NO150446B

NO150446B - Deodorant-saapestykke, omfattende en vaskeaktiv forbindelse, en deodorant-parfyme og en ikke-parfyme-deodorant

Info

Publication number: NO150446B
Application number: NO780487A
Authority: NO
Inventors: David Charles Hooper; George Arthur Johnson; Donald Peter
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1977-02-15
Filing date: 1978-02-13
Publication date: 1984-07-09
Also published as: JPS6025480B2; DK155018C; DK155335B; BR7800887A; PT67652A; BR7800886A; AT363194B; NO780488L; PT67651A; FI780442A; FR2380341B1; ATA104378A; CA1102967A; SE7801711L; NL180680B; IT7867301A0; NZ186311A; NZ186312A; NL188858C; JPS53103098A

Description

Oppfinnelsen vedrører et deodorant-såpestykke som omfatter en vaskeaktiv forbindelse, en deodorant-parfyme og en ikke-parfyme-deodorant, hvor såpestykket har en luktreduksjonsverdi på

0,50-3,5 målt ved den modifiserte Whitehouse/Carter-test.

Produktet i henhold til oppfinnelsen anvendes for under-trykkelse av dårlig kroppslukt hos mennesker. Det henvises for-øvrig til det medfølgende patentkrav.

Det har lenge vært erkjent at utviklingen av dårlig kroppslukt minst delvis skyldes bakterieinnvirkning på produktene fra svettekjertlene. Vasking med et vaskemiddel, for eksempel i form av f.eks. et såpestykke for personlig vask, fjerner produkter med dårlig lukt og reduserer konsentrasjonen av bakterier på

huden. Fullstendig fjerning av bakterier kan vanligvis ikke oppnås på denne måte, og av denne grunn har det også vært vanlig å innarbeide germicider i vaskemiddelblandinger for personvask,

idet man har ment at vekst av den hud-mikroflora som bidrar til dårlig kroppslukt, kan inhiberes og produksjonen av substanser med dårlig lukt undertrykkes av dem. Slike germicider er i det minste delvis effektive med hensyn til å redusere eller retardere utviklingen av dårlig kroppslukt, men de løser ikke problemet fullstendig, muligens fordi det er andre årsaker til utvikling av dårlig lukt på huden som ikke har noe med bakterievekst å gjøre.

Den begrensede effektivitet hos germicider i et såpestykke ved bekjempelse av problemet med dårlig kroppslukt kan vises ved bestemmelse av reduksjonen i intensiteten av dårlig kroppslukt som oppnås når standard såpestykker som inneholder forskjellige nivåer av germicid, sammenlignes ved en test som er basert på den som er foreslått av Whitehouse og Carter, publisert i The Proceedings of the Scientific Section of the Toilet Goods Association, nr. 48, desember 1967,, på sidene 31-37 under tittelen "Evaluation of Deodorant Toilet Bars".

Den test som er beskrevet i nevnte publikasjon ble modi-fisert på tre måter: først ble det anvendt en ^kala gradert fra O til 5 istedenfor 0 til for det annet ble gradering av

luktintensitet foretatt 5 timer etter behandlingen istedenfor-

24 timer, og for det tredje var den konsentrasjon av deodorant-parfyme som ble innarbeidet i det vaskemiddelprodukt som skulle testes, 1,5 vekt% av produktet. Denne test er i publikasjonen henvist til som den modifiserte Whitehouse og Carter-test.

Ved anvendelse av denne modifiserte test ved å bruke for eksempel germicidet 3,4,4'-triklorkarbanilid istedenfor deodorantparfyme har det vært mulig å vise at den maksimale reduksjon i luktintensitet som er oppnåelig (dvs. den numeriske differanse mellom de karakterer som gis testsåpestykket med germicid og kontrollsåpestykket uten germicid, i det følgende referert til som luktreduksjonsverdien) ikke er større enn ca. 0,4, uten hensyntagen til mengden av germicidet i testsåpestykket.

Typiske resultater er oppsummert i følgende tabell.

Lignende resultater oppnås hvis en blanding av to eller flere germicider, for eksempel 3,4,4'-triklorkarbanilid og 3,5,4'-tribromsalicylanilid, testes på samme måte: den maksimalt oppnåelige luktreduksjonsverdi er fremdeles bare ca. 0,4.

Parfyme er blitt brukt som luktmaskerende midler siden de tidligste tider, og det er vanlig å innarbeide parfyme i vaskemiddelblandinger for personvask så som i såpestykker, selv om disse parfymer generelt er ineffektive med hensyn til å for-hindre utvikling av dårlig lukt.

Det er nå oppdaget at visse kombinasjoner av parfymematerialer, i det følgende referert til som deodorantparfyme, ved innarbeidelse i vaskemiddelblandinger som inneholder et konvensjonelt germicid for personvask, tilveiebringer et mer effektivt hjelpemiddel for inhibering av utvikling av dårlig lukt enn anvendelsen av bare et slikt germicid, ved det at luktreduksjonsverdien, målt i henhold til den modifiserte Whitehouse og Carter-test, kan overstige 0,4. Denne effekt er avgjort ikke utelukkende luktmaskering, siden det i mange tilfeller ikke finnes noen påviselig lukt av parfymen på den behandlede hud etter noen få timer. Følgelig representerer anvendelse av deodorantparfymer og germicider i deodorantpreparater et nytt operativt prinsipp.

Under forsøk på å karakterisere dette nye prinsipp er mange hundre kjente parfymematerialer blitt undersøkt. Hundre-vis av preparater fremstilt ved blanding av materialer er blitt undersøkt, inklusive et antall kommersielle parfymer hvis sammen-setninger ikke er fullt ut kjent (idet de er konfidensielle i det parfymefirma som markedsfører parfymen). Det er ikke funnet noen kommersiell parfyme som er i stand til å gi et germicid-holdig såpestykke den lukt-inhiberende egenskap som tilskrives en blanding av germicid og deodorantparfyme. Dette støtter det syn at et nytt prinsipp av en helt ut uventet type er oppdaget.

I sitt videste aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et deodorant-vaskemiddelpreparat som omfatter en vaskeaktiv forbindelse, en deodorantparfyme, samt en annen deodorant enn deodorant-parfyme, idet preparatet har en luktreduksjonsverdi i området fra 0,50 til 3,5, målt ved den modifiserte Whitehouse og Carter-test.

Deodorant-såpestykket i henhold til oppfinnelsen fremstil-les ved å blande en deodorantparfyme og en annen deodorant enn en deodorantparfyme, samt en vaskeaktiv forbindelse for tilveiebring-else av et deodorant-vaskemiddelpreparat som har en luktreduksjonsverdi i området fra 0,50 til 3,5, målt ved den modifiserte Whitehouse og Carter-test.

Deodorant-såpestykket i henhold til oppfinnelsen under-trykker, dårlig kroppslukt, spesielt hos mennesker, når det påføres huden eller håret i en effektiv mengde.

Vaskeaktiv forbindelse

Vaskeaktive forbindelser som er egnet for anvendelse i deodorant-såpestykker i henhold til oppfinnelsen, kan være hvilke som helst av de vanlige forbindelser som anioniske, ikke-ioniske, kationiske, amfotære eller zwitterioniske i sin karakter.

Eksempler på vaskeaktive forbindelser er forbindelser som vanligvis anvendes som overflateaktive midler, gitt i de velkjente lærebøker "Surface Active Agents", bind 1 av Schwartz & Perry og "Surface Active Agents and Detergents", bind II av Schwartz, Perry og Berch.

I deodorant-såpestykket i henhold til oppfinnelsen er det vanligvis passende å anvende fra 75 til 9 5 vekt% såpe.

Deodorantparfyme

De essensielle materialer som kreves for oppsetning av resept for deodorantparfymer som er operative i henhold til det nye prinsipp, er slike som nedsetter det partielle damptrykk for morfolin med minst 10% mer enn det som kreves av Raoulfs lov, bestemt ved følgende test som betegnes "morfolintesten".

Morfolintesten

I denne test måles kapasiteten hos et parfymemateriale til å nedsette det partielle damptrykk for morfolin mer enn det som kreves av Raoult's lov. Substanser som gjennomgår kjemisk reaksjon med morfolin ansees utelukket fra testen, selv om de generelt vil nedsette det partielle damptrykk for morfolin med minst den definerte mengde, siden ikke alle slike substanser er operative i henhold til det nye prinsipp. Det skal imidlertid forstås at slike substanser kan inkluderes i blandingen som deodorantparfymen inngår i, forutsatt at når de inkluderes, så har produktet evne til å redusere luktintensitet med minst 0,50, som her definert.

Morfolintesten utføres på følgende måte:

I en prøveflaske med kapasitet 20 ml innføres 1 g morfolin, flasken forsynes med et serumdeksel og holdes så ved 37 C i 30 minutter slik at likevekt nås. Gassen i topprommet i flasken analyseres ved at serumdekslet gjennomstikkes med en kapillarnål gjennom hvilken nitrogen av 37°C innføres for økning av trykket i flasken med en standardmengde, hvoretter overskuddstrykket til-lates å injisere en prøve fra topprommet inn i gasskromatograf-apparatur som analyserer prøven og gir en kromatografisk traser-ingskurve med en topp som skyldes morfolin, idet området under denne er proporsjonalt med mengden av morfolin i prøven.

Prosessen gjentas under nøyaktig de samme betingelser, men istedenfor morfolin alene anvendes 0,25 g morfolin og 1 g av det parfymemateriale som skal testes; og også ved at man anvender 1 g av parfymematerialet uten morfolin for å kontrollere om det gir interferens med morfolintoppen (som er uvanlig).

Prosessen gjentas inntil det oppnås reproduserbare resultater. Områdene under morfolintoppene måles, og enhver nødvendig korreksjon som skyldes interferens av materialet, gjøres.

En egnet apparatur for utførelse av ovennevnte prosess

er et Perkin-Elmer Automatic GC Multifract F40 for Head Space Analysis. Ytterligere detaljer for denne metode er beskrevet av Kolb i "CZ-Chemie-Technik", bind 1, nr. 2, 87-91 (1972) og av Jentzsch m.fl. i "Z. Anal. Chem." 236, 96^118 (1968).

De-målte områder som representerer morfolinkonsentrasjonen, er proporsjonale med det partielle damptrykk for morfolin i flaskens topprom. Hvis A er området under morfolintoppen når bare morfolin testes og A' er det område som skyldes morfolin når et parfymemateriale er til stede, er den relative senkning av partielt damptrykk for morfolin av parfymematerialet gitt av 1 - A'/A.

I henhold til Raoulfs lov hvis det partielle damptrykk for morfolin i likevekt med luft over flytende morfolin er p ved en gitt temperatur, så er det partielle damptrykk p' som ut-øves av morfolin i en homogen flytende blanding av morfolin og parfymematerialet ved samme temperatur pM/(M+PC), hvor M og PC er mol-konsentrasjonene av morfolin og parfymemateriale. Derfor er, i henhold til Raoulfs lov den relative senkning av partielt damptrykk for morfolin (p-p')/p gitt ved 1-M/(M+PC), som under omstendighetene ved testen er 87/(87+m/4), hvor m er molekyl-vekten for parfymematerialet.

Den grad i hvilken blandingens oppførsel avviker fra Raoulfs lov er gitt av forholdet

Ovennevnte forhold, som det skal refereres til som Raoult-variasjons-forholdet, beregnes av testresultatene. Hvis et parfymemateriale er en blanding av forbindelser, brukes en be-regnet eller eksperimentelt bestemt gjennomsnittlig molekylvekt for m. Et parfymemateriale som nedsetter det partielle damptrykk for morfolin med minst 10% mer enn det som kreves av Raoulfs lov, er ett hvor Raoult-variasjonsforholdet er minst 1,1.

Et stort antall materialer som tilfredsstiller morfolintesten er beskrevet senere i denne beskrivelse, og disse refereres i det følgende til som "komponenter", i motsetning til andre materialer som ikke består denne test og som betegnes som "ingredienser".

Før de mer detaljerte aspekter ved deodorantparfymer defineres, er det nødvendig å forklare noen av de betegnelser som vil bli anvendt.

En parfyme er en blanding av organiske forbindelser. For formålene med denne beskrivelse er det nødvendig å identifisere "komponentene" i parfymen. Dette gjøres ved først å beskrive parfymen ved hjelp av fire kategorier. Disse kategorier er angitt nedenunder. Eksempler på "komponenter" i hver kategori bringes.

1. Enkeltvise kjemiske forbindelser thva enten de er naturlige eller syntetiske, f.eks. kumarin (naturlig eller syntetisk), iso-eugenol, benzylsalicylat. Hoveddelen av komponentene

er i denne kategori.

2. Syntetiske reaksjonsprodukter (reaksjonsprodukter), blandinger av isomerer og eventuelt homologer, f.eks.

a-iso-metyl-ionon.

3. Naturlige oljer, gummier og harpikser, samt deres ekstrakter, f.eks. patchouli-olje, geraniumolje, nellikbladolje,

benzoin-resinoid.

4. Syntetiske analoger av kategori 3. Denne kategori inklu-derer materialer som ikke er strikte analoger av naturlige oljer, gummier og harpikser, men som er materialer som resulterer fra forsøk på å kopiere eller forbedre materialer av kategori 3, f .eks. Bergamot AB 4 30, Geranium AB 76, Pomeransol AB 314.

Komponenter fra kategoriene (3) og (4) er, selv om de of-te er ukarakterisert kjemisk, kommersielt tilgjengelige.

Hvis et materiale leveres eller anvendes konvensjonelt for bekvemmelighets skyld som en blanding, f.eks. p-t-amylcykloheksanon fortynnet med dietylftalat, for formålene her, er to komponenter til stede, slik at anvendelse av 5 .% av en blanding av 1 del av dette keton og 9 deler av dietylftalat er representert som 0,5 % av ketonet og 4,5 % av dietylftalatet.

Det har vist seg nødvendig, ved sammensetning av deodorantparfymer for innlemmelse f.eks. i et såpestykke , å benytte komponenter som tilfredsstiller ytterligere regler i tillegg til at de tilfredsstiller lipoxidase- eller morfolintesten. Disse regler er:

I) det må være minst fem komponenter til stede,

II) hver av disse komponenter må være valgt fra minst fire forskjellige kjemiske klasser (som skal defineres

nedenunder),

III) en komponent fra hver av klassene 1, 2 og 4 må være

til stede,

IV) minst 50 og helst 60-100%, i

vekt av deodorantparfymen må omfatte komponenter. Følgende betingelser kommer også til anvendelse:

a) En komponent anses ikke å bidra til effektiviteten til deodorantparfymen hvis den er til stede i deodorantparfymen i en konsentrasjon på mindre enn 0,5 vekt%, og b) en klasse anses ikke å bidra til effektiviteten til deo-dorantparf ymen hvis den er til stede i deodorantparfymen i

en konsentrasjon av mindre enn 0,5 vekt%.

De kjemiske klasser, hvor hver komponent må tilhøre minst én, er: klasse 1 - fenolsubstanser;

klasse 2 - essensielle oljer, ekstrakter, harpikser

"syntetiske" oljer (betegnet "AB");

klasse 3 - aldehyder og ketoner;

klasse 4 - polycykliske forbindelser;

klasse 5 - estere;

klasse 6 - alkoholer.

Når man innordner en komponent i en klasse, så må følgende regler iakttas. Hvis komponenten kunne innordnes i mer enn én klasse, så innordnes komponenten i den klasse -som forekommer først i den ovenfor angitte orden, f.eks. anbringes nellikolje, som er fenolisk i sin karakter, i klasse 1 selv om den ellers kunne ha vært innordnet i klasse 2. Likeledes innordnes 2-n-heptylcyklopentanon, som er et polycyklisk keton, i klasse

3 istedenfor klasse 4.

I det følgende er det angitt komponenter som er til stede

i en eller flere" av de deodorantparfymeresepter som skal gis senere i denne beskrivelse. De har enten en lipoxidase-inhiberende kapasitet (LIC) på minst 50 % eller har et Raoult-variasjonsforhold (RVR) på minst 1,1, eller begge deler, og deres klasse, molekylvekt (m), LIC og RVR, bestemt ved de tester som allerede er beskrevet her, er også angitte

Klasse 1 - Fenoliske substanser

iso-amylsalicylat

Benzyl-salicylat

Carvacrol

Nellikbladolje

Etylvanillin

iso-eugenol

LRG 201

Mousse de chene Yugo

Pimentobladolje

Thyme oil red

Klasse 2 - Essensielle oljer, ekstrakter, harpikser " syntetiske" oljer ( betegnet " AB")

Benzoin Siam resinoid

Bergamot AB 37

Bergamot AB 4 30

Geranium AB 76

Geraniumolje

Opoponax-resinoid

Patchouli-olje

Pet itgrain-ol je

Pomeransol AB 314

Klasse 3 - Aldehyder og ketoner

6-acetyl-l,1,3,4,4, 6-heksametyl-

tetrahydronaftalen p-t-amylcykloheksanon p-t-buty1-a-metylhydrokane1-aldehyd

2- n-heptylcyklopentanon a-iso-metyl-ionon

0-metylnaftylketon

Klasse 4 - Polycykliske forbindelser

Kumarin

1,3,4,6, 7 ,8-heksahydro-4,6,6,7,8,8,-heksametyl-cyklopenta-y-2-benzopyran

3a-metyl-dodekahydro-6,6,9a-trimetylnafto(2,1-b)furan 3- naftylmetyleter

Klasse 5 - estere

0- t-butylcykloheksylacetat

p-t-butylcykloheksylacetat

Dietylftalat

Nonandiol-1,3-diacetat

Nonanolid-1:4

1- nonylacetat

i-nonylformiat

fenyletylfenylacetat

Klasse 6 - alkoholer

Dimyrcetol

Fenyletylalkohol

Tetrahydromuguo1

Ved å fremstille, undersøke og teste mange hundre parfymer er det fastslått at det alltid er nødvendig å holde seg innen de ovennevnte regler når man velger typer og mengder av komponenter og ingredienser, hvis en deodorantparfyme skal oppnås. Blandinger som ikke imøtekommer de krav som defineres av disse regler er derfor ikke deodorantparfymer.

Det skal forklares at komponenter som er til stede i et produkt, f.eks. et såpestykke, for andre formål enn å gi deo-doranteffekter, f.eks. et hjelpestoff i likhet med den anti-oksidant som inkluderes i et såpestykke for stabilisering av såpebasen, er utelukket fra utførelsen av de foranstående in-struksjoner i den utstrekning at komponenten kreves for det andre formål. De nivåer på hvilke hjelpestoffer konvensjonelt er til stede i såpestykker, er veletablert for etablerte materialer og lar seg lett bestemme for nye materialer, slik at det å anvende den ovennevnte utelukkelse ikke. skulle gi noen vanskelighet.

For ytterligere å forklare oppfinnelsen, og for å skjelne den fra kjente parfymer av lignende karakter, gis nedenunder

et eksempel på en toalettsåpeparfyme som ikke er en deodorant-parf yrne .

US-patent 2 875 131 (The Givaudan Corporation) beskriver

i eksempel IV en toalettsåpeparfyme av "fougere-type" som representerer den nærmest kjente teknikkens stand ved det at den tilfredsstiller de regler som er foreslått som rettesnor for konstruksjon av en deodorantparfyme, men allikevel ikke er i besittelse av en adekvat luktreduksjonsverdi.

Som angitt tidligere, er det en forutsetning for en deodorantparfyme at den har en luktreduksjonsverdi på minst 0,50. Luktreduksjonsverdien til denne Givaudan-parfyme er derfor blitt bestemt.

Ved å anvende reglene for å konstruere en deodorantparfyme, som illustrert i eksemplene ved slutten av denne beskrivelse, er resepten til Givaudan-parfymen oppstilt på lignende måte,

som følger:

Ved anvendelse av de foran nevnte "regler", skal det bemerkes at:

(I) Totalt antall komponenter til stede 6

(II) Antall forskjellige klasser representert 5

(III) Klasser representert 1,2,3,4&5 (IV) Total mengde av komponenter til stede 4 7,3 %

Siden den totale mengde av komponenter som er til stede, er minst 4 5 vekt% av parfurnen, så kan det være en deodorantparfyme .

Det skal presiseres at hvis, som i dette tilfelle, reglene bare er akkurat tilfredsstillet, dvs. at den totale mengde av komponenter overstiger 45 %, men er mindre enn 55 %, i vekt av parfymen, så må spørsmålet om en parfyme er en deodorantparfyme eller ikke baseres på dens luktreduksjonsverdi. Følgelig var det nødvendig å bestemme luktreduksjonsverdien til Givaudan-parfymen, og dette ble ut-ført ved den metode som her er beskrevet, med følgende resultater :

Luktreduk s j onsverdi

Standard-såpestykker fremstilt ved den fremgangsmåte som er beskrevet tidligere i denne beskrivelse, inneholdende 1,5 vekt% av ovennevnte parfyme, ble fremstilt som testsåpestykker. Kontrollsåpestykker som ikke inneholdt noe parfyme, ble også fremstilt.

Siden luktreduksjonsverdien på 0,31 er mindre enn mini-mumsverdien på 0,50 i henhold til foreliggende oppfinnelse, er Givaudan-parfymen følgelig ikke en "deodorantparfyme".

Deodorantparfymer innarbeides i deodorant-såpestykker i henhold til oppfinnelsen i en konsentrasjon av fra 0,1 til 3 vekt%.

Det er innlysende at hvis mindre enn 0,1% av en deodorant-parfyme ble anvendt, så er det usannsynlig at anvendelse av såpestykket som også inneholder en annen deodorantsubstans enn en deodorantparfyme, ville resultere i en signifikant reduksjon i luktintensitet ut over den som tilskrives den annen deodorantsubstans. Hvis mer enn 10% av en deodorantparfyme ble anvendt, så kunne deodorant-såpestykket ytterligere redusere luktintensitet ut over det som observeres ved 10%-nivået, men anvendelse av et produkt som inneholder et så høyt nivå av parfyme, kunne være ubehagelig for brukeren ved det at det er "overparfymert".

Andre . deodoranter enn deodorantparfymer

Andre deodorantsubstanser enn deodorantparfymer som er egnet for anvendelse i vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen, er germicider og andre substanser som er i stand til å bevirke reduksjon i luktintensitet ved testing i henhold til den modifiserte Whitehouse og Carter-metode.

Eksempler på germicider som kan anvendes er: 2,2'-metylen-bis(3,4,6-triklorfenol)

2,4,4'-triklorkarbanilid

3,4,4'-triklorkarbanilid

2,5,4'-tribromsalicylanilid

3-trifluormetyl-4,4'-diklorkarbanilid

2,4,4'-triklor-2'-hydroksydifenyleter

Andre germicider som er velkjent for anvendelse i vaske-middelprodukter, kan også anvendes.

Ytterligere eksempler på andre deodorantsubstanser som

kan anvendes er sinksalter, f.eks. sinkoksyd, og sink-ricinoleat, antioksydasjonsmidler, f.eks. butylert hydroksyanisol og butylert hydroksytoluen, citratestere, f.eks. acetyltributylcitrat, og dioler, f.eks. 2-etyl-l,3-heksandiol.

Deodorant-vaskemiddelblandingen i henhold til oppfinnelsen kan omfatte fra 0,1 til 5%, fortrinnsvis fra 0,5 til 3 vekt% av andre deodorantsubstanser enn deodorantparfymer.

Andre vaskemiddel- hjelpestoffer

Deodorant-såpestykker i henhold til oppfinnelsen kan inne-holde andre ingredienser (hjelpestoffer) som er vanlige for såpestykker, f.eks. sekvestrerende midler, byggere, overfettingsmidler, f.eks. firie langkjedede fettsyrer, skumforsterkende midler, f.eks. kokosnøtt-monoetanolamid; skumregulerende midler; uorganiske salter, f.eks. natrium- og magnesiumsulfater; fuktighetsgivende midler; myknere og fortykningsmidler; opaktgjørende midler; farvemidler;

og fluorescerende midler. Eksempler på slike andre vaskemiddel-hjelpestoffer er gitt i McCutcheon's "Functional Materials" 1977 Annual publisert av MC Publishing Co., New Jersey.

Den totale" mengde av vaskemiddel-hjelpestoff som kan innarbeides i deodorant-såpestykker i henhold til oppfinnelsen,

vil normalt utgjøre resten av blandingen etter at man har regnet med den vaskeaktive forbindelse, deodorantparfymen og den annen deodorantsubstans. Vaskemiddel-hjelpestoffene vil følgelig utgjøre fra 0,8 til 17 vekt% av blandingen.

Luktreduksj onsverdi

Det er et trekk ved oppfinnelsen at deodorant-vaskemiddelblandingen har en luktreduksjonsverdi innen området fra 0,50 til 3,5 som bestemt ved den modifiserte Whitehouse og Carter-test. Fortrinnsvis er luktreduksjonsverdien minst 0,70, mer fortrinnsvis minst 0,80, og mest fortrinnsvis minst 1,00.

Selv om den minste mengde både av deodorantparfymen og

den annen deodorantsubstans hver utgjør minst 0,1 vekt% av deodorant-vaskemiddelpreparatet, er det deres kombinerte effekt som muliggjør at vaskemiddelblandingen kan redusere kroppslukt-intensitet med minst 0,50, som skiller oppfinnelsen fra den kjente effekt av germicid alene som det er referert til ovenfor.

Følgelig, hvis den ene av deodorantene anvendes ved en konsentrasjon på 0,1%, kan det være nødvendig å sikre at den annen er til stede i en konsentrasjon som er høyere enn dette minimumsnivå for at man skal få en vaskemiddelblanding som har en luktreduksjonsverdi på minst 0,50.

Selv om den modifiserte Whitehouse og Carter-metode som det her er referert til, anvendes for å fastslå reduksjonen i luktintensitet når våskemiddelblandingen er et såpestykke, skal det forstås at denne metode kan tilpasses for å fastslå reduksjonen i luktintensitet som oppnås når andre typer av vaskemiddelblanding anvendes, og at lignende luktreduksjonsverdier generelt vil oppnås.

Oppfinnelsen tilveiebringer spesielt såpestykker som inneholder vaskeaktive forbindelser, vaskemiddel-hjelpestoffer, en deodorantparfyme og et germicid eller en blanding av germicider og/eller en annen deodorant,f.eks. sinkoksyd.

Vanligvis er det bekvemt å tilsette deodorantparfymen og den annen deodorantsubstans til våskemiddelblandingen i et trinn mot slutten av produksjonen slik at tap av eventuelle flyktige ingredienser som kan inntreffe under et oppvarmningstrinn, redu-seres til et minimum.

Det er videre vanlig å innarbeide deodorantparfymen og de andre deodorantsubstanser på en slik måte at de blandes grundig med de andre ingredienser og fordeles ensartet i våskemiddelblandingen. Det er imidlertid også mulig, spesielt for slike produkter som f.eks. marmorerte såpestykker og prikkede eller flekkede produkter, å tilveiebringe såpestykker hvor deodorantparfymen og/eller den deodorant som ikke er deodorantparfyme, ikke er ensartet og homo-gent blandet med de andre ingredienser i vaskemiddelproduktet, og konsentreres i de marmorerte bånd eller de prikkede eller flekkede deler av slike produkter.

Eksempler i henhold til oppfinnelsen

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres ved hjelp av eksempler, i hvilke alle deler og prosenter angir vekt.

Såpestykker for bruk som kontrollsåpe og også som basis for innarbeidelse av deodorantparfymen og sinkoksydet hadde følgende bestanddeler:

Eksempel 1

I dette eksempel ble den kombinerte effekt av en deodorantparfyme og germicidet, 3,4,4'-triklorkarbanilid, som en annen deodorantsubstans sammen innblandet i et såpestykke fremstilt som beskrevet ovenfor, vurdert ved luktreduksjonstesten.

Testsåpestykker ble fremstilt ved tilsetning av 1,5 deler av en deodorantparfyme og 0,75 del av 3,4,4'-triklorkarbanilid til 9 7,75 deler av såpebasisen.

Resepten, for deodorantparfymen var som følger:

Parfymeresept 1 er en deodorantparfyme siden hver av reglene tilfredsstilles på følgende måte:

Luktreduksjonsverdi- testresultater .Luktreduksjonsverdien for testsåpestykket som inneholdt deodorantparfyme 1 og germicidet var 0,52. Dette var over 0,50, som definerer den nedre grense for reduksjon av luktintensitet (luktreduksjonsverdi) for produktene i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 2

I dette eksempel ble den kombinerte effekt av en deodorantparfyme og germicidet, 2 ,4,41-triklor-2'-hydroksydifenyl-eter, som en annen deodorantsubstans sammen innblandet i et såpestykke fremstilt som beskrevet foran, vurdert ved luktreduksjonstesten.

Testsåpestykker ble fremstilt ved tilsetning av 1,5 deler av en deodorantparfyme og 0,2 5 del 2 ,4 ,4 '-triklor-2'-hydroksydifenyleter til.98,25 deler av såpebasisen.

Resepten for deodorantparfymen var som følger-:

Deodorantparfyme- resept 2

Parfymeresept 2 er en deodorantparfyme, siden hver av reglene,tilfredsstilles på følgende måte: Luktreduksjonsverdi- testresultater

Luktreduksjonsverdien for testsåpestykket som inneholdt deodorantparfyme 2 og germicidet var 0,50. Dette definerer den nedre grense for reduksjon av luktintensitet (luktreduksjonsverdi) for produktene i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 3

I dette eksempel ble den kombinerte effekt av en deodorantparfyme og germicidet, 2,4,4'-triklor-2'-hydroksydifenyl-eter og 3,4,4'-triklorkarbanilid, som en annen deodorantsubstans sammen innblandet i et såpestykke fremstilt som beskrevet i foran, vurdert ved luktreduksjonstesten.

Testsåpestykker ble fremstilt ved tilsetning av 1,5 deler av en deodorantparfyme, 0,5 del av 2,4,4'-triklor-2'-hydrok-sydifenyleter og 1,5 deler 3 ,4 ,4 '-triklorkarbanilid til 92,5 deler av såpebasisen sammen med 4 deler av polyetylenglykol 1000.

Resepten for deodorantparfymen var som følger:

Deodorantparfyme- resept 3

Parfymeresept 3 er en deodorantparfyme,. siden hver-av reglene tilfredsstilles på følgende måte: Luktreduksjonsverdi- testresultater

Luktreduksjonsverdien for testsåpestykket som inneholdt deodorantparfyme 3 og germicider var 1,12. Dette var godt over 0,50 som definerer den nedre grense" for reduksjon av luktintensitet (luktreduksjonsverdi) for produktene i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 4a

I dette eksempel ble den kombinerte effekt av en deodorantparfyme og acetyltributylcitrat som en annen deodorantsubstans sammen innblandet i såpestykket fremstilt som beskrevet foran, vurdert ved luktreduksjonsverditesten.

Testsåpestykker ble fremstilt ved tilsetning av 1,5 deler av en deodorantparfyme og .0,75 del acetyltributylcitrat til 97,75 deler av såpebasisen.

Resepten for deodorantparfymen var som følger:

Deodorantparfyme- resept 4

Parfymeresept 4 er en deodorantparfyme, siden hver av reglene tilfredsstilles på følgende måte: Luktreduksjonsverdi- testresultater

Luktreduksjonsverdien for testsåpestykket som inneholdt deodorantparfyme 4 og citratet var 0,72. Dette var godt over 0,50 som definerer den nedre grense for reduksjon av luktintensitet (luktreduksjonsverdi) for produktene i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 4b

I dette eksempel ble den kombinerte effekt av en deodorantparfyme og etylhéksandiol som en annen deodorantsubstans sammen innblandet i såpestykket fremstilt som beskrevet foran, vurdert ved luktreduksjonsverditesten.

Testsåpestykker ble fremstilt ved tilsetning av 1,5 deler av en deodorantparfyme og 1 del 2-etyl-l,3-heksandiol til 9 7,5 deler av såpebasisen.

Resepten for deodorantparfymen var den samme som den som ble anvendt i eksempel 4a.

Luktreduksjonsverdi- testresultater

Luktreduksjonsverdien for testsåpestykket som inneholdt deodorantparfyme 5 og diolen var 0,63. Dette var godt over 0,50 som definerer den nedre grense for reduksjon av luktinten-siteten (luktreduksjonsverdi) for produktene i henhold til oppfinnelsen .

Eksempel 5

I dette eksempel ble den kombinerte effekt av en deodorantparfyme og butylert hydroksytoluen som en annen deodorantsubstans sammen innblandet i såpestykket fremstilt som beskrevet foran, vurdert ved luktreduksjonsverditesten.

Testsåpestykket ble fremstilt ved tilsetning av 1,5 deler av en deodorantparfyme og 1 del av butylert hydroksytoluen til 9 7,5 deler av såpebasisen.

Resepten for deodorantparfymen var som følger:

Deodorantparfyme resept 5

Pårfymeresept 5 er en deodorantparfyme, siden hver av reglene tilfredsstilles på følgende måte: Luktreduksjonsverdi- testresultater

Luktreduksjonsverdien for testsåpestykket som inneholdt deodorantparfyme 5 og den annen deodorant var 0,80. Dette var godt over 0,50 som definerer den nedre grense for reduksjon av luktintensitet (luktreduksjonsverdi) for produktene i henhold til oppfinnelsen.

VEDLEGG

Følgende ordliste gir ytterligere opplysninger, inklusive navn på leverandører, som vil hjelpe på identifisering av noen av de tidligere nevnte parfymekomponenter og ingredienser.

Alle materialer som er klassifisert ved navn og nummer, er tilgjengelige fra Proprietary Perfumes Limited.

Parfymefirmaer

HP. - Hercules Powder Co.

IFF - International Flavour & Fragrances Inc.

RB - Roure Bertrand PPL - Proprietary Perfumes Limited

Claims

Deodorant-såpestykke, omfattende en vaskeaktiv forbindelse, en deodorant-parfyme og en ikke-parfyme-deodorant, hvor såpestykket har en luktreduksjonsverdi på 0,50-3,5 målt ved den modifiserte Whitehouse/Carter-test,

karakterisert ved at såpestykket består av: (I) 75-99 vekt% av den vaskeaktive forbindelse, og 0,8-17 vekt% vanlig benyttede såpeadditiver; (II) 0,1-3 vekt% av deodorant-parfymen, hvor minst 50 vekt% av deodorant-parfymen må omfatte komponenter som tilfredsstiller "morfolintesten", idet disse komponenter er klassifisert i seks klasser bestående av: klasse 1: parfymekomponenter av fenolisk struktur klasse 2: essensielle oljer, ekstrakter, harpikser

og syntetiske oljer klasse 3: parfymekomponenter basert på aldehyder og

ketoner klasse 4: parfymekomponenter basert på polycykliske

forbindelser klasse 5: parfymekomponenter basert på estere klasse 6: parfymekomponenter basert på alkohol forutsatt at hvis en komponent kan klassifiseres i mer enn én klasse, er den anbragt i den lavere eller lavest nummer-erte klasse; idet de nevnte komponenter er utvalgt slik at (a) deodorant-parfymen inneholder minst fem komponenter hvorav minst én må være valgt fra hver av klasse 1, klasse 2 og klasse 4; (b) deodorant-parfymen omfatter komponenter fra minst fire av de seks klasser; og (c) enhver komponent i deodorant-parfymen utgjør mer enn 0,5 vekt% av det totale parfymeinnhold; og (III) 0,1-5 vekt% av en ikke-parfyme-deodorant valgt blant germicider, sinksalter, antioksydanter, citratestere og dioler, samt blandinger derav.