NO744531L - - Google Patents

Abstract

Laminert glassrute..

Description

Oppfinnelsen vedrører en laminert glassrute innbefattende to eller flere ark av vitrøst materiale hvor etter hverandref.ølgende overflater er forbundet ved hjelp av et. mellomliggende lag av klebemiddel. Oppfinnelsen vedrører, særlig glassruter med akustiske egenskaper.

Anvendelsen av store vindusflater .og andre glasspaneler, såsom glasskillevegger, som utgjør et trekk i moderne arkitektur,

gir problemer med hensyn til å oppnå egnede støynivåer, i rom i hvis vegger vinduene -er anordnet, særlig ved støyende omgivelser. Dette problem er særlig akutt ved vinduer som vender mot sterkt trafikerte veier eller nær flyhavner, og glassruter som har gode lydisolerende egenskaper, er nødvendig for bruk i slike tilfeller og også for danne-eisen av indre skillevegger, såsom i opptaksstudioer og kringkast-ingsstudioer.

En glassrute dannet av et enkelt glassark, såsom et vanlig plateglassvindu, gir overf øringstapf. eks. lydreduksjon, hvis virk-ningseffekt avhenger av dimensjonene til platen og frekvensen til den innfallende lyd. For en gitt plate vil overføringstapene være større for høyere lydfrekvenser innenfor et spesielt lydfrekvensområ-de. Før en gitt lydfrekvens innenfor innfallsområdet på en plate med gitt lengde og bredde vil overføringstapene øke med økning av tykkelsen' til platen.

For således å oppnå en økning av lydisolasjonens effekti-. vitet til en plate, synes det bare å være nødvendig å øke platens tykkelse. En økning av platens tykkelse har imidlertid også en effekt på omfanget av frekvensområdet.

Dette område er bundet ved sin nedre ende av frekvensen til lydvibrasjonen som svarer til platens grunnresonansfrekvens. En vesentlig reduksjon i overføringstap finner sted ved eller rundt resonans frekvensen.

Det er beregnet at grunnresonansfrekvensen til en plate med gitt lengde og bredde er direkte proporsjonal med tykkelsen til platen.

Over resonansfrekvenssonen øker. overføringstapene ved en gitt plate med. frekvensen til innfallslyden som beskrevet ovenfor, til det. nås en frekvens som gir opphav til den såkalte "ko-insidens-effekt".

Frekvensen til lydbølgene som gir opphav til ko-insidéns-effekten ved en gitt plate avhenger av innfallsvinkelen for bølgen på platen og svarer, til frekvensen hvor den innfallende bølgelengde på arket er lik bølgelengden til. frie bøyebølger i platen. Den la-veste lydfrekvens ved hvilken ko-insidens. finner sted, den kritiske frekvens for ko-insidens, er den som svarer til en lydbølgelengde lik bølgelengden, for frie bøyebølger i platen, dvs. når innfallsvinkelen for lyden er 90°, dvs. streifende innfall. Hvor det oppnås en ko-insidenseffekt, vil overføringstapene over platen reduseres på grunn av den effektive mekaniske .kobling mellom platen og den omgivende luft.

Denne kritiske frekvens er uavhengig av lengden og bredden til platen, men avtar når tykkelsen til platen økes.

Det fremgår således at for å øke lydoverføringstapene gjennom en plate, kan platen gis en øket tykkelse, men en slik økning av tykkelsen til platen vil begrense området for lydfrekvensene^over hvilke det økede lydoverføringstap oppnås. Hvis man f. eks. betrak-ter enkelte glassplater med 1 m bredde i firkant, vil to plater som - er, henholdsvis 6 mm og 12 mm tykke ha resonansfrekvenser på ca. 30 Hz og 60 Hz, og de kritiske frekvenser, for ko-insidens er. ca. 2000 Hz og 1000 Hz.. Godtatte teorier angir at en fordobling av tykkelsen på en plate på denne måten gir 6 db økning i lydoverføringstap for lyd med en gitt frekvens, men i det betraktede tilfelle vil denne økning i overføringstap bare oppnås i området fra 60 - 1000 Hz fordi i området 30 - 60 Hz og 1000 - 2000 Hz at fordelen med fordobling av plate-tykkelsen dekkes av resonans eller ko-insidenseffekter. Det skal bemerkes at de tall som er gitt her er. basert på teori og bare delvis er utledet av eksperimenter.

For å fremme lydisoleringsegenskapene til en vindusrute er det kjent å øke overføringstapene foruten ved å erstatte en enkelt plate med to eller flere tynne vitrøse plater med den samme totale tykkelse som er sammenfestet ved hjelp av ettJ-.eJler flere lag av mellomliggende klebemiddel.

Overføringstapene ved den kritiske frekvens for en slik rute vil være noe større enn overføringstapene ved den kritiske frekvens, for den tykke enkle plate, og dette vil gi en forbedret akustisk isolasjon. Imidlertid er denne, forbedring vanligvis ikke til-fredsstillende.

En måte å øke disse overføringstap på har vært å øke tykkelsen til det eller et mellomliggende lag. Økningen til tykkelsen for det eller et mellomliggende lag av klebemiddel øker vindusrutens kostnad betydelig.

En. faktor som er delaktig i lydisoleringseffektiviteten til en slik rute. er dempningen som frembringes, av det. mellomliggende lag eller lagene av klebemiddel. For å måle denne dempning er det utviklet en prøve for sammenligning av forholdene, for en laminert rute og en monolittisk plate som er utformet av en enkelt vitrøs plate når denne utsettes for vibrasjon.

Prøven gjennomføres ved 20°C. For å gjennomføre prøven, måles tykkelsen til hver enkelt vitrøs plate i den laminerte rute,

og en monolittisk vitrøs rute med en tykkelse lik den totale målte tykkelsen til de vitrøse plater i den laminerte rute skjæres, til for dannelse av en monolittisk bjelke som er 20 cm lang og 2 cm bred..

En laminert bjelke med en tilsvarende størrelse ble også tilskåret

av den laminerte rute. Den monolittiske bjelke avstøttes'. ved punkter som ligger 5 cm. f ra hver. av endene, og en ende bringes til å vibrere med en variabel frekvens med i det. vesentlige konstant amplitude. Amplitudene til vibrasjonene som overføres, til den andre ende av den monolittiske bjelke blir målt og nedtegnet på et diagram mot vibrasjonsfrekvensen. Det er funnet at dette diagram viser en serie av amplitudespisser med forskjellige høyder svarende til de. forskjellige frekvenssoner. Den høyeste amplitudespiss opptrer ved det som-kan kalles basisfrekvensen (f<x>) til den monolittiske bjelke. Denne basisfrekvens kan omdannes til en tenkt basisfrekvens (f ) som er en

.... o frekvens ved hvilken den høyeste amplitudespiss•vil opptre for den laminerte bjelke hvis denne vibreres, på samme måte under, forutsetning av at ingen dempning fant sted i klebemiddellaget. til laminatet. Denne tenkte basisfrekvens er gitt ved.

hvor

ev = den totale tykkelse, for de vitrøse plater i den laminerte bjelke

og er lik tykkelsen til den monolittiske bjelke,.

Pv = tettheten for det vit-røse materiale,

e^= den totale tykkelse til klebemiddelmellomlaget. til den laminerte bjelke,

P^= tettheten til klebemid<Iet.

Etter, prøven av d.en monolittiske bjelke blir den laminerte bjelke likeledes avstøttet ved punkter som ligger 5 cm fra hver av endene, og en ende bringes til å vibrere méd en variabel frekvens med i det vesentlige konstant amplitude. Amplitudene til vibrasjonene overføres, til den andre ende av den laminerte bjelke og bestemmes og nedtegnes, på et diagram mot vibrasjonsfrekvensen. Den høyeste amplitudespiss'på dette diagram opptrer ved det som kalles målt basisfrekvens (f) for den laminerte bjelke. Denne målte basisfrekvens (f) for den laminerte bjelke kan sammenlignes, med den tenkte basisfrekvens '(f ) som oppnås ved' prøven av den monolittiske bjelke som beskrevet ovenfor.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveie-bringe en laminert glassrute med minst ett mellomliggende lag av klebemiddel som, når den sammenlignes med et kjent mellomliggende lag med. den samme tykkelse gir vesentlig bedre lydoverføringstap, særlig ved det. øvre område av hørbare frekvenser.

Følgelig vedrører oppfinnelsen generelt sagt en laminert glassrute som innbefatter to e^ler flere plater av vitrøst materiale hvor de etter, hverandre følgende overflater er sammenbundet ved hjelp av et mellomliggende lag av klebemiddel, og som er kjennetegnet ved at den målte verdi for basisfrekvensen (f) for den laminerte rute, når det måles med den .ovenfor angitte prøve, ligger, i området 0,70f. < f<<>0,97fQ.

Uttrykket "vitrøst materiale" innbefatter ikke bare glass, men også vitrokrystallinsk materiale som er. et. materiale dannet av glass ved å utsette glasset for en varmebehandling for å indusere dannelsen av en eller, flere krystallinske faser, i glasset.

Oppfinnelsen kan brukes til gjennomsiktige og gjennomskin-nelige glassruter, til kolørte glassruter og til glassruter omfattende en eller flere vitrøse plater som er blitt utsatt for en spesi-ell behandling for å oppnå spesielle ønskede egenskaperf. eks. en tempereringsbehandling for å øke styrken til platen, eller en belegg-behandling.

Hvis man sammenligner en glassrute ifølge oppfinnelsen med en annen glassrute av den type som tidligere er kjent, men hvis. forskjellige komponentdeler har lignende dimensjoner, er. det funnet, at i det øvre område for hørbare, frekvenser lydoverføringstapene gjennom platen er betydelig forbedret ved anvendelse av oppfinnelsen, og denne økning i lydoverføringstap stiger på grunn av den betydelige effektive dempning som finner sted i mellomlagene til glassruten ifølge oppfinnelsen.

Fordelene som oppnås ved foreliggende oppfinnelse vil forstås bedre av utprøvinger som er blitt gjennomført hvor det er målt de aktuelle lydoverføringstap over en rute ifølge oppfinnelsen sammen-satt av to glassplater med lik tykkelse som er sammenbundet ved hjelp av et mellomliggende lag av klebemiddel og hvor disse resultater er sammenlignet med resultater oppnådd over en enkelt glassplate hvis tykkelseoer lik den totale tykkelse for de vitrøse plater i laminatet.

Slike prøver ble utført ved den fremgangsmåte som er beskrevet i "Field and laboratory measurements of airborne and impact sound transmission ISO R l4O-1960 (F)" - International Organization for StandardizationH.v

Som anført ovenfor er overføringstapene og den kritiske frekvens for en enkelt glassplate avhengig av tykkelsen til platen. Når denne enkle glassplate erstattes, av et laminat ifølge oppfinnelsen med lik total vitrøs platetykkelse,. vil overføringstapene i det. nedre område av frekvenser forbli uforandret, men den - kritiske, frekvens for laminatet er forskjøvet oppover og utvider således området for. frekvenser ved hvilken det. oppnås et bedre: resultat m<g>d hensyn til overføringstap.

Ved f..eks. en enkelt glassplate med 8 mm tykkelse har man en kritisk frekvens ved 1600 Hz, og en vesentlig reduksjon av overføringstap. finner sted her. Hvis man erstatter denne enkle glassplate med et laminat av to plater, med 4 mm tykkelse som er. sammenbundet med et mellomliggende lag av klebemiddel ifølge oppfinnelsen, vil den kritiske frekvens, flyttes mot området 25.00 - 3000 Hz og således, i stor grad utvide området for frekvenser, hvor overføringstapene ved hjelp av en 8 mm glasstykkelse opptrer. Videre vil i det øvre område

av frekvenser effekten til reduksjonen av overføringstap ved den kritiske ko-insidensfrekvens være mindre følsom for øret. Den dobbelte fordel er ikke tidligere kjent for laminerte ruter. For vanlige laminerte ruter med et kjent mellomlag på 0,76 mm tykkelse er.'den målte

basisfrekvens (f) funnet å være praktisk talt lik'(fQ)j°g dette pe-ker mot det faktum at bare en liten dempning finner sted i de kjente mellomliggende lag hvis ikke disse lag har en betydelig tykkelse..

Denne test er bare en måte å sammenligne en laminert rute omfattende minst ett mellomliggende lag med en monolittisk plate med den samme totale vitrøse platetykkelse, og det skal bemerkes at andre prøver med den samme eller en lignende rute meget godt kan gi forskjellige resultater. De henvisninger som følger, i det nedenstående til målt basisfrekvens eller til området for denne er ment å bety basisfrekvensen til en rute eller området for denne, som målt ved den nevnte prøve.

Fortrinnsvis har den laminerte rute en målt basisfrekvens som ligger, i området. 0,75 f S f£0,90 fQ, da dette er. funnet å være det optimale område.

Fordelaktig vil det. minst ene mellomliggende lag innbefatte en selvbærende plate av plastmateriale, da dette forenkler.fremstill-ingsprosessen. Utførelser, for oppfinnelsen hvor det. minst ene mellomliggende lag.omfatter et plastmateriale som er tilsatt et. mykgjøringsmiddel, er særlig, foretrukket., da dette trekk tillater anvendelsen av vanlige plastmaterialer som uten tilsetning av mygjører ikke ville tillate platen å ha den ønskede målte basisfrekvens.

Fortrinnsvis er mykgjøreren tilstede i et vektforhold for mellomlaget mellom 30,5-$ og 35-% > da et slikt forhold er særlig egnet .

Fortrinnsvis er plastmaterialet polyvinylbutyral, da dette materiale er særlig egnet..

Polyvinylklorid, som har iboende egenskaper som er gode for de ønskede egenskaper, er et annet meget egnet materiale for dannelse av det minst ene mellomlag.

Når det benyttes klebemiddel. vil under normale omstendig-heter lydoverføringstapene være større for tykkere mellomliggende lag, men. man har funnet at økningen i oSfrføringstap for en gitt økning i tykkelsen for et slikt lag er særlig fordelaktig for tynne mellomliggende lag og at når en viss tykkelse for det mellomliggende lag er nådd, vil den videre økning av tykkelsen til laget medføre økede kostnader, for glassruten uten å medføre en tilsvarende økning i lyd-isolasjonseffektiviteten til ruten.

Fortrinnsvis har derfor det. minst ene mellomliggende lag en tykkelse på mindre enn 1,0 mm. Lag med en slik maksimal tykkelse kan gi meget gode lydoverføringstall og er betydelig billigere å be-nytte i laminerte .ruter enn tykkere lag..

Fortrinnsvis er tykkelsen til det minst ene mellomliggende lag mindre eller lik 0,38 mm. Utførelser av oppfinnelsen med dette trekk vil, selv om de er noe mindre effektive som lydisolerende bar-rierer enn dé tidligere beskrevne utførelser for oppfinnelsen, ikke desto mindre være egnet for svært mange .formål' og er markedsmessig billigere i fremstilling enn tilsvarende ruter med tykkere mellomliggende lag av klebemiddel.

Den laminerte rute kan hvis ønsket omfatte minst to vitrø-se plater med forskjellige tykkelser, da dette kan ha en gunstig effekt på den måte som ko-insidensfenomenet påvirker den laminerte rute. F. eks. kan den laminerte rute omfatte to vitrøse plater, hvorav en er minst dobbelt så tykk som den andre.'

Oppfinnelsen omfatter, også en flerlags glassrute som omfatter en første vitrøs rute innbefattende en første vitrøs plate og en ved kanten i avstand holdt andre laminert rute av samme type.

Flerlags glassruter, danner meget effektive lydisolasjons-barrierer.

Flerlags glassruter kan dannes, ved sammensetting av to eller flere vitrøse ruter i avstand.til hverandre.i en ramme. Alter-nativt, eller i tillegg, kan rutene holdes, fra hverandre ved hjelp av mellomliggende avstandsstrimcLer som er limt eller loddet, til kantdelene på rutene.

Hvis man sammenligner en første flerlags glassrute ifølge oppfinnelsen med en andre, flerlags glassrute av den tidligere kjente type hvis forskjellige deler har tilsvarende dimensjoner, er det funnet at i det. øvre område av hørbare.frekvenser er lydoverførings-tapene gjennom ruten betydelig forbedret, og denne økning i lydover-føringstapene stiger på grunn av den betydelige og effektive dempning som finner sted i mellomlaget, eller lagene til en flerlags glassrute ifølge oppfinnelsen. Økningen i overføringstap er særlig fordelaktig ved høye hørbare, frekvenser.

Fortrinnsvis er hver vitrøs. plate i laminatruten tynnere enn den første rute, og optimalt er tykkelsen til den■laminerte rute mindre enn til den første rute.

På grunn av tilstedeværelsen av en laminert rute som omfatter plater som er tynnere enn den første rute, vil den,,' kritiske ko-insidensfrekvens for den andre laminerte rute være høyere enn for den første rute. Hørbare høye. lyder blir betydelig dempet i det mellomliggende lag. eller lagene, mens bruken av minst' en tykkere vitrøs plate, dvs. den første vitrøse plate, bevirker høye overføringstap for lavfrekvente lyder, og for å fremme denne effekt er det foretrukket at ko-insidensoverføringsspisser for de respektive ruter ikke . overlapper hverandre vesentlig og at den første rute bør ha en tykkelse på minst 1,5 ganger, den for den laminerte rute.

Det er foretrukket av hver vitrøs plate i den laminerte rute er maksimalt halvdelen av tykkelsen til den første rute,, da dette sikrer, en markert forskjell i koxinsidensfrekvensene. for de to ruter.

Ruter, ifølge oppfinnelsen hvis første rute er minst 8 mm tykk danner meget gode over^øringsbarriérer,. særlig med hensyn til lavfrekvente lyder. •Ruter, ifølge oppfinnelsen hvis laminerte rute omfatter vit-røse plater som hver er maksimalt 4 mm tykk, er meget effektive som lydoverføringsbarrierer, særlig med hensyn til høye hørbare frekvenser.

Fortrinnsvis er den første og den andre rute ikke sterkt dynamisk sammenkoblet, dvs. ikke sammenkoblet slik at hvis en av dem utsettes for vibrasjon, f. eks. ved innfallet av akustisk vibrasjon, dette resulterer i en vibrasjon for den ,andre av platene ved i det vesentlige den samme, frekvens og amplitude. • Det. skal forstås imidlertid at uttrykket "i det. vesentlige den samme" med hensyn til ampli-tuden, skal forstås liberalt og tillate toleranser opptil 20, %. Det er således foretrukket at de vitrøse ruter holdes, i avstand ved hjelp av ett eller flere avstandselementer som er limt til randdeler på rutene. Sammenliming av to ruter, ved hjelp av ett eller flere av_ standselementer. på denne måten muliggjør at enhver lydvibrasjon Sgm overføres, fra en rute via avstandselementer eller et avstandselement til den andre rute blir dempet av limlagene.

En flerlags glassrute ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis montert i en vegg, slik at den første rute er nærmere kilden for lydvibrasjon enn den andre rute, dvs. den første rute er nærmere det ytre av rommet, eller, andre rom som det. er ønskelig å isolere seg akustisk fra. Denne anordning er særlig egnet for yttervinduer i bygnin-ger, da den. første rute derved kan beskytte den andre rute fra mekaniske .sjokk som kommer, fra utsiden av bygningen.

Oppfinnelsen skal i det., følgende nærmere beskrives ved hjelp av utførelseseksempler som skjematisk er fremstilt på tegninge-ne, som viser:

fig. 1 og 2 .tverrsnittsriss av laminerte glassruter,

fig. 3 og 4 tverrsnittsriss av dobbelte glassruter.

Fig. 1 viser en glassrute som er bygget opp av to plater 1, 2 av natriumkalkglass, hver med en tykkelse på 4 mm, og sammenbundet ved hjelp av et mellomliggende lag 3 av sammenklebende plastmateriale som er 0,76 mm tykt.

Eksempel 1

En glassrute som vist på fig. 1 ble fremstilt med et mellomliggende klebemiddellag 3 av polyvinylbutyral, som vanlig brukt ved fremstilling av vanlige laminerte glassruter. Denne rute ble der-. for ikke konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse-.og benyttes derfor bare til sammenligning.

Denne rute ble utsatt for den ovenfor omtalte prøve. Den målte basisfrekvens (f) for en bjelke skåret ut av ruten ble. funnet å være ca. 670 Hz og praktisk talt lik den tenkte basisfrekvens (f ) som utledes av den målte basisfrekvens (f ) for en monolittisk bjelke (694 Hz).

Eksempel 2

En glassrute som. vist. på fig. 1 ble fremstilt med et mellomliggende lag 3 av polyvinylbutyral til hvilken det var tilsatt en mengde av mykgjøringsmiddel "Flexol". Mykgjøringsmidlet. var tilstede i en mengde på 33 vektprosent av laget.

Det ble skåret en bjelke- av denne rute, og denne ble utsatt, for den ovenfor omtalte prøve. Den målte basisfrekvens (f) for " bjelken ble funnet å være ca. 595 Hz,, og herav fremgår at f = 0,89 f Ruten stemte således overens med oppfinnelsen. Glassrutene fra eksempel 1 og 2 ble sammenlignet sett ut fra et. akustisk isolasjonssynspunkt over et område av' forskjellige lydforhold og høyfrekvenser. Det ble funnet at glassruten i eksempel 2, dvs. glassruten ifølge oppfinnelsen, 1 sammenligning med glassruten fra eksempel 1 tillot en gevinst i lydoverføringstap målt mellom 100. og 320.0 Hz på 2,3 decibel, idet. den akustiske isolasjonsgevinst ble oppnådd hovedsakelig i det øvre frekvensområde. Anvendelsen av lag av polyvinylbutyral med en egnet mengde mykgjøringsmiddel er inn-befattet" i disse fordeler.

Eksempel. 3

En ytterligere laminert glassrute ble fremstilt i samsvar

med fig. 1. '

Denne glassrute ifølge oppfinnelsen hadde et lag 3 av ko polymer av polyvinylklorid som inneholdt - 10 g/kg av glycidylmetakrylat.til hvilket det var tilsatt et. mykgj øringsmiddel. i et, forhold på 40 vektprosent av de andre bestanddeler. En egnet mykgjører for denne tilsetning er dioktylsebasat.

Denne rute ble også utsatt for den foran angitte prøve. Den målte basisfrekvens (f) for en bjelke skåret, ut av glassruten ble. funnet å være ca. 576 Hz, som gir en tilnærmet, ligning f = 0,86 f , da den tenkte basisfrekvens. igjen var ca.-670 Hz.

Glassruten ble også sammenlignet med den fra eksempel 1 fra et akustisk isolasjonssynspunkt. En forskyvning av den kritiske ko-insidensfrekv-ens mot de øvre frekvenser, ble observert, og det ble oppnådd en. forlengelse av frekvensområdet hvor lydoverføringstapene til ruten ble oppnådd. En gevinst i de generelle lydoverføringstap ble målt mellom 100 og 320 Hz og funnet lik 2,4 decibel.

Eksempel 4

En glassrute kan konstrueres, i samsvar med fig. 1 med unntak av at det. mellomliggende lag 3 av plastmateriale ble gjort 0,38 mm tykt og med sammensetning som er gitt i eksempel 2..

Prøven ble gjennomført på denne rute (rute A) og resulta-tene var. følgende:

f- = 694 -Hz

f = 687 Hz :

o

f = 615 Hz .

f ■->= 0,895 fQ

En andre glassrute (rute B) kan oppbygges, i samsvar med

. fig.. 2 innbefattende to plater 4,. 5 av natriumkalkglass med forskjellig tykkelse som er sammenbundet ved hjelp av et mellomliggende lag 6 av plastisk klebemiddelmateriale som er 0,38 mm tykt og fremstilt

av polyvinylbutyral inneholdende 34 vektprosent relativt lagets tykkelse av mykgjøringsmidlet "Flexol".

Det kan velges tykkelser på henholdsvis 5, 5 og- 2 ,.5 mm for glassplatene 4 og 5, slik at effektiviteten til platen kan sammenlignes direkte'med rute A ovenfor.

Når en slik rute B utsettes, for prøven, oppnås følgende resultater:

f<x>694 !Hz

f 687 Hz

o

f = 618 Hz

f = 0,90 f

3o

Rute A og B i dette eksempel kan også sammenlignes ut fra et akustisk isolasjonssynspunkt med ruten i eksempel 1 (en kjent laminert rute) og ruten fra eksempel. 2.

Det ble funnet, at rutene A og B i dette eksempel gir en gevinst i generelle lydoverføringstap i forhold til ruten i eksempel 1, hvilken gevinst svarer til gevinsten som ble oppnådd av ruten i eksempel 2 og at en noe større gevinst oppnås ved den asymmetriske rute i dette eksempel (rute B) i området, ved de kritiske ko-insidens-frekvenser.

Eksempel 5

Den rute som er. vist på fig. 3 er en dobbelt glassrute som omfatter to vitrøse ruter. 7, 8 som er holdt sammen i avstand fra hverandre langs kanten ved hjelp av avstandselementer 9. Den første rute 7 er en enkelt glassplate med 12 mm tykkelse.. Den andre rute 8 er en laminert rute som innbefatter to glassplater 10, 11 som hver er. 4 'mm tykke og som er forbundet, med et lag 12 av et plastisk kleb-ende materiale med en tykkelse på 0,76 mm. Luftrommet, mellom de to ruter er 12' mm i bredde.

Man har sammenlignet, to dobbelte, glassruter. Den første glassrute var en rute som vist på fig. 3 og hvis lag 12 av polyvinylbutyral inneholdt 33 vektprosent av laget av mykgjøringsmidlet "Plexol". Den andre glassrute var en vanlig,dobbelt rute dannet av

to enkle plater, en med 12 mm tykkelse og den andre med 8 mm tykkelse med en avstand i form av et. luftrom på 12 mm.

Prøven ble gjennomf.ørt ved å tilskjære bjelker, av den andre ,rute for hver av de to glassruter, og den målte basisfrekvens (f) for den laminerte bjelke ble sammenlignet med dens tenkte basisfrekvens (f ). Forholdet mellom f og f ble funnet å være f = 0,89 f • De

o . o o •

to dobbelte glassruter ble også sammenlignet fra et akustisk isolasjonssynspunkt over området for lydstøy og høye frekvenser. Det ble funnet at dobbeltruten ifølge oppfinnelsen i sammenligning med den andre vanlige dobbelte rute igjen, ga en gevinst i generelle lydover-føringstap målt mellom 100 og 3200 Hz på 3,3 decibel, idet den størs-te .del av den akustiske isolasjonsgevinst ble oppnådd i det øvre .frekvensområde. Reduksjonen i lydoverføringstap i området ved ko-insidensf rekvensene hadde praktisk talt forsvunnet.

Anvendelsen av en dobbelt glassrute hvor en rute er fremstilt av et laminat omfattende et lag av polyvinylbutyral hvor en egnet mengde mykgjøringsmiddel. er innført er derfor fordelaktig.

Eksempel 6

En dobbelt glassrute ble fremstilt i samsvar med fig. 4 •

og svarte i alle henseender til eksempel 5 med unntak av at avstands-elementet mellom de to ruter var et. avstandselement 13 som var loddet til kantdelene på platene. Dette avstandselement 13.omfatter en hul aluminiumsseks j onsdel. 14 .som er loddet ved hjelp av en dobbelt for-bindelse 15 av tiokol eller silikon.

"Ved utøvelsen av forsøkene ble forholdet mellom f og f

for den laminerte rute igjen funnet å være f = 0,89. f .

Gevinsten i generelle lydoverføringstap ble. funnet å være. høyere enn i eksempel 5 og ca. 4,3 decibel.

Eksempel. 7

En dobbelt glassrute svarende til den som er vist' på. fig. 3 ble. fremstilt innbefattende to vitrøse ruter. 738 som langs kanten blir holdt i avstand ved hjelp av et avstandselement 9« Den første rute 7 var en enkelt glassplate med 12 mm tykkelse,, mens den andre rute 8 var en laminert rute som innbefatter to glassplater 10, 11 som hver var 4 mm tykke og forbundet, til hverandre ved hjelp av et mellomliggende lag 12 .av plastisk materiale som besto av en kopolymer. av polyvinylklorid med et innhold av glycidylmetakrylat (10 g/kg) som var tilsatt dioktylsebasat i et forhold på 40 vektprosent av deT

andre bestanddeler, av laget.

Ved utøvelse av forsøkene ble forholdet mellom f og f

funnet å være f = 0,86. f .

o

Den generelle akustiske isolasjon som ble oppnådd ved anvendelsen av denne dobbelte glassrute er ca. J> , 6 decibel mer enn det som ble funnet ved en tilsvarende dimensjonert tidligere kjent dob-

belt glassrute.

Claims (21)

1. Laminert glassrute innbefattende to eller, flere plater av vitrøst materiale hvor etter hverandrefølgende overflater er sammenbundet ved hjelp av et mellomliggende lag av sammenklebende materi-

ale, karakterisert ved at den målte verdi for basisfrekvensen (f) for en slik laminert rute når den måles med den for-søksmetode som er angitt i beskrivelsen, ligger i området 0,70fQ < f <<> . 0,97fQ .

2.. Rute ifølge krav 1, karakterisert ved at den målte basisfrekvens ligger, i området 0,75fQ f _< 0,90f ..

3- Rute ifølge krav 1 eller 2, karakterisert • v' e d at det minst ene mellomliggende lag omfatter en selvbærende plate av plastisk materiale.

4.'. Rute ifølge ett eller flere av kravene 1-3 s karakterisert ved at det minst ene mellomliggende lag omfatter. et plastisk materiale som er tilsatt en mykgjører.

5- Rute ifølge krav 4; karakterisert ved at mykgjøreren er tilstede i-et vektforhold av mellomlaget på mellom 30,5 og 35 %.

6.- Rute ifølge krav 4 eller 5skarakterisert v- e d at det plastiske materiale er polyvinylbutyral.

7- Rute ifølge krav- 4 eller 5, karakterisert ved at det plastiske materiale er polyvinylklorid.

8. Rute ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at det minst ene mellomliggende lag har en tykkelse på maksimalt 1,0 mm.

9. Rute ifølge krav 8, karakterisert ved at det mellomliggende lag har en tykkelse på maksimalt 0,38 mm. ■

10. Rute ifølge ett eller, flere av de foranstående krav, karakterisert ved at den omfatter, minst to vitrøse plater med forskjellig tykkelse.

11. Flerlags glassrute innbefattende en første vitrøs rute som omfatter eh -første vitrøs plate og langs omkretsen fastholdt i avstand en andre laminert rute. i samsvar med ett eller flere av de foranstående krav.

12.. Rute ifølge krav 11, karakterisert ved at hver vitrøse plate i den laminerte rute er tynnere enn den første rute.

13- Rute ifølge krav 12, karakterisert ved at den totale tykkelse for den laminerte rute er. mindre enn den for den første rute..

14.. Rute ifølge krav 13, karakterisert ved at den første rute har en tykkelse på minst 1,5 ganger den totale tykkelse for den laminerte rute.

15. Rute ifølge ett eller, flere av kravene 12 — 14,. karakterisert ved at hver vitrøs plate i den laminerte rute er maksimalt halvdelen av tykkelsen til den første rute..

16. Rute ifølge ett eller, flere av kravene 11 - 15, k a r a k-£ e r i s e r t ved at den første rute er. minst 8 mm tykk.

17. Rute ifølge ett eller flere av kravene 11 - 16, karakterisert ved at den laminerte rute omfatter vitrøse plater som hver er maksimalt 4 mm tykk.

18. Rute ifølge ett eller flere av kravene 11 - 17, karakterisert ved at avstanden mellom den første rute og den laminerte rute er maksimalt 25 mm.

19. Rute ifølge ett eller flere av kravene 11 - 18, karakterisert ved at den. første rute og den laminerte rute ikke er strengt dynamisk sammenkoblet.

20.. • Rute ifølge krav 19, karakterisert ved at rutene.'.:hoIdes. i avstand ved hjelp av ett eller flere mellomliggende avstandselementer som er loddet til kantdelene..

21. Glassrute, innbefattende en laminert glassrute-i det vesentlige som beskrevet, i ett av eksemplene 2 -7-