NO137028B - Str¦mningsm}ler for v{ske- eller gassformete medier. - Google Patents

Description

• Foreliggende oppfinnelse vedrører en strømningsmåler av den art som er beskrevet i innledningen til patentkrav 1, for væske-eller gassformete medier d.v.s. en anordning for måling av strømningsparametre ved strømmende medier (kontinua). Med "strømningsparametre" menes her de fysikalske størrelser som normalt er av interesse ved strømmende Newtonske medier (f.eks normale væsker og gasser), ikke-Newtonske medier (f. eks farger) og flerkomponentsmedier. Slike størrelser er eksempelvis masse-transport, volumtransport og transporthastighet. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset utelukkende til en konvensjonell måling, men kan også utnyttes i kontrollerende og regulerende systemer som giverelement for generering av et styresignal proporsjonalt med strømningsparametrene.

Det er tidligere kjent strømningsmålere, ved hvilke det medium, som underkastes måling, bringes til å strømme tangentialt inni et sirkulært kammer eller ringkammer, som mediet passerer under en roterende eller sirkulerende bevegelse. I kammeret er plassert et fritt bevegelig rotasjonslegeme, van-ligvis en kule, som følger med det sirkulerende medium i en endeløs bane, som avgrenses av kammerveggene. Bevegelsen i banen, nærmere bestemt kulens hastighet eller omdreiningstall utgjør en målestørrelse som er proporsjonal med den søkte parameter. Indikering av kulens bevegelse kan skje ad ikke-mekanisk vei, for eksempel med fotoelektriske eller magnetisk-induktive midler e.l., hvorved informasjonen om kulens bevegelse i banen oppnås i digital form. Kjente målere av denne art, spesielt slike som er bestemt for små volumstrømmer, lider midlertid av flere ulemper, som i første rekke betinges av legemets påtvungne bevegelse langs målekammerets vegger. For det første vil leg-emet eller kulen ikke bevege seg i en stabil bane, men den er istedenfor i høy grad ustabil og oscillerer mellom forekommende ytre, indre, øvre og nedre kontaktflater. Dette innebærer et støtforløp og en stadig omlegging av kulens momentane spinn-akse, hvilket resulterer i høyt lydnivå og friksjon med med-følgende kraftig^litasje og høye■trykkfall. For det andre med-fører behovet for en indre begrensningsflate at en på radial-strømningen vinkelrett, sirkulær vegg må innføres, hvilken på en ikke ønskelig måte hindrer utstrømningen og bidrar til et høyt trykkfall. Oppfinnelsen har således til formål å tilveiebringe en lagerfri, for vilkårlige volumstrømmer bestemt strøm-ningsmåler av den nevnte art, ved hvilken de ovenfor angitte ulemper er fjernet. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved å ut-forme måleren i samsvar med patentkrav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Noen. eksempler på utførelsesformer for oppfinnelsen er i det følgende beskrevet med henvisning til tegningene, der fig. 1 og 2 viser skjematisk en utførelsesform for oppfinnelsen i dens enkleste, prinsippielle form. Fig. 1 er et snitt etter linjen I-l i fig. 2, mens fig. 2 gjengir et snitt etter linjen II-II i fig. 1. Fig. 3 viser en del av fig. 2 i større målestokk for å illustrere visse detaljer. Fig. 3a-3f viser tverrsnitt i forstørret målestokk gjennom styrespor for å vise eksempler på forskjellige passende sporprofiler. Fig. 4 og 5 viser en annen utførelsesform for strømningsmåleren ifølge oppfinnelsen, idet fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV i fig. 5, som viser et snitt etter linjen V-V i fig. 4. Fig. 6 viser skjematisk et vertikalt halvsnitt gjennom en tredje utførelses-form av måleren, idet snittet er lagt eller linjen IV-IV i fig. 7, som på sin side viser et snitt etter linjen VII-VII i fig. 6. Fig. 8 og 9 viser skjematisk en fjerde utførelsesform for oppfinnelsen, idet fig. 8 er et snitt etter linjen VIII-VIII i fig. 9, som er et snitt etter linjen IX-IX i fig. 8. Fig. 10 er et vertikalthalvsnitt gjennom en femte utførelses-form ifølge oppfinnelsen, mens fig. 11 er et tilsvarende snitt gjennom en sjette utførelsesform. Fig. 12 er et skjematisk horisontalsnitt gjennom en syvende utførelsesform, mens fig. 13 tilslutt viser et delsnitt omtrent svarende til fig. 3, som illustrerer hvorledes en strømningsmåler ifølge oppfinnelsen kan avgi strømningsinformasjon i form av trykksignaler. Fig. 1-3 viser således skjematisk en typisk strømnings-måler. 10 ifølge oppfinnelsen. Måleren omfatter et hus 12, som i hovedsaken er sammensatt av en bunn eller et nedre gavlparti 14 samt et lokk eller øvre gavlparti 16, idet disse partier er innbyrdes parallelle og holdes i en bestemt avstand fra hverandre ved hjelp av en spiralformet sidevegg 18. Bunnen 14, lokket 16 og sideveggen 18 avgrenser sammen et kammer 20 med et tangentialt innløp 22 og et sentralt, for eksempel i bunnen 14 anordnet utløp 24. Et medium som innføres i kammeret 20 gjennom det tangentiale innløp 22 settes på kjent måte i en roterende eller sirkulerende bevegelse samtidig som det føres mot sentrum, der det forlater kammeret gjennom avløpet 24. Med hensyn til utformingen av kammeret 20 skal fremholdes at dette med fordel kan være utformet slik som beskrevet i norsk patent-søknad 4006/72, som vedrører utformingen av målekammeret i strømningsmålere av den angjeldende art.

I kammeret 20 er et avfølingselement i form av et symmetrisk rotasjonslegeme, fortrinnsvis en kule 30, plassert og innrettet til under påvirkning av det passerende medium å^følge en stort sett sirkulær bane i huset. Kulen kan være massiv eller hul og utført av et egnet materiale, ifølge oppfinnelsen styres kulen 30 av i husets 12bunn 14 og lokk 16 anordnede sirkulære, grunne spor 26 resp. 28. Sporene er som det fremgår anordnet rett overfor hverandre slik at kulen 30 med motstående kalottpartier kan gripe inn i sporene og følge disse langs en sirkulær bane i kammeret 20.

I fig. 3 vises et parti av fig. 1 i større målestokk for å illustrere kulens styring i sporene 26, 28. Sistnevntes tverrsnitt kan ha form av et sirkeldgment, hvis bueform stort sett slutter seg etter kulen med et visst spillerom mellom denne og sporenes begrensningsflater. Når kulen 30 følger det i huset sirkulerende medium, underkastes den en sentrifugalkraftpå-virkning, og dessuten påvirkes kulen i radial retning av en strømningskraft. Radial kraftiikevekt opprettholdes således for kulen ved at kraftresultanten til sentrifugalkraften og strømningskraften balanseres av den normalkraft som sporene utøver på kulen. Avhengig av kraftresultantens retning, som bestemmes av kulens størrelse og masse, mediets tetthet og strømningshastighet, vil kulen presses enten radialt utover (den med fullt opptrukne linjer viste stilling for kulen i fig. 3) eller radialt innover (den med strekete linjer markerte stilling). Kulen vil således følge sin sirkulære bane i huset under rulling med punktkontakt i hvert enkelt spor. Ifølge fig.

3 ruller kulen 30 langs en sirkellinje i hvert spor 26 og 28, hvilken linje ligger nær inntil sporets radialt ytre begrens-ningslinje eller - kant 27a resp. 29a, slik som markert med kontaktpunkter 27c resp. 29c. Hvis størrelses-, tetthets- og strømningsforholdene er annerledes enn som angitt ovenfor, vil

rulle

kulen istedenfor/langs sirkellinjer i sporene som ligger i nær-heten av sporenes radialt indre kanter 27b og 29b. Kulens sirkulerende bevegelse blir således helt stabil og entydig bestemt, og noen vibrasjoner i banen forekommer ikke. Ifølge ovenstående beskrivelse og som vist i fig. 3 og 3a,er sporbunnens profil en sirkelbue, men profilen er ikke på noen måte bundet til denne form: se fig. 3bj^3f. I disse figurer markeres sporets innerkant med "i" og dets ytterkant med "o", og fig.

3a viser således en ubrutt sirkelbue, som strekker seg fra "i" til "o". I fig. 3b vises en profilform sammensatt av to sirkelbuer og en mellomliggende rett linje, hvorved det således mellom denne og sirkelbuene dannes overgangspunkter x, og x^. Omvendt viser fig. 3c en profilform sammensatt av to rette linjer med en mellomliggende sirkelbue, og der overgangspunktene betegnes med y^ og • Fig. 3d viser en profilform lignende den i fig. 3c viste med unntagelse av at de ytre rette linjer er erstattet med sirkelbuer med i forhold tilden mellomliggende bue omvendt krumning, d.v.s. sporet har mellom overgangspunktene zl°£ z2°^ sPorkantene "°" resp. "i" svakt konveks form i mot-setning til det sentrale området mellom overgangspunktene, hvilket er konkavt. Fig. 3e viser det spesielle tilfelle der sporfilen er rektangulær. I fig. 3f vises tilslutt et grense-tilfelle, nemlig der det ene spor tenkes å ha uendelig stor radius, d.v.s. kulen styres bare ved hjelp av ett eneste spor, fortrinnsvis anordnet .i målekammerets øvre gavlvegg, mens den nedre gavlvegg er helt plan. Også i dette tilfelle tvinges kulen til å følge en entydig bestemt bane, selv om dens spinn-akse vil skråne noe p.g.a. at dens kontaktsirkler langs sporet resp. den plane flate vil få forskjellig diameter. Kulen på-tvinges således en viss presesjonsbevegelse under sitt kretsløp.

Av fig. 1-3 fremgår at kulen 30 som helhet følger det gjennom måleren passerende medium helt fritt, d.v.s. helt omgitt av mediet og utsatt for dettes fulle påvirkning, sammenlignet med hvilken de friksjonskrefter som betinges av kulens lette rulle-anlegg i sporene kan neglisjeres. Kulen reagerer derfor ytterst følsomt på forandringer i strømningen, og trykkfallet i måleren blir lavt. En ytterligere forbedret følsomhet avstedkommes gjennom den "hydrodynamiske utveksling" som arrangementet med de styrende spor 26,28 muliggjør. Den sirkulerende bevegelse som det gjennom kammeret 20 passerende medium underkastes får en tangential hastighetskomponent, som ifølge de strømningsmekaniske prinsipper som diskuteres i det forannevnte norske patentsøknad 4006/72, vokser med minskende radius, d.v.s. med minskende avstand til sirkulasjonsbevegelsens sentrum. De styrende spor 26, 28 kan således etter valg utføres slik at kulens bevegelsesbane får en sådan radius at kulens bevegelseshastighet i banen blir betraktelig større enn det for måling utsatte mediums hastighet ved innstrømning i og utstrømning fra måleren.

For indikering av kulens bevegelse, i første rekke antallet baneomganger pr. tidsenhet eller banehastigheten, står det flere kjente metoder til rådighet. Som eksempel vises i fig. 1 skjematisk et fotoelektrisk målearrangement, som således forutsetter at målerens bunn og lokk 14 resp. 16 selv er helt eller delvis transparente eller forsynt med transparente vinduer på passende steder. En lyskilde 32 kaster en lysstråle mot en fotocelle 34, hvorved strålen passerer målerhuset i et punkt innenfor kulens 30 bane, slik at den momentant brytes av kulen en gang pr. om-gang (omdreining). Ved hjelp av en elektronisk måleverdi-omdanner 36'0g et viserinstrument eller en skriver 38 kan kulens 30 hastighet i omløpsbanen indikeres. Slik som tidligere fremholdt er denne fotoelektriske indikeringsanordning bare anført som et eksempel, og det kan anvendes flere andre metoder, for eksempel magnetiske, induktive, fluide m.fl.

I fig. 4 og 5 vises en ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen, hvilken spesielt egner seg for meget små målere. Denne utførelsesform ligner i store trekk den som er vist i fig.

1 og 2 men avviker fra denne ved at den er forsynt med et helt sirkulært målekammer. Dette målekammer 10' omfatter således et hus 12' sammensatt av en bunn 14' og en fortrinnsvis i ett stykke med denne utført sidevegg 18' samt et øvre gavlparti eller lokk 16'. Det av de nevnte deler avgrensede kammer 20' er således helt sirkulært sett i planriss og er som tidligere forsynt med et tangentialt innløp 22' og et sentralt utløp 24'. Kammeret 20' opptar et avfølingselement i form av en kule 30', som i likhet med kulen 30 i ovenfor beskrevne utførelsesform styres ved hjelp av grunne spor 26' og 28' anordnet i målekammerets øvre og nedre gavlvegger 16' og 14'. Kulens bevegelse avføles ved hjelp av et fotoelektrisk arrangement lignende det som er antydet i fig. 1 og omfattende en lyskilde 32', en fotocelle 34', en måleverdiomdanner 36' samt et indikerende, registrerende eller summerende instrument 38. I dette tilfelle er imidlertid lyskilden og fotocellen som det fremgår anordnet utenfor dimamet-ralt motsatte punkter av kulens bane, og fotocellen vil derfor generere to pulser pr. baneomgang av kulen. Det er selvsagt ikke nødvendig at de spor som styrer kulen 30 utformes direkte i målerhusets gavlpartier, idet de kan utføres for eksempel i separate ringer eller skiver, som felles inn i gavlene, men også i spesielle, i målekammeret anbrakte organer, slik som for eks. vist i fig. 6 og 7. I dette tilfelle er en strømningsmåler 10a utført stort sett som tidligere beskrevet med et hus 12a som opptar et indre kammer 20a, et enkelt innløp 22a, men dobbelt utløp 23a og 24a. For å styre kulen 30a i dens bane er to ringer, en øvre og en nedre 40 resp. 42, innsatt i kammeret 20a, slik som figurene viser. I ringenes mot hverandre vendte flater er i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper utformet grunne spor 41 resp. 43 med passende tverrsnittsprofil, i hvilke kalottpartier av kulen 30a føres. Ved de hittil beskrevne utførelses-former er de indikatorlegemet eller - kulen styrende spor utformet i;: plan som er stort sett parallelle med det i kammeret' sirkulerende mediums bevegelsesplan. Kulen kan imidlertid like så godt styres langs spor, som er utformet i plan vinkelrette på det nevnte strømningsplan, d.v.s. i sylindriske, koaksiale flater, og fig. 8 og 9 gir et eksempel på en slik utførelse. Denne måler 10b består av et hus 12b, som i store trekk stemmer overens med huset 12a ifølgefig. 6 og 7 og som omslutter et målekammer 20b med et tangentialt innløp 22b og ett eneste kaoksialt utløp 24b. I husets 12b bunn eller nedre gavlparti 14b er utformet en renne 44, som opptar to sirkulære styrelister eller

-ringer, nemlig en ytre 46 og en indre 48. Ringene er utført med mot hverandre rettede, lave flenspartier 46' resp. 48', og i disse er som foran utformet styrespor 50 resp. 52 for kulen 30b utformet ifølge samme prinsipp som tidligere, d.v.s. som grunne styrespor som lett omslutter kalottpartier av kulen. I dette tilfelle ligger imidlertid som nevnt sporene 50 og 52 i koaksiale flater, hvis akse faller sammen med strømningens sirkulasjons-akse. I forhold tilsirkulasjonspl.anet er således sporene 50 og 52 vinkelrette på sporene 41 og 43 ifølge fig. 6 og 7. Sporene 50 og 52 har en bueformet, fortrinnsvis sirkelbueformet bunnprofil, og i avhengighet av de tidligere beskrevne vilkår med hensyn til størrelse, tetthet og strømningsforhold, vil kulen 30b under sin bevegelse enten presses mot det ytre spor 50 eller mot det indre 52, hvorved det skal påpekes at kulen søker sin stabile rullingsstilling langs en sentral sirkellinje på angjeldende spors bunn, den søker seg i dette tilfelle således inn mot sporets kanter. Det viste arrangement med kulen delvis "nedsenket" i målekammerets 20b bunn utgjør selvsagt bare et eksempel, og alt etter omstendighetene kan kulens bane anordnes på annet sted i kammeret, også i en stilling som svarer til stillingen ifølge fig. 6 og 7, idet det i dette tilfelle anordnes to konsentriske styringer, som forsynes med mot hverandre vendte spor, som opptar og styrer indikatorkulen i dens bane.

Fig. 10 og 11 viser skjematisk to varianter av måleren ifølge oppfinnelsen, hvor det medium som underkastes måling under strømning langs en rett kanal momentant underkastes er roterende eller sirkulerende bevegelse, som avføles av en indikatorkule, som ifølge oppfinnelsen følger spor anordnet på hensikts-messig måte. Fig. 10 viser et målerhus bestående av et innløps-parti 60 og et utløpsparti 62, som stort sett utgjøres av to koaksiale, sylindriske rørhylser, som sammen avgrenser en rett strømningskanal. Ved sine hverandre møtende ender er hylsene utformet med flenslignende partier for avgrensning av en ytre forsenkning eller renne 64 i rørveggen, der to styreringer 66

og 68 opptas. Ringene er forsynt med lave, mot hverandre|vendte flenspartier 66' resp. 68', i hvilke det er anordnet styrespor 70 resp. 72 for en kule 78, idet arrangementet turde fremgå tydelig av fig. 10. I innløpsdelen 60 er anbrakt et fast ledeskinnesystem 74, slik som markert skjematisk i figuren, og

hvilket er innrettet til å bibringe det gjennomstrømmende nedium en tangential hastighetskomponent, d.v.s. fremkalle en rotasjons- eller sirkulasjonsbevegelse i mediet. I utløpsdelen 62

er deretter anbrakt et ytterligere, fast ledeskinnesystem 76, som er innrettet til å høyne den rotasjon som frembringes av det første system 74. Systemets ledeskinner utgår hensikts-messig fra et felles, sentralt nav 79. Indikatorkulen 78 følger med rotasjonskomponenten av det gjennomstrømmende mediums bevegelse, og dens hastighet eller omdreiningstall måles som tid-ligere. I analogi med forholdene ved utførelsesformene ifølge fig. 6, 7 og 8, 9 kan styresporene ifølge fig. 10 dreies 90°, hvorved det for eksempel oppnås en utførelse ifølge fig. 11. I dette tilfelle omfatter huset en eneste, ubrutt sylindrisk rørhylse 80. Et dråpeformet, rotasjonssymmetrisk navlegeme 82 opptas sentralt i huset og er nær sine ender forenet med dette ved hjelp av to faste ledeskinnesystemer 84 og 86, hvorav det første er anbrakt på innløpssiden og er rotasjons-frembringende, mens det siste er rotasjonshøynende og anbrakt på utløpssiden. På husets 80innside er det på passende sted mellom ledeskinne-ststemene anbrakt en ringvulst 88, og mellom denne og navlegemet 82 opptas en indikatorkule 78, som likesom tidligere styres i to grunne, mot hverandre vendte spor 90 og 92 i ringvulsten 88 resp. navlegemet 82.

I fig. 12 vises en utførelsesform, som ligner den som er vist

i fig. 1-3 ved at mediet bringes til å strømme tangentialt inn i et målekammer for å forlate dette gjennom et med kammeret koaksialt utløp. Den praktiske utførelse er imidlertid en annen, idet måleren omfatter et ytre, stort sett sirkulært hus 100 med et innløp 102, som ikke behøver å være tangentialt,

men kan være radialt eller, slik som antydet med strekete linjer ved 102', aksialt. Inne i huset, koaksialt med dette og i en viss radial avstand fra husets innside, er anordnet et fast ledeskinnesystem 104. Utenfor dette dannes således en trykkutjevningsbeholder eller - kammer 106 for det innstrøm-mende medium, som senere av ledeskinnesystemet 104 bibringes en tangential bevegelse eller sirkulasjonsbevegelse ved inn-løpet i det innenfor liggende, sirkulære målekammer 108. Også her tvinges en indikatorkule 110 til å følge med i mediets sirkulasjonsbevegelse,• styrt mellom spor anordnet i husets

gavler eller i andre organer som er fast forbundet med huset,

av hvilke spor bare det ene, 112, vises i figuren. Innenfor kulens bane befinner seg et utløp 114 som er koaksialt med huset. Denne utførelse tillater større frihet m.h.t. husets praktiske utforming, spesielt ved anordningen av dets innløp.

I fig. 13 vises tilslutt en utførelse av måleren ifølge oppfinnelsen, som egner seg for måling der det ytre miljø ute-lukker elektrisk signalavgiving og -behandling. Takket være at strømningsmålerens kule ifølge oppfinnelsen styres langs faste spor på beskrevet måte kan måleren lett tilpasses for avgivning av trykksignaler, som tilføres et eller annet kjent system for fluid signalbehandling. I fig. 13 vises et målerhus 120 som stort sett stemmer overens med det som er vist i fig. 1 og 2

idet det har et øvre gavlparti eller lokk 122 og et nedre gavlparti eller bunn 124. I gavlpartiene er som tidligere uttatt spor 126 resp. 128, som styrer et målelegeme eller kule 130.

For indikering av kulens bevegelse er det i det ene eller begge spor anordnet en eller flere kanaler, som munner ut i selve sporene, eksempelvis slik som kanalen 132 ifølge figuren. Denne kanal munner således ut i sporet 126, og hver gang kulen pas-sererfrembringes en trykkpuls i kanalens munning, hvilken over en tilkobling 134 ledes til et ikke nærmere angitt indikerings-system. For hver omdreining av kulen frembringes det således en trykkpuls i kanalen 132, og det sammensatte signal vil således ved denne utførelse likesom tidligere bestå av et puls-tog, men her av fluid karakter.

Alle de ovenfor beskrevne måleapparater oppfyller oppfinnelsens formål, d.v.s. å tilveiebringe en enkel strømningsmåler med praktisk talt fullstendig linearitet og reproduserbarhet, samtidig som måleren gir et meget lavt trykkfall og arbeider praktisk talt lydløst. Dette resultat oppnås ved det beskrevne konstruksjonsprinsipp, der oppfinnelsens kjerne ligger i at målelegemet eller kulen anordnes i størst mulig utstrekning "frittliggende" i det strømmende medium, d.v.s. helt omsluttet av dette og på et sådant sted at tangentialhastighetskomponenten av mediets bevegelse er proporsjonal med den målte strømnings-parameter. Samtidig styres og ledes kulen i sin bane under stabile forhold og på en måte som gir den minst mulige friksjon, kulens rulling i sine grunne styrespor kan sammenlignes med lager-kulens rulling i styresporene i et ubelastet kulelager.

Claims (9)

1. Strømningsmåler for væske- eller gassformete me dier, omfattende delvis et med innløp (22) og utløp (24) forsynt hus (12) hvorigjennom et medium kan strømme slik at en eller flere av dets strømningsparametre kan måles eller kon-trolleres, idet huset er slik anordnet og utformet at mediet under sin passasje bibringes en sirkulerende bevegelse i huset, delvis et i huset opptatt avfølingselement i form av et symmetrisk rotasjonslegeme, for eksempel en kule (30), som under påvirkning av det passerende mediet beveger seg langs en hovedsakelig sirkulær t med det sirkulerende mediet kon-sentrisk bane i huset, idet kulens bevegelse på i og for seg kjent måte avføles for å fastlegge den ønskete parameter, karakterisert ved at kulen (30)er plassert frittliggende i det sirkulerende mediet, hvorved den tvangsmessig og under uavbrutt styring bringes til å bevege seg i retning-en til mediets tangentielle hastighetskomponent, ved at den langs høyst to bestemte kontaktsirkler står i inngrep med to uavbrutt sammenhengende styringer som er diamentralt motstående i forhold til kulen og hovedsakelig parallelle i forhold til planet for den tangentielle strømningen og som er anordnet i organer (14,16) som er forbundet med huset, av hvilke styringer minst den ene har formen av et grunt, sirkulært spor som kulen (30) rager inn i med et kalottparti, idet den minste avstanden mellom organene (14,16) er mindre enn kulens (30) diameter, og at den radielle avstanden mellom de sirkulære kanter (27a, 27b) som avgrenser sporet eller sporene er større enn diameteren til den tenkte snittflate som skiller kulens kalottparti, som rager inn i sporet, fra resten av kulen.

2. Strømningsmåler i samsvar med krav 1. -karakterisert ved at styresporet har en bunnprofil i form av en sirkelbue (fig. 3, 3a).

3. Strømningsmåler i samsvar med kravl, karakterisert ved at styresporet har en bunnprofil som er sammensatt av to sirkelbuer (o-x-^, X2~i) forenet med en mellomliggende rett linje (x^-X2» fig. 3b).

4. Strømningsmåler i samsvar med krav 1, k a r a k - terisert ved at styresporet har en bunnprofil sammensatt av to rette linjer (o-y^, y^-*) forenet med en mellomliggende sirkelbue iY^Yi» £ig- 3c) •

5. Strømningsmåler i samsvar med krav 1, karakterisert ved at styresporet har en bunnprofil sammensatt av to sirkelbuer (o-z^, ^ 2~ i) forenet med en mellomliggende sirkelbue { zy-- z^) med en krumningsradius som er rettet motsatt krumningsradien for de ytre sirkelbuer på en slik måte at sporbunnens sentrale del blir konkav, mens omgivende deler av sporbunnen blir konvekse (fig. 3d).

6. Strømningsmåler i samsvar med krav 1, karakterisert ved at styresporet har rektangulær tverrsnitts-form (fig. 3e).

7. Strømningsmåler ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den ene styringen utgjøres av et spor, mens den motstående styring utgjøres av en plan flate.

8. Strømningsmåler i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at de motstående styringer (26, 28) er utformet i to motstående vegger som danner gavler i målerhuset.

9. Strømningsmåler i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at de motstående styringer (41,43) er utformet i to med målerhuset forbundne holdeorganer (40,42) som er anordnet frittliggende i strømningen.