NO337598B1 - Fenylaminopyridopyrimidiner av formel I, en forbindelse av formel XV, fremgangsmåter for fremstilling derav og farmasøytisk sammensetning omfattende en forbindelse av formel I - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår nye fenylaminopyridopyrimidiner, nye mellomprodukter som kan brukes for fremstillingen derav, farmasøytiske sammensetninger som inneholder de nye fenylaminopyridopyrimidinene og fremgangsmåter for deres fremstilling. Oppfinnelsen angår spesielt nye

fenylaminopyridopyrimidiner med den generelle formel I som vist nedenfor

I formelen har symbolene de følgende betydninger

Oppfinnelsen tilveiebringer også farmasøytisk akseptable salter med formel I som definert ovenfor. Videre tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen også en fremgangsmåte for fremstillingen av ovennevnte nye forbindelser og farmasøytisk akseptable salter av disse. Oppfinnelsen tilveiebringer også en farmasøytisk sammensetning som inneholder de nye forbindelsene med formel I sammen med vanlig brukt farmasøytisk akseptable eksipienter, foruten en fremgangsmåte for deres fremstilling.

De nye forbindelsene med formel I kan brukes i terapi av kronisk myeloid leukemi (CML). Ettersom ICso-verdiene for disse molekylene er i området fra 0,1 til 10,0 nm, så vil disse nye forbindelsene kunne brukes ved behandlingen av CML.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Fenylpyrimidinaminoderivater er kjent fra patentene WO 9509851, WO 9509853, EP0588762, WO 9509847, WO 9903854 og EP-B-0-564 409 som effektive forbindelser for behandling av tumorer.

I WO 9509851 er det for eksempel beskrevet forbindelser med den generelle formel

II

hvor

RI er et substituert syklisk radikal, hvor dette er bundet til et ringkarbonatom i hvert enkelt tilfelle og valgt fra fenyl, pyridyl, pyrazinyl, tiazolyl, pyrimidinyl, pyridazinyl og imidazolyl og substituentene i det ovennevnte sykliske radikalet er valgt fra en eller flere av gruppene halogen, cyano, karbamoyl, -C(=0)-OR3,

-C(=0)-R4, -S02-N(R5)-, -N(R7)-R8, -OR9 og fluorsubstituert lavere alkyl,

hvor R3, R4, Rs, R6, R7, R8 og Rg hver er uavhengig av de andre hydrogenatomene eller lavere alkylgruppene som er usubstituert eller substituert med mono- eller di-lavere alkylamino; og

R2 er valgt fra halogen, cyano, karbamoyl, -C(=O)-OR10, -C(=0)-R11, -S02-N(R12)-R13, -N(R14)-R15, -OR16 og fluorsubstituerte lavere alkyl hvor RIO, Ril, RI2, RI3, RI4, RIS og RI6 hver er uavhengig av de andre hydrogenatomene eller lavere alkyl som er usubstituert eller substituert med mono- eller di-lavere alkylamino eller et salt av en slik forbindelse med minst én saltdannende gruppe.

I WO 9509853 er det beskrevet N-fenyl-2-pyrimidinaminoderivatforbindelser med den generelle formel III

Et N-fenyl-2-pyrimidinaminoderivat med formel III hvor RO er hydrogen, halogen, lavere alkoksy eller lavere alkyl,

RI er

a) N-(amino-lavere alkyl)karbamoyl,

b) N-(hydroksy-lavere alkyl)karbamoyl,

c) hydrazin,

d) sykloheksylamino som er usubstituert eller substituert med amino,

e) piperazinyl som er usubstituert eller substituert med amino-lavere alkyl,

f) morfolinyl, eller

g) lavere alkylamin som er substituert med morfolinyl, hydroksy-lavere alkylamin, cyano, imidazolyl, guanidyl, amino, lavere alkanoylamino, lavere alkylaminokarbonylamino, amidino, di-lavere alkylaminosykloheksyl, karboksy, lavere alkoksykarbonyl, karbamoyl, N-hydroksykarbamoyl, hydroksy, lavere alkoksy, dihydroksyfosforyloksy, piperazinyl, lavere alkanoylpiperazinyl, formylpiperazinyl, prolylamido eller av et radikal med formelen H2 N-CH(R)-C(=0)-NH- hvor R er hydrogen, Cl-C4-alkyl, benzyl, hydroksymetyl, 1-hydroksyetyl, merkaptometyl, 2-metyltioetyl, indol-3-ylmetyl, fenylmetyl, 4-hydroksyfenylmetyl, karbamoylmetyl, 2-karbamoyletyl, karboksymetyl, 2-karboksyetyl, 4-aminbutyl, 3-guanidylpropyl eller R er lH-imidazol-4-yl-metyl, og R2 er Cl-C6-alkyl, Cl-C3-alkoksy, klor, brom, jod, trifluormetyl, hydroksy, fenyl, amino, mono(Cl-C3-alkyl)amino, di(Cl-C3-alkyl)amino, C2-C4-alkanoyl, propenyloksy, karboksy, karboksymetoksy, etoksykarbonylmetoksy, sulfanilamido, N, N-di-(Cl-C3 alkyl)sulfanilamido, N-metylpiperazinyl, piperidinyl, lH-imidazol-1-yl, lH-triazol-l-yl, lH-benzimidazol-2-yl, 1-naftyl, syklopentyl, 3,4-dimetylbenzyl eller et radikal med en av de følgende formler: -C02 R3, -NH-C(=0)-R3, -N(R3)-C(=0)-R4, -0-(CH2)n -N(R3)-R4, -C(=0)-NH-(CH2)n, -R4@a, -C(=0)-NH-(CH2)n, -N(R3)-R4, -CH(CH3)-NH-CHO, -C(CH3)=N-OH, -C(CH3)=N-0-CH3, -CH(CH3)-NH2, -NH-CH2, -C(=0)-N(R3)-R4 hvor R3 og R4 er uavhengig de andre Cl-C3-alkylgruppene, R4@a er hydroksy, amino eller imidazolyl, X er oksygen eller svovel, m er 1, 2 eller 3, n er 2 eller 3, R5 er hydrogen, C1-C3-alkyl, Cl-C3-alkoksy, klor, brom, jod eller

trifluormetyl, R6 er lH-imidazol-l-yl eller morfolinyl og R7 er Cl-C3-alkyl eller er fenyl som er usubstituert eller monosubstituert med C1-C3-alkyl, halogen eller med trifluormetyl eller et salt av en slik forbindelse. Et N-fenyl-2-pyrimidinaminderivat med formel III hvor RO er hydrogen, halogen, lavere alkoksy eller lavere alkyl,

RI er

a) N-(amino-lavere alkyl)karbamoyl,

b) N-(hydroksy-lavere alkyl)karbamoyl,

c) hydrazino,

d) sykloheksylamino som er usubstituert eller substituert med amino,

e) piperazinyl som er usubstituert eller substituert med amino-lavere alkyl,

f) morfolinyl, eller

g) lavere alkylamino som er substituert med morfolinyl, hydroksy-lavere alkylamino, cyano, imidazolyl, guanidyl, amino, lavere alkanoylamino, lavere alkylaminokarbonylamino, amidino, di-lavere alkylaminosykloheksyl, karboksy, lavere alkoksykarbonyl, karbamoyl, N-hydroksykarbamoyl, hydroksy, lavere alkoksy, dihydroksyfosforyloksy, piperazinyl, lavere alkanoylpiperazinyl, formylpiperazinyl, prolylamido eller av et radikal med formelen H2 N-CH(R)-C(=0)-NH- hvor R er hydrogen, Cl-C4-alkyl, benzyl, hydroksymetyl, 1-hydroksyetyl, merkaptometyl, 2-metyltioetyl, indol-3-ylmetyl, fenylmetyl, 4-hydroksyfenylmetyl, karbamoylmetyl, 2-karbamoyletyl, karboksymetyl, 2-karboksyetyl, 4-aminobutyl, 3-guanidylpropyl eller R er lH-imidazol-4-yl-metyl, og R2 er Cl-C6-alkyl, Cl-C3-alkoksy, klor, brom, jod, trifluormetyl, hydroksy, fenyl, amino, mono(Cl-C3-alkyl)amino, di(Cl-C3-alkyl)amino, C2-C4-alkanoyl, propenyloksy, karboksy, karboksymetoksy, etoksykarbonylmetoksy, sulfanilamido, N, N-di-(Cl-C3 alkyl)sulfanilamido, N-metylpiperazinyl, piperidinyl, lH-imidazol-1-yl, lH-triazol-l-yl, lH-benzimidazol-2-yl, 1-naftyl, syklopentyl, 3,4-dimetylbenzyl eller et radikal med en av de følgende formler: -C02 R3, -NH-C(=0)-R3, -N(R3)-C(=0)-R4, -0-(CH2)n -N(R3)-R4, -C(=0)-NH-(CH2)n, -R4@a, -C(=0)-NH-(CH2)n, -N(R3)-R4, -CH(CH3)-NH-CHO, -C(CH3)=N-OH, -C(CH3)=N-0-CH3, -CH(CH3)-NH2, -NH-CH2, -C(=0)-N(R3)-R4 hvor R3 og R4 er uavhengig de andre Cl-C3-alkylgruppene, R4@a er hydroksy, amino eller imidazolyl, X er oksygen eller svovel, m er 1, 2 eller 3, n er 2 eller 3, R5 er hydrogen, Cl-C3-alkyl, Cl-C3-alkoksy, klor, brom, jod eller

trifluormetyl, R6 er lH-imidazol-l-yl eller morfolinyl og R7 er Cl-C3-alkyl eller er fenyl som er usubstituert eller monosubstituert med C1-C3-alkyl, halogen eller med trifluormetyl eller et salt av en slik forbindelse. Et N-fenyl-2-pyrimidinaminderivat med formel III hvor RO er hydrogen, halogen, lavere alkoksy eller lavere alkyl,

RI er

a) N-(amino-lavere alkyl)karbamoyl,

b) N-(hydroksy-lavere alkyl)karbamoyl,

c) hydrazino,

d) sykloheksylamino som er usubstituert eller substituert med amino,

e) piperazinyl som er usubstituert eller substituert med amino-lavere alkyl,

f) morfolinyl, eller

g) lavere alkylamino som er substituert med morfolinyl, hydroksy-lavere alkylamino, cyano, imidazolyl, guanidyl, amino, lavere alkanoylamino, lavere alkylaminokarbonylamino, amidino, di-lavere alkylaminosykloheksyl, karboksy, lavere alkoksykarbonyl, karbamoyl, N-hydroksykarbamoyl, hydroksy, lavere alkoksy, dihydroksyfosforyloksy, piperazinyl, lavere alkanoylpiperazinyl, formylpiperazinyl, prolylamido eller av et radikal med formelen H2 N-CH(R)-C(=0)-NH- hvor R er hydrogen, Cl-C4-alkyl, benzyl, hydroksymetyl, 1-hydroksyetyl, merkaptometyl, 2-metyltioetyl, indol-3-ylmetyl, fenylmetyl, 4-hydroksyfenylmetyl, karbamoylmetyl, 2-karbamoyletyl, karboksymetyl, 2-karboksyetyl, 4-aminobutyl, 3-guanidylpropyl eller R er lH-imidazol-4-yl-metyl, og R2 er Cl-C6-alkyl, Cl-C3-alkoksy, klor, brom, jod, trifluormetyl, hydroksy, fenyl, amino, mono(Cl-C3-alkyl)amino, di(Cl-C3-alkyl)amino, C2-C4-alkanoyl, propenyloksy, karboksy, karboksymetoksy, etoksykarbonylmetoksy, sulfanilamido, N, N-di-(Cl-C3 alkyl)sulfanilamido, N-metylpiperazinyl, piperidinyl, lH-imidazol-1-yl, lH-triazol-l-yl, lH-benzimidazol-2-yl, 1-naftyl, syklopentyl, 3,4-dimetylbenzyl eller et radikal med en av de følgende formler: -C02 R3, -NH-C(=0)-R3, -N(R3)-C(=0)-R4, -0-(CH2)n -N(R3)-R4, -C(=0)-NH-(CH2)n, -R4@a, -C(=0)-NH-(CH2)n, -N(R3)-R4, -CH(CH3)-NH-CHO, -C(CH3)=N-OH, -C(CH3)=N-0-CH3, -CH(CH3)-NH2, -NH-CH2, -C(=0)-N(R3)-R4 hvor R3 og R4 er uavhengig de andre Cl-C3-alkylgruppene, R4@a er hydroksy, amino eller imidazolyl, X er oksygen eller svovel, m er 1, 2 eller 3, n er 2 eller 3, R5 er hydrogen, Cl-C3-alkyl, Cl-C3-alkoksy, klor, brom, jod eller trifluormetyl, R6 er lH-imidazol-l-yl eller morfolinyl og R7 er Cl-C3-alkyl eller er fenyl som er usubstituert eller monosubstituert med C1-C3-alkyl, halogen eller med trifluormetyl eller et salt av en slik forbindelse.

EP0588762 eidem., US 5,516,775 beskriver forbindelser med den generelle formel

IV

hvor RI er hydrogen eller Cl-C3-alkyl, R2 er hydrogen eller Cl-C3-alkyl, R3 er 2-pyridyl, 3-pyridyl, 4-pyridyl, 2-metyl-3-pyridyl, 4-metyl-3-pyridyl, 2-furyl, 5-metyl-2-furyl, 2,5-dimetyl-3-furyl, 2-tienyl, 3-tienyl, 5-metyl-2-tienyl, 2-fenotiazinyl, 4-pyrazinyl, 2-benzofuryl, N-oksido-2-pyridyl, N-oksido-3-pyridyl, N-

oksido-4-pyridyl, lH-indol-2-yl, lH-indol-3-yl, 1 -metyl-lH-pyrrol-2-yl, 4-kinolinyl, l-metylpyridinium-4-yljodid, dimetylaminofenyl eller N-acetyl-N-metylaminofenyl, R4 er hydrogen, Cl-C3-alkyl, -CO-CO-0-C2 H5 eller N, N-dimetylaminoetyl, og hvor minst en av R5, R6, R7 og R8 er Cl-C6-alkyl, C1-C3-alkoksy, klor, brom, jod, trifluormetyl, hydroksy, fenyl, amino, mono-(Cl-C3-alkyl)amino, di(Cl-C3-alkyl)amino, C2-C4-alkanoyl, propenyloksy, karboksy, karboksymetoksy, etoksykarbonylmetoksy, sulfanilamido, N, N-di(Cl-C3-alkyl)sulfanilamido, N-metylpiperazinyl, piperidinyl, lH-imidazol-l-yl, lH-triazol-1-yl, lH-benzimidazol-2-yl, 1-naftyl, syklopentyl, 3,4-dimetylbenzyl eller et radikal med en av formlene: -C02 R, -NH-C(=0)-R, -N(R)-C(=0)-R, -0-(CH2)n -N(R)-R, -C(=0)-NH-(CH2)n, -N(R)-R, -CH(CH3)-NH-CHO, -C(CH3)=N-OH, -C(CH3)=N-0-CH3, -C(CH3)-NH2, -NH-CH2, -C(=0)-N(R)-R, -(CH2)m-R10, -X-(CH2)m-R10 eller hvor R er C1-C3-alkyl, X er oksygen eller svovel, m er 1, 2 eller 3, n er 2 eller 3, R9 er hydrogen, Cl-C3-alkyl, Cl-C3-alkoksy, klor, brom, jod eller trifluormetyl, RIO er lH-imidazol-l-yl eller morfolinyl og Ril er Cl-C3-alkyl eller usubstituert fenyl eller fenyl som er monosubstituert med Cl-C3-alkyl, halogen eller trifluormetyl, mens de andre substituentene R5, R6, R7 og R8 er hydrogen eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse. I EP 0564 409 er det beskrevet forbindelser med den generelle formel V

hvor

Ri er pyrazinyl, 1-metyl-lH-pyrrolyl, amino- eller amino-lavere alkylsubstituert fenyl hvor aminogruppen i hvert enkelt tilfelle er fri, alkylert eller acylert, 1H-indolyl eller lH-imidazolyl bundet ved femleddet ringkarbonatom eller usubstituert eller lavere alkylsubstituert pyridyl bundet til et ringkarbonatom og usubstituert eller substituert på nitrogenatomet med oksygen,

R2og R3er uavhengig av det andre hydrogen eller lavere alkyl, en eller to av radikalene R4, R5, Ré, R7og Rg er hver nitro, fluorsubstituert lavere alkoksy eller et radikal med formelen (Va)

-N(R9)-C(=X)-(Y)n-R10(Va)

hvor

R9er hydrogen eller lavere alkyl,

X er okso, tio, imino, N-lavere alkylimino, hydroksyimino eller O-lavere alkylhydroksimino,

Y er oksygen eller gruppen NH,

N er 0 eller 1 og

Rio er et alifatisk radikal med minst 5 karbonatomer eller et aromatisk, aromatiskalifatisk, sykloalifatisk, sykloalifatiskalifatisk, heterosyklisk eller heterosykliskalifatisk radikal,

og hvor de gjenværende radikalene R4, R5, R6, R7og Rg er uavhengig av de andre hydrogen, lavere alkyl som er usubstituert eller substituert med en fri eller alkylert amino, piperazinyl, piperidinyl, pyrrolidinyl eller med morfolinyl, eller lavere alkanoyl, trifluormetyl, fri foreteret eller foresteret hydroksyl, fri alkylert eller acylert amino eller fri eller foresteret karboksy, eller et salt av en slik forbindelse med minst én saltdannende gruppe.

I WO 9509847 er det beskrevet N-fenyl-2-pyrimidinaminderivater med den generelle formel VI

hvor

RI er naftyl, fluorenyl, antracenyl eller et substituert syklisk radikal hvor nevnte sykliske radikal er bundet til et ringkarbonatom og i hvert tilfelle er valgt fra fenyl, pyridyl, lH-indolyl, pyrazinyl, tiazolyl, pyrimidinyl, pyridazinyl og imidazolyl og hvor substituentene på ovennevnte fenylradikal er valgt fra hydroksy, halogen, nitro, cyano, usubstituert eller halogensubstituert lavere alkoksy, eller fra et radikal med formel Via

C(=0)-(0)m-R3 (Via)

hvor m er 0 eller 1 og

R3 er hydrogen, benzyl, lavere alkyl eller amino-lavere alkyl hvor aminogruppen er fri, lavere alkylert eller lavere alkanoylert, fra et radikal med formel m-C(=0)-N(R4)R5 (VIb) hvor

R4 og R5 uavhengig av de andre er hydrogen eller usubstituert amino- eller hydroksysubstituert lavere alkyl fra et radikal med formel VIc

-S02-N(R6)R7 (VIc) hvor

R6 og R7 uuavhengig av de andre er hydrogen, lavere alkyl eller amino-lavere alkyl eller hvor

R6 og R7 til sammen danner det bivalente radikalet -(CH2)2-NH-(CH2)2- og fra et radikal med formel Vid

-N(R8)R9 (Vid) hvor

R8 og R9 uavhengig av hverandre er lavere alkyl eller hvor

R8 er hydrogen og R9 er amino eller aminosykloheksyl, eller er lavere alkyl som er substituert med imidazolyl, guanidyl, lavere alkylaminokarbonylamino, amidino, di-lavere alkylamino, sykloheksyl, piperazinyl, karboksyl, lavere alkoksykarbonyl, karbamoyl, N-hydroksykarbamoyl, hydroksy, lavere alkoksy, dihydroksyfosforyloksy eller med formylpiperazinyl og substituentene på de andre ovennevnte sykliske radikalene er valgt fra hydroksy, halogen, cyano, amino-lavere alkyl, usubstituert eller halogensubstituert lavere alkoksy, ftalimidosubstituert lavere alkyl, fra et radikal med den ovennevnte formel Via, m eller VIc eller fra et radikal med formel VII

-N(R10)R11 (VII)

hvor RIO og RI 1 uavhengig av hverandre er hydrogen eller lavere alkyl, eller hvor RIO er hydrogen, og

RI 1 er amino eller aminosykloheksyl, eller er lavere alkyl substituert med amino, lavere alkylamino, lavere alkanoylamino, imidazolyl, guanidyl, lavere alkylaminokarbonylamino, amidino, di-lavere alkylaminosykloheksyl, piperazinyl, formylpiperazinyl, karboksy, lavere alkoksykarbonyl, karbamoyl, N-hydroksykarbamoyl, hydroksy, lavere alkoksy, dihydroksyfosforyloksy eller med glysylamido; og

R2 er nitro, fluorsubstituert lavere alkoksy eller et radikal med formel VIII

-N(R12)-C(=X)-(Y)n-R13 (VIII)

hvor

RI2 er hydrogen eller lavere alkyl,

X er okso, tio, imino, N-lavere alkylimino, hydroksimino eller O-lavere alkylhydroksyimino,

Y er oksygen eller gruppen NH, n er 0 eller 1, og

RI 2 er et alifatisk radikal med minst 5 karbonatomer eller et aromatisk, aromatiskalifatisk, sykloalifatisk, sykloalifatiskalifatisk, heterosyklisk eller heterosykliskalifatisk radikal, eller et salt av en slik forbindelse med minst én saltdannende gruppe.

EP0564409 beskriver videre bruken av nevnte forbindelser ved behandlingen av aterosklerose. Patentet WO9903854 beskriver bruken av

pyridylpyrimidinaminderivativer, da spesielt Gleevec™, Novartis-forbindelsen CGP57148 med formel IX, som tyrosinkinasehemmere ved kreftbehandling. Den IC5o-verdi som er angitt for Gleevec™ er 38 nanomolar (nm).

I et nylig patent WO 0222597, datert 11.09.2001, Novartis, er det beskrevet forbindelser med formel (X) hvor:

RI er pyrazinyl; 1-metyl-lH-pyrrolyl; amino- eller amino-lavere alkylsubstituert fenyl hvor aminogruppen i hvert enkelt tilfelle er fri, alkylert eller acylert; 1H-indolyl eller lH-imidazolyl bundet til et karbonatom i en femleddet ring; eller usubstituert eller lavere alkylsubstituert pyridyl bundet til et ringkarbonatom og usubstituert eller substituert på nitrogenatomet med oksygen, R2 og R3 er uavhengig av hverandre hydrogen eller lavere alkyl, ett av radikalene R4, R5, R6, R7 og R8 er et radikal med formel -N(R9)-C(=X)-(Y)n-R10, hvor Rg er hydrogen eller lavere alkyl,

X er okso, tio, imino, N-lavere alkylimino, hydroksimino eller O-lavere alkylhydroksimino,

Y er oksygen eller gruppen NH, n er 0 eller 1, og

RI 0 er fenyl som er a) substituert med et radikal valgt fra gruppen bestående av amino; mono- eller di-lavere alkylamino; lavere alkanoylamino; formyl; lavere alkoksykarbonyl; og lavere alkyl som er substituert med amino, mono- eller di-lavere alkylamino eller lavere alkanoylamino eller b) substituert med et usubstituert eller substituert radikal valgt fra gruppen bestående av benzylamino; benzoylamino; pyrrolidinyl; piperidyl; piperazinyl; piperazinylkarbonyl; morfolinyl; og lavere alkyl substituert med benzylamino, benzoylamino, pyrrolidinyl, piperidyl, piperazinyl eller morfolinyl, og hvor substituentene på nevnte substituerte radikal er valgt fra gruppen bestående av cyano; lavere alkyl; hydroksy- eller aminosubstituert lavere alkyl; trifluormetyl; hydroksy; lavere alkoksy; lavere alkanoyloksy; amino; mono- eller di-lavere alkylamino; lavere alkanoylamino; benzoylamino; karboksy; lavere alkoksykarbonyl og halogen og c) eventuelt ytterligere substituert med ett eller flere radikaler valgt fra gruppen bestående av cyano; lavere alkyl; hydroksy-eller aminosubstituert lavere alkyl; trifluormetyl; hydroksy; lavere alkoksy; lavere alkanoyloksy; amino; mono- eller di-lavere alkylamino; lavere alkanoylamino; benzoylamino; karboksy; lavere alkoksykarbonyl og halogen, under den forutsetning at RIO ikke er (4-metylpiperazinyl)metylfenyl, mens de gjenværende radikalene R4, R5, R6, R7 og R8 uavhengig av hverandre er hydrogen; lavere alkyl som er usubstituert eller substituert med fritt eller alkylert amino, piperazinyl, piperidyl, pyrrolidinyl eller morfolinyl; lavere alkanol; trifluormetyl; fritt, foreteret eller foresteret hydroksy; fritt, alkylert eller acylert amino; eller fritt eller foresteret karboksy, eller et salt av en slik forbindelse med minst én saltdannende gruppe.

Det er velkjent at fenylaminopyridopyrimidiner som inngår i de ovennevnte kategorier har vist seg å være meget brukbare ved behandlingen av Bcr-abl-positiv kreft- og tumorsykdommer så som leukemier [da spesielt kronisk myeloid leukemi (CML) og akutt lymfoblastisk leukemi, hvor man finner spesielt apoptotiske virkningsmekanismer]. Det har følgelig vært interesse og oppmerksomhet omkring å kunne utvikle flere nye molekyler som faller innenfor de ovennevnte kategorier av forbindelser.

På bakgrunn av de ovennevnte hensikter, har de foreliggende søkere fortsatt sin forskning og utvikling i de ovennevnte retninger og har innsendt patentsøknader både for nye molekyler så vel som for forbedrede fremgangsmåter for fremstillingen av slike molekyler.

Hovedhensikten ved den foreliggende oppfinnelsen er følgelig å tilveiebringe nye fenylaminopyridopyrimidiner med den generelle formel (I) som definert ovenfor og deres farmasøytisk akseptable salter.

Det er videre en hensikt ved oppfinnelsen å tilveiebringe nye fenylaminopyridopyrimidiner med den generelle formel (I) som definert ovenfor og deres farmasøytisk akseptable salter som har ICsn-verdier i området fra 0, 1 til 10, 0 nm.

Enn videre er det en hensikt ved den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe nye fenylaminopyridopyrimidiner med den generelle formel (I) og deres farmasøytisk akseptable salter som kan brukes ved behandlingen av CML.

Enn videre er det en hensikt ved den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av nye fenylaminopyridopyrimidiner med den generelle formel (I) som definert ovenfor og deres farmasøytisk akseptable salter.

Videre er det en hensikt ved den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en farmasøytisk sammensetning som inneholder de nye fenylaminopyridopyrimidinene med den generelle formel (I) og deres farmasøytisk akseptable salter som kan brukes ved behandlingen av CML.

Videre er det en hensikt ved den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av farmasøytiske sammensetninger som inneholder de nye fenylaminopyridopyrimidinene med den generelle formel (I) som definert ovenfor og deres farmasøytisk akseptable salter.

Enn videre er det en hensikt ved den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe nye mellomprodukter som kan brukes ved fremstillingen av de nye forbindelsene med formel I som definert ovenfor.

Enn videre er det en hensikt ved den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe fremgangsmåter for fremstilling av nye mellomprodukter som kan brukes ved fremstillingen av de nye forbindelsene med formel I som definert ovenfor.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer følgelig fenylaminopyridopyrimidiner med den følgende generelle formel (I) hvor symbolene har de følgende betydninger

og farmasøytisk akseptable salter av disse forbindelsene.

Trifluormetylgruppen i de ovennevnte forbindelsene er fortrinnsvis bundet til fenyl/pyridinylgruppen i posisjon 3 (når n = 1) og når to slike grupper er tilstede, så er de fortrinnsvis bundet til posisjonen 3,5 (når n = 2).

Spesielt foretrukket er forbindelser med den generelle formel (I) hvor R representerer en metylgruppe og trifluormetylgruppen er tilstede i posisjon 3 på fenyl/pyridinylringen (n = 1, serie A, serie B) og når to slike grupper er tilstede, så er det foretrukket at nevnte grupper er bundet i posisjon 3,5 (n = 2, serie A).

Spesielt foretrukket er forbindelser med den generelle formel (I) hvor R representerer en metylgruppe og trifluormetylgruppen er tilstede i posisjon 3 og posisjon 3,5 på fenylringen (n = 1 og 2, serie A).

De ovennevnte forbindelsene er nye ettersom de ikke er blitt rapportert i litteraturen.

Forbindelsene med formel (I) danner farmasøytisk akseptable salter. For eksempel kan salter dannet med uorganiske syrer så som saltsyre, svovelsyre, fosforsyre eller med egnede organiske karboksylsyrer eller sulfonsyrer, for eksempel alifatiske mono- eller dikarboksylsyrer så som trifluoreddiksyre, eddiksyre, propionsyre, glykolsyre, ravsyre, maleinsyre, fumarsyre, hydroksymaleinsyre, eplesyre, tartarsyre, sitronsyre eller oksalsyre eller aminosyrer så som arginin eller lysin, aromatiske karboksylsyrer så som benzosyre, 2-fenoksybenzosyre, 2-acetoksybenzosyre, salisylsyre, aromatiske alifatiske karboksylsyrer så som nikotinsyre, alifatiske sulfonsyrer så som metansulfonsyre og aromatiske sulfonsyrer så som for eksempel benzen og 4-toluensulfonsyrer.

Bare farmasøytisk akseptable, ikke-toksiske salter blir imidlertid brukt for terapeutiske formål og disse saltene er derfor foretrukket.

De nye fenylaminopyridopyrimidiner med formel I kan fremstilles ved en fremgangsmåte som angitt under.

hvor symbolene har den betydning som er gitt i det etterfølgende og deres farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter som omfatter (i) å kondensere 4-metyl-3-nitroanilin med formel (XI) hvor R representerer hydrogen eller metyl med trifluormetylaroylklorider med formel (XII) hvor n er 1 eller 2 og x er N eller H, i nærvær av et klorhydrokarbonløsemiddel og en base ved temperaturer som varierer fra 30 til 40°C, noe som gir de nye mellomprodukt nitrotrifluormetylaroylamidene med formel (XIII)

hvor R og n har samme betydning som gitt ovenfor.

(ii) Redusere de resulterende nye forbindelsene med formel (XIII) ved å bruke et metall-syrereduksjonsmiddel ved temperaturer i området 0-5°C, noe som vil gi de nye mellomprodukt aminotrifluormetylaroylamidene med formel (XIV)

hvor R og n har samme betydning som gitt ovenfor.

(iii) Kondensere forbindelsene med formel (XIV) med cyanamid (CNNH2) ved temperaturer fra 60 til 95°C i nærvær av et polart løsemiddel og en uorganisk syre, noe som gir de nye mellomproduktsaltene av

guanidinotrifluormetylaroylamidene med formel (XV)

hvor R og n har samme betydning som gitt ovenfor, og

(iv) Kondensere de nye forbindelsene med en forbindelse (XV) med en forbindelse med formel (XVI) i nærvær av en base og ved temperaturer fra 30 til 40°C for derved å få fremstilt de nye forbindelsene med den generelle formel (I) hvor R, n og X er som definert ovenfor og hvis ønskelig, omdanne de nye forbindelsene med formel (I) til farmasøytisk akseptable salter ved hjelp av vanlige kjente fremgangsmåter.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåten er vist i det etterfølgende skjema I.

Følgende fremgangsmåte kan benyttes for fremstilling av nye nitrotrifluormetylaroylamider med formel (XIII)

som kan brukes som et mellomprodukt for fremstillingen av nye forbindelser med formel I, og hvor fremgangsmåten omfatter

å kondensere 4-metyl-3-nitroanilin med formel (XI)

hvor R er hydrogen eller metyl med trifluormetylaroylklorider med formel (XII) hvor n er 1 eller 2 og X er N eller CH, i nærvær av et klorhydrokarbonløsemiddel og en base og ved temperaturer fra 30 til 40°C, noe som gir de nye mellomprodukt nitrotrifluormetylaroylamidene med formel (XIII) Ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for fremstilling av nye aminotrifluormetylaroylamider med formel (XIV) hvor R og n har samme betydning som angitt ovenfor og som kan brukes for fremstillingen av nye forbindelser med formel I og hvor fremgangsmåten omfatter å redusere de nye forbindelsene med formel (XIII) ved å bruke et metall-syrereduksjonsmiddel ved en temperatur i området 0-5°C for derved å få fremstilt de nye forbindelsene med formel XIV. Ifølge en utførelse av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for fremstillingen av nye salter av guanidinotrifluormetylaroylamider med formel (XV)

hvor R og n har samme betydning som angitt ovenfor og som kan brukes som et mellomprodukt for fremstillingen av nye forbindelser med formel I og hvor fremgangsmåten omfatter å kondensere forbindelsene med formel (XIV) med cyanamid (CNNH2) ved temperaturer fra 60 til 95°C i nærvær av et polart

løsemiddel og en uorganisk syre for derved å få fremstilt det nye mellomproduktet med formel (XV).

I en foretrukket utførelse kan det klorhydrokarbonløsemiddel som brukes i trinn (i) velges fra kloroform, metylenklorid eller etylenklorid, fortrinnsvis kloroform.

Den basen som brukes kan velges fra trietylamin, dipropylamin eller diisopropylamin, fortrinnsvis trietylamin. Temperaturen ligger fortrinnsvis i området fra 30 til 40°C.

I en annen utførelse kan metall-syrereduksjonsmiddelet som brukes i trinn (ii) for å redusere forbindelsen med formel XII velges fra tinnklorid/konsentrert HC1, jern/konsentrert HC1, sink/konsentrert HC1, fortrinnsvis tinnklorid/konsentrert HC1.

Det polare løsemiddelet som brukes i trinn (iii) kan velges fra n-propanol, isopropanol, etanol, n-butanol eller blandinger av disse, fortrinnsvis n-butanol.

En base så som kaliumhydroksid eller natriumhydroksid blir fortrinnsvis brukt i trinn (iv) og temperaturen kan være i området 90-95°C.

Ifølge en enda ytterligere utførelse er det tilveiebrakt en alternativ fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med den generelle formel I som definert ovenfor.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer følgelig en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel I som definert ovenfor, som omfatter (i) å fremstille N-(5-amino-2-metylfenyl)-4-(3-pyridyl)-2-pyrimidinamin med formel (XVII)

ved vanlig kjente fremgangsmåter.

(ii) Kondensere N-(5-amino-2-metylfenyl)-4-(3-pyridyl)-2-pyrimidinamin med formel (XVII) med trifluormetylaroylklorider med formel (XII), noe som gir de nye forbindelsene med generell formel (I) hvor R, n og X er som definert ovenfor.

Forbindelsene med formel (I) som definert ovenfor hemmer Bcr-abl-kinase og som forklart ovenfor, er følgelig egnet for behandling av Bcr-abl-positive kreft- og tumorsykdommer så som leukemier (da spesielt kronisk myeloid leukemi (CML) og akutt lymfoblastisk leukemi hvor det er påvist spesielle apoptotiske mekanismer).

Oppfinnelsen angår også farmasøytiske sammensetninger som omfatter en effektiv mengde, da spesielt en mengde som er effektiv for å forebygge eller ved terapi ved en av de ovennevnte sykdommene av den aktive bestanddelen sammen med farmasøytisk akseptable bærere som er egnet for topisk, enteral, for eksempel oral eller rektal eller parenteral administrering og hvor bærermidlene kan være uorganiske eller organiske, faste eller flytende. I tillegg til de aktive bestanddelene kan de farmasøytiske sammensetningene ifølge den foreliggende oppfinnelsen inneholde ett eller flere eksipienter eller adjuvanser. Valg av eksipienter og de mengder som skal brukes av disse, kan lett bestemmes av de som fremstiller formuleringene eller sammensetningene, basert på erfaring og under hensyntagen til standardmetoder og referansearbeider innenfor fagområdet.

Fortynningsmidler øker volumet av en fast farmasøytisk sammensetning og kan gjøre en farmasøytisk doseringsform som inneholder sammensetningen og gjøre den lettere å behandle både for pasienten og den som pleier eller gir omsorg. Fortynningsmidler for faste sammensetninger inkluderer for eksempel mikrokrystallinsk cellulose (for eksempel Avicel®), mikrofin cellulose, laktose, stivelse, pregelatinert stivelse, kalsiumkarbonat, kalsiumsulfat, sukker, dekstrater, dekstrin, dekstrose, dibasisk kalsiumfosfatdihydrat, tribasisk kalsiumfosfat, kaolin, magnesiumkarbonat, magnesiumoksid, maltodekstrin, mannitol, polymetakrylater (for eksempel Eudragit®), kaliumklorid, pulverisert cellulose, natriumklorid, sorbitol og talkum.

Faste farmasøytiske sammensetninger kan presses sammen til en doseringsform så som kapsler og kan inkludere eksipienter som fungerer for å binde sammen de aktive bestanddeler og andre eksipienter etter sammenpressingen. Bindemidler for faste farmasøytiske sammensetninger inkluderer akasie, algininsyre, karbomer (for eksempel karbopol), karboksymetylcellulosenatrium, dekstrin, etylcellulose, gelatin, guargummi, hydrogenert vegetabilsk olje, hydroksyetylcellulose, hydroksypropylcellulose (for eksempel Klucel®), hydroksypropylmetylcellulose (for eksempel Metocel®), flytende glukose, magnesiumaluminiumsilikat, maltodekstrin, metylcellulose, polymetakrylater, povidon (for eksempel Kollidon®, Plasdon®), pregelatinert stivelse, natriumalginat og stivelse.

Oppløsningshastigheten for en sammenpresset fast farmasøytisk sammensetning i pasientens magesekk kan økes ved å tilsette sammensetningen et nedbrytningsmiddel. Nedbrytningsmidler inkluderer algininsyre, karboksymetylcellulose, karboksymetylcellulosenatrium (for eksempel Ac-Di-Sol®, Primellose®), kolloidalt silisiumdioksid, kroskarmellosenatrium, krospovidon (for eksempel Kollidon®, Polyplasdon®), guargummi, magnesiumaluminiumsilikat, metylcellulose, mikrokrystallinsk cellulose, polakrilinkalium, pulverisert cellulose, pregelatinert stivelse, natriumalginat, natriumstivelsesglykolat (for eksempel Explotab®) og stivelse.

Glidemidler kan tilsettes for å bedre formbarheten på ikke-sammenpressede faste sammensetninger og for å bedre nøyaktig dosering. Eksipienter som kan fungere som glidemidler innbefatter kolloidalt silisiumdioksid, magnesiumtrisilikat, pulverisert cellulose, stivelse, talkum og tribasisk kalsiumfosfat.

Når en doseringsform så som en kapsel fremstilles ved å presse sammen en pulverisert sammensetning, så vil denne underkastes et trykk fra et stempel og en form. Enkelte eksipienter og aktive bestanddeler har en tendens til å feste seg til overflaten av nevnte stempel og form, noe som kan gjøre at produktet får små groper og andre overflateuregelmessigheter. Et smøremiddel kan tilsettes sammensetningen for å redusere tilfesting og gjøre det lettere å frigjøre produktet fra formen. Smøremidler i så henseende inkluderer magnesiumstearat, kalsiumstearat, glyserylmonostearat, glyserylpalmitostearat, hydrogenert ricinusolje, hydrogenert vegetabilsk olje, mineralolje, polyetylenglykol, natriumbenzoat, natriumlaurylsulfat, natriumstearylfumarat, stearinsyre, talkum og sinkstearat.

Smaksstoffer og smaksforsterkende midler kan gjøre doseringsformen mer smakelig for pasienten. Vanlige smaksstoffer og smaksforsterkende midler for farmasøytiske produkter kan således inkluderes i sammensetningen ifølge den foreliggende oppfinnelsen og inkluderer maltol, vanillin, etylvanillin, mentol, sitronsyre, fumarsyre, etylmaltol og tartarsyre.

Faste sammensetninger kan også farges ved å bruke ethvert farmasøytisk akseptabelt fargemiddel for å bedre sammensetningens eller produktets utseende og/eller lette produktets identifikasjon.

Detaljer med hensyn til oppfinnelsen er tilveiebrakt i de etterfølgende eksempler, som utelukkende er gitt for å illustrere oppfinnelsen og må derfor ikke anses å begrense oppfinnelsen som sådan.

Eksempel 1

Fremstilling av (3-trifluormetyl)-N- [4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 1: Trinn I: Fremstilling av nytt (3-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3-nitrofenyl)benzamid med formel (XIII) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 1: Først ble 3-trifluormetylbenzoylklorid som ble brukt som en av utgangsforbindelsene fremstilt som følger.

Tionylklorid (312,0 g, 2,63 mol) ble i løpet av 15 minutter tilsatt en løsning av 3-trifluormetylbenzosyre (100,0 g, 0,53 mol) 1000 ml kloroform ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble så kokt under tilbakeløp i 1 time. Overskuddet av tionylklorid ble fjernet ved samdestillasjon med kloroform under redusert trykk ved 40°C. Etter at destillasjonen var avsluttet, ble det resulterende trifluormetylbenzoylkloridet avkjølt til romtemperatur og løst i 100 ml kloroform.

En løsning av 4-metyl-3-nitroanilin (49,0 g, 0,32 mol) i 600 ml kloroform ble avkjølt til -5°C og tilsatt trietylamin (161,0 g, 1,59 mol).

Trifluormetylbenzoylklorid i kloroform fremstilt som beskrevet ovenfor ble så dråpevis tilsatt ved -5°C i løpet av 60-75 minutter. Den resulterende suspensjonen ble rørt i 1 time ved -5°C. Den ble så destillert til et volum på 800 ml og filtrert, vasket med 250 ml avkjølt kloroform og tørket i vakuum, og dette ga 85,0 g av det nye (3-trifluormetyl)- N-(4-metyl-3-nitrofenyl)benzamid med formel (IV) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 1 (83%) som blekgule krystaller (98,0% renhet ved HPLC) MR-162-164°C.

Trinn II: Fremstilling av nytt (3-trifluormetyl)-N-(3-amino-4-metylfenyl)benzamid med formel (XIV) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 1: En suspensjon av (3-trifluormetyl)- N-(4-metyl-3-nitrofenyl)benzamid med formel (XIII) (85 g, 0,26 mol) fremstilt ved fremgangsmåten som er beskrevet i trinn I og tinnklorid (297,5 g, 1,3 mol) i 490 ml absolutt etanol ble kokt under tilbakeløp i 30 minutter. Den resulterende suspensjonen ble så avkjølt til romtemperatur og helt over i 4 1 iskaldt vann. Reaksjonsblandingens pH ble justert til 8,0 med 2,4 1 5% natriumhydroksidløsning og blandingen ble så ekstrahert med 2x21 etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket suksessivt med vann og saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Etylacetatet ble så fullstendig avdestillert og 500 ml heksan ble tilsatt resten, hvoretter blandingen ble filtrert. Det filtrerte produktet ble tørket i vakuum ved 60°C og dette ga 60,0 g av det nye (3-trifluormetyl)-N-(3-amino-4- metylfenyl)benzamidet med formel (XIV) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 1 (80%) som gule krystaller (98,2% renhet ved HPLC) MR-145-149°C.

Trinn III: Fremstilling av (3-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)benzamid med formel (XV) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 1: En suspensjon av (3-trifluormetyl)-N-(3-amino-4-metylfenyl)benzamidet med formel (XIV) fremstilt som beskrevet i trinn (II) (60 g, 0,20 mol) i 400 ml n-butanol ble i rekkefølge behandlet med konsentrert salpetersyre inntil pH var 2,5 (13 g) og så med en løsning av cyanamid (12,6 g, 0,3 mol) i 13 ml vann i løpet av 30 minutter. Den resulterende reaksjonsblandingen ble rørt med koking under tilbakeløp i 6 timer. Den ble så fullstendig avdestillert i vakuum og resten ble avkjølt til romtemperatur. En blanding av 240 ml metanol og 240 ml IPE ble tilsatt reaksjonsmassen som så ble rørt i 1 time ved romtemperatur. Produktet ble frafiltrert med sug, vasket med 3 x 50 ml av en blanding av metanol og IPE ved 60°C, og dette ga 43,2 g av nitratsaltet av (3-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)benzamid med formel (XV) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 1, 53% av teoretisk (99% areal ved HPLC) MR-243-245°C.

Trinn (IV): Fremstilling av (3-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 1: En suspensjon av nitratsaltet av (3-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)benzamid fremstilt ved fremgangsmåte som er beskrevet i trinn (XV)

(43 g, 0,11 mol) i 290 ml n-butanol ble i en nitrogenatmosfære behandlet suksessivt med natriumhydroksidflak (6,9 g, 0,17 mol) og (3-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)benzamidnitrat. Den resulterende suspensjonen ble kokt under tilbakeløp i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble omdannet til en homogen dyporansje løsning og dimetylamin ble fjernet ved destillasjon av n-butanol. Reaksjonsmassen ble avkjølt til romtemperatur og tilsatt en blanding av vann og kloroform (250 ml + 250 ml), hvoretter kloroformlaget ble utskilt. Det ble vasket med vann og destillert til et sluttvolum på 40 ml. 200 ml etylacetat ble tilsatt reaksjonsmassen som så ble filtrert med sug og det isolerte faste stoffet ble vasket med 2 x 50 ml etylacetat og 2 x 50 ml vann og så tørket i vakuum ved 60°C. Utbytte: 29,0 g av det nye (3-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 1, 60% er teoretisk utbytte som blekgule krystaller.

99,89% renhet ved HPLC. MR-211-213°C

IC50- 8 nms (figur 1)

<1>H-NMR (400 MHz, DMSO-d6, 8): 2,23(s, 3H);7,20-9,28(aryl, 13H); 10,42(s, 1H).

Analyse C24Hi8F3N5O

Molekylvekt 449,0

IR KBR skive

-NH-C =0 ved 3445 cm"<1>

-NH- C =0 ved 1648 cm-<1>

Eksempel 2

Alternativ fremgangsmåte for fremstilling av (3-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 1: Først ble 3-trifluormetylbenzoylklorid som ble brukt som en av utgangsforbindelsene fremstilt som følger.

Tionylklorid (2,65 kg, 3,72 mol) ble i løpet av 15 minutter tilsatt en løsning av 3-trifluormetylbenzosyre (0,848 kg, 4,46 mol) og 8,5 ml DMF i 9 1 kloroform ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 1 time. Overskuddet av tionylklorid ble fjernet ved samdestillasjon med kloroform under redusert trykk ved 40°C. Ved avslutningen av destillasjonen ble det resulterende 3-trifluormetylbenzoylkloridet avkjølt til romtemperatur og løst i 600 ml kloroform.

En løsning av N-(5-amino-2-metylfenyl)-4-(3-pyridyl)-2-pyrimidinamin med formel (XVII) (1,03 kg, 3,72 mol) i 9 1 kloroform ble avkjølt til -5°C og tilsatt trietylamin (1,35 kg, 13,37 mol). Trifluormetylbenzoylklorid i kloroform fremstilt som beskrevet ovenfor ble så dråpevis tilsatt ved -5°C i løpet av 60-75 minutter. Den resulterende suspensjonen ble rørt i 1 time ved -5°C. Suspensjonen ble så avdestillert til et volum på 6 1 og filtrert, vasket med DM, vann og 2,5 1 metanol og så tørket i vakuum, noe som ga 1 kg av det nye (3-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamidet med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 1 (60%) som blekgule krystaller (95,0% areal ved HPLC). Dette produktet ble ytterligere renset ved koking med tilbakeløp med 3 volumer etylacetat og deretter filtrert ved 40°C [0,85 kg, 50,9%]

(98,5% renhet ved HPLC) MR-210-213°C.

Eksempel 3

Fremstilling av (3,5-bis-trifluormetyl)-N- [4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2- ylamino)fenyl] benzamid(I) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 2

Trinn I: Fremstilling av nytt (3,5-bis-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3-nitrofenyl)benzamid (XIII) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 2: Først ble det fremstilt 3,5-bis-trifluormetylbenzoylklorid som ble brukt som en av utgangsforbindelsene på følgende måte.

Tionylklorid (576,0 g, 4,8 mol) ble i løpet av 15 minutter tilsatt en løsning av 3,5-bis-trifluormetylbenzosyre (Lancaster) (250,0 g, 0,97 mmol) i 2,5 1 kloroform ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 1 time. Overskuddet av tionylklorid ble fjernet ved samdestillasjon med kloroform under redusert trykk ved 40°C. Etter at destillasjonen var avsluttet, ble det resulterende 3,5-bis-trifluormetylbenzoylkloridet avkjølt til romtemperatur og løst i 400 ml kloroform. En løsning av 4-metyl-3-nitroanilin (92,0 g, 0,60 mol) i 1,2 1 kloroform ble avkjølt til -5°C og tilsatt trietylamin (304,8 g, 3,0 mol). 3,5-bis-trifluormetylbenzoylklorid i kloroform ble så dråpevis tilsatt ved -5°C i løpet av 60-75 minutter. Den resulterende suspensjonen ble rørt i 1 time ved -5°C. Den ble så destillert til et volum på 800 ml og filtrert, vasket med 200 ml avkjølt kloroform og så tørket i vakuum, noe som ga 160,0 g av nytt (3,5-bis-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3- nitrofenyl)benzamid (XIII) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 2 (68%) som kremfargede krystaller.

98,2% renhet ved HPLC. MR-123-130°C.

Trinn (II): Fremstilling av (3,5-bis-trifluormetyl)-N-(3-amino-4-metylfenyl)benzamid (XIV) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 2: En suspensjon av det nye (3,5-bis-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3-nitrofenyl)benzamidet (90 g, 0,20 mol) og tinnklorid (460,8 g, 2,0 mol) i 850 ml absolutt etanol ble kokt under tilbakeløp i 40 minutter. Den resulterende suspensjonen ble så avkjølt til romtemperatur og tilsatt 5 1 iskaldt vann. pH på reaksjonsblandingen ble så justert til 8,0 med 4,3 1 5% natriumhydroksidløsning og så ekstrahert med 2x21 etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket suksessivt med vann og saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Etylacetatet ble så fullstendig avdestillert og resten ble tilsatt 500 ml heksan og filtrert. Filterkaken ble tørket i vakuum ved 60°C, og dette ga 96,0 g nytt (3,5-bis-trifluormetyl)-N-(3-amino-4-metylfenyl)benzamid (XIV) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n =

2 med formel (V) (65%) som gule krystaller.

98,5% renhet ved HPLC. MR-153-156°C.

Trinn (III): Fremstilling av (3,5-bis-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)benzamid (XV) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 2: En suspensjon av (3,5-bis-trifluormetyl)-N-(3-amino-4-metylfenyl)benzamid (90 g, 0,20 mol) i 500 ml n-butanol ble i rekkefølge behandlet med konsentrert salpetersyre inntil pH var 2,5 (15,9 g) og så med en løsning av cyanamid (15,7 g, 0,37 mol) i 15 ml vann i løpet av 30 minutter. Den resulterende reaksjonsblandingen ble så rørt med koking under tilbakeløp i 6 timer. Den ble så fullstendig avdestillert i vakuum og resten ble avkjølt til romtemperatur. Den ble så tilsatt en blanding av 180 ml metanol og 180 ml IPE og så rørt ved romtemperatur i 1 time. Produktet ble frafiltrert med sug og vasket med en blanding av 3 x 50 ml metanol og IPE og så tørket ved vakuum ved 60°C, noe som ga 72,0 g av nitratsaltet av det nye (3,5-bis-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)benzamid (XV) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 2, 62% av det teoretiske utbyttet (99,2% renhet ved HPLC), MR-285-278°C.

Trinn (IV): Fremstilling av (3,5-bis-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 2: En suspensjon av (3,5-bis-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)benzamid (70 g, 0,15 mol) i 470 ml n-butanol ble i en nitrogenatmosfære suksessivt behandlet med natriumhydroksidflak (7,0 g, 0,18 mol) og 3-dimetylamino-l-pyridin-3-ylpropenon (28,0 g, 0,16 mol). Den resulterende suspensjonen ble kokt under tilbakeløp i 2 timer. Den ble da til en homogen dyporansje løsning, hvoretter dimetylamin ble fjernet ved destillasjon med n-butanol. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt til romtemperatur og tilsatt en blanding av 300 ml vann og 300 ml kloroform, hvoretter kloroformlaget ble utskilt. Dette ble så vasket med vann og destillert til et sluttvolum på 70 ml. 350 ml etylacetat ble tilsatt reaksjonsblandingen og som så ble filtrert med sug, hvoretter det isolerte faste stoffet ble vasket med 2 x 50 ml etylacetat og 2 x 50 ml vann og så tørket i vakuum ved 60°C. Utbytte: 48,0 g av (3,5-bis-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 2, 62% utbytte av det teoretiske, som blekgule krystaller (99,9% renhet ved HPLC).

MR-248-250°C, IC50- 0,7 nms (figur 2)

<*>H-NMR (400 MHz, DMSO-d6, 5): 2,24(s, 3H); 7,22-9,28(aryl, 12H); 10,61 (s, 1H) ;Analyse C25H17F6N5O ;Molekylvekt 517,0 ;IR KBR skive ;- NH- C= O ved 3445,3 cm-<1>;-NH- C= O ved 1651,6 cm"<1>;Eksempel 4 ;Alternativ fremgangsmåte for fremstilling av (3,5-bis-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 2 ;Først ble 3,5-bis-trifluormetylbenzoylklorid, som ble brukt som en av utgangsforbindelsene, fremstilt på følgende måte: Tionylklorid (2,04 kg, 17,2 mol) ble i løpet av 15 minutter tilsatt en løsning av 3,5-bis-trifluormetylbenzosyre (855,0 g, 3,3 mol) og 9 ml DMF i 9 1 kloroform ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 1 time. Overskuddet av tionylklorid ble fjernet ved samdestillasjon med kloroform under redusert trykk ved 40°C. Etter at destillasjonen var avsluttet ble det resulterende 3,5-bis-trifluormetylbenzoylkloridet avkjølt til romtemperatur og løst i 700 ml kloroform. ;En løsning av N-(5-amino-2-metylfenyl)-(3-pyridyl)-2-pyrimidinamin med formel (XVII) (0,73 kg, 2,64mol) i 9 1 kloroform ble avkjølt til -5°C og tilsatt trietylamin (1,03 kg, 10,2 mol). 3,5-bis-trifluormetylbenzoylklorid i kloroform ble dråpevis tilsatt ved -5°C i løpet av 60-75 minutter. Den resulterende suspensjonen ble rørt i 1 time ved -5°C. Den ble så filtrert, hvoretter produktet ble vasket med DM, vann og metanol i vakuum, noe som ga 1,3 kg av en våt uren tittelforbindelse som ble omkrystallisert fra metanol, og dette ga 0,82 kg (60%) av (3,5-bis-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 2 som kremfargede krystaller (99,9% renhet ved HPLC) MR-258-250°C. ;Eksempel 5 ;Fremstilling av (2-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-yl-pyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 1: Trinn I: Fremstilling av nytt (2-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3-nitrofenyl)benzamid med formel (XIII) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 1: Først ble det fremstilt trifluormetylbenzoylklorid, som ble brukt som en av utgangsforbindelsene, på følgende måte: Tionylklorid (62,4 g, 0,53 mol) ble i løpet av 15 minutter tilsatt en løsning av 2-trifluormetylbenzosyre (Aldrich) (20,0 g, 0,106 mol) i 200 ml kloroform ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 1 time. Overskuddet av tionylklorid ble fjernet ved samdestillasjon med kloroform under redusert trykk ved 40°C. Etter at destillasjonen var avsluttet, ble det resulterende trifluormetylbenzoylkloridet avkjølt til romtemperatur og løst i 100 ml kloroform. En løsning av 4-metyl-3-nitroanilin (9,80 g, 0,06 mol) i 120 ml kloroform ble avkjølt til -5°C og tilsatt trietylamin (32,2 g, 0,32 mol). Trifluormetylbenzoylklorid i kloroform fremstilt som beskrevet ovenfor ble så dråpevis tilsatt ved -5°C i løpet av 30-45 minutter. Den resulterende suspensjonen ble rørt i 1 time ved -5°C. Den ble så destillert til et sluttvolum på 150 ml, hvoretter produktet ble frafiltrert, vasket med avkjølt kloroform og tørket i vakuum, og dette ga 19,0 g av nytt (2-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3-nitrofenyl)benzamid med formel (XIII) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 1 (92%) som blekgule krystaller (97,50% renhet ved HPLC) MR-120-130°C. ;Trinn II: Fremstilling av nytt (2-trifluormetyl-N-(3-amino-4-metylfenyl)benzamid med formel (XIV) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 1: En suspensjon av (2-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3-nitrofenyl)benzamid med formel (XIII) (19 g, 0,058 mol) fremstilt ved den fremgangsmåten som er beskrevet i trinn I og tinnklorid (59,5 g, 0,26 mol) i 100 ml absolutt etanol ble kokt under tilbakeløp ;i 30 minutter. Den resulterende suspensjonen ble så avkjølt til romtemperatur og tilsatt 1 1 iskaldt vann. Reaksjonsblandingens pH ble justert til 8,0 med 0,5 1 5% natriumhydroksidløsning og så ekstrahert med 2 x 0,5 1 etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket suksessivt med vann og saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Etylacetatet ble så avdestillert fullstendig og resten ble så tilsatt 100 ml heksan og filtrert. Filterkaken ble tørket i vakuum ved 60°C, og dette ga 14,0 g av det nye (2-trifluormetyl-N-(3-amino-4-metylfenyl)benzamid med formel (XIV) hvor R ;representerer metyl, X representerer CH og n = 1 (83%) som gule krystaller (98,4% renhet ved HPLC) MR-128-135°C. ;Trinn III: Fremstilling av (2-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)benzamid med formel (XV) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 1: En suspensjon av (2-trifluormetyl-N-(3-amino-4-metylfenyl)benzamid med formel (XIV) fremstilt ved den fremgangsmåten som er beskrevet i trinn (II) (14 g, 0,047 mol) i 100 ml n-butanol ble i rekkefølge behandlet med konsentrert salpetersyre inntil pH når 2,5 (2,6 g) og så med en løsning av cyanamid (2,5 g, 0,06 mol) i 3 ml vann i løpet av 10 minutter. Den resulterende reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 4-6 timer. Den ble så fullstendig destillert i vakuum og resten ble avkjølt til romtemperatur. Den ble så tilsatt en blanding av 50 ml metanol og 50 ml IPE og så rørt ved romtemperatur i 1 time. Produktet ble frafiltrert med sug og vasket med en blanding av 3 x 20 ml metanol og IPE og så tørket i vakuum ved 60°C, og dette ga 8,6 g av nitratsaltet av (2-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)benzamid med formel (XV) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 1, 52% av teoretisk utbytte (99,1% renhet ved HPLC) MR-160-165°C. ;Trinn (IV): Fremstilling av (2-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH, Y representerer null og n = 1: En suspensjon av nitratsaltet av (2-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)benzamid fremstilt ved den fremgangsmåten som er beskrevet i trinn (III) (8,6 g, 0,02 mol) i 60 ml n-butanol ble i en nitrogenatmosfære suksessivt behandlet med natriumhydroksidflak (1,4 g, 0,03 mol) og 3-dimetylamino-l-pyridin-3-ylpropenon (3,72 g, 0,02 mol). Den resulterende suspensjonen ble kokt under tilbakeløp i 2 timer. Reaksjonsblandingen blir da homogen med en dyp oransje farge, hvoretter dimetylamin blir fjernet ved destillasjon sammen med n-butanol. Reaksjonsblandingen blir avkjølt til romtemperatur og tilsatt en blanding av kloroform (50 ml + 50 ml), hvoretter kloroformlaget ble utskilt. Det ble vasket med vann og destillert til et sluttvolum på 10 ml. 40 ml etylacetat ble tilsatt reaksjonsblandingen og denne ble filtrert med sug, hvoretter det isolerte faste stoffet ble vasket med 2 x 10 ml etylacetat og 2 x 10 ml vann og så tørket i vakuum ved 60°C. Utbytte: 6,2 g av det nye v, 64% basert på teoretisk utbytte som hvitaktige krystaller. MR-206-207°C. ;<*>H-NMR (400 MHz, DMSO-d6, 5): 2,2 (s, 3H); 7,20-9,28(aryl, 13H); 10,4 (s, 1H)

Analyse C24Hi8F3N5O

Molekylvekt 449,0

IR KBR skive

- NH- C= O ved 3431,2 cm"<1>

-NH- C= O ved 1655,9 cm"<1>

Eksempel 6

Alternativ fremgangsmåte for fremstilling av (2-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 1: Først ble 2-trifluormetylbenzoylklorid, som ble brukt som en av utgangsforbindelsene, fremstilt på følgende måte: Tionylklorid (156 g, 1,3 mol) ble i løpet av 15 minutter tilsatt en løsning av 2-trifluormetylbenzosyre (50,0 g, 0,26 mol) i 250 ml kloroform ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble så kokt under tilbakeløp i 1 time. Overskuddet av tionylklorid ble fjernet ved samdestillasjon med kloroform under redusert trykk ved 40°C. Etter at destillasjonen var avsluttet, ble det resulterende trifluormetylbenzoylkloridet avkjølt til romtemperatur og løst i 100 ml kloroform. En løsning av N-(5-amino-2-metylfenyl)-(3-pyridyl)-2-pyrimidinamin med formel (XVII) (55 g, 0,20) i 440 ml kloroform ble avkjølt til -5°C og tilsatt trietylamin (79,6 g, 0,788 mol). Trifluormetylbenzoylklorid i kloroform fremstilt som beskrevet ovenfor ble så dråpevis tilsatt ved -5°C i 30-45 minutter. Den resulterende suspensjonen ble rørt i 1 time ved -5°C. Suspensjonen ble så frafiltrert, hvoretter det faste produktet ble løst med DM vann og metanol og så tørket i vakuum, og dette ga 51,9 g (58%) av det nye (2-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamidet med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer CH og n = 1 som blekgule krystaller (99,50% renhet ved HPLC).

Eksempel 7

Fremstilling av (6-trifluormetyl)-N- [4-metyl-3-(4-pyridin-3-yl-pyrimidin-2-ylamino)fenyl]nikotinamid (I) hvor R representerer metyl, X representerer N, Y representerer null og n = 1: Trinn I: Fremstilling av nytt (6-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3-nitrofenyl)benzamid med formel (XIII) hvor R representerer metyl, X representerer N, Y representerer null og n = 1: Først ble det fremstilt 6-trifluormetylnikotinoylklorid, som ble brukt som en av utgangsforbindelsene, på følgende måte: Tionylklorid (15,6 g, 0,13 mol) ble i løpet av 15 minutter tilsatt en løsning av 6-trifluormetylnikotinsyre (GEORGANICS, konsortium, Slovakia)(5,0 g, 0,026 mol) i 100 ml kloroform ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble så kokt under tilbakeløp i 1 time. Overskuddet av tionyklorid ble fjernet ved samdestillasjon med kloroform under redusert trykk ved 40°C. Etter at destillasjonen var avsluttet, ble det resulterende 6-trifluormetylnikotinoylkloridet avkjølt til romtemperatur og løst i 10 ml kloroform. En løsning av 4-metyl-3-nitroanilin (2,4 g, 0,016 mol) i 50 ml kloroform ble avkjølt til -5°C og tilsatt trietylamin (8,0 g, 0,08 mol). 6-trifluormetylnikotinoylklorid i kloroform, fremstilt som beskrevet ovenfor, ble så dråpevis tilsatt ved -5°C i løpet av 30 minutter. Den resulterende suspensjonen ble så rørt i 1 time ved -5°C. Den ble så filtrert, hvoretter det faste produktet ble vasket med avkjølt kloroform og tørket i vakuum, og dette ga 3,6 g av det nye (6-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3-nitrofenyl)benzamid med formel (XIII) hvor R representerer metyl, X representerer N og n = 1 (70%) som blekgule krystaller. 98,0% renhet ved HPLC. MR-167-171°C.

Trinn II: Fremstilling av nytt (6-trifluormetyl)-N-(3-amino-4-metylfenyl)nikotinamid med formel (XIV) hvor R representerer metyl, X representerer N, Y representerer null og n = 1: En suspensjon av (6-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3-nitrofenyl)benzamid med formel (XIII) (3,6 g, 0,011 mol) fremstilt ved den fremgangsmåten som er beskrevet i trinn I og tinnklorid (12,4 g, 0,055 mol) i 25 ml absolutt etanol ble kokt under tilbakeløp i 30 minutter. Den resulterende suspensjonen ble avkjølt til romtemperatur og reaksjonen ble stoppet ved å tilsette 0,28 1 iskaldt vann. pH på reaksjonsblandingen ble justert til 8,0 med 5% natriumhydroksyløsning, hvoretter blandingen ble ekstrahert med 2 x 50 ml etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket suksessivt med vann og saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Etylacetatet ble fullstendig avdestillert og resten ble tilsatt 10 ml heksan og så filtrert. Filterkaken ble tørket i vakuum ved 60°C, og dette ga 3,0 g av det nye (6-trifluormetyl)-N-(3-amino-4-metylfenyl)nikotinamid med formel (XIV) hvor R representerer metyl, X representerer N og n = 1 (92%) som gule krystaller (98% renhet ved HPLC) MR - 174-180,5°C.

Trinn III: Fremstilling av (6-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)nikotinamid med formel (XV) hvor R representerer metyl, X representerer N, Y representerer null og n = 1: En suspensjon av (6-trifluormetyl)-N-(3-amino-4-metylfenyl)nikotinamid med formel (XIV) fremstilt ved den fremgangsmåten som er beskrevet i trinn (II) (3,0 g, 0,01 mol) i 20 ml n-butanol ble i rekkefølge behandlet med konsentrert salpetersyre inntil pH var 2,5 (0,65 g) og så med en løsning av cyanamid (0,64 g, 0,015 mol) i 1 ml vann i løpet av 5 minutter. Den resulterende reaksjonsblandingen ble rørt med koking under tilbakeløp i 5 timer. Den ble så fullstendig avdestillert i vakuum og resten ble avkjølt til romtemperatur. Den ble så tilsatt en blanding av 12 ml metanol og 12 ml IPE ved romtemperatur og så rørt i 1 time. Produktet ble frafiltrert ved sug, vasket med 3 x 10 ml av en blanding av metanol og IPE og så tørket i vakuum ved 60°C, og dette ga 1,70 g av nitratsaltet av (6-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)nikotinamid med formel (XV) hvor R representerer metyl, X representerer N og n = 1, 50% teoretisk utbytte (99,1% renhet ved HPLC) MR - 287,6-292,4°C.

Trinn (IV): Fremstilling av (6-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]nikotinamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer N, Y representerer null og n = 1

En suspensjon av nitratsaltet av (6-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)nikotinamid fremstilt ved fremgangsmåten som beskrevet i trinn (III)

(1,7 g, 0,005 mol) i 12 ml n-butanol ble i en nitrogenatmosfære suksessivt behandlet med natriumhydroksidflak (0,22 g, 0,005 mol) og 3-dimetylamino-l-pyridin-3-ylpropenon (0,85 g, 0,005 mol). Den resulterende suspensjonen ble kokt under tilbakeløp i 2 timer. Den ble på dette tidspunktet homogen med en dyp oransje løsning, hvoretter dimetylamin ble fjernet ved destillasjon med n-butanol. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og tilsatt en blanding av 50 ml vann og 50 ml kloroform, hvoretter kloroformlaget ble utskilt. Dette ble så vasket med vann og destillert til et sluttvolum på 5 ml. 25 ml etylacetat ble tilsatt reaksjonsblandingen som så ble filtrert med sug, hvoretter det isolerte faste stoffet ble vasket med etylacetat og vann og tørket i vakuum ved 60°C. Utbytte: 1,4 av nytt (6-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]nikotinamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer N og n = 1, 62% av teoretisk utbytte som blekgule krystaller.

(99,9% renhet ved HPLC). MR - 243-244°C.

'H-NMR (400 MHz, DMSO-de, 6): 2,2 (s, 3H); 7,20-9,28(aryl, 12); 10,7 (s, 1H)

Analyse C23H17F3N6O

Molekylvekt 450,0

IR KBR skive

- NH- C= O ved 3444 cm"<1>

-NH- C= O ved 1648 cm"<1>

Eksempel 8

Alternativ fremgangsmåte for fremstilling av (6-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]nikotinamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer N og n = 1: Først ble det fremstilt 6-trifluormetylnikotinoylklorid, som ble brukt som en av utgangsforbindelsene, på følgende måte: Tionylklorid (15,6 g, 0,13 mol) ble i løpet av 15 minutter tilsatt en løsning av 6-trifluormetylnikotinsyre (GEORGANICS, konsortium, Slovakia)(5,0 g, 0,026 mol) i 100 ml kloroform ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble så kokt under tilbakeløp i 1 time. Overskuddet av tionyklorid ble fjernet ved samdestillasjon med kloroform under redusert trykk ved 40°C. Etter at destillasjonen var avsluttet, ble det resulterende 6-trifluormetylnikotinoylkloridet avkjølt til romtemperatur og løst i 10 ml kloroform. En løsning av N-(5-amino-2-metylfenyl)-4-(3-pyridyl)-2-pyrimidinamin med formel (XVII) (4,8 g, 0,016 mol) i 50 ml kloroform ble avkjølt til -5°C og tilsatt trietylamin (8,0 g, 0,08 mol). 6-trifluormetylnikotinoylklorid i kloroform fremstilt som beskrevet ovenfor, ble så dråpevis tilsatt ved -5°C i løpet av 30 minutter. Den resulterende suspensjonen ble rørt i 1 time ved -5°C. Den ble så filtrert, produktet ble vasket med DM vann og metanol og så tørket i vakuum, og dette ga 4,3 g av det nye (6-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]nikotinamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer N og n = 1, 60% som kremfargede krystaller (98,0% renhet ved HPLC) MR - 242-244°C.

Eksempel 9

Fremstilling av (5-trifluormetyl)-N- [4-metyl-3-(4-pyridin-3-yl-pyrimidin-2-ylamino)fenyl]nikotinamid (I) hvor R representerer metyl, X representerer N, Y representerer null og n = 1: Trinn I: Fremstilling av nytt (5-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3-nitrofenyl)nikotinamid med formel (XIII) hvor R representerer metyl, X representerer N, Y representerer null og n = 1: Først ble det fremstilt 5-trifluormetylnikotinoylklorid, som ble brukt som en av utgangsforbindelsene, på følgende måte: Tionylklorid (15,6 g, 0,13 mol) ble i løpet av 15 minutter tilsatt en løsning av 5-trifluormetylnikotinsyre (GEORGANICS, konsortium, Slovakia)(5,0 g, 0,026 mol) i 100 ml kloroform ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble så kokt under tilbakeløp i 1 time. Overskuddet av tionyklorid ble fjernet ved samdestillasjon med kloroform under redusert trykk ved 40°C. Etter at destillasjonen var avsluttet, ble det resulterende 5-trifluormetylnikotinoylkloridet avkjølt til romtemperatur og løst i 10 ml kloroform. En løsning av 4-metyl-3-nitroanilin (2,4 g, 0,016 mol) i 50 ml kloroform ble avkjølt til -5°C og tilsatt trietylamin (8,0 g, 0,08 mol). 5-trifluormetylnikotinoylklorid i kloroform fremstilt som beskrevet ovenfor ble så dråpevis tilsatt ved -5°C i løpet av 30 minutter. Den resulterende suspensjonen ble rørt i 1 time ved -5°C. Den ble så filtrert, vasket med avkjølt kloroform og tørket i vakuum, og dette ga 3,6 av det nye (5-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3-nitrofenyl)nikotinamid med formel (XIII) hvor R representerer metyl, X representerer N og n = 1 (70%) som blekgule krystaller (98,0% renhet ved HPLC), MR - 156-171°C.

Trinn II: Fremstilling av nytt (5-trifluormetyl)-N-(3-amino-4-metylfenyl)nikotinamid med formel (XIV) hvor R representerer metyl, X representerer N, Y representerer null og n = 1: En suspensjon av (5-trifluormetyl)-N-(4-metyl-3-nitrofenyl)nikotinamid med formel (XIII) (3,6 g, 0,011 mol) fremstilt ved den fremgangsmåten som er beskrevet i trinn I og tinnklorid (12,4 g, 0,055 mol) i 25 ml absolutt etanol ble kokt under tilbakeløp

i 30 minutter. Den resulterende suspensjonen ble avkjølt til romtemperatur og reaksjonen ble så stoppet ved å tilsette 0,28 1 iskaldt vann. pH på reaksjonsblandingen ble justert til 8,0 med en 5% natriumhydroksidløsning, hvoretter blandingen ble ekstrahert med 2 x 50 ml etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket suksessivt med vann og salt løsning og så tørket over natriumsulfat. Etylacetatet ble fullstendig avdestillert og resten ble tilsatt 10 ml heksan og filtrert. Filterkaken ble tørket i vakuum ved 60°C og dette ga 3,0 g av det nye (5-trifluormetyl)-N-(3-amino-4-metylfenyl)nikotinamidet med formel (XIV) hvor R representerer metyl, X representerer N, Y representerer null og n = 1 (92%) som gule krystaller, 98% renhet ved HPLC, MR - 174-180,5°C.

Trinn III: Fremstilling av (5-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)nikotinamid med formel (XV) hvor R representerer metyl, X representerer N, Y representerer null og n = 1: En suspensjon av (5-trifluormetyl)-N-(3-amino-4-metylfenyl)nikotinamidet med formel (XIV) fremstilt ved den fremgangsmåten som er beskrevet i trinn (II) (3,0 g, 0,01 mol) i 20 ml n-butanol ble i rekkefølge behandlet med konsentrert salpetersyre inntil pH var 2,5 (0,65 g) og deretter med en løsning av cyanamid (0,64 g, 0,015 mol) 1 ml vann i løpet av 5 minutter. Den resulterende reaksjonsblandingen ble rørt med koking under tilbakeløp i 5 timer. Den ble så fullstendig avdestillert i vakuum og resten ble avkjølt til romtemperatur. En blanding av 12 ml metanol og 12 ml IPE ble tilsatt reaksjonsblandingen og denne ble rørt ved romtemperatur i 1 time. Produktet ble frafiltrert med sug, vaset med 3 x 10 ml av en blanding av metanol og IPE og så tørket i vakuum ved 60°C, og dette 1,70 g av nitratsaltet av (5- trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)nikotinamid med formel (XV) hvor R representerer metyl, X representerer N og n = 1, 50% av teoretisk utbytte (99,1% renhet ved HPLC) MR - 287,6-292,4°C.

Trinn (IV): Fremstilling av (5-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]nikotinamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer N, Y representerer null og n = 1: En suspensjon av nitratsaltet av (5-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metylfenyl)nikotinamid med formel (XV) fremstilt ved fremgangsmåten som beskrevet i trinn (III) (1,7 g, 0,005 mol) i 12 ml n-butanol ble i en nitrogenatmosfære suksessivt behandlet med natriumhydroksidflak (0,22 g, 0,005 mol) og 3-dimetylamino-l-pyridin-3-ylpropenon (0,85 g, 0,005 mol). Den resulterende suspensjonen ble oppvarmet med koking under tilbakeløp i 2 timer. Reaksjonsblandingen blir homogen med en dyp oransje farge og dimetylamin ble fjernet ved avdestillasjon med n-butanol. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og tilsatt 50 ml + 50 ml av en blanding av vann og kloroform, hvoretter kloroformlaget ble utskilt. Det ble vasket med vann og destillert til sluttvolum på 5 ml. 25 ml etylacetat ble tilsatt og produktet ble frafiltrert med sug og deretter vasket med etylacetat og vann og tørket i vakuum ved 60°C. Utbytte: 1,6 g av det nye (5-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]nikotinamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer N og n = 1, 62% basert på teoretisk utbytte som blekgule krystaller.

(99,9% renhet ved HPLC). MR - 243-244°C.

<X>H-NMR (400 MHz, DMSO-d6, 5): 2,2 (s, 3H); 7,20-9,28 (aryl,12); 10,7 (s, 1H)

Analyse C23 H17F3N6O

Molekylvekt 450,0

IR KBR skive

-NH-C=Q ved 3444 cm"<1>

-NH- C=Q ved 1648 cm"<1>

Eksempel 10

Alternativ fremgangsmåte for fremstilling av (5-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]nikotinamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer N og n = 1: Først ble det fremstilt 6-trifluormetylnikotinoylklorid, som ble brukt som en av utgangsforbindelsene, på følgende måte: Tionylklorid (15,6 g, 0,13 mol) ble i løpet av 15 minutter tilsatt en løsning av 6-trifluormetylnikotinsyre (GEORGANICS, konsortium, Slovakia)(5,0 g, 0,026 mol) i 100 ml kloroform ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble så kokt under tilbakeløp i 1 time. Overskuddet av tionyklorid ble fjernet ved samdestillasjon med kloroform under redusert trykk ved 40°C. Etter at destillasjonen var avsluttet, ble det resulterende 6-trifluormetylnikotinoylkloridet avkjølt til romtemperatur og løst i 10 ml kloroform.

En løsning av N-(5-amino-2-metylfenyl)-4-(3-pyridyl)-2-pyrimidinamin med formel (XVII) (4,8 g, 0,016 mol) i 50 ml kloroform ble avkjølt til -5°C og tilsatt trietylamin (8,0 g, 0,08 mol). 6-trifluormetylnikotinoylklorid i kloroform fremstilt som beskrevet ovenfor ble så dråpevis tilsatt ved -5°C i løpet av 30 minutter. Den resulterende suspensjonen ble rørt i 1 time ved -5°C. Den ble så filtrert, vasket med DM vann og metanol og så tørket i vakuum, og dette ga 4,3 g av det nye (5-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]nikotinamid med formel (I) hvor R representerer metyl, X representerer N og n = 1 (60%) som kremfargede krystaller (98,0% renhet ved HPLC). MR - 242-244°C.

Eksempel 11

Kapsler inneholdende 25 mg og 50 mg av forbindelsene fremstilt ved de fremgangsmåter som er beskrevet i eksempel 1 (3-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid og eksempel 3 (3,5-bis-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-ylpyrimidin-2-ylamino)fenyl]benzamid med følgende sammensetning, ble fremstilt på vanlig måte.

In vitro undersøkelser:

Forbindelser med formel I fremstilt som beskrevet tidligere (eksempel 1 og eksempel 3) ble løst i celledyrkningsmedium DMSO med en konsentrasjon på 10 mM for in vitro undersøkelser. Lagerløsningen ble ytterligere fortynnet med det samme celledyrkningsmediet og brukt i konsentrasjoner fra 0,1 til 10 um i eksperimentene.

I de eksperimenter som her er beskrevet ble det brukt den BCR-abl-positive

cellelinjen K562 (en kontinuerlig cellelinje etablert av Lozzio og Lozzio (1975) fra den pleurale effusjonen fra en 53 år gammel kvinne med kronisk myeloid leukemi i terminal krise) og en D32p210-cellelinje (en BCR-abl-transfektert cellelinje). K562-og D32p210-cellene ble dyrket i RPMI-medium supplert med 10% kalvefosterserum ved 37°C og 5% C02og 95% luft. Cellene ble subdyrket hver 24. time. Celleprolifereringen ved hjelp av en MTT-prøve ble utført som følger 5x10 celler ble sådd pr brønn i 96 brønners plater og det ble så tilsatt forskjellige konsentrasjoner av forbindelsen med formel (I) varierende fra 1 nM til 100 uM i fire paralleller. Etter at cellene var inkubert med forbindelsene i det angitte tidsrommet (24 timer), ble 20 ul av 5 mg/ml MTT tilsatt (sluttkonsentrasjon 100Hg/ml) og cellene ble så inkubert i ytterligere 3 timer ved 37°C og 5% CO2. Etter 3

timer ble formazankrystaller løst i oppløsningsbuffer (10% SDS, 5% isobutanol, 12 mmol/1 HC1) over natten ved 37°C. Absorpsjonen ble målt i en ELISA-leser med en dobbeltlengde på 570-630 nm. Ved hjelp av MTT-prøven ble forbindelsenes IC50-verdier beregnet. De observerte verdiene er henholdsvis 8 nm og 0,7 nm, som vist på figur 1 og figur 2 på de vedlagte tegningene.

DNA-fragmenteringsprøven ble utført som følger. Celler ble behandlet med forbindelser med formel (I) i 24 timer og det fragmenterte DNA ble isolert ved å bruke SDS/proteinase K/RNase. Det ble så anvendt en ekstraksjonsmetode som gjør det mulig å isolere bare fragmentert DNA uten forurensning av genomisk DNA (Nucleic acids Res - 22: 5506-5507, 1994). Cellene ble vasket i kald fosfatbufret saltløsning (PBS) og oppløst i en buffer som inneholdt 50 mM Tris HC1 (pH 8,0), 1 mM ED TA og 0,2% triton X-100 i 20 minutter ved 4°C. Etter sentrifuger ing ved 14000 g i 15 minutter, ble supernatanten behandlet med proteinase K (0,5 mg/ml) og 1% natriumdodecylsulfat (SDS) i 1 time ved 50°C. DNA ble ekstrahert to ganger med bufret fenol og utfelt med 140 mM NaCl og 2 volumer etanol ved -20°C over natten. Det utfelte DNA ble vasket to ganger med 70% etanol, løst i Tris-EDTA (TE) og behandlet i 1 time ved 37°C med RNase. Protein mikrolitere (ul) av DNA ble vasket med 3 ul av DNA-prøvebufferen (0,25% bromfenolblått, 0,25% xylencyanol og 30% glyserol) og oppløst på 1% agarosegel i TBE (44,6 mM Tris, 445 mM borsyre og 1 mM EDTA). DNA-fragmenteringen ble visualisert ved å farge gelen med etidiumbromid (0,5 mg/ml) som så ble eksponert for UV-lys. Nærværet av apoptose er indikert ved forekomsten av en stige av oligonukleosomale DNA-fragmenter som er omtrent 180-200 bp multipler. DNA-fragmentene i gelen indikerer klart at forbindelsene med formel (I) som angitt ovenfor induserer apoptose i den Bcr-Abl-positive cellelinjen K562, slik det er vist på figur 3.

FACS-analyse:

Den fluorescensaktiverte cellesorterings- (FACS) analysen ble utført som følger: For å kvantifisere apoptose i D32p210-celler behandlet med forbindelser med formel (I) fremstilt ved den fremgangsmåten som er beskrevet i eksemplene 1 og 3, ble det utført en flowcytometrisk analyse ved å bruke propidiumjodid (PI). D32p210-celler ble behandlet med forbindelser med formel (I) i 24 timer. Deretter ble cellene vasket to ganger med iskald PBS og til slutt fiksert med 1 ml iskald 70% etanol og så holdt på 4°C over natten. Cellene ble innhøstet ved sentrifugering ved 500X g i 10 minutter, vasket to ganger med PBS og så på nytt suspendert i 1 ml av en DNA-fargingsløsning som inneholdt 0,1% triton X-100, 0,1 mM EDTA, RNase A (50 ug/ml) og 50 ug/ml propidiumjodid (PI) og så inkubert i 1 time i mørke ved romtemperatur. Rødfluorescensen hos individuelle celler ble målt ved hjelp av et fluorescensaktivert cellesorterings- (FACS) kalibur flowcytometer (Becton Dickinson, San Jose, CA, USA). Et minimum på 10000 celler ble brukt i hver prøve. Den relative DNA-tellingen pr celle som ble oppnådd ved å måle fluorescensen av PI som var støkiometrisk bundet til DNA, er vist på figur 4. Hemmingskonstantene K; (bindingskonstanten for hemmeren i forhold til enzymet) eller IC50(den hemmende konsentrasjonen ved hvilken vekst eller aktivitet er hemmet med 50%) -verdiene som er oppnådd ved hjelp av de ovennevnte in vitro prøver og undersøkelser som gir et mål for hemmingsevnen til forbindelsene med formel (I) som angitt ovenfor, er vist på figur 5.

In vitro kinaseprøven ble utført som følger:

Hemmingen av kinaseaktiviteten til bcr-abl-tyrosinkinasen ved hjelp av forbindelsene med formel I (eksempel 1), ble kvantifisert ved western blot og densitometrisk analyse. Kort beskrevet ble 5 x IO6 32Dp210-celler behandlet med forskjellige konsentrasjoner av forbindelsen med formel I (eksempel 1, trinn IV) i 30 minutter. Etter innkuberingen ble cellene pelletert, vasket med PBS og oppløst i 50 ul oppløsningsbuffer som inneholdt 10 mM Tris-HCl, (pH 8,0), 150 mM NaCl, 1% Triton X-100, 1% Na-deoksykolat, 0,1 mM Na-ortovandat, 50 mM p-glyserofosfat, 50 mM NAF, 1 mM PMSF, 10 ug/ml leupeptin og 10 ug/ml pepstatin. Som kontroll ble det brukt celler uten medikamentet. Like mengder av proteiner ble oppløst på en 6% SDS-gel og overført til en nitrocellulosemembran. Etter blokkering med 5% skummet tørrmelk, ble det primære antistoffet (antifosfotyrosinantistoff) tilsatt. Blot ble fremkalt ved å bruke et sekundært antistoff konjugert til alkalisk fosfatase. Båndintensiteten til bcr-abl-kinasen ble kvantifisert ved en densitometrisk analyse.

Apoptose indusert ved hjelp av forbindelser med formel I (eksempel 1, trinn IV) ble observert i et fasekontrastmikroskop. Prosenten apoptose var 53,3%. Forbindelser med formel I fremstilt ved den fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 1, hemmet kinaseaktiviteten til bcr-abl-kinasen i 32Dp210-celler på en doseavhengig måte og ICso-verdien 4 nM slik dette ble beregnet ved en densitometrisk analyse.

Ex vivo undersøkelsen ble utført som følger:

Lymfocytter ble ekstrahert fra perifert blod oppsamlet fra CML-pasienter og normale personer ved å bruke Ficoll Histopaque. Kort beskrevet ble blodet fortynnet i et forhold på 1:1 med 0,96% NaCl (saltløsning) og forsiktig lagt over på en Ficoll Histopaquegradient. Det ytre laget av lymfocyttene ble ekstrahert ved sentrifugering ved 1000 rpm i 20 minutter ved romtemperatur. Lymfocyttene ble forsiktig tatt ut fra grenseflaten ved å bruke en Pasteurpipette, hvoretter de ble vasket en gang med RPMI-medium.

Lymfocyttene isolert som beskrevet ovenfor ble dyrket i RPMI-medium som inneholdt 10% FBS ved 37°C og 5% C02. Cellene ble overført til nytt medium hver 48. time.

Etter 48 timers dyrking ble cellene (fra CML-pasienter og normale personer) sådd ut på 96 brønners platen med en tetthet på 5 x IO3 celler/brønn. Forbindelsene med formel (I) fremstilt ved den fremgangsmåten som er beskrevet i eksemplene 1 og 3, ble tilsatt ved forskjellige konsentrasjoner til cellene som så blir inkubert i 24 timer. Etter inkuberingen ble MTT tilsatt cellene som så ble inkubert i ytterligere 3 timer. De formazankrystaller som dannet seg ble løst i oppløsningsbuffer og absorpsjonen ble avlest ved en dobbelt bølgelengde på 570-630 nm. Prosent hemming av celleprolifereringen ble beregnet i forhold til kontrollceller. Prosent hemming av celleproliferering slik dette ble oppnådd i MTT-prøven er vist i tabellen på figur 6.

Fordeler ved oppfinnelsen:

1. Nye forbindelser med formel I og nye mellomprodukter er beskrevet.

2. Nye forbindelser med formel I har vist seg å være potensielt brukbare terapeutiske midler for behandling av CML slik dette kunne påvises ved in vitro og ex vivo undersøkelser.

Claims (27)

1. Fenylaminopyridopyrimidiner,karakterisert vedden generelle formel (I)

hvori symbolene har følgende betydning:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Forbindelser ifølge krav 1, karakterisert vedat X er N, n er 1, og R er H eller CH3, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert vedat trifluormetylgruppen er bundet til den aromatiske ringen i posisjon 3.

4. Forbindelser ifølge krav 1, karakterisert vedat X er CH, n er 1 eller 2, og R er H eller CH3, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

5. Forbindelser ifølge krav 4, karakterisert vedat når n er 1 så er trifluormetylgruppen bundet til den aromatiske ringen i posisjon 3, og når n er 2 er den første trifluormetylgruppen bundet til den aromatiske ringen ved posisjon 3 og den andre trifluormetylgruppen er bundet til den aromatiske ringen i posisjon 5.

6. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert vedat R er CH3.

7. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert vedat den er:

(3 -trifluormetyl)-N- [4-metyl-3 -(4-pyridin-3 -yl-pyrimidin-2-ylamino)fenyl] - benzamid, (3,5-bis-trifluormetyl)-N- [4-metyl-3 -(4-pyridin-3 -yl-pyrimidin-2-ylamino)fenyl] - benzamid, (2-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-yl-pyrimidin-2-ylamino)-fenyl]-benzamid, (6-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-yl-pyrimidin-2-ylamino)-fenyl]-nikotinamid, (5-trifluormetyl)-N-[4-metyl-3-(4-pyridin-3-yl-pyrimidin-2-ylamino)-fenyl]-nikotinamid, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

8. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert vedat den er: (3,5-bis-trifluormetyl)-N- [4-metyl-3 -(4-pyridin-3 -yl-pyrimidin-2-ylamino)fenyl] - benzamid eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

9. Forbindelse, karakterisert vedformel (XV)

hvori har symbolene følgende betydning:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

10. Forbindelse ifølge krav 9, karakterisert vedat R er metyl, X er CH og n er 2; R er metyl, X er CH, og n er 1; R er metyl, X er N, og n er 1.

11. Forbindelse ifølge krav 9, karakterisert vedat den er: (3,5-bis-trifluormetyl)-N-(3-guanidin-4-metyl-fenyl)-benzamid, (3-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metyl-fenyl)-4-benzamid, (2-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metyl-fenyl)-benzamid, (6-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metyl-fenyl)-nikotinamid, (5-trifluormetyl)-N-(3-guanidino-4-metyl-fenyl)—nikotinamid, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

12. Forbindelse ifølge krav 9, karakterisert vedat forbindelsen er (3,5-bis-trifluormetyl)-N-(3-guanidin-4-metyl-fenyl)-benzamid eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

13. Fremgangsmåte for fremstilling av et salt av et guanidinotrifluormetylaroylamid med formel XV

hvori symbolene har følgende betydning:

karakterisert vedat den omfatter å kondensere en forbindelse med formel (XIV)

hvor X, n og R er som angitt ovenfor, med cyanamid (CNNH2) ved en temperatur på 60 til 95°C i nærvær av et polart løsemiddel og en uorganisk syre for å oppnå mellomproduktsaltene av et guanidinotrifluormetylaroylamid med formel (XV).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert vedat det polare løsemiddelet for kondensering av forbindelsen med formel XIV med cyanamid er valgt fra n-propanol, isopropanol, etanol, n-butanol eller en blanding derav.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert vedat det polare løsemiddelet for kondensering av forbindelsen av formel XIV med cyanamid er n-butanol.

16. Fremgangsmåte for fremstilling et fenylaminopyridopyrimidin med formel I

hvori symbolene har følgende betydning:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, karakterisert vedat den omfatter å kondensere et N-(5-amino-2-metylfenyl)-4-(3-pyridyl)-2-pyrimidinamin med formel (XVII)

med et trifluormetylaroylklorid med formel XII for å gi forbindelsen med formel (I).

17. Farmasøytisk sammensetning for behandling av en Bcr-abl-positiv kreft- eller tumorsykdom der sammensetningen omfatter: en farmasøytisk akseptabel bærer, og en forbindelse med formel I:

hvori symbolene har følgende betydning:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

18. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 17, der den Bcr-abl-positiv kreft- eller tumorsykdommen er leukemi.

19. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 18, der den farmasøytisk akseptable bæreren er egnet for topisk, parenteral, eller enteral administrering; eller den farmasøytisk akseptable bæreren er uorganisk, organisk, fast, væske eller kombinasjoner derav.

20. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 18, der den videre omfatter en eksipient, adjuvans, fortynningsmiddel, bindemiddel, smaksstoff, smaksforbedrendemiddel, farmasøytisk akseptabel farge, eller en blanding derav.

21. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 20, der fortynningsmiddelet omfatter mikrokrystallinsk cellulose, mikrofin cellulose, laktose, stivelse, pregelatinert stivelse, kalsiumkarbonat, kalsiumsulfat, sukker, dekstrat, dekstrin, dekstrose, dibasisk kalsiumfosfatdihydrat, tribasisk kalsiumfosfat, kaolin, magnesiumkarbonat, magnesiumoksid, maltodekstrin, mannitol, polymetakrylat, kaliumklorid, pulverisert cellulose, natriumklorid, sorbitol, talkum eller blandinger derav.

22. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 20, der bindemiddelet omfatter akasie, algininsyre, karbomer, karboksymetylcellulosenatrium, dekstrin, etylcellulose, gelatin, guargummi, hydrogenert vegetabilsk olje, hydroksy etylcellulose, hydroksypropylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, flytende glukose, magnesiumaluminiumsilikat, maltodekstrin, metylcellulose, polymetakrylater, povidon (for eksempel Kollidon® eller Plasdon®), pregelatinert stivelse, natriumalginat, stivelse eller blandinger derav.

23. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 20, der smaksstoffet eller det smaksforbedrende middelet omfatter maltol, vanillin, etylvanillin, mentol, sitronsyre, fumarsyre, etylmaltol, tartarsyre eller blandinger derav.

24. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 20, omfattende en forbindelse med formel I, polyvinylpyrrolidon, laktose, talkum, krospovidon, magnesiumstearat, og natriumlaurelsulfat.

25. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 18, der leukemi er kronisk myeloid leukemi eller akutt lymfoblastisk leukemi.

26. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 18, der leukemi er kronisk myeloid leukemi.

27. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 18, karakterisert vedat forbindelsen er

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.