NO324333B1

NO324333B1 - Medium for opptak og avspilling av informasjon i kompakt form, saerlig en optisk plate, og fremgangsmate og apparat for opptak/avspilling

Info

Publication number: NO324333B1
Application number: NO19965356A
Authority: NO
Inventors: Kazuhiko Taira; Shinichi Kikuchi; Hideki Mimura; Tomoaki Kurano
Original assignee: Toshiba Kk
Priority date: 1995-04-14
Filing date: 1996-12-13
Publication date: 2007-09-24
Also published as: TW412726B; ATE183609T1; DE69603769T2; CN1154176A; MY125669A; AU5287696A; HK1014417A1; BR9606320A; WO1996032720A1; EP0738078A3; US6160952A; NO965356L; US5963704A; BR9606320B1; CA2192077A1; NO965356D0; EP0738078B1; EP0738078A2; CA2192077C; DE69603769D1

Description

Denne oppfinnelse gjelder, som tittelen tilsier, et medium for opptak og avspilling av informasjon (data) i kompakt form og av forskjellig type, bl.a. bilde og lyd, og mediet kan særlig være en optisk plate. Oppfinnelsen gjelder videre et apparat for innspilling av informasjonen på mediet, en fremgangsmåte for innspillingen, et apparat for avspilling av den informasjon som er innspilt på mediet, og en fremgangsmåte for denne avspilling.

Fra den kjente teknikk skal det vises til US 5 237 426.

Det er allerede kjent at når man har en meny på en bildeskjerm som står i forbindelse med en informasjonslagringsplate, f.eks. for laseravspilling, kan man bruke en tegngenerator for å overlagre et velgersymbol (en pil e.l.) på skjermbildet, idet tegngeneratoren hører til et avspillingsapparat og uavhengig av hvordan skjermbildet er fremkommet eller hvordan det overlagrede symbol er fremkommet.

I et slikt tilfelle, når antallet tegnkoder som brukes for et symbol (som kan utgjøre et seleksjons- eller aktiveringsobjekt) er lagt inn i videoinformasjonen kan avspillingsapparatet fastlegge og vise en posisjon ved hjelp av tegngeneratoren, og den viste farge på skjermen kan likeledes endres etter brukerens ønske. På denne måte kan en valgt presentasjon stilles til rådighet for brukeren. Når det gjelder videoinformasjonen har imidlertid denne kjente teknikk ulempen med at innholdet og "språket" for visning av seleksjonsobjektet ikke er kjent, og forberedelse av tegngeneratoren som tilsvarer alt i avspillingsapparatet vil i praksis være umulig. I det siste tilfelle, siden menydata er formet som videoavbildningen vil det ikke være noen belastning på avspillingsapparatet, men for å kjenne igjen seleksjonsobjektet som tilsvarer brukerens valgte resultat vil det være nødvendig å hente opp og vise nye bildedata som tilsvarer seleksjonsnummeret, og følgelig vil det ha ulempene at det tar en viss tid å vise den nye avbildningen for gjenkjennelsen, og man kan risikere at brukeren utfører feil.

Særlig er det slik at når bildedata som innbefatter seleksjonsresultatet forberedes er det nødvendig å forberede de følgende tre videodata: (a) videodata for den tilstand at et av seleksjonsobjektene "1. ABCDC" og "2. XYZ" er valgt, (b) videodata for den tilstand at seleksjonsobjektet "2. XYZ" er valgt, og (c) videodata for den tilstand at seleksjonsobjektet "2. XYZ" er valgt.

Avspillingsapparatet velger de nødvendige bildedata og reproduserer i respons på brukerens valgte resultat, og følgelig fremkommer en skjermmeny som reflekterer brukerens valg.

Imidlertid er det i dette tilfelle slik at når en ny avspillingsprosess utføres tar det en tid på flere sekunder før skjermmenyen som reflekterer brukerens valgte resultat vises, og dette gir ulempene at det er kritisk hvis ikke brukeren er forberedt på en køperiode, hvorved muligheten for å utføre feil økes.

Når seleksjonsobjektet for menyen vises på avspillingsapparatet som bildedata for å sette opp menyen vil bare videoinformasjonen for tilstanden hvor det ikke er noe seleksjonsobjekt behøves på forhånd, og seleksjonsobjektet som skal vises på skjermen sammen med menyen vil samtidig innregistreres i den tilsvarende tegnkode, og følgelig vil tilstanden at seleksjonsobjektet velges i respons på seleksjonstilstanden inngå i bestemmelsen på avspillingsapparatsiden.

Det er imidlertid slik at størrelse, form og språk når det gjelder det tegn som skal representere seleksjonsobjektet blir bestemt i avhengighet av avspillingsapparatets kapasitet, og en tittelfrembringer som skal sette opp menyen kan bare utarbeide skjermmenyen innenfor bestemte grenser, og således er det en ulempe at belastningen på avspillingsapparatet kommer til å øke.

Hensikten med oppfinnelsen er således å skaffe til frem et avspillingsapparat som på en bedre måte kan gi respons med mindre apparatbelastning i sanntid, overfor brukerens ønskede resultat, ved å anvende videoinformasjon hvor det både er lagt inn videodata og det som her skal kalles subbildedata.

Det er også en hensikt med oppfinnelsen å skaffe til veie et avspillingsapparat hvor forskjellige menyer lett kan dannes ved å endre uthevet eller på annen måte fokusert informasjon som tilsvarer seleksjons- eller aktiveringsobjektet for subbildeavbildningen, særlig farge og tegnkontrast i forhold til videoinformasjonen som vises tom et bakgrunnsbilde med menyen, og subbildeinformasjonen som hører til seleksjons- eller aktiveringsobjektet for menyen.

I følge oppfinnelsen, løses de overnevnte problemer ved et reproduksjonsapparat angitt i krav 1 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet; og en fremgangsmåte angitt i krav 2 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet.

Som respons på dette er det skaffet til veie et opptaksmedium som er kjennetegnet ved et håndteringsområde dannet på et delområde og et dataområde dannet på et annet område, idet

dataområdet er innrettet for innregistrering av minst én sekvens av videodata og minst én sekvens av subbildedata for reproduksjon i samme tidssone som sekvensen av videodata,

minst én menyinformasjonsdel som tilsvarer forskjellig innhold i de videodata som skal brukes for å bekrefte eller velge og som er innregistrert ved disse videodata og subbildedata,

hvilke videodata for å bygge opp meny informasjonsdelen er en bakgrunnsavbildning, mens sekvensen av subbildedata er et seleksjonsobjekt eller et aktiveringsobjekt, og at

kontrolldata for seleksjonsobjektet eller aktiveringsobjektet som er dannet av sekvensen av subbildedata, er innregistrert i dataområdet for de innregistrerte videodata.

Til den beskrivelse av oppfinnelsen som kommer på de neste sider, hører 55 ark med tegninger, hvor

fig. 1 viser et blokkskjema over et avspillingsapparat ifølge oppfinnelsen, for optiske plater (kompaktplater, CD, CD-ROM, laserplater etc.),

fig. 2 viser en oversikt over avspillingsenheten i apparatet vist på fig. 1,

fig. 3 viser skjematisk en optisk plate for bruk i samme apparat,

fig. 4 viser skjematisk taste/vindusenheten i samme apparat,

fig. 5 viser skjematisk en fjernstyringsenhet for samme apparat,

fig. 6 viser den logiske oppbygging av en typisk optisk plate vist på fig. 3,

fig. 7 viser oppbyggingen av videohåndteringsavsnittet (VMG) på fig. 6,

fig. 8 viser et eksempel på oppbyggingen av videoobjektsettet (VOBS) vist på fig. 7, fig. 9 viser en oversikt over en videoobjektenhet (VOBU) vist på fig. 8,

fig. 10 viser parametrene og innholdet for/i tabellen (VMGIMAT) for innforma-sjonshåndteringen av (VMGI) vist på fig. 7,

fig. 11 viser oppbyggingen av tittelsøkepekertabellen (TT_SRPT) i (VMGI),

fig. 12 viser parametre for og innhold i tabellinformasjonen (TT_SRPTI) fra samme tabell (TTJSRPT) fra fig. 11,

fig. 13 viser parametrene for og innholdet i den tittelsøkepeker (TTJSRP) som tilsvarer inngangsnummeret for tabellen (TT-SRPT) fra fig. 11,

fig. 14 viser oppbyggingen av en videohåndteringsmeny (PGCI) satt opp som en enhetstabell (VMGM_PGCI_UT),

fig. 15 illustrerer informasjonen i denne tabell,

fig. 16 illustrerer parametrene for og innholdet i søkepekeren (VMGM_LU_SRP) fra fig. 14,

fig. 17 viser oppbyggingen av en menyspråkenhet (VMGM_LU) for videohånd-teringen, tatt ut fra fig. 14, fig. 18 viser parametrene for og innholdet i informasjonsdelen (VMGNLUI) fra fig. 17,

fig. 19 viser parametrene for og innholdet i en søkepeker (VMGM_PGCI_SRP), fig. 20 viser oppbyggingen av videotittelsettet vist på fig. 6,

fig. 21 viser parametrene for og innholdet i informasjonsdelen (VTSI) for tittelsettet vist på fig. 20, satt opp som en håndteringstabell (VTSI_MAT),

fig. 22 viser innholdet i attributten (VTS_ATS_ATR) for en audiosekvens tilhørende et videotittelsett (VTS) fra fig. 6,

fig. 23 viser innholdet i subbildesekvensattributten (VTS_SPST_ATR) for videotittelsettet (VTS) fra fig. 6,

fig. 24 viser oppbyggingen av programkjedeinformasjonstabellen (VTS_PGCIT) for videotittelsettet (VTS) fra fig. 20,

fig. 25 viser parametrene for og innholdet i informasjonsdelen (VTS_PGCIT_I) fra

tabellen (VTS_PCIT) på fig. 24,

fig. 26 viser parametrene for og innholdet i den søkepeker (VTS_PCIT_SRP) som tilsvarer programkjeden i tabellen (VTS_PGCIT) på fig. 24,

fig. 27 viser oppbyggingen av programkjedeinformasjonsdelen (VTS_PGCI) i videosettet tilsvarende programkjeden i tabellen (VTS_PGCIT) på fig. 24,

fig. 28 viser parametrene for og innholdet i den generelle informasjonsdel (PGCGI) for programkjeden fra informasjonsdelen (VTSPGCI) fra fig. 27,

fig. 29 viser oppbyggingen av en kategori (PGC CAT) av en programkjede (PGC) for informasjonsdelen (PGC GI) fra fig. 28,

fig. 30 viser oppbyggingen av innholdet (PCG_CNT) fra samme informasjonsdel

(PGC_GI),

fig. 31 viser oppbyggingen av et programkjedekart (PGC PGMAP) for (VTS_PGCI)frafig. 27,

fig. 32 viser parametrene for og innholdet i de inncellenumre (ECELLN) som tilsvarer programmene som er skrevet inn i programkjedekartet (PGC_PGMAP) fra fig. 31,

fig. 33 viser oppbyggingen av en tabell for informasjon om celletilbakespilling, nemlig tabellen (C_PBIT) tilhørende informasjonsdelen (VTS_PGCI) fra fig. 27,

fig. 34 viser parametrene for og innholdet i informasjonsdelen (C_PBI) fra fig. 33,

fig. 35 viser oppbyggingen av celleposisjonsinformasjonsdelen (C_POSI) i (VTS_PGCI)frafig. 28,

fig. 36 viser parametrene for og innholdet i celleposisjonsinformasjonsdelen (C_POSI)frafig.35,

fig. 37 viser oppbyggingen av en enhetstabell (VTSM_ PGCI_UT) for videotittelsettmenyen, tatt fra fig. 20,

fig. 38 viser oppbyggingen av informasjonsdelen (VTSM_ PGCI_UTI) fra fig. 37, fig. 39 viser oppbyggingen av pekeren (VTSM_LU_SRP) i fig. 37,

fig. 40 viser oppbyggingen av språkenheten (VTSMJLU) fra fig. 37,

fig. 41 viser oppbyggingen av informasjonsdelen (VTSMJLUI) fra fig. 37,

fig. 42 viser parametre og innhold for pekeren (VTSM_PGCI_ SRP),

fig. 43 viser oppbyggingen av en navigeringspakke fra fig. 8,

fig. 44 viser oppbyggingen av video-, audio-, subbilde- eller VBI-pakken fra fig. 8, fig. 45 viser parametre og innhold i informasjonsdelen (PCI) i navigasjonspakken,

fig. 46 viser parametre og innhold i informasjonsdelen (PCI_GI) i delen (PCI) fra fig. 45,

fig. 47 viser parametre og innhold i vinkelinformasjonsdelen (NSML_AGLI) fra (PCI) fra fig. 45,

fig. 48 viser et skjema over hvordan vinkelen kan endres ut fra informasjonsdelen (NSML_AGLI) fra (PSI) på fig. 47,

fig. 49 viser forholdet mellom subbildet og fremhevingsinformasjonen (HLI) for hver subbildesekvens for en avspillingsperiode på en subbildeavbildningsenhet,

fig. 50 viser en oversikt for å forklare et videobilde, den uthevede informasjonsdel og et totalbilde ut fra disse elementer,

fig. 51 viser parametre og innhold for/i den uthevede informasjon (HLI) i informasjonsdelen (PCI) fra fig. 45,

fig. 52 viser en oversikt over innholdet i (HLI) fra fig. 51, fig. 53 viser parametre for og innholdet i informasjonsdelen (HLGI) i (HLI) fra fig. 51,

fig. 54 viser en konfigurasjon for en informasjonstabell (BTN ILI) for knappfarge i (HLI) vist på fig. 51,

fig. 55 viser en oversikt over beskrivelsesinnholdet i informasjonsdelen (SL_COLI) vist på fig. 54,

fig. 56 viser en oversikt over beskrivelsesinnholdet i informasjonsdelen (AC COLI) vist på fig. 54,

fig. 57 viser en oversikt over beskrivelsesinnholdet i knappinformasjonstabellen (BTNIT) fra (HLI) på fig. 51,

fig. 58 viser en oversikt over beskrivelsesinnholdet i knapposisjonsinforma-sjonsdelen (BTN_POSI) fra informasjonsdelen (BGNI) på fig. 57,

fig. 59 viser parametre for og innholdet i platesøkeinformasjonsdelen (DSI) fra navigasjonspakken vist på fig. 45,

fig. 60 viser parametre for og innholdet i informasjonsdelen (DSI GI) fra informasjonsdelen (DSI) på fig. 59,

fig. 61 viser parametre for og innholdet i vinkelinformasjonsdelen (SML_AGLI) fra (DSI) på fig. 59,

fig. 62 viser et skjema over vinkelendringen ved hjelp av informasjonsdelen (SML_AGLI) fra (DSI) på fig. 61,

fig. 63 viser en tabell over parametre og innhold for søkeinformasjonsdelen (VOBU_SRI) for videoobjektenheten (VOBU) fra fig. 59,

fig. 64 illustrerer binærsifferkart som beskriver foroveradressene (FWDA) tilhørende søkeinformasjonsdelen (VOBU_SRI) for videoobjektenheten fra fig. 59,

fig. 65 illustrerer kartene over returadressene (BWDA) for samme,

fig. 66 viser parametre for og innholdet i synkroniseringstilbakespillings-informasjonsdelen (SINCI) for videoobjektenheten fra fig. 59,

fig. 67 illustrerer hvordan subbildeenheten er satt opp,

fig. 68 viser parametre for og innholdet i hodedelen (SBUH) for subbildeenheten vist på fig. 67,

fig. 69 viser samme enhets sekvenstabell for fremvisningen,

fig. 70 illustrerer oppsettingen av en visningssekvens (DSCQ) vist på fig. 69,

fig. 71 viser en pakkeoverføringsseksjon,

fig. 72 viser oppsettingen av seksjonen for en fremhevingsprosessor, fig. 73 og 74 viser sammen et flytskjema for registrering av det totale antall titler på en optisk plate, antallet kapitler (programmer) for hver tittel, antallet audiosekvenser for hver tittel og språket som brukes, og det tilsvarende antall og språket for subbildefølgende for hver tittel,

fig. 75 viser et oversiktsskjema over hva som er lagret i en lagertabell,

fig. 76 viser et eksempel på den reproduserte avbildning av en hovedmeny,

fig. 77A - E viser eksempler på menyer, nemlig for titler, kapitler, lydinformasjonen (språket), undertittelinformasjon, og vinkelinformasjon,

fig. 78 viser et flytskjema for den prosess som utføres når menyen reproduseres,

fig. 79A - D viser tilsvarende fig. 50 hvordan et skjermbilde blir satt sammen,

fig. 80A - E viser et tilsvarende eksempel på hvordan et skjermbilde settes sammen,

fig. 81A og B viser et mønster av ordinære og fremhevede bildeelementer for å presentere subbildedata,

fig. 82, 83 og 84 viser flytskjemaer for reproduksjon av videodata i normal modus fra en optisk plate med logiske formater slik som vist på fig. 6 - 66,

fig. 85 viser et flytskjema for endringen av vinkelen under avspilling av videodata fra en optisk plate med formater som angitt ovenfor,

fig. 86 viser et blokkskjema over et kodesystem for koding av videodata og frembringelse av en videofil,

fig. 87 viser et flytdiagram for kodeprosessen som brukes i systemet vist på fig. 86,

fig. 88 viser et flytskjema for kombinasjon av video-, audio- og subbildedata, kodet ihh til skjemaet på fig. 87 for å frembringe en videodatafil,

fig. 89 viser et blokkskjema over et plateformateringssystem som registrerer de formaterte videofiler på en optisk plate,

fig. 90 viser et flytskjema for etablering av logiske data for registrering på en plate ihh til systemet vist på fig. 89,

fig. 91 viser et flytskjema for etablering av fysiske data ut fra de logiske data, og

fig. 92 viser et skjema over et system som overfører videotittelsettet på fig. 6 via en sambandsvei.

For å forstå best mulig hvordan oppfinnelsen kan utnyttes, skal et avspillings- eller reproduksjonsapparat for å hente ut informasjon fra en optisk plate, særlig ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, beskrives i detalj.

Fig. 1 viser således et blokkskjema av et slikt apparat som kan benevnes en platespiller (CD-spiller), fig. 2 viser enhetene i avspillingsapparatets avspillingsenhet 30 og beregnet for en optisk plate 10, mens fig. 3 viser hvordan en slik optisk plate 10 av tresjiktstypen kan være bygget opp.

Som vist på fig. 1 omfatter avspillingsapparatet 1 en inn/utenhet 4, en monitor 6 og en høyttalerdel 8. Når brukeren betjener inn/utenheten 4 tas informasjon på digital form ut fra platen 10. Informasjonen kan inneholde video (hovedbildedata), informasjon i form av det som her er kalt subbilder, og audio, og denne informasjon på digital form blir ved avspillingen omvandlet til hhv video- og lydsignaler. Monitoren 6 viser bildene som kommer fra videosignalene, og høyttalerdelen 8 frembringer lyd av lydsignalene.

Optiske plater 10 kan ha forskjellig oppbygging, f.eks. kan de være i form av kompaktplater som informasjon er innregistrert på i et studio og som deretter bare kan avspilles. En slik plate av tresjiktstypen er vist på fig. 3 og har to lagringsskiver 18, en på hver side av et klebesjikt 20. Hver lagringsskive 18 er sammensatt av et gjennomsiktig substrat 14 og et lysreflekterende opptakssjikt 16. Skivene 18 er anordnet slik at dette sjikt 16 er i direkte kontakt med overflaten av klebesjiktet 20. Et midthull 22 sentrerer platen 10, og på begge sider av platen, nærmest midthullet er det avsatt et klemområde 24 for å holde platen på plass når den roteres i avspillingsapparatet 1 (platespilleren). Rotasjonen frembringes av en drivmotor 12 hvis akseltapp i sin enkleste utførelse er ført inn i midthullet 22. Hele tiden mens platen 10 roteres i avspillingsapparatet, nærmere bestemt i dettes avspillingsenhet 30, holdes den fastklemt på klemområdene 24.

Som vist på fig. 3 har platen 10 et informasjonsområde 25 rundt klemområdet 24 på hver side, og dette informasjonsområde tillater innregistrering av informasjonen på platen. I hvert informasjonsområde 25 avgrenses den ytre omkrets mot et ut-område 26 hvor ingen informasjon normalt skal innregistreres, og innad avgrenses mot et inn-område 27 inn mot klemområdet 24, og heller ikke i inn-området skal normalt informasjon innregistreres. Området mellom inn- og ut-området er imidlertid et nytteområde 28 for innspilling eller innregistrering av informasjon (data).

I opptakssjiktet 16 i informasjonsområdet 25 dannes normalt et spiralformet spor som skal innregistrere opptaket. Sporet er oppdelt i en rekke fysiske sektorer som er tilordnet sitt serienummer. Data eller informasjon innspilles på basis av sektorene, og opptaksområdet 28 i området 25 er et aktuelt datainnspillingsområde hvor håndteringsdata, videodata, subbildedata og audiodata kan innspilles ved preging av plateoverflaten, i form at groper eller hull (dvs. områder hvor plateoverflaten fysisk endres), idet dette skal forklares nærmere senere. Med en optisk plate 10 av den type som innregistreres én gang og deretter bare kan avspilles, dannes et spor med hull eller groper i det transparente substrat 14 ved hjelp av en presse, og et refleksjonssjikt dannes ved pådamping på substratets overflate. Refleksjonssjiktet kommer derved til å tjene som opptakssjikt 16. På en slik plate 10 har man vanligvis intet spor som er sammenhengende slik som på en grammofonplate, men spiralmønsteret med groper eller huller danner hullrekker i overflaten av det transparente substrat og tjener som "hullspor".

Apparatet 1 som er vist på fig. 1 omfatter videre en platedrivenhet 30, en systemprosessor 50, et første lager 52 (ROM/RAM), en systemprosessor 54, et andre lager 60 (RAM), en videodekoder 58, en audiodekoder 60, en subbildedekoder 62, en D/A- og datareproduksjonsenhet 64, og en menygenerator 66. Systemprosessoren 54 har en systemtaktgiver (klokke-STC) 54A og et register 54B. Videodekoderen 58, audiodekoderen 60 og subbildedekoderen 68 har samtlige sin respektive klokke 58A, 60A, henholdsvis 62A.

Som vist på fig. 2, inneholder platedrivenheten 30 en motordrivkrets 11, en drivmotor 12 for platen 10, et optikkhode 32 (dvs. en optisk pickup), en matemotor 33, en fokuseringskrets 36, en matedrivkrets 37, en sporfølgekrets 38, en lesehodeforsterker 40, og en servoprosessor 44. Platen 10 legges på tellerkenen på drivmotoren 12 som styres av kretsen 11 og dreies rundt for avspilling. Optikkhodet 32 projiserer en laserstråle mot plateoverflaten av platen 10, og optikkhodet 32 er anordnet på en styremekanisme (ikke vist). Matedrivkretsen 37 er anordnet for å tilføre et drivsignal til måtemotoren 33 som således drives av drivsignalet og beveger hodet 32 inn og ut over platens 10 radius. Hodet 32 har en objektivlinse 34 plassert slik at den vender inn mot plateundersiden, og linsen beveges i samsvar med drivsignalet som tilføres fra fokuseringskretsen 36 slik at den kan beveges parallelt med sin optiske akse.

For avspilling av informasjonen som er innregistrert på platen 10 projiserer hodet 32 laserstrålen inn mot plateundersiden via linsen 34. Denne linse beveges i små trinn over platens radius i samsvar med drivsignalet fra sporfølgekretsen 38, og videre beveges linsen langs sin optiske akse i henhold til drivsignalet som tilføres fra fokuseringskretsen 36, slik at linsens brennpunkt hele tiden kan ligge på opptakssjiktet 16 på platen 10. Dette gjør at laserstrålen kommer til å danne en minst mulig lysflekk på det spiralformede spor (dvs. grop- eller hullrekken), og den fokuserte laserstråle tvinges til å følge sporet. Lys vil bli reflektert fra sjiktet 16 og tilbake til optikkhodet 32 i avhengighet av om lysstrålen treffer et hull eller et mellomrom mellom to hull, og det reflekterte "av/på-signal" som det reflekterte lys danner, blir i optikkhodet 32 omvandlet til et tilsvarende elektrisk signal som overføres til servoprosessoren 44 via lesehodeforsterkeren 40. Fra det elektriske signal frembringer servoprosessoren 44 et fokuseringssignal, et sporsignal og et motorstyresignal, og disse tre signaler overføres til henholdsvis fokuseringskretsen 36, sporfølgekretsen 38 og motordrivkretsen 11.

På denne måte blir objektivlinsen 34 beveget langs sin optiske akse og tvers over platen 10 mens brennpunktet hele tiden ligger på sjiktet 16 slik at laserstrålen danner et mikroskopisk punkt som kan følge det spiralformede spor. Videre dreier motoren 12 platen rundt med en bestemt dreiehastighet, regulert av motordrivkretsen 11, og derved kan strålen for eksempel følge sporet ved en konstant lineær hastighet.

Sentralprosessoren 50 vist på fig. 1, tilfører et styre/kontrollsignal til servoprosessoren 44, og dette signal tjener som et adgangssignal. I respons på signalet fører prosessoren 44 et hodeforflyttingssignal til matemotorens drivkrets 37 som tilfører et drivsignal til måtemotoren 33, slik at denne kan bringe hodet 32 tvers over platen 10, langs dennes radius. Der vil optikkhodet 32 nå en bestemt sektor dannet i opptakssjiktet 16 på platen, og de data som ligger lagret i denne sektor, blir opptatt av hodet 32 som viderefører dem til forsterkeren 40, hvor de blir forsterket og ført ut fra platedrivenheten 30.

De reproduserte data som kommer ut ved avspilling på denne måte, overføres til og lagres i arbeidslageret 56 via prosessoren 54 som på sin side er under kommando av sentralprosessoren 50 som arbeider ut fra de programmer som er lagret i det første lager 52 (kombinert lese- og arbeidslager). De lagrede reproduserte data prosesseres i prosessoren 54 som sorterer ut de enkelte typer data til henholdsvis video-, audio- og subbildedata og overfører disse forskjellige kategorier til henholdsvis video-, audio- og subbildedekoderen 58, 60, hhv. 62. Der blir de reproduserte data dekodet, og kombinasjonskretsen 64 omvandler de dekodede data til henholdsvis analoge video-, audio- og subbildesignaler som føres til en blanding, slik at det samlede resultat føres til en monitor 6 (video- og sub-bildesignalene), og audiosignalet føres til høyttalerdelen 8. Deretter, på basis av video- og subbildesignalet presenteres en avbildning på monitoren 6, og ut fra audiosignalene dannes lyd i høyttalerdelen 8.

I det avspillingsapparat 1, som er vist på fig. 1, skjer reproduksjonen når en bruker håndterer inn/ut-enheten 4 på frontpanelet på apparatets hoveddel eller betjener fjernstyringsenheten 5, som er koplet til en fjernstyringssentral 4A via optisk samband, gjerne ved hjelp av lys i infrarødt område, ved at de innspilte data i de tre nevnte kategorier blir avspilt fra platen 10 og omvandlet til henholdsvis audio- og videosignaler i apparatet. Video-signalet føres til visning i monitoren 6, og audiosignalet reproduseres som tale eller lyd fra høyttalerdelen 8, slik det allerede er nevnt i forrige avsnitt.

Som vist på fig. 4, omfatter inn/ut-enheten 4 en av/på-bryter 4a, mikrofonbøssinger 4b, en avspillingsknapp 4c, en pauseknapp 4d, en stoppknapp 4e, hurtigsøkeknapper 4f, en lukkeknapp 4g for åpning/lukking av en luke 4i for å legge inn eller ta ut den optiske plate 10 fra apparatet, og indikatorer 4h.

Som vist på fig. 5, inneholder fjernstyringsenheten 5 en av/på-bryter i form av en knapp 5a, sifferknapper 5b, en stoppknapp 5c, en avspillingsknapp 5d, en pauseknapp 5e, en Iagerknapp 5f, en lukkeknapp 5g for innlegging/uttak av platen 10, hurtigsøkeknapper 5h og 5i, repetisjonsknapper 5j for å instruere gjentatt operasjon, en menyknapp 5k for å instruere visningen av en meny skjerm, en tittelknapp 51 for å gi instruksjon om en tittelmeny til visning, og pilknapper 5m (opp, ned, høyre, venstre) som kan brukes til å velge et objekt på den viste meny på skjermen. Fig. 4 og 5 viser enheter i standarduførelse, med engelsk tekst.

Detaljvirkemåten for apparatet vist på fig. 1 skal beskrives senere, idet det vises til det logiske format av platen, forklart nedenfor.

Dataregistreringsområdet 28 mellom inn-området 27 og ut-området 26 på platen vist på fig. 1 har en volum- og filstruktur som vist på fig. 6. Strukturen er fastlagt i henhold til bestemte standarder for logisk format, så som Micro-UDF eller ISO 9660. Dataregistreringsområdet 28 er fysisk oppdelt i flere sektorer som beskrevet tidligere. Disse fysiske sektorer er tilordnet serienummere. I den følgende gjennomgåelse menes med en logisk adresse et logisk sektornummer (LSN) slik det fastlegges i forskriftene Micro UDF eller ISO 9660. På samme måte som for en fysisk sektor, vil en logisk sektor inneholde 2048 B (B = byte). Numrene (LSN) for de logiske sektorer er gitt fortløpende i stigende rekkefølge etter hvert som de fysiske sektorers nummer øker (inkrementeres).

Som vist på fig. 6, er volum- og filoppbyggingen en hierarkistruktur og inneholder et volum- og filstrukturområde (VFSA) 70, et videohåndteringsavsnitt (VMG) 71, minst ett videotittelsett (VTS) #i 72, og et ytterligere innspillbart område (YLO) 73. Områdene 70, 71, 72 og 73 er lagt i flukt med grenseområdene mellom de enkelte logiske sektorer. Som i en konvensjonell kompaktplate (CD/CD-ROM) defineres en logisk sektor som et sett med innhold 2048 B, og følgelig vil en logisk sektor tilsvare det man kan kalle en logisk blokk.

Området 70 tilsvarer et håndteringsområde som er fastlagt i forskriftene Micro-UDF eller ISO 9660, og i henhold til disse forskrifter for håndteringsområdet lagres VMG 71 i lageret 52. Som forklart med henvisning til fig. 7, leses den informasjon som brukes for å handtere VTS 72 inn i VMG 71 som består av en rekke dokumentområder eller filer, startende med fil #0.1 hvert VTS 72 lagres komprimerte data av de tre kategorier og repro-duksjonsinformasjon om disse som forklart senere. Hvert VTS består av flere filer 74. Antallet VTS 72 er begrenset til maksimalt 99, og videre er antallet filer 74 (fra fil #j til fil #j+9) som utgjør hvert VTS 72, bestemt til å ha maksimalt antall 10. Disse filer 72 er også lagt etter hverandre i grenseområdene mellom de logiske sektorer.

I det ytterligere område 73 innspilles informasjon som kan sørge for å utnytte de allerede nevnte videotittelsett 72, men slike ytterligere områder 73 vil ikke alltid være nød-vendige på en plate.

Som vist på fig. 7, inneholder VMG 71 minst tre deler som hver tilsvarer enkelte filer 74. Nærmere bestemt er VMG 71 bygget opp av en videohåndteringsinformasjonsdel VMGI 75, et videoobjektsett for en videohåndteringsmeny VMGM_VOBS 76, og reserver for videohåndteringsinformasjonsdelen, nemlig reservene VMGI_BUP 77. Her bestemmes VMGI 75 og VMGI_BUP 77 til å være nødvendige, og VTS for videohåndteringsmenyen 76 kan være etter valg. I VOBS 76 for VMGM lagres data i de tre kategorier i henhold til en meny for volumene i den optiske plate, styrt av VMG 71.

Ved VOBS 76 for VMGM (VMGM_VOBS) tilveiebringes lyd som hører til volumnavnrepresentasjonen, og beskrivelsen av subbildet vises samtidig med visning av valgfrie deler i form av subbilder som i den videoreproduksjon som er forklart nedenfor. For eksempel indikerer VOBS 76 for VMGM at platen 10 inneholder de videodata som representerer de kamper en bokser har spilt helt til han vant et verdensmesterskap. Nærmere bestemt vil en kamp med bokseren X, sammen med et volumnavn, for eksempel den begivenhetsrike historie som gjelder bokseren X, bli innspilt som videodata og samtidig kan en kjenningsmelodi reproduseres som et lydbilde, og bokserens kronologiske data kan komme frem i et subbilde. Videre kan brukeren spørres som hvilken språkversjon som ønskes, f.eks. engelsk eller japansk, når kampene skal betraktes. Samtidig spørres brukeren om en del i et annet språk kan komme opp i subbildet eller hvilket språk som skal velges for et sammendrag eller lignende. For eksempel kan det være slik at VMGM_VOBS tilveiebringer overfor brukeren en meny for forberedelse for å se en videofilm av en kamp med bokseren X med tilføyd engelsk tale og med et subbilde som har japanske tegn i overskriften eller som filmtekst.

Her skal oppbyggingen av et VOBS 82 beskrives med henvisning til fig. 8. Figuren viser et eksempel på et slikt videoobjektsett 82, og settet er i tre typer, nemlig for to menyer og en tittel. Særlig inneholder settet VMGM_VOBS 76, VTSM_VOBS 95 for en meny i settene 72 og et videoobjektsett VTSTT_VOBS 82 for titlene for minst ett sett 72 i VTS, som beskrevet senere. Hvert sett 82 har samme oppbygging, med unntak av at bruken er forskjellig.

Som vist på fig. 8, utgjør VOBS 82 et sett med ett eller flere videoobjekter VOB 83. Videoobjektene 83 i settet 82 brukes for samme anvendelse. Et sett 82 for menyer bygges vanligvis opp med ett VOB 83 for lagring av data som brukes for å vise flere menybilder på skjermen. I kontrast settes settet VTSTT_VOBS 82 for tittelsettene vanligvis opp som flere videoobjekter VOB 83.

Når den nevnte videofilm av en boksekamp brukes som eksempel, vil videoobj ektet 83 tilsvare de videodata som hører til hver kamp spilt av bokseren X. Spesifikasjon av et bestemt videoobj ekt 83 tillater for eksempel at bokserens X ellevte kamp for verdensmesterskap blir opptatt på en videofilm. VTSMVOBS 95 for en meny av videotittelsett 72 vil inneholde menydata for de kamper som er spilt av bokseren X. Ut fra presentasjonen av menyen kan for eksempel en bestemt kamp, gjerne bokserens X ellevte kamp for verdensmesterskapet, spesifiseres, og i tilfellet man bruker en filmtype som bare forteller en enkelt historie, vil et videoobjekt 83 tilsvare videosettet VOBS 82. En videostrøm avsluttes med et videoobjektsett VOBS 82. I tilfellet man har en samling tegnefilmer eller en film som løper kontinuerlig om igjen og om igjen, vil man ha en rekke videostrømmer som hver tilsvarer enkelte historier i et enkelt videoobjektsett 82. Hver videostrøm lagres i det tilhørende videoobjekt 83. Følgelig avsluttes også audiostrømmen og subbildestrømmen som er relatert til videostrømmen, med hvert videoobjekt 83.

Et identifikasjonsnummer IDN#j er tilordnet et videoobjekt VOB 83. Ved hjelp av identifikasjonsnummeret kan objektet 83 fastlegges. Et videoobjekt 83 omfatter videre én eller flere celler 84. Selv om vanligvis en videostrøm er bygget opp med flere celler 84, kan en menyvideostrøm eller et videoobjekt 83 bare ha en enkelt celle 84. En celle 84 er likeledes tilordnet et identifikasjonsnummer C_IDN#j. Med identifikasjonsnummeret blir cellen 84 fastlagt. Ved tidspunktet for endring av vinkel, forklart senere, endres vinkelen ved å spesifisere cellenummeret.

Endring av vinkelen betyr betjening av vinkelmidler for å endre betraktningsvinkelen som et objekt betraktes under, under kjøringen av filmen. I eksemplet med en boksekamp sørger vinkelmidlene for at samme knock-out scene kan betraktes fra forskjellig vinkel: det vil si, som et eksempel, en scene som den arter seg fra boksemesteren selv, en scene slik den arter seg for utfordreren, eller en scene slik den arter seg for dommeren. En betraktaingsvinkel kan velges av brukeren etter valg, eller samme scene kan gjentas mens vinkelen endres automatisk etter hvert som utviklingen skjer. Videre kan vinkelen endres etter starten av samme scene, det vil si at scenen endres i det øyeblikk bokseren har fått inn et kontrastart, og deretter en scene hvor et nytt motstøt er satt inn, for spilling. Vinkelen kan også endres i løpet av scenen som følger den aktuelle scene: for eksempel endres vinkelen i det øyeblikk bokseren har fått inn en treffer på motparten, og for å få i stand til en slik vinkelendring er det ifølge oppfinnelsen forordnet en såkalt navigeringspakke i videoobjektenheten VOBU 85, forklart i nærmere detalj nedenfor.

Fig. 8 viser videre at hver celle 84 er bygget opp med én eller flere VOBU 85, normalt flere. En VOBU 85 defineres som en pakkefølge med en navigeringspakke NV 86 i starten (hodedelen). Nærmere bestemt defineres VOBU 85 som en samlet gruppe eller et sett av samtlige pakker som er innspilt på mediet, idet man starter med navigeringspakken NV 86 i hodedelen, og denne følges av en neste pakke like bak. Reproduksjonstiden for enheten 85 tilsvarer reproduksjonstiden for de videodata som er bygget opp med én eller flere bildegrupper GOP i enheten 85, slik det fremgår av fig. 9. Den maksimale reproduksjonstid er fastlagt til å være 0,4 s eller mer, men under 1 s. I MPEG fastlegges GOP som komprimerte bildedata som tilsvarer omtrent 15 rammer som kan spilles i løpet av vanligvis ca. 0,5 sekund.

I det tilfelle hvor de aktuelle videodata omfatter en videoobjektenhet slik som vist på fig. 6, er det anordnet GOP som hver består av en videopakke (V-pakke) 88, en subbildepakke (SP-pakke) 90 og en audiopakke (A-pakke) 91, alle i henhold til MPEG-standardene, og disse grupper GOP frembringer en reell videodatastrøm. Uavhengig av antallet GOP fastlegges objektet 83 ut fra den tid det trengs for å frembringe gruppen GOP. Objektet 83 har en navigeringspakke NV 86 i hodedelen. Enhver gruppe reproduserte data, enten det gjelder data hørende til kategori audio, subbilde eller en kombinasjon audio/subbilde, består av én eller flere videoobjektenheter, og selv om én slik enhet er bygget opp av bare audiopakker, vil disse bli reprodusert innenfor tidsavsnittet som også gjelder reproduksjon av videoobjektenheten. Prosedyren for reproduksjon av disse pakker skal gjennomgås i detalj senere i beskrivelsen, sammen med gjennomgåelsen av prosedyren for reproduksjon av navigeringspakken NV 86.

Prosedyren for reproduksjon av disse pakker, sammen med navigeringspakken, skal forklares i detalj nedenfor.

Videohåndteirngsavsnittet VMG 71 skal nå gjennomgås, og det vises til fig. 7. Videohåndteringsinformasjonsdelen VMGI 75 i hodedelen av avsnittet inneholder den informasjon som brukes for å søke etter titler og for å håndtere videotittelsettene VTS 72, så som informasjon som brukes for reproduksjon av en videohåndteringsmeny. Informasjonsdelen 75 inneholder minst fire tabeller 78-81 i den rekkefølge som er vist på fig. 7. Hver av tabellene er lagt etter hverandre inntil grenseområdene mellom de logiske sektorer. Den første tabell er en tabell over videohåndteringsinformasjonsstyringen og er kalt VMGI MAT 78. Den er påkrevet og inneholder størrelsen av VMG, startadressen for hver informasjonsdel i VMG og attributtinformasjon om VMGM_VOBS 76 for videohåndterings-avsnittets meny.

I den andre tabell TT-SRPT 79, ligger en inngangsprogramkjede EPGC for videotittelsettene VTS 72 på platen 10, og disse er valgbare i henhold til innføringen av et tittelnummer fra inn/ut-enheten 4 på apparatet 1, eller ved valg av et tittelnummer via fjernstyringsenheten 5.

Her settes en programkjede 87 for et sett programmer 89 for reproduksjon av historien som en tittel, slik som vis på fig. 9 tilsier. Kontinuerlig reproduksjon av en programkjede 87 kompletterer filmen med en bestemt tittel, og derfor kan brukeren starte betraktaing av filmen ut fra en bestemt scene i denne ved å spesifisere programmet 89.

I en tredje tabell som gjelder videotittelsettenes attributter, nemlig tabellen VTS_ATRT 80, er attributtinformasjon som er bestemt for videotittelsettet 72 i volumet for den optiske plate 10 lest inn. Nærmere bestemt er det i videotittelsettet 82 og attributt-tabellen 80 lest inn følgende som attributtinformasjon: antallet videotittelsett, videotittel-settnumrene, videoattributtene, så som et videodatakomprimeringsskjema, audiostrømattri-butter så som en audiokodemodus, og subbildeattributter så som typen subbildevisning.

I den fjerde tabell, nemlig videohåndteringsmenyenhetstabellen for PGCI, tabellen VMGM_PGCI_UT 81, dannes den fjerde tabell i videohåndteringsavsnittet 71, og denne tabell gjelder informasjon om VMGM_VOBS 76 for videohåndteringsmenyen. Tabellen 81 er essensiell når menyen VMGM foreligger i VMGM_VOBS 76 for videohåndteringsmenyen.

Innholdet i tabellen 78 og tittelsøkepekertabellen TT_SRPT 79 skal nå beskrives i detalj, idet det vises til fig. 10,11,12 og 13.

Fig. 10 viser en oversikt over det som er innregistrert i styretabellen 78, nemlig en videohåndteringsidentifikator VMG_ID, størrelsen av videohåndteringsinformasjonsdelen, nemlig størrelsen VMGI_SZ i logiske blokker (en logisk blokk inneholder 2048 B som nevnt ovenfor), versjonsnummeret VERN for den optiske plate 10, i samsvar med den digitale tilpassbare platevideospesifikasjon, og kategorien VMG_CAT for videohåndteringsavsnittet 71.

I kategorien VMG_CAT for videohåndteringsavsnittet 71 er det et flagg som indikerer om det er innregistrert kopieringsbeskyttelse av DVD-videoregisteret eller ikke. Videre er det i tabellen VMGI_MAT innregistrert en volumsettidentifikator VLMS_ID, nummeret for videotittelsettene, nemlig nummeret VTS NS, identifikatoren PVR_ID for en person som kommer med de data som skal innregistreres på platen, en startadresse VMGM_VOBS_SA for videoobjektsettets håndteringsmeny, sluttadressen som er kalt VMGI_MAT_EA for en håndteringstabell VMGI_MAT 78, og startadressen TT_SRPT_SA for tittelsøkepekertabellen TT SRPT 79. Startadressen VMGM_PGCI_UT_SA for tabellen VMGM_PGCI_UT for videohåndteringsmenyens PGCI-enhet, nemlig tabellen 81, er beskrevet i VMGI-MAT 78. Der det ikke foreligger noen tabell 81, legges binærsifferrekken OOOOOOOOh inn i startadressen. Sluttadressen VMGI_MAT-EA for tabellen 78 og startadressen TT-SRPT_SA for tabellen 79 er angitt ved nummeret på de logiske blokker, i forhold til de første av disse.

Videre representeres i tabellen 78 startadressen VTS_ATRT_SA for attributt-tabellen VTS ATRT 80 for videotittelsettene 72, av antallet binærsifferord (benevnelse B), i forhold til det første ord i tabellen 71, og videoattributten VMGM_V_AST tilhørende menyen VMGM blir skrevet inn. Videre skrives antallet VMGM_AST_Ns av audiostrømmer inn i tabellen 78, i menyen VMGM, attributtene VMGM_AST_ATR for audiostrømmene skrives inn i samme meny, nummeret VMGM_SPST_Ns for subbilde-strømmene i menyen skrives inn, og attributtene VMGM_SPST_ATR for subbilde-strømmene skrives likeledes inn i videohåndteringsmenyen VMGM.

I tabellen 79 leses først informasjonsdelen TTSRPTI, tittelsøkepekertabellinforma-sjonsdelen inn, og deretter så mange søkepekere som trengs for innkommende tall l-n (n < 99) som det er nødvendig, innskrives fortløpende. Når bare reproduksjonsdata for en enkelt tittel, for eksempel en tittels videodata, lagres i volumet i platen, vil bare søkepekeren TT_SRP 93 for tittelen skrives inn i tabellen 79.

Som vist på fig. 12, inneholder informasjonsdelen 92 nummeret for søkepekerne TT_Ns og sluttadressen TT_SRPT_EA for hver tabell 79. Adressen representeres av antallet binærord og står i relasjon til det første ord i tabellen 79. Videre og slik det er vist på fig. 13, inneholder hver tittelsøkepeker TTSRP 93 nummeret PTT_Ns for en tittelport som fortløpende kapitler (programmer), videotittelsettnummeret VTSN, tittelnummeret VTS_TTN for videotittelsettet 72 og startadressen VTS-SA for samme.

Innholdet av pekeren 93 spesifiserer et videotittelsett for reproduksjon og en lokalitet hvor settet kan lagres. Startadressen for settet 72 representeres av nummeret for eller antallet av logiske blokker i forbindelse med settet og spesifisert av tittelsettnummeret

VTSN.

Nå skal detaljene om det som skjer i tabellen VMGM_PGCI_UT 81 gjennomgås, og det vises til fig. 14-19. Tabellen vist på fig. 14 er essensiell når objektsettet 76 for menyen foreligger, og informasjonen om en programkjede for reproduksjon av menyen VMGM for hvert språk er satt i denne tabell 81. Med referanse til tabellen kan programkjeden for det bestemte språk i settet VMGM_VOBS 76 hentes opp og ordnes som en meny. Tabellen 81 inneholder tabellinformasjon VMGM_PGCI_UT 8 IA, n søkepekere VMGM-LU_SRP 8 IB for språkenheten og n språkenheter VMGMJLU 81C i nevnte rekkefølge og som vist på fig. 14.

Informasjonsdelen 81A inneholder naturlig nok informasjon om tabellen 81 og søkepekerne 81B er satt opp i rekkefølgen som er gitt av videohåndteringsmenyene: #l-#n og inneholder språkkoder og beskrivelser av hvordan pekerne skal arbeide for å søke etter videohåndteringsmenyens språkenheter 81C, satt opp i den rekkefølge som fremgår av menyen (#l-#n). I hver enhet 81C settes kategori og startadresse for programkjeden for den tilordnede videohåndteringsmeny opp.

Nærmere bestemt og slik det er vist på fig. 15, inneholder tabellinformasjonsenheten 81A nummeret for språkenhetene 81C som parameter (VMGM_LU_Ns), og sluttadressene for enhetene VMGM_LU 81C som parameter, nemlig VMGM_PGCI_UT_EA. Som vist på fig. 16, inneholder hver søkepeker 8 IB en videohåndteringsmeny språkkode som parameter VMGMLCD og startadressen for den tilhørende menyspråkenhet VMGM LU 81C som parameter VMGM_LU_SA. Hver enhet 81C består av en informasjonsdel VMGM_LUI 8ID, informasjonssøkepekere VMGMPGCISRP 81E for videohåndteringsmenyen, og videohåndteringsmeny-PGC-informasjon i form av en informasjonsdel VMGM_PGCI 81F, i nevnte rekkefølge og som vist på fig. 17. Informasjonsdelen 8 ID inneholder informasjon om denne tabell 81C. Søkepekerne 81E er beskrevet i den rekkefølge som er gitt av menyene og inneholder kategoriene for programkj edene for videohåndteringsmeny og beskrivelse av pekerne for å søke etter informasjonsdelen 81 F, satt opp i den rekkefølge som er gitt av menyen (#l-#n).

Informasjonsdelen 81F (VMGMPGCI) inneholder informasjon om programkjeden for menyen eller VMGM-programkjedeinformasjonsdelen VMGM_PGCI.

Nærmere bestemt og som vist på fig. 18, inneholder informasjonsdelen VMGMJLUI 8ID antallet elementer i kjedeinformasjonsdelen VMGM_PGCI 81F som en parameter VMGM PGCI Ns og sluttadressen for språkinformasjonsdelen 8ID som en parameter VMGM_LUI_EA. Som vist på fig. 19, inneholder hver søkepeker 81E kategorien for programkjeden for den tilordnede videohåndteringsmeny som en parameter VMGM_PGC_CAT og startadressen for den tilhørende VMGM-programkjedeinforma-sjonsdel 81F som en parameter VMGM_PGCI_SA.

I kategorien VMGM_PGC_CAT for programkjeden tilhørende videohåndteringsmenyen er satt opp et flagg som indikerer om det foreligger en inngang for denne PGC og en menyidentifikasjon som angir om det er en meny eller ikke. Indikasjonen vil indikere at det er en tittelmeny når binærsiffersekvensen 0010 foreligger.

Oppbyggingen av det logiske format for videotittelsettet 72 vist på fig. 6 skal nå gjennomgås, og det vises særlig til fig. 20.1 hvert videotittelsett 72 er det registrert inn fire elementer i den rekkefølge som er vist på fig. 20. Hvert sett 72 er bygget opp med én eller flere videotitler med felles attributter. Informasjonsdelen VTSI 94 inneholder håndteringsinformasjon om videotitlene, innbefattet informasjon om inngående søkepekere, om avspilling av videoobjektsettene 72, om avspilling av tittelsettmenyer VTSM og attributtinformasjon om videoobjektsettene 72.

Hvert videotittelsett 72 har reserveinformasjon (backup) for videotittelsettets informasjon, nemlig i form av en informasjonsdel VTSI-BUP 97. Mellom informasjonsdelen VTSI og delen 97 er det anordnet et videoobjektsett for settmenyer VTSM_VOBS 95 og et sett for videotittelsett 96 VTSTT-VOBS. Begge sett 95 og 96 har den oppbygging som er vist på fig. 8 og som skal gjennomgås senere i beskrivelsen.

Informasjonsdelen 94, reservedelen 97 og objektsettet 96 for titlene er elementer som er uunnværlige for tittelsettet 72. Objektsettet 96 for settmenyene er imidlertid en eventualitet som kan tas med når behovet oppstår.

Informasjonsdelen 94 har fem tabeller som vist på fig. 20, og disse tvinges til å passe inn i områdene mellom de logiske sektorer. Håndteringstabellen VTSI MAT 98, en første tabell er obligatorisk, idet det her settes opp størrelsen av videotittelsettet VTS 72, startadressene for hver informasjonsdel i settet 72 og attributtene for objektsettene 96 i settet 72.

Videotittelsettdelen av søkepekertabellen VTS-PTT_SRPT 99 er i form av en andre tabell og gir valg etter som behovet oppstår. Programkj edene PGC 87 og/eller 89 i videotittelsettet 72 som kan velges i henhold til inngangen av et tittelnummer fra inn/ut-enheten 4 i apparatet 1 eller valg av et tittelnummer via fjernstyringsenheten 5 er lagt inn i

tabellen 99.

Programkjedeinformasjonstabellen VTS PGCIT 100 for videotittelsettet er i form av en tredje tabell og en nødvendig slik, idet det er her informasjonsdelen VTS_PGCI 104 for VTS-programkjeden er innregistrert. En fjerde tabell er videotittelsettets tidssøkekarttabell VTS-TMAPT, i form av en valgtabell som står til rådighet når behovet er der og som frembringer informasjon om innregistrert sted for en bestemt visningsperiode, for de aktuelle videodata i hver programkjede 87 i tittelsettet 72, til hvilket tabellen 101 hører.

En PGCI-enhetstabell VTSM_PGCI_UT 101 danner en femte tabell og er nødven-dig når et videoobjektsett 95 for tittelsettmenyen foreligger, og tabellen 111 inneholder informasjon om en programkjede for reproduksjon av en videotittelsettmeny VTSM for hvert språk. Ved å referere til denne tabell 111, kan programkjeden for det bestemte språk i objektsettet 95 hentes opp for reproduksjon som en meny.

Så skal tabellen 98 og 100 vist på fig. 20 beskrives, idet det vises til fig. 21-30.

Fig. 21 viser innholdet av tabellen 98 VTSI MAT med innskrevet identifikator VTSJD, størrelsen VTS_SZ av videotittelsettet 72, personnummeret VERN av DVD-videospesifikasjonen, og videotittelsettkategorien VTS_CAT, i nevnte rekkefølge.

I tabellen VTSI_MAT 98 uttrykkes startadressen for videoobjektsettet VTSM VOBS for menyene med en logisk blokk som er i relasjon til den første logiske blokk i videotittelsettet VTS 72. Videoobjektets 83 startadresse VTSTT_VOB_SA for titlene i settet 72 uttrykkes av den logiske blokk RLBN som står i relasjon til den første logiske blokk i settet.

Videre representeres sluttadressen VTSI_MAT_EA for videotittelsettets informa-sjonshåndteringstabell VTSI_MAT 98 av antallet blokker som står i relasjon til det første binærsiffer i tabellen 98 og startadressen VTS_PTT_SRPT_SA for videotittelsettdelen i tittelsøkepekertabellen VTS-PTT_SRPT 99, angitt av antallet blokker i relasjon til det første binærsiffer i videotittelsettets informasjonsdel VTSI 94.

Videre uttrykkes i tabellen 98 videotittelsettets programkjedeinformasjonstabell PGCIT 100 for startadressen VTS_PGCIT_SA av antallet blokker som står i relasjon til det første binærsiffer i informasjonsdelen VTSI 94, og startadressen VTS_TMAPT_SA for tidssøkekartet VTS_TMAPT 101 i videotittelsettet VTS 72 er uttrykt ved en logisk sektor som står i relasjon til den første logiske sektor i tittelsettet 72. Denne tabell 98 inneholder startadressen VTGSM_PCGI_UT_SA for menyenhetstabellen VTSM-PGCI_UT for informasjonsdelen PGCI når det gjelder antallet relative blokker fra det øverste binærsiffer i informasjonsdelen VTSI 94. Når tabellen 81 ikke foreligger, skrives "00000000h" inn i startadressen. I tabellen 98 skrives objektsettet VTSM_VOBS 95 inn for videotittelsettmenyen VTSM i settet 72, videoattirbuttene VTS_V_ATR for settet 96 for titlene VTSTT i settet 72, og nummeret av de enkelte audiostrømmer eller lydbildesekvenser VTS_AST-Ns i settet 82 for titlene VTSTT for settene 72. Videoattributtene innbefatter en videokompresjonsmodus, en rammeoverføringshastighet for fjernsynssystemet og en aspektoverføring for visning av et bilde på en monitor eller visningsskjerm.

I tabellen 98 skrives audiostrømattributtene VTS_AST_ATR for videoobjektsettet VTST_VOBS inn for titlene VTSTT i settet VTS. Attributtene innbefatter en audiokodemodus som indikerer hvordan audio blir kodet, antallet binærsifre som brukes for å kvantisere audio, antallet audiokanaler og en audiospråkkode.

Videre er i tabellen 98 skrevet inn nummeret VTS_SPST_Ns for subbilde-strømmene i objektsettet 82 for titlene VTSTT i settet 72 og attributtene VTS_SPST_ATR for hver subbildestrøm. Disse attributter innbefatter en subbildekodemodus, en subbilde-visningstype og en subbildespråkkode.

I tabellen 98 er videre skrevet inn nummeret VTSM AST Ns for audiostrømmene i videotittelsettmenyen VTSM, audiostrømattributtene VTSM_AST_ATR, nummeret VTSM_SPST_Ns for subbildestrømmer og subbildestrømattributtene VTSM-SPST_ATR.

Hver audiostrømattributt VTS_AST_ATR for videotittelsettet VTS inneholder audiokodemodus, flerkanalsutvidelse, audiotype, audioanvendelsesidentifikasjon, kvanti-sering, avtastingsfrekvens og antallet audiokanaler fra binærsiffernummer b63 til b48 og med b51 reservert, og audiostrømspråkkodene som spesifiserte koder fra b47 til b40 og fra b39 til b32, slik det er vist på fig. 22. b31-b24 i attributten VTS_AST_ATR er reservert for bestemte koder. b23-b8 er reservert for fremtidig bruk, og b7-b0 beskriver anvendelsesinfor-masjon. Når objektsettet 95 for VTS-menyen ikke foreligger eller når videoobj ektsettet ikke inneholder noen audiostrøm, settes 0 opp i hver av sifferplassene fra b63 og til b0.

Bestemte koder er satt opp i b47-b40 og b39-b32 når en språkkode som er fastlagt av ISO-639 er gitt som et språksymbol når audiostrømtypen er et språk eller tale. Når typen ikke er det, er dette område reservert.

Som vist på fig. 23, inneholder hver subbildestrømattributt i videoobj ektsettet 96 for VTSTT subbildekodemodus, -visningstype og -type fra b47 til b40 og med b 44 reservert, og en språkkode for denne subbildestrøm angitt som bestemte koder fra b39 til b32 og fra b31 til b24. b23-bl6 er reservert for spesielle koder. b23-b8 er reservert for fremtidig bruk, og bl5-b8 beskriver den spesielle kodeutvidelse. Videre er b7-b0 reservert.

Informasjonstabellen VTS-PGCIT 100 for VTS-programkjeden har en oppbygging som vist på fig. 24. I denne tabell leses programkjeden VTS_PGC inn for informasjonen i VTS-programmet, med start med informasjonsdelen VTS_PGCIT_I 102, relatert til programkjeden VTS_PGC. I tabellen 100 følges informasjonsdelen av så mange søkepekere VTS_PGCIT_SRP 103 som skal brukes for å søke etter VTS-programkjeder VTS_PGC som antallet #l-#n av kjeder i tabellen tilsier. Ved slutten av tabellen foreligger så mange informasjonsdeler VTS_PGCI 104 om programkjedene som nummeret for de enkelte kjeder tilsier.

Informasjonsdelen 102 fra tabellen 100 inneholder nummeret VTS_PGC_Ns for VTS-programkjedene VTS_PGC som vist på fig. 25. Sluttadressen VTS_PGCIT_EA av tabellinformasjonsdelen VTS_PGCIT_I 102 uttrykkes ved antallet binærsifferord, i forhold til det første ord i informasjonstabellen 100.

Slik det er vist på fig. 26 inneholder søkepekeren VTS_PGCIT_SRP 103 attributtene VTS_PGC_CAT for programkjedene i videotittelsettet 72 og startadressen VTS_PGCI_SA for informasjonsdelen VTS_PGCI 104 uttrykt ved antallet binærsifferord, i forhold til det første ord i informasjonstabellen 100. Her er VTS_PBC-attributten VTS_PGC_CAT for eksempel en attributt som indikerer om en innkommende programkjede inn-PGC er den første som skal reproduseres. Vanligvis leses en innkommende programkjede først inn før programkjedene PGC som ikke er inn-kjeder, og vanligvis vil de generelle kjeder PGC reproduseres i den beskrivelsesrekkefølge som er gitt av informa-sjonsdelene VTS_PGCI 104 som vist på fig. 24.

Informasjonsdelen 104 i videotittelsettet 72 inneholder fire deler som vist på fig. 27. Først ligger programkj edens generelle informasjonsdel PGC_GI 105 på en obligatorisk del, etterfulgt av minst tre deler som er obligatoriske når det foreligger et videoobjekt 83. Nærmere bestemt er følgende deler innbefattet i informasjonsdelen 104: et programkj edeprogramkart PGC PGMAP 106, en cellespilleinformasjonstabell C PBIT 107, og en celleposisjonsinformasjonstabell CPOSIT 108.

Som vist på fig. 28, inneholder den generelle informasjonsdel 105 programkj edens 87 kategori PGCI_CAT, kjedens innhold PGC_CNT og dens spilletid ved avspilling. I kategorien er registrert om PGC kan kopieres eller ikke og om programmene 89 i PGC er avspilt regelmessig eller tilfeldig. Innholdet i programkjeden (innholdet PGC_CNT) har beskrivelsen av programkjedeoppbyggingen, dvs. antall programmer 89, antall celler 84 og antallet vinkler i kjeden 87. Spilletiden for PGC, tiden PGC_PB_TIME inneholder total spilletid for programmene 89, nemlig den tid som trengs for kontinuerlig avspilling av programmene 89 i PGC, uavhengig av spilleprosedyren. Når en vinkelmodus er tilgjengelig vil spilletiden for vinkelcelle nr. 1 være spilletiden for vinkelen.

Videre inneholder den generelle informasjonsdel PGC GI 105 en sub-bildestrømkommando PGC_SPST_CTL, PGC-audiostrømkommandoen PGC_AST_CTL og PGC-subbildepaletten PBC_SP_PLT. Subbildekommandoen inneholder antallet subbilder som anvendelige i PGC 89, og audiokommandoen inneholder tilsvarende antallet audiostrømmer som er brukbare i samme program 89. Paletten inneholder et sett bestemte nummere av fargepaletter som brukes i samtlige subbildestrømmer i PGC 89.

Videre inneholder den generelle informasjonsdel PGC GI 105 startadressen C PBIT SA for informasjonstabellen C PBIT og startadressen C POSIT SA for informasjonstabellen C POSIT 108. Begge startadresser representeres ved antallet logiske blokker, i forhold til det første binærord i informasjonsdelen VTS-PGCI104.

For en programkjede PGC for en meny, som vist på fig. 29, beskriver b31 i kategorien PGC_CAT for programkjeden en PGC-inngang eller en ikke-inngang som "inngangstype", b30-b28 er reservert for fremtidig bruk, b27-b24 beskriver en menyidentifikasjon som indikerer typen meny, b23 og b22 beskriver PGC-blokkmodus, b21 og b22 beskriver PGC-blokktypen, bl9-bl6 beskriver programavspillingskommandoen, bl5 og bl4 beskriver kopiflagget, bl3 og bl2 angir spillehåndteringen, bl l-b8 angir anvendelsestypen, og b7-b0 er reservert for fremtidig bruk.

Når det gjelder menyidentiifkasjonen gir indikasjonen 0010 en tittelmeny for bruk i informasjonsmenyen VMGM, 0011 indikerer en rotregistermeny for bruk i videotittelsettmenyen VTSM, 0100 indikerer en subbildemeny for bruk i videotittelsettmenyen VTSM, 0101 indikerer en audiomeny for bruk i videotittelsettmenyen VTSM, 0110 indikerer en vinkelmeny for bruk i samme, og 0111 indikerer en programmeny for bruk i samme.

Når kategorien PGC_CAT for programkjeden PGC er en programkjede for en tittel, beskriver b30-b24 antallet titler VTS-TTN, ett av numrene 1-99, i denne programkjede PGC beskriver M5-18 antallet celler, i et antall mellom 1 og 255, i denne programkjede PGC reserveres b7 til b4 fremtidig bruk og b3-b0 beskriver antallet vinkler innenfor 1-9 i programkjeden.

Programkjedens programkart PGC PGMAP 106 er et kart som viser anordningen av programmene 89 i PGC 87 vist på fig. 31. I kartet PGC_PGMAP 106 leses inngangscellenumrene ECELLN, startcellenumrene for de enkelte programmer 89 inn i stigende rekkefølge som vist på fig. 31 og 32.1 tillegg allokeres programnumrene, med start ved 1 i den rekkefølge som inngangscellenumrene er lest inn i. Følgelig vil det første inngangsnummer i kartet 106 være #1.

Informasjonstabellen C PBIT for avspillingen av celler fastlegger hvilken rekkefølge cellene 84 i PGC 87 blir avspilt (tilbakespilt). I informasjonstabellen 107 (C_PBIT) leses elementer av avspillingsinformasjonen C_PBI inn fortløpende slik det er vist på fig. 33.1 prinsippet spilles celler 84 av i cellenumrenes rekkefølge. Celleavspillingsinfor-masjonen 108 er i form av en tabell som inneholder cellekategorien C_CAT som vist på fig. 34. I kategorien C-CAT er lagt inn en celleblokkmodus som indikerer om en celle er i blokken eller ikke, og hvis den er det, om cellen er den første. En celleblokktype indikerer om en celle 84 ikke er en del av blokken eller ligger i en vinkelblokk, og et STC-diskontinuitetsflagg indikerer om systemets taktgiver STC skal startes opp igjen.

En "vinkelblokk" med celler er definert som et sett med celler 84 for en bestemt betraktningsvinkel. Vinkelen kan endres ved å bytte ut en vinkelblokk med en annen. Har man for eksempel et videoprogram med en baseballkamp, kan en vinkelblokk representere et opptak fra utsiden av banen, og denne blokk kan erstattes av en annen hvor opptaket er gjort inne fra banen.

Videre er i cellekategorien C-CAT innregistrert en cellespillemodus som indikerer om objektenhetene 85 i cellen 84 er avspilt kontinuerlig eller om man har et stillestående bilde i en enhet 85 frem til en annen innenfor cellen 84, og cellenavigasjonsstyringen indikerer om bildet er holdt stille ("frosset") etter avspillingen av cellen eller indikasjon av restansetid.

Som vist på fig. 34 inneholder tabellen C-PBIT 107 celleavspillingstiden C_PBTNM som representerer den totale spilletid for PGC 87. Når PGC 87 har en vinkelcelleblokk, representerer spilletiden for vinkelcelle nr. 1 spilletiden for vinkelblokken. Videre er det skrevet inn i tabellen 107 startadressen C_FVOBU_SA for den første videoobjektenhet VOBS 85 i cellen 84, uttrykt ved hvilket nummer eller hvilken plassering den logiske sektor har i forhold til den første logiske sektor i videoobjektenheten 85 i hvilken cellen 84 er lest inn sammen med startadressen C_LVOBU_SA for sluttvideoobjektenheten VOBS 85 i cellen 84, uttrykt ved hvilket nummer eller hvilken plassering den logiske sektor har i forhold til den første logiske sektor i videoobjektenheten VOBS 85 som cellen 84 er skrevet inn i.

Celleposisjons-informasjonstabellen CPOSI 108 spesifiserer identifikasjonsnummeret VOB ID for videoobjektet VOB 85 i cellen som brukes i PGC 87 og identifikasjonsnummeret Cell_ID for cellen 84.1 tabellen 108 er deler av celleposisjonsinforma-sjonen fra tabellen tilsvarende cellenumrene som er lest inn i informasjonstabellen 107 som vist på fig. 135, i samme rekkefølge som i tabellen C_PBIT 107. Celleposisjonsinformasjonsdelen C POSI inneholder identifikasjonsnummeret C VOB IDN for videoobjektenheten 85 i cellen 84 og nummeret C IDN som vist på fig. 36.

Videotittelsettmenytabellen VTSM_PGCI_UT 111 beskriver språk/språk-informasjon for tittelvideosettmenyen vist på fig. 20 og bestående av tabellinformasjonsdelen VTSMPGCIJJTI 11 IA, n videotittelsettmenyspråkenhetssøkepekere VTSM_LU_SRP 11 IB og n videotittelsettmenyspråkenheter VTSM_LU 111C i nevnte rekkefølge, som vist på fig. 37.

Videotittelsettmeny-PGCI-enhetstabellinformasjonsdelen 11 IA inneholder informasjon om denne tabell 111. Søkepekerne 11 IB er beskrevet i den rekkefølge som er tilordnet videotittelsettmenyene #l-#n og inneholder beskrivelser av pekerne for søking av språkenhetene VTSMJLU 111C beskrevet i nevnte rekkefølge gitt av tittelsettmenyene #1-#n. I hver menyspråkenhet VTSMJLU 111C ligger innskrevet kategori og startadresse for programkjeden tilhørende den bestemte videotittelsettmeny.

Nærmere bestemt og slik det er illustrert på fig. 38, inneholder informasjonsdelen 11 IA nummeret for menyspråkenhetene 111C som en parameter VTSM_LU_Ns og sluttadressen for enheten 111C som en annen parameter VTSM_PGCI_UT_EA. Som vist på fig. 39, beskriver hver søkepeker 11 IB en videotittelsettmenyspråkkode som en parameter VTSMJLCD, og startadressen for den tilhørende menyspråkenhet VTSM_LU 111C som en parameter VTSM_LU_SA.

Som vist på fig. 30, består hver menyspråkenhet 111C av informasjonsdelen VTSM_LUI 11 ID, søkepekere VTSM-PGCI_SRP 111E og en settmeny-PGC-informasjonsdel VTSMPGCI 111F i nevnte rekkefølge. Delen 11 ID inneholder informasjon om språkenheten 111C i tabellform. Søkepekerne 111E er beskrevet i den rekkefølge som hører til videotittelsettmenyene #l-#n og inneholder kategoriene av programkj eder for tittelsettmenyene og beskrivelser om pekerne for søking etter informasjonsdelen 111F (VTSM_PGCI), satt opp i rekkefølgen som er gitt av tittelsettmenyene #l-#n.

Hver informasjonsdel 111F inneholder informasjon om programkjeden for den til-hørende videotittelsettmeny, dvs. VTSM-programkjedeinformasjonsdelen VTSMPGCI.

Nærmere bestemt og som illustrert på fig. 41, inneholder informasjonsdelen 11 ID nummeret for de enkelte elementer for informasjonsdelen 111F som en parameter VTSM_PGCI_Ns, og sluttadressen for informasjonsdelen 11 ID som en annen parameter VTSM_LUI_EA. Som vist på fig. 42, inneholder søkepekeren VTSM_PGCI_SRP 111E kategorien for programkjeden for den tilhørende videotittelsettmeny som en parameter VTSM_PGC_CAT og startadressen for PGC-informasjonsdelen VTSM PGCI 111F som en parameter VTSMPGCISA.

Kategorien VMGM_PGC_CAT tilhørende programkjeden for videotittelsettmenyen er i form av et flagg som indikerer om det foreligger en inngang for denne PGC og en menyidentifikasjon som indikerer om det er en meny. Identifikasjonen fastlegger en subbildemeny ved 0100, en vinkelmeny ved 0110 og en programmeny ved 0111.

Som forklart i forbindelse med fig. 8, er en celle 84 et sett videoobjektenheter VOBU 85. En slik enhet 85 kan på sin side defineres som et "pakketog" eller en "pakkefølge" som starter med en navigasjonspakke 86 (NAV). Derfor blir startadressen C_FVOBU_SA for den første videoobjektenhet 85 i en celle 84 startadressen for NAV-pakken 86. Som vist på fig. 43 bestar NAV-pakken 86 av en pakkehodedel 110, en systemhodedel 111 og to pakker 116, 117 med navigasjonsdata, nemlig en avspil-lingskontrollinformasjonspakke PCI 116 og en datasøkeinformasjonspakke DSI 117. Fig. 43 viser også hvor stor ordlengde (dimensjon B) som hører til de enkelte seksjoner/sektorer/følger, slik at en pakke kan inneholde 2048 B tilsvarende en enkelt logisk sektor. NV-pakken er lagt direkte foran videopakken 88 som inneholder det første dataelement i gruppen av bilder (GOP), og selv om objektenheten 85 ikke inneholder noen videopakke 88, vil NV-pakken 86 ha sin plass i hodedelen av objektenheten, så lenge denne inneholder en audiopakke 91 og/eller en subbildepakke 90. Hvis altså objektenheten 85 ikke inneholder noen videopakke, bestemmes den avspillingstid på basis av den tid som trengs for avspilling av en videopakke 88, nøyaktig på samme måte som i tilfellet hvor enheten 85 inneholdt en videopakke 88.

Her defineres GOP som en binærsiffersekvens ("datafølge") ved en skjerm som er fastlagt i MPEG-standardene. Med andre ord er GOP ekvivalent med komprimerte data som kan ekspanderes til bildedata med flere enkeltbilder i en levende film. Pakkehodedelen 110 inneholder en pakkestartkode, en systemtaktreferanse (klokke/SCR) og en multipleks-taktgiver. Systemhodedelen 111 inneholder en oppgave over overføringshastighet og en strømidentifikasjon. Pakkehodedelen 112 og 114 for henholdsvis pakken 116 og 117 inneholder en pakkestartkode, en pakkelengde og en strømidentifikasjon som fastlagt i MPEG2.

Fig. 44 viser en annen video-, audio- eller subbildepakke som består av en pakkehodedel 120, en pakkehodedel 121 og en pakke 122 som inneholder de korresponderende data som i systemlaget 24 i henhold til MPEG 2. Pakkelengden bestemmes til 2048 B. Hver pakke er lagt i rekke og rad i forhold til grenseområdene mellom logiske blokker.

De aktuelle PCI-data 113 i pakken 116 er navigasjonsdata som brukes for å sette opp en presentasjon eller å endre innholdet i visningen på skjermen, i synkronisme med avspillingen av videodata i enheten 85. Nærmere bestemt inneholder disse data 113 generell informasjon PCI_GI som en informasjonsdel om hele innholdet, og vinkelinformasjon i form av en del NSML_AGLI om vinkelen, etter hvert som hvert element av sprang i bestemmelses vinkel under vinkelendringer og fremhevingsinformasjon i form av en informasjonsdel HLI som vist på fig. 45. Den generelle informasjonsdel PCI_GI inneholder adressen NV_PCK_LBN for NV-pakken NV_PCK 86 hvor PCI-data er innregistrert som vist på fig. 28, idet adressene uttrykkes ved nummeret av blokken, i forhold til VOBU-logikksektoren hvor PCI-data er innregistrert. Den generelle informasjonsdel inneholder en kategori VOBU_CAT, VOBU_SPTS som start-PTS og slutt-PTS for samme: VOBU_EPTS. Her indikerer start-PTS starten av avspillingen (startpresentasjonstidsstempel SPTS) for de aktuelle videodata i VOBU 85 som inneholder PCI-data. Avspillingsstarten er starttidspunktet for det første bilde i den første GOP i VOBU 85. Normalt tilsvarer det første bilde et intrabilde I i henhold til MPEG-standardene. Slutt-PTS (VOBUEPTS) i VOBU 85 indikerer slutten av avspillingen (sluttpresentasjonstidsstempelet (EPTS)) for de aktuelle videodata i VOBU 85 som inneholder PCI-data. Avspillingens opphør er starttidspunkt for avspilling av det siste bilde i den siste GOP i VOBU 85.

Vinkelinformasjonsdelen NSML_AGLI inneholder så mange startadresser NSML_AGL_C_DSTA for vinkelcellene ved sprangbestemmelser som antallet vinkler, slik det er vist på fig. 47. Hver startadresse representeres av en logisk sektor som står i relasjon til den logiske sektor tilhørende NV-pakken 86 hvor PCI-data er innspilt. Når vinkelen endres på basis av den vinkelinformasjon som ligger i informasjonsdelen NSML_AGLI vil delen inneholde enten startadressen for VOBU i en annen vinkelblokk hvis avspillingstid er den samme som for VOBU 85 hvor PCI-data er innregistrert, som vist på fig. 48, eller startadressen NSML_AGL_C_DSTA for VOBU 85 i en annen vinkelblokk hvis avspillingstid ligger nærmest den foregående.

I henhold til beskrivelsen av startadressen NSML_AGL_ C_DSTA for en slik vinkelcelle kan vinkelen endres slik som i det konkrete eksempel gitt nedenfor: anta at man har en rekke påfølgende scener avbildet for en baseballkamp hvor en spiller (kasteren eller pitcheren) sender ut en ball som deretter en annen spiller (slagmannen, batteren) slår med balltreet slik at ballen returneres, og endringen av betraktningsvinkelen under en slik scene skal i det følgende forklares. En vinkelcelle ANG_C#j kan endres på en videoobjektenhet VOBU 85, som vist på fig. 48, hvor enhetene 85 er tildelt nummere i samme rekkefølge som avspillingen skjer. Videobjektenheten VOBU#n 85 tilsvarer således avspillingsnr. n for en vinkelcelle ANG_C#j for lagring av videodata for en annen scene som er samtidig med eller umiddelbart før den som videodata er lagret for i objektenheten VOBU#n 85 med avspillingsnr. n, tilsvarende en annen vinkelcelle ANG_C#1 eller ANG_C#9. Det antas at VOBU er anordnet i en vinkelcelle ANG_C#j i fortløpende rekkefølge som videodata som brukes for å vise på skjermen hele scenen, innbefattet begge de aktive spillere nevnt ovenfor og en rekke aksjonsutsnitt. Det antas også at flere VOBU er anordnet i vinkelcellen ANG_C#1, fortløpende som videodata som brukes for å vise bare slagmannen på skjermen for å se hvordan slagsekvensen utføres i detalj, og at flere VOBU anordnes i vinkelcellen på slik måte og fortløpende for bare å vise hvordan kasteren oppfører seg på skjermen. Når brukeren har valgt vinkelcelle #j og endrer betraktningsvinkel til vinkelcelle #1 i det øyeblikk slagmannen treffer ballen, dvs. vinkelendring som finner sted idet slaget treffer, koples om til en skjerm hvor slagmannen starter svingebevegelsen av balltreet før ballen treffes, og ikke til en skjerm som bare viser slagmannen etter at ballen er truffet. Når brukeren videre bruker vinkelcelle #j (ANG_C#i) og endrer til vinkelcelle #9 i det øyeblikk slagmannen treffer ballen, dvs. vinkelendring mens bare kasteren vises, i det øyeblikk slagmannen treffer ballen, får dette kasterens uttrykk til å komme frem på skjermen i det øyeblikk slagmannen treffer, hvorved betrakteren kan studere endringene i kasterens mentale tilstand ut fra uttrykket i ansiktet.

Fremhevingsinformasjon HLI gjelder informasjon for å fokusere på et rektangulært område i totalområdet for subbildet ved visningen på skjermen. Blandeforholdet (kontrasten) mellom farge og videoinnhold i subbildet for det aktuelle rektangulære område beskrives. Som vist på fig. 49, gjelder fremhevingsinformasjonen samtlige subbildestrømmer som skal reproduseres innenfor en gyldig periode. Når for eksempel video, subbilde og fremhevingsinformasjon blandes, vises en blandet avbildning som vist på fig. 50 på monitoren 6.

Som vist på fig. 51, omfatter fremhevingsinformasjonen en generell informasjonsdel HLGI 113A, en tabell for knappfarge BTNCOLIT 113B og en tabell BTNIT 113C for knappinformasjon. Som vist på fig. 52, ligger i knappfargeinformasjonstabellen BTN COLIT 113B tre knappfargeinformasjonsdeler BTN_COLI 113D, 113E og 113F, og knappinformasjonstabellen BTNIT 113C fastlegger i alt 36 knappinformasjonsdeler (BTNI) som et maksimum.

For eksempel vises på fig. 52 36 informasjonsdeler 1131 beskrevet av tre gruppemodi satt opp ved å spesifisere knappgrupper på en gruppemodus med 36 deler til-hørende knappinformasjonen, med to gruppemodi som er dannet med 18 informasjonsdeler, og tre gruppemodi satt opp med 12 informasjonsdeler vedrørende knappene.

Den generelle informasjonsdel 113A gjelder total fremhevet informasjon. Som vist på fig. 53, beskrives av informasjonsdelen 113A tilstanden HLI_SS for fremhevingsinformasjonen, start-PTM HLI_S_PTM for HLI, slutt-PTM HLIEPTM for HLI, slutt-PTM BTM_SL_ E_PTM for knappvalget, knappmodus BTM_MD, knappstartnummeret BTN_SN, antallet gyldige knapper BTN_Ns, antallet numeriske valgknapper NSBTN_Ns, tvungent valgte knappnummere FSLBTN_N og tvunget aktiverte knappnummere

FACBTN_N.

Tilstanden HLI_SS angir hvilken tilstand fremhevingsinformasjonen har for den tilsvarende PCI. For eksempel gjelder for tilfellet "00" at tilstanden ikke angir noen gyldig fremhevingsinformasjon. Er tilstanden "01" angis at det foreligger en fremheving som er forskjellig for presentasjonen av VOBU forøvrig. Er tilstanden "10", blir fremhevingen den samme som for VOBU, og i tilfellet "11" angis fremhevingen som en forskjell fra den fremheving man har i VOBU, bare ut fra knappkommandoen.

Start-PTM for fremhevingen angir starten når fremhevingen blir gyldig (startpresentasjonstid (SPTM)). Start-PTM blir visningsstarttidspunktet eller mer av sub-bildestrømmen hvor fremhevingsinformasjonen blir et objekt. Når HLI_SS er 01, angis starttidspunktet for fremhevingen ved fornyelse under presentasjonsperioden for VOBU hvor PCI er inkludert. Når HLI_SS er 10 eller 11, fastlegges fremhevingsstarttidspunktet for informasjon som går kontinuerlig under presentasjonsperioden av VOBU hvor PCI er inkludert.

Slutt-PTM for fremhevingsinformasjonen angir når fremhevingen ikke lenger er gyldig. Dette tilsvarer visningsavslutningen eller at mindre av subbildestrømmen hvor fremhevingen foreligger, er et objekt. Når status er 01, fastlegges avslutningstidspunktet for fremhevingen ved fornyelse under presentasjonen av VOBU hvor PCI er inkludert, når status er 10 eller 11 gjelder dette for fremhevingsinformasjon som går kontinuerlig og forøvrig tilsvarende det som er beskrevet ovenfor, og når HLI_SS brukes ved stillstand, vil slutten av PTM for fremhevingsinformasjonen beskrives ved heksagonalsifferrekken (FFFFFFFFh).

På tilsvarende måte fastlegges BTN_SL_E_PTM sluttiden for visningen eller en reduksjon av subbildestrømmen hvor fremhevingsinformasjonen blir et objekt, og tilstandene gjelder på tilsvarende måte som i avsnittet ovenfor, bare med forskjell at avslutningen nå gjelder knappvalget. Samme heksagonalsifferrekke beskriver avslutningen.

Knappmodus BTN_MD angir grupperingen av knapper og visningstype for subbildet tilhørende hver gruppe. For eksempel beskriver knappmodus nummeret for de enkelt knappgrupper BTNGR_Ns, visningstypen for subbildet, tilsvarende knappgruppe 1 BTNGR1_ DSPTY, tilsvarende visningstype for knappgruppe 2 BTNGR2DSPTY og for knappgruppe 3 BTNGR3 DSPTY. Antallet knappgrupper BTNGR_Ns er én i tilfellet tilstand "01", to ved "10" og tre i tilstanden "11". Visningstypen er bred (9/16) i det første tilfelle, av typen postboks i tilstandssituasjonen "10" og som panoreringsavsøking ("pan-scan") i tilstandstilfellet" 11".

Knappstartnummeret BTN_SN beskriver den innledende nummerering for knappforskyvningen i de enkelte knappgrupper. Forskyvningsnummeret kan settes opp som et tall mellom 1 og 255. Nummeret brukes felles for hver knappgruppe.

Antallet gyldige knapper BTN_Ns kan settes opp i rekken 1-36 for knappgruppe 1, 1-18 for knappgruppe 2 og 1-12 for knappgruppe 3. Antallet vil være gyldig for hver knappgruppe i fellesskap.

Antallet eller nummeret av/for knappvalget, NSBTN_Ns kan velges fra knappnummeret i de enkelte grupper. Samme sifferomfang vil gjelde for disse tre kategorier grupper, og nummeret vil være felles for hver knappgruppe.

Tvunget valgt knappnummer FSLBTN_N fastlegger det nummer som må velges ved starttidspunktet HLI_S_PTM for fremhevingen. Også når presentasjonen starter i løpet av den gyldige visningsperiode for fremhevingen blir knappnummeret bestemt ved dette valg, og nummeret kan velges i sifferrekken 1-36 og 63 for knappgruppe 1, 1-18 og 63 for knappgruppe 2 og 1-12 og 63 for knappgruppe 3. Det valgte nummer vil være felles for alle grupper.

Det tvunget aktiverte knappnummer FACBTN_N fastlegger det nummer som aktiveres ved slutten BTN_SL_E_PTM, og nummeret tas ut fra akkurat samme sifferrekke som ovenfor for henholdsvis knappgruppe 1, 2 og 3. Nummeret vil være felles for alle grupper.

Knappfargeinformasjonstabellen BTN COLIT 113B fastlegger, slik det er vist på fig. 54, tre informasjonsdeler for farge på knappene, nemlig 113D, 113E og 113F (BTN_COLI). Knappfargenummeret BTN_COLN allokeres fra "1" i den beskrivende sekvens 113D, og som vist på tegningen, fastlegges seleksjonsfargeinformasjonsdelen SL COLI 113G og aktiveringsfargeinformasjonsdelen AC COLI 113H i informasjonsdelen 113D. Farge og kontrast som endres når knappen er valgt settes opp i SL_COLI 113G, og det tilsvarende når knappen er aktivert settes opp i 113H. Knappvalgtilstanden er den tilstand som vises for den valgte farge, og ved tidspunktet for tilstandsfastsettelsen kan brukeren eller betrakteren endre den fremhevede knapp til en annen. Knappaktiveringstilstanden gjelder tilstanden hvor aktiveringsfargen vises og knappkommandoen utføres. Når denne tilstand fastlegges, sperres endringen av fremhevet knappendring overfor brukeren eller betrakteren. Fig. 55 viser en seleksjonsfargekode for fremheving av et bildeelement 2, det samme for bildeelement 1, en seleksjonsfargekode for bildeelementmønstere, en seleksjonsfargekode for bakgrunnsbildeelementer, en seleksjonskontrast for fremheving av bildeelement 2 og en tilsvarende seleksjonskontrast for fremheving av bildeelement 1, en seleksjonskontrast for bildeelementmønstere, og en seleksjonskontrast for bakgrunnen for bildeelementene. Alt dette fremgår av informasjonsdelen SL_COLI 113G. Fig. 56 viser det samme for aktiveringsfargekodene, og disse parametere eller attributter fremgår også av informasjonsdelen 113G. Fig. 57 setter opp 36 knappinformasjonsdeler BTNI 1131 i den tilhørende informasjonstabell BTNIT 113C. Informasjonsdelen 1131 kan brukes som tre modi tilhørende tre modusgrupper som er gruppert ved en gruppemodus hvor samtlige 36 knappinformasjonsdeler 1131 blir gyldige i den beskrivende sekvens fra informasjonstabellen BTNIT, en andre gruppemodus hvor 18 informasjonsdeler 1131 blir gruppert, og en tredje gruppemodus hvor 12 deler grupperes i henhold til det beskrevne innhold i samtlige knappgrupper BTNGR_Ns. Siden det beskrivende område for informasjonsdelen 1131 for hver gruppe er stasjonært, blir nuller lagt inn i områdene hvor den gyldige informasjonsdel 1131 ikke foreligger. Knappnummeret BTNN allokeres fra "1" i den beskrivende sekvens for knappinformasjonsdelen 1131 i hver gruppe.

De brukernummerspesifiserbare knapper i knappgruppen er numrene for verdier som fremgår av BTN_#1 til NSBTN_Ns.

Som vist på fig. 57, beskriver knappinformasjonsdelen 1131 en knapp-posisjonsin-formasjonsdel BTN-POSI 113J, en tilstøtende tilsvarende informasjonsdel AJBTN POSI 113K og en knappkommando BTN CMD 113L.

Som vist på fig. 58, fastlegges fargenumrene (1-3) for knappene og det rektangulære visningsområde på monitorskjermen i posisjonsinformasjonsdelen 113J. Knappfargenummeret BTN_COLN, start-X-koordinatene for det rektangulære område, slutt-X-koordi-naten for samme og fremvist ved hjelp av knappen, de tilsvarende Y-koordinater, og autoaktiveringsmodus er satt opp i informasjonsdelen 113J. Aktiveringsmodusen fastlegger om en seleksjonstilstand ikke er opprettholdt eller om den er opprettholdt sammen med en aktiveringstilstand.

113K angir om den knapp som knappnummeret er gitt for er anordnet i en av de fire hovedretninger opp, ned, mot høyre eller mot venstre og om det foreligger en seleksjonstilstand for en av disse retninger. En knapp uten noen seleksjonstilstand er en knapp som når den beveges mot objektets knapp direkte overføres til aktiveringstilstanden uten å gå veien om seleksjonstilstanden, for eksempel tilsvarer det øvre knappnummer, det nedre knappnummer, det venstre knappnummer og det høyre knappnummer angivelsen av en seleksjonsnøkkel 5m.

Knappkommandoen 113L angir den kommando som skal utføres når knappen aktiveres. Et program for for eksempel overføring til en annen seleksjonsskjerm eller en programkjede for reproduksjon av en tittel er oppbygget i henhold til kommandoen.

DSI-data (DSI) 115 i DSI-pakken 117 vist på fig. 43, er de navigasjonsdata som brukes for å søke etter en VOBU 85, og DSI 115 inneholder den generelle informasjonsdel DSI-BI, en vinkelinformasjonsdel SMLAGLI, en VOBU-søkeinformasjonsdel VOBU_SRI og den synkroniserende avspillingsinformasjonsdel SYNCI som vist på fig. 59.

DSI-GI inneholder informasjon om samtlige data 115. Nærmere bestemt og slik det er vist på fig. 60, inneholder informasjonsdelen systemklokkepulsreferansen for NV-pakken, nemlig referansen NVPCKSCR for pakken 86. Referansen lagres i taktpulsklokken STC 54A, 58A, 60A eller 62A i hver seksjon, slik det er illustrert på fig. 1. Ut fra pulstoget fra denne type klokke dekodes video, audio og subbilder i form av pakker i de respektive dekodere 58, 60 og 62, og monitoren 6 og høyttalerdelen 8 reproduserer henholdsvis bilde og lyd. Den generelle informasjonsdel DSI_GI inneholder startadressen NV_PCK_LBN for NV-pakken 86, med de DSI-data som er uttrykt ved nummeret for eller antallet av logiske sektorer RLSN, i forhold til den første logiske sektor i VOBS 82 med denne DSI, og adressen VOBU EA for den siste pakke i VOBU 85 som inneholder DSI-data som uttrykkes ved nummeret av logiske sektorer RLSN, i forhold til den første logiske sektor i VOBU 85.

Videre inneholder DSI_GI sluttadressen VOBU_IP_EA for videopakken 88 V_PCK som inneholder de siste data for den første I-avbildning i VOBU og uttrykt som ovenfor med sektorene RLSN, koplet til VOBU 85, og likeledes i relasjon til identifikasjonsnummeret VOBU IP EA for VOB 83 med DSI og identifikasjonsnummeret VOBU_C_IDN i cellen 84 hvor DSI-data er innregistrert.

Like med vinkelinformasjonen NSML_AGLI i form av en informasjonsdel i PCI 113 inneholder vinkelinformasjonsdelen SML_AGLI så mange aktuelle startadresser SMLAGLCDSTA med vinkelceller ved sprangbestemmelser som antallet vinkler, som vist på fig. 61. Hver av startadressene representeres av en logisk sektor som står i forhold til den logiske sektor i NV-pakken 86 hvor DSI 115 er innregistrert. Når vinkelen endres på basis av vinkelinformasjonen SML_AGLI, vil denne informasjon i form av informasjonsdelen inneholde startadressen for cellen 84 i en annen vinkelblokk etter avspillingstiden for VOBU 85 hvor DSI 115 er innregistrert, som vist på fig. 62.

Når vinkelinformasjonsdelen SML AGLI i DSI-dataavsnittet 113 brukes, endres vinkelen celle eller celle, mens PCI kan endres på basis av en videoobjektenhet 85. Det er slik at påfølgende endringer av vinkelen settes opp i informasjonsdelen SML AGLI for dataavsnittet 115, mens diskontinuerlige vinkelendringer beskrives av vinkelinformasjonsdelen SML_AGLI i dataavsnittet 113. I det eksempel som er angitt ovenfor og som gjaldt baseball, endres vinkelen på følgende måte: det antas at vinkelcellen #j (AGL_C#j) 84 inneholder en sekvens eller strøm av videodata for en rekke spillscener hvor kasteren og slagmannen er i fortløpende aktivitet og filmes fra en indre sone, og at vinkelcelle #1 inneholder en strøm av videodata for en sekvens med de samme hendelser, filmet fra yttersiden. Videre antas vinkelcelle #9 å være en strøm av videodata som gjelder hvordan laget som slagmannen hører til arter seg når hendelsene som er avspilt foregår. Når betrakteren ser inn på vinkelcellen #j og endrer betraktning til vinkelcelle #1 i det øyeblikk slagmannen treffer ballen, vil scenen kunne endres fra å være tatt utenfra og til andre scener hvor ballen nærmer seg yttersiden av sportsområdet etter at slagmannen har truffet ballen. På samme måte kan betrakteren endre synsvinkel og studere laget, jubelen i forbindelse med et vellykket slag og laglederens uttrykk når saker og ting foregår på arenaen. Når vinkelinformasjonsdelen NSML_AGLI i avsnittet 113 og den tilsvarende informasjonsdel SML_AGLI i avsnittet 115 brukes, er det åpenbart at en annen scene avspilles.

Søkeinformasjonsdelen VOBUSI i VOBU 85 inneholder informasjon for å fastlegge den første adresse i en celle 84, slik det er vist på fig. 63. Nærmere bestemt inneholder denne informasjonsdel startadressene A_FWDn for +1-+20, +60, +120 og +240 VOBU 85 som foroveradresser FWDANn i rekkefølgen som avspillingen tilsier, på basis av VOBU 85 som inneholder DSI 115 som vist på fig. 35A, idet foroveradressene er uttrykt ved hvilket nr. eller hvilken plassering den logiske sektor har i forhold til den første logiske sektor i VOBU.

Hver foroveradresse FWDANn inneholder 32 b som vist på fig. 64. Binærsiffernummer 29 (b29) til nr. 0 (b0) er tilordnet adressen, for eksempel adressen for foroveradressen 10 (FWDA10). I den første del, hodedelen, av foroveradressen FWDANn indikerer et flagg V_FWD_Existl om det foreligger videodata i VOBU 85, tilsvarende foroveradressen,og et flagg V_FWD_Exist2 indikerer om det foreligger videodata i VOBU mellom den aktuelle adresse og foroveradressen F WD An. Spesielt tilsvarer det første flagg b31, og når dette flagg er satt til 0, betyr dette at det ikke foreligger noen videodata i objektenheten, spesifisert ved foroveradressen lagt inn i rekken av siffere fra b29 til b0. Når dette flagg er satt til 1, betyr det at det foreligger videodata, og for eksempel hvis foroveradressen F WD 10 har videodata, vil flagget være satt opp (til 1) i b31. Hvis adressen ikke har noen videodata, vil flagget være lik 0 i samme sifferplass. Videre tilsvarer det andre flagg b30 og når dette er satt til 0 har man ingen videodata i noen av VOBU mellom den aktuelle adresse og foroveradressen. På samme måte som ovenfor, hører det andre flagg til på plass b31, og flagget indikerer om det er videodata eller ikke i sifferrekken b29-b0. Når flagget er satt til 1 betyr det at det foreligger videodata i minst én av VOBU 85 mellom den aktuelle adresse og foroveradressen. Hvis det for eksempel ligger videodata i flere VOBU 85 mellom foroveradressen 1 og foroveradressen 9, vil flagget være satt til 1 i b30. Hvis imidlertid adressen ikke har noen videodata vil flagget vise 0 i samme sifferplass.

Videre inneholder VOBU-søkeinformasjonsdelen VOBUSI startadressene A BWDn fra -1 til -20, -60, -120 og -240 VOBU 85 som returadresser BWDA i reversert rekkefølge for avspillingen på basis av VOBU 85 som inneholder DSI som vist på fig. 63, idet returadressene er uttrykt ved hvilket nummer eller hvilken plassering den logiske sektor har i forhold til den første logiske sektor i VOBU 85.

Hver returadresse inneholder 32b som vist på fig. 65. b29-b0 er tilordnet adressen, for eksempel returadresse 10 BWDA10. I den første del av den generelle returadresse BWDANn er det satt opp et flagg V_BWD_Existl på samme måte som for foroveradressene indikerer om det foreligger videodata, og et andre flagg V_BWD_ Exist2 for å indikere om det foreligger videodata mellom VOBU og den aktuelle adresse. Beskrivelsen av hvilken funksjon disse to flagg har og hvordan de er innsatt på de respektive binærsifferplasser utelates derfor, idet det hele er fullstendig analogt med det som gjelder foroveradressene.

Synkroniseringsinformasjonen SYNCI inneholder adresseinformasjon om subbildene og de audiodata som reproduseres i synkronisme med avspillingsstarten for de aktuelle videodata i VOBU 85 som inneholder DSI-data. Særlig er det slik som vist på fig. 66, at en startadresse A SYNCA for det man kan kalle målaudiopakken A_PCK, uttrykkes ved antallet logiske sektorer RLSN, i forhold til NV-pakken 86 hvor DSI-data 115 er innregistrert. Når det foreligger mer enn én audiostrøm (maksimalt åtte slike) leses det så mange elementer av synkroniseringsinformasjonsdelen inn som det er audiostrømmer. Videre inneholder informasjonsdelen SYNCI adressen SP_SYNCA for pakken 86 med målaudiopakken SP-PCK 91, og denne adresse uttrykkes ved hvilket nummer de logiske sektorer RLSN har i forhold til pakken 86 hvor DSI 115 er innregistrert. Når det foreligger mer enn én subbildestrøm (maksimalt 32), skrives inn så mange synkroniseringsinforma-sjonsdeler SYNCI som det foreligger strømmer.

En subbildeenhet som er bygget opp med subbildedata med flere subbildepakker skal nå gjennomgås, og det vises til fig. 67. Subbildeenheten som data (dvs. filmtekst eller overskrifter) på stillbilder og som tilsvarer flere titalls skjermbilder, kan registreres inn i en GOP. Subbildeenheten er satt sammen av en subbildeenhetshodedel SPUH, bildeelementdata som er utformet som fortløpende data (i løpende lengder) PXD, og en visningskontrollsekvenstabell DCSQT.

Som vist på fig. 68, fastlegges størrelsen av subbildeenheten SPDSZ og startadressen for visningskontrollsekvenstabellen SPDCSQTA i hodedelen SPUH.

Som vist på fig. 69, fastlegges DCSQ i en allerede gjennomløpt tidssekvens i

tabellen DCSQT.

Som vist på fig. 70, fastlegges startadressen for den etterfølgende sekvens SPNDCSQA og minst én av visningskontrollkommandoene SPDCCMD i hver kontroll-sekvens DCSQ.

Kontrollkommandoen SPDCCMD er satt opp med en settkommando for tvunget visningsstart for bildeelementdata, nemlig FSTA_DSP, en settkommando for visning av starten for disse bildeelementdata STA DSP, en settkommando for visning av slutten av de viste bildeelementdata STP DSP, en settkommando for fargekoden for dem SET COLOR, en settkommando for kontrastforholdet mellom bildeelementdata og video SETCONTR, en settkommando for visningsområdet for de aktuelle bildeelementdata SETDAREA, en settkommando for visning av startadressen for disse bildeelementdata SETJDSPXA, en settkommando for fargeendring og kontrastendring av disse bildeelementdata CHG COLCON og en sluttkommando for visningskontrollkommandoen CMDEND.

Kommandoen STA-DSP er en kommando for å angi visningsstart for subbildedata og fastlegges ved forskjøvet PTM fra den PTM som er beskrevet i subbildepakken innbefattet subbildeenhetshodedelen (start-PTM). Kommandoen STP_DSP er en kommando for å angi visningsopphør for subbildedata og er fastlagt ved forskjøvet PTM fra den PTM som er fastlagt i subbildedata innbefattet subbildeenhetshodedelen (stopp-PTM).

Start- og stopp-PTM er forsinket en vilkårlig, men forhåndsbestemt varighet fra tidspunktet for PTM for de aktuelle video- og audiodata som er regenerert i samme tidssone og satt.

Systemprosessoren 54 vist på fig. 1 har en pakkeoverføirngsseksjon 200 for å bestemme typen pakke og overføring av data i denne pakke til hver dekoder. Seksjonen 200 er, slik det er vist på fig. 71, bygget opp med en seksjon som her er kalt et grensesnittlager 191, et binærsifferpakketrinn 192, et sluttberegningstrinn 193 for beregning av slutten av pakkehodedelen, et pakkeklassifiseringstrinn 194, et pakkekommandotrinn 195 og en grensesnittdekoder 196.

Lageret 191 fører ut pakkedata fra det andre lager 56 til binærsifferpakketrinnet 192, trinnet 194, 195 og dekoderen 196 via en overføringslinje for digitale signaler, er kalt en databuss.

Pakketrinnet 192 registrerer hvor stor ordlengde pakkehodedelen 120 (112?) i de pakkedata som føres fra grensesnittlageret 191 inneholder og fører ut det registrerte resultat til sluttberegningstrinnet 193 som beregner hodedelens sluttadresse ut fra den pakkelengde som bestemmes av pakketrinnet 192. Beregningsresultatet føres til det etterfølgende klassifiseringstrinn 194 og kommandotrinnet 195.

I klassifiseringstrinnet 194 vurderes videopakken 88, audiopakken 91, subbildepakken 90 og navigeringspakken 86 med hensyn til innhold av de digitalord med størrelse 4 B som overføres inntil adressen for de pakkedata som går fra grensesnittlageret 191, i samsvar med pakkehodedelens sluttadresse tatt fra sluttberegningstrinnet 193, og fører ut det bedømte resultat til kommandotrinnet 195 som bestemmer destinasjon og pakkestartadresse i respons på sluttadressen og det bedømte resultat, hvorved det ytterligere blir registrert hvilken pakkelengde som foreligger i pakkehodedelen 121 i de pakkedata som tilføres. Videre tilfører kommandotrinnet 195 et signal til den etterfølgende grensesnitt-detektor 196, for bestemmelse av hvilken destinasjon et overført kontroll/kommandosignal skal ha, og pakkesluttadressen overføres fra startadressen og til grensesnittlageret 191.

Grensesnittdekoderen 196 fører ut video-, audio- og subbildedata som pakkedata, innbefattet pakkehodedelen 121 som tilføres under kommando av kommandotrinnet 195 fra grensesnittlageret 191, til de respektive dekodere 58,60,62, eller fører ut navigasjonsdata og datamaskindata som pakkedata til det andre lager 56.

Pakkeoverføringsseksjonen 200 vil bli forklart.

De pakkedata som leses ut fra det andre lager 56 føres til binærsifferpakketrinnet 192, pakkeklassifiseringstrinnet 194, pakkekommandotrinnet 195 og grensesnittdekoderen 196 via grensesnittlageret 191, og pakkelengden blir således bestemt av pakketrinnet 192, og de data som angir pakkelengden overføres til sluttberegningstrinnet 193.

I beregningstrinnet 193 beregnes pakkehodedelens sluttadresse ut fra den pakkelengde som tilføres, og adressen overføres til pakkeklassifiseringstrinnet 194 og pakkekommandotrinnet 195.

Pakkeklassifiseringstrinnet 194 bedømmer innholdet av data mellom 4 og 6 B i NV-pakken 86, videopakken 88, audiopakken 91 med Dolby-AC3, audiopakken 91 med lineær PCM, og subbildepakken 90, idet disse data tilføres til den neste adresse i samsvar med den tilførte pakkehodedels sluttadresse, og det bedømte resultat overføres til pakkekommandotrinnet 195.

Særlig kan det være slik at når en identifikasjonsstrøm på 1 B som indikerer en privat strøm 2 foreligger, vil denne datastrøm bedømmes som å høre til navigasjonspakken 86. Videopakken 88 fastlegges ved identifikasjonsstrømmen på 1 B som indikerer en videostrøm. En audiopakke 91 med Dolby-AC3 og subbildepakken 90 vil kunne bedømmes ut fra identifikasjonsstrømmen på 1 B for indikasjon av den private strøm 1.

Når identifikasjonsstrømmen er lik den private strøm 1, vil audiopakken med lineær PCM, audiopakken med Dolby-AC3 eller subbildestrømmen bedømmes ut fra substrøm-identifikasjonen som løper fortløpende til pakkehodedelen 121, og strømnummeret bedømmes.

Kommandotrinnet 195 avgjør bestemmelsesstedet og pakkestartadressen i respons på det resultat som fremkom ved bedømningen i klassifiseringstrinnet og avgjør videre hvilken pakkelengde som foreligger i pakkehodedelen 121 i de tilførte data. På denne måte tilfører kommandotrinnet 105 et signal som indikerer bestemmelsen, som et over-føringskontrollsignal til grensesnittdekoderen 196 og overfører pakkesluttadressen fra pakkestartadressen og til grensesnittlageret 191.

På denne måte overføres den i alt vesentlig gyldige pakke med data fra grensesnittlageret 191 til grensesnittdekoderen 196 via databussen og deretter til dekoderne 58, 60, 62 eller det andre lager 56 som mottakersted.

Nærmere bestemt overføres de pakkekonfigurerte data som inneholder video til videodekoderen 58, audiodata i pakkeform overføres til audiodekoderen 60, og subbildedata i pakkeform overføres til subbildedekoderen 62.

I dette tilfelle er det slik at siden de pakkekonfigurerte data har konstant sifferlengde vil lagringstilstanden for det andre lager 56 og således startadressen få et konstant intervall. Følgelig vil hodedelen av de pakkedata som ligger i lageret 56 alltid lagres i adressen for samme intervall, og disse pakkedata vil derfor ikke adressehåndteres, men bare pakke-nummeret håndteres på denne måte.

Ved bedømmelse av klassen av data, i dette tilfelle PCI-data og DSI-data når navigasjonsdata indikerer den reproduserte posisjon av videodata vil ikke disse navigasjonsdata overføres til dekoderen, men lagres i det andre lager 56. Disse navigasjonsdata refereres til i henhold til sentralprosessoren CPU 50 om nødvendig og brukes når den bestemte reproduksjon av videodata utføres. I dette tilfelle identifiseres PCI- og DSI-data i henhold til substrømidentifikasjonen som tildeles disse data.

Når reproduksjonen av én celle er avsluttet, fremkommer den celleinformasjon som deretter skal reproduseres fra den reproduserende sekvensinformasjonsdel i programkjede-datastrengen, og tilsvarende blir denne del sammenhengende reprodusert.

Subbildedekoderseksjonen 62 vist på fig. 1, har en dekoder 62B for dekoding av de subbildedata som tilføres fra systemprosessoren 54, og en fremhevingsprosessor 62C for å fremheve de aktuelle subbildedata etter dekodingen ved hjelp av dekoderen 62B. Seksjonen 62C reagerer i respons på X,Y-koordinatene for det rektangulære område for visning av det valgte objekt, og fremhevingen som overføres fra sentralprosessoren 50 gjelder fargekode, kontrast og farge/kontrastforhold.

Dekoderen 62B ekspanderer de komprimerte bildeelementdata etter den løpende kompresjon, som subbildedata i respons på det fremhevede bildeelement, mønsterbilde-elementet, bakgrunnsbildeelementene, etc.

Prosessoren 62C er, som det er vist på fig. 72, bygget opp med en seksjon som her kan kalles en fremhever 180 for områdesetting og bedømmelse, en standardfarge/kon-trastgiver 180, en valgfarge/kontrastgiver 182, en selektor 183 og et fargepalettregister 184.

Fremheveren kontrollerer det ønskede fremhevede område ut fra koordinatverdiene som representerer et valgobjekt fra sentralprosessoren 50, og koordinatene fremkommer ved rasteravsøking i form av bildeelementdata for de bestemte koordinater i området. Fremheveren fører ut et omkoplingssignal som angir en fremhevet sone og viderefører signalet til den etterfølgende selektor 183.

Standardgiveren 181 bestemmer visningsfarge og kontrast for en standardsetting av hvert bildeelement, innbefattet bildeelementene i subbildeområdet.

Valggiveren 182 bestemmer etter valg fremhevingsfargen og kontrastverdiene ved hjelp av sentralprosessoren 50.

Selektoren 183 kan selektivt føre ut visningsfarge og -kontrast i standardutgaven (dvs. hvis intet er valgt) fra giveren 181 og til registeret 184, eller farge og kontrast kan føres ut ved tidspunktet for fremheving, fra valggiveren 182 og til registeret 184.

Registeret 184 fører ut et signal som er satt opp i respons på farge og kontrast tilført fra selektoren 183.

På denne måte blir det slik at hvis fremheveren 180 registrerer at et område er utenfor et fremhevet område, mottar selektoren 183 farge og kontrast for standardsettingen for hvert bildeelement fra standardgiveren 181, fører parametrene til palettregisteret 184 og tar ut fargesignal fra dette og viderefører det til en D/A-enhet 64.

Når derimot et område ligger innenfor det fremhevede område, mottas visningsfarge og kontrast ved tidspunktet for fremheving av hvert bildeelement fra valggiveren 182, for videreføring gjennom registeret 184 og til enheten 64.

Reproduksjonsprosessen fra menyen skal nå gjennomgås, ved at det i eksempelet brukes en optisk plate 10 hvis logiske format er slik det er vist på fig. 6-66, og det refereres nå først til fig. 1. De heltrukne piler mellom de enkelte blokker indikerer der over-føringslinjer eller databusser, og piler med stiplet linje indikerer tilsvarende kontroll/kom-mandobusser.

I det avspillingsapparat 1 som er vist på fig. 1 leser sentralprosessoren 50 når apparatet slås på og platen 10 er lagt inn, startprogrammet fra det første lager 52 og driver avspillingsenheten 30. Som følge av dette starter denne og leser ut fra inn-området 27 volum og filstrukturområde for spesifikasjon av disse parametre i henhold til forskriftene gitt av ISO-9660. Særlig anvender prosessoren 50 en lesekommando overfor avspillingsenheten 30 for å registrere volumet og filstrukturens område V/F SO 70, innregistrert på bestemt posisjon på platen 10, videre leses innholdet av området 70, og det utleste lagres temporært i det andre lager 56 via systemprosessoren 54. Sentralprosessoren 50 trekker ut data så som registreringsposisjon, registreringskapasitet, større, etc, og håndteringsinformasjon som nødvendig informasjon for den øvrige håndtering, via en passtabell og et hovedregister som ligger lagret i det andre lager 56. Disse data overføres og lagres til/i en bestemt posisjon i det første lager 52.

Deretter tar sentralprosessoren 50 inn et videohåndteringsavsnitt VMG 71 som er bygget opp med flere seksjoner eller filer, startende fra 0 for innspillingsposisjon og innspillingskapasiteten for hver fil, tatt fra det første lager 52. Sentralprosessoren 50 over-fører lesekommandoen til avspillingsenheten 30 ved å referere til informasjonen om innspillingsposisjonen og kapasiteten tatt fra dette første lager 52, får posisjon og størrelse av filene for å bygge opp avsnittet 71 til presentasjon i et ruteregister, leser avsnittet og lagrer innholdet i det andre lager 56 via systemprosessoren 54.

Deretter (håndterer) sentralprosessoren 50 som vist på fig. 73 og 74, antallet titler i platen 10, antallet kapitler tilhørende hver tittel (antallet programmer), antallet audiostrøm-mer tilhørende hver tittel, audiostrømmens språk, antallet subbildestrømmer tilhørende hver tittel, og subbildestrømmenes språk.

Særlig leter sentralprosessoren 50 etter pekertabellen 79 TT_SRPT i avsnittets andre tabell (trinn S51). Prosessoren får totalt antall av titler i platen 10 ut fra nummeret på tittelsøkepekerne som er fastlagt i tittelsøkepekertabellinformasjonsdelen TT_SRPTI 92 i tittelsøkepekertabellen TTSRPT 79 (trinn S52).

Sentralprosessoren henter inn antallet kapitler (programantallet) for hver tittel ut fra delnummeret PTT_Ns for titlene, som antallet kapitler eller programnummere som er fastlagt i hver tittelsøkepeker TT_SRP 93 i pekertabellen 79 (trinn S53).

Deretter søker prosessoren 50 videotittelsettets deltittelpekertabell VTSPTTSRPT 99 i videotittelsettets informasjonsdel VTSI 94 i den første tabell i videotittelsettet VTS 72 beskrevet i hver søkepeker 93 (trinn S54). Deretter hentes inn antallet audiostrømmer for hver tittel ut fra nummeret av disse, fastlagt i tabellen 99 for hvert videotittelsett 72 og henter ut antallet subbildestrømmer for hver tittel ut fra nummeret VTS_ SPST_Ns (trinn S55).

Prosessoren 50 henter videre inn språket som brukes i audiostrømmene for hver tittel, ut fra språkkoden satt opp i attributten VTS_AST_ATR i tabellen 99 for hvert videotittelsett 72, og således får hver tittel riktig språk i audiostrømmene (trinn S56).

Prosessoren henter også inn subbildestrømmene for hver tittel ut fra språkkoden, gitt av attributten VTS_SPST_ATR i tabellen 99 for hvert videotittelsett 72 (trinn S57).

Dessuten søker prosessoren gjennom enhetstabellen 81 i informasjonsdelen 75 i avsnittet 71 (trinn S58), og under denne søking fastlegger søkepekeren VMGM_LU_SRP 8 IB samme språkkode som i språksettet i avspillingsapparatet (trinn S59).

Når søkepekeren 81 som fastlegger samme språkkode blir avsøkt, foregår også en avsøking fra prosessoren 50 av meny identifikasjonen som er lagt inn sammen med programkjedens kategori VMGMPGCCAT tilhørende hver videohåndteringsmeny for infor-masjonssøkepekeren VMGM_PGCI_SRP 81E i enheten 81C tilsvarende pekeren 8IB (trinn S60), bedømmer om hovedmenyen som rutemenyen ved søkingen forefinnes eller ikke og om tittelmenyen (videotittelsettmenyen) foreligger eller ikke (trinn S61).

Når det foreligger en hovedmeny leses av prosessoren 50 innholdet i informasjonsdelen VMGMPGCISA ved startadressen for VMGM-programkjedeinformasjonsdelen VMGM_PGCI 81F fastlagt i en av søkepekerne 81E som på sin side fastlegger meny identifikasjonen for rutemenyen, og lagrer startadressen C_FVOBU_SA for hodedelen av videoobjektenheten 85 bestemt i informasjonsdelen 81F i lagertabellen 56A som startadressen for hovedmenyen (trinn S62).

Når tittelmenyen er der, leser prosessoren 50 innholdet i den tilsvarende informasjonsdel 81F ut fra parameteren VMGM_ PGC SA ved startadressen for informasjonsdelen 81F og fastlagt i en av søkepekerne 81E som angir meny identifikasjonen for tittelmenyen, og deretter lagres startadressen C_FVOBU_SA tilhørende informasjonsdelen for videoobjektkjeden og fastlagt i den tilsvarende VMGM_PGCI 81F i lagertabellen 56A som startadressen for tittelmenyen (trinn S63).

Systemprosessoren 50 søker i enhetstabellen 111 i informasjonsdelen 94 i den første tabell i hvert videotittelsett 72 (trinn S64). Ved denne søking fastlegger søkepekeren 11 IB samme språkkode som det språk som er knyttet til avspillingsapparatet (trinn S65).

Når videotittelsettmenyens søkepeker 11 IB som fastlegger samme språkkode er avsøkt, blir menyidentifikasjonen som er fastlagt sammen med kategorien

VTSM PGC CAT avsøkt av sentralprosessoren 50, for programkjeden tilhørende hver videotittelsettmeny i informasjonssøkepekeren 111E i språkenheten VTSMJLU 111C tilsvarende pekeren 11 IB (trinn S66), og i prosessoren bedømmes om subbildemenyen, vinkelmenyen, audiomenyen, eller kapittel(program)-menyen eksisterer ut fra denne søking, og det bedømmes også om det foreligger en tittelmeny eller ikke (trinn S67).

Når disse menyer finnes, leser prosessoren 50 innholdet i VTSM-programkjedeinformasjonsdelen 111F ut fra parameteren VTSM_PGCI_SA ved startadressen for denne informasjonsdel, fastlagt i en av søkepekerne 111E som fastlegger menyidentifikasjonen, og prosessoren lagrer startadressen C_FVOBU_SA for VOBU 85 angitt i kjedeinformasjonsdelen 111F i tabellen 56A som startadressen for den tilsvarende meny (trinn S68).

Som beskrevet ovenfor, lagres startadressen for samtlige nevnte menyer tilhørende videotittelsettet 72 i lagertabellen 56A. Som et resultat av dette, og som vist på fig. 75, lagres startadressen som tilsvarer hver meny på sin side tilsvarende språksettet i avspillingsapparatet, i lagertabellen 56A.

Når altså fjernstyringsenhetens 5 menyknapp 5k er inntrykt, sørger sentralprosessoren 50 for bedømmelse av hovedmenyen og om en slik hovedmeny forefinnes eller ikke. Som resultat av bedømmelsen leser prosessoren startadressen CFVOBUSA fra VOBU 85 hvis hovedmenyen er tilstede, leser innholdet av hovedmenyen fra adressen i objektsettet 76 for menyen 75 på platen 10 og reproduserer meny innholdet. De reproduserte data føres til det andre lager 56 via systemprosessoren 54. Datacellen 84 tilordnes videodekoderen 58, audiodekoderen 60 og subbildedekoderen 62 basert på den reproduserte tidsinformasjon, dekodes, signalomvandles i D/A-enheten 64 og presenteres ved visning på monitoren 6 henholdsvis lyd fra høyttalerdelen 8, slik det er vist på fig. 76.

Når enhetens 5 tittelknapp 51 er inntrykket eller knappen "1" som tilsvarer tittelen brukes i den situasjon når hovedmenyen reproduseres eller ved en periode med normal reproduksjon (avspilling), bedømmes i prosessoren 50 om det foreligger en tittelmeny eller ikke. Hvis det altså foreligger en slik meny, leses startadressen som angitt tidligere, innholdet som tilsies av menyen leses, tilsvarende videoobj ektsettet 76 for menyen 75 på platen 10, og innholdet reproduseres. Visningen blir som angitt ovenfor, til monitoren eller høyttalerdelen. Det hele er vist på fig. 77A.

Når knappen "2" på fjernstyringsenheten er trykket inn når hovedmenyen reproduseres eller når tittelen velges ved normal avspilling, bedømmes i prosessoren om kapittelmenyen som tilsvarer den valgte tittel foreligger, og det avgjøres også om det i det hele tatt finnes en slik kapittelmeny. Deretter leser prosessoren 50 startadressen som før for enheten 84, leser de data som ligger i kapittelmenyen og tilsvarer adressen fra området som tilsvarer videoobj ektsettet 96 for menyen VTSM på platen 10, og innholdet reproduseres. Presentasjonen er som ovenfor, og det hele er vist på fig. 77B.

Når knapp "3" som angir audioinnholdet er trykket inn, undersøkes om det foreligger en hovedmeny eller om tittelen velges ved normal avspilling. Presentasjonen av audiomenyen foregår som ovenfor ved lesing av startadressen, og lesing av audiomenyinn-holdet for reproduksjon av dette. Gangen er som ovenfor, og det er vist på fig. 77C.

Når knapp "4" er trykket inn, gjelder dette undersøkelse av subbildet, og det foregår som i kapitlet ovenfor, illustrert på fig. 77D.

Når knapp "5" er trykket inn, idet denne knapp tilsvarer vinkelen man betrakter en scene under, skjer undersøkelsen på samme måte som ovenfor, ved at prosessoren 50 først leser startadressen tilhørende videoobjektenheten 84. Fig. 77E illustrerer gangen i dette, og visningen skjer som før på monitoren 6, mens lyden presenteres i høyttalerdelen 8.

Siden altså sentralprosessoren 50 kan lagre posisjonsdata for den innhentede meny av hver type i tabellen 56A i det andre lager 56, kan en nødvendig meny lett reproduseres ved å bruke disse data.

Prosessoren 50 bestemmer parametrene for reproduksjon av videohåndteringsmeny en til hver dekoder 58 for video, hver dekoder 60 for audio og hver dekoder 62 for subbilder, basert på attributtinformasjonen som hentes inn for antallet strømmer av henholdsvis video, audio og subbilder, og attributtinformasjonen for videohåndteringsmenyen satt opp i tabellen VMGI_MAT 78 for håndteringsavsnittet 75.

Hvordan prosessen går hvis man skal reprodusere den meny som er angitt ovenfor, skal nå gjennomgås i detalj, idet det refereres til flytdiagrammet som er vist på fig. 78.

Startadressen for den første VOBU i cellen er den startadresse som tilsvarer menyen som skal reproduseres, sammen med PGC-nummeret, dvs. cellenummeret, og disse data ligger lagret i det første lager 52 (trinn Sl). Når forberedelsen for utlesing av videotittelsettet anordnes, føres en lesekommando fra sentralprosessoren 50 og til avspillingsenheten 30, og platen 10 gjennomletes av enheten 30 ut fra den ovenfor omtalte startadresse (trinn S2). Cellen som har med det bestemte programkj edeavsnitt å gjøre (PGC) leses etter tur fra platen 10 i henhold til lesekommandoen, og innholdet overføres til det andre lager 56 via sentralprosessoren 50 og systemprosessoren 54 (trinn S3). De overførte data lagres som en pakke fra navigasjonspakken 85 i hodedelpakken i videoobjektenheten VOBU 85 som vist på fig. 8, i det andre lager 56, og deretter overføres de aktuelle pakkedata i videopakken 88, audiopakken 91 og subbildepakken 90 tilhørende videoobjektenheten VOBU, av pakkeover-føringsseksjonen 200 og til videodekoderen 58, audiodekoderen 60 og subbildedekoderen 62, og PCI- og DSI-data som pakkedata for navigasjonspakken 86 overføres til det andre lager 56 (trinn S4).

I dette tilfelle bedømmes i sentralprosessoren 50 om den fremhevede informasjon (innholdet i henhold til fig. 49-58 beskrevet ovenfor) og som tilsvarer visningsknappen for de PCI-data som ligger lagret i det andre lager 56 (trinn S5), og videre fastlegges det rektangulære område for knappen ved hver knapp, visningsfargen og kontrastverdien for de aktuelle bildeelementdata før valget i det tilfelle at knappen er valgknappen, visningsfargen og kontrastverdien for de aktuelle bildeelementdata etter valget, visningsfargen og kontrastverdien for de aktuelle bildeelementdata før aktiveringen i det tilfelle at knappen er aktiveringsknappen, og visningsfarge og kontrastverdi for de aktuelle bildeelementdata etter aktiveringen, for til sist å utføre lagring i det andre lager 56. Etter hvert som de aktuelle subbildedata, fremhevingsbildeelementene 1, 2, mønsterbildeelementene, bakgrunnsbildeelementene er forberedt, blir de tilsvarende visningsfarger og kontrastverdier også satt opp.

Som beskrevet ovenfor, fører sentralprosessoren 50 ut X,Y-koordinatene som angir det rektangulære område som tilsvarer hver knapp og lagret i det andre lager 56, til det fremhevede område fra fremheveren 180 tilhørende prosessoren 62C, og overføring av den fremhevede farge og kontrastverdi i respons på den informasjon som kommer fra avsøkingen ved bestemte posisjoner for valgfarge/kontrastgiveren 182 i prosessoren 62C (trinn S6).

På denne måte bedømmes i fremheveren 180 hvor området med fremheving ligger, ut fra koordinatene som tas ut fra sentralprosessoren 50 og ved rasteravsøkingen, det vil si de enkelte X,Y-koordinater for bildeelementene, og omkoplingssignalet som indikerer hvor fremhevingen er, overføres til selektoren 183 (trinn S7).

Valggiveren 182 bestemmer farge og kontrast i respons på koordinatene som fremkom ved rasteravsøkingen (trinn S8).

Som beskrevet ovenfor, fører selektoren 183 ut farge og kontrast i standardsettingen fra standardgiveren 181 og til fargepalettregisteret 184 i respons på omkoplingssignalet fra fremheveren 180 eller fører ut farge og kontrast ved tidspunktet for fremhevingen, fra valggiveren 182 (trinn S9).

Palettregisteret 184 gir ut et signal som er i respons med farge og kontrast mottatt fra selektoren 183 (trinn S10).

Som et resultat og når det fremhevede område fastlegges av fremheveren 180, mottar selektoren 183 skjermens farge og kontrasten for standardsettingen for hvert bildeelement fra giveren 181, viderefører informasjonen til palettregisteret 184 og fører fargesignal fra dette og til D/A-enheten 64.

Når det fremhevede område er fastlagt av fremheveren 180, mottar selektoren 183 skjermens farge og kontrasten ved tidspunktet for fremhevingen av hvert bildeelement, fra valggiveren 182, fører resultatet ut til registeret 184, og derfra går fargesignalet til enheten 64.

Som et resultat endres subbildedata tilhørende bildeelementene etter dekodingen når det gjelder farge og kontrast, i respons på fremhevingsinformasjonen, og dette føres til blanderen 64A (se fig. 1) i enheten 64.

Derfor blir videodata som dekodes av dekoderen 58 ført til blanderen 64A i enheten 64, dekodet av dekoderen 62B i subbildedekoderen 62 og ført til blanderen 64A, og via fremhevingsprosessoren 62C. Således blandes videodata og subbildedata i blanderen 64A, og det kombinerte bilde vises på monitorskjermen.

Subbildet kan for eksempel være etablert ved hjelp av knappen som valgobjekt vist på fig. 79B og kombineres med video som bakgrunnsavbildning vist på fig. 79a for det fremhevede område, i henhold til den indikasjon som er gitt på fig. 79C, slik at man får et sammensatt bilde som er vist på fig. 79D. I dette tilfelle vises seleksjonsobjektets bakgrunn i blå farge, mens seleksjonsobjektets tegn vises i sort.

De audiodata som er dekodet av dekoderen 60 føres til enheten 64, og menyen eller talen som hører til videobildet reproduseres fra høyttalerdelen 8.

Når brukeren velger seleksjonsobjektet fremhevet og vist via inn/ut-enheten 4 til-hørende fjernstyringsenheten 5 i menyvisningsvalg, går den fremhevede farge og kontrast ut fra sentralprosessoren 50 etter valg via valgfarge/kontrastgiveren 108, og via fremhevingsprosessoren 62C. Som et resultat endres den fremhevede farge og kontrast for seleksjonsobjektet. I dette tilfelle kan bakgrunnen være rød, mens tegnene kan være hvite.

Det andre eksempel på menyavbildningen skal nå gjennomgås, idet man viser til fig. 80A-80E.

Særlig er det slik at når de videodata som er vist på fig. 80A og de subbildedata som er vist på fig. 80B kommer opp, vises menyavbildningen før valget kommer opp, slik det er vist på fig. 80C, slik at tegnene i seleksjonsobjektet for "1" og "2" vises i sort, mens bakgrunnen er vist grå.

Deretter og når seleksjonsobjektet "1" velges av inn/ut-enheten eller fjernstyringsenheten 5, setter sentralprosessoren X,Y-koordinatene som indikerer det rektangulære område for seleksjonsobjektet "1" lest ut fra PCI-data og det endrede innhold (den fremhevede informasjon) mht. farge og kontrast av bildeelementene, via prosessoren 62C.

Som beskrevet ovenfor, endres de aktuelle subbildedata som er dekodet i dekoderen 62B i subbildedekoderseksjonen 62 når det gjelder fremhevet farge og kontrast og tilsvarende seleksjonsobjektet "1" via prosessoren 62C, og resultatet føres til blanderen 64A i D/A-enheten 64. Som et resultat blandes de aktuelle videodata og subbildedata i blanderen, og det sammensatte bilde, dvs. bildet med seleksjonsobjektet, blir endret som vist på fig. 80D til menyavbildningen som vises på monitoren 6. For eksempel kan en del av tegnene i seleksjonsobjektet "1" vises i hvitt, mens bakgrunnen vises rød.

Deretter, og når seleksjonsobjektet "2" velges av enheten 4 eller fjernstyringsenheten 5, setter sentralprosessoren 50 koordinatene som angir det rektangulære område for seleksjonsobjektet "1" og som er lest ut fra PCI-data, og det endrede innhold (den fremhevede informasjon) når det gjelder farge eller kontrast av bildeelementene, til fremhevingsprosessoren 62C.

Som beskrevet ovenfor endres på denne måte de aktuelle subbildedata som er dekodet i dekoderen 62B, når det gjelder fremhevet farge og kontrast, tilsvarende objektet "1" via prosessoren 62C, og resultatet føres til blanderen 64A. Som et resultat settes de aktuelle videodata sammen med de endrede subbildedata i blanderen, og innholdet i objektet "2" blir endret slik det er vist på fig. 80E til menyavbildningen som vises på monitoren 6. For eksempel kan en del av tegnene i objektet "2" vises i hvitt, mens bakgrunnen vises rød.

Som beskrevet ovenfor kan forskjellige menyskjermer rett og slett endres uten å lese ut nye videoavbildninger.

Seleksjonsobjektets posisjonsinformasjon bestemmes på enkel måte ved posisjonsforholdet mellom video- og subbilde-informasjonen ved å anordne korrespondanse med visningskoordinatsystemet for videobildene. En utførelse når det gjelder forholdet mellom den fremhevede informasjon i form av subbildedata for seleksjonsobjektet, og de kontrolldata som foreligger er vist på fig. 81A og B.

I tegningene er de bildeelementer som er omsluttet med en sirkel dannet ved å bruke mønsterbildeelementer, mens de bildeelementer som er angitt med et kvadrat fremkommer ved å bruke de fremhevede bildeelementer 1. Fig. 81A viser det tilfelle at mønsterbildeelementet tilhørende subbildedata og fremhevede bildeelementer brukes som skygge der mønsterbildeelementer brukes. I dette tilfelle og etter at kontrolldata er valgt, endres visningsfargen i sanntid ved å sette fargen tilhørende det fremhevede bildeelement 1 til en annen farge og sette bildeelementfargen og kontrasten med unntak av den som har den foreliggende farge, idet den beholdes som den er. Følgelig vil det valgte seleksjonsobjekt endres til skyggevirkningen for en annen farge fra det andre seleksjonsobjekt og i sanntid. Fig. 8IB viser det tilfelle hvor subbildedata bare er dannet av mønsterbilde-elementer. I dette tilfelle og etter at den fremhevede informasjon er valgt, settes visnings-fargeinformasjonen til fargen av mønsterbildeelementet, til en ny farge, og man setter bilde-elementet og kontrasten med unntak av informasjonen til den foreliggende farge som den er. Således endres det valgte seleksjonsobjekt selv til fargen som er en annen enn fargen av det andre seleksjonsobjekt.

I tillegg settes kontrasten av bakgrunnsbildeelementet i seleksjonsobjektområdet til 100 % av de aktuelle subbildedata ved seleksjonstidspunktet og til 0 % ved tidspunktet for sperring av valgmulighetene. Således kan kommandoen for å endre hele fargespekteret for seleksjonsområdet ved valgtidspunktet og således de forskjellige formater, utføres i sanntid ved å bruke oppbyggingen av de aktuelle subbildedata og innholdet av den fremhevede informasjon.

Når for eksempel den ovenfor beskrevne identifiserte celleklassifikasjon er en meny, er den ikke automatisk overført til den neste cellereproduksjon, men til den endelige rammevisningstilstand ved tidspunktet for å avslutte cellereproduksjonen, hvor den blir holdt i awentingstilstand.

Derfor opprettholdes fremdeles stillbildetilstand når cellen for menyen reproduseres, og siden NV-pakken 88 alltid vil være innsatt ved en konstant enhet av videodata i cellen blir den fremhevede informasjon for menyen omtalt ovenfor lagret i det andre lager 56.

Sentralprosessoren 50 setter opp ventetilstand for brukeraktivering(?) (tasteinngang etc.) når cellereproduksjonen er avsluttet, og prosessen for seleksjonsobjektet for brukervalget med hensyn til meny utføres ved å referere til informasjonen som gjelder menyen (fremhevingsinformasjonen fra PCI-data lagret i det andre lager 56).

Med henvisning til fig. 1 skal nå gjennomgås hvordan virkemåten ved reproduksjon av filmdata kan finne sted ved uttak fra den optiske plate 10 som har det logiske format som er illustrert på fig. 6-66, under de betingelser at tittel etc. velges fra de menyer som er beskrevet ovenfor.

Når avspillingsknappen 4c på enheten 4 eller den tilsvarende knapp 5d på fjernstyringsenheten 5 manipuleres mens den ønskede tittel velges, henter prosessoren 50 opp den siste adresse fra tittelsøkepekertabellen TT_SRPT 79 fra informasjonsdelen 92 og får frem videotittelsettnummeret VTSN, programkjedenummeret PGCN og startadressen VTS_SA for videotittelsettet, hvilket tilsvarer inngangsnummeret, fra tittelsøkepekerne TT_SRP 93 som hører til dette nummer, fra inn/ut-enheten 4 eller tittelnummeret som velges ved hjelp av fjernstyringsenheten 5. Når det bare foreligger ett tittelsett, søkes etter en enkelt peker 93 uavhengig av tilstedeværelsen av nummeret fra enheten 4 eller 5, for å få frem startadressen VTS_SA for dette tittelsett. Prosessoren 50 skaffer tilveie "måltittelsettet" fra startadressen for tittelsettene.

Deretter hentes videotittelsettinformasjonsdelen 94 fra startadressen for videotittelsettet 72 vist på fig. 13, idet denne informasjonsdel gjelder tittelsettet som er fremkommet slik det fremgår av fig. 20. Tabellens 98 (fig. 21) sluttadresse VTSI_MAT_EA tas ut fra informasjonsdelen 94, og samtidig settes hver seksjon i avspillingsapparatet (reproduksjonsenheten) vist på fig. 1 til en basisinnstilling for antallet audio- og sub-bildestrømmer (VTS_AST_Ns, VTS SPST Ns) og attributtinformasjonen for video-, audio-og subbilde-data (VTS, V_ATR, VTS_A_ATR, VTS_SPST_ATR).

Når en meny VTSM for et videotittelsett VTS har en enkel oppbygging, hentes startadressen VTSM_VOB_SA for et videoobjektsett VTSM_VOB for menyer for et videotittelsett fra videotittelsettinformasjonshåndteringstabellen VTSI_MAT 98 vist på fig. 21. På basis av videoobj ektsettet 95 vises så en meny for videotittelsettet. Når et sett 96 for titler VTST i tittelsettet VTS på enkel måte gjengis uten å velge en programkjede PGC med referanse til menyen blir videoobj ektsettet 96 reprodusert på basis av startadressen VTSTT_VOB_SA vist på fig. 21.

Når en programkjede spesifiseres fra en av enhetene 4 eller 5, hentes den ønskede programkjede 87 opp på følgende måte: Uttaket av programkjeden vil ikke begrenses til en kjede for titler i videotittelsettet, og samme prosedyre gjelder uttaket av en kjede 87 for en relativt kompleks meny som er bygget opp med flere slike kjeder. Startadressen for informasjonstabellen 100 i settet VTS på fig. 21 i tabellen 98 i informasjonsdelen 94 hentes ut, og informasjonsdelen 102 i tabellen 100 vist på fig. 24 leses. Fra denne del 104 oppnås programkjedenummeret og sluttadressen i tabellen 100, vist på fig. 25.

Når nummeret for en programkjede 87 er spesifisert fra en av enhetene 4 eller 5, tas kategorien for kjeden og startadressen for informasjonsdelen 104 tilsvarende pekeren 103 vist på fig. 26, ut fra denne peker, tilsvarende nummeret vist på fig. 24. På basis av startadressen VTS_PGCI_SA leses deretter programkj edens generelle informasjonsdel PGC_GI vist på fig. 27 ut. Ut fra denne informasjonsdel 105 oppnås kategori og spilletid for programkjeden PGC og dessuten startadressene for informasjonstabellen C_PBIT og posisjonstabellen C_POSIT 108 i informasjonsdelen. Fra startadressen CPBITSA hentes identifikatoren C_VOB_IDN for videoobj ektet frem og celleidentifikatoren C IDN vist på fig. 36 som celleposisjonsinformasjon C_POSI vist på fig. 35.

Videre oppnås celleavspillingsinformasjonsdelen C_PBI vist på fig. 33 fra startadressen C_POSIT_SA. Startadressen C_FVOBU_SA for den første VOBU 85 og startadressen C_IVOBU_SA for den siste VOBU i cellen vist på fig. 35 i avspillingsinfor-masjonsdelen C_PBI hentes frem, og deretter kan målcellen tas ut. I avspillingen av celler, idet det refereres til programkartet vist på fig. 31 for PGC-programkartet 106 på fig. 27, kan avspillingscellene 84 bestemmes en etter en. Datacellene for programkjedene som således er bestemt, kan leses etter hverandre fra videoobjektet 144 og føres til det andre lager 56 (RAM) via systemprosessoren 54. Datacellene 84 tilføres på basis av informasjonen om avspillingstiden, til dekoderne 58, 60 og 62 for dekoding. De dekodede signaler overføres til digital/analog-omvandling i enheten 64, og en avbildning blir reprodusert på monitoren 6, og samtidig avspilles lyd i høyttalerdelen 8.

Nå skal en normalavspilling og høyhastighetssøking av/etter videodata gjennomgås, idet man bruker en navigasjonspakke 86 og flytskjema som vist på fig. 82 og 83.

Ved den normale avspilling av videodata og når slik normal avspilling startes, slik som vist på fig. 82 og 83 (trinn Sil), hentes videohåndteringsinformasjonsdelen 75 opp som forklart tidligere av sentralprosessoren 50 og føres til lagring i det første lager 52. Ut fra informasjonsdelen VMGI 75 leses informasjonsdelen 94 fra videotittelsettet 72, og samtidig vises videotittelsettmenyen på monitoren 6 som nevnt ovenfor, ved hjelp av videoobjektsettet VTSM_VOBS 95. Ut fra det viste, slik det fremgår av trinn S13 i flytskjemaet, kan brukeren velge et tittelsett 72 som skal avspilles under de bestemte avspil-lingsforhold. Når den ønskede tittel som settet 72 representerer velges ved hjelp av en av enhetene 4 eller 5, slik det er vist i trinn S14, leses cellens data ut fra tabellen 107, vist på fig. 17, 21 og 22, ved hjelp av prosessoren 50 og ut fra tabellen 100 vist på fig. 12 i det valgte tittelsett 72. De utleste data lagres i det første lager 52. I disse bestemte avspil-lingsforhold fastslår prosessoren 50 hvilke nummere som gjelder for programkjeden, vinkelen, audiostrømmen og subbildestrømmen, ut fra menyen omtalt ovenfor. For eksempel velges den ellevte boksekamp for en verdensmester som tittelen for en programkjede, og det blir bestemt at opprinnelige japanske undertitler skal komme ut som subbilder med engelsk tekst. Brukeren velger en betraktningsvinkel slik at kampen mellom championen og motstanderen kan ses på mest mulig uttrykksfull måte. Det bestemte subbildenummer og audiostrømnummeret settes inn i registeret i systemprosessoren 54 i henhold til trinn Sl6, og samtidig settes avspillingens starttid i systemtaktgiveren (klokken) i hver av disse enheter: prosessoren 54, dekoderne 58, 60 og 62 for henholdsvis video, audio og subbilde. Startadressen for den første VOBU i en celle og nummeret for PGC eller celle blir lagret i det første lager 52.

Slik det fremgår av trinn Sl7, gir sentralprosessoren 50 ved tidspunktet når man har bestemt seg for å lese en videotittel, en lesekommando til avspillingsenheten 30 som søker gjennom platen 10 ut fra den gitte startadresse og PGC-nummeret. Ved lesekommandoen blir cellene 84 som er relatert til den bestemte programkjede lest en etter en fra platen 10 og innholdet overføres til det andre lager 56 via sentralprosessoren 50 og systemprosessoren 54. De overførte celledata innbefatter en navigasjonspakke 86 som, slik det er vist på fig. 8, danner hodedelpakken i videoobjektenheten VOBU 85. Pakken 86 lagres i det andre lager 56, og deretter fordeles den sammen med audiopakken 91 og subbildepakken 90 i videoobjektenheten til videodekoderen 58, audiodekoderen 60 og subbildedekoderen 62. De enkelte dekodere dekoder pakkene og overfører det resulterende signalbilde til enheten 64 for digitalomvandling til analoge signaler. Som et resultat kan analoge videosignaler over-føres til monitoren 6 for visning, og et lydbilde overføres til høyttalerdelen 8, hvorved visningen av bilder kan starte med subbildene inne. Samtidig får man lyd.

Hvis man bruker en knapp på en av enhetene 4 eller 5 under avspillingen av video og audio, blir data fra inntastingen lagret i det første lager 52, men hvis det ikke kommer noe signal fra betjeningen, fastlegges i trinn S19 om det har kommet inn noen sluttmelding for opphør av avspillingen fra avspillingsenheten 30. Hvis en slik melding har kommet inn, bestemmes om en navigasjonspakke 86 er overført til det første lager eller ikke, og hvis det har det, lagres det logiske sektornummer NV_PCK_LSN i navigasjonspakken 86 som det aktuelle logiske blokknummer NOWLBN i det første lager 52, trinn S20.

Etter overføringen av NV-pakken fastslås om denne er den siste i cellen 84, nærmere bestemt fastslås i trinn S22 om denne pakke er den siste navigasjonspakke 86 i cellen 84, ved sammenlikning mellom startadressen C_LVOBU_SA for avspillingstabellen C PBI 107, med adressen V PCK LBN tilhørende navigasjonspakken 86. Hvis denne pakke ikke er den siste i cellen, vil flyten gå tilbake til trinn Sl8, men hvis den er det, fortsettes med trinn S23 hvor det bekreftes om det foreligger en vinkelendring. En slik vinkelendring bedømmes ut fra om en vinkelendringskommando kommer inn fra en av enhetene 4 eller 5 til sentralprosessoren 50. Hvis det ikke er noen vinkelendring, slik det fremgår av trinn S24, fastslås om man har sluttcellen i programkjeden PGC som cellen 84 hører til, og denne verifikasjon utføres på basis av om cellen 84 vist på fig. 27 og 23 er sluttcellen i avspillingsinformasjonstabellen C_PBIT 107. Det er nemlig slik at verifikasjonen kan skje på basis av nummeret for eller antallet av celler 84 som utgjør programkjeden og identifikasjonsnummeret for den reproduserte celle. Hvis cellen ikke tilsvarer sluttcellen i programkjeden, vil programmet fortsette til trinn S19.

Hvis cellen 84 imidlertid er sluttcellen i programkjeden PGC avgjøres om programkjeden er avsluttet, og den neste programkjede vil spesifiseres. Med unntak av spesielle tilfeller blir programkjedene reprodusert i nummerrekkefølge, slik at tilføyelse av sifferet 1 til programkjedenummeret kommer opp med den neste programkjede. Verifikasjon av hvilket programnummer som følger programkjeden blir undersøkt i trinn S26. Hvis det ikke kommer noen etterfølgende programkjede, går skjemaet over til avspillingsavslutningen vist på fig. 84 og beskrevet nedenfor. Hvis man har en fortløpende programkjede, slik som vist i trinn S27, kommer startadressen opp som det aktuelle logiske blokknummer, nemlig den adresse i cellen i programkjeden som er satt opp igjen, dvs. startadressen CFVOBUSA for CFVOBU i celleavspillingsinformasjonsdelen C PBI 107 vist på fig. 34. I trinn S28 undersøkes om startadressen nevnt ovenfor er den samme som adressen som fremkommer ved å føye 1 til sluttadressen ENDLBN for cellen 84 i den foregående programkjede som allerede er reprodusert, og hvis likhet finnes betyr dette at man spiller av cellen som har påfølgende adresser, og kommandoen går videre til trinn Sl9. Hvis derimot adressene ikke er like, betyr dette at celleadressene ikke følger etter hverandre, og i dette tilfelle, i trinn S29, utsteder sentralprosessoren 50 en lesesluttadressekommando og stanser leseoperasjonen i avspillingsenheten 30 temporært. Kommandoen tilsier sluttadressen for den videoobjektenhet som foreligger i øyeblikket, og deretter, i trinn S30, kommer en ny påfølgende kommando ut fra sentralprosessoren 50 for overføring til enheten 30. Man vender tilbake til trinn Sl8 i flytskjemaet og starter innhenting av en navigasjonspakke 86.

Hvis en tast betjenes i enheten 4 eller 5 (trinn Sl9), bekreftes i trinn S31 om denne betjening gjelder for eksempel hurtigsøking fremover (FF: fast forward). Hvis betjeningen nettopp gjelder dette utføres en høyhastighetsavsøking av platen (trinn S32). Hvis betjeningen er for noe annet, f.eks. en prosess som gjelder en serie videoavspillinger, eventuelt en pause i avspillingen eller endring av en audiosekvens, utføres dette i trinn S9, og deretter vender skjemaet tilbake til trinn S19.

Hvis det i trinn S19 er spesifisert at avspillingen skal avsluttes eller hvis det ikke foreligger noen programkjede som skal reproduseres deretter (trinn S26), refereres til i trinn S31 (fig. 64) slutt-PTS (VOBU_EPTS) i den generelle PCI-informasjonsdel PCI_GI. Når VOBU_EPTS sammenfaller med synkroniseringen fra taktgiveren STC, vil monitoren 6 stanse visning slik det er indikert i trinn S32, og deretter vil sentralprosessoren 50 overføre en dataoverføringsstoppkommando til enheten 30 som da aktiveres for å stanse dataover-føringen slik det fremgår av trinn S33, for å avslutte avspillingen.

Dersom en vinkelendringsinngang tilføres fra en av enhetene 4 eller 5 (trinn S23), kontrolleres om det foreligger vinkeldata slik som i trinn S40 på fig. 65. Tilstedeværelsen/fraværet av vinkeldata fremkommer som en vinkelinformasjonsdel NSML_AGLI, SML_AGLI til både PCI-data 113 og DSI-data 115 i navigasjonspakken 86. Hvis ingen vinkel endres i trinn S40, vil meldingen om at dette er tilfellet overføres til enheten 4 eller 5 eller monitoren 6 (trinn S41). Etterat meldingen om ingen vinkeldata er vist går skjemaet videre til trinn S24. Hvis det foreligger vinkeldata (S42) vil et vinkelnummer som skal endres spesifiseres fra enheten 4 eller 5, og i dette tilfelle og som beskrevet tidligere, vil det bli spesifisert hvilken vinkelinformasjon som skal brukes for å endre vinkelen, i PCI- og DSI-dataavsnittene.

Når bare en enkelt vinkeltypeinformasjon er tilgjengelig, begrenses seleksjonen til denne ene type. Hvis et vinkelnummer er spesifisert, vil måladressene NSML_AGLI_C_DS-TA, SML AGL DSTA for vinkelcellen og tilsvarende det bestemte vinkelnummer som vist på fig. 47 og 48, hentes inn i trinn S43. En celle søkes etter på denne adresse, og adressen settes for det logiske blokknummer som det skal søkes etter. Med den vinkel-endringsoperasjon som bruker PCI-data utfører prosessoren 50 en dempeprosess (muting) på avspillingen av video og audio og gir også en pause i avspillingen av subbilder. Disse pro-sesser stanser taktgiveren i hver seksjon av det reproduserte system og gjør det mulig å ta inn de vinkeldata som allerede er endret ved å frigi buffere i dekoderne 58, 60 og 62. Samtidig, i trinn S45, sender prosessoren 50 ut en lesesluttadressekommando og hindrer temporært enheten 30 fra å lese data. I det neste trinn S46 tilføres fra prosessoren 50 en lesekommando til enheten 30. Den valgte celle søkes etter ved hjelp av det logiske blokknummer for settinnhentingen eller ved hjelp av startadressen for cellen, og celledata kan tas inn fortløpende. Overføringen av disse data til den valgte vinkelcelle startes deretter.

Etterat overføringen er startet kontrolleres på ny (trinn S47) om en avspillingsslutt er spesifisert, og kommandoen vil vente til overføringen av en navigasjonspakke har funnet sted fra den første celle som er koplet til endringen av vinkelen. Som vist i trinn S48, kontrolleres om en navigasjonspakke er overført som et resultat av dataoverføringen. Hvis ingen navigasjonspakke er overført, går skjemaet tilbake til trinn S47, men hvis så har skjedd, settes hver systemtaktgiver med referanse til SCR i NV-pakken i den generelle informasjonsdel i navigasjonspakken 86. Deretter oppheves dempetilstanden for video og audio og pausetilstanden for subbildene (trinn S44), og systemets taktgiver starter. Til slutt utføres trinn S21 på fig. 82 som ved normal avspilling.

Nå skal det gjennomgås en fremgangsmåte for innspilling av informasjon på den optiske plate 10, reproduksjon av et videoinnhold, og et innspillingssystem som bruker inn-spillingsfremgangsmåten, idet videoinnholdet har den logiske formatoppbygging som er vist på fig. 6-66, og hvor det nå vises til 86-91.

Fig. 86 viser et kodesystem som setter opp en videofil for et tittelsett 84 hvor videoinnholdet innbefatter menydata og er i kodet form. I det viste system har man for eksempel en videobåndspiller VTR 201, en audiobåndspiller ATR 202 og en subbildekilde i form av en generator 203. Disse tre enheter brukes henholdsvis som programkilder for video, audio og subbilder. Under kommando av en systemkommandoenhet 205 kommer enhetene ut med video, audio hhv. subbilder for overføring til en koder 206 for video, en audiokoder 207 og en subbildekoder 208, symbolisert henholdsvis med VENC, AENC og SPENC. Under kommando av enheten 205 utfører koderne A/D-omvandling og kompresjon. Resultatet lagres i lågere 210, 211 og 212. Resultatet føres også til en filformateringskrets 214 FFMT under kommando av enheten 205, for omvandling slik at de får en filstruktur med hensyn til videoinnholdet, passende for systemet og som allerede forklart. Under kommando av enheten 205 lagres dessuten håndteringsinformasjon, så som settingsbetingelsene for hver datasekvens, attributtene, fremhevingsinformasjonen og data for å frembringe menyer, i et lager 216.

Standardflyten i en kodeprosess i systemkommandoenheten 205 som setter opp en fil ut fra videodata skal nå forklares.

Fig. 87 viser video- og audioinnholdet i kodet og komprimert form, idet kodingen er angitt i trinn S70 hvor de nødvendige parametere for hensiktsmessig koding blir bestemt. En del av settparametrene som brukes ved denne bestemmelse lagres i enheten 205 og brukes samtidig i formateringskretsen 214.1 trinn S271 forhåndskodes videoinnholdet ved hjelp av parametrene, og optimal fordeling av kodeinnholdet beregnes. På basis av dette kodes videoinnholdet i trinn S272, sammen med audioinnholdet. I det neste trinn S273 kodes eventuelt videoinnholdet delvis om igjen, og den nyomkodede del erstatter den gamle (?). I en rekke trinn kodes video og audio, og videre kodes subbildeinnholdet i trinn S274 og 275, og de kodede subbildedata stilles til rådighet. Parametrene som trengs for kodingen settes, og en del av disse parametere lagres i enheten 205 og brukes i kretsen 214. På basis av parametrene kodes de aktuelle subbildedata. I denne prosess kodes subbildedata.

I samsvar med gangen som er vist på fig. 88, kombineres de kodede og komprimerte video-, audio- og subbildedata og omvandles for å danne et videodatatittelsett slik som forklart i forbindelse med fig. 6. Nærmere bestemt gjøres det slik som i trinn S276, nemlig at en celle settes som den minst enhet for video- og celleavspillingsinformasjon til en celle C PBI, og i trinn S277 settes strukturen av cellene som inneholder en programkjede og attributtene for video, subbildene og audioinnholdet (informasjonen som fremkommer ved koding av de enkelte datasekvenser brukes, delvis ut fra disse attributter), og informasjonsdelen VTSI_MAT 98 som inneholder informasjon om en programkjede og en søkekarttabell 101, etableres slik som på fig. 12. Ved dette tidspunkt og etter behov etableres også videotittelsettdelen av tittelsøkepekertabellen VTS PTT SRPT. De kodede video-, audio- og subbildedata deles opp i enkelte pakker, og en NV-pakke legges i hodedelen av hver VOBU slik at avspilling kan utføres i riktig rekkefølge og i henhold til en tidskode i hver datasekvens. Med NV-pakkene anordnet på denne måte blir hver datacelle posisjonert slik at et videoobjekt VOB kan settes opp med flere celler slik som vist på fig. 6. Et sett slike videoobjekter formateres til tittelsettoppbyggingen.

I det flytdiagram som er vist på fig. 88, fremkommer programkjedeinformasjonsdelen PGI i prosessen med trinn S277 ved å bruke databasen i enheten 205 eller å innføre data på ny etter hvert som behovet oppstår.

Fig. 89 viser et plateformateringssystem som kan spille inn tittelsettet som er formatert slik som beskrevet ovenfor, på en optisk plate. Lågere 220, 222 som inneholder det etablerte tittelsett overfører disse fildata til en volumformateringsenhet VFMT 226 som trekker ut håndteringsinformasjonen fra tittelsettene 84, 86, frembringer et videohåndteringsavsnitt 71 og likeledes frembringer de logiske data som skal innspilles på platen 10 i anordningen vist på fig. 6. En formateringsenhet 228 DFMT tilføyer feilkorreksjonsdata til de logiske data som er satt opp av kretsen 226, slik at de logiske data blir omdannet til fysiske data som kan registreres inn på platen 10. En modulator 230 omvandler de fysiske data fra enheten 228 til innspillingsdata som i praksis kan registreres på plateoverflaten, og det er en særskilt anordnet innspillingsenhet 232 som utfører den modulerte reelle innregistrering på platen.

En standardfremgangsmåte for denne innregistrering skal nå beskrives, idet det vises til fig. 90 og 91. Fig. 90 viser hvordan logiske data settes opp for registrering på platen, og nærmere bestemt vises i trinn S280 parametere som innbefatter nummeret for videodatafiler, deres anordning og størrelsen av hver fil, for en første oppsetting. Deretter frembringes håndteringsavsnittet 71 i trinn S281, ut fra de parametere som er satt, og videotittelsettinformasjonsdelen 281 for hvert sett 72. I trinn S282 anordnes håndteringsavsnittet og videotittelsettet i nevnte rekkefølge og i henhold til deres logiske blokknummere, slik at man frembringer logiske data som kan innregistreres på platen 10.

Deretter utføres den fysiske innregistrering slik det er illustrert på fig. 91, og det vises til trinn S283 hvor de logiske data deles opp i enheter med et bestemt antall binær-siffere og sifferord, i form av feilkorreksjonsdata. Trinn S284 tilsier oppdeling av de logiske data til enheter med en bestemt ordlengde, kombinert med feilkorreksjonsdata allerede etablert, slik at det dannes fysiske sektorer. Trinn S285 viser hvordan fysiske data settes opp ved å kombinere fysiske sektorer.

På denne måte utføres modulasjonsprosessen basert på bestemte forskrifter, for de fysiske data som er etablert i henhold til flytskjemaet vist på fig. 91, hvorved innspillingsin-formasjonen blir tilrettelagt og deretter kan registreres på mediet i form av platen 10.

Den formatering som er beskrevet ovenfor for informasjonen eller de aktuelle data kan også brukes andre steder enn ved registrering på media så som optiske plater hvor disse media deretter distribueres til brukerne, men også i forbindelse med et sambandssystem slik som vist på fig. 92. Særlig kan man bruke fremgangsmåten illustrert på fig. 86-89 med et videohåndteringsavsnitt 71 og et videotittelsett 72 slik som vist på fig. 6, for uttak i et avspillingsapparat 300 hvis sentralprosessor CPU 50 sørger for formidling av informasjonen på digital og i kodet form for videreføring via en modulator/sender 310 til brukerne eller kabelabonnenter via radio eller kabel. Videre kan kodesystemet 320 illustrert på fig. 86 og 89, etablere de kodede data på tilbydersiden, så som en kringkastingsstasjon, og disse kodede data kan overføres av modulatoren/senderen 310 til brukerne eller kabelabonnentene via radio eller kabel som ovenfor. I et slikt sambandssystem moduleres informasjonen i håndteringsavsnittet 71 av enheten 310 og overføres til eller formidles direkte til brukerne uten kostnader. Når en bruker er interessert i en bestemt tittel, sender enheten 310 tittelsettet 72 på forespørsel og via radio eller kabel. Under kommando av avsnittet 71 overføres først videotittelsettinformasjonsdelen VTSI 94, og deretter overføres objektsettet 95, De overførte data mottas i en mottaker/demodulator 400 på brukersiden og viderebehandles som kodede data i sentralprosessoren 50 på mottakerstedet (hos brukeren eller abonnenten) slik det er illustrert på fig. 1 og på samme måte som det som er gjennomgått ovenfor, slik at videodata fremkommer for presentasjon.

Ser man på den industrielle anvendbarhet av oppfinnelsen, vises først til fig. 6 hvor videotittelsettet 72, objektsettet 95 og objektsettet 96 overføres ved hjelp av enheten 85. I denne enhets 85 hodedel ligger en NV-pakke 86 for "navigasjon" og som inneholder informasjon om videoavspillingen og søkingen. Siden denne pakke også inneholder adressene til-hørende videoobjektenhetene for umiddelbar reproduksjon før og etter enheten 85 som pakken 86 hører til, selv om enheten 85 er tapt under overføringen av en eller annen grunn, kan videoobjektet reproduseres pålitelig på brukersiden ved å "etterlyse" den tapte enhet 85, slik at denne enhet sendes en gang til. Videre er det slik at selv om overføringen ikke utføres i den gitte rekkefølge når det gjelder videoobjektenhetene, siden det første lager 52 på brukersiden har lagret den nøyaktige avspillingsinformasjon i programkjeder, kan sentralprosessoren 50 spesifisere avspillingsrekkefølgen ved å referere til de adressedata som ligger i navigasjonspakken.

Ytterligere fordeler og modifikasjoner vil kunne settes opp, og oppfinnelsen er i sitt bredeste aspekt ikke begrenset til de bestemte detaljer, representative anordninger og illustrerte eksempler som her er vist og beskrevet. Således kan en rekke modifikasjoner utføres uten fravik fra oppfinnelsens ramme, idet denne er gitt av de patentkrav som er satt opp separat, og deres ekvivalenter.

Claims

1. Reproduksjonsapparat for reproduksjon av menyinformasjon fra et opptaksmedium som omfatter flere dataenheter som er reprodusert i sekvens innenfor en forhåndsbestemt tidsperiode, hvor hver dataenhet omfatter en datapakkegruppe utformet som et array og en styrepakke, hvor hver av datapakkegruppene omfatter flere datapakker, og hvor samtlige datapakker omfatter reproduksjonsdata som innbefatter minst én av følgende datatyper: videodata og subbildedata, karakterisert ved at minst én menyinformasjonsdel som er dannet av de reproduksjonsdata som datapakkene omfatter, brukes til a) bekreftelse av innholdet i de eventuelle videodata som disse reproduksjonsdata kan inneholde og b) valg fra disse eventuelle videodata, av 1) den menyinformasjon som omfatter en bakgrunnsavbildning som ligger innregistrert som slike videodata og 2) enten et seleksjonsobjekt eller et aksjonsobjekt representert ved de eventuelle subbildedata som de aktuelle reproduksjonsdata kan inneholde, hvor styrepakken er anordnet foran datapakkegruppen innenfor hver dataenhet i den hensikt å styre reproduksjonen av de aktuelle produksjonsdata, og hvor styrepakken videre er innrettet for å registrere styredata for å styre seleksjonsobjektet eller aksjonsobjektet, idet reproduksjonsapparatet videre omfatter: en leser for å lese reproduksjonsdata fra datapakkegruppen og styredata fra en styrepakke, en første ekstraktor for å trekke ut videodata fra de reproduksjonsdata som er lest av leseren, en andre ekstraktor for å trekke ut subbildedata fra de reproduksjonsdata som er lest av leseren, en tredje ekstraktor for å trekke ut en informasjonstabell fra en tilstandsknappfargetabell fra de aktuelle styredata, idet tabellen har innganger som tilsvarer en eller flere tilstandsknapper i subbildet, en fjerde ekstraktor for likeledes å trekke ut tabellen fra disse styredata, idet tabellen likeledes har innganger som tilsvarer tilstandsknappene i subbildet, men dessuten informasjon om tilstandsknappene, hvilken informasjon omfatter: a. slik informasjon for indikasjon av en posisjon av en tilsvarende tilstandsknapp i en meny, b. tilstøtende tilstandsknappinformasjon for beskrivelse av en retning av det neste valg av tilstandsknapp, nemlig en knapp som ligger i brukervalgstilstanden, og c. en tilstandsknappkommando for beskrivelse av en tilstandskommando som skal utføres når knappen i brukerseleksjonstilstanden er aktivert, en femte ekstraktor for å trekke ut tilstandsknappens posisjonsinformasjon fra de aktuelle styredata, en sjette ekstraktor for å trekke ut den tilstøtende tilstandsknappinformasjon fra disse styredata, en syvende ekstraktor for å trekke ut en tilstandsknappkommando fra disse styredata, en dekodekrets for å dekode de subbildedata som er trukket ut ved hjelp av den andre ekstraktor og basert på de styredata som er lest av leseren, fra styrepakken, og en syntetiseringsinnretning for å generere reprodusert meny informasjon ved syntese av de subbildedata som er dekodet ved hjelp av dekodekretsen, med de videodata som er trukket ut ved hjelp av den første ekstraktor.

2. Fremgangsmåte for reproduksjon av menyinformasjon fra et opptaksmedium som omfatter flere dataenheter som er reprodusert i sekvens innenfor en forhåndsbestemt tidsperiode, hvor hver dataenhet omfatter en datapakkegruppe utformet som et array og en styrepakke, hvor hver av datapakkegruppene omfatter flere datapakker, og hvor samtlige datapakker omfatter reproduksjonsdata som innbefatter minst én av følgende datatyper: videodata og subbildedata, karakterisert ved at minst én menyinformasjonsdel som er dannet av de reproduksjonsdata som datapakkene omfatter, brukes til a) bekreftelse av innholdet i de eventuelle videodata som disse reproduksjonsdata kan inneholde og b) valg fra disse eventuelle videodata, av 1) den menyinformasjon som omfatter en bakgrunnsavbildning som ligger innregistrert som slike videodata og 2) enten et seleksjonsobjekt eller et aksjonsobjekt representert ved de eventuelle subbildedata som de aktuelle reproduksjonsdata kan inneholde, hvor styrepakken er anordnet foran datapakkegruppen innenfor hver dataenhet i den hensikt å styre reproduksjonen av de aktuelle produksjonsdata, og hvor styrepakken videre er innrettet for å registrere styredata for å styre seleksjonsobjektet eller aksjonsobjektet, idet fremgangsmåten videre omfatter: lesing av reproduksjonsdata fra datapakkegruppen og styredata fra en styrepakke, uttrekking av videodata fra de reproduksjonsdata som er lest ut fra datapakkegruppen, uttrekking av subbildedata fra de samme reproduksjonsdata som er lest ut fra datapakkegruppen, uttrekking av en informasjonstabell fra en tilstandsknappfargetabell fra de aktuelle styredata, idet tabellen har innganger som tilsvarer en eller flere tilstandsknapper i subbildet, uttrekking av tabellen fra disse styredata, idet tabellen likeledes har innganger som tilsvarer tilstandsknappene i subbildet, og tillegg informasjon om tilstandsknappene, hvilken informasjon omfatter: a. slik informasjon for indikasjon av en posisjon av en tilsvarende tilstandsknapp i en meny, b. tilstøtende tilstandsknappinformasjon for beskrivelse av en retning av det neste valg av tilstandsknapp, nemlig en knapp som ligger i brukervalgstilstanden, og c. en tilstandsknappkommando for beskrivelse av en tilstandskommando som skal utføres når knappen i brukerseleksjonstilstanden er aktivert, uttrekking av tilstandsknappens posisjonsinformasjon fra de aktuelle styredata, uttrekking av den tilstøtende tilstandsknappinformasjon fra disse styredata, uttrekking av en tilstandsknappkommando fra disse styredata, oppdatering av de subbildedata som er trukket ut ved hjelp av den andre ekstraktor og basert på de styredata som er lest av leseren, fra styrepakken, og generering av reprodusert menyinformasjon ved syntese av de subbildedata som er oppdatert ved hjelp av de videodata som er trukket ut.