NO143167B - Anordning for vaeskebehandling av en fibermassesuspensjon - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av langstrakte glassfibre med et elektrisk ledende belegg.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte til fremstilling av langstrakte glassfibre med et elektrisk ledende belegg og særlig en fremgangsmåte til å anbringe et halvledende belegg på glassfiberfilamenter, hvor beleggets ledningsevne bestemmes på forhånd i fremstillings-prosessen, idet belegget er av enhetlig ka-rakter og har hovedsakelig konstante verdier uansett de tilstander som opptrer under bruk.

Det er tidligere foreslått å anvende langstrakte glassfibre med halvledende

elektriske egenskaper. Slike belagte glassfibre har vært foreslått brukt som mot-stander særlig f. eks. som gitter-lekker og spenningsdelere. Det er videre foreslått at slike fibre kan veies til vevnad og anvendes som omhylling av elektriske kabler anvendt i høyspenningsteknikkén for å oppnå en kondensatorvirkning mellom den sentrale leder, og omhyllingen for å unngå lokal elektrisk utladning. Bånd flettet eller vevet av slike fibre kan også brukes for skjermning for å minske emisjon av radio-interferens-signaler fra transmisjonskabler og lignende. Slik skjermning kan også inn-befatte kobbertråder som en bærer.

Det har imidlertid oppstått problemer

ved fremstillingen av egnede belagte glassfibre. Et problem har vært å tilveiebringe belagte glassfibre med tilstrekkelig bøye-fasthet. Et annet problem har vært å tilveiebringe et ledende bånd i hvilket fibrene

er anordnet innbyrdes parallelt i motsetning til vevning eller spinning. Slik paral-lell anordning er fordelaktig i enkelte til-feller som f. eks. i transmisjonsområde, for i skruelinjeform viklede kabelrør. Et ytterligere ønske har vært å tilveiebringe belagte glassfibre som kan anvendes som strømførende kjerne i elektriske lednin-ger som f. eks. transmisjonsledninger og biltenningsledninger. I tillegg til tilstrekkelig bøyefasthet har bøyetilstander ved slike bøyelige strukturer hatt en tendens

til hurtig å miste det spesielle ledende

belegg på grunn av utilfredsstillende forbindelse mellom de ubøyelige belegg og de bøyelige fibre.

Tidligere forsøk på å tilveiebringe til-fredsstillende glassfibre med halvledende

struktur har omfattet belegning av fibrøse strenger med kolloid oppløsning av ledende materiale, tilsvarende behandling med

oppløsninger som inneholder klebemiddel

og formering på stedet av det ledende me-dium ved hjelp av forkulling eller pyrolyse av et forkullbart, men uforkullet belegg.

Alle disse forsøk har resultert i produkter som har vist seg utilfredsstillende i en eller annen retning. F. eks. har de fleste av disse produkter hatt et belegg som flakker av eller pulveriseres ved den minste bøyning av beleggets underlag. Andre hadde den ulempe at bøyeligheten og strekkfastheten blir minsket i høy grad på grunn av den forlengede behandling ved høy temperatur og fuktighet som inngikk i frem-stillingsprosessen og var nødvendig for pre-pareringen. En annen alminnelig defekt bestod i ujevne elektriske verdier eller verdier som vanskelig kunne reproduseres til stadighet.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en effektiv og billig fremgangsmåte til fremstilling av slike belagte glassfibre uten de nevnte ulemper.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at glassfibrene med et stivelsesappreturbelegg føres gjennom en væskeblanding som inneholder elektrisk ledende partikler for å anbringe et belegg av elektrisk ledende materiale på appreturbelegget, hvoretter glassfibrene oppvarmes til mellom 287 og 650°C, slik at appreturen binder de elektrisk ledende partikler til fibrene.

Fortrinnsvis er de elektrisk ledende partikler både langstrakte og hovedsakelig sfæriske grafittpartikler i kolloid opløs-ning i vann.

Med fordel kan en bunt glassfiberele-menter med et stivelsesappreturbelegg og et belegg av elektrisk ledende partikler vikles på en roterende, til mellom 273 og 370°C opphetet trommel, idet bunten føres i trykkontakt med trommelen for å flate ut filamentbunten til hovedsakene parallelt forløpende filamenter og kontakten med den opphetede trommel opprettholdes i tilstrekkelig lang tid til å karamellisere stivelsesappreturen, binde de elektrisk ledende partikler til filamentene og filamentene til hverandre.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et grunnriss av en apparatur for fremstilling av en utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et snitt langs linjen 2—2 på fig. 1, sett i retning av pilene. Fig. 3 viser i perspektiv den opphetede trommel og valsen på fig. 1 for tørking og baking av de belagte glassfibre. Fig. 4 viser i perspektiv en apparatur for en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse.

På fig. 1 er et spolestativ 10 anordnet for å holde et antall roterbare spoler 12 med glassfiberstrenger. En streng er ifølge oppfinnelsen en kontinuerlig bunt glassfiberfilamenter kombinert til en enkel kom-pakt enhet uten tvinning. Fortrinnsvis er filamentene på forhånd belagt med stivelse eller lignende appretur som vanlig ved fremstilling av glassfilamenter og som normalt omfatter 0,5 til 15 vektpst. av beleggets sammensetning. Appreturen hjelper til ved behandlingen av filamentene og stivelsen karamelliseres under den foreliggende prosess for å danne en del av det ledende belegg. Denne termiske omformning av det første belegg og den derav resulterende forbedring av klebingen mellom fibrene og det ledende belegg skal forklares nærmere i det følgende.

Spolestativet 10 har to vertikale rek-ker med tre plan 20, 22, 24 som hver holder ti spoler 12, altså tilsammen seksti spoler. Strengene 14 ledes fra spolestativet gjennom styreåpninger i styreinnretningen 26 og derfra til sentrale øyne 28 i hvilke ti strenger samles for å danne en forspinning 30.

Hver forspinning 30 passerer over en rulle 32 som er roterbart anordnet i et bæ-restativ 34. Den nedre del av rullen 32 lø-per i vann i en beholder 36 og væter for-spenningen når denne passerer over rullen. Alkohol i en mengde av 2—5 pst. kan være tilsatt vannet for å muliggjøre bedre fukting. Et annet fuktemiddel kan tilsettes til blandingen etter ønske.

Forspinningen passerer så en beholder 38 som inneholder små partikler av elektrisk ledende materiale i en væskeoppløs-ning. Partiklene kleber til forspinningen når den passerer væsken slik at der dannes et tynt elektrisk ledende sjikt på forspinningen. Hvert enkelt filament av forspinningen vil bli belagt på denne måte.

Som det fremgår av fig. 2 bæres beholderen 38 av et bord 40. Bordet 40 bærer også et reservoar 42. Væske pumpes fra bunnen av reservoaret 42 gjennom en led-ning 44 ved hjelp av en pumpe 46. En led-ning 48 strekker seg fra pumpen oppover til et punkt over beholderen 38. Munnstyk-ker 50 med lukkeventiler 52 retter strøm-men av væske 54 ned i beholderen over forspinningen. Beholderen 38 er svakt hel-lende og væsken 54 renner stadig ut av beholderen på dens åpne forside 56 og tilbake til reservoaret 42. Hensikten med den

kontinuerlige pumping fra reservoaret til

beholderen og væskestrømmen fra beholderen tilbake til reservoaret holder væsken i en velblandet tilstand for å hindre avset-ning av elektrisk ledende partikler. På denne måte sikres et jevnt belegg på forspinningen. Reservoaret 42 fylles stadig fra en utenforliggende kilde (ikke vist på tegningen).

Hver av de belagte forspinninger passerer åpninger 57 av forhåndsbestemt stør-relse i dyser 58 som er anordnet på bordet 40. Dysene stryker av overskytende partikler og væske og opprettholder jevn tykkelse av belegget. I tillegg hertil sørger dysene for å tvinge de enkelte filamenter sammen for derved å oppnå en viss grad av mekanisk forbindelse.

De belagte forspinninger føres fra dy-sen 58 over en rull 60 og deretter i spiral-form over en opphetet roterende trommel 62. Som man vil se forskyves forspinningen sideveis i sin spiralbane over trommelen. Av den grunn er det viktig å justere trykket mellom trommelen og forspinningen for å hindre at forspinningen kleber til trommelens overflate. Som vist på fig. 3 har forspinningen ca. ti viklinger rundt trommelen. Den opphetede trommels funk-sjon er å tørke forspinningen og bake de elektrisk ledende partikler på glassfibrene. I tillegg hertil forårsaker trommelen at glassfiberbuntene flates ut under bakepro-sessen og forbinder de enkelte fibre med hverandre til hovedsakelig parallelt forløp for å danne et flatt bånd.

Det er klart at trommelens diameter og temperatur og antall viklinger av forspinningen på trommelen kan varieres. Man har imidlertid funnet at med en forspinning som vandrer ca. 10,5 m pr. min. foretrekkes en trommeltemperatur innen et område på 287—344°C. En temperatur opp til 370°C kan imidlertid anvendes. Temperaturer innen dette område er muliggjort ved meget effektiv varmeoverføring mellom trommeloverflaten og de belagte strenger som er i kontakt med overflaten. Varmebehandlingen kan også oppnås ved grad-vis økende temperaturgradiens som oppnås ved tilstedeværelsen av en vandig fase av beleggblandingen på de belagte strenger. En jevn varmeoverføring fra det ytre til det indre av strengen oppnås også ved den intime kontakt mellom strengen og trommelen og en kontinuerlig endring av den del av strengen som er i kontakt med trommelen. I tillegg hertil opprettholdes strengens bøyelighet i og med at den sam-tidig utsettes for varmen og en arbeids-eller trekkvirkning.

Rullen 60 kan også med fordel være opphetet til en temperatur som omtrent tilsvarer temperaturen for trommelen 62. Hvis rullen 60 er kald eller varm vil den oppta en del av belegningsmaterialet fra forspinningen. Dette er naturligvis uønsket fordi slikt opptak vil gjøre tykkelsen av det endelige belegg ujevn.

Etter at forspinningen har forlatt trommelen 62 blir den viklet opp på opp-taksspoler 64 og deretter lagret.

Mere enn ett sjikt av elektrisk ledende partikler kan påføres. F. eks. kan ett ledende materiale ha tre lag partikler. Dette materiale passerer gjennom en ti meter lang ovn ved 315°C med en hastighet på

7,5 m pr. min. Dets ledningsevne er ca. 600 ohm pr. cm.2.

Et antall forskjellige elektrisk ledende partikler kan anvendes for belegning av glassfibere. F. eks. dispersjoner eller kolloide oppløsninger av grafitt, kjønrøk, me-taller eller organiske metallforbindelser som dekomponeres under opphetning til et metallisk elektrisk ledende belegg. Pro-senten av elektrisk ledende partikler i væs-keblandingen kan varieres avhengig av den ønskede tykkelse av det påførte belegg. Grafitt er et foretrukket materiale fordi det har utmerkede elektriske egenskaper og fordi det har smørende egenskaper. Når grafittbelagte filamenter gnir mot hverandre er det mindre friksjon og derfor mindre slitasje. I tillegg hertil kan langstrakte grafitt-partikler som f. eks. grafittfibere som i det følgende beskrives i forbindelse med det annet utførelseseksempel på oppfinnelsen, anvendes i blanding med elektrisk ledende partikler. Man har funnet at

når slike langstrakte partikler anvendes er

mindre elektrisk ledende materiale nødven-dig i belegget og bøyeligheten av belegget økes. Dette kan skyldes den bedre innbyrdes forbindelse mellom de langstrakte ele-menter sammenlignet med sfæriske partikler.

Et egnet på markedet tilgi engelig materiale som er anvendt med fordel, selges

under varemerket «Aquadag». Dette materialet er en konsentrert kolloid dispersion i vann av ren grafitt fra elektrisk ovn. Det

har pastakonsistens med tørrstoffinnhold på 22 pst. Den midlere partikkelstørrelse er 0,5 |.i og den maksimale partikkelstør-relse er 4 |j. Dens spesifikke vekt er 1,121 og kokepunktet er 100°C. Materialet kan blandes fullstendig med vann. Materialet fortynnes fortrinnsvis med vann f. eks.

tre deler vann til en del «Aquadag», for å oppnå en væske som kan pumpes og vil

gi den ønskede tykkelse av overflatebe-legget.

Forskjellige stivelser, sukker, glykose, sorbitol, glyserin og lignende er foreslått

som foretrukne typer av blandinger for et første belegg, men det er klart at ethvert organisk materiale som kan omformes til en forkullet eller karamellisert tilstand etter å ha vært utsatt for temperaturer under 400°C er egnet for utførelse av oppfinnelsen.

Slike materialer må særlig kunne omformes termisk ved temperaturer under 400°C. Uttrykket «termisk omformbare» er anvendt for å tilkjennegi materialets evne til å bli delvis eller fullstendig forkullet eller karamellisert ved den foreskrevne temperatur. I tillegg hertil skal bemerkes at et stort antall andre blandinger som f. eks. syntetisk harpiks i form av poly-vinylacetat kan bli termisk omformet eller forkullet ved temperaturer som opptrer ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

I tillegg til de elektrisk ledende partikler, må et bindemateriale tilsettes sus-pensjonen for å bedre klebningen av partiklene til glassfibrene. Hvis et bindemateriale anvendes er dette fortrinnsvis et kull-holdig materiale som ved oppvarming vil dekomponeres til kull. F. eks. sukker, stivelse, glykose, sorbitol, glyserin og lignende kan anvendes. Når slike materialer opphetes og termisk dekomponeres til kull, vil de danne elektrisk bro mellom de elektrisk ledende partikler slik at det dannes en gjennomgående elektrisk vei. Kvartære ammoniumforbindelser er også funnet brukbare til dette formål. Det er imidlertid å foretrekke på grunn av den nødvendige ensartethet av belegget å unngå eller minske bruken av bindematerialet fordi de resulterende elektriske egenskaper når et bindemateriale anvendes ikke er så gode som når bindematerialet ikke anvendes.

Et alternativ til anvendelsen av en opphetet trommel er å la forspinningen passere gjennom en ovn for tørkning og bakning. Hvis en ovn anvendes blir forspinningen ikke flatet ut og en høyere temperatur må anvendes for å oppnå et tilsvarende resultat.

Et produkt som fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har en elektrisk ledningsevne som tidligere ikke er oppnådd ved slike materialer, hverken men hensyn til verdi eller jevnhet. I tillegg hertil kleber det ledende belegg så godt til fibermaterialet at den belagte struktur kan utsettes for gjentatte bøy-ninger uten nevneverdig tap av belegg eller minskning av ledningsevnen. Videre bidrar ikke belegningen til minskning av bøye-eller strekkfastheten.

Da det innenfor rammen av den forbedring som er mulig ved oppfinnelsen har vist seg at noen grad av forbedring kan tilskrives tørkingen ved hjelp av trommelen, må det antas at hovedgrunnen til den opp-nådde forbedring må tilskrives egenska-pene ved det fibrøse substrat som anvendes og av bindingen som oppnås som resultat ved virkningen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen på disse substrater og deres første belegg.

Fordelene ved trommeltørkingen sy-nes å skrive seg fra den gode varmeover-føring fra trommeloverflaten til glassfila-mentene og som resulterer i hurtig og gjennomgående opphetning. Den tjener videre til å oppnå en båndlignende struktur hvor de enkelte filamenter plaseres innbyrdes på en ideell måte for mange halvledende an-vendelser.

Det må imidlertid antas at de uvanlige og forbedrede egenskaper av de endelige produkter i første rekke skyldes en forbedret binding mellom fibrene og belegget som bevirker en ytterligere forbedring når der anvendes varmeledning i stedet for varmestråling.

Det må videre antas at den ideelle forbindelse skyldes tilstedeværelsen av et kar-boniserbart, pyroliserbart eller karamelli-serbart materiale på overflaten av fibrene før anbringelsen av det ledende belegg og tørking eller varmebehandling av dette belegg. Denne tilstand oppnås ved omfor-ming av materialet ved en mellomliggende delvis eller fullstendig karbonisert eller karamellisert tilstand. Det er påvist at sjiktdannende dispersjoner eller oppløsninger av et sjiktdannende materiale som f. eks. stivelse, sukker, glykose, sorbitol, glyserin eller lignende er i stand til å klebe til glass-fibrenes overflate. I motsetning hertil kan kolloide suspensjoner av kull, grafitt, me-taller og orgainske metallforbindelser avsettes på glassoverflaten ved å fordrive eller fordampe suspensjonsbæreren, men slike materialer er i virkeligheten ikke bun-det til glasset og kan lett forskyves ved kontakt utad eller ved bøyningen av glass-substratet. Denne tilstand forbedres bare noe hvis den ledende suspensjon avsettes på et organisk sjikt av stivelse eller lignende som påføres først på glassoverflaten, fordi det ikke er noen utpreget tiltrekning eller klebning mellom slike organiske sjikt og de ledende avsetninger.

Ifølge oppfinnelsen må det imidlertid antas at en fordelaktig tilstand både med hensyn til tiltrekning og klebning mellom disse to forskjellige typer materiale oppnås. Det er fastslått at når organisk materiale som kan underkastes karbonisering, pyrolyse eller karamellisering ved en temperatur under glassets mykningspunkt, utsettes for slike temperaturer når det be-finner seg på glassoverflaten, vil de om-formede rester oppvise en sterk klebning til glassoverflaten. F. eks. glassfibre som er belagt med dekstrinert stivelse behandles i en ovn som holder 205°C i tre timer og etterpå senkes i kokende vann i tre timer. Man fant at bare 50 pst. av stivelsen ble fjernet til tross for denne voldsomme prøve og en del av dette tap skyldes utvilsomt den termiske behandling heller enn angrep fra kokende vann på bindingen av stivel-sesresten til glassoverflaten. Under prøven fant man at stivelsen begynte å karamellisere ved 205°C og at virkningen fortsatte og var nærmest avsluttet etter tre timers varmebehandling. Denne prøve er nevnt for å illustrere eiendommeligheten ved klebningen av den karamelliserte stivelses-rest på glassoverflaten.

Uttrykket karamellisere er her anvendt for å forsøke å antyde en tilstand rett før fullstendig karbonisering eller pyrolisering, hvor termisk karamellisert materiale kan inneholde noen karboniserte deler men er i alminnelighet ansett som en fast, plastisk og normalt klebrig blanding.

Hvis der anvendes temperaturer som er i stand til å karamellisere belegget på glassfibrene mens belegget er i intim forbindelse med et ytterligere belegg som inneholder en kolloid suspensjon av ledende partikler, er det klart at belegget vil bli karamellisert og partiklene vil bli avsatt på den karamelliserte overflate. Det er videre klart at det karamelliserte materiale vil bli sterkt klebende til glass-susbstratet og partiklene vil bli sterkt klebende til det karamelliserte materiale på grunn av dets klebrige natur.

Det er videre også mulig at der vil oppnås fordelaktig forbindelse hvis var-metilstandene som anvendes ut over de som er nødvendige for bare karamelliseringen og disse er tilstrekkelige for fullstendig eller delvis karbonisering av materialet som anvendes som første belegg på glassfibrene. F. eks. hvis varmebehandlingen er tilstrekkelig til å karbonisere overflaten av belegget og bare karamellisere den del av belegget som grenser direkte til glassoverflaten, oppnås en ønsket forbindelse mellom glass og det karamelliserte materiale, det karamelliserte materiale til det karboniserte materiale og det karboniserte materiale til de uorganiske ledende partikler. Graden av tiltrekning mellom det karboniserte materialet og de uorganiske partikler, og klebningen av de gjenværende rester bidrar i høy grad til en godt integrert struktur. Selv om det materiale som anvendes som første belegg på fiberne er fullstendig karbonisert, opprettholdes en fordelaktig tilstand for tiltrekning, hvor strukturens egenskaper strekker seg fra glass til et på stedet karbonisert område og i ytterste til-felle til et område som består av avsatt kull eller metallmateriale som var til stede og i intim forbindelse med det første belegg på fibrene under varmeomformningen av det første belegg til karbonisert tilstand.

Mens det er praktisk talt umulig å

bestemme den virkelige natur av det ledende belegg på glassets bindeflate etter utførelsen ifølge oppfinnelsen, er det kjent at stivelse anvendt som appretur på glassfibre karamelliseres etter en lengere varmebehandling ved temperaturer i området av 205°C, og at kortere perioder ved 370 bil 400°C vil tjene til å oppnå lignende virkning mens tilsvarende periode ved 180 °C i en ovn vil resultere i tilnærmet fullstendig karbonisering av stivelsen. Mens det er vanskelig å avgjøre virkningen av en påføring av en vandig dispersjon av ledende partikler på den på forhånd belagte streng og de forskjellige varmevirkninger /ed varmeledning og varmestråling, kan det med sikkerhet antas at temperaturer som fortrinnsvis anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen (287—370°C) ril bevirke karamellisering av det første oelegg og muligens delvis eller fullstendig karbonisering av det første belegg.

Mens temperaturer på 287—370°C er foretrukket når varmebehandlingen utføres ved hjelp av en opphetet trommel, kan høyere temperaturer anvendes ved behandling i ovn. F. eks. kan temperaturer så høye som 595°C være nødvendig ved den sistnevnte type behandling på grunn av den begrensede virkning ved varmeover-føringen. Hvis imidlertid der anvendes temperaturer på 595 til 650°C må man unngå anvendelse av en vanlig glassblan-ding som f. eks. E-glass i den hensikt å unngå å nå glassets mykningspunkt.

Det skal også bemerkes at det første belegg kan overføres til karamellisert tilstand og de ledende partikler kan deretter drysses på den klebrige overflate. En slik fremgangsmåte er imidlertid ikke så hen-siktsmessig for dannelsen av det ledende belegg med hensyn til kvantitet av béleg-ningsmaterialet og enheten av belegget som når belegget avsettes fra en kolloid suspensjon av ledende partikler.

Man har videre funnet at de elektriske egenskaper for belagte glassfibre kan bed-res hvis en elektrisk strøm sendes gjennom fibrene når fibrene opphetes for karbonisering og baking av belegget. Den elektriske strøm tjener til å rette inn grafitt- og andre kull-partikler. Slik innretning binder partiklene sammen og forbedrer beleggets ledende egenskaper.

Det skal bemerkes at det resulterende produkt kan varieres innen vide grenser. F. eks. kan antall strenger og elektrisk motstand pr. lengdeenhet varieres etter ønske. Et produkt bestående av seksti strenger hadde en motstand på 100 ohm pr.

cm. Man har funnet at strenger som har

100 eller flere filamenter og forspinning med fire eller flere strenger er særlig for-delaktige.

En annen utførelse av en fremgangsmåte for påføring av elektrisk ledende belegg på glassfibre er vist på fig. 4. Et spolestativ 66 er forsynt med et antall spoler 68 som avgir strenger 70 av glassfibre. Fibrene er ført gjennom styreåpninger i styreinnretningen 72 og er ført til et sentralt sam-leøye 74 hvor de danner en forspinning 76. I et punkt et kort stykke før de går inn i øyet 74 sprøytes strengene med elektrisk ledende fibre ved hjelp av en sprøyte 78. Sprøyten er rettet mot strengenes kon-vergeringssentrum. Fibrene holdes løst av forspinningen ved sammenføring av strengene.

Etter at øyet 74 er passert, passerer forspinningen 76 et bord 80 og gj ennom en applikator 82. Applikatoren 82 inneholder en væske med beleggmateriale (tilført fra en ytre ikke vist kilde) og belegget påføres forspinningen. Harpiksen virker som et bindemateriale og er også elektrisk ledende. Etter påføring av det flytende belegg føres forspinningen direkte inn i en ovn 84 hvor harpiksen herdnes termisk til et hardt belegg. Den således belagte forspinning vikles opp på en optaksspole 86.

Forspinningen kan ledes direkte gjennom en avstrykerdyse før eller etter bakin-gen i ovnen avhengig av materialene. Dy-sen kan, enten være roterende eller sta-sj onær.

Fibrene er fortrinnsvis grafitt med en lengde på 3—25 mm. Langstrakte metallpartikler kan imidlertid også anvendes. Hvis metallpartikler anvendes må der tilsettes et reduserende middel som f. eks. hydrasin, formaldehyd, (eller hydrid) eller lignende for å redusere motstanden mellom partiklene. Grafittfibre kan fremstilles ved grafitering av naturlige eller syn-tetiske fibre.

Det flytende belegg for forspinningen kan være organosol, plastisol eller lateks-harpiks som. f. eks. vinyl- eller butylakrylat som er delvis hydrolysert eller kan være en beleggblanding som f. eks. en lakk. I den hensikt å oppnå maksimal ledningsevne ved anvendelse av emulgert harpiks, er det fordelaktig at fortynningsmidlet eller det plastiserende middel er redusert til minst mulig konsentrasjon. I tillegg hertil vil et

Claims (3)

1. forbedret materiale oppnås hvis de ledende partikler absorberes på overflaten før påføringen av harpiksen eller beleggblandingen. De fremstilte ledende glassfibre vil ha forbedret ledningsevne sammenlignet med andre former av elektrisk ledende materiale fordi det har en lineær struktur av fibrene. Man har funnet at meget små kvanta av slikt lineært materiale resulterer i stor ledningsevne. Ved bruk av belagte fiberledere, flyter strømmen gjennom det ytre belegg med liten ledningsevne til kjernen som inneholder fibre og deretter langs kjernen til ut-løpspunktet som f. eks. jord hvor det igjen flyter gjennom det ytre belegg.

   1. Fremgangsmåte til fremstilling av langstrakte glassfibre med elektrisk ledende belegg, karakterisert ved at glassfibrene med et stivelsesappreturbelegg føres gjennom en væskeblanding som inneholder elektrisk ledende partikler for å anbringe et belegg av elektrisk ledende materiale på appreturbelegget, hvoretter glassfibrene oppvarmes til mellom 287 og 650°C, slik at appreturen binder de elektrisk ledende partikler til fibrene.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det som elektrisk ledende partikler anvendes både langstrakte og hovedsakelig sfæriske grafitt-partikler i kolloid oppløsning i vann.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at en bunt glassfiberfilamenter med et stivelsesappreturbelegg og et belegg av elektrisk ledende partikler vikles på en roterende, til mellom 287 og 370°C opphetet trommel, idet bunten føres i trykkontakt med trommelen for å flate ut filamentbunten til hovedsakelig parallelt forløpende filamenter og kontakten med den opphetede trommel opprettholdes i tilstrekkelig lang tid til å karamellisere stivelsesappreturen, binde de elektrisk ledende partikler til filamentene og filamentene til hverandre.