NO160914B

NO160914B - Boeyelastningssystem for offshore petroleumsproduksjon.

Info

Publication number: NO160914B
Application number: NO861171A
Authority: NO
Inventors: Niels-Alf Svensen
Original assignee: Svensen Niels Alf
Priority date: 1986-03-24
Filing date: 1986-03-24
Publication date: 1989-03-06
Also published as: US4892495A; NO160914C; NO861171L; WO1987005876A1; AU7203087A

Abstract

Et bøyelastingssystem til bruk ved fralands olje- og gassproduksjon fra produksjonsbrønner i sjøbunnen, av den art hvor en eller flere fleksible stigerør fører fra respektive produksjonsbrønn til en neddykket lastebøye som er inn-rettet for å fastgjøres til et tilhørende lastefartøy for transport av petroleumsprodukter fra produksjonsbrønnen via lastebøyen inn i lasterom i fartøyet, idet lastebøyen forankres svingbart i et sete i en tunnel ned gjennom skipsskroget. Ved oppfinnelsen er tunnelåpningen (18) i skipet, den svingbare seteforankringen (20) mellom bøye- og skipsskroget, samt bøyen (10) slik dimensjonert og tilpasset at bøyens overside (99) i forankret posisjon i fartøyet kommer i stilling over fartøyets vannlinje S i lastet dypgående stilling. Bøyen er anordnet med en fortrinnsvis sentrisk gjennomgående rør-kanal (56) for direkte gjennomføring av stigerørene (24) opp til forankringsorganer (96) på byens overside.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt offshore eller fralands olje- og gassproduksjon fra produksjonsbrønner i sjøbunnen, nærmere bestemt nye anordninger ved såkalte bøyelas-tingssystemer. Ved slike systemer anvendes istdenfor flytende eller nedsenkende produksjonsplattformer, en neddykket bøye som danner et samlingspunkt for ett eller en bunt fleksible stigerør fra produksjonsbrønner på sjøbunnen. Bøyen er tilpasset for å kunne heves og fastgjøres i et tilhørende sete på bunnsiden av et tilhørende lastefartøy for derved å etablere et transportsystem for petroleumsproduktene fra produksjonsbrøn-nene til lasterom i fartøyet.

Det er kjent flere utførelser av slike bøyelastingssystemer. Vanligvis forankres bøyen til sjøbunnen med et antall forankringskjettinger, slik at bøyen posisjoneres tilnærmet stabilt i et ønsket høydenivå langs en vertikal akse. Bøyen dimensjo-neres slik at den har tilstrekkelig oppdrift til å bære såvel stigerørene som en viss del av forankringskjettingenes vekt i en forutberegnet "passiv" dybdestilling. Bøyen gis hensiktsmessig regulerbar oppdrift og/eller bøyen kan heves til kontakt med et overliggende fartøy ved hjelp av heisewirer og lignende. Et fartøy tilpasset et lastebøyesystem er vanligvis utført med en nedad åpen tunnel som ved bunnen er anordnet med et sete for mottakelse av bøyen for tilkopling av stigerørene til rørsyste-mer i fartøyet. Ved kjente konstruksjoner er bunnforankrings-kjettingene, samt stigerørene opphengt eller fastgjort på bunnsiden av bøyen. Mellom bøyen og tunnelen eller setet i skipsskroget er anordnet pakningsorganer slik at bøyen kan forankres vanntett til skroget. Når bøyen er fastgjort i sitt sete på skrogets underside, pumpes sjøvann på bøyens overside i tunnelen slik at det tilveiebringes et tørt arbeidsrom på

bøyens overside, hvorved det blir enklere å anordne koplingene mellom stigerørene i bøyen og rørledningssystemet for videre-føring av petroleumsproduktene i lasterommet i skipet.

Det er nødvendig at fartøyet kan rotere fritt i forhold

til bøyen, slik at fartøyet kan dreie seg etter vær og vind omkring bøyen som vil være fleksibelt dreiefast på grunn av stigerørene og forankringssystemet. Et bøyelastingssystem kan imidlertid i stor grad uten problemer undergå vertikale bevegelser og oppvise spesielle fordeler sammenlignet med

flytende og halvt nedsenkbare plattformer fordi et lastefartøy med et svingbart bøyelastningssystem kan dreie seg etter vær og vind og utgjøre en robust enhet. Dette innebærer i praksis at produksjon og! lasting kan pågå også under harde værforhold, eventuelt også i farvann med store isproblemer.

Når bøyen ikke er i bruk lagres den hensiktsmessig på sjøbunnen ved en vanndybde som ligger lavere enn sjøgående trafikk, vanligvis ca. 30 meter under sjøoverflaten. Når bøyen skal tas i bruk føres den opp til forankring i sitt sete i fartøyet og forbindes med anordninger inne i tunnelrommet, slik at fartøyet kan dreie seg fritt rundt bøyen i overensstemmelse med foreliggende vær- og vindforhold. I stilling inne i rommet kan bøyens forankringssystem også tilveiebringe tilstrekkelige krefter for fastholdning til fartøyet.

Anordningen som muliggjør at fartøyet kan dreie seg rundt bøyen kalles dreiesylinder eller "turret". Bøyen er mekanisk forbundet til dreiesylinderen som er roterbart opplagret på innsiden av tunnelkonstruksjonen i fartøyet.

Dreiesylindre er blitt anvendt i lang tid for forankring av skip, dvs. boreskip. Den klassiske dreiesylinderforankring er imidlertid kostbar og komplisert og vanskelig å vedlikeholde.

Videre er metodene hvormed stigerørene er festet til et dreiesylinder-forankret fartøy kompliserte, spesielt i de tilfeller hvor mange stigerør er aktuelle, dvs. for en såkalt "bunt" stigerør. Det foreligger ingen god løsning som muliggjør sikker og hurtig tilknytning og frigjøring fra oljefeltrørledningene for et slikt turret stigerør. Ifølge kjent teknikk forbindes nedsenkbare bøyer av angjeldende typer til et tilhørende fartøy inne i en såkalt "moonpool", dvs. et rom over en "dam" som dannes i den nedad åpne brønnen eller tunnelen i skipsskroget, noe som krever at dammen må være vanntett og vannet over bøyen må fjernes for å tilveiebringe et sikkert og tørt arbeidsrom. Videre har det hittil ikke vært tilgjengelig anordninger som muliggjør justering av forankrings-kablene eller kjettingene når bøyen er installert og fastgjort til fartøyet, og det har hittil heller ikke vært mulig å tilveiebringe direkte atkomst til stigerørene, herunder muligheter til å installere, samt vedlikeholde og kontrollere disse under vanlige driftsforhold.

Som illustrerende for teknikkens stilling kan vises til

GB patentsøknad nr. 2069955 og norsk patentsøknad nr. 85 2289.

Bøyelastingssystemet ifølge oppfinnelsen er således av den typen som omfatter en neddykket bunnforankret bøye med egen oppdrift, et antall forankringsorganer som strekker seg fra bunnen opp til bøyen, ett eller flere stigerør som strekker seg fra hver produksjonsbrønn opp til bøyen, hvilken bøye er tilpasset for å kunne heves opp og monteres i et tilhørende roterbart dreiesete montert i en nedad åpen sjakt eller tunnel anordnet i et tilhørende bøyelastingsfartøy, og bøyelastings-systemet ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at dreiesetet på i og for seg kjent måte er montert over vannlinjen i tunnelen slik at bøyens øvre del i montert stilling i dreiesetet er situert over vannlinjen i tunnelen, og ved at det i det roterbare dreiesetet er anordnet rørorganer som tjener som kommunikasjonsledd mellom stigerøret eller rørene og et mottakende rørsystem i skipet, hvilke rørorganer på utløpssiden er tilknyttet et rørmottakingssystem montert til skipskonstruksjonen og på innløpssiden har løsbart rørutstyr for tilkopling til stigerøret eller rørene når bøyen er i lastposisjon i fartøyet.

Heving av bøyen utføres på kjent måte ved fjernstyring av pneumatiske systemer anordnet i bøyen, nærmere bestemt ved at trykkluft frigjøres i bøyen for utpressing av bøyens vannballast, hvorved bøyen meddeles tilleggsoppdrift. På denne måten kan man utvirke at bøyen heves til forønsket posisjon inne i dammen i rørbunnen i skipet, forutsatt at fartøyet på forhånd posisjoneres i riktig stilling over den neddykkete bøyen. Når bøyen skal senkes ned, tilføres ytterligere ballast til bøyen slik at dens totalvekst blir større enn oppdriften. Denne totalvekt består av bøyevekten, vekten av stigerørsystemet, samt vekten av den delen av forankringskjettingene som er hevet fra sjøbunnen. Bøyen kan deretter frigjøres fra dreiesylinderen, med den virkning at den synker ned til den vanndybden hvor en tilstrekkelig del av forankringskjettingéne har sunket ned til stilling på sjøbunnen, slik at bøyens oppdriftskraft svarer til totalvekten av systemet over sjøbunnen, (dvs. den bærende vekten). For å oppnå dette likevektspunktet på en enkel måte kan loddvekter festes på forankringskjettingene eller til andre fastgjøringsorganer på bøyen. Bøyen vil opphøre å synke ned når disse loddene kommer til anlegg på sjøbunnen.

Gjennom løsningen ifølge oppfinnelsen tilveiebringes et bøyelastingssystem som vil oppvise betydelige bruksmessige og sikkerhetsmessige fordeler sammenlignet med det tidligere kjente.

For det første benyttes dreiesetet som transportmessig kommunikasjonsledd mellom bøyen og skipet for øvrig. Dette innebærer at det vil foreligge en dreiefast eller ubevegelig forbindelse mellom toppen av stigerørene og bøyen og det mottakende rørsystemet i skipet. Denne løsning innebærer at hvert enkelt stigerør kan frakoples, tilkoples og vedlikeholdes uten produksjonsavbrudd. I og med at såvel dreiesetet som bøyens overside er lokalisert over vannlinjen i tunnelen vil alt utstyret og arbeidet med dette foregå i et tørt miljø. Det er innlysende at både arbeidet og kontrollen av utstyret kan foregå hurtigere og enklere gjennom bøyeløsningen ifølge oppfinnelsen. Ved at stigerørene videre er ført fritt gjennom bøyen og er forankret på bøyens overside kan hvert enkelt stigerør justeres eller eventuelt frigjøres slik at det faller ned. Sikkerhetsmessig frembyr oppfinnelsen også på vesentlige fordeler, idet hvert enkelt eller samtlige stigerør kan hurtig frikoples fra forbindelsen til rørorganene i setet, slik at bøyen om nødvendig kan koples fra skipet og senkes ned. Dette arbeidet kan likeledes foregå i sin helhet fra bøyens overside i et. tørt miljø, noe som er av spesiell betydning i krisesitua-sjoner f.eks. storm, maskinavbrudd eller lignende. I og med at de mottakende rørorganene er lokalisert i dreiesetet kan man her også montere de nødvendige renseorganer, samlerør m.v., noe som forenkler transportforbindelsen til selve skipet.

Andre egenskaper og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå

av følgende beskrivelse i tilknytning til vedlagte tegninger, hvor:

Fig. la og lb henholdsvis viser et sideriss og et grunnriss av et lastefartøy utformet i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 ■■■ illustrerer en bøye ifølge oppfinnelsen, henholdsvis i neddykket stilling og i forankringsposisjon i skipsskroget. Fig. 3 viser et skjematisk tilnærmet sentrisk vertikalsnitt gjennom en lastebøye ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser et skjematisk grunnriss langs planet IV-IV på fig. 3. Fig. 5 viser et tilsvarende skjematisk grunnriss langs planet V-V vist på fig. 3. Fig. 6 viser et vertikalsnitt i noe forstørret målestokk av lastebøyen i fastgjort, tilkoplet stilling i skipsskroget. Figurene la og lb viser henholdsvis et sideriss og et grunnriss av et bøyelastingsfartøy med en tunnelkonstruksjon utformet i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Tallet 1 betegner skipet. Tallet 2 betegner den vertikale tunnelen gjennom skipet, her utført kvadratisk. I tunnelen er montert en oppad avsmalnende konisk bærekonstruksjon 4 tilpasset for mottakelse av en tilsvarende dimensjonert og utformet lastebøye.

Fig. 2 illustrerer nærmere bøyens og tunnelens utforming. Bøyen er betegnet med tallet 10 og vises héderst i neddykket stilling under fartøyet, og er videre med stiplede linjer 12 vist i forankret stilling i tunnelen. Skipets vannlinje i lastet dypgående er betegnet med tallet 14. Som vist på figuren kommer bøyen, det såkalte bøyedekket 16, i stilling over vannlinjen i tunnelen også under høyt dypgående. I tunnelen er montert en konisk avsmalnende bærekonstruksjon 18 for den tilsvarende utformete bøyen 2. I tunnelens øvre parti er montert en såkalt "turret" dvs. en dreibnar setekonstruksjon 20 for bøyen. Ved tidligere kjente bøyelastingssystemer har bøyen vært forankret i et sete ved sjøbunnen, idet setet har utgjort en bunndel av den såkalte dreiesylinder eller "turret", Et vesentlig nytt trekk ved oppfinnelsen er at konstruksjonen er slik at bøyens overside kommer i stilling over skipets vannlinje. Bøyen er forankret til sjøbunnen ved hjelp av et antall ankerkjettinger 22 hvorav to er vist. Bøyen bærer videre et antall fleksible stigerør 24. På tegningen er kun vist ett stigerør for klarhets skyld. Stigerøret henger hensiktsmessig normalt vertrikalt i sjøen og anordnes i en sløyfe 26 over bøyerammen 28 i form av bunnforankrete flottører. Fra rampene går stigerørene ned til sjøbunnen og langs denne til produksjonsbrønner 30. Ved hjelp av denne løsning unngås blant annet at stigerørene utsettes for slitasje som følge av bøyens bevegelser i sjøen. Samtidig oppnås at lastebøyen lettere kan fastholdes tilnærmet stabilt langs en vertikalakse. Bøyen er dimensjonert og avpasset med en oppdrift tilstrekkelig til å bære stigerørene, samt en del av forankringskjettingene, slik at bøyen i fri stilling inntar en bestemt neddykket høydeposisjon, idet bøyens oppdrift vil utlignes av vekten av stigerørene, samt den delen av forankringskjettingene som heves opp fra bunnen av bøyen.

Når bøyen skal forankres til skipet, posisjoneres innledningsvis lastefartyøyet med senteraksen gjennom tunnelen rett over bøyens senterakse, slik som illustrert på fig. 2. For å heve bøyen opp til anlegg i tunnelen kan man enten øke bøyens oppdrift, og/eller man kan heise opp bøyen ved hjelp av heisekabler som senkes ned gjennom tunnelen og fastgjøres til bøyen. Ved den foretrukne utførelsesform ifølge oppfinnelsen heves bøyen ved å øke dens oppdrift ved hjelp av trykkluftstanker anordnet i bøyen. Trykkluften slippes ut i bøyens ballastkamre slik at ballastvannet drives ut og erstattes med luft, med den virkning at bøyen stiger opp.

En lastebøye ifølge oppfinnelsen illustreres nærmere på vertikalsnittet vist på fig. 3. Bøyen er generelt utformet som en rett avkortet kjegle med en bunnside 40 og en toppside 42, samt en konisk sideflate 44. Bøyen huser ballastrom 48, ballasteringsventiler 50, samt en eller flere trykkluftstanker 52 som kommuniserer via rør 54 til ballastrommene. Bøyen er utført med en sentrisk gjennomgående kanal 56 som øverst munner ut på bøyens såkalte bøyedekk 58 og i bunnen ved den viste utførelsesform vender ut i et rom 58. Gjennom rommene kommuniserer rørkanalen med et konisk munningsparti 60. Rommet 58 tjener som inspeksjonskammer, samt oppholdsplass for dykkere.

I bøyen er videre anordnet et antall omkretsmessig fordelte rør 64 som på bunnsiden har et konisk munningsparti 66 og på oversiden munner ut på bøyedekket.

Fig. 4 illustrerer nærmere utformingen av plasseringen av det sentrale stigerøret 56, samt de omkretsmessig fordelte rørene 64 som tjener for gjennomføring av forankringskjettingene 22. Bøyen er også utstyrt med diverse rørkanaler for å skaffe atkomst til de i bøyen monterte funksjonelle deler. Tallet 70 betegner således mannhull forsynt med lokk 62 som vist på fig. 3.. Fig. 5 viser et grunnriss av bøyen sett ovenfra som illustrerer posisjoneringen av kjettingrørene 64, rørkanalen 56, samt mannhullene 70. Fig. 6 illustrerer lastebøyen i forankret driftsstilling i fartøyskroget. Den innvendig konisk utformete dreibare sylinderen eller setet 20 er opplagret i aksial- og trustlagre 80, 82. I setets innsideflate 84 er anordnet et antall omkretsmessig fordelte svingbare palorganer 86 som er forbundet med pneumatiske eller hydrauliske kombinerte fjær- og arbeids-sylindre 88. Konstruksjonen er slik utført at når bøyen stiger opp i tunnelen vil bøyens sideflater innledningsvis presse

palorganet utover, hvoretter disse smekker i inngrep i et ringspor 70 i bøyeflaten 89. Herved oppnås en enkel, sikker fastlåsing av bøyen i forønsket høydestilling. Som tidligere nevnt tilveiebringes bøyens heving fortrinnsvis ved å tilveiebringe en forøkelse av bøyens oppdrift, hensiktsmessig ved hjelp av trykkluftstankene 52 som kommuniserer med bøyens ballastkamre 48, via ventilene 54 som kan fjernstyres fra fartøyet. Stigerørene 24 er som vist ført fritthengende

gjennom den sentriske rørkanal 56 i bøyen og er øverst forankret i låseorganer 96 på bøyedekket 99. Ved overenden 97 av hvert enkelt stigerør 24 anbringes en stengeventil (ikke vist) når bøyen skal senkes ned i sjøen. I den viste stillingen i fartøyet er stigerøret forbundet til lastefartøyets mottaker-system via rørledninger 98. Rørledningene er innledningsvis ført horisontalt ut til et rensesystem 100 montert i dreiesetet 20, hvoretter et ytterligere parallelt rør 102 leder tilbake til bøyens senterlinje og deretter vertikalt oppover til en rørsvivel 104. Fra denne fører en transportledning 106 til skipets lastetanker, eventuelt via separatorer. Den viste løsningen muliggjør at stigerørene forankret på bøyedekket på enkel måte kan tilknyttes rørledningssystemet i fartøyet via mottakelsessystemet montert i dreiesetet uansett bøyens vinkelstilling i forhold til fartøyet. Bøyens forankringskjettinger 22 er som vist ført hengende gjennom kjettingrørene 64 og deretter opp til kjettinglåser 110. I stilling over kjettinglåsene er hensiktsmessig montert ikke viste vinsjer for regulering av forankringskjettingenes lengde. Ved oppstramming

av en eller flere forankringskjettinger kan disse ved hjelp av vinsjene heises opp gjennom kjettingrørene i bøyen. Dersom en eller flere av forankringskjettingene skal slakkes, dvs. forlenges, skjøtes toppen av respektive forankringskjettinger til en ytterligere kjettinglengde.

Skipets vannlinje betegnes med bokstaven S. Det vil forstås at gjennom den viste bøyeløsning tilveiebringes et "tørt" arbeidsrom over toppen av bøyen. Derved blir såvel forankringskjettingene 22 som stigerørene 24, beliggende i tørr posisjon når bøyen er forankret til fartøyet. Videre blir det tilhørende kommunikasjonsutstyr såsom rørledninger, ventiler, renseutstyr m.v. posisjonert i stilling over skipets vannlinje også under lastet dypgående.

Mellom bunnkanten av bøyen og tilstøtende tunnelkant kan anvendes glideskoorganer for opptakelse av sidemomentkrefter fra ankerkjettingene.

Når skipet er lastet og lastebøyen skal frigjøres og

senkes ned under skipet, fylles innledningsvis trykkluftstankene 52 med fornyet ladning av trykkluft, bøyens ballasttanker 48 fylles med vann, hvoretter låspalene 86 trekkes ut av ringsporet 90 i bøyens sideflate. Rørforbindelsene mellom toppen av stigerørene og rørorganene i drenrøret fjernes, og ventilene på toppen av stigerørene avstenges. Lastebøyen synker nå ned i sjøen og innstiller seg i en posisjon som vist på fig. 2.

Dersom bøyen skal frigjøres fra forankringskjettingene og/eller stigerørene, kan dette meget enkelt utføres ved å frigjøre forankringskjettingene og/eller stigerørene fra sine låseorganer på toppen av bøyen mens denne er forankret til skipet, med andre ord, under "tørre" arbeidsforhold.

Det vil forstås at en rekke modifikasjoner av den viste konstruksjon er mulig innenfor oppfinnelsens ramme. Således behøver bøyen nødvendigvis ikke ha en konisk utforming eller for eksempel utformes med et tilnærmet sylindrisk øvre parti og et konisk nedre parti. Det vesentlige er i denne forbindelse at bøyen har slik utforming at den på enkel måte kan innføres i den tilhørende tunnelåpning i fartøyet og forankres i en slik høyde at både bøyens øvre del og den tilstøtende seteringen med tilhørende rørutstyr er situert i stilling over vannlinjen i tunnelen. Forankringskjettingene og/eller stigerørene behøver nødvendigvis ikke føres fritthengende gjennom bøyen, selv om dette utgjør den foretrukne utførelsesformen.

Bøyen festes normalt til fartøyet og forankrer dette slik at fartøyet kan dreie seg rundt med været.

Bøyen kan imidlertid også brukes til skip som er dynamisk posisjonert. Den vesentligste funksjon bøyen da har er å føre stigerørene opp og inn i skipet, slik at de er tilgjengelige og kan tilkoples de systemer i skipet som de tjener, i samsvar med hvilke funksjoner de har.

Med hensyn til dimensjoner og vekter skal til slutt opplyses at en "normal" lastebøye ifølge oppfinnelsen kan få en høyde på ca. 20 meter, en diameter på ca. 15 meter og en maksimal oppdrift på ca. 3000 tonn.

Claims

1. Bøyelastningssystem til bruk ved fralands olje- og gassproduksjon fra produksjonsbrønner på sjøbunnen, av den art som omfatter en neddykket bunnforankret bøye med egen oppdrift, et antall forankringsorganer som strekker seg fra bunnen opp til bøyen, ett eller flere stigerør som strekker seg fra hver produksjonsbrønn opp til bøyen, hvilken bøye er tilpasset for å kunne heves opp og monteres i et tilhørende roterbart dreiesete montert i en nedad åpen sjakt eller tunnel anordnet i et tilhørende bøyelastingsfartøy, karakterisert ved at dreiesetet (20) på i og for seg kjent måte er montert over vannlinjen i tunnelen slik at bøyens øvre del i montert stilling i dreiesetet er situert over vannlinjen i tunnelen, og ved at det i det roterbare dreiesetet (20) er anordnet rørorganer (98,102) som tjener som kommunikasjonsledd mellom stigerøret (24) eller -rørene og et mottakende rørsystem i skipet, hvilke rørorganer (98,102) på utløpssiden er tilknyttet et rørmottak-ingssystem montert til skipskonstruksjonen og på innløpssiden har løsbart rørutstyr for tilkopling (97) til stigerøret (24) eller -rørene når bøyen er i lastposisjon i fartøyet.

2. Bøyelastingssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at rørmottakingsorganene montert til skipskonstruksjonen består av en rørsvivel (104) montert konsentrisk med dreieaksen sentralt over bærestedet.

3. Bøyelastingssystem som angitt i krav 1 og/eller 2, karakterisert ved at rørorganene montert i dreiesetet oppviser minst ett rør som fører fra denne til sviyelventilen (104).

4. Bøyelastingssystem som angitt i hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at dreiesetet er plassert i slik høyde i tunnelen i forhold til høyden av bøyen at bunnsiden av bøyen i lastposisjon i tunnelen strekker seg i alt vesentlig i flukt med bunnsiden av fartøyet.

5. Bøyelastingssystem som angitt i krav 4, karakterisert ved at dreiesetet bæres på aksiallagre som er anordnet på en ringformet konsoll (18) som utgjør en del av tunnelen (2), og ved at radiallagre er anordnet mellom den ytre omkretsen av dreiesetet og den tilstøtende tunnelveggen.

6. Bøyelastingssystem som angitt i ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at stigerøret eller -rørene (24) er ført fritthengende opp gjennom en eller flere rørkanaler (56) i bøyen og er forankret i låseorganer (96) på bøyens overside.

7. Bøyelastingssystem som angitt i et hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at bøyens forankringsorganer er ført opp gjennom rørkanaler (64) i bøyen og er forankret i kjettinglåser (110) på bøyens overside.