NO161066B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av farmasoeytisk aktive kinolinderivater. - Google Patents

Description

Kondenspotte.

Denne oppfinnelse vedrører forbedrin-ger i konstruksjonen av kondenspotter og spesielt utformingen av utløpsåpningen i kondenspotter av skivetypen, slik som beskrevet i U.S. patent nr. 2 817 353 av 24. desember 1957, tilhørende Midgette.

Den vanlige kondenspotte av skivetypen er utstyrt med indre og ytre ventilseter plasert mellom et styrekammer og henholdsvis innløps -og utløpsåpninger. En løs, enkel tetningsskive ligger over ventilsetene i styrekammeret og er beregnet på å åpne eller stenge forbindelsen mellom innløps- og utløpsåpningene i overensstem-melse med forandringer i de krefter som virker på skiven. Innløps- og utløpsåpnin-gene er i kommunikasjon med henholdsvis innløps- og utløpsportene knyttet til me-diumsystemet. Når en slik kondenspotte er koblet inn i et system, kan tetningsskiven til å begynne med hvile på de indre og ytre ventilseter slik at den stenger henholdsvis innløps- og utløpsåpningene. Der er da ingen mediumstrømning gjennom kondenspotten. Fra tid til annen kan trykket av nedstrøms luft og lavtrykkskondensat tryk-ke mot skiven ved innløpsåpningen og bevirke at skiven løftes fra de respektive ventilseter og derved muliggjøre at konden-satet kan strømme forbi setet og inn i styrekammeret og ut gjennom utløpsåpnin-gen. Til slutt avtar passasjen av medium, og damp blir sendt ut gjennom innløpsåp-ningen eller blir termodynamisk generert inne i styrekammeret. Denne damp kom-muniserer hurtig med den del av styrekammeret som ligger over skiven, og det oppbygde trykk i dette område resulterer til slutt i en nedadrettet kraft på skiven som overskrider det oppoverrettede trykk gjennom innløpsåpningen. Følgelig tvin-ges skiven tilbake på setet og stenger derved av strømmen av medium gjennom kon-denspottesystemet.

Det sees således at kondenspotter av skivetypen blir åpnet og stengt ved summen av de krefter som virker over og under skiven. De krefter som virker over skiven er jevnt fordelt på grunn av at det ikke er noen nevneverdig bevegelse i styrekammeret. De krefter som virker under skiven er de krefter som ved innløpsåpningen har tendens til å løfte skiven, og den aktu-elle trykkgradient som virker tversover seteringene og mellomrommet mellom disse ringer.

Ovennevnte vil i sin helhet være kjent og forståes av fagfolk på området og er detaljert forklart i det forannevnte U.S. patent nr 2 817 353, hvis beskrivelse det i foreliggende tilfelle henvises til.

Imidlertid er det visse iboende mangler

i de hittil kjente kondenspotter av skivetypen. En av de vesentlige mangler er at skiven ikke er dynamisk avbalansert, og følgelig vil skiven, når kondenspotten åp-ner seg, hengsle seg på en del av den ytre ventilsetering, vanligvis på den del som er nærmest utløpsåpningen.

Denne helling av skiven resulterer uunngåelig i en overdreven og ujevn slitasje på de ytre seteringer. Videre hender det ofte at skiven i tillegg til denne helling har en tendens til å vibrere eller nutere, hvorved det frembringes ytterligere overdreven slitasje på skiven og dens tilhør-ende seteringer. En annen mangel ved kondenspotter av skivetypen er at utstrømnin-gen fra kondenspotten gjennom utløpsåp-ningen blir rettet mot sideveggen i forbih-delsesledningen. Det blir som følge derav en uønsket erosjon på utløpsforbindelsen og de tilknyttede ledninger.

Følgelig er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å overvinne de forannevnte ulemper som de hittil kjente kondenspotter av skivetypen er beheftet med.

Mer spesielt er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å dynamisk av-balansere de krefter som virker på skiven under åpnings- og stengningsperiodene for å muliggjøre at skiven befiner seg så meget som mulig i et plan parallelt med ventilseteringene, for derved å hindre overdreven lokal slitasje mellom skiven og seteringene.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å anordne et flertall av ut-løpsåpninger symmetrisk rundt innløpsåp-ningen i en kondenspotte av skivetypen.

Det er ytterligere et formål med den foreliggende oppfinnelse å anordne en serie utløpsåpninger som er plasert symmetrisk i forhold til tetningsskiven og som har trykkfall avpasset til å opprettholde en jevn fordeling av krefter mot tetningsskiven.

Det er nok et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en kondenspotte av skivetypen med utløps-åpninger avpasset til å minske den eroderende virkning av det utstrømmende medium derfra på tilknyttete materialer.

Nok et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en kondenspotte av skivetypen med et meget lavt minste tillatelig innløpsarbeidstrykk og et meget høyt maksimalt tillatelig mottrykk.

Kondenspotten i henhold til oppfinnelsen utmerker seg ved den kjensgjerning at hvis de ikke avbalanserte krefter, som skyl-des utløpsledningene, blir likt fordelt rundt omkretsen av rommet mellom de indre og ytre seteringer og hvis disse utløp er således utformet at det oppstår likt strøm-ningsforhold gjennom hver av dem. vil til tross for at en endring i trykkgradienten forekommer, summen av disse trykkvaria-sjoner ikke utøve en skruende eller dreiende kraft mot skiven. Videre blir utstrøm-ningen fra disse utløp ledet gjennom for-bindelsesledninger for å rette utstrømnin-gen fra kondenspotten parallelt med den tilknyttede ledning, hvorved de eroderende krefter på ledningen og utløpsforbindelsene minskes.

Disse kjennetegn ved oppfinnelsen blir mer fullstendig forklart i det etterfølgende under henvisning til den medfølgende teg-ning, hvori: Fig. 1 viser et toppriss av en kondenspotte (lokket delvis bortskåret) som inne-holder et eksempel på forbedringen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et enderiss av kondenspotten i fig. 1, men viser lokket på plass. Fig. 3 viser et frontsnitt gjennom kondenspotten lagt etter linjen 3—3 i fig- 2. Fig. 4 viser et toppsnitt av kondenspotten lagt etter linjen 4—4 i fig. 2. Fig. 5 viser et frontriss i likhet med fig. 3, men viser den åpne stilling av sete-skiven.

I fig. 3 vil det sees at kondenspotten har et hovedlegeme 1 forsynt med en inn-løpsport 2 og en utløpsport 3. Innløpspor-ten 2 står i forbindelse med et vertikalt løp 4 som avsluttes i en innløpsåpning 10 til et kammer 5 dannet av den øvre flate 6 av ventillegemet 1 og den nedre flate 7 av et løsbart festet lokk 8.

Den øvre flate 6 av ventillegemet 1 består rent generelt av en indre ventilsetering 9 som omslutter innløpsåpningen 10, og en ytre ventilsetering 11 som omslutter en ringformig utløpskanal 12. Over ventilseteringene 9, 11 ligger det en løs, skive-formig tetningsdel 13, hvis underflate, som vist i fig. 3, er beregnet på å kontakte ventilsetene og derved stenge for innløpsåp-ningen 10 samt adkomsten til utløpskana-len 12. De spesielle elementer som er om-talt så langt, er kjente på området og dan-ner i seg selv ingen del av den foreliggende oppfinnelse.

I henhold til oppfinnelsen er det anordnet innretninger for jevn fordeling av de krefter som utøves mot undersiden av tetningsskiven 13, spesielt når tetningsskiven er i oppadgående fra ventilsetene 9, 11, slik det er beskrevet i det følgende. Ingen slik tilsvarende innretning er nødvendig med hensyn til den øvre flate av tetningsskiven 13, da de krefter som virker i kammeret 5 er temmelig jevnt fordelt.

Under henvisning til fig. 1 vil det sees at i denne utførelse er det istedenfor de vanlige ett- eller tohullsutløp, anordnet tre løp 14, 15 og 16 som symmetrisk omslutter innløpsåpningen 10 og som følgelig er jevnt fordelt i forhold til sirkelflaten av den konsentriske tetningsskive 13. To av disse løp 14, 15 befinner seg i en avstand len-ger borte fra utløpsporten 3 enn hva det tredje løp 16 gjør. Hvert løp består av en boring som forbinder utløpskanalen 12 med utløpsporten 3.

Som vist i fig. 3 avsluttes alle tre løp 14, 15, 16 i utløpsporten 3 i en retning vanligvis parallelt med den antatte bane for mediumstrømmen som antydet ved pilen i fig- 5. Det vil bemerkes i fig. 1 at løpene 14 og 15 heller svakt i forhold til utløpsporten 3. Imidlertid retter løpet 14 sin strøm mot den motsatte vegg og da disse flukter, blir nettoretningen for strømmen slik at hellin-gen for disse to løp oppheves og den resul-terende strøm rettes parallelt med senterlinjen til utløpsporten 3.

Plaseringen av løpene 14, 15, 16 i forhold til legemet 1 er fortrinnsvis som vist i fig. 1, slik at ett slikt løp, for eksempel 16, er plasert på senterlinjen til utløpsporten 3 og de andre to løp 14, 15 er plasert i like stor avstand på hver side av senterlinjen. Et slikt arrangement forenkler maskinerin-gen og konstruksjonen av de respektive ba-ner for løpene i kondenspottelegemet 1 og reduserer i det vesentlige problemet med avbalansering av mediumstrømmen i de respektive løp som forklart i det følgende.

Løpet 15 er i fig. 1, 2 og 3 vist å forløpe vertikalt ned fra kanalen 12 til et kne som avsluttes i utløpsportens 3 langsgående akse og som er vendt i retningen for den tilsiktede mediumstrøm. Løpene 14, 15 er vist (se også fig. 4) å forløpe ned i vinkel gjennom legemet 1 og avsluttes i porten 3 også i den generelle retning for den tilsiktede mediumstrøm. Ikke i noe tilfelle tillates utstrømningen fra de respektive løp å strømme ut slik at den slår direkte an mot veggene i utløpsporten 3 eller den tilknyttede ledning.

I hnehold til oppfinnelsen er det imidlertid ikke bare tilstrekkelig at utløpsinn-retningen er blitt delt opp i flere løp (ikke mindre enn tre) som er symmetrisk plasert i forhold til tetningsskiven 13. Dette alene vil ikke utelukke eventuelle momenter som kan virke på skiven 13 og som kan være foranlediget av de krefter som virker på motsatte sider av denne. Det er i et slikt tilfelle nødvendig å anordne løp som har lik gjennomstrømningskapasitet, det vil si som har lik innvendig strømningsmotstand eller trykktap. Mediet som strømmer ut gjennom løpene 14, 15, 16, utøver en ned-overrettet eller stengende kraft på skiven 13 på grunn av sugevirkningen av me-diumstrømmen. Størrelsen for kraften som utøves av hvert av disse løp, er en funk-sjon av mengdestrømningsgraden for mediet og dets hastighet. Når trykkforskjel-len som frembringer strømmen er lik for alle løpene 14, 15, 16. blir kraften som ut-øves mot skiven 13 av mediet som strøm-mer ut gjennom disse løp, den samme for hvert av dem. Da løpene er anordnet i like stor avstand fra hverandre om sentrum av skiven 13, vil summen av disse krefter ikke bevirke noen dreiende innvirkning på skiven, men vil istedet holde skiven parallelt med seteringene 9, 11 under åpning og stenging av kondenspotten.

Følgelig er de enkelte boringer i løpene 14, 15, 16 gjort slik at de jevner ut strøm-men. Da utførelsen på tegningen viser at løpene 14, 15 er lengre enn løpet 16, er de førstnevnte forsynt med en tilstrekkelig stor boring til å gjøre trykktapet i dem lik trykktapet i det kortere løp 16.

Den spesielle dimensjonering av borin-gene i de respektive løp for en gitt utform-ing av kondenspotter kan rent generelt oppnås lettvint ad empirisk vei ved meto-der som er vel kjente av fagfolk på området. Vanlige anvendte matematiske form-ler er til nytte ved tilnærmet beregning av dimensjonene og disse må om nødvendig justeres ved hjelp av vanlige trykktaps-eller mediumstrømningsforsøk Det skulle være tilstrekkelig på dette punkt å si at for hvilken som helst gitt kondenspotte er fastslåingen av nødvendigheten av borin-gene for å jevne ut strømning i enkelte løp, vel kjent av fagfolk på området me-diumstrømning.

I tillegg til de ovennevnte fordeler er det blitt funnet at en kondenspotte bygget i henhold til den foreliggende oppfinnelse er i besittelse av uventete og nyttige trykkegenskaper. Det minste tillatelige inn-løpstrykk i systemet som kondenspotten i henhold til oppfinnelsen brukes i, er blitt

funnet å være vesentlig lavere enn hva som

har vært tillatt ved tidligere kjente kondenspotter. Som et resultat herav er kondenspotten i henhold til oppfinnelsen spesielt brukbar for å fjerne luft og konden-sat fra dampledninger som arbeider med meget lave trykk og hvor kondenspotter av skivetypen hittil ikke har kunnet benyt-tes. Eksempelvis er kondenspotter av skivetypen utformet i henhold til oppfinnelsen funnet brukbare i systemer hvis opp-strømstrykk bare har ligget i området 0,14 til 0,25 kg/cm2.

Denne uventede fordel var ledsaget av en like overraskende økning i det operativt tillatelige mottrykk. Prinsippet som den termodynamiske kondenspotte arbeider etter, krever en viss trykkforskjell i kondenspotten til å frembringe «flash»-damp samt forskjell i trykket på skivens sider til å stenge potten. Hvis for et gitt innløpstrykk utløpstrykket i potten økes, vil det nå et punkt ved hvilket kondenspotten blir kon-

tinuerlig åpen.

En kondenspotte bygget i henhold til oppfinnelsen arbeider tilfredsstillende ved mottrykk (trykket på utløpssiden i potten)

på opp til omkring 85 % av innløpstrykket på potten. Dette står i merkbar kontrast til de hittil kjente kondenspotter, lik den som er beskrevet i forannevnte U.S. patent nr.

2 817 353, og som ofte fusket når mottryk-

ket ikke ble mer enn 50 % av innløpstryk-

ket.

Det sees følgelig at på grunn av den bemerkelsesverdige økning i det maksimalt tillatelige motttrykk og det meget lave minste tillatelige arbeidsinnløpstrykk, er kondenspotten i henhold til oppfinnelsen brukbar over et langt videre område av systembetingelser enn hva tidligere var an-

tatt mulig.

Under drift sees det at begynnelses-

trykket for mediet ved innløpsåpningen 10

mot undersiden av tetningsskiven 13 vil løfte denne fra ventilseteringene 9, 11 slik at medium tillates å strømme inn i utløps-

kanalen 12 og deretter gjennom løpene 14,

15, 16 til utløpsporten 3. Da løpene 14, 15, 16

er plasert i lik avstand fra hverandre og sentrert om skiven 13, og da mediumstrøm-

men i hvert av dem er den samme, blir summen av kreftene som virker på under-

flaten av skiven, redusert til en vektor pla-

sert i sentrum av skiven. Følgelig vil ski-

ven flyte i et plan som er parallelt med seteringene. Det blir ingen hengslingsvirk-

ning, det blir ingen lokal slitasje og det opptrer ingen vibrasjon (se fig. 5).

Når kreftene i kammeret 5 øker, kom-

mer man til et punkt hvor skiven 13 blir tvunget til å slutte tett mot seteringene 9, 11. Imidlertid blir skivens bevegelse under denne periode holdt i et plan parallelt med seteringene ved den samme balansering av kreftene som ovenfor nevnt.

Da skiven er parallell med seteringene

i lukkingsøyeblikket, blir skivens anslag mot setet jevnt fordelt over hele seteom-

rådet. og følgelig minskes seksjonsvise på-kjenninger og lengre levetid er sikret Det vil således sees at en kondenspotte som in-

neholder forbedringene i henhold til den foreliggende oppfinnelse er meget mindre utsatt for overdreven slitasje av vitale maskinerte flater og mindre utsatt for kor-

rosjon i utløpsporten.

Selvom opDfinnelsen er blitt beskrevet

under henvisning til den spesielle utførel-

sesform vist på tegningen, så skal det for-

ståes at arrangementet og utformingen av

de forskjellige utløp, slik som løpene 14,

15 og 16, kan ha forskjellig form og fasong

og at formålet med oppfinnelsen kan gjen-nomføres så lenge som de kombinerte kref-

ter i de forskjellige åpninger, uansett hvor mange det er, når de blir summert sammen,

vil virke direkte i skivens sentrum og der-

ved bevirke at den beveger seg parallelt med seteringene under åpnings- og steng-ingsperiodene. Istedenfor å ha utløpene likt fordelt, kan eksempelvis ett eller flere av utløpene være utformet for passasje av en mindre eller større mengde medium og hvis de er nøyaktig plasert i forhold til skivens omkrets, vil summen av kreftene i de for-

skjellige utløp kunne gjøres slik at den virker direkte i skivens sentrum. For å si det på en annen måte, så kan i henhold til den foreliggende oppfinnelse et hvilket som helst antall utløp være anordnet så

momenter om skivens sentrum i det vesent-lenge som summen av deres forskjellige lige er lik null.

Claims (5)

1. Kondenspotte omfattende et legeme forsynt med innløps- og utløpsporter (2, 3)

i kommunikasjon med et styrekammer (5) anordnet mellom portene, ventilseter (9, 11) som omslutter innløps- og utløpsåpnin-gene (10, 12) i kammeret, og en løs tetningsskive (13) i kammeret som ligger over ventilsetene og er avpasset for å åpne eller stenge forbindelsen mellom innløps- og ut-løpsportene gjennom kammeret ved å løf-tes fra eller bli i ro på ventilsetet, karakterisert ved at det er anordnet et flertall utløp (14, 15, 16), som forbinder styrekammeret (5) med utløpsporten (3) og hvis mediumstrømningskapasitet og plasering i forhold til ventilskiven (13) er slik at under drift vil summen av momen-tene om skivens sentrum i det vesentlige være lik null.

2. Kondenspotte i samsvar med på-stand 1, karakterisert ved at det er anordnet minst tre utløp (14, 15, 16) som forbinder styrekammeret (5) med utløps-norten (3), og at disse utløp er jevnt fordelt med hensyn til den overliggende underflate av tetningsskiven (13) slik at under drift vil summen av de forskjellige momenter om skivens sentrum i det vesentlige være lik null.

3. Kondenspotte i samsvar med på-standene 1 oe 2, karakterisert ved at utløDene (14, 15, 16) er symmetrisk plasert om tetningsskivens (13) sentrum og at hvert av utløpene i det vesentlige har lik strømningskapasitet for hvilket som helst gitt trykk.

4. Kondenspotte i samsvar med på-standene 1 til 3, karakterisert ved at hvert av utløpene (14, 15, 16) har samme avstand fra naboutløpene og at alle utløp har omtrent samme trykktap under de mediumstrømningsbetingelser som råder i kondenspotten.

5. Kondenspotte i samsvar med på-standene 1 til 4, karakterisert ved at antallet utløp (14, 15, 16) er tre og at ett utløp (16) av disse er plasert på utløps-siden av kondenspotten og i det samme ver-tikale plan som senterlinjen til utløpspor-ten (3).