NO764270L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av biaksialt orienterte ikke-vevede stoffer, innbefat-tende tilveiebringelse av en masse av blandede lange og korte fibre, hvor de lange fibre har en lengde på i det minste ca. 12 mm og de korte fibre har en lengde på mindre enn ca. 12 mm, hol-ding av massen i en agitert tilstand, bevirking av massen til å strømme til en innløpskasse hvor massen blir stabilisert, strøm-ming av den stabiliserte masse over på en beveget Pourdrinier vire som har fluidumtette, fingerlignende motstandsarealer anordnet over eller på viren, hvilke motstandsarealer er slik at en hovedandel av de lange og korte fibre i massen lokaliseres på viren utenfor motstandsarealene med de fibre som ligger direkte hosliggende motstandsarealene orientert i en retning hovedsakelig parallelt med lengden av motstandsarealene, mens en mindre andel av de lange og korte fibre lokaliseres tvers over motstandsarealene og orienteres i en retning hovedsakelig i rett vinkel på lengden til motstandsarealene, fastholding i slike orienteringer av fiberne i det biaksialt orienterte ikke-vevede stoff som fremkommer på denne måten, og føring av stoffet på den bevegelige vire til en opptaksinnretning for oppsamling.

Fortrinnsvis er motstandsarealene utformet som i hovedsaken med like innbyrdes avstander plasserte fingerlignende stripestenger som er plassert på eller over viren eller sikten, idet dimensjonene og avstanden mellom stripestengene er slik at det dannes et ikke-vevet stoff som innbefatter vekslende striper med høy fibertetthet og lav fibertetthet, hvorhos en hovedandel av de lange og korte fibre i massen går mellom stripestengene og orienterer seg i lengderetningen til viren, og en mindre andel av fiberne i massen plasseres tvers over stripestengene og orienteres i en tverretning på viren.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvis-ning til tegningen hvor

fig. 1 viser et planriss av et ikke-vevet stoff fremstilt med fremgangsmåten ifølge ^oppfinnelsen, og

fig. 2 viser et prosessdiagram for den nye fremgangsmåte .

Fig. 1 viser et enkeltlags ikke-vevet stoff 10

med vekslende striper 11 med høy fibertetthet og striper 12 med lav fibertetthet. Som man ser er hovedandelen av fiberne i stripene 11 orientert i en retning som i hovedsaken følger retningen til en beveget Fourdinier vire hvorpå stoffet fremstilles (maskinretningen), det vil si at disse fiberne strekker seg i hovedsaken parallelt med stofflengden. Hovedandelen av fiberne i stripene 12 er orientert i en retning som strekker seg i hovedsaken tvers over bredden til stoffet 10 (tverretningsorientering), det vil si at disse fiberne er anordnet i hovedsaken i rett vinkel på fiberne i stripene 11 og overspenner disse striper. Disse vekslende stripede partier med varierende fiberorientering utformes samtidig som beskrevet i det etterfølgende.

Et ikkevevet stoff, så som det som er vist i fig. 1, fremstilles ved hjelp av papirfremstillingsteknikk, idet en masse av blandede lange og korte fibre tilveiebringes og holdes i et kammer med en spesiell konsistens, hvorunder massen agiteres for å hindre sedimentering og separering av faststoffene. Massen går deretter til et innløpsfordelingssystem éom sprer massestrøm-men over hele maskinbredden, idet massen går ut i en innløpskasse hvor massen stabiliseres. Den stabiliserte masse går deretter på en beveget Fourdriniervire som beveger seg rundt en perforert guskvalse som utsettes for en sugevirkning for drenering av vann, hvorved "fiberne avlegges på viren.

Viren eller sikten har fluidumtette motstandsarealer i form av kontinuerlige, parallelle striper som strekker seg i virens lengderetning. Alternativt kan det benyttes parallelle stripestenger som strekker seg i virens lengderetning og er plassert over viren i strømningsbanen til massen. Disse stripestenger kan eksempelvis være av den type som benyttes i den innretning som er beskrevet i britisk patentsøknad nr. ^6906/75*1 hvilken innretning et ikke-vevet stoff tilveiebringes ved avsetting av en luftbåren fiberstrøm på en bevegelig sikt. Når massen strøm- mer over på viren eller sikten vil en hovedandel av både lange og korte fibre trekkes mot de områder som er utenfor motstandsområdene eller stripestengene. Dette gjelder særlig for de korte fibre fordi de ikke utsettes for krefter som kommer fra mer enn et område utenfor de fluidumtette områder, og de får derfor ingen særlig tendens til å overspenne et fluidumtett område. På grunn av siktens bevegelse vil de i øket grad trekkes mot de deler av sikten som befinner seg mellom de fluidumtette områder, og de vil orienteres parallelt med maskinretningen til den fi-berbane som dannes på viren eller sikten.

Samtidig vil en mindre andel av fiberne, særlig lange fibre, utsettes for krefter fra i det minste to områder mellom de fluidumtette områder, hvilket bevirker at noen av de lange fiberne vil overspenne et fluidumtett område, og disse fibre vil orienteres i en retning i hovedsaken i rett vinkel på siktens lengderetning.

Dersom stripestengene eller motstandsområdene er anordnet tilstrekkelig tétt sammen, og i praksis bør avstanden mellom dem i hovedsaken være mindre enn gjennomsnittslengden,,

og fortrinnsvis mindre enn halvparten av gjennomsnittslengden til en lang fiber, så vil de fibre som ikke overspenner stripestengene eller motstandsområdene bæres med til en stripe med høy fibertetthet, hvilken stripe ligger mellom stripestengene eller motstandsområdene. I en stripe med høy fibertetthet vil en hovedandel av fiberne være orientert langs banelengden.

Som allerede nevnt skal de lange fibre ha en lengde på i det minste ca. 12 mm, mens de korte fibre, som kan være papirfibre, bomullsfibre eller korte termoplastiske fibre, eller kombinasjoner av disse, ha en lengde på mindre enn ca. 12 mm. Dersom det benyttes kortertermoplastiske fibre, enten alene eller sammen med andre korte fibre, så vil disse trekkes inn i stripene med høy fibertetthet og, når de aktiveres av varme, bin-des til de lange brofiberne ved de ender som er inkorporert i disse striper, mens brofiberne i hovedsaken vil være bindingsfrie mellom stripene med høy fibertetthet, hvilket øker draperingsev-nen og mykheten i disse områder, og i stoffet som helhet.

Avstanden mellom stripene med høy fibertetthet og inneholdende lange og korte fibre bør i det minste være lik bredden til en slik stripe, men ikke så stor at de lange fiberne ikke kan overspenne avstanden mellom stripene. Selv om noen korte fibre vil forefinnes i stripene med lav fibertetthet, i blanding med de lange brofiberne, så vil en hovedandel av de korte fiberne avlegges 'i stripene med høy fibertetthet.

For alle unntatt de letteste stoffer vil toppen av stoffet, det vil si den del av stoffet som er lengst fra Fourdrinierviren, være dekket av en mindre mengde med lange og korte fibre som er tilfeldig fordelt eller har en fordeling i hovedsaken på tvers av banebredden. Når fiberne i massestrømmen plasserer seg på sikten og motstandsarealene, eller former et økende tykt lag og går av stripestengene, vil fiberne bli mindre påvirket av den divergerende virkning av vannet mellom de flui-dumgjennomtrengelige og fluidumtette områder, og vil falle ned på de øvre deler av banen i mer tilfeldig ordning. Banen kan på dette sted best beskrives som en stoffbane med. striper med høy og lav fibertetthet med en noe tilfeldig orientering for et dekk-lag med lange og korte fibre som er integrert med resten av stoffbanen. En hovedandel av fiberne vil imidlertid følge en stri-pet mønstring og ha en orientering parallelt med banelengden.

Dersom stripestengene eller motstandsområdene be-veges nærmere hverandre og anordnes slik at de har en innbyrdes senteravstand på f.eks. 19 mm, så vil man få en mer utpreget ribbestruktur. Med ribbestruktur skal her forstås en stoffstruk-tur hvor man har striper med høy' fibertetthet inneholdende så mange fibre at stripene er nesten halvsirkulære, mens stripene med lav fibertetthet er mer eller mindre flate.

Banen bæres av sikten eller viren til en sone

hvor fiberne sammenfestes ved binding i den nevnte orientering, f.eks. ved tilføring av et bindemiddel til banen eller, når det dreier seg om'bruk av en andel termoplastiske fibre, ved at banen går under en oppvarmingsinnretning. Til slutt tas den sammen-bundne ikke-vevede bane av sikten ved hjelp av en egnet opptaksanordning.

De ikke-vevede stoffer fremstilt ifølge oppfinnelsen har et stort anvendelsesspektrum og kan benyttes f.eks. som engangsgardiner eller forheng, som dekorative smale bånd, som blomsterbånd, som svettebånd, som bandasjer eller som engangs-bordduker.

Det kan naturligvis benyttes mange forskjellige utførelser av motstandsområdene for tilveiebringelse av biaksialt orienterte ikke-vevede stoffer hvor områdene med høy og lav fibertetthet ikke danner langsgående striper. Således kan motstandsområdene utformes f.eks. som en stjerne på sikten, slik at når fiberne er avlagt på sikten og går over sugevalsen vil man få en biaksial fiberorientering på og rundt motstandsområdene på sikten. Motstandsområdene dekkes slik at fibee at det

fremkommer områder med lav fibertetthet hvor fiberne er orientert i en retning hovedsakelig på tvers av de fingerlignende forlengelser av stjernen, mens de områder av stoffbanen som er direkte hosliggende et motstandsområde vil inneholde fibre orientert i en retning hovedsakelig parallelt med de fingerlignende forlengelser, og de fibre som befinner seg i resten av banen og som ikke påvirkes av motstandsområdene, vil ha en tilfeldig fordeling, en tverrorientering eller maskinorientering. Andre møns-tringer og utførelser av motstandsarealene kan naturligvis anordnes på sikten for tilveiebringelse av tilsvarende biaksialt orienterte mønstre.

Dersom stripestengene eller motstandsarealene ikke strekker seg over hele siktbredden vil det dannes en i hovedsaken tilfeldig bane på de ublokkerte deler av sikten, og dette eller disse banepartier vil ligge på og være enhetlig, for-bundet med de biaksialt orienterte banepartier.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et biaksialt

orientert ikke-vevet stoff, karakterisert ved at det tilveiebringes en masse av blandede lange og korte fibre, hvor de lange fibre har en lengde på i det minste ca. 12 mm og de korte fibre har en lengde på mindre en ca. 12 mm, at massen holdes i agitert tilstand, og at massen bevirkes å strømme inn i en innløpskasse hvor massen stabiliseres, at den stabiliserte masse føres over på en beveget Fourdriniervire med fluidumtette, fingerlignende motstandsområder anordnet over eller på viren, hvilke motstandsområder er slik at en hovedandel av de lange og korte fibre i massen vil lokaliseres på viren utenfor motstandsarealene, med de fibre som ligger direkte hosliggende motstandsarealene orientert i en retning hovedsakelig parallelt med lengden av motstandsarealene, mens en mindre andel av de lange og korte fibre vil lokaliseres tvers over motstandsområdene og orienteres i en retning hovedsakelig i rett vinkel på lengden av motstandsområdene, og at fiberne i den slik fremstilte biaksialt orienterte ikke-vevede bane fikseres i de nevnte orienteringer, og at stoffet eller banen bæres av den bevegede vire frem til en opptaksanordning for oppsamling.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som motstandsområder benyttes iohov.edsake-lig like avstander plasserte fingerlignende stripestenger som anordnes på eller over viren, idet dimensjonene og avstanden mellom stripestengene er slik at det dannes et ikkevevet stoff som innbefatter vekslende striper med høy fibertetthet og lav fibertetthet, en hovedandel av lange og korte fibre i massen går mellom stripestengene og orienterer seg i virens lengderetning, mens en mindre andel av fiberne i massen plasseres tvers over stripestengene og orienteres i en tverretning på viren.

3- Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at avstanden mellom kantene på stripestengene er mindre enn en gjennomsnittlig lengde av en lang fiber.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at avstanden mellom kantene på stripestengene er mindre enn halvparten av gjennomsnittslengden til en lang fiber. 5- Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at stoffet forsynes med hovedsakelig tverrorien-terte eller tilfeldig_ anordnede fibre avlagt på toppen av og i ett med den stripede del av stoffet.