NO316598B1 - 5-azaquinoksalin-baserte forbindelser, farmasøytisk sammensetning inneholdende samme og anvendelse av samme for fremstilling av medikament - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår 5-azaquinoksalin-baserte forbindelser, farmasøytisk sammensetning inneholdende samme og anvendelse av samme for fremstilling av medikament.

Cellulær signaltransduksjon er en fundamental mekanisme hvorved ekstern stimuli som regulerer diverse cellulære prosesser er knyttet til interiøret av celler. En av de viktigste biokjemiske mekanismene ved signaltransduksjon omfatter den reversible fosforyleringen av proteiner, som muliggjør regulering av naturproteiner ved å forandre deres struktur og funksjon.

De best karakteriserte proteinkinasene i eukaryoter fosforylerer proteiner på alkoholdelen av serin-, treonin- og tyrosinresiduer. Disse kinasene kan grovt deles opp i to grupper, de som er spesifikke for fosforylering av serin og treonin og de som er spesifikke for fosforylering av tyrosin. Noen kinaser, referert til som "dobbeltspesifikke" kinaser, er i stand til å fosforylere på tyrosin så vel som serin/treoninresiduer.

Proteinkinaser kan også kjennetegnes ved deres plassering inne i cellen. Noen kinaser er transmembranreseptorproteiner i stand til å binde ligander eksternt til cellemembranen. Binding av ligandene forandrer reseptorproteinkinasens katalytiske aktivitet. Andre er ikke-reseptorproteiner som manger et transmcmbrandomcne. Ikke-reseptorproteinkinaser kan finnes i et antall cellulære deler fra den indre overflaten av cellemembranen til kjernen.

Mange kinaser er involvert i reguleringskaskader hvor deres substrater kan omfatte andre kinaser hvis aktiviteter reguleres ved deres fosforyleringstilstand. Til slutt blir aktiviteten til en nedstrømseffektor modulert ved fosforylering som resultat av aktivering av en slik vei.

Serin/treonin kinasefamilien inkluderer medlemmer som regulerer mange trinn i signalkaskader, som inkluderer kaskader som kontrollerer cellevekst, migrering, differensiering, genekspresjon, muskelkontraksjon, glukosemetabolisme, cellulær proteinsyntese og regulering av cellecyklusen.

Et eksempel på en ikke-reseptor proteinkinase som fosforylerer proteinmål på serin- og treoninresiduer er RAF. RAF modulerer den katalytiske aktiviteten til andre proteinkinaser, slik som proteinkinasen som fosforylerer og derved aktiverer mitogenaktivert proteinkinase (MAPK). RAF i seg selv aktiveres ved det membranforankrede proteinet RAS, som i tur aktiveres som respons på ligandaktiverte tyrosinreseptor proteinkinaser slik som epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR) og blodplateavledet vekstfaktorreseptor (PDGFR). Den biologiske viktigheten av RAF til å kontrollere cellulære hendelser er understreket ved oppdagelsen om at forandrede former av RAF kan forårsake kreft i organismer. Bevis på viktigheten av RAF i malignanter er tilveiebrakt i Monia et al., 1996, Nature Medicine 2: 668, innbefattet heri med referanse i sin helhet som inkluderer alle figurer og tabeller.

I et forsøk på å oppdage nye behandlinger for kreft og andre sykdommer har biomedisinske forskere og kjemikere designet, syntetisert og testet molekyler som inhiberer funksjonen til proteinkinaser. Noen små organiske molekyler danner en klasse av forbindelser som modulerer funksjonen til proteinkinaser. Eksempler på molekyler som har blitt rapportert å inhibere funksjonen til proteinkinaser er bis monocykliske, bicykliske eller heterocykliske arylforbindelser (PCT WO 92/20642, vinylen-azaindolderivater /PCT WO 94/14808), l-cyklopropyl-4-pyridylquinoloner (US-patent nr. 5.330.992), styrylforbindelser (av Levitzki et al., US-patent nr. 5.217.999 og med tittelen "Styryl Compounds which Inhibit EGF Receptor Protein Tyrosine Kinase, Lyon & Lyon Docket No. 208/050), styrylsubstituerte pyridylforbindelser (US-patent nr. 5.302.606), visse quinazolinderivater (EP-søknad nr. 0 566 266 Al), seleoindoler og selenider (PCT WO 94/03427), tricykliske polyhydroksylforbindelser (PCT WO 92/21660) og benzylfosfonsyreforbindelser (PCT WO 91/15495).

Forbindelsene som kan traverseres cellemembraner og er resistente ovenfor sur hydrolyse er potentielt fordelaktige terapeutiske midler, idet de kan bli svært biotilgjengelige etter administrering oralt til pasienter. Imidlertid inhiberer mange av disse proteinkinaseinhibitorene kun svakt funksjonen til proteinkinaser. I tillegg inhiberer mange et antall proteinkinaser og vil derfor forårsake multiple bivirkninger som terapeutiske midler for sykdommer.

Til tross for det signifikante fremskrittet som er blitt gjort ved utvikling av forbindelser for behandling av kreft, gjenstår et behov i teknikkens stand for å identifisere de bestemte strukturene og substitusjonsmønstrene som danner forbindelsene som er i stand til å modulere funksjonen til bestemte proteinkinaser.

Den foreliggene oppfinnelsen er rettet delvis mot fremgangsmåter for modulering av funksjonen til serin/treonin proteinkinaser med 5-azaquinoksalin-baserte forbindelser in vitro. Fremgangsmåtene omfatter celler som uttrykker en serin/treonin proteinkinase, slik som RAF. I tillegg beskriver oppfinnelsen anvendelse av forbindelser ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et medikament for forebygging og behandling av serin/treonin proteinkinaserelaterte abnormale tilstander i organismer. Videre angår oppfinnelsen farmasøytiske sammensetninger som innbefatter forbindelser identifisert ved fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen.

Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen tilveiebringer måter for å modulere funksjonen til både reseptor og cytosolisk serin/treonin proteinkinaser. Disse fremgangsmåtene tilveiebringer måter å modulere enzymene in vitro. Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen angår delvis en fremgangsmåte for identifisering av forbindelser som modulerer funksjonen til serin/treonin proteinkinaser.

Således angår, i et første aspekt, den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte for modulering av funksjonen til en serin/treonin proteinkinase in vitro, kjennetegnet ved at den innbefatter å bringe celler som uttrykker nevnte serin/treoninproteinkinase i kontakt med en 5-azaquinoksalinbasert forbindelse ifølge oppfinnelsen.

Begrepet "funksjon" refererer til den cellulære rollen til en serin/treonin proteinkinase. Serin/treonin proteinkinasefamilien inkluderer medlemmer som regulerer mange trinn i signalkaskadene, som inkluderer kaskader som kontrollerer cellevekst, migrasjon, differensiering, genekspresjon, muskelkontraksjon, glukosemetabolisme, cellulære proteinsynteser og regulering av cellecyklusen.

Begrepet "katalytisk aktivitet", i sammenheng med den foreliggende oppfinnelsen, definerer hastigheten hvorved en proteinkinase fosforylerer et substrat. Katalytisk aktivitet kan måles for eksempel ved å bestemme mengden av et substrat som omdannes til et produkt som en funksjon av tiden. Fosforylering av et substrat finner sted ved det aktive setet til en proteinkinase. Det aktive setet er normalt et hulrom hvori substratet bindes til proteinkinasen og fosforyleres.

Begrepet "substrat" slik det anvendes heri refererer til et molekyl fosforylert av en serin/treonin proteinkinase. Substratet er foretrukket et peptid, og mer foretrukket et protein. I relasjon til proteinkinasen RAF er foretrukne substrater MEK og MEK-substratet MAPK.

Begrepet "aktiverer" refererer til økning av den cellulære funksjonen til en proteinkinase. Proteinkinasefunksjonen er foretrukket interaksjonen med en naturlig bindingspartner og mest foretrukket katalytisk aktivitet.

Begrepet "inhiberer" referer til nedsettelse av den cellulære funksjonen til et proteinkinase. Proteinkinasefunksjonen er foretrukket interaksjonen med en naturlig bindingspartner og mest foretrukket katalytisk aktivitet.

Begrepet "modulerer" referer til forandring av funksjonen til en proteinkinase ved å øke eller redusere sannsynligheten for at et kompleks dannes mellom en proteinkinase og en naturlig bindingspartner. En modulator øker foretrukket sannsynligheten for at et slikt kompleks dannes mellom proteinkinasen og den naturlige bindingspartneren, mest foretrukket øker eller reduserer sannsynligheten for at et kompleks dannes mellom proteinkinasen og den naturlige bindingspartneren avhengig av konsentrasjonen av forbindelsen som eksponeres for proteinkinasen, mest foretrukket reduserer sannsynligheten for at et kompleks dannes mellom proteinkinasen og den naturlige bindingspartneren. En modulator aktiverer foretrukket den katalytiske aktiviteten til en proteinkinase, mer foretrukket aktiverer eller inhiberer den katalytiske aktiviteten til en proteinkinase avhengig av konsentrasjonen av forbindelsen som eksponeres for proteinkinasen, eller mest foretrukket inhiberer den katalytiske aktiviteten til en proteinkinase.

Begrepet "kompleks" refererer til en oppstilling av minst to molekyler bundet til hverandre. Signaltransduksjonskomplekser inneholder ofte minst to proteinmolekyler bundet til hverandre. For eksempel er en proteintyrosin reseptorproteinkinase, GRB2, SOS, RAF og RAS satt sammen for å danne et signaltransduksjonskompleks som respons på en mitogen ligand.

Begrepet "naturlig bindingspartner" refererer til polypeptider som bindes til en proteinkinase i celler. Naturlige bindingspartnere kan spille en rolle i propagering av et signal i en proteinkinase signaltransduksjonsprosess. En forandring i interaksjonen mellom en proteinkinase og en naturlig bindingspartner kan manifestere seg som en økning eller reduksjon i sannsynligheten for at interaksjonen dannes, eller en økt eller redusert konsentrasjon av proteinkinase/naturlig bindingspartnerkomplekset.

En proteinkinase naturlig bindingspartner kan bindes til proteinkinasens intracellulære område med høy affinitet. Høy affinitet representerer en likevektsbindingskonstant i størrelsesorden IO'<6> M eller mindre. I tillegg kan en naturlig bindingspartner også forbigående reagere en proteinkinases intracellulære område og modifisere den kjemisk. Proteinkinase naturlige bindingspartnere velges fra en gruppe som inkluderer, men ikke begrenser til, SRC homolog 2 ( SUI) eller 3 (SH3) domener, andre fosforyltyrosin bindings (PTB) domener, guaninnukleotid utbyttingsfaktorer, proteinfosfataser og andre proteinkinaser. Fremgangsmåter for å bestemme forandringer i interaksjoner mellom proteinkinaser og deres naturlige bindingspartnere er lett tilgjengelige i litteraturen.

Begrepet "serin/treonin proteinkinase" refererer til et enzym med en aminosyresekvens med minst 10% aminosyreidentitet i forhold til andre enzymer som fosforylerer proteiner på serin- og treoninresiduer. An serin/treonin proteinkinase katalyserer addisjonen av fosfat på proteiner på serin- og treoninresiduer. Serin/treonin proteinkinaser kan eksistere som membranbundede proteiner eller cytosoliske proteiner.

Begrepet "bringe i kontakt med" slik det anvendes heri refererer til å blande en løsning som innbefatter en 5-azaquinoksalin-forbindelse ifølge oppfinnelse med et flytende medium som bader cellene i fremgangsmåtene. Løsningen som innbefatter forbindelsen kan også innbefatte en annen komponent, slik som dimetylsulfoksid (DMSO), som letter opptak av 5-azaquinoksalin-forbindelsen eller forbindelsene i celler i fremgangsmåtene. Løsningen som innbefatter 5-azaquinoksalin-forbindelsen kan tilsettes til mediumet som bader cellene ved å anvende en leveringsapparatur, slik som en pipettebasert anordning eller sprøytebasert anordning.

Begrepet "5-azaquinoksalin-basert forbindelse" refererer til en 5-azaquinoksalin-organisk forbindelse substituert med kjemiske substituenter. 5-azaquinoksalin-forbindelser har den generelle strukturen:

Begrepet "substituert", med referanse til den foreliggende oppfinnelsen, refererer til en 5-azaquinoksalin-forbindelse som er derivatisert med et hvilket som helst antall kjemiske substituenter.

I en foretrukket utførelsesform angår oppfinnelsen fremgangsmåter for modulering av funksjonen til en serin/treonin proteinkinase, hvor proteinkinasen er RAF.

RAF-proteinkinasen fosforylerer proteinmål på serin- eller treoninresiduer. Et slikt proteinmål er proteinkinase (MEK) som fosforylerer og som en konsekvens av dette aktiverer mitogenaktivert proteinkinase (MAK). RAF i seg selv aktiveres ved det membranbundede guanintrifosfathydrolyserende enzymet RAS som respons på mitogenstimulerte reseptorprotein tyrosinkinaser, slik som epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR) og blodplateavledet vekstfaktorreseptor (PDGFR).

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan detektere forbindelser som modulerer funksjonen til RAF-proteinkinasen i celler. RAF fosforylerer en proteinkinase (MEK) som i sin tur fosforylerer mitogenaktivert proteinkinase (MAK). Undersøkelser som overvåker kun fosforyleringen av MEK med RAF er ikke sensitive, da fosforyleringsnivåene til MEK ikke er signifikante. For å overkomme dette sensitivitetsproblemet blir fosforyleringen av både MEK og MAK fulgt i undersøkelsene ifølge oppfinnelsen. MAPK-fosforyleringssignalet forsterker MEK-fosforyleringssignalet og gjør det mulig for RAF-avhengig fosforylering å bli fulgt i undersøkelsene, slik som enzymbundet immunosorbantundersøkelser. I tillegg blir undersøkelsen ifølge oppfinnelsen utført med høy gjennomstrømning slik at mange forbindelser kan raskt overvåkes i løpet av en kort tidsperiode.

Begrepet "overvåke" refererer til å observere effekten ved tilsetning av forbindelsen til cellene ifølge fremgangsmåten. Effekten kan manifestere seg i en forandring i cellefenotype, celleproliferasjon, proteinkinase katalytisk aktivitet eller i interaksjonen mellom en proteinkinase og en naturlig bindingspartner.

Begrepet "effekt" beskriver en forandring eller et fravær av forandring i cellefenotype eller cellerproliferasjon. "Effekt" kan også beskrive en forandring eller fravær av forandring i en katalytisk aktivitet av proteinkinasen. "Effekt" kan også beskrive en forandring eller fravær av forandring i en interaksjon mellom proteinkinasen og en naturlig bindingspartner.

Begrepet "cellefenotype" refererer til den utvendige fremtoningen av en celle eller vev eller funksjonen av cellen eller vevet. Eksempler på cellefenotyp er cellestørrelse (reduksjon eller økning), celleproliferasjon (økt eller redusert antall celler), celledifferensiering (en forandring eller fravær i celleform), celleoverlevelse, apoptose (celledød) eller anvendelsen av et metabolisk næringsstoff (for eksempel glukoseopptak). Forandringer eller fravær av forandringer i cellefenotypen kan lett måles ved teknikker kjent i litteraturen.

Begrepet "celleproliferasjon" refererer til hastigheten hvorved en gruppe av celler deles. Antallet celler som vokser i et kar kan kvantifiseres ved en fagmann når denne fagmannen visuelt teller antallet celler i et definert volum ved anvendelse av et vanlig lysmikroskop. Alternativt kan celleproliferasjonshastighetene kvantifiseres ved laboratorieapparater som optisk eller i forhold til ledningsevne måler tettheten til celler i et hensiktsmessig medium.

Begrepet "interaksjon", i sammenheng med den foreliggende oppfinnelsen, beskriver et kompleks dannet mellom en proteinkinases intracellulære område og en naturlig bindingspartner eller forbindelse. Begrepet "interaksjon" kan også utvides til et kompleks dannet mellom en forbindelse ifølge oppfinnelsen med intracellulære områder og ektracellulære områder av proteinkinasen som studeres. Selv om cytosolisk proteinkinase ikke vil ha noe ekstracellulært område, vil en reseptorproteinkinase huse både en ekstracellulær og en intracellulær region.

Begrepet "intracellulær region" slik det anvendes heri, refererer til en porsjon av en proteinkinase som eksisterer på innsiden av en celle. Begrepet "ekstracellulær region" slik det anvendes heri, refererer til en prosjon av en proteinkinase som eksisterer på utsiden av cellen.

Begrepet "lysere" slik det anvendes heri, refererer til en fremgangsmåte med å avbryte integriteten til en celle slik at dens indre innhold frigjøres. Cellelysering kan utføres ved mange teknikker kjente for fagfolk. Fremgangsmåten utføres foretrukket ved lydbehandling eller celleskjæringsteknikker eller mer foretrukket ved detergentteknikker.

Begrepet "antistoff' slik det anvendes heri, refererer til et proteinmolekyl som spesifikt bindes til en proteinkinase. Et antistoff bindes foretrukket til en klasse proteinkinase eller mer foretrukket bindes spesifikt til RAF-proteinkinasen.

Begrepet "bindes spesifikt" slik det anvendes heri, refererer til et antistoff som bindes til en proteinkinase med høyere affinitet enn en annen proteinkinase eller cellulært protein. Et antistoff som spesifikt bindes til en proteinkinase vil binde en høyere konsentrasjon av den spesifikke proteinkinasen enn en hvilken som helst annen proteinkinase eller cellulært protein.

Begrepet "adsorbere" slik det anvendes heri, refererer til bindingen av et molekyl til overflaten av et antistoff eller fast støtte. Eksempler på faste støtter er kjemisk modifisert cellulose, slik som fosfocellulose og nylon. Antistoffer kan bindes til faste støtter ved anvendelse av teknikker kjente for fagfolk. Se for eksempel Harlo & Lane, "Antibodies, A Laboratory Manual", 1989, Cold Spring Harbor Laboratories.

Begrepet "måling av fosfatkonsentrasjonen" slik det anvendes heri, refererer til teknikker som er kjente for fagfolk. Disse teknikkene kan omfatte kvantifisering av konsentrasjonen av fosfatkonsentrasjoner inne i et substrat eller bestemme relative mengder av fosfat inne i et substrat. Disse teknikkene kan omfatte adsorbering av substratet til en membran og dektere mengden av fosfat inne i substratet ved radioaktive målinger.

Begrepet "forbindelse" refererer til forbindelsen eller et farmasøytisk akseptabelt salt, ester, amid, forlegemiddel, isomer eller metabolitt derav.

Begrepet "farmasøytisk akseptabelt salt" refererer til en formulering av en forbindelse som ikke opphever den biologiske aktiviteten og egenskapene til forbindelsen. Farmasøytiske salter kan oppnås ved å omsette en forbindelse ifølge oppfinnelsen med uorganiske eller organiske syrer slike som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, p-toluensulfonsyre, salicylsyre og lignende.

Begrepet "forlegemiddel" refererer til et middel som omdannes til morlegemidlet in vivo. Forlegemidlet kan være enklere å administrere enn morlegemidlet i noen tilfeller. For eksempel kan forlegemidlet være biotilgjengelig ved oral administrasjon, mens morlegemidlet er ikke, eller forlegemidlet kan forbedre løseligheten for å tillate intravenøs administrasjon.

Begrepet "SAQAR-forbindelser" refererer til gruppen av 5-azaquinoksalin-baserte forbindelser som har en struktur som fremsatt i formel I og nummerert A-I til og med A-90 i følgende tabell:

I et annet aspekt angår oppfinnelsen anvendelse av en 5-azaquinoksalinbasert forbindelse ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et medikament for behandling av en tilstand modulert ved cellulær ekspresjon av en serin/treoninproteinkinase.

Begrepet "organisme" angår en hvilken som helst levende enhet som innbefatter minst en celle. En organisme kan være så enkel som en eukaryot celle eller så kompleks som et pattedyr. I foretrukne utførelsesformer refererer en organisme til mennesker eller pattedyr.

Begrepet "forebygge" refererer til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som reduserer sannsynligheten, eller eliminerer muligheten, for at organismen oppnår eller utvikler den abnormale tilstanden.

Begrepet "behandling" refererer til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som har en terapeutisk effekt og minst delvis lindrer eller avskaffer den abnormale tilstanden i organismen.

Begrepet "terapeutisk effekt" refererer til inhiberingen av cellevekst som forårsaker eller bidrar til en abnormal tilstand (for eksempel kreft). Begrepet "terapeutisk effekt" refererer også til inhiberingen av vekstfaktorer som forårsaker eller bidrar til den abnormale tilstanden. En terapeutisk effekt knyttes i noen grad til en eller flere av symptomene til den abnormale tilstanden. Med referanse til behandlingen av kreft refererer en terapeutisk effekt til en eller flere av følgende: (a) en reduksjon i tumorstørrelse; (b) inhibering (dvs. reduksjon av veksten eller stopping) av tumormetastaser; (c) inhibering av tumorvekst; og (d) lindring i noen grad når det gjelder et eller flere av symptomene tilknyttet den abnormale tilstanden. Forbindelser som viser effekt ovenfor leukemi kan identifiseres som beskrevet heri, unntatt at heller enn inhibering av metaser kan forbindelsene i stedet nedsette hastigheten på eller redusere celleproliferasjonen eller celleveksten.

Begrepet "abnormal tilstand" refererer til en funksjon i cellene eller vevene til en organisme som avviker fra deres normale funksjoner i organismen. En abnormal tilstand kan angå celleproliferasjon, celledifferensiering eller celleoverlevelse.

Avvikende celleproliferative tilstander omfatter kreftformer slike som fibrotisk og mesangiale forstyrrelser, abnormal angjogenese og vaskulogenese, sårleging, psoriasis, diabetes mellitus og inflammasjon.

Avvikende differenseringstilstander omfatter, men er ikke begrenset til, neurodegenerative forstyrrelser, langsom sårlegingshastighet og vevspodingsteknikker.

Avvikende celleoverlevelsestilstander angår tilstander hvori programmerte celledøds (apoptosi) veier er aktivert eller opphevet. Et antall proteinkinaser er tilknyttet de avbrutte veiene. Avbrytningene i funksjonen av en hvilken som helst av proteinkinasene kan føre til celleimmortalitet eller for tidlig celledød.

Celleproliferasjon, differensiering og overlevelse er fenomener som enkelt måles ifølge fremgangsmåter i litteraturen. Disse fremgangsmåtene kan omfatte observering av antallet celler eller tilstedeværelsen av celler under et mikroskop med hensyn til tiden (for eksempel dager).

Begrepet "adminitrering" angår bredt tilveiebringing til en organisme, og mer spesifikt til en fremgangsmåte for å inkorporere en forbindelse inn i celler eller vev til en organisme. Den abnormale tilstanden kan forebygges eller behandles når cellene eller vevene til organismen eksisterer inne i organismen eller på utsiden av organismen. Celler som eksisterer på utsiden av organismen kan opprettholdes eller vokse i cellekulturskåler. For festing av cellene til organismen eksisterer mange teknikker i litteraturen for administrering av forbindelser, som inkluderer (men er ikke begrenset til) oral, parenteral, dermal, injeksjon og aerosolanvendelser. For celler på utsiden av organismen eksisterer multiple teknikker i litteraturen for å administrere forbindelsene, som inkluderer (men er ikke begrenset til) cellemikroinjeksjonsteknikker, transformeringsteknikker og bærerteknikker.

I en foretrukken utførelsesform angår oppfinnelsen en anvendelse hvor den 5-azaquinoksalin-baserte forbindelsen har en struktur som fremsatt i formel I som definert heri eller en hvilken som helst av undergruppene derav som fremsatt heri.

I andre foretrukne utførelsesformer angår oppfinnelsen en anvendelse hvor den 5-azaquinoksalin-baserte forbindelsen, som har en struktur som fremsatt i formel I, er utvalgt fra gruppen som består av SAQAR-forbindelser.

I en annen foretrukken utførelsesform angår oppfinnelsen en anvendelse hos en organisme, hvor organismen er et pattedyr.

Begrepet "pattedyr" refererer foretrukket til slike organismer som mus, rotter, kaniner, guinea-griser og geiter, mer foretrukket aper, mest foretrukket mennesker.

I enda en annen foretrukket utførelsesform angår oppfinnelsen en anvendelse hos en organisme, hvor den abnormale tilstanden er kreft eller en fibrotisk forstyrrelse.

I en annen foretrukket utførelsesform angår oppfinnelsen en anvendelse hos en organisme, hvor kreften er utvalgt fra gruppen som består av lungekreft, ovarialkreft, brystkreft, hjernekreft, intra-aksial hjernekreft, tyldctarmkreft, prostatakreft, sarkoma, Kaposi's sarkoma, melanoma og glioma.

I ytterligere en annen foretrukket utførelsesform angår oppfinnelsen en anvendelse hos en organisme, hvor anvendelsen er tilknyttet et avvik i signaltransduksjonsveien kjennetegnet ved en interaksjon mellom en serin/treonin proteinkinase og en naturlig bindingspartner.

Begrepet "signaltransduksjonsvei" refererer til propageringen av et signal. Generelt blir et ekstracellulært signal transmittert gjennom cellemembranen for å bli et intracellulært signal. Dette signalet kan deretter stimulere en cellulær respons. Begrepet omfatter også signaler som propageres kun inne i en celle. Polypeptidmolekylene involvert i signaltransduksjonsprosessene er typisk receptor eller ikke-reseptor proteinkinaser, reseptor og ikke-reseptor proteinfosfataser, nukleotidutbyttingsfaktorer og transkripsjonsfaktorer.

Begrepet "avvik", i forbindelse med en signaltransduksjonsprosess, refererer til en proteinkinase som er over- eller underuttrykt i en organisme, mutert slik at dens katalytiske aktivitet er lavere eller høyere enn villtypen proteinkinaseaktiviteten, mutert slik at den ikke lenger kan reagere innbyrdes med en naturlig bindingspartner, ikke lenger blir modifisert ved en annen proteinkinase eller proteinfosfatase eller ikke lenger reagerer innbyrdes med en naturlig bindingspartner.

Begrepet "fremmer eller avbryter den abnormale interaksjonen" refererer til en fremgangsmåte som kan utføres ved administrering av en forbindelse ifølge oppfinnelsen til celler eller vev i en organisme. En forbindelse kan fremme en interaksjon mellom en proteinkinase og naturlig bindingspartner ved å danne fordelaktige interaksjoner med multiple atomer på den komplekse grenseflaten. Alternativt kan en forbindelse inhibere en interaksjon mellom en proteinkinase og naturlige bindingspartnere ved å kompromittere fordelaktige interaksjoner dannet mellom atomer ved den komplekse grenseflaten. I en annenforetrukket utørelsesform angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for å forebygge eller behandle en abnormal tilstand hos en organisme, hvor serin/treonin proteinkinasen er RAF.

I et annet aspekt angår oppfinnelsen 5-azaquinoksalin-forbindelser som har strukturer som fremsatt i formel I:

hvori

(a) Ri er fenyl eventuelt substituert med OH eller Ci-Cc-alkoksy,

R2 er H, CrC6-alkyl eller fenyl,

Re er Ci-Ce-alkyl eller fenyl-Co-C4-alkyl eventuelt substituert med halogen, karboksy, N02, Ci-C6-alkyl eller CF3, eller R6 er pyridyl;

(b) X| er NR hvor R er H eller Ci-C6-alkyl.

Begrepet "halogen" refererer til et atom som er utvalgt fra gruppen som består av fluor, klor, brom og jod.

I en foretrukken utførelsesform angår oppfinnelsen en S-azaquinoksalin-basert forbindelse som har en struktur som fremsatt i formel I, hvor R] er fenyl.

I enda en annen fordrukken utførelsesform angår oppfinnelsen en 5-azaquinoksaIin-basert forbindelse som har en struktur som fremsatt i formel I, hvor R\ er 4-hydroksyfenyl.

I en annen foretrukken utførelsesform angår oppfinnelsen en 5-azaquinoksalin-basert forbindelse som har en struktur som fremsatt i formel I, hvor R2 er hydrogen.

I enda en annen foretrukken utførelsesform angår oppfinnelsen en 5-azaquinoksalin-basert forbindelse som har en struktur som fremsatt i formel I, hvor R2 er metyl.

I enda en annen foretrukken utførelsesform angår oppfinnelsen en 5-azaquinoksalin-basert forbindelse som har en struktur som fremsatt i formel I, hvor R2 er fenyl.

I enda en annen foretrukken utførelsesform angår oppfinnelsen en 5-azaquinoksalin-basert forbindelse som har en struktur som fremsatt i formel I, hvor Xi er nitrogen.

I ytterligere andre foretrukne utførelsesformer angår oppfinnelsen en 5-azaquinoksalin-basert forbindelse som har en struktur som fremsatt i formel I, hvor R^ og Xi-delene når de tas sammen danner en forbindelse som er utvalgt fra gruppen som består av SAQAR-substituenter.

Begrepet "SAQAR-substituenter" refererer til gruppen av substituenter som består av benzylamino, 4-fluorbenzylamino, 2-karboksybenzylamino, 3-karboksybenzylamino, 4-karboksybenzylamino, 2-nitrobenzylamino, 3-nitrobenzylamino, 4-nitrobenzylamino, 2-metylbenzylamino, 3-metylbenzylamino, 4-metylbenzylamino, 2-klorbenzylamino, 3-klorbenzylamino, 4-klorbenzylamino, 2-fluorbenzylamino, 3-fluorbenzylamino, 4-fluorbenzylamino, 2-(trifluormetyl)-benzylamino, 3-(trifluormetyl)benzylamino, 4-(trifluormetyl)benzylamino, fenetyl-l-amino, fenylamino, 2-karboksyfenylamino, 3-karboksyfenylamino, 4-karboksyfenylamino, 2-nitrofenylamino, 3-nitrofenylamino, 4-nitrofenylamino, 2-metylfenylamino, 3-metylfenylamino, 4-metylfenylamino, 2-klorfenylamino, 3-klorfenylamino, 4-klorfenylamino, 2-fluorfenylamino, 3-fluorfenylamino, 4-fluorfenylamino, 2-(trifluormetyl)fenylamino, 3-(trifluormetyl)fenylamino, 4-(trifluormetyl)fenylamino, pyrid-2-amio, pyrid-3-amino, pyrid-4-amino og pyrid-2-metylamino.

Begrepet "benzylamino" refererer til en gruppe som har en struktur som fremsatt i den følgende formelen:

hvor arylringen kan være valgfritt substituert i 2-, 3- eller 4-posisjon.

Begrepet "fenylamino" refererer til en gruppe som har en struktur som fremsatt i den følgende formelen:

hvor arylringen kan være valgfritt substituert i 2-, 3- eller 4-posisjon.

Begrepet "fenetyl-l-amino" refererer til en gruppe som har en struktur som fremsatt i den følgende formelen:

Begrepet "pyrid-2-amio" refererer til en pyridinring som er substituert med en NH-gruppe i 2-posisjonen. På samme måte refererer begrepene "pyrid-3-amino" og "pyrid-4-amino" til en pyridinring som er substituert med en NH-gruppe i 3- og 4-posisjonene, respektivt.

I enda en annen foretrukken utførelsesform angår oppfinnelsen en 5-azaquinoksalin-basert forbindelse som har en struktur som fremsatt i formel I, hvor den 5-azaquinoksalin-baserte forbindelsen er utvalgt fra gruppen som består av SAQAR-forbindelser.

I et annet aspekt angår oppfinnelsen en farmasøytisk sammensetning som innbefatter en forbindelse som har en struktur som formel I som definert heri eller hvilke som helst av undergruppene derav som fremsatt heri, eller dens salter og en fysiologisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

I en foretrukken utførelsesform angår oppfinnelsen en farmasøytisk sammensetning hvor den 5-azaquinoksalin-baserte forbindelsen er utvalgt fra gruppen som består av SAQAR-forbindelser.

Begrepet "farmasøytisk sammensetning" refererer til en blanding av en 5-azaquinoksalin-forbindelse ifølge oppfinnelsen og andre kjemiske komponenter, slik som fortynningsmidler eller bærere. Den farmasøytiske sammensetningen letter administrasjonen av forbindelsen til en organisme. Multiple teknikker for administrering av en forbindelse finnes i litteraturen og inkluderer, men er ikke begrenset til, oral, injeksjon, aerosol, parenteral og topisk administrasjon. Farmasøytiske sammensetninger kan også oppnås ved å omsette forbindelser med uorganiske syrer slik som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, p-toluensulfonsyre, salicylsyre og lignende.

Begrepet "fysiologisk akseptabel" definerer en bærer eller fortynningsmiddel som ikke opphever den biologiske aktiviteten og egenskapene til forbindelsen.

Begrepet "bærer" definerer en kjemisk forbindelse som letter inkorporeringen av en forbindelse i celler eller vev. For eksempel blir dimetylsulfoksi (DMSO) vanligvis anvendt som bærer, idet den letter opptak av mange organiske forbindelser i celler eller vev til en organisme.

Begrepet "fortynningsmiddel" definerer kjemiske forbindelser fortynnet i vann som vil løse opp forbindelsen av interesse så vel som stabilisere den biologisk aktive formen av forbindelsen. Salter løst i bufrede løsninger anvendes som fortynningsmidler i litteraturen. En vanlig anvendt bufret løsning er fosfatbufret saltvann da denne etterligner saltbetingelsene til humant blod. Siden bufrede salter kan kontrollere pH'en til en løsning ved lave konsenetrasjoner, modifiserer bufrede fortynningsmidler sjeldent den biologiske aktiviteten til en forbindelse.

Oppfinnelsen beskriver en fremgangsmåte for syntetisering av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, som innbefatter følgende trinn: (a) omsette 2-amino-6-klor-3-mtropyridin med en andre reaktant i et løsemiddel og under nærvær av en base, hvor den andre reaktanten er utvalgt fra gruppen som består av en alkohol og et amin som gir det første intermediatet; (b) omsette det første intermediatet med et 1,2-dion under nærvær av en katalysator og et reduksjonsmiddel; og (d) rense sluttproduktet.

Begrepet "1,2-dion" refererer en kjemisk del med formelen Ri-C(0)C(0)-R2, hvor Ri og R2 er uavhengig utvalgt fra gruppen som består av hydrogen; mettet eller umettet alkyl valgfritt substituert med en femleddet eller seksleddet aryl eller heteroarylringdel valgfritt substituert med en, to eller tre substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av alkyl, halogen, trihalometyl, hydroksy, alkoksy, karboksylat, nitro og esterdeler; og en femleddet eller seksleddet aryl eller heteroarylringdel valgfritt substituert med en, to eller tre substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av alkyl, halogen, trihalometyl, hydroksy, alkoksy, karboksylat, nitro og esterdeler.

Foretrukket syntetiseres en forbindelse ifølge oppfinnelsen hvor løsemidlet er n-butanol.

Foretrukket syntetiseres en forbindelse ifølge oppfinnelsen hvor basen er pulverisert kaliumkarbonat.

Foretrukket syntetiseres en forbindelse ifølge oppfinnelsen hvor den andre reaktanten er utvalgt fra gruppen som består av SAQAR-reaktanter.

Begrepet "SAQAR-substituenter" refererer til gruppen av reaktanter som består av benzylamin, 4-fluorbenzylamin, 2-karboksybenzylamin, 3-karboksybenzylamin, 4-karboksybenzylamin, 2-nitrobenzylamin, 3-nitrobenzylamin, 4-nitrobenzylamin, 2-metylbenzylamin, 3-metylbenzylamin, 4-metylbenzylamin, 2-klorbenzylamin, 3-klorbenzylamin, 4-klorbenzylamin, 2-fluorbenzylamin, 3-fluorbenzylamin, 4-fluorbenzylamin, 2-(trifluormetyl)benzylamin, 3-(trifluormetyl)benzylamin, 4-(trifluormetyl)benzylamin, fenetyl-l-amin, anilin, 2-karboksyanilin, 3-karboksyanilin, 4-karboksyanilin, 2-nitroanilin, 3-nitroanilin, 4-nitroanilin, 2-toluidin, 3-toluidin, 4-toluidin, 2-kloranilin, 3-kloranilin, 4-kloranilin, 2-fluoranilin, 3-fluoranilin, 4-fluoranilin, 2-(trifluormetyl)anilin, 3-(trifluormetyl)anilin, 4-(trifluormetyl)anilin, 2-amiopyridin, 3-aminopyridin, 4-aminopyridin og 2-metylaminopyridin.

Foretrukket syntetiseres en forbindelse ifølge oppfinnelsen hvor den tredje reaktanten er utvalgt fra gruppen som består 4-hydroksyfenylglyoksal, 1 -fenyl-1,2-propandion og benzil.

Begrepet "katalysator" slik det anvendes heri, refererer til et kjemisk molekyl som når det tilsettes til en gruppe av reaktanter, kan øke hastigheten hvorved reaktantene reagerer for å danne produkter. Mange typer katalysatorer er godt kjente for fagfolk.

Foretrukket syntetiseres forbindelser ifølge oppfinnelsen hvor reduksjonsmidlet er hydrogen.

Foretrukket syntetiseres forbindelser ifølge oppfinnelsen hvor katalysatoren er Raney-nikkel.

Summerigen av oppfinnelsen beskrevet ovenfor er ikke-begrensende og andre trekk og fordeler ifølge oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse av foretrukne utførelsesformer, og fra kravene.

Den foreliggende oppfinnelsen er rettet delvis mot fremgangsmåter for å modulere funksjonen til serin/treonin proteinkinaser med 5-azaquinoksalin-baserte forbindelser. Fremgangsmåtene omfatter celler som uttrykker en serin/treonin proteinkinase, slik som

RAF.

RAF er en ikke-reseptor proteinkinase som forsterker cellemembranen når den bindes til aktivert RS, et guanintrifosfat hydrolyserende enzym. RAS aktiveres når en aktivert reseptorprotein tyrosinkinase, slik som EGFR eller PDGFR, bindes til et adaptorprotein, GRB2, og en guaninnukleotid utbyttingsfaktor, SOS. SOS fjerner guanindifosfat fra RAS, erstatter med guanintrifosfat og dermed aktiverer RAS. RAS binder deretter RAF og som en konsekvens av dette aktiverer RAF. RAFA kan deretter fosforylere andre proteinmål på serin- og treoninresiduer, slik som kinasen (MEK) som fosforylerer og som en konsekvens av dette aktiverer mitogenaktivert proteinkinase (MAPK). Således RAF som en intermediær kontrollerende faktor i mitogenaktivert signaltransduksjon.

På grunn av den viktige regulerende rollen til RAF i celler kan modifikasjoner av aminosyresekvenser av RAF forandre dens funksjon og som en konsekvens av dette modifisere den cellulære oppførselen. RAF's rolle i celleproliferasjon understrekes ved observasjonen om at mutasjoner av RAF's aminosyresekvens er blitt tilknyttet tumorer og kreftformer. Fordi mutasjonene til RAF som gir opphav til kreft i celler fører til RAF-molekyler som fremviser uregulert katalytisk aktivitet, kan inhibitorer av RAF lindre eller til og med oppheve celleproliferasjonen som fører til kreft i disse cellene.

Fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen kan detektere forbindelser som modulerer funksjonen til proteinkinasen RAF i celler. RAF fosforylerer en proteinkinase (MEK) som i tur fosforylerer mitogenaktivert proteinkinase (MAPK). Undersøkelser som overvåker kun fosforyleringen av MEK og RAF er ikke sensitive da fosforyleringsnivåene til MEK ikke er signifikante. For å overkomme dette sensitivitetsproblemet blir fosforyleringen av både MEK og MAPK fulgt i undersøkelsene ifølge oppfinnelsen. MAPK-fosforyleringssignalet forsterker MEK-fosforyleringssignalet og tillater RAF-avhengig fosforylering å bli fulgt i enzymbundet immunosorbantundersøkelser. I tillegg blir undersøkelsen ifølge oppfinnelsen foretrukket utført med stor gjennomstrømning slik at mange forbindelser raskt kan overvåkes på kort tid.

Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen har identifisert forbindelser som inhiberer funksjonen til RAF-proteinkinase. Disse forbindelsene er 5-azaquinoksalin-baserte derivater. Selv om 5-azaquinoksalin-baserte derivater er blitt testet for deres evne til å inhibere enzymer involvert i nukleotidsynteser i bakterier, har mange av disse forbindelsene enda ikke blitt signifikant utforsket med hensyn til proteinkinaseinhibering.

Fordi RAF fremviser signifikant aminosyrehomologi ovenfor andre serin/treonin proteinkinaser, kan 5-azaquinoksalin-baserte forbindelser ifølge oppfinnelsen trolig inhibere serin/treonin proteinkinaser forskjellig fra RAF. Således angår fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen serin/treonin proteinkinaser forskjellig fra RAF, som inkluderer reseptor og ikke-reseptor serin/treonin proteinkinaser.

Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen angår også andre forbindelser som modulerer RAF-funksjon i celler, idet den høye gjennomstrømningen ifølge fremgangsmåten muliggjør en bred undersøkelse av molekyler som kan testes i løpet av en kort tidsperiode. Derfor kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen identifisere eksisterende molekyler som ikke er beskrevet i den foreliggende oppfinnelsen som modulerer RAF-funksjon.

I. Biologisk aktivitet til 5-azaquinoksalin-baserte forbindelser

5-azaquinoksalin-baserte forbindelser ifølge oppfinnelsen ble testet for deres evne til å inhibere RAF-proteinkinasefunksjon. De biologiske undersøkelsene og resultatene av disse inhiberingsstudiene er rapportert heri. Fremgangsmåter for å måle 5-azaquinoksalin-basert forbindelses modulering av proteinkinasefunksjon er lignende med de som er beskrevet i US-søknad serienr. 08/702.232 til Tang et al., og med tittelen "Indolinone Combinatorial Libraries and Related Products and Methods for the Treatment of Disease", (Lyon & Lyon Docket No. 221/187), inngitt 23. august 1996, med hensyn til det høye gjennomstrømningsaspektet til fremgangsmåten. 08/702.232-søknaden er innbefattet heri med referanse i sin helhet, som inkluderer eventuelle tegninger.

II. Målsykdommer som kan behandles ved 1,4,5-triazanaftalen-baserte

forbindelser

Fremgangsmåtene, forbindelsene og de farmasøytiske sammensetningene beskrevet heri er designet for å inhibere celleproliferative forstyrrelser ved å modulere funksjonen til RAF-proteinkinasen. Proliferative forstyrrelser resulterer i uønsket celleproliferasjon av et eller flere undersett av celler i en multicellulær organisme som resulterer i skade på organismen. Fremgangsmåtene, forbindelsene og de farmasøytiske sammensetningene beskrevet heri kan også være anvendelige for behandling og forebygging av andre forstyrrelser i organismer, slik som forstyrrelser tilknyttet for tidlig celledød, dvs. neurologiske sykdommer) eller inflammasjon. Disse forstyrrelsene kan være et resultat av RAF-molekyler som fungerer utilfredsstillende eller som et resultat av at RAF-beslektede proteinkinasemolekyler fungerer ikke tilfredsstillende.

Forandring i funksjonen av RAF-proteinkinasen eller proteinkinase beslektet med RAF kan føre til økt eller redusert celleproliferative betingelser som finner sted i visse sykdommer. Avvikende celleproliferative tilstander omfatter kreft, fibrotiske forstyrrelser, mesgangiale forstyrrelser, abnormal angionese og vaskulogenese, sårleging, psoriasis, restenose og inflammasjon.

Fibrotiske forstyrrelser angår abnormal dannelse av den cellulære ekstracellulære matriksen. Et eksempel på en fibrotisk forstyrrelse er hepatisk kirrhose. Hepatisk kirrhose er kjennetegnet ved en økt konsentrasjon av ekstracellulær matriksbestanddeler som resulterer i dannelsen av et hepatisk arr. Hepatisk kirrhose kan forårsake sykdommer slik som kirrhose av leveren.

Mesangiale celleproliferative forstyrrelser finner sted på grunn av abnormal proliferasjon av mesangiale celler. Mesangiale proliferative forstyrrelser omfatter forskjellige humane renale sykdommer, slik som glomerulonefritt, diabetisk nefropati, malignant nefrosklerose, trombotisk mikroangiopatisyndromer, transplantatrejeksjon og glomerulopatier.

Foretrukne typer av kreftformer som kan behandles ved fremgangsmåtene og forbindelsene ifølge oppfinnelsen er lungekreft, ovariankreft, brystkreft, hjernekreft, intra-aksial hjernekreft, tykktarmkreft, prostatakreft, KaposPs sarkoma, melanoma og glioma. Bevis på at forbindelsene og fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen er effektive for anvendelse for å stoppe eller reversere proliferasjon av kreftceller er tilveiebrakt heri med referanse.

Angiogene og vaskulogene forstyrrelser kommer som et resultat av for mye proliferasjon av blodkar. Blodkarproliferasjon er nødvendig i et antall normale fysiologiske prosesser slik som embryonisk utvikling, korpusluteumdannelse, sårlegjng og organregenerering. Imidlertid er også blodkarproliferasjon essentiell ved krefttumorutvikling. Andre eksempler på blodkarproliferative forstyrrelser omfatter atritt, hvor nye kapillære blodkar invaderer ledd og ødelegger brusk. I tillegg inkluderer blodkarproliferative forstyrrelser okulære sykdommer, slik som diabetisk retinopati, hvor nye kapillærer i retina invaderer glasslegemet, blør og forårsaker blindhet. På den annen side er også forstyrrelser relatert til krymping, kontraksjon eller lukking av blodkar, slik som restenosi, implisert i uheldig regulering av proteinkinaser.

Videre er vaskulogenese og angiogenese tilknyttet veksten av malignante faste tumorer og metastaser. En sterkt voksende krefttumor krever et næringsstoff og oksygenrik blodtilførsel for å fortsette å vokse. Som en konsekvens av dette vokser ofte et unormalt stort antall kapillære blodkar sammen med tumoren og tjener som en tilførselslinje til tumoren. I tillegg til å tilføre næringsstoffer til tumoren tilveiebringer de nye blodkarene som innkapsler tumoren en vei for tumorceller å komme inn i sirkulasjonen og danne metastaser og fjerne seter i organismen. Folkman, 1990, J. Nati. Cancer Inst. 82:4-6.

Ikke tilfredsstillende RAF-aktivitet kan stimulere celleproliferative forstyrrelser. Molekyler som er spesifikt designet til å modulere funksjonen til RAF-proteinkinasen har vist seg å inhibere cellulær proliferasjon. Spesifikt vil antisense nukleinsyremolekyler, som er designet både til å binde seg til message RNA som koder RAF-proteinkinasen og blokkerer translasjonen fra den message RNA, effektivt reversere transformasjonen av A549 celler in vitro. Monia et al., 1996, Nature Medicine 2:688, innbefattet heri med referanse i sin helhet som inkluderer alle figurer og tabeller. A549 celler er humant malignante celler.

Disse RAF-målrettede antisensestudiene tilveiebringer bevis for at 5-azaquinoksalin-molekylene ifølge oppfinnelsen, som modulerer funksjonen til RAF-proteinkinasen, kan stoppe og trolig reversere, proliferasjonen av malignante celler i en organisme. Disse 5-azaquinoksalin-forbindelsene kan testes i de in vitro-fremgangsmåtene tilveiebrakt heri med eksempel. Videre kan 5-azaquinoksalin-forbindelsene testes for deres effekt ovenfor tumorceller in vivo ved xenograftfremgangsmåter også tilveiebrakt heri med eksempel.

Det eksisterer minst to måter hvori ikke tilfredsstillende RAF-aktivitet kan stimulere uønsket celleproliferasjon av en spesiell type celler: (1) direkte stimulere veksten av den bestemte cellen, eller (2) øke vaskularisasjonen til et bestemt område, slik som tumorvev, og dermed lette veksten av vevet.

Anvendelse av den foreliggende oppfinnelsen gjøres lettere ved først å identifisere om celleproliferasjonsforstyrrelsen er drevet av RAF. Idet slike forstyrrelser blir identifisert, kan pasienter som lider av slike forstyrrelser identifiseres ved analyse av deres symptomer ved anvendelse av fremgangsmåter godt kjente for leger eller veterinærer som er kjente i teknikkens stanad. Slike pasienter kan deretter behandles som beskrevet heri.

Bestemmelse om celleproliferasjonsforstyrrelsen er RAF-drevet kan utføres ved først å bestemme nivået av RAF-aktivitet som finner sted i cellen eller i en bestemt lokalitet på pasientens kropp. For eksempeli tilfellet kreftceller kan nivået av en eller flere RAF-aktiviteter sammenlignes for ikke-RAF drevne kreftformer og RAF-drevne kreftformer. Hvis kreftcellene har et høyere nivå av RAF-aktivitet enn RAF-drevne kreftformer, foretrukket lik med eller større enn RAF-drevne kreftformer, da er de kandidater for behandling ved anvendelse av de beskrevne RAF-modulerende fremgangsmåtene og forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

I tilfellet celleproliferative forstyrrelser som stammer fra uønsket proliferasjon av ikke-kreftceller blir nivået av RAF-aktivitet sammenlignet med nivået som finner sted i den vanlige populasjonen (for eksempel det gjennomsnittlige nivået som finner sted i den vanlige populasjonen av menneske eller dyr ekskludert de personene eller dyrene som lider fra en celleproliferativ forstyrrelse). Hvis den uønskede celleproliferasjonsforstyrrelsen er kjennetegnet ved et høyere RAF-nivå enn det som finner sted i den vanlige populasjonen, da er forstyrrelsen en kandidat for behandling ved behandling av de beskrevne RAF-modulerende fremgangsmåtene og forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

III. Farmasøytiske sammensetninger og administrasjon av 5-azaquinoksalin-baserte forbindelser

Fremgangsmåter for fremstilling av farmasøytiske formuleringer av forbindelser, fremgangsmåter for bestemmelse av mengder av forbindelser som skal administreres til en pasient, og måtene forbindelsene administreres til en organisme er beskrevet i US-søknad serienr. 08/702.232 av Tang et al., og med tittelen "Indolinoe Combinatorial Libraries and Related Products and Methods for the Treatment of Disease", (Lyon & Lyon Docket No. 221/187), inngitt 23. august 1996, og internasjonal patentpublikasjonsnr. WO 96/22976, til Buzzetti et al., og med tittelen "Hydrosoluble 3-Arylidene-2-Oxindole Derivatives as Tyrosine Kinase Inhibitors", publisert 1. august 1996, begge av disse er innbefattet heri med referanse i sin helhet, som inkluderer eventuelle tegninger. Fagfolk vil finne ut at slike beskrivelser er anvendbare for den foreliggende oppfinnelsen og kan lett bli adaptert til den.

Eksempler

Eksemplene nedenfor er ikke-begrensende og er kun representative for forskjellige aspekter og trekk ved den foreliggende oppfinnelsen. Eksemplene beskriver fremgangsmåter for syntetisering av forbindelser ifølge oppfinnelsen og fremgangsmåter for måling av en effekt av en forbindelse på funksjonen av RAF-proteinkinasen.

Cellene som anvendes i fremgangsmåtene er kommersielt tilgjengelige. Nukleinsyrevektorene forankret av cellene er også kommerielt tilgjengelige og sekvensen av gener for de forskjellige proteinkinasene er lett oppnåelig i sekvensdatabanker. Således kan en fagmann lett gjenskape cellelinjene innenfor en rimelig tid ved å kombinere de kommersielt tilgjengelige cellene, de kommersielt tilgjengelige nukleinsyrevektorene og proteinkinasegenene ved anvendelse av teknikker som er lett tilgjengelige for fagfolk.

Eksempel 1: Fremgangsmåter for syntetisering av 5-azaquinoksalin-baserte forbindelser ifølge oppfinnelsen

Oppfinnelsen vil nå bli illustrert i følgende ikke-begrensende eksempler, hvori, med mindre annet er angitt: (i) fordampninger ble utført på rotasjons fordamper i vakuum; (ii) operasjoner ble utført under en atmosfære av inert gass slik som nitrogen; (iii) "high performance liquid chromatography" (HPLC) ble utført på Merck LiChrosorb RP-18 omvendt-fase silika oppnådd fra E. Merck, Darmstadt, Tyskland; (iv) utbyttene er gitt kun for illustrasjon og er ikke nødvendigvis det maksimalt oppnåelige; (v) smeltepunktene er ukorrigerte og ble bestemt ved anvendelse av en HWS Mainz SG 2000 digital smeltepunktapparatur; (vi) strukturene av alle forbindelsene med formel I ifølge oppfinnelsen ble bekreftet med protonmagnetisk resonansspektroskopi på et Bruker AMX500-NMR spektrofotometer, ved elementmikroanalyse og, i visse tilfeller, ved massespektrometri; (vii) renheten til strukturene ble oppnådd ved tynnsjiktskromatografi (TLC) ved anvendelse av silikagel (Merck Silica Gel 60 F254) eller ved HPLC; og (viii) intermediatene ble ikke fullt karakterisert og renhet ble bestemt ved

tynnsjiktkromatografi (TLC) eller ved HPLC.

Syntesefremgangsmåter

Forbindelse A-2: 6-benzylamino-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin

4-hydroksyfenylglyoksal ble fremstilt fra 4-hydroksyacetofenon (Lancaster, Acros) ifølge den publiserte fremgangsmåten (J. Amer. Chem. Soc, 71,1045 (1949)).

2-amino-6-benzylamino-3-nitropyridin ble fremstilt fra 2-amino-6-klor-3-nitropyridin som følger: 2-amino-6-klor-3-nitropyridin (17,35 g, 0,10 mol), benzylamin (Fluka)

(10,72 g, 0,10 mol) og pulverisert kaliumkarbonat (10,4 g, 0,035 mol) i n-butanol (100

ml) ble varmet under refluks i 2 timer. Suspensjonen ble filtrert og etter avkjøling til romtemperatur ble det faste stoffet samlet opp ved filtrering, vasket med butanol og tørket ved 50°C i vakuum som ga 2-amino-6-benzylamino-3-nitropyridin (22,2 g, 91%, smeltepunkt 145-146°C).

6-benzylamino-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin ble fremstilt fra 2-amino-6-benzylamino-3-nitropyridin som følger: 2-amino-6-benzylamino-3-nitropyridin (25 g, 0,10 mol) ble hydrogenert under 5,5 bar H2 under nærvær av 10 g Raney-Ni i 400 ml dioksan ved 60°C. Etter 2 timer ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur, filtrert og 4-hydroksyfenylglyoksal ble tilsatt og rørt i 2 timer under en argonatmosfære. Suspensjonen ble deretter fortynnet med vann, det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering, vasket med vann, rekrystallisert fra 2-propanol og tørket ved 50°C i vakuum som ga 6-benzylamino-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin (8 g, 24,4%, smeltepunkt 271-273°C).

Forbindelse A-I: 6-fenylamino-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin

Ved å anvende fenylamin i stedet for benzylamin i fremgangsmåten for forbindelse A-2, gir identisk fremgangsmåte 6-fenylamino-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin.

Forbindelse A-3: 6-metoksy-2-metyl-3-fenyl)-5-azaquinoksalin

Ved å anvende l-fenyl-l,2-propandion i stedet for 4-hydroksyfenylglyoksal og metanol i stedet for benzylamin i fremgangsmåten for forbindelse A-2, gir identisk fremgangsmåte 6-metoksy-2-metyl-3-fenyl-5-azaquinoksalin.

Forbindelse A-4: 6-metoksy-2,3-difenyl-5-azaquinoksalin

Ved å anvende benzil i stedet for hydroksyfenylglyoksal og metanol i stedet for benzylamin i fremgangsmåten for forbindelse A-2, gir identisk fremgangsmåte 6-metoksy-2,3-difenyl-5-azaquinoksalin.

Forbindelse A-5: 6-(4-fluorbenzylamino)-2-metyl-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Ved å anvende 1-fenyl-1,2-propandion i stedet for 4-hydroksyfenylglyoksal og 4-fluorbenzylamin i stedet for benzylamin i fremgangsmåten for forbindelse A-2, gir identisk fremgangsmåte 6-(4-fluorbenzylamino)-2-metyl-3-fenyl-5-azaquinoksalin.

Forbindelse A-6: 2,3-difenyl-6-(4-fluorbenzylamino)-5-azaquinoksalin

Ved å anvende benzil i stedet for 4-hydroksyfenylglyoksal og 4-fluorbenzylamin i stedet for benzylamin i fremgangsmåten for forbindelse A-2, gir identisk fremgangsmåte 2,3-difenyl-6-(4-fluorbenzylamino)-5-azaquinoksalin.

Forbindelse A-7: 3-fenyl-6-fenylamino-5-azaquinoksalin

Ved å anvende fenylglyoksal i stedet for 4-hydroksyfenylglyoksal og anilin i stedet for benzylamin i fremgangsmåten for forbindelse A-2, gir identisk fremgangsmåte 3-fenyl-6-fenylamino-5-azaquinoksalin.

Forbindelser A-8 - A-26

Ved å anvende passende substituert benzylamin i stedet for benzylamin i fremgangsmåten for forbindelse A-2, gir identisk fremgangsmåte følgende forbindelser: Forbindelse A-8: 6-(2-karboksybenzylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-9: 6-(3-karboksybenzylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-10: 6-(4-karboksybenzylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-11: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(2-nitrobenzylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-12: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(3-nitrobenzylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-13: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(4-nitrobenzylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-14: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(2-metylbenzylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-15: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(3-metylbenzylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-16: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(4-metylbenzylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-17: 6-(2-klorbenzylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-18: 6-(3-klorbenzylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-19: 6-(4-klorbenzylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-20: 6-(2-fluorbenzylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-21: 6-(3-fluorbenzylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-22: 6-(4-fluorbenzylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-23: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-[2-tirfluormetyl)benzylamino]-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-24: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-[3-tirfluormetyl)benzylamino]-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-25: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-[4-trifluormetyl)benzylamino]-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-26: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(fenetyl-1 -amino-5-azaquinoksalin Forbindelser A-27 - A-48

Ved å anvende passende substituert anilin i stedet for benzylamin i fremgangsmåten for forbindelse A-2, gir identisk fremgangsmåte følgende forbindelser: Forbindelse A-27: 6-(2-karboksyfenylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-28: 6-(3-karboksyfenylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-29: 6-(4-karboksyfenylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-30: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(2-nitrofenylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-31: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(3-nitrofenylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-32: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(4-nitrofenylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-33: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(2-metylfenylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-34: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(3-metylfenylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-35: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(4-metylfenylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-36: 6-(2-klorfenylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-37: 6-(3-klorfenylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-38: 6-(4-klorfenylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-39: 6-(2-fluorfenylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-40: 6-(3-fluorfenylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-41: 6-(4-fluorfenylamino)-3-(4-hydroksyfenyl)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-42: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-[(2-trifluormetyl)fenylamino]-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-43: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-[(3-trifluormetyl)fenylamino]-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-44: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-[(4-trifluormetyl)fenylamino]-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-45: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(pyrid-2-amino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-46: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(pyrid-3-amino)-5-azaquinoksalin Forbindelse A-47: 3-(4-hydroksyfenyl)-6-(pyrid-4-amino)-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-48: 3-{4-hydroksyfenyl)-6-(pyrid-2-metylamino)-5-azaquinoksalin Forbindelser A-49 - A-67

Ved å anvende passende substituert benzylamin i stedet for benzylamin og fenylglyoksal i stedet for 4-hydroksyfenylglyoksal i fremgangsmåten for forbindelse A-2, gir identisk fremgangsmåte følgende forbindelser: Forbindelse A-49: 6-(2-karboksybenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin Forbindelse A-50: 6-(3-karboksybenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin Forbindelse A-51: 6-(4-karboksybenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin Forbindelse A-52: 6-(2-nitrobenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-53: 6-(3-nitrobenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-54: 6-(4-nitrobenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-55: 6-(2-metylbenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-56: 6-(3-metylbenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-57: 6-(4-metylbenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-58: 6-(2-klorbenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-59: 6-(3-klorbenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-60: 6-(4-klorbenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-61: 6-(2-fluorbenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-62: 6-(3-fluorbenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-63: 6-(4-fluorbenzylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-64: 3-fenyl-6-[2-(trifluormetyl)benzylamino]-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-65: 3-fenyl-6-[3-(trifluormetyl)benzylamino]-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-66: 3-fenyl-6-[4-(trifluormetyl)benzylamino]-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-67: 3-fenyl-6-(fenetyl-l-amino)-5-azaquinoksalin

Forbindelser A-68 - A-89

Ved å anvende passende substituert anilin i stedet for benzylamin og fenylglyoksal i stedet for 4-hydroksyfenylglyoksal i fremgangsmåten for forbindelse A-2, gir identisk fremgangsmåte de følgende forbindelser: Forbindelse A-68: 6-(2-karboksyfenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin Forbindelse A-69: 6-(3-karboksyfenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin Forbindelse A-70: 6-(4-karboksyfenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin Forbindelse A-71: 6-(2-nitrofenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-72: 6-(3-nitrofenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-73: 6-(4-nitrofenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-74: 6-(2-metylfenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-75: 6-(3-metylfenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-76: 6-(4-metylfenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-77: 6-(2-klorfenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-78: 6-(3-kIorfenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-79: 6-(4-klorfenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-80: 6-(2-fluorfenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-81: 6-(3-fluorfenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-82: 6-(4-fluorfenylamino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-83: 3-fenyl-6-[(2-tirfluormetyl)fenylamino]-3-fenyl-5-azaquinoksalin Forbindelse A-84: 3-fenyl-6-[(3-tirfluormetyl)fenylamino]-3-fenyl-5-azaquinoksalin Forbindelse A-85: 3-fenyl-6-[(4-tirfluonnetyl)fenylarnino]-3-fenyl-5-azaquinoksalin Forbindelse A-86: 3-fenyl-6-(pyrid-2-amino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-87: 3-fenyl-6-(pyrid-3-amino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin Forbindelse A-88: 3-fenyl-6-(pyrid-4-amino)-3-fenyl-5-azaquinoksalin Forbindelse A-89: 3-fenyl-6-(pyrid-2-metylamino)-5-azaquinoksalin

Forbindelse A-90: 6-fenylamino-3-(4-metoksyfenyl)-5-azaquinoksalin

Ved å anvende 4-metoksyfenyl i stedet for 4-hydroksyfenyl i fremgangsmåten for eksempel A-I, gir identisk fremgangsmåte 6-fenylamino-3-(4-metoksyfenyl)-5-azaquinoksalin.

Eksempel 2: Undersøkelse som måler fosforyleringsfunksjonen til RAF

Følgende undersøkelse rapporterer mengden av RAF-katalysert fosforylering og dens målprotein MEK så vel som MEK's mål MAPK. RAF-gensekvensen beskrevet i Bonner et al., 1985, Molec. Cell. Biol. 5: 1400-1407, og er lett oppnåelig i multippelgensekvens databanker. Konstruksjonen av nukleinsyrevektoren og cellelinjene som anvendes for denne delen av oppfinnelsen er fullt beskrevet i Morrison et al., 1988, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 85: 8855-8859.

Materialer og reagenser

1. Sf9 (Spodoptera frugiperda) celler; GIBCO-BRL, Gaithersburg, MD.

2. RIPA-buffer: 20 mM tris/HCl pH 7,4,137 mM NaCl, 10% glycerol, 1 mM PMSF, 5 mg/l aprotenin, 0,5% Triton x-100; 3. Tioredoksin-MEK fusjonsprotein (T-MEK): T-MEK ekspresjon og rensing ved affinitetskromatografi ble utført ifølge produsentens beskrivelse. Katalog # K 350-01 og R 350-40, Invitrogen Corp., San Diego, CA. 4. His-MAPK (ERK 2); His-tagget MAPK ble uttrykt iXLl Blue celler omdannet med pUC18 vektorkodet His-MAPK. His-MAPK ble renset med Ni-affinitetskromatografi. Cat# 27-4949-01, Pharmacia, Alameda, CA, som beskrevet heri. 5. Sau anti-mus IgG; Jackson Laboratories, West Grove, PA. Katalog, # 515-006-008, Lot# 28563.

6. RAF-1 proteinkinase spesifikt antistoff: URP2653 fra UBI.

7. Bestrykningsbuffer: PBS, fosfatbufret saltvann, GIBCO-BRL, Gaithersburg,

MD.

8. Vaskebuffer: TBST - 50 mM Tris/HCl pH 7,2,150 mM NaCl, 0,1 % Triton X-100.

9. Blokkeringsbuffer: TBST, 0,1 % etanolamin pH 7,4.

10. DMSO, Sigma, St. Louis, MO.

11. Kinasebuffer (KB): 20 mM Hepes/HCl pH 7,2,150 mM NaCl, 0,1 % Triton X-100,1 mM PMSF, 5 mg/l aprotenin, 75 um natriumortovanadat, 0,5 MM DTT og 10 mM MgCl2. 12. ATP miks: 100 mM MgCl2, 300 uM ATP, 10 uCi y-<33>p ATP (Dupon.NEN)/ml

13. Stoppløsning: 1% fosforsyre; Fischer, Pittsburg, PA.

14. Wallac cellulosefosfatfiltermatter; Wallac, Turku, Finland.

15. Filtervaskeløsning: 1% fosforsyre, Fischer, Pittsburg, PA.

16. Tomtec platehøster, Wallac, Turku, Finland.

17. Wallac betaplateleser # 1205, Wallac, Turku, Finland.

18. NUNC 96-brønns V bunnet polypropylenplater for forbindelser Applied Scientific Catalog # AS-72092.

Fremgangsmåte

Alle følgende trinn ble utført ved romtemperatur med mindre annet er angitt.

1. ELISA platebelegg: ELISA-brønner ble belagt med 100 mLof "Sheep" antimus affinitetsrenset antiserum (1 ug/100 ul beleggingsbuffer) over natten ved 4°C. ELISA-platene kan anvendes i to uker når de lagres ved 4°C. 2. Vend platene om og fjern væsken. Tilsett 100 ul blokkeringsløsning og inkuber i

30 minutter.

3. Fjern blokkeringsløsningen og vask fire ganger med vaskebuffer. Stryk platene på et papirhandkle for å fjerne overskudd væske. 4. Tilsett 1 ug antistoff spesifikk for RAF-1 til hver brønn og inkuber i 1 time. Vask som beskrevet i trinn 3. 5. Tin lysatene fra RAS/RAF-infiserte Sf9-celler og fortynn med TBST til 10 ug/100 ul. Tilsett 10 ug av fortynnet lysat til brønnene og inkuber i 1 time. Rist platene i løpet av inkuberingen. Negative kontroller mottok ikke lysat. Lysatene fra RAS/RAF-infiserte Sf9 insektceller ble fremstilt etter at cellene ble infisert med rekombinante baculoviruser ved en MOI på 5 for hvert virus og høstet 48 timer senere. Cellene ble vasket en gang med PBS og lysert i RIPA buffer. Uløselig materiale ble fjernet ved sentrifugering (5 min ved 10.000 x g). Aliquoter av lysater ble frosset i tørris/etanol og lagret ved -80°C til de skulle anvendes.

6. Fjern ikke-bundet materiale og vask som angitt ovenfor (trinn 3).

7. Tilsett 2 ug T-MEK og 2 ug His-MAEPK per brønn og juster volumet til 40 ul med kinasebuffer. Fremgangsmåter for rensing av T-MEK og MAPK fra celleekstraktene er tilveiebragt heri med eksempel. 8. Forhåndsfortynnede forbindelser (forrådsløsning 10 mg/ml DMSO) eller ekstrakter 20 ganger i TBST pluss 1% DMSO. Tilsett 5 ul av de forhåndsfortynnede forbindelsene/ekstraktene til brønnene som beskrevet i trinn 6. Inkuber i 20 minutter. Kontroller mottok ikke legemiddel. 9. Start kinasereraksjonen ved tilsetting av 5 ul ATP-mix; rist platene på en ELISA platerister i løpet av inkuberingen. 10. Stopp kinasereaksjonen etter 60 minutter ved tilsetting av 30 ul stoppløsning til hver brønn. 11. Plasser fosfocellulosematten og ELIS A-platen i Tomtec platehøsteren. Høst og vask filtrene med filtervaskløsningen ifølge produsentens anbefaling. Tørk filtermattene. Forsegl filtermattene og plasser dem i en holder. Plasser holderen i et apparat for detektering av radioaktivitet og kvantifiser det radioaktive fosforet på filtermattene.

Alternativt kan 40 ul aliquoter fra individuelle brønner av undersøkelsesplaten overføres til de korresponderende posisjonene på fosfocellulosefiltermatten. Etter lufttørking av filtrene, blir filtrene lagt på en skål. Rist forsiktig på skålen, og skift vaskeløsningen ved 15 minutters intervaller i 1 time. Lufttørk filtermattene. Forsegl filtermattene og plasser dem i en holder egnet for måling av radioaktivt fosfor i prøvene. Innsett holderen i en deteksjonsanordning og kvantifiser radioaktivt fosfor på filtermattene.

IC5o-verdier ble målt ifølge protokollen for følgende 5-azaquinoksalin-baserte forbindelser i RAF-1 ELISA undersøkelsen:

En ICjo-verdi er konsentrasjonen av 5-azaquinoksalin-basert inhibitor som kreves for å redusere maksimalmengden av fosforylert målprotein eller cellevekst med 50%. IC50-verdiene målt i RAF-1 fosforyleringsundersøkelsen er angitt i Tabell 1:

Eksempel 3: Rensing av Mapk og Mek

MAPK- og MEK-proteinene kan lett uttrykkes i celler ved underkloning av et gen som koder disse proteinene til en kommersielt tilgjengelig vektor som uttrykker proteinene med en poly-histidin tag. Genene som koder disse proteinene er lett tilgjengelig fra laboratorier som normalt arbeider med disse proteinene eller ved å klone disse genene fra celler som inneholder cDNA-biblioteker. Bibliotekene er lett kommersielt tilgjengelige og en fagperson kan lett designe nukleinsyreprøver homologe med cDNA-molekyler som koder MEK eller MAPK fra nukleinsyresekvensene til MEK og MAPK, tilgjengelig i multiple gendatabaser slik som Genbank. Kloningen av et gen kan utføres på kort tid ved anvendelse av teknikker som vanligvis er tilgjengelig for fagfolk.

Rensning av MEK- og MAPK-proteiner fra celleekstrakter kan utføres ved anvendelse av følgende protokoll, som er hentet fra Robbins et al., 1993, J. Biol. Chem. 268: 5097-5106: 1. Lyser cellene ved lydbehandling, osmotisk stress eller "French Press" teknikker lett tilgjengelig for fagfolk. En passende lydbehandlingsbuffer er tilveiebragt nedenfor. 2. Likevektsinnstill en fast støtte som konjugeres med nikkel eller kobolt med likevektsbufferen fremlagt nedenfor. Poly-histidin tag'en bindes spesifikt til nikkel- og koboltatomene på den faste støtten. Likevektsinnstillingen kan oppnås ved å vaske harpiksen tre ganger med et volum av likevektsbufferen likt med ti ganger volumet av den faste støtten. Den faste støtten er lett tilgjengelig for fagfolk. 3. Tilsett cellelysatet til den faste støtten og likevektsinnstill i en kolbe i en tidsperiode. Alternativt kan den faste støtten pakkes inn i en proteinkromatografi-kolonne og lysatet kan strømmes gjennom den faste støtten.

4. Vask den faste støtten med vaskebuffer beskrevet nedenfor.

5. Eluer MEK- og MAPK-proteinet fra den faste støtten med en mengde elueringsbuffer (tilveiebragt nedenfor) som fjerner en signifikant del av protein fra den faste støtten.

Lvdbehandlingsbuffer

50 mM natriumfosfat pH 8,0 0,3 M natriumklorid 10 mM B-merkaptoetanol 1% NP40

10 mM NaF

0,5 mM Pefablock Likevektsinnstillingsbuffer 50 mM natriumfosfat pH 8,0 0,3 M natriumklorid 10 mM B-merkaptoetanol 1%NP40

lOmMNaF

1 mM imidazol Vaskebuffer 50 M natriumfosfat pH 8,0 0,3 M natriumklorid 10 mM B-merkaptoetanol 1%NP40

lOmMNaF

10 mM imidazol Elueringsbuffer 50 mM natriumfosfat pH 8,0 0,3 M natriumklorid 10 mM B-merkaptoetanol 1%NP40

10 mM NaF

10-500 mM imidazol

Eksempel 4: Undersøkelse som måler fosforyleringsfunksjoncn til EGF- reseptor

EGF-reseptorkinaseaktivitet (EGFR-NIH3T3 undersøkelse) i hele celler ble målt som beskrevet i detalj i PCT-publikasjon WO9640116, inngitt 5. juni 1996, av Tang et al., og med tittelen "Indolinone Compounds for the Treatment of Disease", innbefattet heri med referanse i sin helhet, som inkluderer eventuelle tegninger.

Eksempel 5: Undersøkelse som måler effekten av 5- azaquinoksalin- baserte forbindelser på veksten av celler som uttrykker RAS

Følgende undersøkelse måler vekstrater for NIH-3T3 celler som uttrykker RAS. Formålet med undersøkelsen er å bestemme effektene av forbindelsene på veksten av NIH 3T3-celler i forhold til uttrykking av H-Ras.

Materialer

96-brønns flatbunnede sterile plater

96-brønns rundbunnede sterile plater

sterilt 25 ml eller 100 ml reservoar

pipetter, multi-kanals pipetman

sterile pipette-tips

sterile 15 ml og 50 ml rør

Reagenser

0. 4. SRB i 1% eddiksyre

10 mM Tris-base

10% TC A

1% eddiksyre

sterilt DMSO (Sigma)

forbindelse i DMSO (100 mM eller mindre forrådsløsning)

Trypsin-EDTA (GIBCO BRL)

Cellelinje

3T3/H-Ras (NIH 3T3 klone 7 celler som uttrykker genomfragmentet til onkogenisk H-Ras).

Cellene kan konstrueres ved anvendelse av følgende protokoll:

1. Underklon et gen fragment som koder Ras til en kommersielt tilgjengelig vektor som vil stabilt transfektere NIH-3T3 celler. Fragmentet er fra den genomiske transformerende allelen til cHa-ras. 2. Transfekter NIH-3T3 celler med den underklonede vektoren med en kalsiumfosfatfremgangsmåte. Velg ut celler som uttrykker Ras i 2% serum i DMEM. Synlige foci observeres etter 2 uker. Samle de transformerte cellene for å generere en stabilt transformert cellelinje.

Vekstmedium

2% kalveserum/DMEM + 2 mM glutamin, Pen/Strep.

Protokoll

Dag 0: Celleplatelegging:

Denne delen av undersøkelsen utføres i en laminær strømningshette.

1. Trypsinerte celler. Overfør 200 ul cellesuspensjon til 10 ml isoton. Tell cellene med en Coulter Counter. 2. Fortynn cellene i vekstmedium til 60.000 celler/ml. Overfør 100 ul celler til hver brønn i en 96-brønns flatbunnet plate som gir 6000 celler/brønn. 3. Anvend halve platen (4 rader) for hver forbindelse og kvadrupliser brønner for hver forbindelseskonsentrasjon, og et sett av 4 brønner for mediumkontroll.

4. Rist forsiktig platene for å tillate enhetlig festing til cellene.

5. Inkuber platene ved 37°C i en 10% CO2 inkubator.

Dag 1: Tilsetting av forbindelse:

Denne delen av undersøkelsen utføres i en laminær strømningshette.

1. I en 96-brønns rundbunnet plate tilsettes 120 ul vektsmedium som inneholder 2X endelig % DMSO funnet i høyeste screening-konsentrasjon av forbindelsen til kolonner 1 til 11. For eksempel, hvis den høyeste konsentrasjonen er 100 ul, og dette gjøres fra et 100 mM forråd, er IX DMSO 0,1%, slik at 2X DMSO er 0,2%. Denne platen anvendes for å titrere ut forbindelsen, 4 rader per forbindelse. 2. I et sterilt 15 ml rør fremstilles en 2X løsning av den høyeste screenings-konsentrasjonen av forbindelsen i vekstmedium pluss 2X DMSO. 1 ml per cellelinje er nødvendig. Utgangskonsentrasjonen av forbindelsen er vanligvis 100 mM, men denne konsentrasjonen kan variere avhengig av løseligheten av forbindelsen. 3. Overfør 240 ul av 2X utgangsforbindelsesløsningen til kvadruplikatbrønner i kolonne 12 til den 96-brønns rundbunnede platen. Gjør 1:2 serie fortynninger over platen fra høyre til venstre ved å overføre 12 ul fra kolonne 12 til kolonne 11, kolonne 11 til 10 og så videre til og med kolonne 2. Overfør 100 ul av forbindelses-fortynningene, og 100 ul av medium i kolonne 1, på 100 ul medium på celler i korresponderende brønner til 96-brønns flatbunnet plate. Totalt volum per brønn bør vøre 200 ul.

4. Returner platen til inkubatoren og inkuber i 3 dager.

Dag 4: Utvikling av undersøkelsen

Denne delen av undersøkelsen utføres på benken.

1. Aspirer eller hell av medium. Tilsett 200 ul kald 10% TCA til hver brønn for å fiksere cellene. Inkuber platen i minst 60 minutter ved 4°C. 2. Kast TCA og rens brønnene 5 ganger med springvann. Tørk platene opp ned på papirhåndklær.

3. Beis cellene med 100 ul/brønn 0,4% SRB i 10 minutter.

4. Hell av SRB og rens brønnene 5 ganger med 1% eddiksyre. Tørk platene fullstendig opp ned på papirhåndklær. 5. Oppløs farvestoff med 100 ul/brønn 10 mM Tris-base i 5-10 minutter på en rister. 6. Avles platene på Dynatech ELISA plateavleser ved 570 nm med referanse til 630 nm.

Utvelg forbindelser som inhiberer veksthastigheten på cellene som overuttrykker RAS som illustrert i Tabell 3.

Eksempel 6: Undersøkelse som måler effekten av 5- azaquinoksalin- baserte forbindelser på veksten av A549 celler

Følgende undersøkelse måler vekstraten for A549 celler. Formålet med undersøkelsen er å bestemme effektene av forbindelser på veksten av A549 humane lungekarsinomceller. A549 celler oppnås enkelt fra kommersielle kilder, slik som ATCC (CCL185).

Materialer

96-brønns flatbunnede sterile plater

96-brønns rundbunnede sterile plater

sterilt 25 ml eller 100 ml reservoar

pipetter, multi-kanals pipetman

sterile pipette-tips

sterile 15 ml og 50 ml rør

Reagenser

0,4% SRB i 1% eddiksyre

10 mM Tris-base

10% TCA

1% eddiksyre

sterilt DMSO (Sigma)

forbindelse i DMSO (100 mM eller mindre forrådsløsning) Trypsin-EDTA (GIBCO BRL)

Cellelinje og vekstmedium:

A549 humane lungekarsinomceller (ATCC CCL185)

10% foster kalveserum i Ham's F12-K

Protokoll

Dag 0: Celleplatelegging:

Denne delen av undersøkelsen utføres i en laminær strømningshette. 1. Trypsinerte celler. Overfør 200 ul cellesuspensjon til 10 ml isoton. Tell cellene med en Coulter Counter. 2. Fortynn cellene i vekstmedium til 20.000 celler/ml. Overfør 100 celler til hver brønn i en 96-brønns flatbunnet plate som gir 2000 celler/brønn. 3. Anvend halve platen (4 rader) for hver forbindelse og kvadrupliser brønnene for hver forbindelseskonsentrasjon, og et sett av 4 brønner for mediumkontroll.

4. Rist forsiktig platene for å tillate enhetlig festing til cellene.

5. Inkuber platene ved 37°C i en 10% C02 inkubator.

Dag 1: Tilsetting av forbindelse:

Denne delen av undersøkelsen utføres i en laminær strømningshette.

1. I en 96-brønns rundbunnet plate tilsettes 120 ul vekstmedium som inneholder 2X slutt-% DMSO funnet i høyeste screening-konsentrasjon av forbindelsen til kolonner 1 til 11. For eksempel, hvis den høyeste screening-konsentrasjonen er 100 uM, og dette gjøres fra et 100 mM forråd, er IX DMSO 0,1%, slik at 2X DMSO er 0,2%. Denne platen anvendes for å titrere ut forbindelsen, 4 rader per forbindelse. 2. I et sterilt 15 ml rør fremstilles en 2X løsning av høyeste screening-konsentrasjon av forbindelsen i vekstmedium pluss 2X DMSO. 1 ml per cellelinje er nødvendig. Utgangskonsentrasjonen av forbindelsen er vanligvis 100 mM, men denne konsentrasjonen kan variere avhengig av løseligheten av forbindelsen. 3. Overfør 240 ul av 2X utgangsforbindelsesløsningen til kvaduplikate brønner i kolonne 12 av 96-brønns rundbunnet plate. Gjør 1:2 serie fortynninger over platen fra høyre til venstre ved å overføre 120 ul fra kolonne 12 til kolonne 11, kolonne 11 til 10 osv. til og med kolonne 2. Overfør 100 ul av forbindelsesfortynningene, og 100 ul av mediet i kolonne 1, på 100 ul medium på cellene i korresponderende brønner til den 96-brønns flatbunnede platen. Totalt volum per brønn bør være 200 ul.

4. Returner platen til inkubatoren og inkuber i 3 dager.

Dag 5: Utvikling av undersøkelse

Denne delen av undersøkelsen utføres på benken.

1. Aspirer eller hell av medium. Tilsett 200 ul kald 10% TCA til hver brønn og fikser cellene. Inkuber platen i minst 60 min ved 4°C. 2. Kast TCA og rens brønnene 5 ganger med springvann. Tørk platene opp ned på papirhåndklær.

3. Beis cellene med 100 ul/brønn 0,4% SRB i 10 minutter.

4. Hell av SRB og rens brønnene 5 ganger med 1 % eddiksyre. Tørk platene fullstendig opp ned på papirhåndklær.

5. Løs opp farve med 100 ul/brønn 10 mM Tris-base i 5-10 min på en rister.

6. Avles platene på Dynatech ELISA plateavleser ved 570 nm med referanse til 630 nm.

Utvelg forbindelser som inhiberer vekstratene til A549 celler, som illustrert i Tabell 4.

Eksempel 7: Fremgan<g>småte for å bestemme den biologiske aktiviteten til RAF modulatorer in vivo

Xenograft-studier kan anvendes for å overvåke effekten av forbindelser ifølge oppfinnelsen på inhibering av ovarial-, melanom-, prostata-, lunge- og brysttumorceller. Protokollen for undersøkelsen er beskrevet i detalj i PCT-publikasjon WO9640116, inngitt 5. juni 1996, av Tang et al., og med tittelen "Indolinone Compounds for the Treatment of Disease", innbefattet heri med referanse i sin helhet, som inkluderer eventuelle tegninger.

Oppfinnelsen som illustrerende er beskrevet heri kan praktiseres under fravær av hvilket som helst element eller elementer, begrensning eller begrensninger som ikke er spesifikt beskrevet heri. Begrep og uttrykk som er blitt anvendt er anvendt som begrep ifølge 'beskrivelsen og er ikke begrensende, og det er ingen begrensning når det gjelder anvendelsen av slike begrep og uttrykk når det gjelder ekskludering av ekvivalenter av trekk vist og beskrevet eller deler derav, men det er å forstå at forskjellige modifikasjoner er mulig innenfor omfanget av oppfinnelsen. Således er det å forstå at selv om den foreliggende oppfinnelsen er blitt spesifikt beskrevet med foretrukne utførelsesformer og valgfrie trekk, kan modifikasjoner og variasjoner av konseptene beskrevet heri bli anvendt av fagfolk, og at slike modifikasjoner og variasjoner er å anse for å være innenfor omfanget av den foreliggende oppfinnelsen som definert ved de vedlagte krav.

Referansene som ikke tidligere er blitt innbefattet med referanse, som inkluderer både patent og ikke-patent referanser, er uttrykkelig innbefattet heri med referanse for alle formål. Andre utførelsesformer er innenfor følgende krav.

Claims (14)

1. 5-azaquinoksalin-basert forbindelse, karakterisert ved at den har en struktur som fremsatt i formel I: hvori (c) Ri er fenyl eventuelt substituert med OH eller Ci-Ce-alkoksy, R2 er H, Ci-C6-alkyl eller fenyl, Ré er Ci-Ce-alkyl eller fenyl-Co-C/t-alkyl eventuelt substituert med halogen, karboksy, NO2, Ci-C6-alkyl eller CF3, eller R6 er pyridyl; (d) Xi er NR hvor Rer H eller Ci-C6-alkyl.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R] er fenyl eller 4-hydroksyfenyl og R2 er fenyl, metyl eller hydrogen.

3. Forbindelser ifølge krav 1, karakterisert ved at X] er NH.

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte R$ og Xi substituenter sammen danner en del utvalgt fra gruppen som består av benzylamino, 4-fluorbenzylamino, 2-karboksybenzylamino, 3-karboksybenzylamino, 4-karboksybenzylamino, 2-nitrobenzylamino, 3-nitrobenzylamino, 4-nitrobenzylamino, 2-metylbenzylamino, 3-metylbenzylamino, 4-metylbenzylamino, 2-klorbenzylamino, 3-klorbenzylamino, 4-klorbenzylamino, 2-fluorbenzylamino, 3-fluorbenzylamino, 4-fluorbenzylamino, 2-(trifluormetyl)-benzylamino, 3-(trifluormetyl)benzylamino, 4-(trifluormetyl)benzylamino, fenetyl-l-amino, fenylamino, 2-karboksyfenylamino, 3-karboksyfenylamino, 4-karboksyfenylamino, 2-nitrofenylamino, 3-nitrofenylamino, 4-nitrofenylamino, 2-metylfenylamino, 3-metylfenylamino, 4-metylfenylamino, 2-klorfenylamino, 3-klorfenylamino, 4-klorfenylamino, 2-fluorfenylamino, 3-fluorfenylamino, 4-fluorfenylamino, 2-(trifluormetyl)fenylamino, 3-(trifluormetyl)fenylamino, 4-(trifluormetyl)fenylamino, pyrid-2-amino, pyrid-3-amino, pyrid-4-amino og pyrid-2-metylamino.

5. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den innbefatter en S-azaquinoksalinbasert forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, eller et salt derav og en fysiologisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

6. En S-azaquinoksalinbasert forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4 eller et salt derav, karakterisert ved at det anvendes innen behandling.

7. Anvendelse av en 5-azaquinoksalinbasert forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4 for fremstilling av et medikament for behandling av en tilstand modulert ved cellulær ekspresjon av en serin/treoninproteinkinase.

8. Anvendelse ifølge krav 7, hvori serin/treoninproteinkinasen er RAF.

9. Anvendelse av en 5-azaquinoksalinbasert forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4 for fremstilling av et medikament for behandling av kreft eller en fibrotisk forstyrrelse.

10. Anvendelse ifølge krav 9, hvori nevnte medikament er for behandling av en kreftform utvalgt fra gruppen som består av lungekreft, eggstokk-kreft, brystkreft, hjernekreft, intraaksial hjernekreft, tykktarmkreft, prostatakreft, sarkoma, Kaposi's sarkoma, melanoma og glioma.

11. Anvendelse ifølge krav 9 eller 10, hvori nevnte medikament er for behandling av en tilstand assosiert med en aberrasjon i en signaltransduksjonsvei hvori det oppstår en interaksjon mellom en serin/treonin- proteinkinase og en naturlig bindingspartner.

12. Anvendelse ifølge krav 11, hvori serin/treoninproteinkinasen er RAF.

13. Fremgangsmåte for å modulere funksjonen til en serin/treoninproteinkinase in vitro, karakterisert ved at den innbefatter å bringe celler som uttrykker nevnte serin/treoninproteinkinase i kontakt med en 5-azaquinoksalinbasert forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at serin/treoninproteinkinasen er RAF.