fra fremstillingseksempel 16, trinn C, ble omsatt med forbindelse (2.3) fra fremstillingseksempel 6, trinn B, på hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 2, trinn A, hvorved man fikk forbindelse (7.1), C36H54N6O9(714,85), massespek.

(FAB) M+l =715,9.

Trinn B

Forbindelse ( 1 . 2 )

Forbindelse (7.1) ble omsatt på hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 1, trinn A, hvorved man fikk forbindelse (7.2), C36H52N6O9(712,83), massespek. (FAB) M + 1 = 713,5.

Trinn C

Forbindelse ( 7. 3)

Forbindelse (7.2) fra trinn B ovenfor ble omsatt på hovedsakelig den samme måte som i fremstillingseksempel 8, trinn B, med 1,4-butanditiol, hvorved man fikk tittelforbindelsen (7.3), C40H6oN608S2(817,07), massespek. (FAB) M + 1 = 817,5.

Ved å anvende de ovenfor angitte fremgangsmåter, ble forbindelsene i den vedlagte tabell 2 fremstilt. Som en generell bemerkning til alle tabellene som er vedlagt her, samt til eksemplene og reaksjonsskjemaene i denne beskrivelsen, henviser ethvert nitrogenatom som er "åpenendet" og har uoppfylt valens i de kjemiske formlene i eksemplene og tabellene, til NH, eller i tilfellet med et endenitrogen til -NH2. På samme måte henviser ethvert "åpenendet" oksygenatom som har uoppfylt valens i de kjemiske formlene i eksemplene og tabellene, til -OH.

Fastfasesvntese

Generell fremgangsmåte for fastfasekoblin<g>sreaksioner

Syntesen ble utført i en reaksjonsbeholder som var konstruert av en polypropylensprøytepatron utstyrt med en polypropylenfritte i bunnen. De Fmoc-beskyttede aminosyrer ble koblet under standard fastfaseteknikker. Hver reaksjonsbeholder ble fylt med 100 mg av utgangs-Fmoc-Sieber-harpiksen (ca. 0,03 mmol). Harpiksen ble vasket med 2 ml porsjoner DMF (to ganger). Fmoc-beskyttelsesgruppen ble fjernet ved behandling med 2 ml av en 20 vol% oppløsning av piperidin i DMF i 20 minutter. Harpiksen ble vasket med 2 ml porsjoner DMF (fire ganger). Koblingen ble gjort i DMF (2 ml) under anvendelse av 0,1 mmol Fmoc-aminosyre, 0,1 mmol HATU [0-(7-azabenzotriazol-l-yl)-l,l,3,3-tetrametyluroniumheksafluorfosfat] og 0,2 mmol DIPEA (N,N-diisopropyletylamin). Etter risting i 2 timer ble reaksjonsbeholderen drenert, og harpiksen ble vasket med 2 ml porsjoner DMF (fire ganger). Koblingssyklusen ble gjentatt med den neste Fmoc-aminosyren eller endegruppen.

Generell fremgangsmåte for fastfase- Dess- Martin- oksidasjon

Syntesen ble utført i en reaksjonsbeholder som var konstruert av en polypropylensprøytepatron utstyrt med en polypropylenfritte i bunnen. Harbiksbundet hydroksyforbindelse (ca. 0,03 mmol) ble behandlet med en oppløsning av 0,12 mmol Dess-Martin-perjodinan og 0,12 mmol t-BuOH i 2 ml DCM i 4 timer. Harpiksen ble vasket med 2 ml porsjoner av en 20 vol% oppløsning av iPrOH i DCM, THF, en 50 vol% oppløsning av THF i vann (fire ganger), THF (fire ganger) og DCM (fire ganger).

Fremstillin<g>seksempel 18

Fremstilling av N- Fmoc- 2'. 3'- dimetoksvfenviglvsin

Forbindelse ( 901)

Til en oppløsning av kaliumcyanid (1,465 g, 22,5 mmol) og ammoniumkarbonat (5,045 g, 52,5 mmol) i vann (15 ml) ble det tilsatt en oppløsning av 2,3-dimetoksybenzaldehyd 901A (2,5 g, 15 mmol) i etanol (15 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 40 °C i 24 timer. Volumet av oppløsningen ble redusert til 10 ml ved avdamping under redusert trykk. Konsentrert saltsyre (15 ml) ble tilsatt, og forbindelse 901B ble erholdt som en hvit utfelling. Forbindelse 901B ble isolert ved filtrering (2,2 g, 9,3 mmol). Forbindelse 901B ble oppløst i 10 vekt% vandig natriumhydroksidoppløsning (15 ml), og den resulterende oppløsning ble varmet opp under refluks i 24 timer. Konsentrert saltsyre ble tilsatt, og pH ble regulert til nøytral (pH 7). Den resulterende oppløsning inneholdende forbindelse 901C ble inndampet under redusert trykk. Resten ble oppløst i 5 vekt% vandig natriumbikarbonatoppløsning (150 ml). Oppløsningen ble avkjølt til 0 °C i et isbad, og 1,4-dioksan (30 ml) og en oppløsning av 9-fluorenylmetylsuksinimidylkarbonat (2,7 g, 8 mmol) i 1,4-dioksan (30 ml) ble tilsatt ved 0 °C. Reaksjonsblandingen fikk varmes opp til romtemperatur og ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. 1,4-dioksan ble avdampet under redusert trykk. Den vandige oppløsning ble vasket med dietyleter. Konsentrert saltsyre ble tilsatt, og pH ble regulert til sur (pH 1). Etylacetat ble tilsatt, og det organiske lag ble vasket med vann og saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Oppløsningsmidlet ble avdampet under redusert trykk, hvorved man fikk den ønskede forbindelse 901 som et hvitt, skumaktig, fast stoff (3,44 g, 7,9 mmol). MS (LCMS-elektrospray) 434,1 MH<+.>

Fremstillingseksempel 19

Forbindelse ( 801)

Til en oppløsning av N-Fmoc-fenylalanin 801A (5 g, 12,9 mmol) i vannfritt DCM (22 ml) avkjølt til -30 °C i et tørris-acetonbad ble det tilsatt N-metylpyrrolidin (1,96 ml,

16,1 mmol) og metylklorformiat (1,2 ml, 15,5 mmol) etter hverandre. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -30 °C i 1 time, og en oppløsning av N,0-dimetylhydroksylaminhydroklorid (1,51 g, 15,5 mol) og N-metylpyrrolidin (1,96 ml, 16,1 mmol) i vannfritt DCM (8 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen fikk varmes opp til romtemperatur og ble omrørt ved romtemperatur over natten. Toluen ble tilsatt, og det organiske lag ble vasket med fortynnet saltsyre, vandig natriumbikarbonatoppløsning og saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Oppløsningsmidlet ble avdampet under redusert trykk, hvorved man fikk forbindelse 801B (4 g, 9,29 mmol).

Til en oppløsning av Red-Al (6,28 ml, 21,4 mmol) i vannfritt toluen (8 ml) avkjølt til -20 °C i et tørris-acetonbad ble det tilsatt en oppløsning av forbindelse 801B (4 g, 9,29 mmol) i vannfritt toluen (12 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -20 °C i 1,5 time. Det organiske lag ble vasket med fortynnet saltsyre, vandig natriumbikarbonatoppløsning og saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Oppløsningsmidlet ble avdampet under redusert trykk, og råproduktet 801C ble brukt i den neste reaksjon uten ytterligere rensing.

Til en oppløsning av forbindelse 801C (ca. 9,29 mmol) i heksan (15 ml) ble det tilsatt en oppløsning av kaliumcyanid (24 mg, 0,37 mmol) og tetrabutylammoniumjodid (34 mg, 0,092 mmol) i vann (4 ml) og acetoncyanhydrin (1,27 ml, 13,9 mmol) etter hverandre. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Etylacetat ble tilsatt, og det organiske lag ble vasket med vann og saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Oppløsningsmidlet ble avdampet under redusert trykk, hvorved man fikk forbindelse 801D (2,4 g, 6,03 mmol).

Til en oppløsning av forbindelse 801D (2,4 g, 6,03 mmol) i 1,4-dioksan (11 ml) ble det tilsatt konsentrert saltsyre (11 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 80 °C i 3 timer. Etylacetat (25 ml) og vann (25 ml) ble tilsatt. Det organiske lag ble vasket med saltoppløsning og tørket over vannfritt natriumsulfat. Oppløsningsmidlet ble avdampet under redusert trykk, hvorved man fikk den ønskede forbindelse 801 som et hvitt, skumaktig, fast stoff (2 g, 4,8 mmol). MS (LCMS-elektrospray) 418,1 MH<*>.

Eksempel G01J) Reaksionsskjema 8 Forbindelse ( 301P)

Harpiksbundne forbindelser 301B, 301C, 301D, 301E, 301F og 301G ble fremstilt i henhold til den generelle fremgangsmåten for koblingsreaksjoner i fast fase startet med 100 mg Fmoc-Sieber-harpiks (0,03 mmol). Harpiksbundet forbindelse 301G ble oksidert til harpiksbundet forbindelse 301H i henhold til den generelle fremgangsmåten for Dess-Martin-oksidasjon i fast fase. Den harpiksbundne forbindelse 301H ble behandlet med 4 ml av en 2 vol% oppløsning av TFA i DCM i 5 minutter. Filtratet ble tilsatt til 1 ml AcOH, og oppløsningen ble konsentrert ved hjelp av vakuumsentrifugering, hvorved man fikk forbindelse 301J

(0,0069 g, 29 % utbytte). MS (LCMS-elektrospray) 771,2 MH<+>.

Ved å anvende fastfasesynteseteknikkene nærmere beskrevet ovenfor og de følgende rester for de forskjellige gruppene i forbindelsen med formel 1, ble forbindelsene i tabell 3 fremstilt:

Ytterligere forbindelser som ble fremstilt og deres aktivitetsområder (Ki<*>) er angitt i de vedlagte tabeller 4 og 5. Fremgangsmåten som ble anvendt for å fremstille forbindelsene i

tabellene 4 og 5, er skissert nedenunder.

I) Syntese av mellomprodukter for forbindelsene i tabellene 4 oe 5

Eksempel I

Syntese av 4. 4- dimetvbrolinmetvlester ( H- Pro( 4. 4- diMe)- OMe)

Trinn 1

Syntese av tert.- butyl- N- tert.- butoksykarbonvl- 4- metvi- L- pvroglutamat fBoc- PvroGlu( 4- metyl> OtBu)

Til en oppløsning av tert.-butyl-N-tert.-butoksykarbonyl-pyroglutamat (11,5 g, 40 mmol) i THF (200 ml) under omrøring ved -78 °C ble det dråpevis tilsatt en 1 M oppløsning av litiumheksametyldisilazid i THF (42 ml, 42 mmol) i løpet av 5 minutter. Etter 30 minutter ble metyljodid (3,11 ml, 50 mmol) tilsatt. Etter ytterligere 2 timer ved -78 °C ble kjølebadet fjernet, og 50 % mettet, vandig ammoniumklorid (200 ml) ble tilsatt. Oppløsningen ble omrørt i 20 minutter og så ekstrahert med eter (3 x 200 ml). De kombinerte organiske lag ble vasket med saltoppløsning (200 ml), tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert. Resten ble kromatografert med 1:1 etylacetat/heksaner, hvorved man fikk Boc-PyroGlu(4-metyl)OtBu (10,6 g, 35,4 mmol,

88 %) som en blanding av isomerer (2:1 cis til trans).

Trinn 2

Syntese av tert.- butyl- N- tert.- butoksykarbonyl- 4, 4- dimetvl- L- pvroglutamat ( Boc- PvroGlu( 4. 4-dimetvn- OtBu)

Til en oppløsning av tert.-butyl-N-tert.-butoksykarbonyl-4-metyl-L-pyroglutamat (1,2 g, 4,0 mmol) i tetrahydrofuran (20 ml) under omrøring ved -78 °C ble det dråpevis tilsatt en 1 M oppløsning av litiumheksametyldisilazid i tetrahydrofuran (4,4 ml, 4,4 mmol) i løpet av 5 minutter. Etter 30 minutter ble metyljodid (0,33 ml, 5,2 mmol) tilsatt. Etter ytterligere 3 timer ved -78 °C ble kjølebadet fjernet og 50 % mettet, vandig ammoniumklorid (40 ml) ble tilsatt. Oppløsningen ble omrørt i 20 minutter og så ekstrahert med eter (2 x 50 ml). De kombinerte organiske lag ble vasket med vann (2 x 25 ml), mettet natriumbikarbonat (2 x 25 ml), saltoppløsning (50 ml), tørket (NaiSO-»), filtrert og konsentrert, hvorved man fikk Boc-PyroGlu(4,4-dimetyl)-OtBu (0,673 g, 54 %).

Trinn 3

Syntese av tert.- butyl- N- tert.- butoksykarbonvl- 4. 4- dimetvlprolin ( BocPro( 4. 4- dimetyO- OtBu)

Modifikasjon av kjent fremgangsmåte Pedregal, C, Ezquerra, J., Escribano, A., Carreno, M.C., Garcia Ruano, J.L., Tetrahedron Letters 1994,55(13), 2053-2056).

Til en oppløsning av tert.-butyl-N-tert.-butoksykarbonyl-4,4-dimetylpyroglutamat (2,0 mmol) i tetrahydrofuran (5 ml) under omrøring ved -78 °C ble det dråpevis tilsatt en 1 M oppløsning av litiumtrietylborhydrid i tetrahydrofuran (2,4 ml, 2,4 mmol) i løpet av 5 minutter. Etter 30 minutter ble kjølebadet fjernet, og mettet, vandig natriumbikarbonat (5 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble senket ned i et is-vannbad, og 30 % vandig hydrogenperoksid (10 dråper) ble tilsatt. Oppløsningen ble omrørt i 20 minutter ved 0 °C, og så ble reaksjonsblandingen konsentrert under vakuum for å fjerne tetrahydrofuranet. Den vandige oppløsning ble fortynnet med vann (10 ml) og ekstrahert med diklormetan (3 x 40 ml). De organiske lag ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert. Resten ble oppløst i diklormetan (20 ml) og trietylsilan (310 ul, 2,0 mmol), så avkjølt til -78 °C, og bortrifluoriddietyleterat (270 ul, 2,13 mmol) ble det dråpevis tilsatt. Omrøring ble fortsatt i 30 minutter, på hvilket tidspunkt ytterligere trietylsilan

(310 ul, 2,0 mmol) og bortrifluoriddietyleterat (270 ul, 2,13 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring ved -78 °C i ytterligere 2 timer ble kjølebadet fjernet, og mettet, vandig natriumbikarbonat (4 ml) ble tilsatt. Etter 5 minutter ble blandingen ekstrahert med diklormetan (3 x 40 ml). De organiske lag ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert, hvorved man fikk Boc-Pro(4,4-dimetyl)-OfBu.

Trinn 4

Syntese av 4, 4- dimetvlprolin( H- Pro( 4, 4- dimetvl)- OH)

En oppløsning av tert.-butyl-N-tert.-butoksykarbonyl-4,4-dimetylprolin i diklormetan (5 ml) og trifluoreddiksyre (5 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer. Oppløsningen ble konsentrert, tørket under høyvakuum og ført til det neste trinn uten ytterligere rensing.

Trinn 5

Syntese av N- tert.- butoksvkarbonvl- 4, 4- dimetvlprolin( Boc- Pro( 4. 4- dimetyl)- OH)

Til en oppløsning av 4,4-dimetylprolintrifluoreddiksyresalt (1,5 mmol) i dioksan (7 ml), acetonitril (12 ml) og diisopropyletylamin (700 ul, 4 mmol) ble det tilsatt en oppløsning av di-tert.-butyldikarbonat (475 mg, 2,18 mmol) i acetonitril (5 ml). Etter omrøring i 12 timer ved romtemperatur ble oppløsningen konsentrert under vakuum, oppløst i mettet, vandig natriumbikarbonat (50 ml) og vasket med dietyleter (3 x 40 ml). Vannlaget ble surgjort til pH = 3 med sitronsyre og så ekstrahert med diklormetan (3 x 40 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert.

Trinn 6

Syntese av 4. 4- dimetvlprolinmetvlesterhvdrokloridsalt ( HCl»H- Pro( 4. 4- dimetvlVOMe>)

Til en oppløsning av Boc-Pro(4,4-diMe)-OH (0,5 g, 2,06 mmol) i vannfritt metanol (8 ml) ble det dråpevis tilsatt tionylklorid (448 1,6,18 mmol), og reaksjonsblandingen ble omrørt i 6 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til et amorft, fast stoff (377 mg, 95%).

Eksempel II

Generell fremgan<g>småte for syntese av N- tertbutoksykarbonyl- 4- alkvl- 4- metvlprolin

Forbindelser hvor R-gruppen er allyl og benzyl, ble syntetisert ved å følge trinnene 1-4 nedenunder.

Trinn 1

Syntese av tert.- butvl- N- tetr.- butoksvkarbonvl- 4- alkvl- 4- metvl- L- pvroglutamat

Til en oppløsning av tert.-butyl-N-tert.-butoksykarbonyl-4-metyl-L-pyroglutamat (10,2 g) (se eksempel I, trinn 1) i tetrahydrofuran (170 ml) under omrøring ved -78 °C ble det dråpevis tilsatt en 1 M oppløsning av litiumheksametyldisilazid i tetrahydrofuran (37,5 ml, 37,5 mmol) i løpet av 5 minutter. Etter 40 minutter ble alkylhalogenid (61,4 mmol) tilsatt. Etter ytterligere 3 timer ved -78 °C ble kjølebadet fjernet, og 50 % mettet, vandig ammoniumklorid (200 ml) ble tilsatt. Oppløsningen ble omrørt i 20 minutter og så ekstrahert med eter (2 x 200 ml). De kombinerte organiske lag ble fortynnet med heksaner (150 ml) og vasket med mettet natriumbikarbonat (100 ml), vann (2 x 100 ml) og saltoppløsning (100 ml), tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert. Resten ble hurtigkromatografert under anvendelse av 20 % etylacetat i heksaner, hvorved man fikk det rene tert.-butyl-N-tert.-butoksykarbonyl-4-alkyl-4-metyl-L-pyroglutamat.

Trinn 2

Syntese av tert.- butvl- N- tert.- butoksvkarbonvl- 4- alkyl- 4- metylprolin

Modifikasjon av kjent fremgangsmåte Pedregal, C, Ezquerra, J., Escribano, A., Carreno, M.C., Garcia Ruano, J.L., Tetrahedron Letters 1994, 35(13), 2053-2056).

Til en oppløsning av tert.-butyl-N-tert.-butoksykarbonyl-4-alkyl-4-metylpyro-glutamat (16,6 mmol) i tetrahydrofuran (40 ml) under omrøring ved -78 °C ble det dråpevis tilsatt en 1 M oppløsning av litiumtrietylborhydrid i tetrahydrofuran (20 ml, 20 mmol) i løpet av 10 minutter. Etter 120 minutter fikk kjølebadet varmes opp til -25 °C, på hvilket tidspunkt mettet, vandig natriumbikarbonat (40 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble senket ned i et is-vannbad, og 30 % vandig hydrogenperoksid (4 ml) ble tilsatt. Oppløsningen ble omrørt i 10 minutter ved 0 °C, og så ble reaksjonsblandingen konsentrert under vakuum for å fjerne tetrahydrofuranet. Den vandige oppløsning ble fortynnet med vann (300 ml) og ekstrahert med diklormetan (3 x 200 ml). De organiske lag ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Resten ble oppløst i diklormetan (100 ml) og trietylsilan (2,6 ml), så avkjølt til -78 °C, og bortrifluoriddietyleterat (2,2 ml) ble tilsatt dråpevis. Omrøring ble fortsatt i 1 time, på hvilket tidspunkt ytterligere trietylsilan (2,6 ml) og bortrifluoriddietyleterat (2,2 ml) ble tilsatt. Etter omrøring ved -78 °C i ytterligere 4 timer ble kjølebadet fjernet, og mettet, vandig natriumbikarbonat (30 ml) og vann (150 ml) ble tilsatt. Etter 5 minutter ble blandingen ekstrahert med diklormetan (3 x 200 ml). De organiske lag ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert.

Trinn 3

Syntese av 4- alkvl- 4- metvlprolin

En oppløsning av tert.-butyl-N-tert.-butoksykarbonyl-4-alkyl-4-metylprolin i diklormetan (5 ml) og trifluoreddiksyre (5 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer. Toluen ble tilsatt, og oppløsningen ble konsentrert og så tørket under høyvakuum.

Trinn 4

Syntese av N- tert.- butoksvkarbonvl- 4- alkvl- 4- metvlprolin

Til en oppløsning av 4-alkyl-4-metylprolintrifluoreddiksyresalt (1,5 mmol) i dioksan (7 ml), acetonitril (12 ml) og diisopropyletylamin (700 ul, 4 mmol) ble det tilsatt en opp-løsning av di-tert.-butyldikarbonat (475 mg, 2,18 mmol) i acetonitril (5 ml). Etter omrøring i 12 timer ved romtemperatur ble oppløsningen konsentrert under vakuum, oppløst i mettet, vandig natriumbikarbonat (50 ml) og vasket med dietyleter (3 x 40 ml). Vannlaget ble surgjort til pH = 3 med 1 N saltsyre og så ekstrahert med diklormetan (3 x 40 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under anvendelse av 1:1 etylacetat/heksaner med 1 % eddiksyre.

Eksempel III

Syntese av N- tert.- butoksykarbonvl- 4- propvl- 4- metvlprolin

En oppløsning av N-tert.-butoksykarbonyl-4-allyl-4-metylprolin (400 mg, 1,48 mmol) (se eksempel II, trinn 4) og 10 % Pd på karbon (400 mg) i metanol (20 ml) ble hydrogenert ved 50 psi i 4 timer. Blandingen ble filtrert og konsentrert.

Eksempel IV

Syntese av Boc- 4- sykloheksylprolin

En oppløsning av kommersielt tilgjengelig Boc-4-fenylprolin (750 mg) og 5 % Rh på karbon (750 mg) i metanol (15 ml) ble hydrogenert ved 50 psi i 24 timer. Blandingen ble filtrert og konsentrert, hvorved man fikk 730 mg produkt.

Eksempel V

Fremstillin<g>av fluorenvlmetoksvkarbonvl- Pro( 4- spirosvklopentan) karboksvlsyre

Trinn 1

Syntese av Boc- pvroglutaminsvre( 4- allyl)- tert.- butvlester

Til en avkjølt (-78 °C) oppløsning av det kommersielt tilgjengelige N-Boc-tert.-butylpyroglutamat (10 g, 35,1 mmol) i THF (175 ml) ble det tilsatt litiumheksametyldisilazid (36,8 ml, 36,8 mmol) i løpet av 5 minutter. Omrøring fortsatte i 30 minutter. En oppløsning av allylbromid (6,1 ml, 70,2 mmol) i THF (39 ml) ble dråpevis tilsatt til den første oppløsningen. Etter 2 timer ved -78 °C ble reaksjonen stanset ved sakte tilsetning av mettet oppløsning av ammoniumklorid (50 ml). Reaksjonsblandingen ble så fortynnet med etylacetat, og lagene ble separert. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat og konsentrert. Hurtigkolonnekromatografi utført i 2:8 etylacetacfheksaner gav produktet (6 g, 53 %). NMR 5 ppm (CDC13): 5,7 (m, 1 H), 5,1 (dd, 2 H), 4,4 (m, 1 H), 2,6 (m, 2 H), 2,4 (m, 1 H), 1,8-2,2 (m, 1H), 1,45 (s,9H), 1,4 (s, 9 H).

Trinn 2

Syntese av N- Boc- pvroglutaminsvre( 4. 4- diallv0- tetr.- butvlester

N-Boc-pyroglutaminsyre(4-allyl)-tert.-butylester erholdt i trinn 1 ovenfor (2,68 g, 8,24 mmol) ble underkastet en andre alkylering med allylbromid under lignende betingelser. Hurtigkromatografi i 15:85 etylacetat:heksaner gav 2,13 g produkt (71 %) som en klar olje.

Trinn 3

Syntese av Boc- Pro( 4, 4- diallylVtert.- butvlester

Del a): Til en avkjølt (-78 °C) oppløsning av Boc-PyroGlu(4,4-diallyl)-tert.-butylester (2,13 g, 5,83 mmol) i tetrahydrofuran (14 ml) ble det tilsatt litiumtrietylborhydrid (1 M i tetrahydrofuran, 7,29 ml, 7,29 mmol) i løpet av 5 minutter. Etter 2 timer ved -78 °C ble reaksjonsblandingen varmet opp til 0 °C og reaksjonen stanset ved sakte tilsetning av mettet natriumbikarbonatoppløsning (20 ml) og 30 % hydrogenperoksid (20 dråper). Omrøring fortsatte i 20 minutter. Tetrahydrofuranet ble fjernet under redusert trykk, og den gjenværende tykke, hvite rest ble fortynnet med vann (80 ml) og ekstrahert tre ganger med diklormetan. Det organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert, og ført videre til det neste trinn uten<y>tterligere rensing.

Del b): Til produktet erholdt i del a) i diklormetan (14 ml) ble det tilsatt trietylsilan (931 ul, 5,83 mmol), etterfulgt av bortrifluoriddietyleterat (776 ul, 6,12 mmol). Etter 30 minutter ble mer trietylsilan (931 ul, 5,83 mmol) og bortrifluoriddietyleterat (776 ul, 6,12 mmol) tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved -78 °C i 3 timer, på hvilket tidspunkt reaksjonen ble stanset ved sakte tilsetning av mettet natriumbikarbonatoppløsning og vann. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med diklormetan, og det organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert. Hurtigkolonnekromatografi i 15 % etylacetat i heksaner gav 1,07 g fargeløs olje (57 %). NMR 8 ppm (CDC13): 5,7-5,8 (m, 2 H), 5,1 (m, 4 H), 4,1-4,2 (2 dd-er, 1 H, rotamerer), 3,5-3,3 (dd, 1 H) og 3,2 (dd, 1 H, rotamerer), 2,2-2,0 (m, 5 H), 1,7 (m, 1 H), 1,46 (s, 9 H), 1,43 (s, 9

H).

Trinn 4

Syntese av Boc- Pro( 4- spirosyklopenten)- tert.- butvlester

Til Boc-Pro(4,4-diallyl)-tert.-butylester (1,07 g, 3,31 mmol) i diklormetan (66 ml) ble det tilsatt 5 % bis(trisykloheksylfosfin)benzylidenruthenium(IV)diklorid (Grubbs katalysator), og blandingen ble varmet opp ved refluks i 1,5 time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og den gjenværende rest ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi i 15 % etylacetat i heksaner. En gul olje ble erholdt (0,57 g, 53 %). NMR 8 ppm (CDC13): 5,56 (bs, 2 H), 4,2 og 4,1 (t, 1 H, rotamerer), 3,2-3,5 (m, 2 H), 2,2-2,5 (m, 5 H), 1,9 (dd, 1 H) 1,47 og 1,46 (2 s-er, 9 H, rotamerer), 1,45 og 1,44 (2 s-er, 9 H, rotamerer).

Trinn 5

Syntese av Boc- Pro( 4- spirosyklopentanVtert.- butylester

En oppløsning av Boc-Pro(4-spirosyklopenten)-tert.-butylester (1,12 g) i metanol (18 ml), vann (4 ml) og eddiksyre (4 ml) ble plassert i en Parr-rister og ble hydrogenert i 3 timer ved 35 psi i nærvær av 10 % palladium-på-karbon (300 mg). Katalysatoren ble frafiltrert, og filtratet ble konsentrert til en fargeløs olje (1,26 g). NMR 8 ppm (CDCI3): 4,1 og 4,2 (t, 1 H, rotamerer), 3,4 (d, 1 H), 3,2 (d, 1 H), 2,1 (m, 1 H), 1,9 (m, 1 H), 1,6-1,7 (m, 10 H), 1,5 (3 s-er, 18 H, rotamerer).

Trinn 6

Syntese av Fmoc-Pro^- s<p>irosvklo<p>entanVkarboksylsyre

Boc-Pro(4-spirosyklopentan)-tert.-butylesteren

(1,26, 3,9 mmol) ble behandlet med diklormetan (10 ml) og trifluoreddiksyre (15 ml) i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og den erholdte gule olje ble oppløst i vann (6 ml). Fluorenylmetylsuksinylkarbonat (1,45 g, 4,3 mmol) oppløst i dioksan (6 ml) ble tilsatt porsjonsvis, etterfulgt av tilsetning av kaliumkarbonat (2,16 g, 15,6 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 18 timer og konsentrert. Den gjenværende rest ble fortynnet med den mettede natriumbikarbonatoppløsning (10 ml) og vasket med dietyleter (3x10 ml). Vannlaget ble så surgjort til pH ca. 1 med 1 N natriumbisulfatoppløsning og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert til et beige skum (1,3 g, 100<%>)<.>

Eksempel VI

Syntese av Boc- Prof4t- NHfFmoc) >OH

Trinn 1

Syntese avNa- tert.- butoksykarbonyl- cis- 4- klor- L- prolinbenzvlester

En blanding av det kommersielt tilgjengelige N-tert.-butoksykarbonyl-trans-4-hydroksyprolin (8,79 g, 38 mmol), kaliumkarbonat (13,0 g, 94 mmol), benzylbromid (4,5 ml, 38 mmol) og dimetylformamid (150 ml) ble omrørt i 18 timer. Tilsetning av etylacetat (100 ml) ble etterfulgt av filtrering. Det hvite, uklare filtrat ble klaret ved tilsetning av 1 M HC1 (100 ml). Lagene ble separert, og vannlaget ble ekstrahert med ytterligere etylacetat (2 x 100 ml). De kombinerte organiske lag ble vasket med vann (2 x 50 ml), tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Toluen ble tilsatt til den urensede benzylester, og oppløsningen ble filtrert og på nytt konsentrert. Diklormetan (70 ml) og karbontetraklorid (70 ml) ble tilsatt, etterfulgt av trifenyl-fosfin (21,11 g, 80 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 timer, reaksjonen stanset med etanol (7 ml) og omrørt i 5 ytterligere timer. Oppløsningen ble konsentrert til ca. 100 ml, og så ble diklormetan (40 ml) tilsatt, etterfulgt av tilsetning av eter (200 ml) med omrøring. Oppløsningen ble avkjølt i 4 timer, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk en gulbrun olje som ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under anvendelse av eter/heksan/diklormetan 2:2:1, hvorved man fikk tittelforbindelsen (9,13 g, 26,9 mmol, 71 %) som et hvitt, fast stoff.

Trinn 2

Syntese av Na- tert.- butoksykarbonyl- trans- 4- azido- L- prolinbenzylester

En oppløsning av Na<->tert.-butoksykarbonyl-cis-4-klor-L-prolinbenzylester (9,0 g, 26,5 mmol) og natriumazid (7,36 g, 113 mmol) i dimetylformamid (270 ml) ble varmet opp ved 75 °C i 2 dager. Vann (100 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 100 ml). De kombinerte organiske lag ble vasket med vann (3 x 50 ml), tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Oljen ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under anvendelse av etylacetat/heksaner 1:1, hvorved man fikk tittelforbindelsen (8,59 g, 24,8 mmol, 94 %).

Trinn 3

Syntese av Boc- Pror4t- NH( Fmoc) VOH

En blanding av N-a-t-butoksykarbonyl-trans-4-azido-L-prolinbenzylester (8,59 g, 24,8 mmol) og 10 % palladium på karbon (900 mg) i etanol (500 ml) ble hydrogenert ved 50 psi i 14 timer under anvendelse av et Parr-hydrogeneringsapparat. Blandingen ble filtrert, konsentrert, oppløst i metanol (60 ml), på nytt filtrert og konsentrert, hvorved man fikk en fargeløs olje. Oljen ble oppløst i vann (53 ml) inneholdende natriumkarbonat (5,31 g, 50,1 mmol) og en oppløsning av fluorenylmetylsuksinylkarbonat (8,37 g, 29,8 mmol) i dioksan (60 ml) ble tilsatt i løpet av 40 minutter. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 17 timer, så konsentrert for å fjerne dioksanet og fortynnet med vann (200 ml). Oppløsningen ble vasket med eter (3 x 100 ml). pH i vannoppløsningen ble regulert til 2 ved tilsetning av sitronsyre (forsiktig! skumming!) og vann (100 ml). Blandingen ble ekstrahert med diklormetan (400 ml, 100 ml, 100 ml), og de kombinerte organiske lag ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert, hvorved man fikk tittelforbindelsen.

Eksempel VII

Syntese avN- t- butoksvkarbonvl- 4- trans- rN- fluorenylmetvloksykarbonvlaminometvn- L- prolin ( Boc- Pro( 4t- MeNHFmoc)- Offl

Trinn 1

Syntese av tert.- butoksvkarbonyl- cis- 4- hvdroksy- L- prolinbenzylester ( BocPro( 4- cis- OH)- OBn)

Til en blanding av cis-hydroksy-L-prolin (5 g, 38,1 mmol) i benzen (45 ml) og benzylalkohol (45 ml) ble det tilsatt p-toluensulfonsyremonohydrat (7,6 g, 40,0 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 125 °C i 20 timer mens vann (2 ml) ble fjernet under anvendelse av en Dean-Stark-felle. Oppløsningen ble filtrert mens den ennå var varm, og så ble eter (150 ml) tilsatt. Oppløsningen fikk avkjøles i 3 timer ved romtemperatur, så i 3 timer ved 4 °C. Det resulterende faste stoff ble samlet opp, vasket med eter (100 ml) og tørket under vakuum i 1 time, hvorved man fikk 13,5 g hvitt, fast stoff. Det faste stoff ble oppløst i dioksan (40 ml) og diisopropyletylamin (7,6 ml), og så ble di-tert.-butyldikarbonat (10 g, 45,8 mmol) tilsatt i løpet av 5 minutteT mens det ble brukt et isbad for å opprettholde en konstantTeaksjonstemperatur. Etter 10 timer ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen helt over i kaldt vann (200 ml) og ekstrahert med etylacetat (3 x 200 ml). De kombinerte organiske lag ble vasket med vann (3 x 100 ml) og mettet, vandig natriumklorid (50 ml), tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under anvendelse av 40-60 % etylacetat i heksaner, hvorved man fikk tittelforbindelsen (10,04 g, 31,24 mmol, 82 %).

Trinn 2

Syntese av N- t- butoksvkarbonvl- cis- 4- mesvloksv- L- prolinbenzylester ( Boc- Pro( 4- cis- OMs)-OBn>

Til en oppløsning av Boc-Pro(4-cis-OH)-OBn (8,45 g, 26,3 mmol) i pyridin (65 ml) ved 0 °C ble det dråpevis tilsatt metansulfonylklorid (3,4 ml, 44 mmol) i løpet av 7 minutter. Reaksjonsblandingen fikk varmes opp til romtemperatur i løpet av 2 timer og ble så omrørt over natten. En oppløsning av 10 % vann i pyridin (20 ml) ble tilsatt i løpet av 15 minutter, og reaksjonsblandingen ble konsentrert. Resten ble oppløst i vann, og det ble ekstrahert med etylacetat (2 x 200 ml). De kombinerte organiske lag ble vasket med vann (2 x 50 ml), mettet, vandig natriumbikarbonat (50 ml) og mettet, vandig natriumklorid (50 ml), tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Den resulterende rest ble oppløst i toluen (100 ml) og konsentrert for å fjerne spor av pyridin. Resten ble tørket under vakuum i 30 minutter, hvorved man fikk tittelforbindelsen (10,7 g, 102 %), og så brukt i det neste trinn uten rensing.

Trinn 3

N- t- butoksvkarbonvl- trans- 4R- cvan- L- prolinbenzvlester ( Boc- Pro( 4- trans- CNVOBn)

En oppløsning av Boc-Pro(4-cis-OMs)-OBn (10,7 g, 26,3 mmol) og tetrabutyl-ammoniumcyanid (15,0 g, 56 mmol) i dimetylformamid (100 ml) ble varmet opp i et oljebad ved 55 °C i 28 timer. Etter avkjøling ble vann (150 ml) tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 200 ml). De kombinerte organiske lag ble vasket med vann (3 x 100 ml) og mettet, vandig natriumklorid (100 ml), tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Den resulterende rest ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (1:1, eter/heksaner) og så rekrystallisert fra etylacetat/heksaner, hvorved man fikk tittelforbindelsen (2,40 g, 7,26 mmol, 28<%>)<.>

Trinn 4

N- t- butoksvkarbonvl- 4- trans- rN- fluorenvlmetvloksykarbonvlaminometvl')- L- prolin(' Boc- Pro( 4t-MeNHFmocVOm

En blanding av forbindelsen fra trinn 3 ovenfor (2,31 g, 7 mmol), vann (10 ml), metanol (85 ml) og 10 % palladium-på-karbon (700 mg) ble hydrogenert ved 50 psi i 11 timer under anvendelse av et Parr-hydrogeneringsapparat. Blandingen ble filtrert og konsentrert. Vann (15 ml) og natriumkarbonat (1,5 g, 14,2 mmol) ble tilsatt til resten. En oppløsning av fluorenylmetylsuksinylkarbonat (2,36 g, 7,0 mmol) i dioksan (17 ml) ble tilsatt i løpet av 5 minutter, og omrøring ble fortsatt i 28 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum til et 15 ml volum, og vann (100 ml) ble tilsatt. Oppløsningen ble vasket med eter (3 x 75 ml). pH i vannoppløsningen ble regulert til 2 ved tilsetning av sitronsyre (ca. 20 g, forsiktig! skumming!) og vann (100 ml). Blandingen ble ekstrahert med diklormetan (4 x 100 ml), og de kombinerte organiske lag ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Råproduktet inne-holdt en stor urenhet som nødvendiggjorde en tretrinns rensing. Råproduktet ble oppløst i diklormetan (50 ml) og trifluoreddiksyre (50 ml), og det ble omrørt i 5 timer før det ble konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av preparativ reversfase-HPLC. Det rene 4-(N-fluorenylmetyloksy-karbonylaminometyl)prolintrifluoracetatsalt (1,887 g, 3,93 mmol) ble oppløst i dioksan (10 ml), acetonitril (20 ml) og diisopropyletylamin (1,4 ml, 8 mmol). Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt en oppløsning av di-tert.-butyldikarbonat (1,1 g, 5 mmol) i dioksan (5 ml). Etter omrøring i 18 timer ble pH i oppløsningen regulert til 2 ved tilsetning av sitronsyre (forsiktig: skumming!) og vann (100 ml). Blandingen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 150 ml), og de kombinerte organiske lag ble vasket med mettet, vandig natriumklorid (100 ml), tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert. Råproduktet ble oppløst i mettet, vandig natriumbikarbonat (100 ml) og vasket med eter (3 x 75 ml). Vannlaget ble regulert til pH = 3 ved tilsetning av sitronsyre og så ekstrahert med diklormetan (4 x 100 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert til tittelforbindelsen (1,373 g, 2,94 mmol, 42 %).

Eksempel VIII

Syntese av 3. 4- isopropvlidenprolinol

Trinn 1

Syklopropanerin<g>sreaksion ( Tetrahedron Lett.. 1993. 34 (\ 6 ). 2691 og 2695)

Til en omrørt oppløsning av isopropyltrifenylfosfoniumjodid (4,14 g, 9,58 mmol) i tetrahydrofuran (60 ml) ved 0 °C ble det tilsatt n-butyllitium (1,6 M i heksaner, 5,64 ml, 9,02 mmol) i løpet av 5 minutter. Etter 30 minutter ble en oppløsning av enamid ((5R,7S)-5-fenyl-5,6,7,7a-tetrahydro-6-oksapyrrolizin-3-on) (1,206 g, 6,0 mmol) (se J. Org. Chem., 1999, 64( 2), 547, med hensyn til syntesen av enamidutgangsmaterialet) i tetrahydrofuran (40 ml) tilsatt i løpet av 10 minutter. Etter ytterligere 10 minutter ble kjølebadet fjernet, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble helt over i vann (400 ml), og det ble ekstrahert med dietyleter (400 ml) og etylacetat (2 x 400 ml). De kombinerte organiske ekstrakter ble tørket med natriumsulfat, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk det ønskede råprodukt. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under eluering med 3:5:2 etylacetat/heksaner/metylenklorid, hvorved man fikk rent syklopropanert produkt (750 mg, 3,08 mmol, 51 %).

Trinn 2

Syntese av 3, 4- isopropylidenprolinol- P[ 3, 4-( diMe- syklopropyl)]- alkohoO ( J . Org. Chem. C1999).

64 ( 2 ) 330 )

En blanding av produktet erholdt i trinn 1 ovenfor (1,23 g, 5,06 mmol) og litiumaluminiumhydrid (1,0 M i THF, 15 ml, 15 mmol) ble varmet opp ved refluks i 5 timer. Etter avkjøling til 0 °C ble det gjenværende aluminiumhydrid forsiktig nøytralisert ved dråpevis tilsetning av mettet, vandig natriumsulfat (1,5 ml) i løpet av 15 minutter. Blandingen ble fortynnet med etylacetat (40 ml) og så filtrert gjennom celitt. Filtratet ble tørket med natriumsulfat, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk urenset N-benzylaminoalkohol (1,25 g), som ble ført videre til det neste trinn uten ytterligere rensing. En oppløsning av urenset N-benzylaminoalkohol (1,25 g, 5,06 mmol) i 1:1 eddiksyre/etylacetat (30 ml) ble hydrogenert med 10 % Pd/C (1 g) ved 50 psi i 16 timer under anvendelse av et Parr-hydrogeneringsapparat. Reaksjonsblandingen ble filtrert for å fjerne den karbonbaserte katalysator, og filtratet ble konsentrert. Resten ble oppløst i vann (30 ml), og pH ble regulert til 13 med 50 % NaOH. Blandingen ble ekstrahert med eter (3 x 60 ml). Den kombinerte ekstrakt ble tørket med natriumsulfat, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk urenset aminoalkohol (485 mg,

3,43 mmol). Dette materialet ble ført til det neste trinn uten ytterligere rensing.

Eksempel IX

Syntese av iBoc- G( ChxyProf3. 4- isopropyliden)- karboksylsvre

Trinn 1

Syntese av isobutvloksykarbonvlsvkloheksvlglvsin ( iBoc- G( Chx)- OH)

Til en oppløsning av det kommersielt tilgjengelige sykloheksylglysinhydroklorid (15 g, 77,4 mmol) i acetonitril (320 ml) og vann (320 ml) ble det tilsatt kaliumkarbonat. Isobutylklorformiat (11,1 ml, 85,1 mmol) ble tilsatt til den klare oppløsning i løpet av 15 minutter, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 17 timer. Acetonitrilet ble fjernet under redusert trykk, og det gjenværende vannlag ble ekstrahert to ganger med eter (100 ml). Vannlaget ble så surgjort til pH 1 med 6 N saltsyre og ekstrahert med diklormetan (3 x 300 ml). Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk 18,64 g (94 %) produkt som et hvitt, fast stoff.

Trinn 2

Syntese av isobutyloksykarbonvlsvkloheksvlglysvl- 3. 4- isopropylidenprolin ( iBoc- G( Chx)- P-[ 3. 4-( diMe- svklopropvl) l- OH)

a) Koblingstrinn

Til en oppløsning av iBoc-G(Chx)-OH (890 mg, 3,45 mmol) i acetonitril (20 ml)

ble det tilsatt HATU (1,33 g, 3,5 mmol), HO At (476 mg, 3,5 g) og så diisopropyletylamin (2,5 ml, 14 mmol). Etter 2 minutter ble 3,4-isopropylidenprolinol (485 mg, 3,43 mmol) tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt over natten. Tilsetning av mettet, vandig natriumbikarbonat ble etterfulgt av ekstraksjon med eter og etylacetat. De kombinerte organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under eluering med 1:1 etylacetat/heksaner, hvorved man fikk ren dipeptidalkohol, iBoc-G(Chx)-3,4-isopropylidenprolinol (870 mg, 2,3 mmol, 67 %).

b) Jones- oksi dasj onstrinn

Til en oppløsning av dipeptidalkohol iBoc-G(Chx)-3,4-isopropylidenprolinol (100

mg, 0,26 mmol) i aceton (2 ml) under omrøring ved 0 °C ble det dråpevis tilsatt Jones-reagens (300 ul) i løpet av 5 minutter. [Jones-reagens: fremstilt fra kromtrioksid (13,4 g) og konsentrert svovelsyre (11,5 ml) fortynnet med vann til et totalvolum på 50 ml.] Etter omrøring ved 0 °C i 3 timer ble isopropanol (500 ul) tilsatt, og omrøring ble fortsatt i ytterligere 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann (20 ml) og ekstrahert med etylacetat (3 x 70 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk dipeptidet iBoc-G(Chx)-3,4-isopropylidenprolin (100 mg, 0,25 mmol, 96 %).

Eksempel X

Syntese av N- Cbz- 3. 4- metanoprolin

Trinn 1

Syntese av N- benzvl- 3. 4- metanoprolinol

En blanding av benzylidenutgangsmaterialet (J. Org. Chem., 1999, 64( 2), 547) (4,6 g, 21,4 mmol) og litiumaluminiumhydrid (1,0 M i THF, 64 ml, 64 mmol) ble varmet opp ved refluks i 5 timer. Etter avkjøling til 0 °C ble det gjenværende aluminiumhydrid forsiktig nøytralisert ved dråpevis tilsetning av mettet, vandig natriumsulfat (5 ml) i løpet av 15 minutter. Blandingen ble fortynnet med etylacetat (200 ml) og så filtrert gjennom celitt. Filtratet ble tørket med natriumsulfat, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk urenset N-benzylaminoalkohol (3,45

g), som ble ført videre til det neste trinn uten ytterligere rensing.

Trinn 2

Syntese av N- benzvloksvkarbonvl- 3. 4- metanoprolinol ( CBz- PO^- CFbVol

En oppløsning av urenset N-benzylaminoalkohol (3 g, 14,76 mmol) i metanol (120 ml) og konsentrert HC1 (1,5 ml) med 10 % Pd/C (300 mg) ble hydrogenert ved 50 psi i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert for å fjerne den karbonbaserte katalysator, og filtratet ble konsentrert. Resten ble oppløst i vann/dioksan (100 ml), og diisopropyletylamin (3,2 ml) ble tilsatt. Benzylklorformiat (2,76 ml, 16,2 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt over natten. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, oppløst i 1 M HC1 (100 ml) og ekstrahert med etylacetat (3 x 200 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket med magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under anvendelse av 1:3 etylacetat/heksaner, hvorved man fikk N-Cbz-3,4-metanoprolinol (2,4 g).

Trinn 3

Syntese av N- benzvloksvkarbonyl- 3. 4- metanoprolin ( CBz- P( 3. 4- CH?)- OH

Til en oppløsning av N-Cbz-3,4-metanoprolinol (2,2 g, 8,90 mmol) i aceton (68

ml) under omrøring ved 0 °C ble det dråpevis tilsatt Jones-reagens (6,6 ml) i løpet av 5 minutter.

[Jones-reagens: fremstilt fra kromtrioksid (13,4 g) og konsentrert svovelsyre (11,5 ml) fortynnet med vann til et totalvolum på 50 ml.] Etter omrøring ved 0 °C i 3 timer ble isopropanol (11 ml) tilsatt, og omrøring ble fortsatt i ytterligere 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann (400 ml) og ekstrahert med etylacetat (3 x 500 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk N-Cbz-3,4-metanoprolin (2,25 g, 96%).

Eksempel XI

Syntese av Boc-( 6S- karboetoksymetano) prolin

Syntesen av tittelforbindelsen ble utført i henhold til den publiserte fremgangsmåte: Marinozzi, M., Nataini, B., Ni, M.H., Costantino, G., Pellicciari, R., IL Farmaco

(1995), 50( 5), 327-331.

Eksempel XII

Syntese av Boc- 3- morfolinkarboksvlsvre

Syntesen av tittelforbindelsen ble utført i henhold til den publiserte fremgangsmåte: Kogami Y., Okawa, K., Bull. Chem. Soc. Jpn. (1987), 60,2963-2965.

Eksempel XIII

Syntese avN- tert.- butoksvkarbonyl- 2- aza- 3S- hydroksykarbonvir2. 2. 21- bisyklooktan

En oppløsning av urenset 2-aza-2-(l-fenyletyl)-3S-metoksykarbonyl-[2,2,2]-bisyklookt-5-en (10 mmol) (Tetrahedron (1992), 48(44), 9707-9718) og 10 % Pd på karbon (1 g) i metanol (30 ml) ble surgjort med 12 N HC1 og så hydrogenert ved 50 psi i 16 timer under anvendelse av et Parr-hydrogeneringsapparat. Reaksjonsblandingen ble filtrert for å fjerne den karbonbaserte katalysator, og filtratet ble konsentrert. Resten ble oppløst i konsentrert HC1, og det ble omrørt over natten. Oppløsningen ble konsentrert og på nytt oppløst i acetonitril (50 ml). Diisopropyletylamin (3,5 ml) og di-tert.-butyldikarbonat (1 g) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 24 timer og så konsentrert. Resten ble oppløst i CH2CI2og 5 % vandig svovelsyre. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med CH2CI2, og de kombinerte organiske lag ble konsentrert. Resten ble oppløst i 10 % mettet natriumbikarbonat, vasket med dietyleter (2 x) og surgjort med 5 % vandig svovelsyre. Vannlaget ble ekstrahert med etylacetat (2 x). De kombinerte etylacetatlagene ble tørket filtrert og konsentrert, hvorved man fikk N-tert.-butoksykarbonyl-2-aza-3 S-hydroksykarbonyl[2,2,2]bisyklooktan (650 mg).

Eksempel XIV

Syntese av isobutvloksykarbonvlsvkloheksvlglvsyl- 4. 4- dimetvlprolin ( iBoc- G( Chx)- P( 4. 4-dimetvn- Om

Trinn 1

Syntese av iBoc- GfChxVP( 4. 4- dimetvlVOMe

Til en oppløsning av iBoc-G(Chx)-OH (eksempel IX, trinn 1) (377 mg, 1,95 mmol) i acetonitril (7 ml) ble det etter hverandre tilsatt HCl«HN-Pro(4,4-dimetyl)OMe (eksempel 1, trinn 6) (377 mg, 1,95 mmol), N-hydroksybenzotriazol (239 mg, 1,75 mmol), TBTU (845 mg, 2,63 mmol) og diisopropyletylamin (1,35 ml, 7,8 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og den gjenværende rest ble oppløst i etylacetat. Det organiske lag ble vasket to ganger med 10 ml porsjoner av mettet natriumbikarbonatoppløsning, 1 N saltsyre og saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert til et hvitt, fast stoff (612 mg, 79 %).

Trinn 2

Syntese av iBoc- G( Chx)- P( 4. 4- dimetvl)- OH

Metylesteren erholdt i trinn 1 ovenfor (612 mg, 1,54 mmol) i metanol (6 ml) ble forsåpet i nærvær av 2 M litiumhydroksid (1,16 ml) i 3 timer. Metanolen ble fjernet under redusert trykk, og den gjenværende rest ble fortynnet med etylacetat og surgjort til pH = 2 med 1 N saltsyre. Lagene ble separert, og det organiske lag ble vasket med vann og saltoppløsning, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert.

Eksempel XV

Syntese av L- fenvlglvsindimetvlamid

Trinn 1

Syntese avN- benzvloksvkarbonvl- L- fenvlglvsindimetylamid( CBz- Phg- NMe2)

N-benzyloksykarbonyl-L-fenylglysin (25 g, 88 mmol) ble oppløst i THF (800 ml) og avkjølt til -10 °C. N-metylmorfolin (9,7 ml, 88 mmol) og isobutylklorformiat (11,4 ml, 88,0 mmol) ble tilsatt, og blandingen fikk omrøres i 1 minutt. Dimetylamin (100 ml, 2 M i THF) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen fikk varmes opp til romtemperatur. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble konsentrert under vakuum, hvorved man fikk N-benzyloksykarbonyl-L-fenylglysindimetylamid (32,5 g) som en gul olje.

Trinn 2

Syntese av L- fenvlglvsindimetylamid( H- Phg- NMe2)

N-benzyloksykarbonyl-L-fenylglysindimetylamidet (32,5 g) erholdt ovenfor ble oppløst i metanol (750 ml), og 10 % palladium-på-aktivt karbon (3,3 g) ble tilsatt. Denne blandingen ble hydrogenen på et Parr-apparat under 35 psi hydrogen i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert, oppløsningsmidlet ble fjernet under vakuum, og resten ble rekrystallisert fra metanol-heksaner, hvorved man fikk fenylglysindimetylamid (26 g) som et gråhvitt, fast stoff. Dette materialets ee ble bestemt til å være > 99 % ved hjelp av HPLC-analyse of 2,3,4,6-tetra-O-acetylglukopyranosyltioisocyanatderivatet.

Eksempel XVI

Syntese av d- metvlsvkloheksvllglvsin

Trinn 1 1 - metyl- 1 - hydroksvmetylsvkloheksan

Til en oppløsning av 1-metyl-l-hydroksykarbonylsykloheksan (10 g, 70 mmol) i tetrahydrofuran (300 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 1 M diboran i tetrahydrofuran (200 ml, 200 mmol) i løpet av 90 minutter. Kjølebadet ble fjernet, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 dager. Det gjenværende boran ble nøytralisert ved sakte tilsetning av mettet natriumbisulfat (10 ml) i løpet av 90 minutter med avkjøling. Ytterligere mettet natriumbisulfat (200 ml) ble tilsatt, og etter 20 minutter med omrøring ble vannlaget fjernet. Det organiske lag ble vasket med vann og mettet natriumklorid, tørket, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under anvendelse av 20 % dietyleter i heksaner, hvorved man fikk 1-metyl-l-hydroksymetylsykloheksan (6,17 g, 48 mmol, 69 %).

Trinn 2

1- metylsykloheksvlkarboksaldehyd

Til en oppløsning av 1-metyl-1-hydroksymetylsykloheksan (6,17 g, 48 mmol) og trietylamin (20,1 ml, 144 mmol) i diklormetan (150 ml) ved 0 °C ble det tilsatt en oppløsning av pyridin-svoveltrioksidkompleks (22,9 g, 144 mmol) i dimetylsulfoksid (150 ml) i løpet av 15 minutter. Kjølebadet fikk varmes opp til romtemperatur i løpet av 2 timer, på hvilket tidspunkt reaksjonsblandingen ble helt over i saltoppløsning med is (400 ml). Lagene ble separert, og vannlaget ble ekstrahert med diklormetan (200 ml). De kombinerte organiske lag ble fortynnet med heksaner (600 ml) og vasket med 1 M HC1 (2x150 ml), mettet natriumklorid (2 x 100 ml), tørket, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi, hvorved man fikk 1-metylsykloheksylkarboksaldehyd (1,77 g, 13,8 mmol, 29 %).

Trinn 3

Syntese av N- formvl- N- glvkosvl- l- metvlsvkloheksvl- tert.- butvlamid

Syntesen av 2,3,4-tri-O-pivaloyl-D-arabinosylamin ble utført i henhold til den publiserte fremgangsmåte (Kunz, H., Pfrengle, W., Ruck, K., Wilfried, S., Synthesis (1991), 1039-1042).

Til en oppløsning av 1-metylsykloheksylkarboksaldehyd (1,17 g, 8,34 mmol), 2,3,4-tri-O-pivaloyl-D-arabinosylamin (8,3 g, 20,7 mmol), maursyre (850 ul, 22,2 mmol) og tert.-butylisocyanid (2,4 ml, 21,2 mmol) i tetrahydrofuran (170 ml) ved -30 °C ble det tilsatt 0,5 M sinkklorid i tetrahydrofuran (41 ml, 20,57 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved -20 °C i 3 dager og så konsentrert. Resten ble fortynnet med CH2C12(500 ml), vasket med mettet natriumbikarbonat (2 x 500 ml) og vann (500 ml). Det organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk en klar olje. Hurtigkromatografi (20 % etylacetat i heksaner) gav rent produkt (4,3 g, 6,6 mmol, 33 %).

Trinn 4

Syntese av ( l- metvlsvkloheksyl) glvsin

En oppløsning av produktet erholdt i trinn 3 ovenfor (4,3 g, 6,6 mmol) i diklormetan (30 ml) og mettet, vannfritt, metanolisk HC1 (30 ml) ble omrørt over natten. Oppløsningen ble konsentrert, og resten ble oppløst i vann (100 ml) og vasket med pentan (2 x 100 ml). Vannlaget ble konsentrert, og resten ble oppløst i 6 N HC1 (50 ml) og varmet opp ved refluks i 30 timer. Oppløsningen ble konsentrert, hvorved man fikk det urensede (1-metylsykloheksyl)glysinhydroklorid (790 mg, 3,82 mmol, 58 %).

Eksempel XVII

Syntese av ( 4. 4- dimetvlsvkloheksvDglvsin

Trinn 1

Syntese av 4. 4- dimetylsykloheksanon

En blanding av 4,4-dimetylsykloheks-2-en-l-on (12 ml, 91,2 mmol) og Degussa-type 10 % Pd-på-karbon (2 g) ble hydrogenen ved 40 psi i 18 timer. Blandingen ble filtrert og konsentrert ('H-NMR viste en blanding av keton og alkohol i et forhold på 5:3). Blandingen ble oppløst i aceton (400 ml) og avkjølt til 0 °C. Jones-reagens (40 ml) ble tilsatt i løpet av 30 minutter, og kjølebadet ble fjernet. Etter 2 dager ble overskuddet av aceton avdampet, og den resulterende rest ble oppløst i vann og dietyleter. Eterlaget ble vasket med vann inntil det var fargeløst, tørket, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk 4,4-dimetylsykloheksanon (7,4 g, 58,6 mmol, 64 %).

Trinn 2

Syntese av metvlenoleteren av 4. 4- dimetvlsvkloheksylkarboksaldehvd

Til en oppløsning av metoksymetyltrifenylfosfoniumklorid (8,6 g) i tetrahydrofuran (125 ml) ved 0 °C ble det tilsatt n-butyllitium (1,6 M i heksaner, 14,3 ml) i løpet av 10 minutter. Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen avkjølt til -78 °C, og en oppløsning av 4,4-dimetylsykloheksanon (2,45 g, 19,1 mmol) i tetrahydrofuran (50 ml) ble tilsatt i løpet av 20 minutter. Etter 1 time ble kjølebadet fjernet, og reaksjonsblandingen ble varmet sakte opp til 0 °C. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med mettet ammoniumklorid (50 ml), etylacetat (100 ml) og heksaner (100 ml). Det organiske lag ble vasket med vann og saltoppløsning, tørket, filtrert og konsentrert. Resten ble omrørt med heksaner (70 ml) i 10 minutter og filtrert. Filtratet ble konsentrert og kromatografert under anvendelse av 25 % etylacetat i heksaner, hvorved man fikk tittelforbindelsen (1,925 g, 12,5 mmol, 65 %).

Trinn 3

4. 4- dimetylsykloheksvlkarboksaldehvd

En oppløsning av metylenoleteren av 4,4-dimetylsykloheksylkarboksaldehyd (1,925 g, 12,5 mmol) (trinn II ovenfor), tetrahydrofuran (100 ml) og 6 M HC1 (20 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med heksaner, dietyleter, saltoppløsning og vann. Det organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk 4,4-dimetylsykloheksylkarboksaldehyd (1,0 g, 7,1 mmol, 57 %).

Trinn 4

Syntese avN- formyl- N- glykosvl- 4. 4- dimetvlsvkloheksvl- tert.- butylamid

Til en oppløsning av 4,4-dimetylsykloheksylkarboksaldehyd (1,17 g, 8,34 mmol), 2,3,4-tri-O-pivaloyl-a-D-arabinosylamin (3,43 g, 8,55 mmol), maursyre (350 ul, 9,17 mmol) og tert-butylisocyanid (990 ul, 8,76 mmol) i THF (70 ml) ved -30 °C ble det tilsatt 0,5 M sinkklorid i tetrahydrofuran (17 ml, 8,5 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved -20 °C i 2 dager og så konsentrert. Resten ble fortynnet med diklormetan (200 ml), vasket med mettet natriumbikarbonat (2 x 200 ml) og vann (200 ml). Det organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk en klar olje. Hurtigkromatografi (20 % etylacetat i heksaner) gav rent produkt (2,1 g, 3,3 mmol, 39%).

Trinn 5

Syntese av ( 4, 4- dimetylsykloheksyl) glysin

En oppløsning av Ugi-produkt erholdt i trinn 4 ovenfor (2,1 g, 3,3 mmol) i diklormetan (20 ml) og mettet, vannfritt, metanolisk HC1 (20 ml) ble omrørt over natten. Oppløsningen ble konsentrert, og resten ble oppløst i vann (100 ml) og vasket med pentan (2 x 100 ml). Vannlaget ble konsentrert, og resten ble oppløst i 6 N HC1 (40 ml) og varmet opp ved refluks i 30 timer. Oppløsningen ble konsentrert, hvorved man fikk det urensede (1 -metylsykloheksyl)-glysinhydroklorid (300 mg, 1,36 mmol, 41 %).

Eksempel XVIII

Svntese av Boc- nVaHCHOHVGlv- OH

Trinn 1

Fremstilling av Boc- norvalinol

Til en oppløsning av Boc-norvalin (25,0 g, 0,115 mol) i tetrahydrofuran (461 ml), avkjølt til 0 °C ble det dråpevis tilsatt kompleks av boran og tetrahydrofuran (461 ml av en 1,0 M oppløsning i tetrahydrofuran). Etter 1 time ved 0 °C ble oppløsningen varmet opp til romtemperatur i løpet av et tidsrom på 1,5 time. TLC indikerte at reaksjonen var fullstendig. Metanol ble tilsatt for å stanse reaksjonen. Oppløsningen ble konsentrert, hvorved man fikk tittelforbindelsen (22,56 g, 96 %) som en skumaktig sirup. TLC av produktene indikerte tilfreds-stillende renhet. Rf = 0,34 (40 % etylacetat/heksaner).

Trinn 2

Fremstilling Boc- norvalinal

Til Boc-norvalinol (7,77 g, 38 mmol) i vannfritt dimetylsulfoksid (153 ml) og toluen (153 ml) ble det tilsatt EDC (73,32 g, 382 mmol). Etter at oppløsningen var avkjølt til 0 °C, ble dikloreddiksyre (15,8 ml, 191 mmol) tilsatt dråpevis. Etter at tilsetningen var fullstendig, ble reaksjonsblandingen omrørt i 15 minutter. Oppløsningen fikk varmes opp til romtemperatur over et tidsrom på 2 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert for å fjerne toluenet og så oppløst i etylacetat. Oppløsningen ble vasket suksessivt med 1 N natriumbisulfat, mettet natriumbikarbonat og saltoppløsning, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk det urensede Boc-norvalinal som ble brukt direkte i det neste trinn. TLC Rf = 0,84 (40 % etylacetat/heksaner).

Trinn 3

Syntese av Boc- nVal-( CHOHVGlv- OEt

Til en oppløsning av det urensede Boc-norvalinal (4,18 g, 20,77 mmol) i diklormetan (83 ml) ble det tilsatt etylisocyanacetat (2,72 ml, 24,93 mmol) og pyridin (6,72 ml,

83,09 mmol). Etter at oppløsningen var avkjølt til 0 °C, ble trifluoreddiksyre (4,15 ml, 41,54 mmol) tilsatt dråpevis. Etter omrøring i 1 time ble oppløsningen omrørt ved romtemperatur i 18 timer mens oppløsningsmidlet fira reaksjonsblandingen fikk fordampe i en utildekket beholder under omgivelsesbetingelser. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og så oppløst i etylacetat. Oppløsningen ble vasket suksessivt med 1 N natriumbisulfat, mettet natriumbikarbonat og saltoppløsning, tørket over natriumsulfat, filtrert og så konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under eluering med 20-40 % etylacetat/heksaner, hvorved man fikk 2,8 g av tittelforbindelsen som en gul sirup. Massespektroskopi med lav oppløsning bekreftet til-stedeværelsen av det ønskede produkt (MH<+>333).

Trinn 4

Syntese av Boc- nVal-( CHOH) Glv- OH

Det erholdte produkt (Boc-nVal-(CHOH)-Gly-OEt) (1,52 g, 4,70 mmol) oppløst i etanol (23 ml) ble forsåpet med 1 N litiumhydroksid (18,81 ml) i 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble surgjort til pH = 2 med "Dowex" 50 WX8-ionebytterharpiks, omrørt i 20 minutter og så filtrert. Harpiksen ble vasket godt med etanol og vann, og de kombinerte filtrater ble konsentrert til et hvit skum (0,48 g, 33 %).

Eksempel XVIV

Syntese av ( 2R3S. 4S. 5SVtert.- butvl- N- CBz- 3- amino- 2- hvdroksy- 4, 5- metylenheksanoat

Trinn 1

Til en oppløsning av tert.-butyldietylfosfonoacetat (4,7 ml, 20 mmol) oppløst i THF (50 ml) ved -78 °C ble det tilsatt 1,6 M n-butyllitium i heksaner (12,4 ml). Etter 30 minutter ble (lS,2S)-2-metylsyklopropylkarboksaldehyd (1 g, 12 mmol) (Barrett, A.G.M., Doubleday, W.W., Kasdorf, K., Tustin, G.J., J. Org. Chem. (1996), 61, 3280) i dietyleter (100 ml) tilsatt i løpet av 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 0 °C i 2 timer og til 6 °C i 12 timer. Reaksjonen ble stanset med mettet ammoniumklorid (20 ml), og det organiske lag ble fraskilt, vasket med 50 ml saltoppløsning og tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk 3,5 g av en klar olje. Hurtigkromatografi (20 % etylacetat i heksaner) gav ren, umettet tert.-butylester (1,4 g).

Trinn 2

Til en oppløsning av benzylkarbamat (3,55 g, 23,5 mmol) i n-propanol (24 ml) ble det tilsatt en oppløsning av natriumhydroksid (900 mg, 22,7 mmol) i vann (48 ml), etterfulgt av tert.-butylhypokloritt (2,57 ml, 22,7 mmol). Etter 15 minutter ble reaksjonsblandingen avkjølt til 0 °C, og (DHQ)2PHAL (350 mg, 0,45 mmol) ble tilsatt i n-propanol (24 ml), etterfulgt av

umettet tert.-butylester (1,4 g) fra ovenfor i n-propanol (48 ml). Til sist ble kaliumosmat (110

mg, 0,30 mmol) i vann (2 ml) tilsatt, og oppløsningen ble svært hurtig fremkalt i en mørkegrønn farge som varte i 4 timer. Etter 6 timer ble mettet natriumsulfat (50 ml) tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (2 x 50 ml). De kombinerte organiske lag ble vasket med saltoppløsning (30 ml), tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert. Hurtigkromatografi med 20 % etylacetat i heksaner gav den ønskede cBz-beskyttede amino-tert.-butylester som et hvitt, fast stoff (316 mg).

Trinn 3

En blanding av CBz-beskyttet amino-tert.-butylester (316 mg, 0,9 mmol) og 32 mg 10 % palladium-på-karbon i 9 ml metanol ble hydrogenen i 8 timer. Blandingen ble filtrert og konsentrert, hvorved man fikk det frie amin som en klar olje (195 mg).

Eksempel XX

Syntese av lR. 2- dimetvlpropvlklorformiat

Til det kommersielt tilgjengelige 2R-hydroksy-3-metylbutan (410 mg, 4,65 mmol) ble det tilsatt en oppløsning av 20 % fosgen i toluen (1 ml, 2 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 6 timer for å frembringe klorformiatet (2 mmol), som ble omsatt direkte og umiddelbart med det ønskede amin. S-isomeren ble syntetisert ved hjelp av den same fremgangsmåte.

II) Representativ oppløsningsfasesvntese av HCV- inhibitorer

Eksempel XXI

Oppløsningsfasesvntese av iBoc- G( Chx)- Pro( 4. 4- dimetvl)- Leu( COVGly- Phg- dimetvlamid

Trinn 1

Syntese av tert.- butvloksvkarbonvl- leucinal ( Boc- Leu- CHO)

Til en oppløsning av den kommersielt tilgjengelige (Advanced Chem Tech) Boc-L-leucinol (0,78 g, 3,6 mmol) i vannfritt diklormetan (17,5 ml) ble det tilsatt trietylamin (2 ml, 14,36 mmol), og blandingen ble avkjølt til 0 °C. Dimetylsulfoksid (17,5 ml) ble tilsatt, etterfulgt av svoveltrioksid-pyridinkompleks (2,3 g, 14,36 mmol), og reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer. TLC i 1:1 etylacetat:heksaner bekreftet fullførelsen av omsetningen. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og den gjenværende rest ble fortynnet med etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket med 1 M saltsyre (2 x 75 ml), etterfulgt av mettet natriumbikarbonatoppløsning (2 x 75 ml) og saltoppløsning (75 ml). Det organiske lag ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert, hvorved man fikk 775 mg produkt.

Trinn 2

Syntese av Boc- 2- hvdroksy- 3- amino- 5- metylheksanovlglysinetvlester ( Boc- Leu- CHOHVGly-OEt)

Til en oppløsning av Boc-leucinaldehyd (0,77 g, 3,59 mmol) i vannfritt diklormetan (24 ml) ble tilsatt vannfritt pyridin (1,16 ml, 14,36 mmol) og etylisocyanacetat (0,4 ml, 4,66 mmol). Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0 °C, og trifluoreddiksyre (0,55 ml, 7,18 mmol) ble tilsatt i løpet av 2 minutter. Reaksjonsblandingen ble lukket inne og omrørt i 4 dager ved 4 °C og ved romtemperatur i 1 dag. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med diklormetan (350 ml) og vasket to ganger hver med 75 ml porsjoner av 1 M saltsyre, mettet natriumbikarbonat og saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert. Den erholdte rest ble underkastet hurtigkromatografi i en 5 x 15 cm silikagelkolonne under anvendelse av 10 % etylacetat i heksaner (800 ml), etterfulgt av 1:1 etylacetat i heksaner (800 ml). Fraksjonene som tilsvarer produktet, ble slått sammen og konsentrert, hvorved man fikk 980 mg (79 %) produkt.

Trinn 3

Syntese av Boc- Leu- fCHOHVGlv- OH

Til en oppløsning av Boc-Leu-(CHOH)-Gly-Oet (0,98 g, 2,83 mmol) i etanol (11,3 ml) ble det tilsatt 2 M litiumhydroksid (4,25 ml), og reaksjonsblandingen ble omrørt i 5 timer ved romtemperatur. Etanolen ble fjernet under redusert trykk, og vannlaget ble fortynnet med etylacetat. Det organiske lag ble vasket med 1 M saltsyre, etterfulgt av saltoppløsning, tørket, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk 775 mg (86 %) produkt som et hvitt, fast stoff.

Trinn 4

Syntese av Boc- Leu- CCHOHVGlv- Phg- dimetvlamid

Til en oppløsning av Boc-Leu-(CHOH)-Gly-OH (0,37 g, 1,18 mmol) i acetonitril (23 ml) ble det suksessivt tilsatt fenylglysindimetylamid (erholdt i eksempel XV, trinn 2), EDC (0,34 g, 1,76 mmol), N-hydroksybenzotriazol (HOBt) (0,18 g, 1,18 mmol) og diisopropyletylamin (DIEA) (0,82 ml, 4,7 mmol), og reaksjonsblandingen ble omrørt i 18 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og den gjenværende rest ble fortynnet med etylacetat og vasket suksessivt med to 75 ml store porsjoner av 1 M saltsyre, mettet natriumbikarbonat og saltoppløsning. Det organiske lag ble så tørket, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble underkastet hurtigkromatografi i en 5 x 15 cm silikagelkolonne under anvendelse av 4:1 etylacetat:heksaner (700 ml), etterfulgt av etylacetat (1000 ml) og 10 % metanol i diklormetan (600 ml). Fraksjonene som tilsvarer produktet, ble slått sammen og konsentrert, hvorved man fikk 445 mg (80 %) hvitt, fast stoff.

Trinn 5

Syntese av H- Leu-(" CHOH)- Glv- Phg- dimetvlamidtrifluoracetatsalt

Til en oppløsning av Boc-Leu-(CHOH)-Gly-Phg-dimetylamid (70 mg, 0,146 mmol) i diklormetan (1 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (1 ml), og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og ført til det neste trinn uten ytterligere rensing.

Trinn 6

Syntese av iBoc- G( Chxh) Prof4. 4- dimetvlVLeu-( CHOHVGlv- Phg- dimetvlamid

Til en oppløsning av iBoc-G(Chx)-P(4,4-diMe)-OH (eksempel XIV, trinn 2) (53 mg, 0,148 mmol) i acetonitril (3 ml) ble det suksessivt tilsatt TFA«2 HN-Leu(CHOH)-Gly-Phg-NMe2 (61 mg, 0,148 mmol), N-hydroksybenzotriazol (HOBt) (23 mg, 0,148 mmol), TBTU (71,5 mg, 0,222 mmol) og diisopropyletylamin (103 1,0,593 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer og konsentrert. Den gjenværende rest ble oppløst i etylacetat og vasket med 1 M saltsyre (2x5 ml), mettet natriumbikarbonatoppløsning (2x5 ml) og saltoppløsning (2x5 ml). Det organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert. Produktet (100 mg) ble ført til det neste trinn uten ytterligere rensing.

Trinn 7

Syntese av iBoc- GfChxVPro( 4. 4- dimetvlVLeu-(' COVGlv- Phg- dimetvlamid

Til en oppløsning av iBoc-G(Chx)-Pro(4,4-dimetyl)-Leu-(CHOH)-Gly-Phg-dimetylamid (30 mg, 0,04 mmol) i diklormetan (1 ml) ble det kommersielt tilgjengelige Dess-Martin-reagens (Omega Chemical Company Inc.) (67,8 mg, 0,16 mmol) tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 90 minutter. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og den gjenværende rest ble omrørt i 5 % natriumtiosulfat. Den ble så fortynnet med diklormetan, og lagene ble separert. Det organiske lag ble vasket med natriumtiosulfat (4x3 ml), etterfulgt av vann og saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble oppløst i heksaner og isopropylalkohol og ble underkastet HPLC-rensing under anvendelse av en normalfase Kromasil 5-silikkolonne (Phenomenex 250 x 21,20 mm, 100 ångstrøm porestørrelse, 5 um gelpartikler) under eluering med en 30 minutters gradient bestående av 0-25 % isopropylalkohol i heksaner (25 ml/minutt). Fraksjonene som tilsvarer produktet, ble slått sammen og konsentrert. Lyofilisering fra vann gav 6,7 mg hvitt pulver. Lavoppløsningsmassespektra bekreftet den ønskede masse (MH<+>= 741,4).

III) Fastfasesvntese

Fastfasesyntese kan anvendes til fremstillingen av små mengder av bestemte forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse. Som med den vanlige fastfasesyntese av peptider består reaktorer for fastfasesyntesen av peptidylketoamider av en reaktorbeholder med minst én overflate som er permeabel for oppløsningsmidlet og oppløste reagenser, men ikke permeabel for synteseharpiks med den utvalgte siktstørrelse. Slike reaktorer omfatter fastfasereaksjonsbeholdere av glass med en sintret glassfritte, polypropylenrør eller kolonner med fritter, eller reaktor "Kans" produsert av Irori Inc., San Diego CA. Den valgte reaktortypen avhenger av volum av fastfaseharpiks som trengs, og forskjellige reaktortyper vil kunne anvendes ved de forskjellige stadier av en syntese. De følgende fremgangsmåter vil bli henvist til i de etterfølgende eksempler.

Fremgangsmåte A

Koblingsreaksjon

Til harpiksen oppslemmet i N-metylpyrrolidin (NMP) (10-15 ml/g harpiks) ble det tilsatt Fmoc-aminosyre (2 ekv.), HOAt (2 ekv.), HATU (2 ekv.) og diisopropyletylamin (4 ekv.). Blandingen fikk reagere i 4-48 timer. Reaktantene ble drenert, og harpiksen ble vasket suksessivt med dimetylformamid, diklormetan, metanol, diklormetan og dietyleter (bruk 10-15 ml opp-løsningsmiddel/g harpiks). Harpiksen ble så tørket under vakuum.

Fremgangsmåte B

Fmoc- avbeskyttelse

Den Fmoc-beskyttede harpiks ble behandlet med 20 % piperidin i

dimetylformamid (10 ml reagens/g harpiks) i 30 minutter. Reagensene ble drenert, og harpiksen ble vasket suksessivt med dimetylformamid, diklormetan, metanol, diklormetan og dietyleter (10 ml oppløsningsmiddel/g harpiks).

Fremgangsmåte C

Boc- avbeskvttelse

Den Boc-beskyttede harpiks ble behandlet med en l:l-blanding av diklormetan og trifluoreddiksyre i 20-60 minutter (10 ml oppløsningsmiddel/g harpiks). Reagensene ble drenert, og harpiksen ble vasket suksessivt med diklormetan, dimetylformamid, 5 % diisopropyletylamin i dimetylformamid, dimetylformamid, diklormetan og dimetylformamid (10 ml oppløsnings-middel/g harpiks).

Fremgangsmåte D

Semikarbazonhydrolyse

Harpiksen ble oppslemmet i spaltingsblandingen (10 ml/g harpiks) bestående av trifluoreddiksyre:pyrodruesyre:diklormetan:vann = 9:2:2:1 i 2 timer. Reaktantene ble drenert, og fremgangsmåten ble gjentatt tre ytterligere ganger. Harpiksen ble vasket suksessivt med diklormetan, vann og diklormetan, og tørket under vakuum.

Frem<g>angsmåte E

HF- spalting

Den tørkede peptid-nVal(CO)-G-0-PAM-harpiks (50 mg) ble plassert i en HF-beholder inneholdende en liten rørestav. Anisol (10 % av totalvolum) ble tilsatt som et rense-middel. I nærvær av glutaminsyre og cysteinaminosyrer ble også tioanisol (10 %) og 1,2-etanditiol (0,2 %) tilsatt. HF-beholderen ble så festet opp til HF-apparatet (Immuno Dynamics), og systemet ble gjennomblåst med nitrogen i 5 minutter. Det ble så nedkjølt til -70 °C med et bad av tørris og isopropanol. Etter 20 minutter ble HF avdestillert til det ønskede volum (10 ml HF/g harpiks). Reaksjonen fikk forløpe i 1,5 time ved 0 °C. Opparbeidelse bestod av fjerning av alt HF ved å anvende nitrogen. Diklormetan ble så tilsatt til harpiksen, og blandingen ble omrørt i 5 minutter. Dette ble etterfulgt av tilsetning av 20 % eddiksyre i vann (4 ml). Etter omrøring i 20 minutter ble harpiksen filtrert under anvendelse av en frittet trakt, og diklormetanet ble fjernet under redusert trykk. Den gjenværende rest og blandingen ble vasket med heksaner (2 x) for å fjerne rensemidler. I mellomtiden ble harpiksen bløtlagt i 1 ml metanol. Vannlaget (20 % HO Ac) ble tilsatt tilbake til harpiksen, og blandingen ble ristet i 5 minutter og så filtrert. Metanolen ble fjernet under redusert trykk, og vannlaget ble lyofilisert. Peptidet ble så oppløst i 10-25 % metanol (inneholdende 0,1 % trifluoreddiksyre) og renset ved hjelp av reversfase-HPLC.

Eksempel XXII

Representativ fastfasesyntese av Hep C- inhibitorer: ( iBoc- GrChxVP^ t- NHSOjPhVnV- CCOIG-GfPhVNH?)

Trinn 1

Syntese av Fmoc- nV-( dpsc)- GIy- OH

A) Syntese av allvlisocyanacetat ( trinnene a- b nedenunder)

a) Syntese av isocvaneddiksvrekaliumsalt

Etylisocyanacetat (96,6 ml, 0,88 mol) ble tilsatt dråpevis til en avkjølt oppløsning

av etanol (1,5 1) og kaliumhydroksid (59,52 g, 1,0 mol). Reaksjonsblandingen ble sakte varmet opp til romtemperatur. Etter 2 timer ble det utfelte produkt filtrert på en glasstrakt og vasket med flere porsjoner avkjølt etanol. Det derved erholdte kaliumsalt av isocyaneddiksyre ble tørket under vakuum til et gulbrunt, fast stoff (99,92 g, 91,8 %).

b) Syntese av allvlisocyanacetat

Til produktet fra del a (99,92 g, 0,81 mol) oppløst i acetonitril (810 ml) ble det

tilsatt allylbromid (92 ml, 1,05 mol). Etter oppvarming ved refluks i 4 timer ble det erholdt en mørkebrun oppløsning. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og den gjenværende rest ble oppløst i eter (1,5 1), og det ble vasket tre ganger med vann (500 ml). Det organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert til en mørkebrun sirup. Råproduktet ble renset ved hjelp av vakuumdestillasjon ved 7 mm Hg (98 °C) til en klar olje (78,92 g, 78 %). NMR 8 ppm (CDC13): 5,9 (m, 1 H), 5,3 (m, 2 H), 4,7 (d, 2 H), 4,25 (s, 2 H).

B) Syntese av 9- fluorenylmetoksykarbonvlnorvalinal ftrinnene a- c nedenunder)

a) Syntese av 9- fluorenvlmetoksykarbonvl- L- norvalinmetvlester ( Fmoc-nVal- OMe)

Til en avkjølt oppløsning av det kommersielt tilgjengelige Fmoc-norvalin (25 g, 73,75 mmol) i vannfritt metanol (469 ml) ble det tilsatt tionyl klorid (53,76 ml, 737,5 mmol) i løpet av 1 time. TLC i etylacetat tatt 1 time senere bekreftet fullførelsen av reaksjonen (Rf =

0,85). Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og den gjenværende rest ble oppløst i etylacetat. Det organiske lag ble vasket med flere 200 ml store porsjoner av mettet natriumbikarbonat, etterfulgt av saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk (Fmoc-norVal-OMe) som et hvitt, fast stoff (26,03 g) i kvantitativt utbytte. NMR 8 ppm (CD3OD): 7,7 (m, 2 H), 7,6 (m, 2 H), 7,4 (m, 2 H), 7,3 (m, 2 H), 4,3 (m, 2 H), 4,1 (m, 2 H), 3,7 (s, 3 H), 1,7 (m, 1 H), 1,6 (m, 1 H), 1,4 (m, 2 H), 0,95 (t, 3 H).

b) Syntese av 9- fluorenvlmetoksvkarbonvlnorvalinol ( Fmoc- nValinol)

Til Fmoc-nVal-OMe (26,03 g, 73,75 mmol) i tetrahydrofuran (123 ml) og metanol (246 ml) ble det tilsatt kalsiumklorid (16,37 g, 147,49 mmol). Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0 °C, og natriumborhydrid (11,16 g, 294,98 mmol) ble tilsatt i flere porsjoner. Til den erholdte tykke pasta ble metanol (500 ml) tilsatt, og reaksjonsblandingen fikk stå med omrøring ved romtemperatur i 90 minutter. TLC i 2:3 etylacetat:heksaner bekreftet fullførelsen av reaksjonen (Rf = 0,25). Reaksjonen ble stanset ved sakte tilsetning av vann (100 ml) ved 0 °C. Metanolen ble fjernet under redusert trykk, og den gjenværende vannfase ble fortynnet med etylacetat. Det organiske lag ble vasket med vann (3 x 500 ml), mettet natriumbikarbonat (3 x 500 ml) og salt-oppløsning (500 ml). Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert til et hvitt, fast stoff (21,70 g, 90,5 %). NMR 8 ppm (CD3OD): 7,8 (m, 2 H), 7,7 (m, 2 H), 7,4 (m, 2 H), 7,3 (m, 2 H), 4,3-4,5 (m, 2 H), 4,2 (m, 1 H), 3,6 (s, 1 H), 3,5 (s, 2 H), 1,5 (m, 1 H), 1,3-1,4 (m, 3 H), 0,99 (m, 3 H). c) Syntese av 9- fluorenvlmetoksykarbonylnorvalinal ( Fmoc- nVal- CHO)

Til en oppløsning av Fmoc-norvalinol (21,70 g, 66,77 mmol) i diklormetan (668

ml) ble det tilsatt trietylamin (37,23 ml, 267 mmol), og oppløsningen ble avkjølt til 0 °C. En suspensjon av pyridin-svoveltrioksidkompleks (42,51 g, 267 mmol) i dimetylsulfoksid (96 ml) ble tilsatt til den avkjølte oppløsning. Etter 1 time bekreftet TLC i 2:3 etylacetat:heksaner fullførelsen av reaksjonen. Diklormetanet ble fjernet under redusert trykk, og den gjenværende rest ble oppløst i etylacetat og vasket med vann (2 x 50 ml), 1 N mettet natriumbisulfat (2 x 50 ml), mettet natriumbikarbonat (2 x 50 ml) og saltoppløsning (50 ml). Det organiske lag ble

konsentrert, hvorved man fikk et hvitt, fast stoff. Teoretisk utbytte (21,57 g) ble antatt, og reaksjonsblandingen ble ført til det neste trinn uten ytterligere rensing.

C) Syntese av trifluoracetatsalt av difenylmetvlsemikarbazid ( dpsc) ( trinnene a- b nedenunder)

a) Syntese av Boc- semikarbazid- 4- vldifenvlmetan

Til en oppløsning av karbonyldiimidazol (16,2 g, 0,10 mol) i dimetylformamid

(225 ml) ble det dråpevis tilsatt en oppløsning av t-butylkarbazat (13,2 g, 0,100 mol) i dimetylformamid (225 ml) i løpet av 30 minutter. Difenylmetylamin (18,3 g, 0,10 mol) ble deretter tilsatt i løpet av 30 minutter. Reaksjonsblandingen fikk omrøres ved romtemperatur i 1 time. Vann (10 ml) ble tilsatt, og blandingen ble konsentrert til ca. 150 ml under redusert trykk. Denne oppløsningen ble helt over i vann (500 ml), og det ble ekstrahert med etylacetat (400 ml). Etylacetatfasen ble vasket to ganger hver med 75 ml 1 N HC1, vann, mettet natriumbikarbonat-oppløsning og natriumklorid, og tørket med magnesiumsulfat. Blandingen ble filtrert, og oppløs-ningen ble konsentrert, hvorved man fikk 29,5 g (85 % utbytte) som et hvitt skum. Dette materialet kunne renses ved hjelp av rekrystallisasjon fra etylacetat/heksan, men var tilstrekkelig rent til bruk direkte i det neste trinn, smp. 142-143 °C. 'H-NMR (CDC13): d 1,45 (s, 9 H), 6,10 (dd, 2 H), 6,42 (s, 1 H), 6,67 (bs, 1 H), 7,21-7,31 (m, 10 H). Analyse beregnet for C9H23N3O3: C 66,84; H 6,79; N 12,31. Funnet: C 66,46; H 6,75; N 12,90.

b) Syntese av trifluoracetatsalt av difenylmetvlsemikarbazid ( dpsc)

En oppløsning av Boc-semikarbazid-4-yldifenylmetan (3,43 g, 10 mmol) i diklormetan (12,5 ml) ble behandlet med 12,5 ml trifluoreddiksyre ved romtemperatur, og det ble omrørt i 30 minutter. Oppløsningen ble tilsatt dråpevis til 75 ml eter, og det resulterende faste stoff (2,7 g, 80 %) ble samlet opp ved filtrering. Smp. 182-184 °C. 'H-NMR (CD3OD) d 6,05 (s, 1 H), 7,21-7,35 (m, 10 H).,<3>C-NMR (CD3OD) d 57,6,118,3 (q, CF3), 126,7, 127,9, 141,6, 156,9, 160,9 (q, CF3C02H).

D) Syntese av Fmoc- nVal- rCHOHVGlv- Oallvl

Til en oppløsning av Fmoc-nVal-CHO (trinn IB) (5,47 g, 16,90 mmol) i diklormetan (170 ml) ble det tilsatt allylisocyanacetat (trinn IA) (2,46 ml, 20,28 mmol) og pyridin (5,47 ml, 67,61 mmol). Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0 °C, og trifluoreddiksyre (3,38 ml, 33,80 mmol) ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time og så ved romtemperatur i 48 timer. TLC tatt i etylacetat bekreftet fullførelsen av reaksjonen. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og underkastet hurtigkromatografi under anvendelse av 20-70 % etylacetat i heksaner. Fraksjoner inneholdende det ønskede produkt ble slått sammen og konsentrert til et hvitt skum (6,88 g, 87,3 %). TLC i 50:50 etylacetat viser én flekk (Rf = 0,37). NMR 8 ppm (CD3OD): 7,8 (m, 2 H), 7,65 (m, 2 H), 7,4 (m, 2 H), 7,3 (m, 2 H), 5,9 (m, 1 H), 5,1-5,4 (m, 2 H), 4,55-4,65 (m, 2 H), 4,3-4,4 (m, 2 H), 4,15-4,25 (m, 1 H), 4,01 (s, 1 H), 3,9-4,0 (m, 3 H), 1,5-1,6 (m, 2 H), 1,35-1,45 (m, 3 H), 0,9 (m, 3 H).

E) Syntese av Fmoc- nVal-( COVGlv- Oallvl

Til en oppløsning av Fmoc-nVal-(CHOH)-Gly-Oallyl (trinn D) (5,01 g, 10,77 mmol) i dimetylsulfoksid (100 ml) og toluen (100 ml) ble det tilsatt EDC (20,6 g, 107,7 mmol). Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0 °C, og dikloreddiksyre (4,44 ml, 53,83 mmol) ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 15 minutter ved 0 °C og 1 time ved romtemperatur. Etter avkjøling tilbake til 0 °C ble vann (70 ml) tilsatt, og toluenet ble fjernet under redusert trykk. Den gjenværende rest ble fortynnet med etylacetat og vasket flere ganger med en mettet natriumbikarbonatoppløsning, etterfulgt av 1 N natriumbisulfat og saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert. Det teoretiske utbyttet på 4,99 g ble antatt, og reaksjonsblandingen ble ført til det neste trinn uten ytterligere rensing. TLC i 50:50 etylacetat viser én flekk (Rf = 0,73).

F) Syntese av Fmoc- nVal- fdpscVGlv- Oallvl

Til en oppløsning av Fmoc-nVal-(CO)-Gly-Oallyl (trinn E) (4,99 g, 10,75 mmol) i etanol (130 ml) og vann (42 ml) ble det tilsatt trifluoracetatsalt av difenylmetylsemikarbazid (dpsc) (trinn IC) (7,6 g, 21,5 mmol) og natriumacetat»3 H20 (1,76 g, 12,9 mmol) etter hverandre. Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved refluks i 90 minutter. Fullførelsen av reaksjonen ble bekreftet ved hjelp av TLC tatt i 1:1 etylacetatheksan. Etanol ble fjernet under redusert trykk, og den gjenværende rest ble oppløst i etylacetat og vasket med 1 N natriumbisulfat (2 x 10 ml), mettet natriumbikarbonat (2 x 10 ml), etterfulgt av saltoppløsning (10 ml). Det organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert. Den resulterende rest ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi i 20-50 % etylacetat i heksaner, hvorved man fikk et hvitt, fast stoff (5,76 g, 78 %). TLC i 50:50 etylacetat:heksaner viste to flekker (cis- og transisomerer) med Rf = 0,42 og 0,5.

G) Syntese av Fmoc- nVal- fdpscVGly- OH

Til en oppløsning av Fmoc-nVal-(dpsc)-Gly-Oallyl (trinn IG) (4,53 g, 6,59 mmol) i tetrahydrofuran (300 ml) ble det tilsatt dimedon (4,62 g, 32,97 mmol), etterfulgt av tetrakis(tri-fenylfosfin)palladium(0)katalysator (0,76 g, 0,66 mmol). Fullførelsen av reaksjonen ble bekreftet ved hjelp av TLC etter 90 minutter under anvendelse av 9:1 diklormetammetanol. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og den gjenværende rest ble oppløst i etylacetat og vasket tre ganger med 50 ml store porsjoner av 0,1 M kaliumbifosfat. Det organiske lag ble så behandlet med 50 ml natriumbisulfitt, og tofasesystemet ble omrørt i 15 minutter. Fasene ble separert, og fremgangsmåten ble gjentatt to ytterligere ganger. Det organiske lag ble tørket og konsentrert, og underkastet hurtigkromatografi med 20-100 % etylacetat i heksaner. Dette ble etterfulgt av oppløsning med diklormetan og metanol i forholdet 9:1. Fraksjonene som tilsvarer det rene produkt, ble slått sammen og konsentrert, hvorved man fikk et hvitt, fast stoff (3,99 g, 94 %). TLC i 9:1 diklormetammetanol viste to flekker (cis- og transisomerer). NMR 8 ppm (CD3OD): 7,75 (m, 2 H), 7,6 (m, 3 H), 7,2-7,4 (m, 14 H), 6,1-6,2 (m, 1 H), 4,25-4,4 (m, 2 H), 4,1-4,2 (m, 2 H), 3,85 (s, 2 H), 1,6-1,8 (m, 2 H), 1,3-1,5 (m, 2 H), 0,95 (t, 3 H).

Trinn 2

Syntese H- Phg- MBHA- harpiks

Den kommersielt tilgjengelige MBHA-harpiks (2,6 g, 1,12 mmol/g, 2,91 mmol) ble overført til en 250 ml frittet fastfasereaksjonsbeholder utstyrt med et nitrogen innløp. Det ble så grundig vasket med 30 ml store porsjoner av diklormetan, metanol, dimetylformamid og diklormetan, og koblet i løpet av 18 timer til det kommersielt tilgjengelige Fmoc-Phg-OH (2,17 g, 5,82 mmol) i henhold til fremgangsmåte A med 99,82 % effektivitet. Harpiksen ble så underkastet Fmoc-avbeskyttelse i henhold til fremgangsmåte B. En kvalitativ ninhydrinanalyse på en liten alikvot gav mørkeblå harpiks og oppløsning, noe som indikerer en vellykket reaksjon.

Trinn 3

Syntese av H- nVaKdpscVGlv- Phg- MBHA- harpiks

Harpiksen erholdt i trinn II (2,6 g, 0,8 mmol/g, 2,91 mmol) ble omsatt med Fmoc-nVal-(dpsc)-Gly-Oallyl (trinn IG) (5,82 mmol, 3,77 g) i henhold til fremgangsmåte A. Etter 18 timer indikerte kvantitativ ninhydrinanalyse 99,91 % koblingseffektivitet. Harpiksen ble underkastet Fmoc-avbeskyttelse i henhold til fremgangsmåte B. En kvalitativ ninhydrinanalyse på en liten alikvot gav mørkeblå harpiks og oppløsning, noe som indikerer en vellykket reaksjon.

Trinn 4

Syntese av Boc- Pror4t- NHFmocVnValfdpscVGlv- Phg- MBHA- harpiks

Forbindelsen H-nVal(dpsc)-Gly-Phg-MBHA-harpiks (trinn 3 ovenfor) (600 mg, 0,8 mmol/g, 0,67 mmol) ble overført til et frittet polypropylenrør og ble koblet til Boc-Pro(4t-NHFmoc)-OH (eksempel VI, trinn 3) (610 mg, 1,34 mmol) i henhold til fremgangsmåte A. Etter 18 timer indikerte kvantitativ ninhydrinanalyse 99,96 % koblingseffektivitet.

Trinn 5

Syntese av Boc- Pro^ t- NH^ VnValfdDscVGlv- Phg- MBHA- harpiks

Harpiksen fra det forutgående trinn (Boc-Pro(4t-NHFmoc)-nVal(dpsc)-Gly-Phg-MBHA-harpiks) ble underkastet Fmoc-avbeskyttelse i henhold til fremgangsmåte B. En kvalitativ ninhydrinanalyse på en liten alikvot gav mørkeblå harpiks og oppløsning, noe som indikerer en vellykket reaksjon.

Trinn 6

Svntese av Boc- Prof4t- NHS07BnVnVal( dpscVGlv- Phg- MBHA- harpiks

Til harpiksen erholdt fra det forutgående trinn (Boc-Pro(4t-NH2)-nVal(dpsc)-Gly-Phg-MBHA-harpiks) (0,2 g, 0,22 mmol) oppslemmet i NMP (2 ml) ble det tilsatt 2,4,6-kollidin (0,24 ml, 1,79 mmol) og benzensulfonylklorid, og reaksjonsblandingen ble ristet i 18 timer. Oppløsningsmidlet ble drenert, og harpiksen ble vasket grundig med 2 ml store porsjoner diklormetan, metanol, dimetylformamid og diklormetan. Kvalitativ ninhydrinanalyse viste fargeløse kuler og oppløsning, noe som indikerer en vellykket reaksjon.

Trinn 7

Svntese av Fmoc- GrChxVPror4t- NHSO?BnVnVal( dpscVGlv- Phg- MBHA- harpiks

Harpiksen erholdt i det forutgående trinn (Boc-Pro(4t-NHS02Bn)-nVal(dpsc)Gly-Phg-MBHA-harpiks) ble underkastet Boc-avbeskyttelsesfremgangsmåten i henhold til fremgangsmåte C. Fmoc-G(Chx) (0,17 g, 0,45 mmol) ble så tilkoblet i henhold til fremgangsmåte A. Etter 18 timer viste kvalitativ ninhydrinanalyse fargeløse kuler, og den kvantitative ninhydrinanalyse indikerte 99,79 % koblingseffektivitet.

Trinn 8

Syntese av iBoc- GrChxVPror4t- NHSO?BnVnVairdpscVGlv- Pha- MBHA- harpiks

Harpiksen erholdt i det forutgående trinn (Fmoc-G(Chx)-Pro(4t-NHS02Bn)-nVal(dpsc)-Gly-Phg-MBHA-harpiks) ble underkastet Fmoc-avbeskyttelse i henhold til fremgangsmåte B. En ninhydrinanalyse på en liten alikvot gav mørkeblå harpiks og oppløsning, noe som indikerer en vellykket reaksjon. Til harpiksen (0,2 g, 0,22 mmol) oppslemmet i 2 ml NMP ble det tilsatt isobutylklorformiat (0,12 ml, 0,90 mmol), etterfulgt av diisopropyletylamin (0,31 ml, 1,79 mmol), og reaksjonsblandingen ble ristet i 18 timer ved romtemperatur. Kvalitativ ninhydrinanalyse viste fargeløse kuler og oppløsning, noe som indikerer en vellykket reaksjon.

Trinn 9

Syntese av iBoc- GfChxVPror4t- NHSQ7BnVnVal( COVGlv- Phg- MBHA- harpiks

Forbindelsen fra det forutgående trinn (iBoc-G(Chx)-Pro(4t-NHS02Bn)-nVal(dpsc)-Gly-Phg-MBHA-harpiks) (200 mg) ble underkastet semikarbazonhydrolyse ifølge fremgangsmåte D.

Trinn 10

Syntese av iBoc- GrChxVPror4t- NHS07BnVnVal( COVGlv- Phg- NH2

Harpiksen fra det forutgående trinn (iBoc-G(Chx)-Pro(4t-NHS02Bn)-nVal(CO)Gly-Phg-MBHA-harpiks) (100 mg) ble underkastet HF-spaltingsbetingelse (fremgangsmåte E), hvorved man fikk det ønskede råprodukt. Materialet ble renset ved hjelp av HPLC under anvendelse av en 2,2 x 25 cm reversfasekolonne, inneholdende en C-l 8-harpiks bestående av 10fim store gelpartikler med en porestørrelse på 300 ångstrøm, under eluering med en gradient under anvendelse av 20-50 % acetonitril i vann. Analytisk HPLC under anvendelse av en 4,6 x 250 mm reversfasekolonne inneholdende en C-l 8-harpiks bestående av 5 um store gelpartikler med en porestørrelse på 300 ångstrøm, under eluering med 25-75 % acetonitril (inneholdende 0,1 % trifluoreddiksyre) oppviste én topp ved 13,5 minutter. Lavoppløsnings-massespektrum bekreftet den ønskede masse (MH<+>826,4).

IV. Ytterligere forbindelser fremstilt ved hjelp av oppløsningsfasesvntese

Representative fremgangsmåter for å fremstille ytterligere forbindelser ifølge oppfinnelsen, er vist nedenunder, og forbindelsene fremstilt ved hjelp av slike fremgangsmåter er angitt i tabell 5.

Eksempel XXIII

Fremstilling av en forbindelse med formel XXIII

Trinn 1

En omrørt oppløsning av ketimin Illa (50 g, 187,1 mmol) under N2i tørt THF (400 ml) ble avkjølt til -78 °C og behandlet med 1 M oppløsning av K-<l>BuO (220 ml, 1,15 ekv.) i THF. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 0 °C og omrørt i 1 time, og behandlet med brommetylsyklobutan (28 ml, 249 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 48 timer og konsentrert under vakuum. Resten ble oppløst i Et20 (300 ml) og behandlet med vandig HC1 (2 M, 300 ml). Den resulterende oppløsning ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer og ekstrahert med Et20 (11). Vannlaget ble gjort basisk til pH ca. 12-14 med NaOH (50 % vandig) og ekstrahert med CH2C12(3 x 300 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert, hvorved man fikk rent amin (XXIIIb, 18 g) som en fargeløs olje.

Trinn 2

En oppløsning av amin XXIIIb (18 g, 105,2 mmol) ved 0 °C i CH2C12(350 ml) ble behandlet med di-tert.-butyldikarbonat (23 g, 105,4 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur i 12 timer. Etter fullførelsen av omsetningen (TLC) ble reaksjonsblandingen konsentrert under vakuum, og resten ble oppløst i THF/H20 (200 ml, 1:1) og behandlet med LiOH»H20 (6,5 g, 158,5 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og det basiske vannlag ble ekstrahert med Et20. Vannlaget ble surgjort med konsentrert HC1 til pH ca. 1-2 og ekstrahert med CH2C12. De kombinerte organiske lag ble tørket (MgSC^), filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk XXIIIc som en fargeløs, viskøs olje, som ble brukt til det neste trinn uten noen ytterligere rensing.

Trinn 3

En oppløsning av syre XXIIIc (15,0 g, 62 mmol) i CH2C12(250 ml) ble behandlet med BOP-reagens (41,1 g, 93 mmol), N-metylmorfolin (27 ml), N,0-dimetylhydroksylamin-hydroklorid (9,07 g, 93 mmol), og det ble omrørt over natten ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 1 N vandig HC1 (250 ml), og lagene ble separert og vannlaget ekstrahert med CH2C12(3 x 300 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert under vakuum, og renset ved hjelp av kromatografi (Si02, EtOAc/heks 2:3), hvorved man fikk amidet XXIIId (15,0 g) som et fargeløst, fast stoff.

Trinn 4

En oppløsning av amid XXIIId (15 g, 52,1 mmol) i tørt THF (200 ml) ble behandlet dråpevis med en oppløsning av LiAlH4(1 M, 93 ml, 93 mmol) ved 0 °C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og reaksjonen forsiktig stanset ved 0 °C med en oppløsning av KHSO4(10 % vandig) og omrørt i 0,5 time. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vandig HC1 (1 M, 150 ml) og ekstrahert med CH2C12(3 x 200 ml). De kombinerte organiske lag ble vasket med vandig HC1 (1 M), mettet NaHC03, saltoppløsning og tørket (MgSC^). Blandingen ble filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk XHIe som en viskøs, fargeløs olje (14 g).

Trinn 5

En oppløsning av aldehydet XXIIIe (14 g, 61,6 mmol) i CH2C12(50 ml) ble behandlet med Et3N (10,73 ml, 74,4 mmol) og acetoncyanhydrin (10,86 g, 127,57 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum og fortynnet med vandig HC1 (1 M, 200 ml), og det ble ekstrahert over i CH2C12(3 x 200 ml). Det kombinerte organiske lag ble vasket med H20, saltoppløsning, tørket (MgSO/O, filtrert, konsentrert under vakuum og renset ved hjelp av kromatografi (Si02, EtOAc/heks 1:4), hvorved man fikk XXIIIf (10,3 g) som en fargeløs væske.

Trinn 6

Metanol mettet med HG<*>, fremstilt ved gjennombobling av HCl-gass i CH3OH (700 ml) ved 0 °C, ble behandlet med cyanhydrin XXIIIf og varmet opp til refluks i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum, hvorved man fikk XXlIIg, som ble brukt i det neste trinn uten rensing.

'Alternativt kan 6 M HC1 fremstilt ved tilsetning av AcCl til tørr metanol også anvendes.

Trinn 7

En oppløsning av aminhydrokloridet XXIIIg i CH2CI2(200 ml) ble behandlet med Et3N (45,0 ml, 315 mmol) og BOC20 (45,7 g, 209 mmol) ved -78 °C. Reaksjonsblandingen ble så omrørt ved romtemperatur over natten og fortynnet med HC1 (2 M, 200 ml), og det ble ekstrahert over i CH2CI2. Det kombinerte organiske lag ble tørket (MgSCvj), filtrert, konsentrert under vakuum og renset ved hjelp av kromatografi (EtOAc/heks 1:4), hvorved man fikk hydroksyester XXIIIh.

Trinn 8

En oppløsning av metylester XXIIIh (3 g, 10,5 mmol) i THF/H20 (1 :l) ble behandlet med LiOH^FkO (645 mg, 15,75 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble surgjort med vandig HC1 (1 M, 15 ml) og konsentrert under vakuum. Resten ble tørket under vakuum.

En oppløsning av syren i CH2CI2(50 ml) og DMF (25 ml) ble behandlet med NH4CI (2,94 g, 55,5 mmol), EDC1 (3,15 g, 16,5 mmol), HOOBt (2,69 g, 16,5 mmol) ogNMM (4,4 g, 44 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Oppløsnings-midlene ble fjernet under vakuum, og resten ble fortynnet med vandig HC1 (250 ml) og ekstrahert med CH2CI2. De kombinerte organiske lag ble vasket med vandig, mettet NaHC03, tørket (MgS04), filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk XXIIIi, som ble brukt slik det er i de påfølgende trinn. (Alternativt kan XXIIIi også fås direkte ved omsetning av XXIIIf (4,5 g, 17,7 mmol) med vandig H202(10 ml), LiOH*H20 (820 mg, 20,8 mmol) ved 0 °C i 50 ml CH3OH i 0,5 time.)

Trinn 9

En oppløsning av XXIIIi erholdt i det forutgående trinn ble oppløst i 4 N HC1 i dioksan, og det ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum, hvorved man fikk XXIIIj som et fast stoff, som ble brukt uten ytterligere rensing.

Trinn 10

Aminoesteren XXIIII ble fremstilt ved å følge metoden til R. Zhang og J.S. Madalengoitia (J. Org. Chem., 1999, 64, 330), med unntak av at Boc-gruppen ble avspaltet ved omsetningen av den Boc-beskyttede aminosyre med metanolisk HC1.

En oppløsning av kommersiell aminosyre Boc-Chg-OH, XXIIIk (Senn Chemicals, 6,64 g, 24,1 mmol) og aminhydroklorid XXIIII (4,5 g, 22 mmol) i CH2C12(100 ml) ved 0 °C ble behandlet med BOP-reagens, og det ble omrørt ved romtemperatur i 15 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum, så ble den fortynnet med vandig 1 M HC1 og ekstrahert over i EtOAc (3 x 200 ml). De kombinerte organiske lag ble vasket med mettet NaHC03(200 ml), tørket (MgS04), filtrert og konsentrert under vakuum, og det ble kromatografert (Si02, EtOAc/heks 3:7), hvorved man fikk XXIIIm (6,0 g) som et fargeløst, fast stoff.

Trinn 11

En oppløsning av metylester XXI Mm (4,0 g, 9,79 mmol) i THF/H20 (1:1) ble behandlet med LiOH^FbO (401 mg, 9,79 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble surgjort med vandig HC1 og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk den frie syre.

En oppløsning av syre (1,5 g, 3,74 mmol) i DMF/CH2CI2(1:1, 50 ml) ble behandlet med amin XXIIIj (772 mg, 3,74 mmol), EDC1 (1,07 g, 5,61 mmol), HOOBt (959 mg, 5,61 mmol) og NMM (2,15 ml, 14,96 mmol) ved -10 °C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 48 timer og konsentrert under vakuum. Resten ble fortynnet med vandig 1 M HC1 og ekstrahert med CH2CI2. De kombinerte organiske lag ble ekstrahert med vandig NaHCCh, vandig HC1, saltoppløsning, tørket (MgSO/O, filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk XXIIIn (2,08 g) som et gyllenbrunfarget, fast stoff.

Trinn 12

En oppløsning av amid XXIIIn (2,08 g, 3,79 mmol) i toluen og DMSO (1:1, 20 ml) ved 0 °C ble behandlet med EDC1 (7,24 g, 37,9 mmol) og dikloreddiksyre (2,42 g, 19,9 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med CH2CI2, vasket med mettet NaHC03og saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket (MgSOit), filtrert, konsentrert under vakuum og renset ved hjelp av kromatografi (Si02, aceton/heksaner 3:7), hvorved man fikk XXIII som et fargeløst, fast stoff.

Eksempel XXIV

Fremstilling av en forbindelse med formel XXIV

Trinn 1

En oppløsning av Boc-tert.-Lue XXIVa (Fluka, 5,0 g, 21,6 mmol) i tørt

CH2C12/DMF (50 ml, 1:1) ble avkjølt til 0 °C og behandlet med amin XXIIII (5,3 g, 25,7 mmol), NMM (6,5 g, 64,8 mmol) og BOP-reagens (11,6 g, 25,7 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer, fortynnet med vandig HC1 (1 M) og ekstrahert med CH2CI2. De kombinerte organiske lag ble vasket med HC1 (vandig, 1 M), mettet NaHCC>3, saltoppløsning, tørket (MgSCM), filtrert og konsentrert under vakuum, og renset ved hjelp av kromatografi (SiCtø, aceton/heksan 1:5), hvorved man fikk XXIVb som et fargeløst, fast stoff.

Trinn 2

En oppløsning av metylester XXIVb (4,0 g, 10,46 mmol) ble oppløst i HC1 (4 M med dioksan som oppløsningsmiddel), og det ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum, hvorved man fikk aminhydrokloridsaltet anvendt i det neste trinn.

En oppløsning av aminhydrokloridsaltet (397 mg, 1,24 mmol) i CH2CI2(10 ml) ble avkjølt til -78 °C og behandlet med tert-butylisocyanat (250 mg, 2,5 mmol), og det ble

omrørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum, og resten ble fortynnet med vandig HC1 (1 M) og ekstrahert med CH2Cl2. De kombinerte organiske lag ble vasket med vandig HC1 (1 M), mettet NaHC03og saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert under vakuum, og resten ble renset ved hjelp av kromatografi (Si02, aceton/heks 1:4), hvorved man fikk XXIVc som et fargeløst, fast stoff.

Trinn 3

En oppløsning av metylester XXIVc (381 mg, 1,0 mmol) i THF/H20 (1:1, 5 ml) ble behandlet med LiOH»H20 (62 mg, 1,5 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble surgjort med vandig HC1 og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk den frie syre.

En oppløsning av syre (254,9 mg, 0,69 mmol) i DMF/CH2C12(1:1, 5,0 ml) ble behandlet med amin XXIIIj (159 mg, 0,763 mmol), EDC1 (199 mg, 1,04 mmol), HOOBt (169,5 mg, 1,04 mmol) og NMM (280 mg, 2,77 mmol) ved -20 °C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -20 °C i 48 timer og konsentrert under vakuum. Resten ble fortynnet med vandig 1 M HC1 og ekstrahert med EtOAc. De kombinerte organiske lag ble ekstrahert med vandig NaHCCh, vandig HC1, saltoppløsning, tørket (MgSC^), filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk XXIVd (470 mg) som et gyllenbrunfarget, fast stoff.

Trinn 4

En oppløsning av amid XXIVd (470 mg, 0,9 mmol) i toluen og DMSO (1:1, 20 ml) ved 0 °C ble behandlet med EDC1 (1,72 g, 9,0 mmol) og dikloreddiksyre (0,37 ml, 4,5 mmol), og det ble omrørt ved 0 °C i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med CH2CI2og vasket med mettet NaHC03og saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket (MgS04), filtrert, konsentrert under vakuum og renset ved hjelp av kromatografi (Si02, aceton/heksaner 3:7) hvorved man fikk XXIV som et fargeløst, fast stoff.

Eksempel XXV

Fremstilling av en forbindelse med formel XXV

Trinn 1

En oppløsning av Fmoc-glysin (Bachem, 2,0 g, 6,87 mmol) i CH2CI2(20 ml) ble behandlet med 2-fenyl-2-propanol (Aldrich, 3,36 g, 24,7 mmol), DCC (1 M med CH2C12, 8,24 ml som oppløsningsmiddel), DMAP (167 mg, 1,37 mmol) og omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum og fortynnet med Et20 (100 ml). Det faste stoff som utskiltes, ble filtrert, og filtratet ble vasket med mettet NaHC03. Det organiske lag ble tørket (MgSO-O, filtrert, konsentrert under vakuum og renset ved hjelp av kromatografi (S1O2, EtOAc/heks 1:5), hvorved man fikk ester XXVc (1,1 g) som en fargeløs, viskøs væske.

Trinn 2

En oppløsning av XXVc i CH2CI2(16,0 ml) ble behandlet med piperidin (4,0 ml) og omrørt ved romtemperatur i 0,5 time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum og renset ved hjelp av kromatografi (SiCh, aceton/heksaner 1:1,0-1:1), hvorved man fikk aminet XXVd (420 mg) som en fargeløs væske.

Trinn 3

En oppløsning av metylester XXIVc (381 mg, 1,0 mmol) i THF/H20 (1:1, 5 ml) ble behandlet med LiOH*H20 (62 mg, 1,5 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble surgjort med vandig HC1 og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk den frie syre.

En oppløsning av syre (2,0 g, 5,5 mmol) i DMF/CH2C12(1:1, 40,0 ml) ved -10 °C ble behandlet med amin XXIIIg (1,51 g, 6,8 mmol), EDC1 (1,57 g, 8,25 mmol), HOOBt (1,41 g, 8,25 mmol) og NMM (2,5 g, 24,7 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 48 timer og konsentrert under vakuum. Resten ble fortynnet med vandig 1 M HC1 (100 ml) og ekstrahert med CH2CI2(3 x 100 ml). De kombinerte organiske lag ble ekstrahert med vandig NaHC03, vandig HC1, saltoppløsning, tørket (MgSCM), filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk XXVe (3,17 g) som et gyllenbrunfarget, fast stoffbrukt videre uten noen rensing.

Trinn 4

En oppløsning av metylester XXVe (2,5 g, 4,66 mmol) i THF/H20/CH3OH (1:1:1, 60 ml) ble behandlet med LiOH»H20 (200 mg, 4,87 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble surgjort med vandig HC1 og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk den frie syre.

En oppløsning av syre (200,0 mg, 0,38 mmol) i DMF/CH2C12(1:1, 6,0 ml) ved -10 °C ble behandlet med amin XXVd (78 mg, 0,4 mmol), EDCl (105 mg, 0,55 mmol), HOOBt (95 mg, 0,55 mmol) ogNMM (150 mg, 1,48 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 48 timer og konsentrert under vakuum. Resten ble fortynnet med vandig 1 M HC1 (30 ml) og ekstrahert med CH2C12(3 x 30 ml). De kombinerte organiske lag ble ekstrahert med vandig NaHC03(2 x 30 ml), vandig HC1, saltoppløsning (30 ml), tørket (MgSC^), filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk XXVf (240 mg) som et gyllenbrunfarget, fast stoff.

Trinn 5

En oppløsning av XXVf (240 mg, 0,28 mmol) i CH2C12(10 ml) ble behandlet med Dess-Martin-reagens (Omega, 242 mg, 0,56 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Etter at oksidasjonen var fullstendig (TLC, aceton/heks 1:4), ble reaksjonsblandingen fortynnet med mettet NaHC03(20 ml) og Na2S203(10 % vandig oppløsningsmiddel, 20 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter og ekstrahert med CH2CI2(3 x 30 ml). De kombinerte organiske lag ble ekstrahert med mettet NaHC03, saltoppløsning, tørket (MgSOvt), filtrert, konsentrert under vakuum og renset ved hjelp av kromatografi (SiCh, aceton/heksaner 1:5), hvorved man fikk XXV (122 mg) som et fargeløst, fast stoff.

Eksempel XXVI

Fremstilling av en forbindelse med formel XXVI

Trinn 1

Til en omrørt oppløsning av N-Boc-3,4-dehydroprolin XXVIa (5,0 g, 23,5 mmol), di-tert.-butyldikarbonat (7,5 g, 34,4 mmol) og 4-N,N-dimetylaminopyridin (0,40 g, 3,33 mmol) i acetonitril (100 ml) ved romtemperatur ble det tilsatt trietylamin (5,0 ml, 35,6 mmol). Den resulterende oppløsning ble omrørt ved denne temperaturen i 18 timer før den ble konsentrert under vakuum. Den mørkebrune rest ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi under eluering med 10-25 % EtOAc/heksan, hvorved man fikk produktet XXVIb som en blekgul olje (5,29 g, 84%).

Trinn 2

Til en omrørt oppløsning av dehydroprolin XXVIb (10,1 g, 37,4 mmol), benzyltrietylammoniumklorid (1,60 g, 7,02 mmol) i kloroform (120 ml) ved romtemperatur ble det tilsatt 50 % vandig natriumhydroksid (120 g). Etter å være blitt kraftig omrørt ved denne temperaturen i 24 timer, ble den sorte blandingen fortynnet med CH2CI2(200 ml) og dietyleter (600 ml). Etter at lagene var separert, ble vannoppløsningen ekstrahert med d^CyEt^O (1:2, 3 x 600 ml). Den organiske oppløsning ble tørket (MgSCM) og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi under anvendelse av 5-20 % EtOAc/heksan, hvorved man fikk 9,34 g (71 %) XXVIc som et gråhvitt, fast stoff.

Trinn 3

Oppløsningen av XXVIc (9,34 g, 26,5 mmol) i CH2C12(25 ml) og CF3C02H (50 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 4,5 timer før den ble konsentrert under vakuum, hvorved man fikk en brun rest som ble brukt i trinn 4 uten ytterligere rensing.

Trinn 4

Kommersiell konsentrert saltsyre (4,5 ml) ble tilsatt til en oppløsning av resten fra trinn 3 i metanol (70 ml), og den resulterende blanding ble varmet til 65 °C i et oljebad. Etter 18 timer ble blandingen konsentrert under vakuum, hvorved man fikk en brun olje XXVIe, som ble brukt i trinn 5 uten ytterligere rensing.

Trinn 5

Til en omrørt oppløsning av prolinmetylester XXVIe fra trinn 4 ble kommersielt N-Boc-sykloheksylglysinXXVIf (10,2 g, 40,0mmol) og [0-(7-azabenzotriazol-l-yl)-l,l,3,3-tetrametyluroniumheksafluorfosfat] (HATU) (16,0 g, 42,1 mmol) i DMF (200 ml) ved 0 °C tilsatt diisopropyletylamin (18,0 ml, 104 mmol). Etter å ha blitt varmet opp til romtemperatur sammen med isbadet over natten (18 timer), ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc (600 ml), 5 % H3PO4(150 ml) og saltoppløsning (150 ml). Den organiske oppløsning ble vasket med 5 % H3PO4(150 ml), mettet NaHC03(2 x 200 ml) før den ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert under vakuum. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi under anvendelse av 5-20 % EtOAc/heksan, hvorved man fikk 3,84 g (32 %, tre trinn) XXVIg som et gråhvitt, fast stoff.

Trinn 6

Oppløsningen av metylester XXVIg (5,87 g, 13,1 mmol) og LiOH (1,65 g, 39,3 mmol) i THF/MeOH/FbO (1:1:1,90 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Metanol og THF ble fjernet under redusert trykk. Vannoppløsningen ble surgjort til pH ca. 2 under anvendelse av 1 N vandig HCl-oppløsning (50 ml) og mettet med fast natriumklorid før den ble ekstrahert med EtOAc (3 x 150 ml). De organiske oppløsningene ble slått sammen, tørket (MgS04), filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk et hvitt, fast stoff XXVIh (5,8 g, kvantitativt).

Trinn 7

Det ønskede produkt XXIIIi ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel XXIII, trinn 11.

Trinn 8

Det ønskede produkt XXVI ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel XXIII, trinn 12.

Eksempel XXVII

Fremstilling av forbindelse med formel XXVII

Trinn 1

Det ønskede produkt XXVIIa ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel XXIII, trinn 9.

Trinn 2

Det ønskede produkt XXVIIb ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel XXIV, trinn 2.

Trinn 3

Det ønskede produkt XXVII ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel XXIII, trinn 12.

Eksempel XXVIII

Fremstilling av en forbindelse med formel XXVIII

Trinn 1

Mellomproduktet XXVIIIb ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel XXIII, trinnene 3-6.

Trinn 2

Syren fra eksempel XXIV, trinn 2 (XXVIIIc) (0,7 g) ble omsatt med produktet fra trinn 1 ovenfor (0,436 g), HATU (0,934 g) og DIPEA (1,64 ml) på den måten som tidligere er beskrevet i eksempel IX, trinn 2a, hvorved man fikk 0,66 g av det ønskede produkt XXVIIId.

Trinn 3

Produktet fra trinn 2 (0,5 g) ble omsatt med Dess-Martin-reagens (1 g) på den måten som tidligere er beskrevet i eksempel XX, trinn 7. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (40 % EtOAc, heksan, silika) gav 0,35 g produkt XXVIIIe. Massespektrum (LCMS) 522 (M + H<+>).

Trinn 4

Produktet fra trinn 4 (0,3 g) ble tilsatt en 1/1 H20/MeOH-oppløsning (20 ml) og NaHC03-faststoff (242 mg, 5 ekv.). Etter å ha blitt omrørt i 18 timer ved romtemperatur, ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc, og lagene ble separert. Vannlaget ble surgjort til pH 2 med 1,0 N HC1 og ekstrahert med EtOAc. EtOAc-laget ble vasket med saltoppløsning, så tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk produkt XXVIIIf som et hvitt pulver (0,26 g). Massespektrum (LCMS) 508 (M + rf").

Trinn 5

Produktet fra trinn 5 (0,15 g) ble oppløst i CH2C12og omsatt med HATU (0,137 g), NH4CI (0,08 g, 5 ekv.) og DIPEA (0,53 ml). Etter 2 timer ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc, vasket med en 10 % sitronsyreoppløsning og så en mettet

NaHC03-oppløsning. EtOAc-laget ble vasket med saltoppløsning, så tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk en urenset blanding. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (30 % aceton, heksan, silika) gav det ønskede produkt XXVIII (0,096 g). Massespektrum (LCMS) 507 (M + H<+>).

Eksempel XXIX

Fremstilling av en forbindelse med formel XXIX

Trinn 1

Til en 0 °C oppløsning av utgangsaldehydet (4,0 g) i CH2C12(75 ml) ble det tilsatt eddiksyre (2,0 ekv., 2,15 ml), etterfulgt av metylisocyanacetat (1,1 ekv., 1,9 ml). Reaksjonsblandingen ble så gradvis varmet opp til romtemperatur. Etter 18 timer (over natten) ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc og vasket med en mettet NaHC03-oppløsning. EtOAc-laget ble vasket med saltoppløsning, så tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk en urenset blanding. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (30-40 % EtOAc, heksan, silika) gav produktet XXIXa (4,5 g).

Trinn 2

Til en 0 °C oppløsning av XXIXa (4,4 g) i THF (100 ml) ble det tilsatt 26 ml (2,2 ekv.) av en 1,0 N LiOH-oppløsning. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperaturen i 2 timer og så varmet opp til romtemperatur. Etter 2 timer ble reaksjonsblandingen surgjort til pH 2 med en 1,0 N HCl-oppløsning. EtOAc ble tilsatt, og lagene ble separert. EtOAc-laget ble vasket med saltoppløsning, så tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man

fikk produkt XXIXb (3,7 g).

Trinn 3

Syren XXIXb ble omsatt med aminet fra eksempel XV på den måten som tidligere er beskrevet i eksempel XXI, trinn 4. Det resulterende mellomprodukt ble så behandlet med HC1 på den måten som tidligere er beskrevet i eksempel XXIII, trinn 9, hvorved man fikk produkt XXIXc.

Trinn 4

Syren XXVIIIc (2,43 g) ble oppløst i CH2C12og ble omsatt med amin XXIXc (2,47 g), HATU (2,5 g) og DIPEA (5,8 ml) på den måten som tidligere er beskrevet i eksempel

IX, trinn 2a, hvorved man etter rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (4 % MeOH, CH2C12, silika) fikk det ønskede produkt XXIXd (4,35 g). Massespektrum (LCMS) 727 (M +

H<*>).

Trinn 5

Produktet fra trinn 4 (4,2 g) ble omsatt med Dess-Martin-reagens (6,4 g) på den måten som tidligere er beskrevet i fremstillingseksempel XX, trinn 7. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (100 % EtOAc, silika) gav 3 g av sluttproduktet XXIX. Massespektrum (LCMS) 725 (M + H<+>).

Eksempel XXX

Fremstilling av en forbindelse med formel XXX

Trinn 1

Alkoholen 2-(trifluormetyl)propan-2-ol (1,28 g) ble omsatt medN,N-disuksiminidylkarbonat (3,84 g) og Et3N (4,2 ml) i tørt CH3CN (50 ml) i 18 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc (200 ml) og filtrert. Filtratet ble vasket med NaHC03, saltoppløsning, så tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk en urenset blanding. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (50 % EtOAc, heksan, silika) gav det ønskede produkt XXXa (0,3 g).

Trinn 2

Produktet fra eksempel XXIX (0,3 g) ble behandlet med 100 ml 4,0 N HC1 i dioksan. Etter 1 time ble 200 ml Et20 tilsatt, og den resulterende utfelling ble frafiltrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk produktet XXXb (0,27 g) som et hvitt pulver. Massespektrum (LCMS) 625 (M-HC1 + H<+>).

Trinn 3

Til en oppløsning ved romtemperatur av XXXb (0,05 g) i CH2CI2(5 ml) ble det tilsatt DIPEA (0,040 ml) XXXa (1,5 ekv., 0,030 g), etterfulgt av 1 krystall DMAP. Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc (20 ml) og vasket med 1,5 N HC1, så NaHC03og så saltoppløsning. EtOAc-laget ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk en urenset blanding. Rensing ved hjelp av preparativ kromatografi (40 % aceton, heksan, silika) gav det ønskede produkt XXX (0,044 g). Massespektrum (LCMS) 779(M + H<+>).

Eksempel XXXI

Fremstilling av en forbindelse med formel XXXI

Trinn 1

Til en oppløsning av XXXb (0,05 g) i CH2CI2(5 ml) ved romtemperatur ble det tilsatt DIPEA (0,040 ml) og tert.-butylisocyanat (1,2 ekv., 0,01 ml). Etter 18 timer ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc (20 ml) og vasket med 1,5 N HC1, NaHC03og saltoppløsning.

EtOAC-laget ble tørket over MgSC^, filtrert og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk en urenset blanding. Rensing ved hjelp av preparativ kromatografi

(100 % EtOAc, silika) gav sluttproduktet XXXI (0,021 g). Massespektrum (LCMS) 724 (M +

H<+>).

Eksempel XXXII

Fremstilling av en forbindelse med formel XXXII

Trinn 1

Produktet fra eksempel XXVIII ble behandlet på den måten som tidligere er beskrevet i fremstillingseksempel XXX, trinn 2 hvorved man fikk produkt XXXIIa. Massespektrum (LCMS) 407 (M-HC1 + H<+>).

Trinn 2

Aminet XXXIIa ble omsatt med XXXa på den måten som tidligere er beskrevet i fremstillingseksempel XXX, trinn 3, hvorved man fikk det ønskede produkt XXXII. Massespektrum (LCMS) 508 (M + H<+>).

Eksempel XXXIII

Fremstilling av en forbindelse med formel XXXIII

Trinn 1

Aminet XXXIIa ble omsatt med tert.-butylisocyanat på den måten som tidligere er beskrevet i eksempel XXXI, trinn 1, hvorved man fikk produktet XXXIII. Massespektrum (LCMS) 561 (M + H<+>).

Eksempel XXXIV

Fremstilling av en forbindelse med formel XXXIV

Trinn 1

Til blandingen av ester (6,0 g) og molekylsikt (5,2 g) i vannfritt metylenklorid (35 ml) ble det tilsatt pyrrolidin (5,7 ml, 66,36 mmol). Den resulterende brune oppslemming ble omrørt ved romtemperatur under N2i 24 timer, filtrert og vasket med vannfritt CH3CN. Det kombinerte filtrat ble konsentrert, hvorved man fikk det ønskede produkt.

Trinn 2

Til en oppløsning av produktet fra det forutgående trinn i CH3CN (35 ml) ble det tilsatt vannfritt K2C03, metallylklorid (2,77 g, 30,5 mmol), Nal (1,07 g, 6,7 mmol). Den resulterende oppslemming ble omrørt ved omgivelsestemperatur under N2i 24 timer. 50 ml iskaldt vann ble tilsatt, etterfulgt av 2 N KHSCVoppløsning inntil pH var 1. EtOAc (100 ml) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 0,75 time. Kombinert organisk lag ble samlet opp og vasket med saltoppløsning, tørket over MgS04og inndampet, hvorved man fikk det ønskede produkt.

Trinn 3

Produktet fra det forutgående trinn (2,7 g, 8,16 mmol) ble oppløst i dioksan (20 ml) og behandlet med nyfremstilt 1 N LiOH (9 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur under N2i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble tatt i EtOAc og vasket med H20. Den kombinerte vannfase ble avkjølt til 0 °C og surgjort til pH 1,65 under anvendelse av 1 N HC1. Den turbide blanding ble ekstrahert med EtOAc (2 x 100 ml). Kombinert organisk lag ble vasket med saltoppløsning, tørket over MgS04og konsentrert, hvorved man fikk den ønskede syre (3,40 g).

Trinn 4

Til en suspensjon av NaBH(OAc)3(3,93 g, 18,5 mmol) i CH2C12(55 ml) ble det

tilsatt en oppløsning av produkt fra forutgående trinn i vannfritt CH2C12(20 ml) og eddiksyre (2 ml). Oppslemmingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 20 timer. Iskaldt vann (100 ml) ble tilsatt til oppslemmingen, og det ble omrørt i 0,5 time. Organisk lag ble fraskilt, filtrert, tørket og inndampet, hvorved man fikk det ønskede produkt.

Trinn_ 5

En oppløsning av produktet fra det forutgående trinn (1,9 g) i MeOH (40 ml) ble behandlet med rikelig CH2N2/Et20-oppløsning og omrørt over natten. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk en urenset rest. Resten ble kromatografert på silikagel under eluering med en gradient av EtOAC/heksan, hvorved man fikk 1,07 g av det rene ønskede produkt.

Trinn_ 6

En oppløsning av produkt fra det forutgående trinn (1,36 g) i vannfritt CH2CI2(40 ml) ble behandlet med BF3.Me20 (0,7 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 20 timer og hurtig tilsatt mettet NaHCC>3 (30 ml), og det ble omrørt i 0,5 time. Organisk lag ble fraskilt, og kombinert organisk lag ble vasket med saltoppløsning, tørket over MgS04og konsentrert, hvorved man fikk en urenset rest. Resten ble kromatografert på silikagel under eluering med en gradient av EtOAc/heksan, hvorved man fikk 0,88 g av den ønskede forbindelse.

Trinn 7

Til en oppløsning av produktet (0,92 g) fra det forutgående trinn i MeOH (30 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (0,16 g) ved romtemperatur og hydrogenert ved omgivelsestemperatur under 1 atm. trykk. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 4 timer og konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk den ønskede forbindelse.

Trinn 8

Det ønskede produkt ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel XXIII, trinn 10.

Trinn 9

Det ønskede syreprodukt ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel XXIV, trinn 3.

Trinn 10

Det ønskede produkt XXXIV ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel XXIX, trinnene 4-5.

Eksem pel XXXV

Fremstilling av en forbindelse med formel XXXV

Trinn 1

En oppløsning av trietylfosfonfat (44,8 g) i THF (30 ml) ved 0 °C ble behandlet med en 1 M oppløsning (200 ml) av natrium-bis(trimetylsilylamid) i THF. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 time og så avkjølt til °C. En oppløsning av 1,4-sykloheksandionetylenketal (15,6 g) i THF tilsatt dråpevis, og den resulterende oppløsning ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt til 0 °C, behandlet med kald, vandig sitronsyre, og blandingen ble ekstrahert med EtOAc. Ekstrakten ble vasket med mettet, vandig NaHC03, så saltoppløsning, så tørket over vannfritt Na2S04, filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble kromatografert på silikagel under eluering med en gradient av CH2Cl2/EtOAc, hvorved man fikk tittelforbindelsen (21 g), 92 % utbytte. Massespektrum (FAB) 227,3 (M + H<+>).

Trinn 2

Produktet fra det forutgående trinn (20 g) ble oppløst i EtOH (150 ml) og behandlet med 10 % Pd/C under 1 atm. hydrogen i 3 dager. Blandingen ble filtrert og filtratet inndampet, hvorved man fikk tittelforbindelsen (20,3 g), 100 % utbytte. Massespektrum (FAB) 229,2 (M + H<+>).

Trinn 3

Produktet fra det forutgående trinn (20 g) ble oppløst i MeOH (150 ml) og behandlet med en oppløsning av LiOH (3,6 g) i vann (50 ml). Blandingen ble omrørt i 18 timer og konsentrert under vakuum. Resten ble oppløst i kaldt vann (100 ml), oppløsningen ble surgjort til pH 2-3 med 5 N HC1, og den resulterende blanding ble ekstrahert med EtOAc. Ekstrakten ble tørket over vannfritt Na2S04, filtrert, og filtratet ble inndampet, hvorved man fikk tittelforbindelsen (17,1 g), 97 % utbytte. Massespektrum (FAB) 201,2 (M + H<+>).

Trinn 4

1. Produktet fra det forutgående trinn (3,0 g) ble oppløst i Et20 (150 ml), behandlet med Et3N (2,1 ml), og oppløsningen ble avkjølt til -78 °C. Pivaloylklorid (1,85 ml) ble tilsatt dråpevis, og etter 0,25 time med ytterligere omrøring fikk reaksjonsblandingen varmes opp til 0 °C i løpet av 0,75 time, og ble så avkjølt på nytt til -78 °C, hvorved man fikk en oppløsning av blandet anhydrid for omsetning i del 2. 2. En oppløsning av (S)-4-benzyl-2-oksazolidinon (2,66 g) i THF (22 ml) ble

avkjølt til -78 °C, og en 1,6 M oppløsning (9,38 ml) av n-butyllitium i heksan ble tilsatt dråpevis. Etter ytterligere 0,33 times omrøring ved denne temperaturen ble oppløsningen overført via kanyle til den kalde oppløsning fra del 1. Blandingen ble omrørt ved -78 °C, så varmet opp til 0 °C og omrørt ved denne temperaturen i 0,5 time. Det organiske lag ble fraskilt, vannlaget ble ekstrahert med Et20, de kombinerte organiske stoffene ble vasket med saltoppløsning, tørket over vannfritt Na2S04, filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble kromatografert på silikagel under eluering med en gradient av heksan/EtOAc (9:1), hvorved man fikk tittelforbindelsen (5,0

g), 93 % utbytte. Massespektrum (FAB) 360,4 (M + H<+>).

Trinn 5

Produktet fra det forutgående trinn (2,7 g) ble oppløst i THF (25 ml), avkjølt til - 78 °C, overført ved hjelp av kanyle til en oppløsning av 0,5 M kaliumbis(trimetylsilyl)amid/- toluen (16,5 ml) i THF (25 ml) ved -78 °C, og den resulterende oppløsning ble omrørt ved -78 °C i 0,75 time. Til denne oppløsningen ble det via kanyle tilsatt en oppløsning av trisylazid (3,01 g) i THF (25 ml), på forhånd avkjølt til -78 °C. Etter 1,5 minutt ble reaksjonen stanset med eddiksyre (1,99 ml), reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur og så omrørt i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc (300 ml) og vasket med 5 % vandig NaCl. Vannfasen ble ekstrahert med EtOAc, de kombinerte organiske faser ble vasket med mettet, vandig NaHC03og så saltoppløsning, så tørket over vannfritt Na2S04, filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble kromatografert på silikagel under eluering med EtOAc/heksan (1:3), hvorved man fikk tittelforbindelsen (2,65 g), 88 % utbytte.

Trinn 6

Produktet fra det forutgående trinn (11,4 g) ble oppløst i 95 % maursyre (70 ml) og varmet opp ved 70 °C i 0,5 time med omrøring. Oppløsningen ble inndampet under vakuum, og resten ble tatt opp i EtOAc. Oppløsningen ble vasket med mettet, vandig NaHC03og så salt-oppløsning, så tørket over vannfritt Na2S04, filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble kromatografert på silikagel, hvorved man fikk tittelforbindelsen (8,2 g).

Trinn 7

Produktet fra det forutgående trinn (8,2 g) ble oppløst i CH2CI2(16 ml) og behandlet med dietylaminosvoveltrifluorid (DAST, 7,00 ml) ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble helt over i isvann (200 cm<3>), og det ble ekstrahert med CH2CI2. Ekstrakten ble vasket med mettet, vandig NaHC03og så saltoppløsning, så tørket over vannfritt Na2S04, filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble kromatografert på silikagel under eluering med EtOAc/heksan (15:85), hvorved man fikk tittelforbindelsen (4,5 g), 52 % utbytte.

Trinn 8

Produktet fra det forutgående trinn (3,7 g) ble oppløst i en blanding av THF (150 ml) og vann (48 ml), avkjølt til 0 °C, behandlet med 30 % H202(3,95 ml) og så med LiOHH20 (0,86 g). Blandingen ble omrørt i 1 time ved 0 °C, så hurtig tilsatt en oppløsning av Na2SC>3(5,6

g) i vann (30 ml), etterfulgt av en oppløsning av 0,5 N NaHC03(100 ml). Blandingen ble

konsentrert under vakuum til halve volumet, fortynnet med vann (til 500 ml) og ekstrahert med

CH2C12(4 x 200 ml). Vannfasen ble surgjort til pH 1-2 med 5 N HC1 og ekstrahert med EtOAc (4 x 200 ml). Ekstrakten ble vasket med saltoppløsning, så tørket over vannfritt Na2S04, filtrert, og filtratet ble inndampet, hvorved man fikk tittelforbindelsen (1,95 g), 91 % utbytte, som ble brukt direkte i det neste trinn.

Trinn 9

Produktet fra det forutgående eksempel (2,6 g) ble oppløst i Et20 (50 ml) og behandlet dråpevis med en oppløsning av CH2N2i Et20 inntil oppløsningen forble gul. Oppløsningen ble omrørt i 18 timer og så inndampet under vakuum, hvorved man fikk tittelforbindelsen (2,8 g), som ble brukt direkte i det neste trinn.

Trinn 10

Produktet fra det forutgående trinn (1,95 g) ble oppløst i MeOH (150 ml), behandlet med maursyre (1,7 ml), og så behandlet med 10 % Pd/C (3,3 g, Degussa-type El 01) under 1 atm. hydrogen i 1,5 time. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet, hvorved man fikk tittelforbindelsen (2,1 g) som maursyresaltet, som ble brukt direkte i det neste trinn.

Trinn 11

Produktet fra det forutgående trinn (2,1 g) ble oppløst i 1,4-dioksan (100 ml), og di-tert.-butyldikarbonat (1,9 g) ble tilsatt, etterfulgt av diisopropyletylamin (2,9 ml). Oppløs-ningen ble omrørt i 18 timer og konsentrert under vakuum. Resten ble behandlet med vandig 5 % KH2PO4, og blandingen ble ekstrahert med EtOAc. Ekstrakten ble vasket med saltoppløsning, så tørket over vannfritt MgS04, filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble kromatografert på silikagel under eluering med en gradient av CH2Cl2/Et20, hvorved man fikk tittelforbindelsen (2,5 g), 99 % utbytte. Massespektrum (FAB) 307,9 (M + H<+>).

Trinn 12

Produktet fra det forutgående trinn (2,5 g) ble oppløst i 1,4-dioksan (35 ml), behandlet med vandig 1 M LiOH (17 ml) og omrørt i 2 timer. Blandingen ble hurtig tilsatt isvann (125 cm<3>), blandingen ble surgjort til pH 3-4 med 3 N HC1 og ekstrahert med EtOAc. Ekstrakten ble tørket over vannfritt MgS04, filtrert, og filtratet ble inndampet, hvorved man fikk tittelforbindelsen (2,3 g), 96 % utbytte. Massespektrum (FAB) 294,0 (M + rf").

Trinn 13

Det ønskede produkt ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel XXIII, trinn 10.

Trinn 14

Det ønskede syreprodukt ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel XXIV, trinn 3.

Trinn 15

Det ønskede syreprodukt ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel XXIX, trinn 4.

Eksempel XXXVI

Fremstillin<g>av forbindelser med formlene XXXVI og XXXVIII

Forbindelser med formlene XXXVI og XXXVIII ble fremstilt i henhold til reaksjonsskjemaet nedenunder og under benyttelse av fremstillingseksemplene 11-15 omtalt ovenfor.

Forbindelsen med formel XXXVIb ble fremstilt fra en forbindelse med formel XXXVIa på følgende måte ved hjelp av kjente fremgangsmåter.

Til en oppløsning av forbindelse XXXVIa (6,58 g, 22 mmol) i 100 ml MeOH ble det tilsatt 10 % Pd/C (0,8 g) og p-toluensulfonsyre (4,2 g). Reaksjonsblandingen ble underkastet hydrogenering ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og vasket med rikelig MeOH. Det kombinerte filtrat ble konsentrert under vakuum, hvorved man fikk tittelforbindelsen XXXVIb som en gummi. Omdannelse av XXXVIb til XXXVI og XXXVII fulgte reaksjonsveien vist i reaksjonsskjemaet ovenfor, og var i henhold til fremstillingseksemplene 11-15.

Eksempel XXXVIII

Fremstilling av en forbindelse med formel XXXVIII

En forbindelse med formel XXXVIII ble fremstilt ved å benytte det følgende reaksjonsskjema og ved å følge fremstillingseksemplene 11-5 omtalt tidligere.

Eksempel XXXIX

Syntese av forbindelsen med formel XXXIX

Trinn 1

En oppløsning av sulfonylkloridet XXXIXa, fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten til H. Mcklwain (J. Chem. Soc, 1941, 75) ble tilsatt dråpevis til en blanding av 1,1, ekv. t-butylmetylamin og trietylamin ved -78 °C, og det ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum og renset ved hjelp av kromatografi (SiC^, heks/aceton 4:1), hvorved man fikk sulfonamid XXXIXb som en fargeløs olje.

Trinn 2

En oppløsning av det Cbz-beskyttede amin XXXIXb ble oppløst i metanol og behandlet med 5 mol% Pd/C (5 vekt%), og hydrogenert ved 60 psi. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en celittplugg og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk det frie amin XXXIXc, som størknet etter å ha stått.

Trinn 3

Hydroksysulfonamidet XXXIXd ble syntetisert på lignende måte som ved fremgangsmåten for syntesen av XXVf, bortsett fra erstatning av aminet XXVd med XXXIXc. Den urensede reaksjonsblanding ble brukt direkte i den neste reaksjon.

Trinn 4

Hydroksyamidet XXXIXd ble oksidert til forbindelse XXXIX under anvendelse av Dess Martin-reagenset ved å følge fremgangsmåten for syntesen av XXV (trinn 5). Den urensede blanding ble renset ved hjelp av kromatografi (SiC>2, aceton/heksan 3:7), hvorved man fikk XXXIX som et fargeløst, fast stoff.

Analyse for HCV- proteaseinhibitoraktivitet

Spektrofotometrisk analyse

Spektrofotometrisk analyse med hensyn på HCV-serinproteasen ble utført på forbindelsene ifølge oppfinnelsen ved å følge fremgangsmåten beskrevet av R. Zhang et al., Analytical Biochemistry, 270 (1999), 268-275. Analysen basert på proteolysen av kromogene estersubstrater er egnet for den kontinuerlige overvåkning av HCV-NS3-proteaseaktivitet. Substratene ble avledet fra P-siden av NS5A-NS5-sammenknytoingssekvensen (AcDTEDVVX-(Nva), hvor X = A eller P), hvis C-terminale karboksylgrupper ble forestret med én av fire forskjellige kromofore alkoholer (3- eller 4-nitrofenol, 7-hydroksy-4-metylkumarin eller 4- fenylazofenol). Nedenunder er syntesen, karakteriseringen og applikasjonen av disse nye spektrofotometriske estersubstrater for hurtigscreening og detaljert kinetisk evaluering av HCV-NS3 -proteaseinhibitorer presentert.

Materialer og metoder

Materialer

Kjemiske reagenser for analyserelaterte buffere ble erholdt fra Sigma Chemical Company (St. Louis, Missouri). Reagenser for peptidsyntese var fra Aldrich Chemicals, Novabiochem (San Diego, California), Applied Biosystems (Foster City, California) og Perseptive Biosystems (Framingham, Massachusetts). Peptider ble syntetisert manuelt eller på et automatisert ABI-synteseapparat, modell 43IA (fra Applied Biosystems). UV/VIS-spektro-metermodell LAMBDA 12 var fra Perkin Eimer (Norwalk, Connecticut), og 96-brønners UV-plater ble erholdt fra Corning (Corning, New York). Forvarmingselementet var fra USA Scientific (Ocala, Florida), og vorteksapparatet med 96-brønners plater var fra Labline Instruments (Melrose Park, Illinois). En Spectramax Plus-mikrotiterplateavleser med monokrometer ble erholdt fra Molecular Devices (Sunnyvale, California).

Enzvmfremstilling

Rekombinant heterodimer HCV-NS3/NS4A-protease (stamme la) ble fremstilt under anvendelse av fremgangsmåtene publisert tidligere (D.L. Sali et al., Biochemistry, 37

(1998), 3392-3401). Proteinkonsentrasjoner ble bestemt ved hjelp av Biorad-fargemetoden under anvendelse av rekombinante HCV-proteasestandarder tidligere kvantifisert ved hjelp av aminosyreanalyse. Før analyseoppstart ble enzymlagringsbufferen (50 mM natriumfosfat, pH 8,0, 300 mM NaCl, 10 % glyserol, 0,05 % laurylmaltosid og 10 mM DTT) byttet ut med analysebufferen (25 mM MOPS, pH 6,5, 300 mM NaCl, 10 % glyserol, 0,05 % laurylmaltosid, 5 uM EDTA og 5 uM DTT) under benyttelse av en forpakket Biorad Bio-Spin P-6-kolonne.

Substratsvntese og - rensing

Syntesen av substratene ble gjort som rapportert av R. Zhang et al. ( ibid.), og ble startet opp ved å forankre Fmoc-Nva-OH til 2-klortritylkloridharpiks under anvendelse av en standardfremgangsmåte (K. Barlos et al., Int. J. Pept. Protein Res., 37 (1991), 513-520). Peptidene ble deretter sammenstilt under anvendelse av Fmoc-kjemi, enten manuelt eller på et automatisk ABI-peptidsynteseapparat, modell 431. De N-acetylerte og fullstendig beskyttede peptidfragmenter ble spaltet fra harpiksen enten ved hjelp av 10 % eddiksyre (HOAc) og 10 % trifluoretanol (TFE) i diklormetan (DCM) i 30 minutter eller ved hjelp av 2 % trifluoreddiksyre (TFA) i DCM i 10 minutter. Den kombinerte filtrat- og DCM-vaskeoppløsning ble inndampet azeotropt (eller ekstrahert gjentatte ganger ved hjelp av vandig Na2C03-oppløsning) for å fjerne syren som ble brukt ved spaltingen. DCM-fasen ble tørket over Na2S04og inndampet.

Estersubstratene ble sammenstilt under anvendelse av standard syre-alkohol-koblingsfremgangsmåter (K. Holmber et al., Acta Chem. Scand., B33 (1979), 410-412). Peptidfragmenter ble oppløst i vannfritt pyridin (30-60 mg/ml), hvortil 10 molekvivalenter kromofor og en katalytisk mengde (0,1 ekv.) av paratoluensulfonsyre (pTSA) var tilsatt. Disykloheksylkarbodiimid (DCC, 3 ekv.) ble tilsatt for å starte koblingsreaksjonene. Produkt-dannelse ble overvåket ved hjelp av HPLC og funnet å være fullstendig etter 12-72 timers omsetning ved romtemperatur. Pyridinoppløsningsmiddel ble avdampet under vakuum og videre fjernet ved hjelp av azeotrop fordamping med toluen. Peptidesteren ble avbeskyttet med 95 % TF A i DCM i 2 timer og ekstrahert tre ganger med vannfri etyleter for å fjerne overskudd av kromofor. Det avbeskyttede substrat ble renset ved hjelp av reversfase-HPLC på en C3- eller C8-kolonne med en 30-60 % acetonitrilgradient (under anvendelse av seks kolonnevolumer). Totalutbyttet etter HPLC-rensing var ca. 20-30 %. Molekylvekten ble bekreftet ved hjelp av elektrosprayioniseringsmassespektroskopi. Substratene ble lagret i tørrpulverform under eksikkasjon.

Spektra av substrater og produkter

Spektra av substrater og de tilsvarende kromoforprodukter ble erholdt i pH 6,5-analysebufferen. Ekstinksjonskoeffisienter ble bestemt ved den optimale bølgelengde utenfor topp i 1 cm kyvetter (340 nm for 3-Np og HMC, 370 nm for PAP og 400 nm i 4-Np) under anvendelse av flere fortynninger. Optimal bølgelengde utenfor topp ble definert som den bølgelengden som gav den maksimale fraksjonsforskjell i absorbans mellom substrat og produkt (produkt-OD - substrat-OD)/substrat-OD).

Proteaseanalvse

HCV-proteaseanalyser ble utført ved 30 °C under anvendelse av en 200 ul stor reaksjonsblanding i en 96-brønners mikrotiterplate. Analysebufferbetingelser (25 mM MOPS, pH 6,5, 300 mM NaCl, 10 % glyserol, 0,05 % laurylmaltosid, 5 uM EDTA og 5 uM DTT) ble optimalisert for NS3/NS4A-heterodimeren (D.L. Sali et al., ibid.). Vanligvis ble 150 ul blandings av buffer, substrat og inhibitorer plassert i brønner (sluttkonsentrasjon av DMSO 4 vol%) og fikk forinkubere ved 30 °C i ca. 3 minutter. 50 ul forvarmet protease (12 nM, 30 °C) i analysebuffer ble så brukt til å starte opp reaksjonen (sluttvolum 200 ul). Platene ble overvåket over analysetidsrommet (60 minutter) med hensyn på endring i absorbans ved den korrekte bølgelengde (340 nm for 3-Np og HMC, 370 nm for PAP og 400 nm i 4-Np) under anvendelse av en Spectromax Plus mikrotiterplateavleser utstyrt med et monokrometer (akseptable resultater kan fås med plateavlesere hvor det benyttes "cutoff '-filtre). Proteolytisk spalting av ester-bindingen mellom Nva og kromoforen ble overvåket ved den korrekte bølgelengde mot en blindprøve uten noe enzym som en kontroll for ikke-enzymatisk hydrolyse. Evalueringen av substratkinetikkparametere ble utført over et 30 gangers substratkonsentrasjonsområde (ca. 6-200 uM). Starthastigheter ble bestemt under anvendelse av lineær regresjon, og kinetikk- konstanter ble erholdt ved å tilpasse dataene til Michaelis-Menten-ligningen under anvendelse av ikke-lineær regresjonsanalyse (Mac Curve Fit 1.1, K. Raner). Turnovertall (kcat) ble beregnet å anta at enzymet var fullstendig aktivt.

Evaluering av inhibitorer og inaktivatorer

Inhiberingskonstantene (Ki<*>) for de kompetitive inhibitorene Ac-D-(D-Gla)-L-I-(Cha)-C-OH (27), Ac-DTEDVVA(Nva)-OH og Ac-DTEDVVP(Nva)-OH ble bestemt eksperimentelt ved faste konsentrasjoner av enzym og substrat ved å plotte\ Jv, vs. inhibitor-konsentrasjon ([I]0) i henhold til den omordnede Michaelis-Menten-ligning for kompetitiv inhiberingskinetikk:Vq/vi = 1 + [I]0)/(Ki<*>(1 + [S]o/Km)), hvor v0er den ikke-inhiberte start-hastighet, v, er starthastigheten i nærvær av inhibitor ved hvilken som helst bestemt inhibitor-konsentrasjon ([I]0), og [S]0 er substratkonsentrasjonen som ble anvendt. De resulterende data ble tilpasset under anvendelse av lineær regresjon, og den resulterende hellingsvinkel, l/(Ki<*>(l+[S]o/Km), ble brukt til å beregne Ki<*->verdien.

De erholdte Ki<*->verdiene for de forskjellige forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er gjengitt i de ovenfor nevnte tabeller, hvor forbindelsene er blitt ordnet i rekkefølge etter områder for Ki<*->verdier. Fra disse testresultatene vil det være åpenbart for fagfolk at forbindelsene ifølge oppfinnelsen har utmerket anvendbarhet som NS3-serinproteaseinhibitorer.

Claims (1)

1. Forbindelse, inkludert enantiomerer, stereoisomerer, rotamerer, tautomerer og racemater av forbindelsen, og farmasøytisk akseptable salter eller solvater av forbindelsen,karakterisert vedat forbindelsen har den generelle strukturformel vist i formel I:

hvor: Y er valgt fra gruppen bestående av de følgende rester: alkyl, alkyl-aryl, heteroalkyl, heteroaryl, aryl-heteroaryl, alkyl-heteroaryl, sykloalkyl, alkyloksy, alkyl-aryloksy, aryloksy, heteroaryloksy, heterosykloalkyloksy, sykloalkyloksy, alkylamino, arylamino, alkyl-arylamino, heteroarylamino, sykloalkylamino og heterosykloalkylamino, med det forbehold at Y eventuelt kan være substituert med X 11 eller X 1 *5; X<11>er alkyl, alkenyl, alkynyl, sykloalkyl, sykloalkyl-alkyl, heterosyklyl, heterosyklylalkyl, aryl, alkylaryl, arylalkyl, heteroaryl, alkylheteroaryl eller heteroarylalkyl, med det forbehold at X<11>i tillegg eventuelt kan være substituert med X<12>; X<12>er h<y>droksy, alkoksy, aryloksy, tio, alkyltio, aryltio, amino, alkylamino, arylamino, alkylsulfonyl, arylsulfonyl, alkylsulfonamido, arylsulfonamido, karboksy, karbalkoksy, karboksamido, alkoksykarbonylamino, alkoksykarbonyloksy, alkylureido, arylureido, halogen, cyan eller nitro, med det forbehold at nevnte alkyl, alkoksy og aryl i tillegg eventuelt kan være substituert med rester uavhengig av hverandre valgt fra X<12>; R1 = COCONR9R<10>, hvor R<9>er H, R<10>er H, R<14>, [CH(R, ')]p-COOR1', [CH(R<1>')]pCONR<12>R<13>, [CH(R<,>')]pS02R<11>, [CHCR^pCOR<11>, CH(R<1>')CONHCH(R<2>')COOR<11>, CHCR^CONHCH^CONR^R13 eller CH(R<1,>)CONHCH(R<2>)R, hvorR<1>',R2', R<11>,R12og R<13>uavhengig av hverandre er valgt fra gruppen bestående av H, alkyl, aryl, heteroalkyl, heteroaryl, sykloalkyl, alkyl-aryl, alkyl-heteroaryl, aryl-alkyl og heteroaralkyl, og hvor R<14>er H, alkyl, aryl, heteroalkyl, heteroaryl, sykloalkyl, alkylaryl, alkylheteroaryl, arylalkyl, alkenyl, alkynyl eller heteroaralkyl, Z er valgt fra O, N, CH eller CR; W kan være til stede eller fraværende, og dersom W er til stede, er W valgt fra C=0, OS, C(=N-CN) eller S02; Q kan være til stede eller fraværende, og når Q er til stede, er Q CH, N, P, (CH2)P, (CHR)P, (CRR')p, 0, NR, S eller S02, og når Q er fraværende, kan M være til stede eller fraværende, når Q og M er fraværende, er A direkte bundet til L; A er 0, CH2, (CHR)P, (CHR-CHR')P, (CRR')P, NR, S eller S02; E er CH, N, CR eller en dobbeltbinding mot A, L eller G; G kan være til stede eller fraværende, og når G er til stede, er G (CH2)P, (CHR)Peller (CRR')P, og når G er fraværende, er J til stede, og E er direkte bundet til karbonatomet i formel I som G er bundet til; J kan være til stede eller fraværende, og når J er til stede, er J (CH2)P, (CHR)Peller (CRR')P, S02, NH, NR eller O, og når J er fraværende, er G til stede, og E er direkte bundet til N vist i formel I som bundet til J; L kan være til stede eller fraværende, og når L er til stede, er L CH, CR, O, S eller NR, og når L er fraværende, så kan M være til stede eller fraværende, og dersom M er til stede mens L er fraværende, så er M direkte og uavhengig bundet til E, og J er direkte og uavhengig bundet til E; M kan være til stede eller fraværende, og når M er til stede, er M O, NR, S, S02, (CH2)P, (CHR)p(CHR-CHR,)Peller (CRR)P; p er et tall fra 0 til 6; og R, R',R<2>, R<3>og R<4>er uavhengig av hverandre valgt fra gruppen bestående av H, Ci-Cio-alkyl, C2-Cio-alkenyl, Cs-Cs-sykloalkyl, C3-Cg-heterosykloalkyl, alkoksy, aryloksy, alkyltio, aryltio, amino, amido, ester, karboksylsyre, karbamat, urea, keton, aldehyd, cyan, nitro, halogen, (sykloalkyl)alkyl og (heterosykloalkyl)alkyl, hvor nevnte sykloalkyl er laget av 3-8 karbonatomer, og 0-6 oksygen-, nitrogen-, svovel- eller fosforatomer, og nevnte alkyl har 1-6 karbonatomer, aryl, heteroaryl, alkyl-aryl og alkyl-heteroaryl; hvor alkyl-, heteroalkyl-, alkenyl-, heteroalkenyl-, aryl-, heteroaryl-, sykloalkyl-og heterosykloalkylrestene eventuelt og på kjemisk passende måte kan være substituert, idet uttrykket "substituert" henviser til eventuell og kjemisk passende substitusjon med én eller flere rester valgt fra gruppen bestående av alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, aralkyl, sykloalkyl, heterosyklisk, halogen, hydroksy, tio, alkoksy, aryloksy, alkyltio, aryltio, annet amino enn for R<2>, amido, ester, karboksylsyre, karbamat, urea, keton, aldehyd, cyan, nitro, sulfonamido, sulfoksid, sulfon, sulfonylurea, hydrazid og hydroksamat; hvor videre enheten N-C-G-E-L-J-N er en syklisk 5- eller 6-ringstruktur, med det forbehold at når enheten N-C-G-E-L-J-N er en syklisk 5-ringstruktur, eller når den bisykliske ringstruktur i formel I som omfatter N, C, G, E, L, J, N, A, Q og M, er en syklisk 5-ringstruktur, så mangler den sykliske 5-ringstruktur en karbonylgruppe som del av den sykliske ring.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<10>er H, R<14>, CH(Rr)COOR' CH(R1')CH(R1')COOR1 CH(R<r>)CONR<12>R<13>, CH(R<1>)CH(R,')CONR<12>R<13>, CH(R'')CH(R'')S02R'1, CH(R'^CHCR1 ')S02NR12R13, CH(R'')CH(R'')COR'1, CHC^^CONHCHCR^COOR<11>, CH(R'')CONHCH(R<2>')CONR<12>R<13>eller CH(R<1>')CONHCH(R<2>')(R'), hvor R<1>' er H eller alkyl, og R2' er fenyl, substituert fenyl, heteroatomsubstituert fenyl, tiofenyl, sykloalkyl, piperidyl eller pyridyl.

3. Forbindelse ifølge krav 2, hvor R<1>er H.

4. Forbindelse ifølge krav 3, hvor R<11>er H, metyl, etyl, allyl, tert.-butyl, benzyl, a-metylbenzyl, a,a-dimetylbenzyl, 1-metylsyklopropyl eller 1-metylsyklopentyl, R' er hydroksymetyl eller CH2CONR<12>R<13>, R2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:

hvor U<1>og IT kan være like eller forskjellige og er valgt fra H, F, CH2COOH, CH2COOMe, CH2CONH2, CH2CONHMe, CH2CONMe2, azido, amino, hydroksyl, substituert amino, substituert hydroksyl; U<3>og U<4>kan være like eller forskjellige og er valgt fra O og S; U<5>er valgt fra restene bestående av alkylsulfonyl, arylsulfonyl, heteroalkylsulfonyl, heteroarylsulfonyl, alkylkarbonyl, arylkarbonyl, heteroalkylkarbonyl, heteroarylkarbonyl, alkoksykarbonyl, aryloksykarbonyl, heteroaryloksykarbonyl, alkyl-aminokarbonyl, arylaminokarbonyl, heteroarylaminokarbonyl eller en kombinasjon derav; og NR<12>R<13>er valgt fra gruppen bestående av:

hvor U<6>er H, OH, eller CH2OH; og R<14>er valgt fra gruppen bestående av: H, Me, Et, n-propyl, metoksy, syklopropyl, n-butyl, l-but-3-ynyl, benzyl, ct-metylbenzyl, fenetyl, allyl, l-but-3-enyl, OMe og syklopropylmetyl.

5. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<2>er valgt fra gruppen bestående av de følgende rester:

6. Forbindelse ifølge krav 5, hvor R er valgt fra gruppen bestående av:

hvor R3<1>= OH eller O-alkyl;Y1<9>er valgt fra de følgende rester:

og Y<20>er valgt fra de følgende rester:

7. Forbindelse ifølge krav 6, hvor R<3>er valgt fra gruppen bestående av de følgende rester:

8. Forbindelse ifølge krav 7, hvor Z er N, og R<4>er H.

9. Forbindelse ifølge krav 8, hvor W er C=0.

10. Forbindelse ifølge krav 9, hvor Y er valgt fra de følgende rester:

hvor Y<11>er valgt fra H, COOH, COOEt, OMe, Ph, OPh, NHMe, NHAc, NHPh, CH(Me)2,1-triazolyl, 1-imidazolyl ogNHCH2COOH; Y<12>er valgt fra H, COOH, COOMe, OMe, F, Cl og Br; Y<13>er valgt fra de følgende rester:

Y<14>er valgt fra MeS02, Ac, Boe, iBoc, CBz og Alloc; Y<1>5ogY1<6>er uavhengig av hverandre valgt fra alkyl, aryl, heteroalkyl og heteroaryl; Y<17>er CF3, N02, CONH2, OH, COOCH3, OCH3, OC6H5, C6H5, COC6H5, NH2eller COOH; og Y1<8>er COOCH3, N02, N(CH3)2, F, OCH3, CH2COOH, COOH, S02NH2eller NHCOCH3.

11. Forbindelse ifølge krav 10, hvor Y er valgt fra gruppen bestående av:

hvor Y<17>= CF3, N02, CONH2, OH, NH2eller COOH; Y<18>= F, COOH.

12. Forbindelse ifølge krav 11, hvor Y er valgt fra gruppen bestående av:

13. Forbindelse ifølge krav 12, hvor L og M er fraværende, og J er direkte bundet til E.

14. Forbindelse ifølge krav 12, hvor L, J og M er fraværende, og E er direkte bundet til N.

15. Forbindelse ifølge krav 12, hvor G og M er fraværende.

16. Forbindelse ifølge krav 12, hvor resten: 446 17- Forbindelse ifølge krav 16, hvor strukturformel g er valgt fra de følgende strukturformler: 18- Forbindelse ifølge krav 16, hvor strukturformeJ a. er:

hvor<R20>er valgt fra de følgende strukturformler:

19. Forbindelse ifølge krav 16, hvor strukturformel a er:

hvor R<2>1 ogR2<2>kan være like eller forskjellige og er uavhengig av hverandre valgt fra de følgende strukturformler:

20. Forbindelse ifølge krav 16, hvor strukturformel a er valgt fra de følgende strukturformler:

21. Forbindelse ifølge krav 12, hvor:

hvor Q kan være til stede eller fraværende, og dersom Q er fraværende, er M direkte bundet til A.

22. Forbindelse ifølge krav 21, hvor strukturformel b er valgt fra de følgende strukturformler:

23. Forbindelse ifølge krav 12, hvor:

hvor G og J uavhengig av hverandre er valgt fra gruppen bestående av (CH2)P, (CHR)P, (CHR-CHR')Pog (CRR')P; A og M er uavhengig av hverandre valgt fra gruppen bestående av O, S, S02, NR, (CH2)P, (CHR)P, (CHR-CHR')Pog (CRR')P; og Q er CH2, CHR, CRR', NH, NR, O, S, S02, NR, (CH2)P, (CHR)Pog (CRR')P.

24. Forbindelse ifølge krav 23, hvor strukturformel c er valgt fra de følgende strukturformler:

25. Forbindelse ifølge krav 12, hvor:

er valgt fra de følgende strukturformler:

26. Forbindelse ifølge krav 25, hvor:

er valgt fra de følgende strukturformler:

27. Forbindelse ifølge krav 1, hvor forbindelsen er valgt fra forbindelsene med strukturformlene angitt nedenunder og hvor forbindelsen oppviser HCV-proteaseinhibitor-akti vitet:

28. Forbindelse ifølge krav 27, hvor forbindelsen har strukturformelen vist nedenunder:

29. Forbindelse ifølge krav 27, hvor forbindelsen har strukturformelen vist nedenunder:

30. Forbindelse ifølge krav 27, hvor forbindelsen har strukturformelen vist nedenunder:

31. Forbindelse ifølge krav 27, hvor forbindelsen har strukturformelen vist nedenunder:

32. Forbindelse ifølge krav 27, hvor forbindelsen har strukturformelen vist nedenunder:

33. Forbindelse ifølge krav 27, hvor forbindelsen har strukturformelen vist nedenunder:

34. Forbindelse ifølge krav 27, hvor forbindelsen har strukturformelen vist nedenunder:

35. Forbindelse ifølge krav 27, hvor forbindelsen har strukturformelen vist nedenunder:

36. Forbindelse ifølge krav 27, hvor forbindelsen har strukturformelen vist nedenunder:

37. Forbindelse ifølge krav 27, hvor forbindelsen har strukturformelen vist nedenunder:

38. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 28-37, hvor forbindelsen er valgt fra de følgende:

39. Forbindelse ifølge krav 27, hvor forbindelsen har strukturformelen vist nedenunder:

40. Forbindelse ifølge krav 39, hvor forbindelsen har formelen

41. Forbindelse ifølge krav 39, hvor forbindelsen har formelen

42. Farmasøytisk preparat, karakterisert vedat det omfatter en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 - 26 som aktiv bestanddel.

43. Farmasøytisk preparat ifølge krav 42 for anvendelse ved behandling av forstyrrelser forbundet med HCV.

44. Farmasøytisk preparat ifølge krav 42 eller 43, hvor preparatet i tillegg inneholder (a) et antivirusmiddel eller (b) et interferon, eller både (a) og (b).

45. Farmasøytisk preparat ifølge krav 44, hvor antivirusmidlet er ribavirin, og interferonet er a-interferon eller pegylert interferon.

46. Farmasøytisk preparat i følge krav 42 og krav 27 for behandling av forstyrrelser forbundet med HCV, hvor preparatet omfatter en terapeutisk effektiv mengde av én eller flere forbindelser ifølge krav 27, og en farmasøytisk akseptabel bærer.

47. Farmasøytisk preparat ifølge krav 46, hvor preparatet i tillegg inneholder (a) et antivirusmiddel eller (b) et interferon eller PEG-interferon-alfa-konjugat, eller både (a) og (b).

48. Farmasøytisk preparat ifølge krav 47, hvor antivirusmidlet er ribavirin, og interferonet er a-interferon.

49. Farmasøytisk preparat, ifølge krav 42 hvor preparatet omfatter som aktiv bestanddel en forbindelse, inkludert enantiomerer, stereoisomerer, rotamerer, tautomerer og racemater av forbindelsen, og farmasøytisk akseptable salter eller solvater av forbindelsen, hvor forbindelsen er valgt fra de følgende:

♦ -M« krav 50 hvor antivirusmidlet er ribavirin, og 51 Farmasøytisk preparat ifølge krav 5U, nvor interferonet er a-interferon.

52. Farmasøytisk preparat ifølge krav 49, hvor forbindelsen er valgt fra de følgende:

53. Farmasøytisk preparat ifølge krav 52, hvor preparatet i tillegg inneholder (a) et antivirusmiddel eller (b) et interferon eller pegylert-interferon-alfa-konjugat, eller både (a) og (b).

54. Farmasøytisk preparat ifølge krav 53, hvor antivirusmidlet er ribavirin og interferonet er alfa-interferon.

55. Farmasøytisk preparat ifølge krav 42 og krav 39 eller krav 40 hvor preparatet omfatter en blanding av stereoisomerene av forbindelsen og en farmasøytisk akseptabel bærer.

56. Blanding ifølge krav 39, hvor blandingen omfatter stereoisomerene av strukturen.

57. Fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av forstyrrelsene forbundet med HCV, karakterisert vedat en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 -26 bringes i nær kontakt med en farmasøytisk akseptabel bærer.

58. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-26 til fremstilling av et medikament for behandling av forstyrrelser forbundet med HCV.

59. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-26, 27, 28-37 og 38 ved fremstillingen av et preparat for anvendelse i en kombinasjonsterapi for behandling av forstyrrelser forbundet med hepatitt C-virus (HCV), hvor kombinasjonsterapien omfatter administrering av (i) forbindelsen og (ii) et interferon.

60. Anvendelse av et interferon ved fremstilingen av et preparat for anvendelse i en kombinasjonsterapi for behandling av forstyrrelser forbundet med hepatitt C-virus (HCV), hvor kombinasjonsterapien omfatter administrering av (i) et interferon og (ii) en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-26, 27,28-37 og 38.

61. Anvendelse ifølge krav 59 eller 60, hvor interferonet er a-interferon eller pegylert interferon.