NO772389L - Kjedetrekk med en endel¦s leddkjede - Google Patents

Description

Kjedetrekk med en endeløs leddkjede.

Oppfinnelsens gjenstand er et kjedetrekk med en endelos leddkjede, som er anordnet i en kjedekanal, hvor kjedeleddene er fort.

Lengden av en endelos leddkjede er under drift til enhver tid ubestemt -_selv ved et slikt kjedetrekk. I kjedeleddene vil \, ' nemlig en klaring som oker med slitasjen - være uunngåelig,

og virkningen av denne klaring på kjedelengden i forkortende eller, forlengende retning avhenger til enhver tid av de lokale kjedespenninger. De vil imidlertid i avhengighet av drivende og drevne organers stilling hhv. av de aktuelle belastninger avhenge av betydelige svingninger, hvorved kjedelengden til stadighet forandres tilsvarende. Det vil med andre ord si at en endelos kjede under drift har en ikke definert lengde, hvorved de mulige lengdeforandringer ledsages av rykk, vibra-sjoner og slag av kjeden. Man har derfor lenge tilstrebet å

gi kjedene en bestemt lengde ved hjelp av kjedestrammere. Man onsket derved forst og fremst å strekke kjeden for derved å oppheve klaringen i kjedeleddene. Dette lar seg imidlertid i praksis ikke gjennomfore konsekvent. En fullstendig oppheving av klaringen i kjedeleddene vil nemlig - bortsett fra de nod-vendige, meget store strammekrefter - forutsette en fullstendig fortrengning av smoringen, hvilket er utenkelig av nær-liggende grunner. Hvis det imidlertid foreligger smoring - endog i form av en tynn film - i leddene, så vil det også fo-religge en klaring, som ved de uunngåelige spenningsendringer dom folge av fortrengning av smoringen vil reduseres tilsvarende hhv. kan flyttes fra den ene til den andre siden av led-det, hvorved lengdeforandringene medforer urolig kjedegang. Generelt kan man si at undertrykkelsen av urolig kjedegang ved

hjelp av, kjede st rammere har sine grenser. Selv innenfor disse gjennomforbare grenser vil kjedestrammingen fore til okt driv-kraftforbruk, okt slitasje og til at det stilles okte krav til smoringen.

Til grunn for foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave å unngå disse ulemper og tilveiebringe et kjedetrekk av innled-ningsvis nevnte type, hvor en rolig kjedegang som ikke lar seg oppnå med kjedestrammere er sikret under alle driftsbetingelser, uten at kjeden må strammes for dette formål. Denne oppgave lo-ses ifolge oppfinnelsen ved at kjedekanalens lengde er lik kjedens nominelle lengde.

Kjedens nominelle lengde er et kjedeledds akseavstand multipli--sert med antallet kjedeledd. Denne nominelle lengde er en teo-retisk storrelse, som hittil ikke er blitt påaktet i praksis, da den ved et kjedetrekk av konvensjonell type overhodet ikke eksisterer under drift, på grunn av de ovenfor nevnte årsaker. Hvis kjedekanalen imidlertid er dimensjonert tilsvarende kjedens nominelle lengde, tvinges den sistnevnte til under drift til enhver tid å oppvise en veldefinert lengde, som den i rea-liteten ikke har. Dette betyr med andre ord at kjeden til tross for storre eller mindre klaring i kjedeleddene, som iallfall oker med tiden, ikke lenger kan oppvise en lengdeforandring og folgelig får en rolig gange.

Ved at klaringen i kjedeleddene ikke elimineres, men uskadelig-gjøres, men for ovrig bibeholdes, oppstår dessuten en uventet virkning. I motsetning til det som er tilfelle ved konvensjonel-le kjedetrekk, vil det nemlig i den ikke strammede kjede oppstå en trykksone etter drivanordningen og en strekksone like forut for drivanordningen med jevn overgang mellom disse to soner, hvorved den klaring som foreligger i leddene uavbrutt utsettes for sideforandringer og smoringen folgelig fortrenges til den ene eller annen side. Man kunne si at kjedeleddene puster. I motsetning til det som er tilfelle ved leddkjeder som til enhver tid holdes strammet med strammeorganer, unngår man her enhver fare for torrgang selv ved ekstrem eller uheldig belastning og man unngår utilstrekkelig smoring i leddene ved foreliggende smoring.

Disse prosesser kan lett realiseres ved hjelp av den skjema-tiske tegning, som viser et kjedetrekk med en endelos leddkjede 1, som er innelukket i en kjedekanal 2 over hele sitt lop og drives rundt av et kjededrev 3. Kjedeleddene, som i sin hel-v het er betegnet med 4, spesielt leddskålene 5 er fort i kjedekanalen 2. I overensstemmelse med rotasjonsretningen, pil P, vil leddorganene 6 for ett kjedeledd skyves av leddskålen 5

for nærmest bakenforliggende kjedeledd i det parti av kjedekanalen 2 som folger etter kjededrevet. Folgelig er leddklaringen i hvert kjedeledd storre foran enn bak i rotasjonsretningen. V

Det motsatte er tilfelle i det parti av kjedekanalen 2 som ligger like foran kjededrevet 3. Her blir verjet kjedeledd trukket av nærmeste ledd foran, slik at klaringen i hvert kjedeledd er -storre bak i rotasjonsretning enn foran. Her vil smoremidlet således hovedsakelig befinne seg i bakre område av leddene og det vil etter kjededrevet 3 skifte over til forsiden. Resulta-tet er en til enhver tid tilstrekkelig smoring og jevn slitasje på leddflåtene.

Overgangen fra skyvedrift til trekkdrift, dvs. fra det opp-stuede kjedeparti til det strukkede kjedeparti, befinner seg ifolge tegningen på et sted 7 av kjedekanalen 2. Overgangsste-det 7 kan dog vandre i avhengighet av driftsbetingelsene, dvs. i avhengighet av belastningens storrelse og stilling. Dessuten er den gjensidige avstemning av kjedelengdene og kjedekanalen avgjorende i denne sammenheng, hvorved kjeden i ethvert tilfelle - som tidligere nevnt - hverken skal være strukket eller oppstuet i statisk tilstand. Selv under hensyntagen til denne betingelse er det dog mulig å velge overgangsstedets plassering slik at de enkelte kjedeledd belastes ved skyving eller trekking i like lang tid eller at de passerer like mange buer i strekk-og trykkbelastet tilstand.

Takket være de nevnte foranstaltninger vil kjeden 1, selv uten å være strammet, gå helt rolig i kanalen 2 og kjedeleddene vil til enhver tid befinne seg i en stabil foringsstilling, hvorved leddene i avhengighet av kanalens forlop og om det dreier seg om en oppstuings- eller trekksone vil være avstottet mot skif-tende sider i kanalen. Selvsagt kan kanalen ha valgfri lengde og et valgfritt forlop, hvorved det selvsagt også kan være anordnet flere kjededrev.

Selve kjeden kan ha valgfri utformning. Således kan det benyttes kuleledd eller begrenset vridbare leddkjeder, hvorved leddene kan ha glidende eller rullende foringselementer, uavhengig av kjedens utformning for ovrig.

Selve kanalen kan likeledes ha valgfri form. Ved en drivkjede kan den være helt lukket eller den kan ha en eller flere slisser ved en transportkjede.

Uten å begrense anvendelsesområdet for et slikt kjedetrekk skal det dog bemerkes at fordelene er spesielt merkbare ved -transportkjeder, som ofte har betydelig lengde og et komplisert forlop. Et foretrukket anvendelsesområde av det omtalte kjedetrekk fremkommer i forbindelse med avistransportorer.

Det omtalte kjedetrekk er i stor grad uavhengig av kjedeforlo-pet og kjedelengden. Kjedekanalen kan således ved sammenfoyning av forskjellige elementer ikke bare på forhånd fastlegges med hensyn til lengde hhv. forlop, men kan også lett forandres se-nere. Det kan f.eks. benyttes kanalelementer som skyves i hverandre eller på annen måte er lette å sammenkoble. Det samme gjelder også utformningen av kjedeleddene.

Det omtalte kjedetrekk har imidlertid også spesiell betydning

i forbindelse med drivkjeder, idet disse nå kan gå fullstendig innkapslet og under upåklagelige smoringsbetingelser, f.eks. i oljebad. Selv kjedehjulene eller andre drivledd vil da befinne seg i lukkede hus, fra hvilke bare drivakselen hhv. den drevne aksel må fores ut på en tettende måte.

Avvikende fra det som er nevnt, kan kjedekanalen selvsagt også være brutt, spesielt i trekksonen, i avhengighet av kjedens beskaffenhet hhv. dennes deling. En kjedekanal som er oppslis-set i partier eller over hele sin lengde muliggjor (eventuelt ved ellers uforandret kjedeforlop) anordning av aggregater for drift på valgfrie steder, som f.eks. forankres ved å festes til kjedekanalen. Darved okes kjededriftens mangfoldighet, især når kjedekanalen består av elementer som lett kan sammen-kobles. Iallfall kreves bare en forholdsvis lett holder for kjedekanalen, mens tunge fundamenter er overflodige.

Ved enhver utforelse av kjededriften er man sikret stotfri igangsetting, især ved måtelig hastighet, til tross/ for at klaringen i leddene her ikke er eliminert f.eks. ved hjelp av kjedestrammere, slik det ellers er vanlig. Tvert om! Det omtalte kjedetrekk drar nytte av den uunngåelige klaring, som ellers oppfattes som en ulempe, idet den nevnte "pusting" i leddene oker kjedetrekkets levetid og belastningskapasitet. Dette gjelder også ved bruk av kunststoff i (smoringsfrie) ledd, idet slike materialer ofte tenderer til å flyte ved stadig belastning.

Claims (3)

1. Kjedetrekk med en endelos leddkjede som er anordnet i en kjedekanal, i hvilken kjedeleddene er fort, karakterisert ved at kjedekanalens lengde er lik kjedens nominelle lengde.

2. Kjedetrekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at det i ett med kjedekanalen, til enhver tid i et lukket hus, er anordnet aggregater til drift hhv. sekundærdrift.

3. Kjedetrekk som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at kjedekanalen har en ei- <t> ler flere langsgående slisser og at det er anordnet aggregater for drift hhv. sekundærdrift, som kan kobles til kjedekanalen.