NO153616B - Tolags vireduk for papirmaskin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en tolags vireduk for papirmaskin

som består av parvis over hverandre anordnede vefttråder og varptråder, hvor samtlige varptråder er innbundet i dukens øvre lag (papirside).

Slike duker er kjent fra DE-OS 2 263 476 og 25 40 490. Ved disse dukene underbinder alle varptrådene vefttrådene på løpesiden og er dermed utsatt for slitasje. Siden tolags duker revner med en gang varptrådene er slipt over - varptrådene over-fører nemlig hele drivkraften som virker på duken - er slitasje av varptrådene den vanlige årsak til at en duk faller ut.

Dette er først og fremst tilfelle for dukene ifølge DE-OS

2 26 3 476, hvor varptrådene er slipt over lenge før vefttrådene på løpesiden er forbrukt. Ifølge DE-OS 25 40 490 løses dette problem delvis, idet varptrådene på løpesiden bare løper under én vefttråd. Derved blir varpbuene på løpesiden vesentlig kortere, veftbuene blir lengre, og krumningen av vefttrådene kan økes så mye at varptrådene på løpesiden så å si ligger inn-demmet innenfor vefttrådene. Ved tilstrekkelig sterk fiksering kan derved oppnås at vefttrådene slipes over før varptrådene. Herunder må man imidlertid ta med på kjøpet ulempen at veft- . trådene kun kan være noen hundredels millimeter tykkere enn varptrådene, da varptrådene ellers ville bli trykket nedover og ut av de tykkere og stivere vefttrådene, og derved bli sterkere utsatt for slitasje. Ved en slik duk er det derfor ikke mulig å sette inn tykkere vefttråder for å forstørre slitasjevolumet. Det har ikke manglet på forsøk på å øke levetiden til flerlags papirmaskinduker. Så ledes blir ifølge DE-OS 24 55 185 en papirmaskinduk oppbygd av to, hver for seg fullstendige, vevbaner, som er forbundet med en spesiell bindevarp. Bindevarpen foløper imidlertid delvis på løpesiden under vefttrådene og er derfor utsatt for avsliping. Jo tynnere bindevarpen er, desto raskere slipes den derved over. En slik duk, som er oppbygd av to hver for seg fullstendig vevbaner, er svært dyr og komplisert.

Endelig er det kjent fra den europeiske patentsøknads-publikasjon 0 010 311, sterkt å redusere antall vefttråder på løpesiden av en tolags papirmaskinduk, for å øke dukens gjennomtrengelighet. For å øke driftstiden er en del av varptrådene innbundet kun i dukens undre lag, hvorved slitasjevolumet skal økes. Disse varptrådene som befinner seg i det undre lag, bestemmer også avstanden for varptrådene som befinner seg i det øvre lag. Det lave antall varptråder på papirsiden fører til en sterk markering av duken i papiret.

Ved denne duken er særlig det lave antall vefttråder på løpe-siden og det høye antall vartråder på løpesiden uheldig.

Begge trekk fører til at på løpesiden blir hver vefttråd pr. rapport omviklet av tre eller fire varptråder, og har følgelig ingen fri lengde til å hvelve seg ut i retning av løpesiden. Denne duken er følgelig en ren varpløper og revner etter relativt kort driftstrid, nemlig straks varp-trådens ubeskyttede buer er slipt over. I denne publikasjons fig. 5A fremstilles riktignok en duk hvor en del av varptrådene ikke er krummet nedover, dvs. ikke er innbundet i det undre lag.. Trådforholdet på løpesiden blir likevel ugunstig, da flere varptråder er innbundet i de få vefttrådene på løpesiden inn på papirsiden.

Med utgangspunkt i DE-OS 25 40 490 har oppfinnelsen

til formål å fremskaffe en tolags vireduk for papirmaskiner som ved liten markering av duken i papiret og høy stabilitet i tverr- og lengderetningen har en øket driftstid.

Dette formål oppnås ved en duk av den innledningsvis nevnte type ved at duken oppviser to slags varpttråder, nemlig en konstruksjonsvarp og en kraftoverføringsvarp; bare konstruksjonsvarpen er også innbundet i dukens undre lag; i dukens øvre lag er antallet varptråder minst dobbelt så stort som i det undre lag; vefttrådene og varptrådene består av kunstoffmonofil.

Sammenlignet med en to- eller flerlags duk som består av flere hver for seg fullstendige vevbaner, som kjent fra DE-

OS 24 55 185, har duken ifølge oppfinnelsen en tolags duks samtlige fordeler. Særlig reduseres tilstoppingstendensen under bruk p.g.a. forurensning vesentlig, ved å unngå delingen av duken i to enkelte, hver for seg fullstendige vevbaner, samtiding forenkles hele fremstillingsforløpet betydelig ved produksjon av dukene: Vevingen krever et mindre antall varpvalser, etter utveving av en duk, skjer omstillingen til vilkårlige, vanlig brukte bindinger uten noen som helst forflytting i skaftsystemet. Også sying når det gjelder flatvevde duker skjer med vanlige apparater, og er betydelig enklere enn ved duker av flere enkelte vevlag, der hvert enkelt vevlag må syes for seg.

Lengden av veftflotteringen på løpesiden kan, uten at dukstrukturen på papirsiden endres, forkortes etter behov,

idet varptrådene som er innbundet i det undre lag, pr. rapport omvikler den undre veft ikke bare én gang, men to eller flere ganger, eller føres under to veft i det undre lag.

Slik kan f.eks. den frie veftflottering forkortes

fra 9 til 7 varptråder uten at fordelene ifølge oppfinnelsen ved denne nye vevtypen oppheves eller blir skadelidende, fordi minst halvparten av varptrådene forblir, skult i det indre av duken, i full styrke driftstiden ut, da de ikke er utsatt for slitasje.

Varptrådene og vefttrådene dannes vanligvis av en kunststoffmonofil; egnet er spesielt polyester- og polyamidmono-filer. På grunn av vanskelighetene med å rundveve tolags duker, flatveves dessuten dukene vanligvis.

En ytterligere fordel med duken ifølge oppfinnelsen består videre deri, at på grunn av det høyere varptallet i det øvre lag, har papirsiden av duken en finere struktur og etterlater en svakere markering i papiret.

De varptrådene som er innbundet kun i det øvre lag av duken, betegnes i det følgende som "kraftoverføringsvarp",

da de tar opp det meste av spenningene som utøves på duken i lenderetningen. Da kraftoverføringsvarpen stort sett

forløper rettlinjet i duken, har duken ifølge oppfinnelsen et liten konstruksjonstøyning. De varptråder som er bundet i begge lag, betegnes i det følgende som "konstruksjonsvarp". Kraftoverføringsvarpen kan være tynnere enn konstruksjonsvarpen eller kan bestå av et mindre tøyelig materiale enn konstruksjonsvarpen. Til konstruksjonsvarpen kan særlig be-byttes til varptråder i en papirmaskinduk.

Utføringseksempler av oppfinnelsen skal i det følgende beskrives under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser papirmaskinduken i lengdesnitt, hvorved en konstruksjonsvarp er fremstilt liggende foran en kraftoverføringsvarp;

fig. 2 viser forløpet av kraftoverføringsvarpen i detalj;

fig. 3 viser duken i snitt på tvers;

fig. 4 viser vevnadsmønsteret i papirsiden på en 10-skaftet

vevnad;

fig. 5 viser vevnadsmønsteret på løpesiden av vevnaden

i fig. 4;

fig. 6 viser papirmaskinduk i avledet vevnadsutførelse;

hvor konstruksjonsvarpen løper under to vefttrå-

der i det undre lag;

fig. 7 viser forløpet av kraftoverføringsvarpen i papirmaskinduken ifølge fig. 6;

fig. 8 viser duken i avledet utførelse i snitt på tvers;

fig. 9 viser blikk på papirsiden ved avledet vevnadsut-førelse ;

fig. 10 viser blikk på løpesiden av vevnaden i fig. 9.

Duken som vist i figurene 1 til 3 er vevet flatt,

dvs. varptrådene løper i maskinretning og vefttrådene på

tvers av maskinretningen. Duken inneholder to lag veft-

tråder, nemlig de øvre vefttråder 3, som danner papirsiden av duken, og de undre vefttråder 4, som danner løpesiden av duken. En øvre vefttråd 3 er hele tiden anordnet over en vefttråd 4, d.v.s. vefttrådene forekommer parvis. Duken inneholder minst to typer varptråder, nemlig en såkalt konstruksjonsvarp 1, som er innbundet i det øvre lag 5 og det undre lag 6, og en såkalt kraftoverføringsvarp 2, som kun er innbundet i det øvre lag 5.

Duken ifølge oppfinnelsen kan være en enhver type binding, d.v.s. kryperbinding, atlasbinding eller en avledet binding. Fortrinnsvis har duken atlasbinding, d.v.s. bindingspunktene berører hverandre ikke, og er jevnt fordelt.

På papirsiden av duken er varptallet vesentlig

høyere enn på løpesiden, da en del av varptrådene, nemlig kraftoverføringsvarpen 2, ikke er bundet inn i det undre lag. Kraftoverføringsvarpen 2 slipes derfor ikke av ved drift og utsettes ikke for slitasje. Det forekommer ingen varptråder som kun er innbundet i det undre lag 6. Samtlige varptråder , d.v.s. både konstruksjonsvarpen 1 og kraft-overføringsvarpen 2, er innbundet i det øvre lag 5. Denne kraftoverføringsvarpen 2 kan fortsatt ta opp dukspenningen når varp- og vefttrådene på løpesiden (undre lag 6) av duken er fullstending nedslitt. Her åpenbares den avgjørende fordel ved denne dukform ifølge oppfinnelsen: Duken har til rådighet et trådsystem,.beskyttet mot slitasje, som holder veven sammen også lenge etter at trådene som er bestemt for slitasje, er oppbrukt. Kraftoverføringsvarpen 2 skal dessuten forløpe så langt det er mulig i det indre av duken for å

bevare en så markeringsfri duk som mulig og å oppnå en god baneavsetning. Dessuten skal kraftoverføringsvarpen 2

oppvise færrest mulig krumninger, d.v.s. ha et rettlinjet forløp for å gi duken en høy lengdestabilitet og en liten konstruksjonstøyning.

Figurene 4 og 5 viser vevnadsmønsteret på papirsiden hhv. løpesiden av en duk ifølge oppfinnelsen. I fig. 4 viser horisontalprosjeksjonen en 5-skaftet atlas og i fig. 5 en 10-kaftet atlas. I figur 4 tilsvarer bindingspunktene 7 krumningene på konstruksjonsvarp 1 og kraftoverføringsvarp 2, mens bindingspunktene 8 i figur 5 kun stammer fra konstruksjonsvarp 1.

I figurene 6 til 10 vises en variant av utførelsen ifølge oppfinnelsen. Konstruksjonsvarpen 1 forløper på løpe-siden undre to vefttråder (fig. 6). Kraftoverføringsvarpen 1 forløper, i overenstemmelse med oppvinnelsens prinsipp, hovedsakelig i det indre av duken og binder ene og alene vefttrådene 3 i det øvre lag 5. Vevens nødvendige strekk-fasthet forblir opprettholdt etter at dukens undre lag er ødelagt. Forløpet av kraftoverføringsvarp 2 er det samme hos begge bindingene, følgelig er mønstrene 2 og 7 identiske.

Strukturen i det øvre lag hos begge dukutførelsene er likeledes den samme, derfor er vevmøsnteret i figurene 4 og 9 identisk. Bare dukens undre lag (fig. 10) viser en forlengelse av varpkrumningene 8 og en forkortelse av vefttrådenes krumninger 9. Ved krumningene 8 på løpesiden ligger de to varptrådene 1 alltid parvis sammen, hvorved den krummende virkning av disse varptrådene fordobles.

I oppfinnelsens utførelseseksempler ble vist en med

10 skaft vevbar vevnad med atlas fordeling. Styring av veft-floteringens lengde i det undre lag er fremfor alt viktig ved vevnader med høyere vevrapport, slik at lengden av veft-krumningene på løpesiden kan tilpasses kravene i det enkelte behovstilfelle.

Eksempel:

Ved en vevnad med atlasfordeling av krumningene, vevet med 14 skaft, en tethet av varptrådene av polyester-monofil på 52 tråder pr. vm og en tråddiameter på 0,20 mm fås på det øvre vevlag 5 et vevnadsmønster tilsvarende en 7-skaftet rapportlengde. Vefttallet 3 i det øvre lag er 0,18 mm,

disse vefttrådene er likeens alle av polyestermonofil.

Det undre vevlag 6 veves med vesentlig tykkere vefttråder, nemlig 0 0,27 mm polyester-monofil, hvorved det er mulig, for ytterliger å øke slitestyrken, å vekselvis

veve inn polyester- og polyamid-monofiler i dette laget.

Alt etter hva som kreves av duken, kan vekselfølgen være

1 : 1, i ekstreme tilfeller også 2:1, hvorved to polyamidtråder og en polyestertråd da veves inn.

Claims (3)

1. Tolags vireduk for papirmaskin, med parvis over hverandre anordnete vefttråder og med varptråder, hvor samtlige varptråder er innbundet i dukens øvre lag (papirsidé), karakterisert ved at a) duken oppviser to slags varptråder, nemlig en konstruksjonsvarp (1) og en kraftoverføringsvarp (2); b) bare konstruksjonsvarpen (1) er også innbundet i dukens undre lag (6); c) i dukens øvre lag (5) er antallet varptråder minst dobbelt så stort som i det undre lag (6); d) vefttrådene og varptrådene består av kunststoffmonofil.

2. Duk ifølge krav 1, karakterisert ved at vefttrådene (4) i det undre lag (6) er minst 30 % tykkere enn konstruksjonsvarptrådene (1).

3. Duk ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at i det undre lag (6) ligger to konstruksjonsvarp-tråders krumninger (8) alltid parvis sammen.