NO150576B - Bordlampe for roerformede lysstofflamper - Google Patents

Bordlampe for roerformede lysstofflamper Download PDF

Info

Publication number
NO150576B
NO150576B NO800875A NO800875A NO150576B NO 150576 B NO150576 B NO 150576B NO 800875 A NO800875 A NO 800875A NO 800875 A NO800875 A NO 800875A NO 150576 B NO150576 B NO 150576B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
angle
mirror
longitudinal edge
fluorescent lamp
capsule
Prior art date
Application number
NO800875A
Other languages
English (en)
Other versions
NO150576C (no
NO800875L (no
Inventor
Horst Riehl
Original Assignee
Siemens Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Siemens Ag filed Critical Siemens Ag
Publication of NO800875L publication Critical patent/NO800875L/no
Publication of NO150576B publication Critical patent/NO150576B/no
Publication of NO150576C publication Critical patent/NO150576C/no

Links

Classifications

    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F21LIGHTING
    • F21SNON-PORTABLE LIGHTING DEVICES; SYSTEMS THEREOF; VEHICLE LIGHTING DEVICES SPECIALLY ADAPTED FOR VEHICLE EXTERIORS
    • F21S6/00Lighting devices intended to be free-standing
    • F21S6/002Table lamps, e.g. for ambient lighting
    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F21LIGHTING
    • F21VFUNCTIONAL FEATURES OR DETAILS OF LIGHTING DEVICES OR SYSTEMS THEREOF; STRUCTURAL COMBINATIONS OF LIGHTING DEVICES WITH OTHER ARTICLES, NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • F21V7/00Reflectors for light sources
    • F21V7/04Optical design
    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F21LIGHTING
    • F21YINDEXING SCHEME ASSOCIATED WITH SUBCLASSES F21K, F21L, F21S and F21V, RELATING TO THE FORM OR THE KIND OF THE LIGHT SOURCES OR OF THE COLOUR OF THE LIGHT EMITTED
    • F21Y2103/00Elongate light sources, e.g. fluorescent tubes

Landscapes

  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Non-Portable Lighting Devices Or Systems Thereof (AREA)
  • Optical Elements Other Than Lenses (AREA)
  • Vessels And Coating Films For Discharge Lamps (AREA)
  • Liquid Crystal Substances (AREA)
  • Fastening Of Light Sources Or Lamp Holders (AREA)
  • Freezers Or Refrigerated Showcases (AREA)
  • Light Sources And Details Of Projection-Printing Devices (AREA)
  • Lasers (AREA)
  • Light Guides In General And Applications Therefor (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)

Description

Oppfinnelsen angår en bordlampe med fot og med en kapsel
som omslutter en rørformet lysstofflampe og en speilanordning,
og i hvis utgangsåpning for lyset der er anordnet et raster med tverrlameller som forløper på tvers av kapselens lengdeakse, samtidig som fot og kapsel er utformet slik at lys-utgangs-åpningens lengdekanter og lysstofflampen forløper parallelt med bordplanet. Avstanden til kapselens nedre lengdekant fra bordplanet utgjør 50 til 85 cm, og planet gjennom lys-utgangs-åpningens lengdekanter danner en mot midten av bordet åpen spiss vinkel med bordplanet, samtidig som speilanordningen har et takspeil som forløper ovenfor lysstofflampen og har en hovedutstrålingsretning på 40° t 10° mot horisontalen, samt et baksidespeil hvis hovedutstrålingsretning omtrent tilsvarer takspeilets.
Slike bordlamper blir fortrinnsvis festet ved siden av arbeidsflaten og med sin lengdeakse parallell med arbeidsbordets bredside. I den forbindelse er det mulig praktisk talt fullstendig å unngå blendende refleksjon. På den annen side skal det sikres at lysstofflampen eller dens speilbilde ikke blir å
se ovenfor'en bestemt avskjermningsvinkel målt mot horisontalen. Denne avskjermningsvinkel må ved bordlamper av den innledningsvis nevnte art utgjøre minst 5°.
For at et arbeidsbord skal kunne belyses tilstrekkelig
jevnt fra siden med en bordlampe av den angitte art, må anselige andeler av lyset kunne tre ut av kapselen under en vinkel på 25°
(alle vinkelangivelser er referert til horisontalen når ikke annet angis). Hvis man med en dertil egnet speiloptikk vil bringe lampens lysstrøm mest mulig tapsfritt til bordflaten og samtidig oppfylle betingelsene med hensyn til blendingsbegrensning, behøves der selv ved anvendelse av tverrlameller en temme-lig bred og ruvende armatur. For å unngå dette har man ved en kjent bordlampe stilt lysutgangsplanet noe på skrå og anordnet ekstra langsgående lameller i lysutgangsåpningen for å begrense blendingsvirkningen.
Disse forholdsregler ytrer seg imidlertid ugunstig på virk-ningsgraden og på den lysstrøm som lar seg omdirigere i retning mot bordets hovedarbeidsflate. Det gjelder selv om lamellene er speilende på undersiden, da de står i veien for hverandre.
Fra US-PS 2 560 281 er der på den annen side kjent en arbeidsplasslampe med minst én lysstofflampe og minst én langsgående lamell som er utført reflekterende på undersiden, men ikke på oversiden. Det betyr at den andel av lysstrømmen som faller på denne overside fra takspeilet, praktisk talt går tapt, og at den langsgående lamell for betrakteren danner tydelig kontrast
mot det bakenforliggende tak- og baksidespeil, noe som fører til store forskjeller i belysningstetthet.
Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å utforme en : bordlampe av den innledningsvis nevnte art videre slik at der
opptrer minst mulig forskjell i lystettheten i lys-utgangs-åpningen, og at der ved gitte avskjermningsbetingelser kan oppnås en jevnere belysning av bordet med bedre lysvirkningsgrad.
Løsningen av denne oppgave er karakterisert ved de trekk
som er angitt i patentkrav 1.
Det tilleggsspeil som benyttes ifølge oppfinnelsen, sørger ikke bare for upåklagelig avskjermning av lysstofflampen ovenfor den respektive forlangte avskjermningsvinkel. Dets speilende overside bringer i tillegg en sterkere belysning av det område
av bordflaten som ligger fjernt fra lyskilden, og dermed en
: jevnere belysning. Av særlig betydning er imidlertid det forhold at tilleggsspeilet, skjønt det er synlig under normale
! synsvinkler, praktisk talt ikke kan observeres av betrakteren,
da det på grunn av sin speilende overflate ikke kontrasterer mot i
de omgivende speil (tak- og baksidespeil). Sluttelig bidrar
tilleggsspeilets speilende overflate til en forsterket belysning av de områder av tverrlamellene som ligger ovenfor tilleggsspeilet, hvorved forskjellene i lystettheten fra disse tverr-
I lameller lar seg redusere betraktelig.
Fortrinnsvis ligger tilleggspeilets øvre lengdekant på den øvre tangensialstråle som strekker seg mellom kapselens øvre lengdekant og omkretsen av en lysstofflampe med en diameter av
26 mm, samtidig som denne stråle har en helning lik den forlangte avskjermningsvinkel. Derved kan en upåklagelig avskjermning av lysstofflampen ved synsvinkler mindre enn den nevnte tangensial-stråles vinkel sikres i forbindelse med en liten høyde av lampekapselen uten å influere mer enn nødvendig på takspeilets virk-
i ning.
Mens tilleggsspeilet sørger for en blendingsbegrensning ved en synsretning loddrett på lysstofflampens lengdeakse, har de med matt overflate utførte tverrlameller til oppgave å forhindre blending ved synsretninger mellom parallelt med og loddrett på lampens lengdeakse. For å redusere tapene, som øker med tverrlamellenes antall og areal, går en videre utformning av oppfinnelsesgjenstanden ut på at den på midtpunktstråler fra lysstofflampen målte radiale dybde av tverrlamellene er mindre ved midtpunktstråler med en helningsvinkel større enn 40° enn ved midt-punktståler med en helningsvinkel under 15°. Den mer nedad-rettede stråling fra lysstofflampen blir således lite hemmet av tverrlamellene, som i dette område er forholdsvis smale. Disse tverrlameller strekker seg for en vesentlig del ut over utgangsplanet for lyset og gjør det på denne måte mulig også å la tilleggsspeilet rage ut fra lys-utgangsplanet uten at det faller i øynene. Men dermed blir det mulig å tilmåle tilleggsspeilets avstand fra kapselens øvre lengdekant bare så stor at jevnheten av lystettheten L . til L maxfra tverrlamellene foran tilleggs-■ •. min max speilet blir bedre enn 1:3. Derved kan på den annen side det område av takspeilet som tildekkes av øvre del av tilleggsspeilet, holdes meget lite. Av samme grunn bør tilleggsspeilets øvre lengdekant ligge på en slik midtpunktstråle fra lysstofflampen som inneslutter en tildekningsvinkel på maksimalt 15°, særlig 10°, med midtpunktstrålen gjennom kapselens øvre lengdekant .
Enda en forbedring når det gjelder jevn belysning av en bordflate, lar seg enn videre oppnå om tilleggsspeilets helning velges slik at vinkelen for midtpunktstrålen for speilbildet av lysstofflampen gjennom tilleggsspeilets øvre lengdekant er lik eller mindre enn 70°. Derved blir belysningsstyrken høynet i overgangsområdet mellom de arealer av bordet som bare belyses direkte, og dem som belyses av takspeilet.
Sluttelig har det vist seg gunstig å velge vinkelen for sidespeilets hovedutstrålingsretning mindre enn takspeilets vinkel.
Ytterligere gunstige utformninger av oppfinnelsesgjenstanden er karakterisert i underkravene.
Et utførelseseksempel på oppfinnelsen vil bli belyst i det følgende under henvisning til tegningen.
Fig. 1 er ét oppriss av en bordplate med påmontert bordlampe , og
fig. 2 viser lampearmaturen i tverrsnitt.
På fig. 1 ses i liten målestokk plasseringen av en bordlampe 2 med en lampekapsel 21 i forhold til et bord 1 med bord-plan 11. Lampekapselen 21 er montert på bordplaten 1 med en brakett 26 ved hjelp av festemidler 27. Målene er anført i cm. Sluttelig er helningsvinkelen av de viktigste stråler, særlig til grensene og midten av hovedarbeidsområdet 12, påført. Enn videre er synsvinkelen a markert. Fra den viste posisjon 10 av øyet hos en person som sitter ved et nabobord 1' fanordnet L-formig), resulterer den betingelse at bordlampens avskjermningsvinkel må utgjøre minst 5°, dvs. at lysstofflampen eller bilder av den bare skal kunne ses ved større synsvinkel.
Den renneformede kapsel 21 som er vist i tverrsnitt på fig. 2, og som er lukket i den ene ende, har en lysutgangsåpning som begrenses av en øvre lengdekant 211 og en nedre lengdekant 212, slik at lysutgangsplanet 210 danner en vinkel n på ca. 12° med horisontalen når bordlampen er forbundet med bordet på den måte som er vist på fig. 1. I denne kapsel er der montert en likeledes renneformet speilanordning med et takspeil 22 og et baksidespeil 23. Innenfor denne speilanordning sitter så den rør-formede lysstofflampe 20.
Mellom kapselens øvre lengdekant 211 og lysrøret 20 er der plassert et rektangulært, plant tilleggsspeil 24 som likeledes strekker seg parallelt med lysrøret 20, og hvis overside 240 likeledes er utført speilende. Dets øvre lengdekant 241 ligger på den øvre tangensialstråle 204 fra lysstofflampen 20 gjennom kapselens øvre lengdekant 211. Tilleggsspeilets nedre lengdekant
242 ligger på en nedre tangensialstråle 207 med helningsvinkel 7°, så avskjermningsbetingelsen med sikkerhet er oppfylt. Helningsvinkelen p for tilleggspeilet 24 er omtrent 30°. For vinkelen y for midtpunktstrålen 203 til lysrørets speilbilde 20' gjennom øvre lengdekant 241 fås dermed en verdi på 66°, altså
mindre enn 70°. Ved denne helning av tilleggsspeilet resulterer den tilstrebede høyning av belysningsstyrken i overgangsområdet
mellom de arealer av bordet som bare belyses direkte, og dem som belyses av takspeilet.
Tilleggsspeilet 24 er anordnet slik innenfor kapselen 21 at dets øvre lengdekant 241 ligger i skjæringspunktet mellom en midtpunktstråle 205 og en tangensialstråle 204, hvis vinkel 6 i forhold til midtpunktstrålen 206 giennom kapselens øvre lengdekant 211 skal være minst mulig. På den annen side skal tilleggsspeilet minst ha så stor avstand fra kapselens ytre lengdekant 211 at jevnheten av ly J stettheten L mi. n til L max av rasterets tverrlameller 2 5 foran tilleggsspeilet blir bedre enn 1:3.
Disse tverrlameller har en innbyrdes avstand på 20 mm og forskjellig radial dybde T, målt langs midtpunktstråler fra lys-stof f lampen: I området av midtpunktstråler med helningsvinkel større enn 40° er denne radiale dybde mindre enn i området av midtpunktstråler med helningsvinkel under 15°. I det sistnevnte område ligger den mellom 40 og 50 % av lengden av den midtpunktstråle 206 som forløper gjennom kapselens øvre lengdekant 211.
Da tverrlamellenes underkanter meget nær forløper parallelt med oversiden av kapselen 21 og langsiden av kapsel og tverrlameller danner omtrent en halvsirkel i enderiss, fås som resul-tat en særegen form av tverrlamellene, som får et sideprofil noe i likhet med et pilhode.
Baksidespeilet 23 danner i det vesentlige et stykke av en parabel med brennvidde 25 mm og helningsvinkel X for hovedaksen 230 på 35°. Speilet strekker seg fra kapselens nedre lengdekant 212 til parabelens toppunkt, og lysrøret 20 er plassert med sitt midtpunkt i brennpunktet.
Takspeilet 22 består av en indre del 222 og en ytre del 221. Den sistnevnte danner stort sett et stykke av en parabel med brennvidde 15 mm og helningsvinkel '\y for hovedaksen 220 på 40 . Denne ytre del 221 strekker seg fra kapselens øvre lengdekant 211 til en midtpunktstråle 201 som står loddrett på den tenkte forlengelse av tilleggsspeilet 24. Herfra forløper den indre del 221 hovedsakelig kontinuerlig krummet inn til toppunktet av baksidespeilet 23. Samtidig er takspeilet 22 anordnet slik at midtpunktet av lysstofflampen 22 ligger i brennpunktet for den parabel som dannes av den ytre del 221.
Da vinkelen (3 på 30° for tilleggsspeilet 24 er mindre enn vinkelen " 3" for hovedutstrålingsretningen 220 fra takspeilet 22, blir midtpunktstråler innen et visst vinkelområde også reflektert av oversiden 240 av tilleggsspeilet 24, slik det er vist ved strålen 202. På denne måte oppstår der en strålebunt med hel-
ningsvinkel mindre enn p, altså mindre enn 30°, som bidrar til belysning av den ende av bordplaten som ligger fjernt fra bord-
lampen.
Da alle stråler ved bordlampen ifølge oppfinnelsen trer ut
under en vinkel større enn 7°, vil alle armaturens speilende flater fremtre som mørke ved betraktning fra normal arbeidsposi-
sjon. Med et lysrør med lengde 890 mm og en lysstrøm på 1350
lumen ble der i en anordning på fig. 1 oppnådd en midlere hori-sontal-belysningsstyrke på bordet (bredde 80 cm) på 370 lux (måleraster 20 • 20 cm) og en jevnhet av 1:5,7. Anleggsvirk-
ningsgraden andro til 35 %.

Claims (1)

  1. , 1. Bordlampe med fot og med en kapsel som omslutter en rør-formet lysstofflampe og en speilanordning, og i hvis lysutgangsåpning der er anordnet et raster med på tvers av kapselens ! lengdeakse forløpende tverrlameller, samtidig som fot og kapsel er utformet slik at lysutgangsåpningens lengdekanter og lysstoff-
    lampen forløper parallelt med bordplanet, avstanden til kapselens nedre lengdekant fra bordplanet utgjør 50 til 85 cm og lysutr-gangsplan gjennom lysutgangsåpningens lengdekanter danner en mot 1 midten av bordet åpen spiss vinkel med bordplanet, og samtidig ; som speilanordningen har et ovenfor lysstofflampen forløpende i takspeil med en hovedutstrålingsretning på 40° t 10°. mot hori- . sontalen samt et baksidespeil hvis hovedutstrålingsretning omtrent tilsvarer takspeilets, karakterisertved et eneste rektangulært, plant tilleggsspeil (24) som er ! utformet med speilende overside (240), og som istedenfor langsgående lameller er anordnet parallelt med lysstofflampen (20) mellom denne og kapselens lengdekant (211) og med en mot hori- sontalen målt helningsvinkel ((3) opptil 15° mindre enn vinkelen ('Oh for takspeilets (221 hovedutstrålingsretning (220) , og hvis bredde er så stor at lysstofflampen (20) er fullstendig tildek-ket ovenfor den forlangte avskjermningsvinkel, samtidig som tilleggsspeilets (24) øvre lengdekant (221) ligger på en gjennom kapselens øvre lengdekant (211) forløpende rett grenselinje (204) med avskjermningsvinkelens helning. - 2. Bordlampe som angitt i krav 1, karakterisert ved at vinkelen (y) for midtpunktstrålen (203) til speilbildet (20') av lysstofflampen (20) gjennom tilleggsspeilets (24) øvre lengdekant (241) mot horisontalen er lik eller mindre enn 70°. 3. Bordlampe som angitt i krav 1 eller 2, karakter i-serr ved at tilleggsspeilets (24) øvre lengdekant (241) ligger på en midtpunktstråle (205) som danner en tildekningsvinkel (<5) på maksimalt 15° med midtpunktstrålen (206) gjennom kapselens øvre lengdekant (211) , og at denne tildekningsvinkel er minst så stor at J jevnheten L mi. n til L maxav tverrlamellenes (25) lystetthet foran tilleggspeilet (24) er bedre enn 1:3. 4. Bordlampe som angitt i krav 3, karakterisert ved at den langs lysstofflampens midtpunktstråler målte radiale dybde (T) av tverrlamellene (25) er mindre ved midtpunktstråler med helningsvinkel større enn 40° enn ved midtpunktstråler med helningsvinkel under 15°. 5. Bordlampe som angitt i krav 4, karakterisert ved at tverrlamellenes (25) radiale dybde (T) i vinkelområdet under 15° utgjør mellom 40 og 50 % av lengden av den gjennom kapselens øvre lengdekant (211) forløpende midtpunktstråle (206) fra lysstofflampen. 6. Bordlampe som angitt i et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at vinkelen (X) for baksidespeilets (23) hovedutstrålingsretning (230) er mindre enn takspeilets (22) vinkel (l5>) . 7. Bordlampe som angitt i krav 6, karakterisert ved at baksidespeilet (23) i det vesentlige følger et stykke av en parabel med brennvidde 25 mm og helning (X) av hovedaksen (2301 på 35° og er anordnet slik at lysstofflampens (20) midtpunkt ligger i denne parabels brennpunkt, samtidig som baksidespeilet (23) strekker seg mellom kapselens nedre lengdekant (212) og parabelens toppunkt. 8. Bordlampe som angitt i krav 7, karakterisert ved at takspeilet (221 oppviser en ytre del (221) som i det vesentlige følger et stykke av en parabel med brennvidde 15 mm og helning (&) av hovedaksen på 40° t 10° og er anordnet slik at lysstofflampen (20) ligger i denne parabels brennpunkt, samtidig som denne ytre del (221) strekker seg mellom kapselens øvre lengdekant (211) og den på tilleggsspeilets (24) forlengelse loddrette midtpunktstråle (201).
NO800875A 1979-03-30 1980-03-26 Bordlampe for roerformede lysstofflamper NO150576C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE2912766A DE2912766C2 (de) 1979-03-30 1979-03-30 Tischleuchte für röhrenförmige Leuchtstofflampen

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO800875L NO800875L (no) 1980-10-01
NO150576B true NO150576B (no) 1984-07-30
NO150576C NO150576C (no) 1984-11-07

Family

ID=6066952

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO800875A NO150576C (no) 1979-03-30 1980-03-26 Bordlampe for roerformede lysstofflamper

Country Status (7)

Country Link
EP (1) EP0017146B1 (no)
AT (1) ATE728T1 (no)
DE (1) DE2912766C2 (no)
DK (1) DK146894C (no)
FI (1) FI64711C (no)
NO (1) NO150576C (no)
ZA (1) ZA801879B (no)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NO157836C (no) * 1985-04-19 1988-05-25 Jacobsen As J Anordning ved asymmetrisk belysning.
DE3711366A1 (de) * 1987-04-04 1988-10-27 Pohlschroeder & Co Kg Rasterleuchte fuer arbeitsplaetze
DE9101774U1 (de) * 1991-02-15 1991-05-08 Siemens AG, 8000 München Arbeitsplatzleuchte
DE4411891A1 (de) * 1994-04-07 1995-10-12 Ansorg Gmbh Reflektorleuchte
DE59609095D1 (de) * 1996-09-26 2002-05-23 Vh Lichttechnische Spezialgera Reflektionsvorrichtung

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB190906836A (en) * 1909-03-22 1910-03-17 Gilbert Fox Allom Improvements in Electric Light Reflectors for Concentrating Light.
US2305721A (en) * 1940-08-15 1942-12-22 Farles Mfg Company Fluorescent tubular lamp
US2560281A (en) * 1945-11-29 1951-07-10 Sight Light Corp Luminaire with glare shielding means for producing an optimum distribution of light on a work surface
DE826469C (de) * 1948-10-02 1952-01-03 Siemens Schuckertwerke A G Tischleuchte fuer Leuchtstofflampen
FR2094504A5 (no) * 1970-06-23 1972-02-04 Holophane

Also Published As

Publication number Publication date
ATE728T1 (de) 1982-03-15
DK146894B (da) 1984-01-30
FI800835A (fi) 1980-10-01
FI64711C (fi) 1983-12-12
EP0017146A1 (de) 1980-10-15
ZA801879B (en) 1981-08-26
EP0017146B1 (de) 1982-02-24
DK146894C (da) 1984-07-16
DE2912766B1 (de) 1980-09-11
FI64711B (fi) 1983-08-31
NO150576C (no) 1984-11-07
DK130980A (da) 1980-10-01
DE2912766C2 (de) 1981-11-12
NO800875L (no) 1980-10-01

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US3591798A (en) Lighting fixture
US10775021B2 (en) Artificial lighting system for simulating a natural lighting
US4218727A (en) Luminaire
US4989122A (en) Light box
NO138863B (no) Lykt med svingbare reflektorelementer
JPS6124761B2 (no)
JP4001387B2 (ja) 寸法の大きいマッチング面の表面性状を目視検査するための装置
NO851176L (no) Langstrakt lampe.
NO150576B (no) Bordlampe for roerformede lysstofflamper
US5944411A (en) Luminaire slat with v-shaped cross section
US4268895A (en) Automotive headlight
ES2295141T3 (es) Luminaria.
ES2300282T3 (es) Luminaria sin laminas.
US4298909A (en) Photoflash reflector configuration
US3786248A (en) Luminaire
US3654451A (en) Floodlight
GB2254684A (en) Headlamp unit for vehicles
US2918567A (en) Fluorescent lighting system
FI66482C (fi) Laongstraeckt arbetsplatsbelysningsarmatur
FR2554549A1 (fr) Dispositif anti-eblouissement pour luminaires a sources lineaires
EP0271150B1 (en) Luminaire with mirror reflectors capable of protecting against troublesome light spots
US2229693A (en) Antidazzle head lamp
US2321701A (en) Lighting fixture
JP2003515239A (ja) 発光体のための防眩透明スクリーン
US1786371A (en) Lighting fixture