NO792755L - Ikke-vevet stoff. - Google Patents

Description

Ikke-vevet stoff.

Fra Us patentskrift nr. 3 969 561 er det kjent et biaksialt orientert ikke-vevet stoff som i hovedsaken er fritt for åpninger og som består av vekslende striper med høy og lav fibertetthet. Fiberne i stripene med høy tetthet strekker seg parallelt med hverandre i maskinretningen eller lengderetningen, mens fiberne i stripene med lav tetthet strekker seg i tverr-retningen. Et slikt stoff har adekvat strekstyrke, men rivestyrkene i maskin retningen og tverr-retningen er ikke like. I realiteten er det nesten umulig å rive stoffet i stykker i tverr-retningen.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse

er å tilveiebringe et ikke-vevet stoff som har lav rive-motstand i såvel tverr-retningen som maskinretningen, slik at stoffet egner seg bedre som substrat for klebetape for medisinsk og industriell anvendelse, andre tapeprodukter og andre formål hvor slike egenskaper er av betydning.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes det derfor et ikke-vevet stoff som innbefatter en enkelt lag-

bane av fibre lagt i et repeterende mønster av områder med høy fibertetthet hvor fiberne har tilfeldig orientering, idet hver område er omgitt av områder med lav fibertetthet, hvilke områder går ut fra og forbinder områdene med høy fibertetthet i åtte retninger og er sammensatt av strenger med i hovedsaken parallelle fibre, idet disse ikke desto mindre er tilstrekkelig utspred til at banen i hovedsaken er fri for åpninger.

Stoffet ifølge oppfinnelsen er estetisk til-talende og har god draperingsevne. Som følge av tilnærmet lik rivestyrke i maskinretning og tverr-retning egner stoffet seg særlig godt som substrat for klebetape. Fordi det er fritt for åpninger kan det benyttes for formål hvor med åpninger for-synte stoffer er dårlig egnet, eksempelvis for insektsforheng eller- slør til engangsbruk, og som filtreringsstoff. Til for-skjell fra konvensjonelle ikke-vevede stoffer hvor fiberne har en tilfeldig fordeling og hvor man ikke kan rive fritt langs en rett linje, kan det nye stoff lett rives i maskinretningen og i tverr-retningen, langs en i hovedsaken rett linje.

Stoffet har videre den fordel at det har bare en liten tendens til fiberavfall. Områdene med høy fibertetthet er tykkere enn de andre områdene, slik at stoffet kan benyttes som avstandselement i en sammensatt struktur, med omtrent 16 2/3 - 25SI av stoffarealet utnyttet som tykkere avstandsmateriale.

Stoffet ifølge oppfinnelsen kan ha en vekt opptil eksempelvis 90 gr. pr. m^, men fordelaktig utføres det som et lett stoff med en vekt på mindre enn 24 eller sogar 20 gr. pr. m^.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor

fig. 1 viser et skjematisk grunnriss av

et ikke-vevet stoff ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et forstørret utriss av et område med høy fibertetthet i det nye stoff, med åtte til-hørende områder med lav fibertetthet,

fig. 3 viser et grunnriss av en transportsikt og tilhørende stripestrenger som benyttes under frem-stillingen av stoffet,

fig. 4 viser et fotografi av et ikke-vevet stoff av den type som er vist i fig. 1, og

fig. 5 viser et forstørret utsnitt av stoffet i fig. 4.

Det ikke-vevede stoff 10 i fig. 1 og 2

har områder 11 med høy fibertetthet, bestående av strenger av fibre som går ut fra åtte ulike retninger og krysser hverandre i områdene 11. Disse fiberstrenger, som utgjør områder med lav fibertetthet, er i fig. 2 betegnet med 12a, b, c, d, e, f,

g og h. I fig. 2 er det for oversiktens skyld vist fibre i disse strenger med mer eller mindre parallelt forløp. Fiberne i strengene er i virkeligheten spred litt mer ut slik at man i hovedsaken eliminerer definerte åpninger i stoffet. Dette vil

gå frem av fotografiene i fig. 4 og 5.

Områdene 11 med høy fibertetthet er jevnt fordelt i et gjentatt mønster, og i disse områdene er fiberne tilfelding orientert. Stoffet har større tykkelse i områdene 11 enn i de mellomliggende områder, hvilket muliggjør en bruk av stoffet som avstandselement, slik det er antydet foran.

Stoffet ifølge oppfinnelsen adskiller seg derfor klart fra det som fremstilles i følge US patentskrift nr. 2 862 251. Fra dette US patentskrift er det kjent å ut-sette en på forhånd tilformet fibrøs bane for sterke fluidum-stråler for derved å rearrangere fiberne til en struktur som består av avstandsplasserte sammenbundene pakkede fibrøse avsnitt og åpninger anordnet i et bestemt mønster. Åpningene i dette kjente stoff gjør det uegnet for mange formål, eksempelvis for insektslør eller filtre, slik det er nevnt foran. De pakkede fibrøse avsnitt eller tufter gjør det dessuten nesten umulig å rive stoffet jevnt i lengderetningen eller tverr-retningen, mens derimot det nye stoff ifølge oppfinnelsen lett kan rives langs i hovedsaken rette linjer, både i lengderetningen og i tverr-retningen, i sonene mellom områdene 11 med høy fibertetthet.

Det nye stoff kan fremstilles ved hjelp av den innretning som er vist i fig. 2 i det nevnte US patentskrift nr. 3 969 561, med visse modifikasjoner, som det skal gjøres rede for nedenfor.

Som i US patentskrift nr. 3 969 561 legges fiberne på en transportsikt ved hjelp av en luftstrøm gjennom et krummet fordelingskammer som er anordnet over sikten. Som vist i fig. 3 i herværende skrift har sikten 30 finger-lignende stripestrenger 31. Disse kan hensiktsmessig dannes av strimler av klebetape som legges på i jevne intervaller over siktbredden. Et sett med lignende stripestrenger 32 parallelt med siktens lengde, er anordnet i fordelingskamret. De to sett av stripestrenger 31,32 danner i realiteten en gitterstruktur med åpninger 33.

Anordningen av stripestrenger 31, 32 i' luftstrømmen vil, sammen med den sugevirkning som undersiden av sikten 30 utsettes for, bevirke at fiberne trekkes i begge ender tvers over og mellom stripestrengene,.. I fra åtte for-skjellige retninger, hvorved det dannes en bane hvor fiberne er anordnet i det mønster som er vist på tegningene. Bredden til samtlige stripestrenger er mindre enn gjennomsnittslengden til de fibre som benyttes for tilforming av banen, og avstanden mellom strengene i hvert sett er også mindre enn den gjennom-snittlige fiberlengde.

Avleggingen av en flu-idumbåren strøm av tekstillengde-fibre på sikten som vist i fig. 3 ved bruk av den foran beskrevne innretning bevirker således på en uventet måte at fiberne som avlegges på sikten blir orientert i åtte ulike retninger, og bevirker også at fiberne krysser, over-lapper og samvirker med hverandre for dannelse av områder med høy fibertetthet og fordelt i et jevnt mønster, som vist i fig. 1.

Det er foran fremhevet at fiberne i områdene med lav fibertetthet er orientert i åtte ulike retninger,

I noen tilfeller kan naturligvis sammenlignbart få strøfibre orienteres i retninger som kan danne en niende eller tiende orientering.

Eksempel.

Åtte ender med 38.265 denier rayon lunte med 3 denier pr. filament og en lengde på \" ble matet inn i en fluidumbåren strøm gjennom åtte stråledyser, under anvendelse av et lufttrykk på ca. 17 psig. Strømmen ble bragt inn i et krummet fordelingskammer som beskrevet i US patentskrift nr.

3 969 561, for derved å bevirke at fiberne ble kastet mot en transportsikt av den type som er vist i fig. 3. I denne transportsikt ble stripestrengene eller motstandsområdene 31 dannet av tape med en bredde på 1/4" og plassert tvers over sikten med senteravstander på k"• Stripestrenger, såsom de som er betegnet med 32 i fig. 3, var plassert i det krummede kammer, med stengene orientert i maskinretningen. Disse stripestrengene hadde en bredde på ca. 1/8" og senteravstander på 3/16". Det resulterende stoff hadde meget god draperingsevne, hadde en vekt på ca. 8,4 gr. pr. m^ og hadde en rivestyrke i maskinretningen på 156 gr. og rivestyrke i tverr-retningen på 150 gr. Stoffets strekkstyrke var relativt god i begge retninger, som

følge av de varierte fiberorienteringer i stoffet.

Stoffene ifølge foreliggende oppfinnelse kan bindes sammen på konvensjonelle måter, men det foretrekkes å benytte et konvensjonelt flytende polymert bindemiddel. Det er mulig å impregnere den ulimte bane med et trykkfølsomt bindemiddel når banen kommer fra produksjonslinjen. En slik behandlet bane kan klemmes mellom lag av belagt løsrivingspapir eller stoff.

Stoffet kan plasseres på og lamineres til et eller flere lag av cellulosemateriale, eksempelvis papir-tissue, ved hjelp av varme og trykk eller ved hjelp av et flytende bindemiddel og kan benyttes i forbindelse med flere tape ut-førelser, eller som kirurgisk/medisinsk svamp eller i kirurgiske frakker, forklær etc.

Claims (7)

1. Ikke-vevet stoff, karakterisert ved at det innbefatter en enkeltlag-bane av fibre lagt i et gjentatt mønster av områder med høy fibertetthet hvor fiberne har tilfeldig orientering, idet hvert område er omgitt av områder med lav fibertetthet som går ut fra og forbinder områdene med høyfibertetthet i åtte retninger og er sammensatt av strenger av i hovedsaken parallelle fibre som ikke desto mindre er tilstrekkelig utspred slik at banen i hovedsaken er fri for åpninger.

2. Ikke-vevet stoff ifølge krav 1, karakterisert ved at fiberne er bundet ved hjelp av et polymert bindemiddel.

3. Ikke-vevet stoff.ifølge krav 1, karakterisert ved at vekten er mindre enn 24 gr. pr. m <2> .

4. Ikke-vevet stoff ifølge krav 1, karakterisert ved at det består av tekstillengde/fibre av rayon.

5. Ikke-vevet stoff ifølge krav 1, karakterisert ved at det er laminert til i det minste et lag av cellulosemateriale.

6. Ikke-vevet stoff ifølge krav 1, karakterisert ved at det er impregnert med en trykkfølsom bindemiddelkompos is j on.

7. Ikke-vevet stoff ifølge krav 6, karakt erisert ved at det er lagt inn mellom løsriv-bare lag av papir eller stoff.