NO163765B

NO163765B - Fortoeyningsanordning.

Info

Publication number: NO163765B
Application number: NO841749A
Authority: NO
Inventors: Leendert Poldervaart
Original assignee: Single Buoy Moorings
Priority date: 1983-05-03
Filing date: 1984-05-02
Publication date: 1990-04-09
Also published as: DK217684A; DK217684D0; DK158833C; US4798155A; FR2545439B1; GB2139978A; NO841749L; GB2139978B; NO163765C; NL188841C; NL8301558A; FR2545439A1; DK158833B; GB8411162D0; CA1246395A; NL188841B

Description

Oppfinnelsen angår en fortøyningsanordning ifølge kravenes innledning.

Fortøyningsanordninger av denne type er kjent i mange former. Eksempler finnes i artikkelen "The Mooring of a Tanker to a Single Point Mooring by a rigid Yoke" av L.H. Smulders og CC. Remery, utgitt i "Offsore Technology Conference Report", 3567 i den 11 Annual Offshore Technology Conference i Houston, 1977 dvs. på fig. 5 og 6. Andre eksempler er funnet i FR 2 418 146, GB 2 015 455, nederlandske patentsøknader 810036, 8202334 og 8202335 og mange andre publikasjoner.

Ved alle ovenfornevnte kjente fortøyningsanordninger er anordningene for å utvirke returkraften, eksempelvis bøyen, tårnet, den strekkfaste forbindelse med et bunnanker, alle anordnet i en avstand fra tankskipet, i mange tilfeller en avstand som er overspent av en stiv arm forbundet med tankskipet og på en eller annen måte med det forankrede legeme. Som en konsekvens av dette er anordningene på ingen måte beskyttet mot værforhold, dvs. mot flytene is og den avstand som må overspennes av transportledninger og slanger, er stor. De relative bevegelser mellom forbindelsene med ankeret eller ankrene og sentret på den flytende anordning er størst dersom avstanden fra forbindelsen til sentret er stor. Brudd i slangene gir som resultat forurensning av sjø-en .

Det er foreliggende oppfinnelses mål å frembringe en fortøyningsanordning som i mange henseende er fordelaktigere enn de kjente løsninger. Dette oppnås med anordningen ifølge oppfinnelsen, med de i kravenes karakteriserende deler an-førte trekk.

Ifølge oppfinnelsen har tankskipet på et sted som er så fordelaktig som mulig og som vanligvis vil være nær baugen, et åpent rom som i sin enkleste form er åpen i bunnen og toppen og i hvilket anordningene for å frembringe returkraften, er anordnet, idet anordningene kan ha en kjent form, men kan også være nye utforminger slik det omtales i det etterfølgende.

Plasseringen av anordningene for frembringe returkraften på innsiden av det beskyttede rom gir som resultat at anordningene er beskyttet mot bølger og is, og at olje-strømmem i tilfelle brudd i en slange eller en ledning, vil oppsamles i rommet og kan pumpes bort fra dette.

Således vil forurensning av sjøen ikke lenger oppstå og videre er avstanden til senteret mindre, noe som reduserer de krefter som oppstår.

Anordningen for utviklingen av returkraften kan generelt deles i anordninger hvis bruk baserer på oppdrift av en bøye eller en flåte som i oppadgående retning virker mot en strekkfast forbindelse som strekker seg mot et bunnanker eller som virker mot et tårn som ved sin fot er dreibart for-bunnet, og videre anordninger hvis krefter basert på vekter.

Av den nederlandske patentsøknad 7414432 er således en fortøyningsanordning kjent hvor anordningene for utvikling av returkraften omfatter en arm som er dreibar om en horisontal akse forbundet med tankskipet, og et legeme med en oppdrift som er forbundet med armen, idet armen har en strekkfast forbindelse til et bunnanker.

Ifølge oppfinnelsen er legemet med oppdrift plassert i det beskyttede rom og armen strekker seg utenbords og er forbundet med den strekkfaste forbindelse.

Det er imidlertid like mulig å anordne armen og legemet med oppdrift på innsiden av det beskyttede rom og å la den strekkfaste forbindelse med bunnankeret strekkes seg nedad gjennom det beskyttede roms åpne underside.

Dersom armen strekker seg overbord er det mulig å benytte et beskyttet rom som er lukket i bunnen og man kan således i det beskyttede rom benytte en væske som adskiller fra vannet på utsiden, eksempelvis en væske med en større spesifikk masse slik at det vil være tilstrekkelig med et mindre oppdriftslegeme. Det er også mulig at væskenivået, især vann-nivået i rommet er høyere eller lavere enn vann-nivået på utsiden slik at fortøyningsanordningen på lett oversiktlig og styrbar måte kan gjøres uavhengig av dypgangen på grunnlag av lastesituasjonen.

Dersom det strekkfaste forbindelseslegeme strekker seg nedad gjennom det beskyttede roms åpne underside, oppnås ikke bare en meget kompakt konstruksjon som er fullstendig beskyttet, men det oppnås mulighet til å lukke rommet i toppen og således kan rommet eventuelt også benyttes som en demper mens isavsetninger mot fortøyningsanordningene kan hindres.

I begge tilfeller, nemlig med det strekkfaste forbindelseslegeme på innsiden eller utsiden av det beskyttede rom, kan oppdriftslegemet ha en form slik at væskefortreng-ningen øker eller avtar progressivt med nedsenkning av oppdrif tslegemet eller ved at dette løftes opp av væsken. Videre kan oppdriftslegemet dannes av flere legemer som eventuelt virker i separate rom og således kan konstruksjonen utføres slik at det oppstår en dempning av legemets eller legemenes bevegelser med oppdrift på innsiden av rommet eller rommene. Oppdriftslegemet kan ha en relativt liten klaring på innsiden av det beskyttede rom slik at væsken på innsiden av rommet, under opp - og nedadgående bevegelser i forhold til tankskipet, alltid må presses tilside og strømme gjennom et lite rom som struper strømmen, hvorved det oppnås en dempning.

Dersom det er mindre rom i fartøyets baugparti for

å bygge et beskyttet rom i dette, er det mulig likeledes å anordne armens dreibare forbindelse med oppdriftsanordningen på en utrigger som strekker seg overbord. Flåten er således anordnet på innsiden av det beskyttede rom, dreieleddet i en avstand foran baugen, men over vann-nivået og den strekkfaste forbindelse foran baugen eller gjennom det beskyttede rom.

En fortøyningsanordning er kjent fra NL 165 422 hvor tankskipet er forbundet med en bøye forankret ved hjelp av ankerkjettinger ved hjelp av en arm som er dreibart forbundet om en horisontal akse på tankskipet.

Ifølge oppfinnelsen kan både armen og bøyen være anordnet på innsiden av det beskyttede rom så lenge det tas hensyn til at forbindelsen til ankerkjettingene foreligger på et nivå hvor ankerkjettingene ikke kommer i kontakt med tankskipets skrog ved relative bevegelser mellom bøyen og tankskipet.

Fra nederlandsk patentsøknad 8100936 er en fortøy-ningsanordning kjent hvor tankskipet ved hjelp av en arm som er dreibar om en horisontal akse som er forbundet med tankskipet, er forbundet med en søyle med oppdrift i det minste i den øvre del og som dreibart forbundet med et bunnanker.

Ifølge oppfinnelsen kan armen foreligge på innsiden av det beskyttede rom og søylen kan strekke seg oppad i rommet gjennom rommets åpne underside.

Søylen kan omfatte flere deler som er dreibart forbundet med hverandre. Forbindelsen mellom søylen og tankskipet kan oppnås på enkel måte ved å styre søylens oppdrift slik at søylen befinner seg på en dybde som tillater at tankskipet kan beveges, med det beskyttede rom som er åpen i undersiden, over søylen, hvoretter søylen kan heves ved å fjerne ballast.

Fra nederlandsk patentsøknad 7901416 er en fortøy-ningsanordning kjent hvor anordningene for utvikling av en returkraft er frembrakt en eller flere vekter som ved hjelp av en strekkfast forbindelse henger fra en arm som er fast forbundet med tankskipets baug. Forbindelsen ved eller nær vektene er sammenkoblet med en stiv arm hvis andre ende er dreibart forbundet med et bunnanker i det minste om en horisontal akse.

Ifølge oppfinnelsen kan den strekkfast forbindelse nå strekke seg gjennom det beskyttede roms åpne underside og forbindes med en arm eller en støtte som holder den strekkfaste forbindelse i en avstand fra rommets vegger. I dette tilfellet kan. den fungere i et relativt lite rom.

Fra de nederlandske patentsøknader 8202334 og 8202 335 er et system kjent hvor returkreftene frembinges av en eller flere vekter som ved hjelp av et koblingslegeme er opphengt fra tankskipet og som via en stiv arm samvirker med en bøye eller et tårn. Den stive arm kan være fast forbundet med bøyen eller tårnet, idet koblingslegemet med vektene føres gjennom føringsåpninger på den stive arm. Imidlertid kan den stive arm også være dreibart eller fleksibelt forbundet med bøyen eller tårnet og armene kan ha en stiv forbindelse med forbindelseslegemet idet vekten foreligger mot forbindelseslegemet eller armene. I begge tilfeller kan armene være anordnet ved eller over vann-nivået. De anordninger som er beskrevet i de to nederlandske patentsøknader kan ifølge oppfinnelsen plasseres i det beskyttede rom. Således oppnås muligheten til å opphenge flere vekter fordelt over rommets omkrets fra tilhørende tilkoblingslegemerog forbinde dem med stive armer som er rettet i ulike retninger og som er dreibart forbundet med dreiebor på en bøye som er plassert i det beskyttede rom og forankret ved hjelp av ankerkjettinger. Det samme kan naturligvis gjøres i forbindelse med det tårn som strekker seg inn i det beskyttede rom og dette kan være et tårn som er dreibart forbundet ved foten og som selv har oppdrift eller en søyle som er fast montert til havbunnen og har en del som strekker seg oppad inn i det beskyttede rom.

Det kan også benyttes flere vekter fordelt over rommets omkrets hvor forbindelseslegemene med vektene henger fra en ring som er dreibar om en vertikal akse, understøttes i tankskipet og man kan således igjen velge mellom en forbindelse mellom forbindelseslegemene og bøyen med armer som er stivt forbundet med bøyen, idet forbindelseslegemene er ført gjennom åpninger i armene, eller ved å forbinde forbindelseslegemene til armene som er dreibart forbundet om horisontale akser til bøyen.

Ved å benytte en roterbar ring er det mulig å benytte forbindelseslegemer med vekter som henger i vannet under fartøyet. Tankskipet kan således rotere omkring bøyen uten risiko for at vektene skal komme i kontakt med ankerkjettingene, idet tilbakestillingsoperasjonen i alle tankskipets stillinger i forhold til bøyen, sikres tilstrekkelig ved at vektene er plassert langs en sirkel.

En fortøyningsanordning er kjent fra nederlandsk patentsøknad 7614397 hvor tankskipet ved hjelp av en stiv arm som er dreibart forbundet med tankskipet om en horisontal akse, er forbundet med en flytende ring som i forhold til et tårn stivt plassert på sjøbunnen, holdes på plass ved hjelp av en ring med vekter som på den ene side ved hjelp av tilkoblingslegemer henger fra den flytende ring og på den annen side ved hjelp av tilkoblingslegemer til et ringformet legeme med oppdrift som er ført på tårnet. Ifølge oppfinnelsen er det nå mulig at en søyle plassert på sjøbunnen rager inn i det beskyttede rom og at tankskipet er fornakret i forhold til søylen ved hjelp av et eller flere vektbelastede strekkelementer som strekker seg mellom tankskipet og søylen, fortrinnsvis i form av en ring med vekter tilsvarende den som er kjent fra søknaden 7614397. Konstruksjonen ifølge oppfinnelsen er imidlertid betydelig enklere på grunn av at forbindelseslegemene for vektene, istedet for en flytende ring, nå henger ned fra det beskyttede roms sidevegger, mens de andre forbindelseslegemer for vektene kan forbindes dir-ekte med søylen uten et mellomliggende oppdriftslegeme som kan forskyves på søylen eller med et slikt legeme. Det er hensiktsmessig, især for å gi søylen som er stivt plassert på sjøbunnen, en lengde som avsluttes under tankskipets bunn, at et legeme på søylen, eksempelvis en sylinder, er juster-bart ført, idet forbindelseslegemene er forbundet med legemet. Dersom tankskipet må bevege seg bort kan dette hurtig gjennomføres, idet forbindelsen hurtig kan gjenopprettes mens tilpassninger til dypgangen enkelt kan gjennomføres.

I et permanent fortøyningssystem hvor tankskipet vanligvis ikke må beveges bort, kan søylen strekke seg opp over inn i det beskyttede rom.

Ifølge oppfinnelsen er det videre mulig på innsiden av det beskyttede rom å anordne en arm lignende anordning som er dreibar om en horisontal akse, hvor armen bærer vekter nedenfor dreieaksen og over dreieaksen er forbundet med en strekkfast forbindelse som strekker seg mot et bunnanker gjennom det beskyttede roms åpne underside. På innsiden av det beskyttede rom er således en pendel anordnet hvis bevegelser kan dempes av båndet og, når flotøranordningen forlater sin stilling, forlater den vertikale og>\deretter naturligvis søker å returnere til denne. Denne pendel kan fremtilles slik at den ikke bare virker mot horisontale forskyvninger av det flytende legeme, men også mot vertikale bevegelser. Dersom det flytende legeme løftes bølgene, vil dette også ha som resultat at pendelen med vektene beveges bort fra sin vertikale stilling og følgelig vil søke å motsette seg løftebeveg-elsen.

Ved nesten alle utførelser av oppfinnelsen, er alle anordninger plassert i det beskyttede rom og følgelig vil det ikke foreligge noe foran baugen. Avstanden til fartøyets senter er følgelig betydelig kortere på grunn av at fartøyets bevegelser i forhold til fortøynings - eller forankrings-anordningen er betydelig redusert. På grunn av det ikke foreligger noe foran baugen, eller høyden en strekkfast forbindelse, idet problemene med hensyn til isbevegelser er betydelig redursert. Ved å plassere anordningene for utvikling av returkraft på innsiden av det beskyttede rom er det nå mulig i det minste i baugen å ha en rekke armer anordnet som rager langt utenbords og til hvilke vertikalt nedhengende kjettinger er festet som strekker seg nedenfor vann-nivået. Kjettingene danner en form for gardin. Isblokker som flyter mot fartøyet vil bevege seg mot gardinen og ledes bort.

Oppfinnelsen beskrives på grunnlag av tegningen hvor fig. 1 viser en første utførelse av fortøyningsanordningen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser en andre utførelse, fig. 3 viser en tredje utførelse, fig. 4 viser et grunnriss av fig. 3, fig. 5 viser en fjerde utførelse, fig. 6 viser en ut-førelse med armens dreiepunkt utenbords, fig. 7 viser en variant av utførelsen på fig. 5, fig. 8 viser et grunnriss av fig. 7, fig. 9 viser en ytterligere utførelse med en bøye, fig. 10 en utførelse som benytter et dreibart tårn, fig. 11 viser en utførelse som benytter en sylindrisk bøye, fig. 12 viser en utførelse med bøye og vekt, fig.13 viser en variant av utførelsen på fig. 12, fig. 14 viser bruk av stabiliseringssystemet ifølge fig. 12 på et dreibart tårn, fig. 15 viser plasseringen av et stabiliseringssystem med vekt og en stiv arm som er dreibart forbundet med et bunnanker, idet armen har en forbindelse med tankskipet som har tre frihetsgrader, fig. 16 viser forankringen av tankskipet i forhold til en søyle som er stivt plassert på sjøbunnen, fig. 17 viser en variant av systemet på fig. 13 med en ring med vekter, fig. 18 viser en variant av systemet ifølge fig. 12 med en ring med vekter som henger fra en roterbar ring, fig. 19 viser en variant av utførelsen på fig. 18, fig. 20 viser en utførelse med en vektarm og fig. 21 viser skjematisk et tverrsnitt av anordningen på fig. 20.

Ved utførelsen på fig. 1 er en arm 3 dreibart til-koblet et tankskip 1 ved 2, idet armen ved sin ytre ende 4, på kjent måte ved hjelp av en kardangforbindelse og et dreie-ledd med en vertikal rotasjonsakse, er forbundet med det en strekkbelastet forbindelse 5, hvis nedre ende er forbundet anker.

I den fremre del av tankskipet er et hult rom 6 ut-formet med en lukket bunn, idet et væskenivå 7 befinner seg i rommet, som i de fleste tilfeller er høyere enn det ytre nivå 8. Armen 3 bærer en ramme 9 med en flåte 10. Flåten er på kjent måte fullstendig nedsenket.

Med stiplede linjer er inntegnet de enkelte delers relative stilling i det tilfellet at tankskipet 1 er for-skøvet.

Utførelsen på fig. 2 adskiller seg fra den på fig. 1 kun ved at oppdriftslegemet omfatter flere lukkede rør 11 med mellomrom og som strekker seg opp til armen 3. Ved ytterligere nedsenkning vil en større mengde forskyves slik at returkraften økes. Ved utførelsen på fig. 1 samt utfør-elsen på fig. 2, er rommets 6 bunn lukket.

I begg-e utførelser kan armen 3 ha en motvekt 12.

Ved utførelsen på fig. 3 og 4 er flere oppdriftsleg-emer forbundet med armen 13. Rommet er oppdelt i flere rom 14, 15, 16 med. legemene 17, 18, 19 og foran rommene 14-16

er ytterligere to rom 20 og 21 med legemene 22 og 23 som, slik det fremgår av fig. 3, har et slikt tverrsnitt at en

stigende vannmengde forskyves ved nedsenkning og som sådan mere enn tilfellet ville ha vært dersom tverrsnittet hadde vært det samme over det hele.

I alle rom 17-21 er væskenivået 24 høyere enn det ytre nivå 25.

Det samme prinsipp er imidlertid mulig også dersom rommenes underside er i åpen forbindelse med omgivelsene og væskenivået vil være lik det ytre nivå. Dette gjelder også for utførelsen på fig. 1 og 2.

Ved utførelsen på fig. 5 er det beskyttede rom 26 lukket i toppen 27 og åpen i undersiden 28. Ved hjelp av ventilleringsventiler kan trykket i rommet 26 styres og følgelig vann-nivået. Væskenivået 29 er som vist ved samme nivå som det ytre nivå 30. I rommet 26 foreligger en arm 31 som kan ha oppdrift og er dreibart forbundet ved 30 samt har en flotør 33. Den ytre ende 34 har en på kjent måte et universalledd for forbindelse med dan strekkfaste forbindelse 35.

Ved utførelsen på fig. 6 har tankskipet 36 et åpent rom 37 som ser åpent i bunnen og toppen. Tankskipet har en fremad ragende utrigger 38 på hvilken i'.armen 39 er dreibart forbundet ved 40. Armens andre ende bærer gjennom forbindelsen 41 hele nedsenkede flåte 42.

Den strekkfaste forbindelse er forbundet med armen

39 ved 43 og forbindelsen 44 er på kjent måte forbundet med den nedre ende ved hjelp av en kardangforbindelse 45 til ankeret 46.

Som en variant av utførelsen på fig. 6 er det mulig

å forbinde den strekkfaste forbindelse 44 ved 43' til armen 39 og ved hjelp av flåten 42 langs den stiplede linje 44', til ankeret 46'.

Utførelsen på fig. 7 viser en tankbåt 50 med et rom 42 som i det minste i undersiden 51 er åpen og som er fylt med vann fra utsiden. Ved 53 er en arm 54 dreibar om en horisontal aksel og forbundet med rommets 52 bakre vegg, idet armen ved hjelp av et universalledd og en dermed forbundet, ikke vist roterbar svivel, er forbundet med en strekkfast forbindelse 56 ved 57, via en karadangforbindelse til et anker 58 på bunnen. Armen 54 har en flåte 59 som holder den strekkfaste forbindelse 56 under strekk. Dersom tankbåten forskyves slik at den strekkfaste forbindelse 56 strekker seg ut i er vinkel med det vertikale plan, vil den kraft som foreligger frembringe en returkraft i avhengighet av vinkelstill-ingen og dette vil bringe tankbåten tilbake.

Av fig. 8 kan det sees at armen 54 kan ha form av

en A-ramme.

Denne utførelse er anordnet i baugen med flere armer 60 hvorfra kjettinger 61 henger ned og kan, om ønsket, på-føres vekter 62 og eventuelt være sammenkoblet med horisontale forbinelser 63. Kjettingene danner et teppe eller en garding foran fartøyets baug slik at isblokker kan frastøtes.

Naturligvis kan et slikt teppe også anordnes langs skipets sider eller akterstend slik at en beskyttelse er mulig helt rundt skipet, bortsett på de steder hvor annet fartøy skal tillates å forankre. Imidlertid er armene slik utført at de enkelt kan svinge innenbords.

Utførelsen på fig. 9 viser et tankskip 64 med et beskyttet åpent rom 6 5 som er fylt med vann fra utsiden. I rommet 6 5 er anordnet en bøye 6 6 som er festet med ankerkjettinger 67, idet bøyen har et dreiebord 68 som kan dreies om en vertikal akse og er fast forbundet med den stive arm 69 som ved 70 er roterbar om en horisontal akse forbundet med veggen 71 i det beskyttede rom på innsiden av tankskipets skrog. Denne konstruksjon er som sådan kjent fra NL 165 422, men er her plassert foran fartøyets baug.

Ved utførelsen på fig. 10 har tankskipet 72 et åpent rom 73 i hvilket et tårn 74 strekker seg og hvor tårnets øvre del har oppdrift og omfatter en sylinder som ved sin nedre ende 75 er dreibart forbundet med en stang 76 e.l.

som igjen med en kardangforbindelse 77 er forbundet med et bunnanker 78.

Tårnet er dreibart forbundet med tankskipet via en stiv arm 79. Armen 79 er rettet fremover, men kan også, slik det er vist stiplet 80, være rettet bakover.

Utførelsen på fig. 11 omfatter igjen en tankbåt 81 med et åpent rom 82 i hvilket en sylindrisk bøye 83 flyter, som holdes på plass med ankerkjettinger 84. Ved hjelp av en stiv arm 85 som er dreibart forbundet med bøyen og med tankskipet, er bøyen 83 forbundet med tankskipet. Returkraften i dette tilfellet avledes av kjettingenes vekt og bøyens 83 oppdrift eller en kombinasjon av disse.

Med utførelsen på fig. 12 har tankskipet 86 igjen

et åpent rom 87 med en bøye 88 som er forankret ved hjelp av ankerkjettinger 89. Bøyen har et dreiebord 90 til hvilket en stiv arm 92 er dreibar ved 91 og på dens ytre ende 93

er festet et fleksibelt forbindelseslegeme 94 som bærer en vekt 95 og er festet til en stiv arm 96 på tankskipet. Ved forskyvning av tankskipet i forhold til bøyen vil først forbindelseslegemets 94 vinkelstilling endres hvorved en returkraft vil utvikles. Prinsippet kan gjenfinnes i neder-lands patentsøknad 8 202 334.

Fig. 13 viser en utførelse med et tankskip 97 som har et åpent rom 89 og i rommet en bøye 99 med hvilken en stiv arm 100 er forbundet dreibart om en vertikal akse, idet armen igjen er dreibart forbundet ved 101 til et forbindelseslegeme 102 som henger ned fra en stiv arm 103 forbundet med tankskipet. Ved 104 foreligger en vekt. Igjen vil returkraften i dette tilfellet primært fremkomme ved endring av forbindelseslegemets 102 vinkelstilling og dermed fra ankerkjettingene .

Utførelsen vist på fig. 14 viser et tankskip 105 med åpent rom 106. Et tårn 107 rager opp i det åpne rom og har en fot 108 som er forbundet med et bunnanker 109 ved hjelp av et kardangledd. Tårnet bærer et dreiebord 110 med en arm dreibart festet til stenger 111 som bærer vekter 112 og som videre ved hjelp av stenger eller kjettinger 113 er forbundet med rommets 106 vegg 114. Prinsippet for denne forankringsmetode er kjent fra GB 2 019 800 men krever ved bruk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, betydelig mindre rom. Isteden for et tårn med oppdrift og med foten dreibart forbundet, kan også et tårn benyttes som stivt festet til bunnen. Videre kan tårnet rage oppad så langt at vekten 112 befinner seg over vann-nivået som vist stiplet. Vekten kan hvermed være mindre.

Fig. 15 viser en fortøyningsanordning bestående av et tankskip 115 med åpent rom 116 i hvilket en stiv arm 117 befinner seg og bærer en vekt 118 ved hjelp av strekkfast forbindelse 119. Vekten er videre forbundet med en stiv arm 120 som er dreibar om en horisontal akse 121, festet til et bunnanker 122. Dette prinsipp er kjent, eksempelvis fra nederlandsk patentsøknad 7 802 200. Det vil imidlertid klart fremgå at plasseringen i henhold til den foreliggende oppfinnelse er betydelig mere hensiktsmessig.

Det åpne rom 116 kan eksempelvis ha en tilpasset form som vist stiplet med linjene 123, 124 og dette klokke-formede rom kan være lukket i toppen 125.

Fig. 16 viser et tankskip 126 med åpent rom 127 og vekter 128 i dette, samt forbindelseslegemer 129 til det åpne roms vegger og forbindelseslegemer 130 til en hylse 131 plassert over en søyle 132 som er stivt montert til sjø-bunnen. Hylsen 132 kan justeres i høyden og enkelt fjernes ved å løfte den med en løfteanordning, hvoretter tankskipet kan bevege seg bort.

Med utførelsen på fig. 17 foreligger et åpent rom 134 i tankskipet 133, i hvilket en bøye 135 med ankerkjettinger 136 er anordnet. Bøyen har et dreiebor 137 med hvilket stive armer 138 er dreibart forbundet, eksempelvis fire eller seks, regelmessig fordelt over dreiebordets omkrets, og hvor armenes 138 ytre ender er forbundet med tilkoblingslegemer 139 som ved 140 henger ned fra tankskipet og bærer vekter 141. Anordningen fungerer i henhold til prinsippet for anordningen på fig. 12, imidlertid med fordelen av en mer ensartet fordeling- av massene av hele anordningens vekter.

Med utførelsen på fig. 18 i tankskipet 142, er flere vekter 144 opphengt i det åpene rom 143 og henger ned fra en ring 145 som ved hjelp av et aksialt/radialt lager 146 er roterbart opplagret i tankskipet. Forbindelseslegemene 147 hvormed 144 er opphengt fra den roterbare ring 145, strekker seg gjennom flere stive armer 149 som er ensartet fordelt omkring en bøyes 148 omkrets. Selve bøyen 148 er på kjent måte? forankret med ankerkjettinger 150 og vektene henger mellom' disse. Tankskipet kan nå rotere omkring bøyen og vektene uten at vektene kommer i konflikt med ankerkjettingene mens den samme returkraft kan utvikles på grunn av den ensartede fordeling av vektene over hele det åpne roms omkrets og dette i enhver vinkelstilling for tankskipet. Utførelsen på fig. 19 adskiller seg fra den på fig. 18 ved at vektene 152 som henger ned fra den roterbare ring 151 ved hjelp av forbindelseslegemer 153, er forbundet med bøyen 154 med stive armer 155 som på den enes side er dreibart forbundet med bøyen ved 156 og på den anne side med forbindelseslegemet 157.

Også ved denne utførelse kan tankskipet fritt svinge rundt bøyen, ankerkjettingene og vektene.

Fig. 20 og 21 viser en utførelse hvor tankskipet

158 har et åpent rom 159 hvor en vektarm 161 er montert dreibart om en horisontal aksel 160, og hvor vektarmens nedre ende bærer vektene 162 og den øvre ende 166 er forbundet med en tverrarm 163 som igjen er festet til et strekkfast legeme 164, idet dette er forbundet med et bunnanker 165.

Vektarmen 163 har et forbindelsespunkt 166 med den strekkfaste forbindelse 164 fortrinnsvis på et sted slik at armens 161 stilling, som vist på fig. 20, gir en forspenning i forbindelsene 164. Dette er nødvending for å tillate vertikale bevegelser av tankskipet og for umiddelbart å ha en tilstrekkelig stor returkraft til rådighet. Ved denne utførelse kan vektene også befinne seg over vann-nivået.

Det er underforstått at tankskipets åpne rom kan

ha en annen form enn den som er vist på tegningene slik at systemet kan benyttes med et minst mulig åpent rom som tillater de enkelte delers bevegelser i forhold til hverandre.

Claims

1. Fortøyningsanordning omfattende et fartøy (1, 36, 50, 64, 72, 81, 86, 97, 105, 115, 126, 133, 142, 158) med eller uten lagringskapasitet, et anker (46, 58, 78, 109, 122, 165) og en forbindelse mellom fartøyet og ankeret som omfatter flere dreibart med hverandre forbundne deler hvorav minst en er dreibart forbundet med fartøyet, idet delene omfatter en anordning, med positiv eller negativ oppdrift som holder fartøyet i sin stilling' og hvor et rom (6, 14, 15, 16, 20, 21, 26, 37, 52 , 65, 73, 82, 87 , 98, 106, 116, 127, 134 , 143, 159) er anordnet i fartøyets indre, adskilt sideveis fra vannet omkring fartøyet og inneholder væske (7, 24, 29, 52), KARAKTERISERT VED at anordningen (10, 11, 17, 18, 19, 22, 23, 33, 42, 59, 66, 74, 83, 95, 104, 112, 118, 128, 141, 144, 152, 162) er anordnet i det vesentlige i rommets indre og har en leddet forbindelse med ankeret utenfor rommet samt en leddet forbindelse (2, 32, 40, 53, 70, 79, 85, 96, 102, 113, 119, 129, 160) som er fritt bevegelig i forhold til rommets sidevegger .

2. Anordning ifølge krav 1, omfattende en arm (3, 13, 31, 9, 54, 69, 79, 85) som er dreibart forbundet med far-tøyet og som i en avstand fra forbindelsen ( 2 , 32 , 40, 53 , 70) med fartøyet, er forbundet med et strekkfast forbindelseslegeme (5, 35, 44, 56, 67, 76, 84) som strekker seg mot havbunnen og der er forbundet med forankringen, idet forbindelseslegemet er forbundet med et oppdriftslegeme, KARAKTERISERT VED at oppdrif tslegemet (10, 11, 17, 18, 22, 23, 33, 42, 59, 66, 74, 83) er anordnet i rommet og samvirker med væsken.

3. Anordning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at rommets (6, 14, 15, 16) bunn er lukket.

4. Anordning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at væsken i rommet har en annen spesifikk vekt enn det omgivende vann.

5. Anordning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at væskenivået (7) i rommet er høyere enn det omgivende vanns nivå (8) .

6. Anordning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at armen (31, 54) og oppdrif tslegemet (33, 59) er anordnet i rommet (26, 52) og at den strekkfaste forbindelse (35, 36) med forankringen (58) strekker seg ned gjennom rommets (26, 52) åpne bunn (fig. 5, 7 og 8).

7. Anordning ifølge krav 2-6, KARAKTERISERT VED at oppdriftslegemet (22, 23) er konisk slik at væskefor-trengningen øker eller avtar progressivt ved når oppdriftslegemet senkes eller heves i forhold til væsken i rommet (fig. 3) .

8. Anordning ifølge krav 2-7, KARAKTERISERT VED at oppdriftslegemet omfatter flere enkeltlegemer (11, 17, 18, 19, 22, 23) (Fig. 2 og 3).

9. Anordning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at en-keltlegemene er anordnet i adskilte rom (14, 15, 16, 20, 21) (fig. 3).

10. Anordning ifølge krav 2-9, KARAKTERISERT VED at dempningsanordninger demper oppdriftslegemets bevegelse.

11. Anordning ifølge krav 2-10, KARAKTERISERT VED at armens (39) dreieforbindelse (40) med fartøyet (36) er anordnet på en utrigger (38) som strekker seg utenbords (fig. 6) .

12. Anordning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at oppdrif tslegemet er en bøye (66) og at armen (69) forbinder bøyen med rommets vegg (71) (fig. 9).

13. Anordning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at legemet er en søyle (76) som er dreibart forbundet med forankringen (78), at i det minste i legemets øvre del (74) har oppdrift, og at søylen rager inn i rommet (73) nedenfra mens legemets øvre del er forbundet med rommets vegg via armen (79, 80) (fig. 10).

14. Anordning ifølge krav 1, hvor anordningen for frembringelse av en returkraft omfatter en vekt (95, 104, 112, 118, 128, 141, 144, 152, 162) som henger ned fra fartøyet og er forbundet mellom fartøyet og forankringen slik at vekten utvirker en returkraft når fartøyet beveges, KARAKTERISERT VED at vekten er opphengt fra fartøyet i rommets indre.

15. Anordning ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at vekten (118) er opphengt i en støtte (117) festet til rommets vegg og at vekten med en stiv arm (120) er forbundet dreibart med forankringen (122) (fig. 15).

16. Anordning ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at vekten er fast opphengt i rommet ved hjelp med dreibare for-bindelser eller fleksible holdelegemer, og med en stiv arm (92, 100, 138, 149, 155, 161) er forbundet med en bøye (88) som flyter i rommet og er forankret med ankerkjettinger (fig. 12, 13, 17, 18, 19).

17. Anordning ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at vekten (112) er forbundet med en arm (113) som er dreibart forbundet med rommets vegg, og at en andre arm (111) forbinder vekten (112) med et dreiebord (110) i en søyle (107) som rager inn i rommet nedenfra og er forankret til havbunnen.

18. Anordning ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at en søyle (132) er anordnet på havbunnen og rager inn i rommet (127) og at skipet (126) er forankret i forhold til søylen (131, 132) ved hjelp av flere strekklegemer (129, 130) som er belastet med vekter (128) og strekker seg mellom fartøyet (126) og søylen (131) (fig. 16).

19. Anordning ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at en vektarm (163) er dreibar om en horisontal aksel (160) i rommet (159) og under akselen bærer vekter (162) mens de for-bindende deler (163) er anordnet over dreieakselen (160) og er forbundet med en strekkfast forbindelse (164) som forløper ned gjennom rommet (159) til forankringen (165) (fig. 20, 21) .

20. Anordning ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED at flere vekter (141) er fordelt over rommets (134) omkrets og er opphengt i nedad ragende legemer (139) for hver vekt (141) og at forbindelseslegemene ved hjelp av dreibare stive forbind-elsesarmer (138), er forbundet med en bøyes (135) dreiebord (137) som ved hjelp av ankerkjettinger (136) er forankret og flyter i rommets (134) indre (fig. 17).

21. Anordning ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED at flere vekter (144) er fordelt over rommets (143) omkrets og er opphengt i en ring (146) som er dreibart understøttet i fartøyets indre om en vertikal akse og at forbindelseslegemene (147) styres av armer (149) festet til en bøye (148) (fig. 18 ) .

22. Anordning ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED at ringen (58) strekker seg ned gjennom rommets (26, 52 ) åpne bunn (fig. 5, 7 og 8).

20. Anordning ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED at flere vekter ( 141 ) er fordelt over rommets (134) omkrets og er opphengt i nedad ragende legemer (139) for hver vekt (141) og at forbindelseslegemene ved hjelp av dreibare stive forbind-elsesarmer (138) er forbundet med en bøyes (135) dreiebord (137) som ved hjelp av ankerkjettinger (136) er forankret og flyter i rommets (134) indre (fig. 17).

21. Anordning ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED at flere vekter (144) er fordelt over rommets (143) omkrets og er opphengt i en ring (146) som er dreibart understøttet i fartøyets indre om en vertikal akse og at forbindelseslegemene (147) styres av armer (149) festet til en bøye (148) (fig. 18) .

22. Anordning ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED at flere vekter (152) er fordelt over rommets omkrets og er opphengt i en ring som er dreibar om en vertikal akse som under-støttes i fartøyet og at forbindelseslegemene (153) er fast forbundet med stive armer (155) som er dreibart forbundet om en horisontal akse med en bøye (154) (fig. 19).