NO140327B - Findelte, funksjonelle partikler for anvendelse i tannpleiemidler - Google Patents

Description

Elektronisk automat-telefonanlegg.

Foreliggende oppfinnelse angår automat-telefonanlegg og spesielt slike anlegg hvor stasjoriskretsene drives elektronisk og anvender gassutladningsrør med kold katode.

Oppfinnelsen består i et elektronisk automat-telefonanlegg med flere samband som hvert kan tilsluttes to vilkårlige abonnent-telefoner slik at det dannes en forbin-delseskanal mellom dem over sambandet, hvor talekretsen for hver abonnent-telefon er forbundet med hvert av sambandene gjennom et særskilt koldkatode-gassutlad-ningsrør og anordningen er slik at når hvil-

ken som helst abonnent innleder et anrop for å anrope en annen abonnent, f. eks. ved å løfte mikrotelefon, tenner det rør som forbinder talekretsen for den anropende abonnent med et av sambandene og når nummeert eller en annen identifiserings-kode for den anropte abonnent er sendt, tenner det rør som forbinder talekretsene for den anropte abonnent med det samme samband, og slutter derved talekretsene mellom abonnentene gjennom de to rør som har tent når den anropte abonnent svarer, f. eks. ved å løfte sin mikrotelefon, hvor hvert koldkatoderør, som er koblet mellom en abonnent-telefon og sambandet,

har to utløser-elektroder, av hvilke den ene elektrode i hvert rør bilr forbundet med sambandene og mottar et potensial som er tilstrekkelig til å tenne røret når den abonnent som er tilsluttet det anropes av en annen abonnent, og det særegne ved dette anlegg består i at en kontinuerlig virkende

tildelingskrets med mellomrom etter tur forbereder den annen elektrode i hvert rør slik at når en abonnent løfter sin mikrotelefon for å anrope en annen abonnent og derved bevirker en endring i potensialet over de rør som er tilsluttet sambandene,

vil det første rør som blir forberedt ved hjelp av tildelingskretsen etter at den anropende abonnent har løftet sin mikrotele-

fon tenne for å forbinde den anropende abonnent med det samband som hører til vedkommende rør,.

Tildelingskretsen består fortrinnsvis av

en ringteller som omfatter et like stort an-

tall koldkatoderør som det er samband i stasjonen, idet hvert av disse rør styrer forberedelsen av alle de rør som tjener til å forbinde alle abonnentene med det samband som hører til vedkommende tellerør.

En utelukkelseskrets er også anordnet

for å hindre at en abonnent som forsøker å gjøre et anrop skal bli forbundet med et samband som allerede er opptatt, og for å angi for denne abonnent at alle samband er opptatt.

For å ta seg av fingerskivepulsene er

det anordnet et antall registre for hvert samband, og hvert av registrene bruker koldkatoderør. I praksis er hver abonnent i en stasjon for opp til 80 abonnenter, til-

delt et nummer som består av to sifre, men tallet 1 blir aldri brukt som første siffer.

På denne måten er faren betraktelig min-

sket for at falske pulser skal bevirke for-styrrelse i stasjonskretsene og eventuelt bevirke oppringning av en abonnent. For å ta

seg av de fingerskivepulser som representerer de to sifre i hvert nummer, er det anordnet to registre for hvert samband. Det første register er utstyrt med et antall utganger lik antallet av tall som brukes i det første siffer i hvert nummer. Det annet register er oppdelt i et antall like avsnitt eller nivåer, lik antallet av tall som brukes i det første siffer i abonnentnummeret, og et nivå er forbundet med hver av utgangene fra det første register. Hvert nivå danner ti utganger som representerer de ti enere 0 til 9 som danner det annet siffer i de numre hvis første siffer er representert ved den tilsvarende utgang fra det første register.

For å ta seg av nummere som har flere enn to sifre trenges ytterligere registre, men arbeidsprinsippet blir det samme.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er anodene i alle de rør som forbinder de forskjellige abonnenter med hvilket som helst samband, forbundet med en felles koblingskrets som inneholder et testpunkt hvis potensial varierer for de forskjellige nivåer alt etter suksessive forhold som foreligger i kretsene under den rekke-følge av operasjoner som finner sted når en abonnent forsøker å anrope en annen abonnent.

Potensialet i dette testpunkt blir igjen påtrykket en sambandstyrekrets som tjener til å styre de kretser som er forbundet med dette samband i tiden mellom avløft-ingen av mikrotelefonen og begynnelsen av anropet og avslutningen av dette anrop, eller av den anropende abonnents forsøk på å sette seg i forbindelse med den annen abonnent.

Samband-styrekretsen inneholder anordninger som energiseres når en abonnent løfter sin mikrotelefon og griper et samband, for å hindre en annen abonnent fra å gripe dette samband for å gjøre et anrop, og videre anordninger som energiseres ved avslutningen av et anrop, eller når den anropende abonnent slutter å forsøke å anrope en annen abonnent, for å klargjøre linjeenheten for denne abonnent eller for begge abonnenter og også frigjøre sambandet til bruk for hvilken som helst annen abonnent. Sambands-styrekretsen påtrykkes to referense- eller åpnings-potensialer som setter hver sin av to deler av kretsen i stand til å energiseres på tidspunkter som bestemmes av potensialvariasjoner i test-punktet under den rekke av operasjoner som finner sted når en abonnent forsøker å anrope en annen abonnent.

Telefonalegget er beregnet til å arbeide med vanlige telefontyper hvor mikrofonen

blir forbundet med linjen ved slutning av kontakter når mikrotelefonen løftes, selv

om andre typer av abonnentutstyr som kan utføre de samme funksjoner kan brukes.

Eksempelvis kan abonnent-utstyret inne-holde en forsterker og høyttaler for gjen-givelse av andre abonnenters tale og/eller en forsterker som er forbundet med mikrofonen for å forsterke den anropende abonnents tale. Hver telefon eller likeverdige abonnent-utstyr omfatter også en pulssen-deanordning for sending av pulser som representerer nummeret for en abonnent som skal anropes til registerkretsene i stasjonen.

For å forklare oppfinnelsen nærmere

skal det nå henvises til vedføyde tegninger. Fig. 1 viser et blokkskjema for en ut-førelsesform for et automatisk telefonanlegg i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et skjema for en abonnent-'

linjeenhet.

Fig. 3 viser et skjema for en koblingskrets. Fig. 4 viser et skjema for det første register. Fig. 5 viser et skjema for et nivå i det

annet register.

Fig. 6 viser et skjema for tone- og møn-ster generatorene. Fig. 7 viser et skjema for samband-tildeleren. Fig. 8 viser et skjema for utelukkelseskretsen. Fig. 9 viser et skjema for samband-styrekretsen. Fig. 10 viser grafisk endringene i det potensial som påtrykkes fra koblingskretsen for å energisere sambandstyrekretsen. Fig. 11 viser et skjema for et nett som frembringer noen av de spenninger som trenges i utstyret.

Den utførelsesform for et telefonanlegg i henhold til oppfinnelsen som er vist i fig.

1 består av en 20 linjers stasjon med tre

samband eller talekretser over hvilke sam-taler kan føres mellom hvilke som helst av de tyve abonnenter som er tilknyttet stasjonen. Bare samband nr. 1 er vist i detalj, men det er klart at utformingen av samband nr. 2 og nr. 3 er lik den som er vist for samband nr. 1. For klarhets skyld er det også bare vist fire av de tyve linjeenheter LU som er forbundet med abonnent-tele-fonene over linjene L.

Hver abonnent har et nummer som inneholder to sifre og for i det vesentlige å unngå fare for energisering av stasjonskretsene ved falske pulser er tallet 1 ikke brukt som første siffer for noe abonnent-nummer. I denne utførelsesform har derfor de tyve abonnenter tosifrede numre 20—29 og 30—39. Bare linjeenhetene for numrene 20, 21,'30 og 39 er vist og av disse enheter viser bare numrene 20 og 39 forbindelsene fra utgangene fra de andre registre.

De tre adskilte samband omfatter en koblingskrets CC som er felles for alle linjeenhetene og også en sambandstyrekrets LC. For å ta seg av fingerskive-pulsene, omfatter hvert samband også et første register FR og et annet register SR, hvorav det siste hår to like avsnitt som er betegnet «nivå 2» og «nivå 3». Det første register bestemmer hvilket av nivåene i det annet register som skal forberedes i avhengighet av det første siffer som sendes. Hvis således det første siffer er 2, blir nivå 2 i det annet register forberedt på å reagere på fingerskivepulsene i det annet siffer, men hvis det første siffer er 3, vil det første register forberede nivå 3 i det annet register på å reagere på fingerskivepulsene i det annet siffer. De ti utganger fra nivå 2 i det annet register er ført til linjeenhetene for de abonnenter som har nummer 20 til 29, og de ti utganger fra nivå 3 i det annet register er ført til linjeenhetene for de abonnenter som har nummer 30 til 39.

Koblingskretsen omfatter en testmot-stand, og endringer i potensialet over denne motstand fremkalt ved endringer i potensialet på sambandet under rekkefølgen av operasjoner ved anrop fra en abonnent til en annen, såvel som avringning for begge abonnenter ved avslutning av anropet, blir påtrykket samband-styrekretsen LC for å styre stasjons-utstyrets arbeide.

To åpningspotensialer tjener som refe-ransepotensialer og åpning 1, henholdsvis åpning 2 blir påtrykket sambandstyrekretsen for å hjelpe til å styre dens arbeide. Sambandstyrekretsen omfatter i korthet en første åpnings-forsterker Gl som påtrykkes åpningspotensialet 1 og også variasjoner i potensial fra testmotstanden, og avgir selv energi til et åpningspuls-vendetrinn GP som igjen avgir energi til en fingerskivepuls-formekrets DP som avgir fingerskivepulsene til det første og det annet register. Trinnet GP avgir også utgangsenergi til tildeler- og utelukkelses-styretrinnet AL. En utgang fra vendertrinnet GP er og-så forbundet med klargjøringspuls-forsterker CP1 og en låskrets CL. Utgangen fra forsterkeren CP1 er forbundet med låskret-sen, hovedklargjøringskretsen MC og et register-klargjøringsrør RC. Utgangsenergien fra hovedklargjøringskretsen MC brukes til å klargjøre sambandet ved slutten av et anrop og registerklargjøringskretsen RC brukes til å klargjøre registrene og også den opptatt-tone-styrekrets ET som styrer tilførslen av opptatt-tone til en anropende abonnent hvis det nummer han anroper er opptatt. Kretsen G2 for åpning 2 tilføres åpningspotensial 2 og også variasjoner i potensial fra testmotstanden i koblingskretsen og avgir energi til klargjørings-puls-forsterkeren CP2 som i sin tur energiserer register-klargjørings-røret RC. Forsterkeren PA for positive pulser forsterker positive potensialer fra koblingskretsen CC og avgir dem til klargjøringspuls-forsterkeren CP2.

Stasjonen omfatter også en ringe-ge-nerator RG for tilførsel av ringestrøm til hver av de tyve linje-enheter, samt en opptatt-tone-generator EG og en ringe-møn-stergenerator PG som også avgir sin energi til hver av de tyve linje-énheter. Utgangsenergien fra opptatt-tone-generatoren EG blir ført over hver koblingskrets CC til en anropende abonnent hvis en anropt abonnent er opptatt. Overføringen av opptatt-tonen til en abonnent over forbindelsen til hans linjeenhet blir styrt ved hjelp av utelukkelseskretsen LO når alle samband er opptatt. Endelig gjør tildelingskretsen AO det mulig å forberede hver av abonnent-enhetene LU etter tur for at de skal kunne forbindes etter hverandre med de tre samband.

Det er klart at den beskrivelse av fig. 1 som nå er gitt, bare utgjør et kort omriss av en utførelsesform for anlegget, og de forskjellige kretser som danner anlegget skal nedenfor beskrives i detalj for å vise helt klart hvorledes virkningen er. De forskjellige blokker eller avsnitt i fig. 1 viser også de rør V og/eller transistorer T som inneholdes der, og som utgjør elementer i de kretser som nå skal beskrives i enkelt-heter.

Linjeenheten.

Fig. 2 viser kretsen for en av de tyve linjeenheter som er anordnet for å forbinde hver av de tyve abonnenter med hvert av de tre samband. Hver av linjeenhetene består først og fremst av tre kaldkatoderør VI, V2 og V3 og en koblingstransformator Tri. Abonnent-telefonen er tilknyttet ved hjelp av linjene L til primærsiden av transformatoren TRI, hvis sekundærside er forbundet med katodene i de tre rør VI, V2 og V3. Anodene i disse rør er forbundet med hvert sitt samband og den tilhørende koblingskrets, fig. 3, gjennom klemmen 21 og derfra også til anodene i de tilsvarende rør i hver av de andre nitten linjeenheter.

Det skal nå beskrives hvorledes røret VI som er forbundet med samband nr. 1 arbeider, idet det er klart at rørene V2 og V3 som er forbundet med henholdsvis samband nr. 2 og samband nr. 3 arbeider på tilsvarende måte. Den utløser i rør VI, som er vist til høyre, blir i rekkefølge forberedt sammen med de tilsvarende utløsere for rørene V2 og V3 ved hjelp av pulser som tilføres fra samband-tildeleren, fig. 7, over klemme 3. De høyre utløsere for de tilsvarende rør i hver av linjeenhetene er forbundet i parallell slik at alle rørene i de linjeenheter som er forbundet med samband nr. 1 blir forberedt, derpå alle de rør som er forbundet med samband nr. 2, så alle de rør som er forbundet med samband nr. 3, og således videre i rekkefølge. Den venstre ut-løser i rør VI mottar, over klemme 31, en utgangspuls fra det annet register, fig. 5, når den abonnent som er tilknyttet denne linjeenhet, blir anropt fra en annen abonnent og er fri til å ta et innkommende anrop. Amplituden for den puls som påtrykkes klemme 31, er tilstrekkelig til å tenne røret.

Når en abonnent ønsker å gjøre et anrop, løfter han sin mikrotelefon og fullfører derved kretsen gjennom primærsiden av transformatoren TRI og telefonlinjene L og bevirker derved at det flyter strøm i denne krets og dermed et tilsvarende spenningsfall som nedsetter potensialet på katodene i VI, V2 og V3 til ca. —30 volt. Denne po-tensialendring er slik at når den neste for-beredelsespuls blir mottatt på høyre utløser i hvilket som helst av rørene VI,'V2 og V3, vil det forberedte rør tenne og derved forbinde den anropende abonnent med et av sambandene. Etter tenning stiger katodepotensialet for røret til ca. + 50 volt, og da også potensialet på katodene i de andre to rør stiger, er tildelings-forberedelses-potensialet nå ikke tilstrekkelig til å tenne disse andre rør. Når under den etterfølgende ut-sending av nummer-pulsene sløyfen gjennom primærsiden på TRI blir brutt, holdes det rør som har tent, ledende ved hjelp av motstanden RI.

Røret V4 styrer tilførslen av ringestrøm til den abonnent som anropes. Anoden i dette rør er forbundet med klemme 8 som tilføres en 17 perioders ringestrøm overlagret på en positiv likespenning. Et puls-tog som danner ringe-mønstret og har en periode på ett sekund på, ett sekund av, blir ført til utløseren i rør V4 over klemme 11 fra tone- og mønster-generatorene, fig. 6. Dioden MR1 i serie med utløseren i V4 låser normalt utløseren fast til jord, når abonnentens mikrotelefon er lagt på. Når han oppringes, vil imidlertid ett av samband-rørene VI, V2 eller V3 ha tent og hevet ka-todespenningen på likeretteren MR1 slik at låsingen av utløseren i V4 kobles ut, og ringemønstret kan tenne røret og føre rin-gestrøm over telefonlinjen L til den anropte abonnent. Når han løfter sin mikrotelefon for å svare på anropet, leder dioden MR2 for å føre en negativ spenning til ut-løseren i røret V4 for å hindre at det fører frem mere ringestrøm. Samtidig lades kondensatoren Cl til et negativt potensial slik at når abonnenten legger på sin mikrotelefon ved slutten av et anrop, er den negative ladning på kondensatoren Cl som er ført til utløseren i røret V4, tilstrekkelig til å holde røret ikke ledende inntil stasjonskretsene er klargjort.

Dioden MR., energiseres for å undertrykke negative fingerskivepulser og forbigående strømmer, men ikke tale, mens dioden MR, i serie med motstand R, tjener til å undertrykke positive forbigående strøm-mer ved fingerskive-sending, men blir sperret for talefrekvenser ved hjelp av spenningen over transformatoren. Dioden MR5, kondensatoren C2 og motstanden R5 danner et nett som skal hindre svingning, hvis et rør skulle energiseres på den negative del av sin karakteristikk. Kondensatoren C2 utkobler dessuten motstandene i serie med sekundærsiden av transformatoren TRI for talefrekvensen når mikrotelefonen er løf-tet av.

Dioden MR6 sperrer de positive utslag av ringestrømmen for å hindre energisering av transistor-vendetrinnet T7 i samband-styrekretsen, fig. 9, som er tilsluttet koblingskretsen over klemme 6, for derved å hindre at klargjøringskretsen V30, V31 og V33 i samband-styrekretsen skal energiseres på ringestrøm.

Nettet R4, R5, C3, C4 tilsluttet den venstre utløser for hvert av rørene VI, V2 og V3 danner en tidskonstant-krets for å hindre anode/utløser-nedbrytning av disse rør ved enden av et anrop, når en abonnent ligger tilbake sin mikrotelefon, og hindrer også at de rør som ikke trenges, tenner etter hvert som fingerskive-pulsene passerer dem under fingerskivesending.

Diodene MR7 og MR8 er normalt for-spent ved hjelp av den positive spenning på katodene i rørene VI, V2 og V3 når ett av disse rør har tent, for derved å hindre tilførsel av opptatt-tone til en abonnent gjennom disse dioder mens han er forbundet med et av sambandene. Diodene leder imidlertid for å føre opptatt-tonen til en abonnent hvis alle sambandene er opptatt, slik som det skal beskrives i forbindelse med utelukkelseskretsen, fig. 8.

Koblingskretsen.

Koblingskretsen er vist i fig. 3. Den er anordnet for hvert av de tre samband og omfatter en motstand R6, den såkalte test-motstand, i serie med en transformator TR2 hvorigjennom høyspenning blir ført over klemme 21 til anodene i de rør i abon-nnet-linjeenhetene som danner talekrets-forbindelsene til det tilhørende samband. Forbindelsespunktet mellom motstanden R6 og transformatoren TR2 kalles test-punktet P. Koblingskretsen er også forbundet med det første register, fig. 4, gjennom klemmen 16, med tone- og mønster-gene-ratorene, fig. 6, over klemmen 29 og med samband-styreenheten, fig. 9, over klemmene 6 og 15. Andre komponenter av koblingskretsen skal omtales nedenfor i forbindelse med beskrivelsen av andre deler av anlegget.

Første register.

Det første register, som er vist i fig. 4 og hvorav det er anordnet ett for hvert samband, slik som forklart ovenfor, reage-rer på de fingerskivepulser som representerer det første siffer i et abonnent-num-mér som skal anropes, og bestemmer hvilket nivå i det annet register som skal forberedes på å motta fingerskivepulser som representerer det annet siffer i nummeret for den anropte abonnent.

Kretsen består av seks kaldkatoderør hvorav V5 er selvslukkende, V6—V9 danner en brutt ring-teller og V10 utgjør et styrerør. Fingerskive-pulser tilføres gitrene i V6—V9 over klemme 4. Utløseren i rør V6 blir forberedt over klemme 7 fra anoden i hoved-klargjøringsrøret V31 i samband-styrekretsen gjennom et nett som omfatter R7, R8, C5 og MR9 som utgjør en tidskonstantkrets med rask utladning, langsom lading. Denne forbindelse sikrer at forspen-ningspotensialet fjernes fra V6, når klar-gjøringskretsen energiseres for derved å hindre falsk utløsning av V6 på grunn av forbigående strømmer under klargjøringen.

I den utførelsesform som beskrives, er det første siffer i et abonnentnummer enten 2 eller 3, og det er derfor anordnet to deler til annet register, hvorav en er betegnet «nivå 2» og den annen «nivå 3». Katoden i rør V7 er forbundet med nivå 2 over klemmer 14, 12 og 18, og katoden i rør V8 er forbundet med nivå 3 over klemmer 24, 22 og 28. Det er klart at hvis det hadde, vært flere enn tyve abonnenter, ville det ha vært nødvendig å anordne et større antall nivåer til det annet register, ett for hvert ekstra første siffer som brukes for abonnent-nummer, og også at ekstra rør, ett for hvert ekstra siffer, ville være inne-holdt i ring-telleren i første register mellom C8 og V9.

Det skal nå sees hvorledes kretsen arbeider ved fingerskive-sending av tallet 1, 2, 3 eller et tall større enn 3 for første siffer.

Sending av 1:

Når fingerskive-pulsen er påtrykket ut-løseren i V6 fra klemme 4, vil dette rør tenne og lade opp tidskonstantkretsen R9, C6 som, når den er ladet, tenner rør V5. Dette rør er anordnet i en selv-slukkende krets og frembringer en puls på sin katode, som påtrykkes for å slukke rør V6. Kretsen gjø-res klar igjen i løpet av 0,2 sekund. Ingen utgangsspenning • frembringes i første register. Dette er også virkningen av kretsen som reaksjon på forbigående pulser.

Sending av 2:

Den første fingerskive-puls tenner rør V6 på den måten som er beskrevet ovenfor, og den annen puls slukker V6 og tenner V7. Den annen puls kommer inn 100 millise-kunder etter den første, altså før tidskon-tantkretsen R9, C6 er tilstrekkelig oppladet til å tenne V5. V7 fortsetter å være tent, og utgangsspenningen blir tatt fra dets katode over klemme 14 for å forberede utløseren i Vil i annet registers nivå 2.

Sending av 3:

De første to pulser tenner V6 og V7, slik som beskrevet ovenfor, og den tredje puls tenner V8. Tidskonstantkretsen RIO og C7 i katodekretsen for V7 tjener til å hindre at første rør i nivå 2 tenner når fingerskivepulsene passerer gjennom V7. Når V8 tenner blir en utgangsspenning tatt fra dets katode over klemme 24 for å forberede det første rør i nivå 3.

Sending av et tall som er større enn 3.

Hvis tallet 4 eller et større tall sendes, vil de første tre pulser påvirke kretsen slik som beskrevet ovenfor, og den fjerde puls bevirker tenning av rør V9. Tidskonstantkretsen Ril, C8 i katodekretsen for rør V8 hindrer det første rør i nivå 3 i å tenne når pulsene passerer gjennom det. Tenningen av rør V9 vil igjen tenne V10 gjennom MR10 som bevirker slukking av rør V9.

Katodekondensatorene C7 og C8 for rørene V7 og V8 er forbundet med katodene i det første rør i det tilhørende nivå i annet register over klemmer 12, henholdsvis 22, i stedet for til jordklemmen for første register. Dette er gjort for å hindre at rørene i annet register tenner igjen etter at de er slukket på grunn av ladningen på kondensatorene.

De etterfølgende fingerskivepulser som representerer annet siffer i nummeret for en anropt abonnent, påvirker det utvalgte nivå i annet register. Den første puls vil også tenne rør V8 eller V9 alt etter hvilket nivå som er valgt, og også rør V10 vil tennes når det første rør i det valgte nivå i annet register tennes, enten gjennom R12 til venstre utløser i V10 for nivå 2 eller gjennom dioden MR11 og R13 til høyre ut-løser for nivå 3. Når røret V10 er tent, føres en likespenning til den felles katodeled-ning gjennom MR27 for å holde katodene i rørene V6—V9 tilstrekkelig positive til å hindre at V6 tennes igjen ved mottagning av etterfølgende puls-tog som representerer det annet siffer. V10 blir slukket ved hjelp av en puls som mottas på klemme 20 fra katoden i V32 i samband-styrekretsen.

Røret V10 arbeider også sammen med dioden MR12 som er forbundet med dets anode og over klemme 16 med den tilhør-ende koblingskrets, for å styre overføringen av opptatt-tonen til en anropende abonnent. Dioden MR13 i koblingskretsen, fig. 3, er normalt ikke ledende på grunn av den positive forspenning som påtrykkes gjennom MR12, og derfor blir den opptatt-tone som føres fra tone- og pulsgenerator over klemme 29, normalt ikke ført videre til abonnenten. Hvis det imidlertid sendes et nummer som er opptatt, blir rør V10 i det første register ikke slukket, da rør V32 i styrekretsen ikke er tent, og det derfor ikke er tilført noen puls for å klargjøre første og annet register. MR12 er ikke ledende og potensialet på katoden i likeretter MR13 i koblingskretsen senkes tilstrekkelig til at det blir ledende og fører opptatt-tonen gjennom transformatoren til den anropende abonnent.

Klemme 5 er forbundet med katoden i registerklargjøringsrøret V32 i samband-styrekretsen og mottar en puls som tilføres over klemmene 18, henholdsvis 28 for å klargjøre nivå og nivå 3 i annet register.

Annet register.

Fig. 5 viser et nivå i annet register som omfatter rør Vil—V20 som er anordnet i en ring-teller-krets. En liknende krets er anordnet for hvert av de to nivåer i annet register, og kretsene er forbundet med ut-

gangsklemmene fra V7 henholdsvis V8 i første register.

Som allerede forklart, blir utløseren i Vil i ring-telleren innstilt over klemme 14 eller 24 ved hjelp av den spenning som oppnås fra katoden i det tilhørende rør V7 eller V8 i første register, når dette rør tenner. Fingerskivepulser som representerer det annet siffer i et abonnentnummer og som tilføres over klemme 4, vil nå tenne rørene i ring-telleren etter hverandre inntil det rør som representerer det annet siffer, tennes av den siste puls. Hvis f. eks.

5 er det annet siffer, vil pulser som følger

etter hverandre, tenne Vil, V12, V13, V14 og V15 etter hverandre, idet det siste rør holder seg tent. Tenningen av rør V15 vil igjen tenne det tilhørende samband-rør i den anropte abonnents linje-enhet, som er forbundet med det samband hvor den anropende abonnent arbeider forutsatt at den anropte abonnent ikke er opptatt. Pulsen fra det rør i annet register som ikke er tent, overføres over klemme 31 til den venstre utløser i det riktige samband-rør i linje-enheten. Hvis den anropte abonnent er opptatt, er innretningen slik at opptatt-tone sendes fra rør V10 i første register til den anropende abonnent slik som det er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 4.

Tone- og mønster- generatorer.

Denne krets som er vist i fig. 6, består av to kaldkatoderør V21 og V22 og en transistor Tl. Rørene V21 og V22 er koblet i en frittløpende multivibratorkrets som frembringer en rekke firkant-pulser med en varighet på ett sekund på, ett sekund av, som danner det mønster som styrer ringe-strøm-generatoren. Dette ringe-mønster overføres over klemme 11 til hver av abonnent-linjeenhetene. Sytten perioders ringe-strøm blir overført til klemme 8. En utgangsspenning blir også tatt fra anoden i rør V21 gjennom klemme 17 til tildelingskretsen for utløsningformål slik som det skal forklares nedenfor.

Det pulsmønster som frembringes av V21 og V22 blir også brukt til å styre opptatt-tone-oscillatoren Tl. Anordningen er slik at når V22 er tent og potensialet synker på dets anode, leder og svinger transistoren Tl, men når røret V22 er slukket, stiger dets anodepotensial og forspenner transistoren Tl. Utgangsspenningen fra oscillatoren Tl blir ført gjennom transformator TR3 og klemme 29 til koblingskretsen for hvert samband for at opptatt-tonen skal bli ført til en anropende abonnent, når det nummer han anroper, er opptatt, ved virkningen av røret V10 i første register slik som det allerede er beskrevet. En ytterligere vikling på transformatoren TR3 er koblet over klemmene 2 og 30. Klemme 2 er forbundet med basis i transistoren T3 i utelukkelseskretsen, og klemme 30 er forbundet med anoden i likeretteren MR8 i hver av de tyve abonnent-enheter. Denne krets brukes for å føre opptatt-tonen til en abonnent hvis alle sambandene i stasjonen er opptatt, slik som det skal beskrives i forbindelse med utelukkelseskretsen, fig. 8.

Da utløserelektroden i rør V22 tilføres energi over en krets med meget stor tidskonstant som består av R14 og C9, vil ut-løserpotensialet stige meget langsomt og det er fare for at det skal inntre korona-\ nedbrytning i røret mellom utløseren og katoden. Hvis dette inntreffer, vil røret hindres i å tenne riktig mellom anode og katode, da den strøm som trekkes gjennom! motstanden R14 som er koblet i serie med utløseren, vil bevirke et spenningsfall som hindrer utløserelektroden i noensinde å stige tilstrekkelig høyt til å tillate tilstrekkelig overføringsstrøm å flyte til å bevirke nedbrytning mellom andoe og katode. For å unngå faren for at denne ikke ønskelige tilstand skal inntre, blir en del av den sytten perioders ringe-spenning påtrykket gjennom kondensator CIO som en overlagret spenning på den likespenning som påtrykkes utløseren i rør V22. Dette hindrer at det inntrer korona-nedbrytning mellom utløser og katode i røret, da den overlagrete spenning frembringer en tilstrekkelig rask stig-ningsgrad for utløser-potensialet til å bringe røret til å tenne riktig mellom anode og katode.

Samband- tildeler.

Samband-tildeleren som er vist i fig. 7, skal trykke en forberedelses-spenning i rekkefølge på de høyere utløsere i de tre grupper av tyve samband-rør i linjeenhetene for å forberede disse rør slik at de er ferdig for tenning hvis en vilkårlig abonnent ønsker å anrope en annen abonnent. Kretsen omfatter tre rør V23, V24 og V25 anordnet i en sluttet ringteller og et start-rør V26. En positiv puls som tilføres over klemme 17 fra anoden i V21 i mønsterge-neratoren, påtrykkes utløseren i rør V26 for å tenne dette rør, og en positiv puls på dets anode overføres til høyre utløser i rør V25 for å tenne dette rør. V26 holder seg tent for å hindre at etterfølgende pulser som tilføres over klemme 17, skal ha noen virkning på ringen av rør V23, V24 og V25. Når V25 tenner, lader det kondensator Cll gjennom motstand R15 og tenner rør V23. En puls fra katoden i V23 påtrykkes gjennom kondensatorene Cll, C12 og C13 for å slukke-røret V25. Når C14 er ladet gjennom R16, tenner rør V24 og slukker i sin tur rør V23. Ladningen av C15 gjennom R17 tenner igjen V25 og slukker V24. Rørene blir derfor tent etter tur og positive potensialer opptrer etter hverandre på katodene i rørene V23, V24 og V25. Disse positive potensialer blir etter tur brukt til å koble ut de tre fastklemmingsdioder MR14 som er forbundet med klemmene 19 som i sin tur er forbundet med dioden MR19 i hver sin tilhørende samband-styrekrets og derfra med de høyre utløsere i de tyve rør i linjeenhetene som er forbundet med det til-hørende samband gjennom klemme 3. Etter hvert som hver låsdiode MR14 blir brutt ut, vil potensialet på høyre utløser i hvert av de tyve rør i de linjeenheter som er forbundet med dette samband for å forberede disse rør. Anordningen er imidlertid slik at den positive spenning bare kan bli effektiv for å forberede de rør som er forbundet med et samband hvis V27 i samband-styrekretsen, fig. 9, også er tent. Til andre tider, når V27 er slukket, er klemme 19 låst fast mot jordpotensial og blir faktisk holdt på 20 v ved hjelp av likeretter MR19 i styrekretsen. V27 i styrekretsen slukkes, når et samband gripes for å hindre ytterligere for-beredelse av rør i dette samband. Tildeleren dreier imidlertid videre og frembringer de positive potensialer etter hverandre på katodene i V23, V24 og V25.

Utelukkelseskretsen.

Denne krets, som er vist i fig. 8, har til oppgave, når de tre samband allerede er opptatt og en ytterligere abonnent løfter sin mikrotelefon, å hindre senking av katodepotensialet i samband-rørene i hans linjeenhet til en verdi som ellers ville tillate ett av disse rør å tenne, når det fører fingerskivepulser videre, og derved slutte

•denne abonnent til et av de opptatte samband. Kretsen består stort sett av tre transistorer T2, T3 og T4 og en Eller-krets som omfatter tre dioder MR15, MR16 og MR17 som er tilknyttet basis i den første transistor. Så lenge hvilket som helst av de tre samband er tilgjengelig, blir et positivt potensial ført over klemme 1 fra katoden i V27 i samband-styrekretsene og gjennom minst én av diodene til basis i transistor T2. Emitteren ligger på bare + 20 volt, og denne transistor er derfor brutt og katoden i sambandsrørene i hvilken som helst linjeenhet kan bli negativ, når en abonnent

løfter sin mikrotelefon for å foreta et anrop. Hvis imidlertid alle sambandene er opptatt, vil det positive potensial som til-føres fra såmbandstyrekretsene, ikke fore-ligge, da røret V27 er slukket, slik at transistor T2 kan lede slik at øverste ende av motstand R18 låses til jord på grunn av dioden MR18. Hvis en abonnent nå løfter sin mikrotelefon for å foreta et anrop, kan katodeledningen for hans sambandsrør ik-ke bli helt negativ, da dioden MR18 er ledende. Litt negativ spenning blir imidlertid påtrykket over klemme 2 fra klemme 30 i abonnentens linjeenhet og gjennom viklin-gen på transformatoren TR3 i opptatt-tone-generatoren, hvorved basis i transistor T3 blir negativ i forhold til emitteren og denne transistor blir ledende. Den negative spenning på katoden i abonnentens sambandrør VI, V2 og V3 gjør diodene MR7 og MR8 i abonnentens enhet ledende slik at de fører opptattonen videre til abonnenten fra den vikling på transformator TR3 som er forbundet med klemme 30. Det er klart at intet av abonnentens samband-rør blir innstilt ved hjelp av tildelingskretsen, da alle samband er opptatt og intet av rørene VI, V2 eller V3 derfor vil tenne.

Når T3 leder, avskjærer den transistor

T4 som tidligere var ledende. Det negative 55 v potensial på kollektoren i transistor T4 holder nå basis i transistor T2 negativ og kretskonstantene er valgt slik at selv om et samband nå skulle bli ledig, og derved gjøre en av diodene i eller-kretsen ledende, vil basis i transistor T2 stadig holdes negativ, da transistor T4 er blokkert. Den abonnent som forsøker å foreta et anrop, kan derfor bare gripe det ledige samband ved først å legge sin mikrotelefon på igjen for å avskjære transistor T2 og tillate at T4 igjen leder. Hvis derfor en anropende abonnent mottar opptattone, når han løf-ter sin mikrotelefon, må han først legge på igjen før han igjen kan forsøke å gripe et samband for å foreta et anrop.

Samband- styrekretsen.

Fig. 9 viser den samband-styrekrets som påvirkes ved endringer i potensial sorr

inntrer over test-motstanden R6 i koblingskretsen, fig. 3, og som selv styrer til-standen i kretsene i det samband som der blir forbundet med. Stort sett omfattei

kretsen syv kaldkatoderør V27—V33 og fin transistorer T5—T8. Når kretsen er innkob-let og i ro, dvs. når alle abonnent-mikrotelefoner på dette samband er i ro, er rør-ene V27 og V29 tent, og transistor T6 ei ledende.

Åpningspotensial 1 er påtrykket emi-sjonselektroden i transistor T5 og åpningspotensial 2 er påtrykket emitteren i transistor T8. Dette siste potensial er også påtrykket emitteren i transistor T6, men i dette tilfelle utgjør det bare et passende potensial for emitteren. Begge åpnings-potensialer er avledet fra spenningstilførsels-nettet i fig. 11.

Det skal nå forklares hvorledes denne krets arbeider, under henvisning til fig. 10

som viser endringene i potensial over test-motstanden R6. Det skal forutsettes at det samband som styrekretsen hører til, er ledig når en abonnent løfter sin mikrotelefon.

Spenningen i test-punktet P i koblingskretsen i fig. 3 faller da under det første åpningspotensial og føres over klemme 15 fra koblingskretsen til basis i transistor T5. Da denne transistor har det første åpningspotensial påtrykket sin emitter, vil den nå lede og i sin tur blokkere transistor T6 som tidligere var ledende. Kollektor-potensialet i transistor T6 synker nå til en verdi som er bestemt av motstandene R19, R20 og R21 som bevirker slukking av rør-ene V27 og V29 hvis anoder er forbundet med denne kollekter. Når røret V27 er slukket, er forberedelsesspenningen som styres av samband-tildelerkretsen på klemme 19 ikke lenger påtrykket de høyre utløsere i disse sambandrør i andre linjeenheter som

er tilsluttet dette samband, slik som det allerede er beskrevet i forbindelse med tildelerkretsen, fig. 7, da likeretter MR19 leder og holder klemme 19 på +20 volt. Denne

anordning unngår faren for anode-utløser-nedbrytning i et sambandrør hvis hvilken som helst annen abonnent gjør seg ferdig

på et annet samband i dette øyeblikk. V29 er et låserør som, når det tenner, hindrer V30 fra å tenne.

Når den anropende abonnent begynner å bruke sin fingerskive, bevirker pulsene <;> potensialendringer i testpunktet som brin-ger spenningen på basis i transistor T5 over åpningspotensial 1 slik at denne transistor avvekslende kobles inn og ut, og transistor T6 blir derfor koblet ut og inn ; i overensstemmelse med fingerskivepulse-i ne. Rør V28 tenner i overensstemmelse med

- innkoblingen av transistor T6, og finger-- skivepulsene blir ført ut fra katoden i dette i rør til klemme 4, hvorfra de føres til krets-: ene i første og annet register, fig. 4 og 5. i Diode MR20 tjener til å stanse de forskjel-- lige spisser i negativ retning på kollektoren - i transistor T6. Nettet R22, MR21 og C16 - danner en tidskonstantkrets med langsom r lading og rask utlading som hindrer V30 i å tenne under fingerskivepulsene ved å hindre en eksponensiell stigning i potensialet på venstre utløser i rør V30. Etter fullførelse av rekken av fingerskivepulser vil den anropte abonnents sambandrør tenne, punkt XI i fig. 10, forutsatt at den anropte abonnent er ledig, og hans klokke vil ringe slik som beskrevet under henvisning til fig. 2. Tenningen av hans sambandrør nedsetter spenningen i test-punktet P til under åpningspotensial 2, og denne ytterligere nedsettelse i spenning overføres fra klemme 15 til basis i transistor T8 hvis emitter er forbundet med åpningspotensial 2. Transistor T8 leder nå, og oppsamler-potensial stiger og påtrykkes den høyre

utløser i rør V32 som tenner og frembringer en positiv puls på sin katode, som over klemme 5 brukes til å slukke styrerøret V10 i det første register. Dette frembringer også en forberedelsesspenning for høyre ut-løser i V33. En utgangsspenning blir også tatt fra katoden i V32 over en klemme 20 for å slukke det rør i det annet register som ble tent etter fullførelse av rekken av fingerskivepulser i den anropte abonnents | nummer. Rør V32 er selvslukkende.

Når den anropte abonnent løfter sin

mikrotelefon for å svare på anropet, punkt X2 i fig. 10, faller potensialet i test-punktet P ennå mere, men dette har ingen ytterligere virkning på samband-styrekretsen, da potensialet allerede tidligere er falt under det annet åpningspotensial.

Transistor T7 som utgjør vender-forsterker-trinnet, er normalt ledende og dens basis er over klemme 6 og kondensator C17 i koblingskretsen forbundet med test-punktet P. Når som helst en positiv puls påtrykkes basis i transistor T7, blir den negative puls som frembringes på dens kollektor påtrykket katoden i V33. Dette er et selv-slukkende rør som er forberedt ved hjelp av transistor T8, når denne er gjort ledende og tenner etter en mottagelse av en negativ puls på sin katode fra transistor T7 for å frembringe en positiv utgangsspenning på sin katode, som påtrykkes for å tenne rørene V30 og V31. Rørene V30 og V31 er også selv-slukkende rør.

Når nå en samtale mellom to abonnenter på sambandet er avsluttet, og en av abonnentene legger på sin mikrotelefon igjen, punkt X3 i fig. 10, beveger spenningen i test-punktet P seg i positiv retning og frembringer en negativ spenning på kollektoren i T7, som påtrykkes for å tenne V33 hvis venstre utløser allerede er forberedt ved hjelp av T8, da denne transistor er ledende. Den positive puls på katoden i V33 påtrykkes den høyre utløser i rør V30 som tenner og i sin tur tenner V31 som frembringer en hovedklargjøringspuls som over klemme 21 påtrykkes anodene i alle samband-rørene i de linjeenheter som er tilsluttet dette samband, og tjener til å gjøre klar linjeenhetene for begge abonnenter. Med mindre begge abonnenter legger på omtrent samtidig, vil imidlertid et av rørene i linjeenheten for den abonnent som ikke har lagt på igjen, tenne for å gripe et samband. Etter at nå denne abonnent har lagt på, punkt X4 i fig. 10, stiger potensialet i test-punktet P over åpningspotensial 1 og T5 blir derfor blokkert, og T6 blir gjort ledende, slik at V27, V29 og V30 igjen tenner, punkt X5 i fig. 10, for å bringe kretsen tilbake til utgangstilstanden. V29 tenner først etter V27, da V27 skaffer for-spenningen for å utløse V29. Låsrøret V29 kan derfor ikke låse utløseren i V30 for å hindre at det tenner før etter at V27 har tent.

Hvis en abonnent skulle forsøke å sende sitt eget nummer eller nummeret på en opptatt abonnent, tenner rør V10 i det første register og skaffer et potensial over klemme 20 og kretsen R23, C18 med lang tidskonstant, som er lenger enn den tid det tar å sende 0 med fingerskiven, til høyre, utløser i rør V33. Når abonnenten legger på; og derved beveger spenningen i test-punktet i positiv retning, vil en negativ utgangs-, spenning fra transistorforsterkeren T7 ten-, ne rør V33 og dermed rørene V30, V31 og V32 for å bevirke klargjøring av kretsene.

Spennings- forsyninger.

Fig. 11 viser et spenningsforsynings-nett for tilførsel til noen av kretsene i stasjonen og som består av en rekke potensio-metre som er lagt inn mellom den positive høyspenningsledning og jordledningen.

Motstander R24 og R25 danner et potensio-?

meter hvorfra en positiv 50 v spenning blir påtrykket samband-styrekretsene. Mot^

stander R26 og R27 danner et potensiome-.

ter hvorfra + 20 volt påtrykkes utelukkelseskretsen. Motstander R28 og R29 danner et potensiometer hvorfra + 20 v innstil-lingsspenning avledes og føres til dioden MR19 i samband-styrekretsen. Zener-dio- - der MR22 og MR23 i serie med motstand R30 og i parallell med kondensator C19 skaffer err- spenning som representerer åpningspotensial 1, mens Zener-dioder MR24, MR25 og MR26 i serie med motstand R31 og i parallell med kondensator C20 skaffer åpningspotensial 2.

Anlegget kan også omfatte en klar-gjørings-vaktkrets som skal fjerne forberedelsesspenningen fra alle sambandene,

når som helst en klargjøring foregår i hvil-

ket som helst samband. Dette hindrer at et samband gripes igjen i tilfelle en mikro-

telefon hopper i sitt sete når den legges på

igjen. Kretsen kan omfatte en diode til-

sluttet hvert samband, som normalt er sperret, men som gjøres ledende i en kort tid, f. eks. 1,5 sek., under en klargjøring for å låse forberedelseskretsen for hvert sam-

band til jord i denne tid. Intet samband kan således forberedes i denne periode på

1,5 sek., men dette innvirker ikke på sam-

band som allerede måtte være i bruk og bevirker bare en forsinkelse på opptil 1,5

sek. i at et samband gripes i tilfelle av at en abonnent forsøker å foreta et anrop,

mens denne vaktkrets er i virksomhet.

I en endring av utelukkelseskretsen, er emitteren i transistor T2 forbundet med jord og basis i transistor T4 er forbundet med f 20 volt tilførslen. Dioden MR18 er dessuten direkte forbundet med basis i transistor T3. Denne endrete anordning gir en mere positiv utelukkelse, spesielt hvis flere abonnenter løfter sine mikrotelefoner samtidig, mens alle sambandene er opptatt.

I en endring av den første registerkrets,

blir forberedelsen av V6 ikke lenger fore-

tatt fra sambandstyringen over klemme 7.

I stedet kan V6 forberedes ved hjelp av en

enkel spenningsdeler fra høyspenningsfor-syningen eller alternativt fra anoden i V10.

Et ekstra rør kan også anordnes i kretsen

for å sikre jevnere drift hvis hvilken som helst abonnent forsøker å anrope en annen abonnent som allerede er opptatt. Det ek-

stra rør blir tent fra V10, som selv blir tent ved hjelp av den første fingerskivepuls i annet siffer, over en krets som bevirker en forsinkelse som er lengre enn den tid som kreves for med fingerskiven å sende hvil-

ket som helst tall i det annet register. Det ekstra rør er selvslukkende og avgir en klar-puls til de andre registre for å sikre at de gjøres klar ved slutten av det anrop som allerede foregår. En likeretter trenges for å stanse denne puls fra det ekstra rør,

så den ikke går gjennom registret og til-

bake og derved klargjør V10.

I en endring av samband-styrekretsen

er transistorkretsen T7 innrettet til å ar-

beide som puls-former i stedet for som en sender, og den er normalt ikke ledende på

grunn av en krets med lav impedans mel-

lom emitteren og basis. Dens kollektor er jordet over en belastningsimpedans, og po-

sitive utgangspulser blir oppnådd og føres til utløserelektroden i V33 for å tenne dette rør, i stedet for den anordning som er be-

skrevet tidligere hvor en negativ puls føres til katoden i dette rør. Emitteren og basis

Claims (9)

1. i transistor-pulsformeren er forbundet med retningspunktet P over forsinkelseskretser, idet tidskonstanten for basis-kretsen er vesentlig lengre enn tidskonstanten for emitter-kretsen. Det kan ikke opptre noen utgangsspenning hvis test-punktet beveger seg i en negativ retning, og en eventuell forbigående positiv puls vil sperres, da in-tegrasjonen av pulsen på emitteren ved hjelp av dens tidskonstantkrets hindrer at en utgangspuls opptrer i kollektorkretsen. Når spenningen i test-punktet blir positiv, blir emitteren kortvarig positiv i forhold til basis og transistoren vil lede inntil likevekt igjen er opprettet. Derved vil en utgangspuls opptre på kollektoren.

   I en ytterligere endring blir V28 forberedt fra anoden i V31 gjennom en krets med lang tidskonstant som gir en bedre klargjøring av kretsene hvis en abonnent forsøker å sende sitt eget nummer eller nummeret på en opptatt abonnent. 1. Elektronisk automat-telefonanlegg med flere samband som hvert etter valg kan tilsluttes to vilkårlige abonnent-tele-foner, slik at det opprettes en kommunika-sjonskanal mellom dem over sambandet, hvor talekretsen for hver abonnent-telefon er forbundet med hvert av sambandene gjennom et særskilt koldkatodegassut-ladningsrør og anordningen er slik at når hvilken som helst abonnent begynner å anrope en annen abonnent, f. eks. ved at den anropende abonnent løfter sin mikrotelefon, blir det rør som forbinder talekretsen for den anropende abonnent med et 'av ' sambandene tent og når den anropte abonnents nummer eller annen identifiserings-kode er sendt, blir det rør som forbinder talekretsene for den anropte abonnent med det samme samband tent hvorved talekretsene mellom abonnentene fullføres gjennom de to tente rør når den anropte abonnent besvarer anropet, f. eks. ved å løfte sin mikrotelefon, hvor hvert koldka-toderør, som er koblet mellom en abonnent-telefon og sambandet, har to utløserelek-troder av hvilke den ene elektrode i hvert rør blir forbundet med sambandene og mot-tra et potensial som er tilstrekkelig til å tenne røret når den abonnent som er tilsluttet det anropes av en annen abonnent,karakterisert ved at en kontinuerlig virkende tildelingskrets med mellomrom etter tur forbereder den annen elektrode i hvert rør slik at når en abonnent løfter sin mikrotelefon for å anrope en annen abonnent og derved bevirker en endring i potensialet over de rør som er tilsluttet sambandene, vil det første rør som blir forberedt ved hjelp av tildelingskretsen etter at den anropende abonnent har løftet sin mikrotelefon tenne for å forbinde den anropende abonnejit med det samband som hører til vedkommende rør.
2. 2. Anlegg som angitt i påstand 1, karakterisert ved at tildelingskretsen består av en ring-teller som omfatter like mange koldkatoderør som det er samband i stasjonen, idet hvert slikt rør styrer forberedelsen av alle de rør som tjener til å forbinde alle abonnentene med det samband som hører til vedkommende tellerør.
3. 3. Anlegg som angitt i påstand 2, karakterisert ved at tildelingskretsen inneholder et igangsettingsrør for innledning av arbeidet for ringtelleren og for å isolere denne mot påvirkning av utenfor-liggende pulser når først telleren er be-gynt å arbeide, og en særskilt lås-diode som er lagt inn mellom hvert av rørene i telleren og utløserelektrodene i alle de rør som tjener til å forbinde abonnentene med det samband som hører til vedkommende tellerør.
4. 4. Anlegg som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at alle de rør som forbinder de forskjellige abonnenter med hvilket som helst samband har sine anoder forbundet med en felles koblingskrets som inneholder et test-punkt hvis potensial varierer for forskjellige nivåer alt etter suksessive tilstander som hersker i stasjonskretsene under den rekke av operasjoner som finner sted når hvilken som helst abonnent forsøker å anrope en annen abonnent og potensialet i test-punktet påtrykkes en samband-styrekrets som virker til å styre de kretser som er tilsluttet dette samband i den tid som forløper mellom avløfting av mikrotelefonen hos hvilken som helst abonnent for innledning av et anrop og avslutningen av dette anrop, eller av forsøket på å sette seg i forbindelse med en annen abonnent.
5. 5. Anlegg som angitt i påstand 4, karakterisert ved at samband-styrekretsen påtrykkes to referanse- eller port-potensialer som styrer to deler av kretsen slik at hver av dem virker på tidspunkter som bestemmes av potensialvariasj onene i testpunktet under den rekke av operasjoner som finner sted når en abonnent forsøker å anrope en annen abonnent.
6. 6. Anlegg som angitt i påstand 5, karakterisert ved at et av åpningspo-tensialene gjør en del av kretsen klar til å virke når en anropende abonnent griper et samband for å hindre at <:>hvilken som

   helst annen abonnent skal gripe dette samband for å'foreta et anrop og også bevirke tilbakeføring av styrekretsen til dens opprinnelige beredskapstilstand etter at den siste abonnent har lagt sin mikrotelefon på plass ved avslutningen av et anrop mellom to abonnenter, eller etter at en anropende abonnent har sluttet å forsøke å anrope en annen abonnent, og det annet åpningspotensial gjør den annen del av kretsen klar til etter at den anropte abonnents nummer er sendt med fingerskiven og hans linjeenhet er blitt forbundet med sambandet, å klargjøre registerkretsene og at denne annen del av kretsen også hjelper til med å oppnå klargjøring av begge abonnenter ved enden av en samtale mellom to abonnenter, etter at den første av abonnentene har lagt sin mikrotelefon på igjen.
7. 7. Anlegg som angitt i påstand 1—6, hvor en utelukkelseskrets også er anordnet for å hindre at en abonennt som forsøker å utføre et anrop blir forbundet med hvilket som helst av sambandene når de allerede er opptatt og for å angi for denne abonnent at alle sambandene er opptatt, karakterisert ved at utelukkelseskretsen omfatter like mange dioder som det er samband og er forbundet med hvert sitt samband og også danner en «ELLER»-krets som styrer en transistorkrets slik at så lenge hvilket som helst samband er fritt og tilgjengelig for en abonnent for utfør-else av et anrop til en annen abonnent blir et potensial påtrykket gjennom en av diodene for å holde transistorkretsen i en tilstand, men når alle sambandene er opptatt blir potensialet ikke lenger påtrykket gjennom ELLER-kretsen og transistorkretsen endrer sin tilstand for å hindre forbindelse av hvilken som helst ytterligere abonnent med sambandene.
8. 8. Anlegg som angitt i påstand 7, karakterisert ved at de dioder som danner ELLER-kretsen er anordnet slik at så lenge et samband er tilgjengelig blir et positivt potensial påtrykket basis i en transistor for å holde det sperret, men når alle sambandene er opptatt, blir det positive potensial fjernet fra basis av transistoren slik at den kan lede og derved gjøre en lås-diode ledende hvorved hvilken som helst ytterligere abonnent som nå forsøker å foreta et anrop ikke vil bli forbundet med et samband.
9. 9. Anlegg som angitt i påstand 7 eller 8, karakterisert ved at utelukkelseskretsen, selv om hvilket som helst av sambandene blir ledig mens hvilken som helst ytterligere abonnent har sin mikrotelefon ute av hvilestilling, bare kan føres tilbake til å tillate at en abonnent blir forbundet med et samband hvis abonnentens mikrotelefon først legges på igjen slik at transistorkretsen bringes tilbake til sin ut-gangstilstand.