NO744621L - - Google Patents

Abstract

ANTIBIOTIKA

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer forbedringer med hensyn

til cephalosporin-forbindelser, og angår mer spesielt en ny klasse av cephalosporinforbindelser som har verdifulle antibiotiske egenskaper.

Cephalosporin-forbindelsene ifolge foreliggende beskrivelse

er oppkalt under henvisning til "cepham", ifolge J.Amer. Chem.Soc, 1962, 84, 3400, hvorved uttrykket "cephem

referer seg til den basiske cepham-strukturen med en dobbelt-binding.

Cephalosporin-antibiotika er meget anvendt ved behandling av sykdommer som er forårsaket av patogene bakterier hos men-

nesker og dyr, f.eks. ved behandling av sykdommer som er fremkalt av bakterier som er resistente overfor andre antibiotika, som f.eks. penicillin-forbindelser, og ved behan-

dling av pasienter som er omfintlige overfor penicillin.

I mange tilfeller er det onskelig å anvende et cephalosporin-antibiotikum som oppviser aktivitet overfor både gram-

positive og gram-negative mikroorganismer, og et betydelig antall undersøkelser har vært rettet på utvikling av forskjellige typer cephalosporin-antibiotika med bredt spektrum.

Betydelig interesse har stadig vært rettet på utviklingen

av cephalosporin-antibiotika med bredt spektrum, hvilke har hoy aktivitet overfor gram-negative organismer. Eksisterende, kommersielt tilgjengelige, (3-laktam-antibiotika har

en tendens til å oppvise forholdsvis lav aktivitet mot visse gram-negative organismer, såsom Proteus-organismer, hvilke er i okende grad en vanlig kilde til infeksjon hos mennesker, og de er generelt faktiskuaktive mot Pseudomonas-organismer. Flere Pseudomonas-organismer er resistente overfor majoriteten av eksisterende, kommersielt tilgjengelige antibiotika-forbindelser, og de praktiske, terapeutiske anvendelsene av amino-glycosid-antibiotika, såsom gentamicin, som oppviser Pseudomonas-aktivitet, har en tendens til å bli begrenset eller komplisert ved den hoye toksisiteten til disse antibiotika. Det er velkjent at cephalosporin-antibiotika normalt oppviser lav toksisitet hos mennesker, slik at utviklingen av cephalosporin-antibiotika med bredt spektrum med hoy aktivitet overfor gram-negative organismer, såsom stammer av Proteus og Pseudomonas, dekker et betydelig behov i kjemoterapien.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer 7(3-acylamidoceph-3-em-4-karboksylsyre-antibiotika og ikke-toksiske derivater av disse, hvilke er akrakteristiske ved at nevnte acylamido-andel har formelen

hvor R betyr en tienyl- eller furyl-gruppe,

R 3 og R<b>, som kan være like eller forskjellige, er

hver utvalgt fra hydrogen, C^_^alkyl (f.eks. metyl, etyl, n-propyl, isopropyl eller butyl), C2_^alkenyl (f.eks. vinyl eller allyl), C3_7cykloalkyl (f.eks. cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl eller cykloheksyl), fenyl, naftyl, tienyl, furyl, karboksy, C2_5alkoksykarbonyl (f.eks. etoksykarbonyl) og cyano, eller Ra og R*3 danner sammen med karbonatomet, til hvilket

de er forbundet, en C^yCykloalkyliden- eller cyklo-alkenyliden-gruppe (f.eks. en cyklobutyliden-, cyklopentyliden- eller cykloheksyliden-gruppe),.og m og n er 0 eller 1, slik at summen av m og n er 0 eller 1,

og hvorved forbindelsene er cis-isomerer eller forekommer som blandinger av cis- og trans-isomerer, inneholdende minst 90% cis-isomer.

Disse forbindelser oppviser antibiotisk aktivitet med bredt spektrum,karakterisert vedspesielt hoy aktivitet mot gram-negative mikroorganismer, omfattende de som fremstiller (3-laktamaser, og de har også meget hoy stabilitet overfor (3-laktamaser fremstilt av en rekke gram-negative organismer.

Et karakteristisk trekk ved forbindelsene er deres hoye aktivitet in vitro mot gram-negative organismer, såsom Enterobacter clocae, Serratia marcescens og Klebsiella

aerogenes. Forbindelsene har spesielt hoy aktivitet mot stammer av Escherichia coli, Haemophilus influenzae og Proteus-organismer, f.eks. stammer av Proteus morganii og Proteus mirabilis.

Forbindelser hvor minst en av Ra og R° er forskjellig fra I hydrogen har også vist uvanlig hoy aktivitet overfor Pseudomonas-organismer, f.eks. stammer av Pseudomonas aeruginosa.

Forbindelsene ifolge oppfinnelsen har cis-isomer form hva angår konfigurasjonen av gruppen

med hensyn til karboksamido-gruppen. I foreliggende beskrivelse er cis-konfigurasjonen angitt strukturelt som

Denne konfigurasjonen er blitt fastsatt på grunnlag av arbeidet til Ahmad og Spenser, raportert i Can. J. Chem, 1961, 39, 1340. Som indikert foran kan forbindelsene forekomme i blandinger

av cis- og trans-isomerer, under den forutsetning at slike blandinger inneholder minst 90% av cis-isomeren. Det er imidlertid foretrukket at forbindelsene er cis-isomerer som vesentlig er fri for dæ tilsvarende trans-isomer.

De antibiotiske forbindelsen ifolge oppfinnelsen består derfor av forbindelser med den generelle formel hvor R, Ra, R<*3>, m og n har de foran angitte betydninger og

Z er en gruppe, hvori 2 karbonatomer forbinder kjerne-svovelatomet og 4-stillings-karbonatomet, slik

at forbindelsen innehar A3 -olefinisk umettethet),

og ikke-toksiske derivater derav.

Med "ikke-toksiske derivater" mener man de derivater som er fysiologisk aksepterbare i den dose som de blir administrert. Slike derivater kan omfatte f.eks. salter, biologisk aksepterbare estere, 1-oksyder og opplosninger (spesielt hydrater). Det er foretrukket at derivater, slike som salter og estere, kan dannes ved reaksjon av en eller begge karboksylgrupper som er nærværende i forbindelsene med formel I.

Ikke-toksiske salt-derivater som kan dannes fra forbindelser med den generelle formel I omfatter uorganiske base-salter, såsom alkalimetallsalter (f.eks. natrium- og kaliumsalter) og jord-alkalimetallsalter (f.eks. kalsiumsalter)$ organiske base-salter (f. eks. prokain-, f enyletylbenzylamin-^ dibenzyletylendianin-, etanolamin-j dietanolamin-5 trietanolamin-og N-metylglukosamin-salter)5 og hvor det er egnet, syreaddisjonssalter, f.eks.

med saltsyrer, bromhydrogensyrer, svovelsyrer, salpetersyrer,

fosforsyrer, trifluoreddiksyrer, toluen-p-sulfonsyrer og metan-sulfonsyrer. Saltene kan også være i form av resinater, f.eks. dannet med en polystyren-harpiks eller kryss-bundet polystyren-jdivinylbenzen-kopolymer-harpiks, inneholdende amino- eller

Ikvaternære aminogrupper, eller hvis det er passende, sulfonsyre-grupper, eller, igjen hvis det er passende, en harpiks-

holdig karboksylgruppe, f.eks. en polyakrylsyre-harpiKS. Anvendelse av lett opploselige base-salter (f.eks. alkalimetallsalter, såsom natrium-salt) av forbindelser med formel I

er vanligvis fordelaktig ved terapeutisk anvendelse, på grunn av den raske fordelingen av slike salter i kroppen etter administrasjon. Hvor imidlertid uoppløselige salter av forbindelser (I) er onsket ved en spesiell anvendelse, f.eks. for anvendelse i depot-fremstillinger, kan disse salter dannes på vanlig måte, f.eks. med passende, organiske aminer.

Biologisk aksepterbare, metabolisk ustabile ester-derivater,

som kan dannes fra forbindelser med formel I omfatter f.eks. acyloksymetylestére, f.eks. lavere alkanoyloksymetylestere,

såsom acetoksymetyl- eller pivaloyloksymetyl-estere.

Når gruppen R i den foran angitte formel er en furylgruppe,

kan den være fur-2-yl eller fur-3-yl og når den er en tienyl-gruppe kan den være tien-2-yl eller tien-3-yl.

Når Ra og R*3 i ovennevnte formel er forskjellige, vil det være fordelaktig at karbonatomet, til hvilket de er knyttet, omfatter et asymmetrisk senter. Forbindelser ifolge foreliggende oppfinnelse, hvor R og R er forskjellige kan således være diastereoisomere. Oppfinnelsen omfatter de individuelle diastereo-isomerer av slike forbindelser, såvel som blandinger av disse.

Cephalosporin-antibiotika ifolge nærværende oppfinnelse kan

være usubstituert i 3-stilling eller kan i denne stilling bære enhver i det store området av substituenter som er beskrevet i litteraturen som vedrorer cephalosporin-forbindelser, hvorved det karakteristiske trekk ifolge oppfinnelsen er egenskapene til 7(3-acylamidogruppen. Oppfinnelsens ramme omfatter således forbindelser med den generelle formel

i

!

9 b

hvor R, R , R , m og n har den foran angitte betydning og

P betyr et hydrogenatom; et halogenatom, såsom fluor, klor eller brom, eller en organisk gruppe, f.eks. en mettet eller umettet, substituert eller usubstituert, organisk gruppe, inneholdende 1-20 karbonatomer, og ikke-toksiske derivater derav.

Når P er en umettet, organisk gruppe kan den f.eks. være en gruppe med formelen

1 2

hvor R og R , som kan være like eller forskjellige, hver er utvalgt fra hydrogen, karboksy, cyano, C2_7alkoksykarbonyl (f.eks. metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl), og substituerte eller usubstituerte, alifatiske (f.eks. alkyl, fortrinnsvis C^-C^alkyl, såsom metyl, etyl, isopropyl eller n-propyl), C^-C^cykloali fati ske (f. eks. Cc_ 7 cykloalkyl, såsom cyklopentyl eller cykloheksyl), C7~C^0 aralifatiske (f.eks. fenyl C1_^alkyl, som benzyl eller fenyletyl) og Cg-C.^aromatiske (f.eks. mono- eller bicyklisk karbocyklisk

aryl, såsom fenyl, nitrofenyl, tolyl eller naftyl) grupper. Spesifikt substituerte vinylgrupper med den

ovenstående formel omfatter 2-karboksyvinyl, 2-

metoksykarbonylvinyl, 2-etoksykarbonylvinyl og 2-cyanovinyl.

P kan også være en substituert metylgruppe som kan anskuelig-gjøres med formelen

hvor Y betyr et atom eller en gruppe, f.eks. resten av et nukleofil eller et derivat av en rest av et nukleofil.

Y kan således f.eks. være avledet fra det store området av nukleofile stoffer som erkarakterisertved at de har et nukleofilt nitrogen-, karbon-, svovel- eller oksygen-atom, hvilket er omhyggelig beskrevet i tidligere patenter og litteratur som vedrorer cephalosporin-kjemien. Eksempler på

slike nukleofiler omfatter:

Nitrogen- nukleofiler

Eksempler på nitrogen-nukleofiler er tertiære, alifatiske, aromatiske, aralifatiske og cykliske aminer, f.eks. tri(C1_6alkyl) aminer, såsom trietylamin og heterocykliske, tertiære aminer.

De heterocykliske, tertiære aminer kan, hvis onsket, inneholde en eller flere ytterligere heteroatomer i tillegg til det basiske nitrogenatornet, og kan være substituert eller ikke-substituert. Det heterocykliske tertiære aminet k^n således f.eks. være et pyridin, pyrimidin, pyridazin, pyrazin, pyrazol, imidazol, triazol eller tiazol; smeltede bi- eller poly-cykliske analoge til noen av disse heterocykler, f.eks.

purin eller benzotriazol5og enhver av de ovennevnte aminer, substituert med en eller flere alifatiske (f.eks. lavere alkyl, såsom metyl, etyl, n-propyl eller isopropyl), aryl- (f.eks. C^_^2mono- eller bicyklisk karbocyklisk aryl, såsom fenyl eller naftyl), aralifatiske (f.eks. fenyl-laverealkyl, såsom benzyl eller fenyletyl), lavere alkoksymetyl- (f.eks. metoksyrnety1, etoksymetyl, n-propoksymetyl eller isopropoksymetyl), acyloksy-!metyl- (f.eks. lavere a1kanoyloksyrnetyl, såsom acetoksymetyl), !

[formyl-, acyloksy- (f.eks. lavere alkanoyloksy, såsom acetoksy)<!>, karboksy-, forestret karboksy- (f.eks. lavere alkoksykarbonyl, •såsom metoksykarbonyl), karboksy-lavere-alkyl- (f.eks. karboksymetyl), sulfo-, lavere alkoksy- (f.eks. metoksy, etoksy, n-propoksy eller iso-propoksy), aryloksy- (f.eks. fenoksy), aralkoksy- (f.eks. benzyloksy), alkyltio-(f.eks. metyltio eller etyltio), aryltio-, aralkyltio-, cyano-, hydroksy-, karbamoyl-, N-monolaverealkylkarbamoyl- (f.eks. N-metylkarbamoyl eller N-etylkarbamoyl), N,N-dilavere-alkylkarbamoyl- (f\eks. N,N-dimetylkarbamoyl eller N,N-dietylkarbamoyl), N-(hydroksylavereal-kyl)karbamoyl- (f.eks. N-(hydroksymetyl)karbamoyl eller N-(hy-droksyetyl)-karbamoyl), eller karbamoyl-laverealkyl-(f.eks. karbamoylmetyl eller karbamoyletyl) grupper. Eksempler på Y-grupper som kan erholdes fra heterocykliske, tertiære amin-nukleofiler av den ovennevnte type, omfatter pyridin, 3- og 4-karbamoylpyridin, 3-karboksymetylpyridin, 3-sulfopyridin, tiazol-3-yl, pyrazol-l-yl, pyridazin, og benzotriazol-l-yl.

En annen klasse av nitrogen-nukleofiler består av azider, f.eks. alkalimetallazider, såsom natriumazid.

Når gruppen Y er et derivat av en rest av et nitrogen-nukleofil kan den f.eks. være en aminogruppe eller en acylamido-gruppe.Forbindelser, i hvilke Y er amino, kan avledes fra den tilsvarende forbindelse, hvori Y er azido, ved reduksjon, f.eks. ved katalytisk hydrogenering av azidet under anvendelse av en edelmetallkatalysator, såsom palladium eller platina. Forbindelser, i hvilke Y er en acylamido-gruppe kan avledes ved acylering av en forbindelse, hvor Y er amino, f.eks. ved enhver metode som er egnet for acylering av et aminocephalosporin, f.eks. reaksjon av aminoforbindelsen med et syreklorid, syre-anhydrid eller blandet anhydrid av en syre, tilsvarende den onskede acylgruppen og en annen syre.

Forbindelser, hvori Y er amino, kan også omsettes med et substituert isocyanat eller isotiocyanat for å gi urea eller tio-urea-derivater.

i Andre forbindelser, hvori Y er et derivat av en rest av et

Initrogen-nukleofil kan erholdes ved å omsette en forbindelse, ■ hvori Y er azido, med et dipolarofil. Eksempler på slike dipolarofiler omfatter acetyleniske, etyleniske og cyano-dipolarofiler.

Acetyleniske dipolarofiler kan vises ved hjelp av strukturen

3 4

hvori R og R , som kan være like eller forskjellige, er atomer eller grupper.

Vanligvis er det foretrukket at R 3 og fortrinnsvis også R<4>

er av en elektro-negativ natur. Eksempler på slike grupper

5 5 5

er cyano, C02R , COR (hvor R f.eks. er hydrogen, lavere alkyl, aryl eller lavere aralkyl), og trihalogenmetyl, f.eks. trifluormetyl.

R^ og også R^ kan imidlertid fortrinnsvis også være elektro-positive, f.eks. alkoksy eller alkylamino.

3 4

R og R kan sammen danne et ringsystem med acetylengruppen

som f.eks. i et aryn.

Når R 3 og R 4er atskilte atomer eller grupper som er identiske, vil resultatet bli en enkelt forbindelse ved reaksjon med azido-cephalosporin. Hvis de er forskjellige vil man vanligvis erholde en blanding av stillings-isomerer.

Etyleniske dipolarofiler kan vises med strukturen

6 7 8 9

hvor R , R , R og R , som kan være like eller for-

6 7 skjellige, er atomer eller grupper. Selv om R , R , 8 9

R og R alle er hydrogen, i og for seg etylen såvel som acetylen så reagerer forbindelsen langsomt med

6 8

azidogrupper. R og R kan sammen danne en cyklisk struktur, f.eks. en karbocyklisk struktur med etenoid-gruppen, slik at dobbeltbindingen er rettkjedet. Eksempler på etyleniske dipolarofiler, inneholdende rett-kjedete dobbelt-rbindinger omfatter norbornener, trans-cykloalkener og acenaftalen.

Ytterligere etyleniske dipolarofiler som kan anvendes omfatter

6 7 8 9

forbindelser med formel R . R C = CR . R , hvor minst en av

6 7 8

R , R , R og R er en elektronegativ gruppe. R og R kan således være identiske elektronegative grupper, R og R^ er andre onskede grupper. R 7 og R 9 kan således sammen danne

et ring-system. Eksempler på slike dipolarofiler omfatter benzokinon og kjerne-substituerte benzokinoner og maleimid.

6 7 8 9

Igjen kan alle av R , R , R og R være identiske elektro-negati ve grupper. Elektronegative grupper som kan anvendes omfatter de som er anfort under avsnittet med acetyleniske di-polarfiler og eksempler på slike forbindelser omfatter således dicyanoetylen og lavere mono- og di-alkoksykarbonyl-etylener.

6 7 8 9

En eller mere av R , R , R og R kan, hvis onsket, være elektro-positive.

Cyano-forbindelser, spesielt de som er aktivert ved elektronegative grupper kan funksjonere som cyano-dipolarofi ler. Eksempler på slike dipolarofiler omfatter lavere alkoksykarbonyl-cyanider og cyanogen.

I ■ ' !

I

I Karbon- nukleofiler

Eksempler på karbon-nukleofiler er uorganiske cyanider, pyrroler og substituerte pyrroler, f.eks. indoler, og forbindelser stabiliserte karbanioner, f.eks. acetylener og forbindelser som har (3-diketon-grupper, f. eks. acetoeddiksyre- og malonsyre-estere og cykloheksan-1,3-dioner eller enaminer, ynaminer eller enoler.

Karbon-nukleofilet forårsaker således dannelsen av cephalosporin-forbindelser som erkarakterisert vedat de innehar en substituent i 3-stillingen, i hvilken en karbonylgruppe er forbundet til cephalosporin-kjernene gjennom to karbonatomer.

Slike forbindelser kan således inneha, som 3-substituenten,

en gruppe med formel

hvori R"<*>"<0>og R"^, som kan være like eller forskjellige, er utvalgt fra hydrogen, cyano, lavere alkyl, f.eks. metyl eller etyl, fenyl, fenyl substituert med f.eks. halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, nitro, amino eller lavere alkylamino, karboksy, lavere alkoksykarbonyl, mono- eller di-aryl lavere alkoksykarbonyl, lavere alkylkarbonyl, aryl lavere alkyl eller C,- eller Cft cykloalkyl og

12

R er utvalgt fra hydrogen, lavere alkyl, f.eks. metyl eller etyl, fenyl, fenyl substituert med, f.eks. halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, nitro, amino eller lavere alkylamino, aryl lavere alkyl eller C,-eller C^cykloalkyl.

Svovel- nukleofiler

Eksempler på svovelnukleofiler omfatter tioureaer, omfattende alifatiske, aromatiske, aralifatiske, alicykliske og heterocykliske substituerte tioureaer, ditiokarbamater, aromatiske, j alifatiske og cykliske tioamider, f.eks. tioacetamid og tiosemi;-

Ikarbazid, tiosulfater, tioler, tiofenoler, tioacider, f.eks. tiobenzosyre eller tiopikolinsyre, og ditio-syrer.

En klasse av svovelnukleofiler omfatter de forbindelser med for-

13 13

mel R .S(0)nH, hvori R er en alifatisk gruppe, f.eks.

lavere alkyl, såsom metyl, etyl eller n-propyl, en alicyklisk gruppe, f.eks. lavere cykloalkyl, såsom cykloheksyl eller cyklopentyl, en aromatisk gruppe, f.eks. C^_12mono- eller bicyklisk aryl, såsom fenyl eller naftyl, en aralifatisk gruppe, f.eks. fenyl-lavere (f..eks. C^_^) alkyl, såsom benzyl, eller en heterocyklisk gruppe, og n er 0, 1 eller 2.

En foretrukket klasse av nukleofiler som faller innenfor den

14

ovennevnte formel er den med den generelle formel R SH,

14

hvor R er alifatisk gruppe, f.eks. lavere alkyl, såsom metyl, etyl eller n-propyl eller lavere alkanoyl, såsom acetyl, aralifatisk gruppe, f.eks. fenyl-lavere-alkyl, såsom benzyl eller fenetyl eller substituert fenyl lavere alkyl, alicyklisk gruppe, f.eks. cykloalkyl, såsom cyklopentyl eller cykloheksyl^aromatisk gruppe, f.eks. fenyl, substituert fenyl eller en heterocyklisk gruppe, inneholdende minst en 5- eller 6-leddet ring og som .

har ett eller flere heteroatomer utvalgt fra 0, N og S. Slike

14

heterocykliske grupper R kan være substituert, og eksempler på egnede heterocykliske grupper omfatter tiadiazolyl, f.eks. 5-metyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl, diazolyl, triazolyl, f.eks. triazol-4-yl, tetrazolyl, f.eks. 1-metyltetrazol-5-yl, 1-etyl-tetrazol-5-yl eller 1-fenyltetrazol-5-yl, tiazolyl, tiatria-

zolyl, oksazolyl, oksadiazolyl, f.eks. 2-fenyl-l,3,4-oksadiazol-5-yl, pyridyl, f.eks. N-metylpyrid-2-yl, pyrimidy1, sammensmeltede, heterocykliske ring-systemer, såsom benzimidazolyl, benzoksazolyl, benzotiazolyl, såsom benzotiazol-2-yl, triazolopyridyl eller purinyl, og substituerte typer av slike sammensmeltede ring-systemer, f.eks. nitrobenzotiazol-2-yl,

såsom 5- eller 6-nitrobenzotiazol-2-yl.

Oksygen- nukleofiler

Eksempler på oksygen-nukleofi ler omfatter vann, alkoholer,

f.eks. alkanoler, såsom metanol, etanol, propanol og butanol,

|og lavere alkano- og alkeno-syrer.

I Uttrykket "oksygen-nukleofil" omfatter således forbindelser med den fSigende formel:

15

hvor gruppen R kan være lavere alkyl (f.eks. metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl eller isobutyl), lavere alkenyl (f.eks. allyl), lavere alkynyl (f.eks. propynyl), lavere cykloalkyl (f.eks. cyklopropyl, cyklopentyl eller cykloheksyl), lavere cykloalkyl lavere alkyl (f.eks. cyklopropylmetyl, cyklopentyl-metyl eller cykloheksyletyl), aryl (f.eks. fenyl eller naftyl), aryl lavere alkyl (f.eks. benzyl), heterocykliske grupper (f.eks. en heterocyklisk gruppe som angitt for R 14, såsom N-metylpyrid-2-yl), heterocyklisk lavere alkyl (f.eks. furfuryl), eller enhver av disse grupper substituert med f.eks. en eller flere lavere alkoksy- (f.eks. metoksy eller etoksy), lavere alkyltio- (f.eks. metyltio eller etyltio), halogen- (klor, brom, jod eller fluor), lavere alkyl-(f.eks. metyl eller etyl), nitro-, hydroksy-, acyloksy-, karboksy-, karbalkoksy-, lavere alkylkarbonyl-, lavere alkylsulfonyl-, lavere alkoksysulfonyl-, amino-, lavere alkylamino- eller acylamino-grupper.

I det tilfelle hvor vann er nukleofilet, vil det erholdes 3-hydroksymetyl-cephalosporin-forbindelser. Slike 3-hydroksymetyl-forbindelser og ikke-toksiske derivater derav kan vise antibakteriell aktivitet og det må bemerkes at det kan være produkter erholdt ved metabolisme av forbindelser med den generelle formel II, hvor P betyr acetoksymetyl. 3-hydroksymetyl-cephalosporiner kan acyleres for å danne derivater som

if\

erkarakterisert vedat de innehar gruppen 3-CK2.O.CO.R

eller 3-CH„.O.CO.AR<17>, hvor A betyr 0, S eller NH,R<16>er

17

en organisk gruppe og R er hydrogen eller en organisk gruppe.

1f\ 17

Gruppen R CO- eller R A.CO- kan velges fra den store klassen av slike grupper som er beskrevet i litteraturen og de kan ha '

karbonatomer.<16><17>

i opptil 20 karbonatomer. R og eventuelt R kan således hver være en hydrokarbongruppe eller en slike gruppe som bærer en eller flere substituent-atomer eller grupper, og de kan således velges fra den folgende liste, som ikke er ment å være omfattende:

(i) C H_ ,,, hvor n er et helt tall fra 1-7, f.eks.

n 2n+l' '

1-4. Gruppen kan være rettkjedet eller forgrenet og,

hvis onsket, kan den avbrytes av et oksygen- eller svovel-atom eller en imino-gruppe eller substitueres med cyano, karboksy, lavere alkoksykarbonyl, hydroksy, karboksykarbonyl ..

(H00C.C0), halogen (f.eks. klor, brom eller jod) eller amino. Eksempler på slike grupper er metyl, etyl, propyl, isopropyl, n-butyl, t-butyl, sek.-butyl og 2-kloretyl.

(ii) C H~ , , hvor n er et helt tall fra 2-7. Gruppen n 2n-l' ^ kan være rettkjedet eller forgrenet og, hvis onsket, avbrutt av et oksygen-eller svovel-atom eller en imino-gruppe. Eksempler på slike grupper er vinyl og propenyl. (iii) R 18 , hvor R 18 er karbocyklisk aryl (f.eks. c^_^ 2 mono- eller bicyklisk karbocyklisk aryl), heterocyklisk aryl (f.eks. bestående av en 5- eller 6-leddet ring, inneholdende minst en av 0, N og S), lavere cykloalkyl, substituert aryl og substituert cykloalkyl. Eksempler på denne gruppe er' fenyl, substituert fenyl, f.eks. hydroksyfenyl, klorfenyl, fluorfenyl, tolyl, nitrofenyl, aminofenyl, metoksyfenyl eller metyltiofenyl, tien-2- og -3-yl, pyridyl, cykloheksyl, cyklopentyl, cyklopropyl, sydnon, naftyl og substituert naftyl, f.eks. 2-etoksynaftyl. (iv) R 18 (CH2)m, hvor R 18 har den foran angitte betydning under (iii), og m er et helt tall fra 1-4. Eksempler på denne gruppe er metyl, etyl eller butyl substituert med de forskjellige spesifikke R 18-grupper som er oppfort under (iii), f.eks. lavere cykloalkyl C^_^-alkyl og karbocyklisk eller heterocyklisk aryl, C, _. alkyl, såsom benzyl og de egnete substituerte benzylgrupper.

I I 3-stillings-substituenten av den foran angitte type omfatter således lavere alkanoyloksymetylgrupper, såsom acetoksymetyl og isobutyryloksymetyl, lavere alkenoyloksymetylgrupper, såsom krotonyloksymetyl, aroyloksymetyl-grupper, såsom benzoyloksymetyl, karbamoyloksymetyl, N-(lavere alkyl)karbamoyloksymetyl, såsom N-metylkarbamoyloksymetyl, og N-(halogenalkyl)karbamoyloksymetyl , såsom N-(2-kloretyl)karbamoyloksymetyl.

En ytterligere viktig klasse av cephalosporin-forbindelser er

de som innehar gruppen 3-CH2Hal?hvori Hal betyr klor, brom eller jod. Slike forbindelser er primært av verdi som mellomprodukter for anvendelse ved fremstillingen av aktive cephalosporin-f orbindelser , hvor man erstatter halogenatomet med et nukleofil, f.eks. et nitrogen-, oksygen- eller svovel-inneholdende nukleofil, hvilke beskrives i det etterfølgende.

Uttrykket "lavere" anvendt i nærværende beskrivelse og i

de. etterfølgende krav for å bestemme de alifatiske grupper, angir, hvis ikke annet er notert, at nevnte gruppe kan inneholde opp-til 6 karbonatomer. "Lavere" som er anvendt for å bestemme cykloalifatiske grupper, indikerer at gruppen kan inneholde 3-7 (f.eks. 5-7) karbonatomer.

En spesielt interessant klasse av cephalosporin-antibiotika ifolge nærværende oppfinnelse omfatter forbindelser med den generelle formel hvor R har den foran angitte betydning,

R° betyr metyl, etyl, propyl, allyl eller fenyl og R^ betyr hydrogen, karboksy eller fortrinnsvis en

c cd gruppe som angitt for R , eller R og R sammen med karbonatomet, til hvilket de er forbundet, danner en cyklobutyliden-, cyklopentyliden- eller cyklo-heksyliden-gruppe, og

W er utvalgt fra

i) hydrogen,

ii) acetoksymetyl,

iii) benzoyloksymetyl,

iv) karbamoyloksymetyl,

v) N-metylkarbamoyloksymetyl,

vi) en gruppe med formelen

hvor R<z>betyr cyano, karboksy eller en C2_5al^olcsy-karbonyl-gruppe, såsom metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl, vii)'gruppen -CH,,^, hvor G betyr resten av et nitrogen-nukleofil, utvalgt fra forbindelser med den generelle formel

hvor R^ betyr hydrogen, karbamoyl, karboksymetyl eller sulfo,

og pyridazin,

viii) azidometyl, og

ix) gruppen -CK2SR w , hvor R w er utvalgt fra pyridyl,

diazolyl, triazolyl, tetrazolyl, tiazolyl, tiadiazolyl, oksadiazolyl, og substituerte (f.eks. lavere alkyl- eller fenyl-substituerte) typer av disse grupper,

såsom N-metylpyrid-2-yl, 1-metyltetrazol-5-yl, 1-fenyltetrazol-5-yl, 5-metyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl og

I 5-fenyl-1,3,4-oksadiazol-2-yl,<;>

og ikke-toksiske derivater derav.

Disse forbindelser oppviser antibiotisk aktivitet med bredt spektrum (omfattene meget hoy aktivitet overfor stammer av Haemophilus influenzae og Proteus-organismer) og hoy (3-laktamase-stabilitet og er ytterligerekarakterisert vedspesielt hoy in vitro aktivitet mot Pseudomonas-organismer, såsom stammer av Pseudomonas aeruginosa.

Spesielt foretrukkede forbindelser av ovennevnte type i kraft

av deres spesielt hoye aktivitetsnivå mot Proteus og Pseudomonas-organi smer, omfatter folgende:

(6R,7R)- 7-[2-(2-karboksyprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl) acetamido]-3-pyridinium-metylceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer). (6R,7R)-7-[2-(2-karboksyprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl) acetamido]-3-(5-metyl-l,3,4-tiadiazol-2-yltiometyl)ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer), (6R,,7R) -3-karbamoyloksymetyl-7-[ 2- (2-karboksyprop-2-yloksyimino) - 2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer), (6R,7R)-7-[2-(2-karboksyprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido] -3- (trans-2-metoksykarbonylvinyl)ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer),

(6R,7R)-7-[2-(2-karboksyprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl) acetamido]-3-pyridaziniummetylceph-3-em-4-karboksylsyre (ci s-isomer),

(6R,7R)-7-[2- (2-karboksyprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl) acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer), (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-(1-karboksycyklopent-l-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer) ,

(6R,7R)-7-[2-(1-karboksycyklopent-l-yloksyimino)-2-(fur-2-yl) acetamido]-3-pyridiniummetylceph-3-em-4-karboksylsyre (ci s-i somer),

(6R,7R)-7-[2-(1-karboksycyklopent-l-yloksyimino)-2-(fur-2-yl) acetamido]-3- (trans-2-karboksyvinyl)ceph-3-em-4-karboksylsyre (ci s-i somer), j

I (6R,7R)-7-[2- (1-karboksycyklopent-l-yloksyimino) -2- (fur-2-yl)- '' acetamido]-3-(l-metyltetrazol-5-yltiometyl)ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer),

(6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(1-karboksycyklopent-l-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer) ,

(6R, 7R) - 7- [2-(1-karboksycyklopent-l-yloksyimino)- 2-(fur-2-yl)-acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer), (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-(l-karboksybut-3-enyloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer), (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-(1-karboksycyklobut-l-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer), (6R,7R)-7-[2-(l-karboksycyklobut-l-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)-acetamido] -3-pyridiniummetylceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer ) , (6R,7R)-7-[2-(l-karboksycyklobut-l-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)-acetamido]-3-(1-metyltetrazol-5-yltiometyl)ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer),

(6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-(1-karboksycyklobut-l-yloksyimino)-2- (fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer),

(6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-(1-karboksypropoksyimino)- 2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer), (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-(3-karboksypent-3-ylpksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer), (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-(2-karboksyprop-2-yloksyimino)-2-(tien-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer),

og ikke-toksiske derivater derav, f.eks. alkalimetallsalter, såsom natrium- eller kalium-salter.

En ytterligere interessant klasse av cephalosporin-antibiotika i henhold til oppfinnelsen omfatter forbindelser med den generelle formel

i i ! i

hvor R og W har den foran angitte betydning og

p er 1 eller 2,

og ikke-toksiske derivater derav.

Disse forbindelser oppviser antibiotisk aktivitet med bredt spektrum, forenet med hoy (3-laktamase-stabilitet. Et karakteristisk trekk ved forbindelsene er deres hbye aktivitet overfor stammer av Haemophilus influenzae sammen med deres spesielt hoye aktivitet mot stammer av Escherichia coli og Proteus-organi smer.

Spesielt foretrukkede forbindelser av den ovennevnte type, i kraft av deres spesielt hoye aktivitetsnivå overfor Escherichia coli og Proteus-organismer, omfatter folgende: (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-karboksymetoksyimino-2-(fur-2-yl) acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer), (6R,7R)-3-azidometyl-7-[2-karboksymetoksyimino-2-(fur-2-yl)-acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer), (6R,7R)-7-[2-karboksymetoksyimino-2-(fur-2-yl)acetamido]-3-(l-metyltetrazol-5-yltiometyl)ceph-3-en-4-karboksylsyre (cis-isomer ) ,

(6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-karboksymetoksyimino-2- (f ur-2- yl)acetamido]-ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer), (6R,7R)-7-[2-karboksymetoksyimino-2-|fur-2-yl)acetamido]ceph-3- em-4-karboksylsyre (cis-isomer),

og ikke-toksiske derivater derav, f.eks. alkalimetallsalter, såsom natrium- eller kalium-salter.

i i

Forbindelsene ifolge oppfinnelsen kan fremstilles på konvensjonell måte, f.eks. ved hjelp av teknikker analogt de som er beskrevet i belgisk patent nr. 783.449.

Ifolge en utforelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes- således en fremgangsmåte for fremstilling av en antibiotisk forbindelse med den generelle formel I som tidligere beskrevet, eller et ikke-toksisk derivat derav, hvilken omfatter enten

(A) kondensering av en forbindelse med formel

hvori B er >S eller >S — > 0 (a- eller (3-)

19

R representerer hydrogen eller en karboksyl-blokkerende gruppe, f.eks. resten av en ester-dannende, alifatisk eller aralifatisk alkohol eller en ester-dannende fenol, silanol eller stannanol

(nevnte alkohol, fenol, silanol eller stannanol inneholder fortrinnsvis 1-20 karbonatomer) eller en symmetrisk eller blandet anhydrid-gruppe, avledet fra en egnet syre, og

Z' er en gruppe, i hvilken 2 karbonatomer forbinder kjerne-svovel-atomet og 4-stillings-karbonatomet

slik at forbindelsen har ZA eller Z\ umettethet, eller et salt, f.eks. et syreaddisjonssalt, såsom et hydro-klorid, hydrobromid, sulfat, nitrat, fosfat, metansulfonat eller tosylat, eller et N-silylert derivat derav med et acyleringsmiddel som svarer til en syre med formelen

9 b

hvor R, R , R , m og n har den foran angitte betyd-ni ng og

20

R betyr en karboksyl-blokkerende gruppe, f.eks. en gruppe som tidligere er beskrevet i forbindelse med eller

(B) hvor Z i formel I er gruppen

hvor Y har den tidligere angitte betydning, reaksjon av en forbindelse med formel

9 b

hvor B, R, R , R , m og n har den foran angitte

betydning, hver av

j R"^ kan uavhengig av hverandre representere hydrogen !

eller en karboksyl-blokkerende gruppe,

Y' er en erstattbar rest av et nukleofil, f.eks.

en acetoksy- eller dikloracetoksy-gruppe eller et halogen-atom, såsom klor, brom eller jod, og den stiplede linjen som går over 2-, 3- og 4-stillingene indikerer at forbindelsen er en ceph-2-em-eller ceph-3-em-forbindelse,

med et nukleofil, hvoretter, hvis nbdvendig og/eller onsket,

i hvert tilfelle, enhver av de folgende reaksjoner (C) i hvilken som helst passende rekkefolge, utfores:

i) omdannelse av et Z\^-isomer til det onskede A^-isomer,

ii) reduksjon av en forbindelse, hvori B er ^> S—>0 for å danne en forbindelse, hvori B er >S,

iii) reduksjon av en 3-azidometyl-forbindelse for å danne en 3-aminometyl-forbindelse,

iv) acylering av en 3-aminometyl-forbindelse for å danne en 3-acylaminometyl-forbindelse,

v) reaksjon av en 3-azidometyl-forbindelse med et dipolarofil for å danne en forbindelse som har en polyazolring forbundet til 3-stillings-karbonatomet ved en metylengruppe,

vi) deacylering av en 3-acyloksymetyl-forbindelse for å danne en 3-hydroksymetyl-forbindelse,

vii) acylering av en 3-hydroksymetyl-forbindelse for å danne en 3-acyloksymetyl-forbindelse,

viii) karbamoylering av en 3-hydroksyrnetylforbindelse for å danne en usubstituert eller substituert 3-karbamoyloksymetyl-forbindelse, og

ix) fjerning av karboksyl-blokkerende grupper,

log til slutt (D) gjenvinning av den onskede forbindelse med

I formel I eller et ikke-toksisk derivat derav, hvis nodvendig, etter separasjon av isomerene.

Ikke-toksiske derivater av forbindelser med formel I kan

dannes på konvensjonell måte, f.eks. ifolge fremgangsmåter som er velkjent ifolge teknikkens stand. Således kan f.eks. base-salter dannes ved reaksjon av cephalosporinsyren med natrium-2-etylheksanoat eller kalium-2-etylheksanoat. Biologisk aksepterbare ester-derivater kan dannes ved anvendelse av konvensjonelle forestrings-midler. 1-oksyder kan dannes ved behandling av det tilsvarende cephalosporin-sulfid med et passende oksydasjonsmiddel, f.eks. med et peracid, såsom metaperjod-syre, pereddiksyre, monoperftalsyre eller m-klorperbenzosyre, eller med t-butylhypokloritt. Dette siste reak-sjonsmidlet anvendes vanligvis i nærvær av en svak base,

såsom pyridin.

Acyleringsmidler som kan anvendes ved fremstillingen av forbindelser med formel I, omfatter syrehalogenider, spesielt syre-klorider eller -bromider. Slike acyleringsmidler kan fremstilles ved reaksjon av en syre (VI) eller et salt av denne med et halogeneringsmiddel, f.eks. fosforpentaklorid, tionyl-klorid eller oksalylklorid. Behandling av natrium-, kalium-eller trietylammonium-salt av syren (VI) med oksalylklorid er fordelaktig ved at isomeriseringen er minimal under disse betingelser.

Acyleringer som anvender syrehalogenider kan utfores i vandige

og ikke-vandige reaksjonsmedia, vanligvis ved en temperatur på fra -50 til +50°C, fortrinnsvis -20 til +30°C, hvis onsket i nærvær av et syre-bindende middel. Egnede reaksjonsmedia omfatter vandige ketoner, såsom vandig aceton, estere,'såsom etylacetat, halogenerte hydrokarboner, såsom metylenklorid, amider, såsom dimetylacetamid, nitriler, såsom acetonitril,

eller blandinger av to eller flere slike opplbsningsmidler. Egnede syrebindende binder omfatter tertiære aminer (f.eks. trietylamin eller dimetylanilin), uorganiske baser (f.eks. kalsiumkarbonat eller natriumbikarbonat) og oksyder, såsom!lavere-l,2-alkylenoksyder (f.eks. etylenoksyd eller propylenoksyd)

Shvilke binder hydrogen-halogenidet som ble frigjort ved

i

acylerings-reaksjonen.

Syrer med formel VI kan i seg selv anvendes som acyleringsmidler ved fremstillingen av forbindelser med formel I. Acyleringer som anvender syrer (VI) utfores fortrinnsvis i nærvær av et kondensasjonsmiddel, f.eks. et karbodiimid, såsom

■ N,N'-dietyl-, dipropyl- eller diisopropylkarbodiimid, N ,N' - dicykloheksylkarbodiimid eller N-etyl-N'-y-dimetylaminopropyl-karbodiimid, en karbonylforbindelse, såsom karbonyldiimidazol, eller et isoksazolinium-salt, såsom N-etyl-5-fenylisoksazolinium-perklorat. Acylerings-reaksjoner av denne type utfores fortrinnsvis i et vannfritt reaksjonsmedium, f.eks. metylenklorid, dimetylformamid eller acetonitril.

Acylering kan også utfores med andre amid-dannende derivater

av syrer med formel VI, som f.eks. et symmetrisk anhydrid eller et blandet anhydrid (f.eks. med pivalinsyre eller dannet med et halogenformat, såsom lavere alkylhalogenformat). Det blandete eller symmetriske anhydridet kan bli frembrakt

in situ. Således kan f.eks. et blandet anhydrid bli tilveie-brakt ved anvendelse av N-etoksykarbonyl-2-etoksy-l,2-dihydro-kinolin. Blandete anhydrider kan også dannes med fosfor-

syrer (f.eks. fosforsyrer eller fosforsyrlinger), svovelsyre eller alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer (f.eks. p-toluen-sulfonsyre).

Man er klar over at i fremgangsmåter for fremstilling av for-

9 b

bindelser med formel I, hvori R eller R representerer karboksy, vil det i mange tilfeller være nbdvendig å beskytte karboksygruppen, f.eks. ved substitusjon med en karboksyl-blokkerende gruppe, f.eks. en gruppe som er beskrevet i det

19

etterfølgende i forbindelse med R

Enhver overforing av substituentene i 3-stillingen, hvilket

kan være nbdvendig ved fremstillingen av spesielle forbindelser med formel I kan f.eks. utfores ved metoder som er beskrevet i litteraturen.

^ i

I Således kan f.eks. forbindelser som er substituert i 3-stilling ved en gruppe,

"hvori Y er en eter- eller tioeter-gruppe eller et halogenatom,

fremstilles som beskrevet i de britiske patenter nr. 1.241.656, 1.241.657, 1.277.415 og 1.279.402. Forbindelser, hvor Y er resten av et nukleofil kan også fremstilles ved reaksjon av en 3-acetoksymetyl-cephalosporin-forbindelse med et nukleofil, f.eks. pyridin eller et annet tertiært amin, som beskrevet i britisk patent nr. 912.541, et svovel-bindende, nitrogen-

bindende eller, uorganisk nukleofil, som beskrevet i britisk patent nr. 1.012.943, et svovel-bindende nukleofil som bes-

krevet i britisk patent nr. 1.059.562, 1.101.423 og 1.206.305, eller et nitrogen-bindende nukleofil som beskrevet i britiske patenter nr. 1.030.630, 1.082.943 og 1.082.962. Forbindelser, hvori Y er et derivat av en rest av et nukleofil, f.eks. hvor

Y er en amino- eller acylamido-gruppe, avledet fra en azido-gruppe kan fremstilles som beskrevet i britiske patenter nr. 1.057.883 og 1.211.694. Disse patenter beskriver ytterligere reaksjonen av forbindelser, hvori Y er azido med et dipolarofil. Forbindelser, hvori Y er resten av et nukleofil kan også fremstilles ved: reaksjon av et 3-halogenmetylcephalosporin med ethvert av nukleofilene som er angitt i ovenstående referanser,

en slik fremgangsmåte er forovrig beskrevet i britisk patent nr. 1.241.657, eller ved reaksjonen av et 3-halogenmetyl-cephalospo-rinsulfoksyd . med ethvert av nukleofilene som er angitt i ovenstående referanser, og en slik fremgangsmåte er beskrevet i britisk patent nr. 1.326.531. Innholdene av de ovennevnte britiske patenter er inntatt i denne beskrivelse som referanser.

I det tilfelle et 3-halogenmetylcephalosporin-sulfid eller

-sulfoksyd-ester omsettes med et tertiært nitrogen-nukleofil,

som f.eks. pyridin, ifolge fremgangsmåten ifolge britisk patent

nr. 1.241.657 eller 1.326.531, så vil reaksjonsproduktet van-iligvis erholdes f.eks. i form av det tilsvarende 3-pyridinium- I

I

metylhalogenid. Det har blitt observert at avestringen av forbindelser av denne type ved behandling med trifluoreddiksyre har en tendens til å fremskynde isomerisering av oxyimino-andelen i 7(3-acylamido-sidekjeden. Slik isomerisering er klart uonsket hvis et produkt som inneholder minst 90% av cis-isomeren skal erholdes uten nødvendigheten av et etterfølgende i somer-separerings-trinn.

Det har imidlertid blitt iakttatt at tendensen til isomerisering betydelig reduseres hvis 3-pyridinium-metyl-halogenidet omdannes til 3-pyridinium-metylsaltet av en ikke-hydrohalogen-

syre (f.eks. trifluoreddiksyre, eddiksyre, maursyre, svovelsyre, salpetersyre eller fosforsyre) for avestring. Omdannelse av halogenidsaltet til et ikke-hydrohalogensyre-salt utfores hensiktsmessig ved hjelp av en anionutveksler. Den kan tilveiebringes ved f.eks. anvendelse av en egnet anion-bytter-harpiks, f.eks. i trifluoracetat-form. Der hvor en anion-bytter-harpiks anvendes kan 3-pyridinium-metyl-halogenidet gå gjennom en kolonne av harpiks for avestring. Det kan være fordelaktig å anvende et inert organisk opplosningsmiddel-system (dvs. et som ikke har noen skadelig effekt på harpiksen) for

å sikre adekvat opploselighet for cephalosporin-forbindelsen. Organiske opplosningsmiddel-systemer, som kan anvendes er

lavere alkanoler, såsom etanol, ketoner, såsom aceton og nitriler, såsom acetonitril.

Forbindelser som innehar en 3-substituent

hvori Y betyr en hydroksygruppe,

kan fremstilles ved metodene som er beskrevet i britisk patent nr. 1.121.308 og belgisk patent nr. 841.937.

Hvis Y betyr et halogenatom (dvs. klor, brom eller jod), kan ceph-3—utgangsforbindelsene fremstilles ved halogenering av 7(3-acylamido-3-metylceph-3-em-4-karboksylsyre-ester-l(3-oksydet fulgt av reduksjon av l(3-oksyd-gruppen i et senere trinn, som beskrevet i britisk patent nr. 1.326.531. De tilsvarende ceph-2- lem-forbindelser kan fremstilles ved fremgangsmåten ifolge nederlandsk patentsøknad nr. 6.902.013 ved reaksjon av en 3-metylceph-2-em-forbindelse med N-bromsuccinimid for å gi

den tilsvarende 3-brom-metylceph-2-em-forbindelse.

Karbamoylering av 3-hydroksymetyl-forbindelsene kan utfores

ved konvensjonelle metoder. Således kan f.eks. 3-hydroksymetyl-cephalosporin reagere med et isocyanat med formelen R .NCO (hvori R betyr en labil substituent-gruppe eller en alkyl-gruppe) for å gi en forbindelse som inneholder en 3-stillings-substituent med formelen -CH20.C0NHR<e>(hvor Re har den foran definerte betydning). Der hvor Re betyr en labil substituent kan denne substituenten, hvis onsket, i det etter-følgende bli spaltet, f.eks. ved hydrolyse, for å danne en 3-karbamoyloksymetyl-gruppe.Labile grupper Re som er lett spaltbare ved etterfølgende behandling omfatter klorsulfonyl-og bromsulf onyl-, halogene.rte lavere alkanoyl-grupper, såsom dikloracetyl og triacetyl, og halogenerte lavere alkoksykarbonyl-grupper, såsom 2,2,2-trikloretoksykarbonyl. Disse labile Re-grupper kan generelt bli spaltet ved syre- eller base-katalysert hydrolyse (f.eks. ved base-katalysert hydrolyse under anvendelse av natrium-bikarbonat).

Et annet karbamoyleringsmiddel for anvendelse i karbamoylerin-gen av 3-hydroksymetyl-cephalosporiner er cyansyre, hvilken hensiktsmessig utvikles in situ fra f.eks. et alkalimetall-cyanat, såsom natriumcyanat, hvorved reaksjonen forenkles i nærvær av en syre, f.eks. en sterk organisk syre, såsom trifluoreddiksyre. Cyansyre tilsvarer i virkeligheten en forbindelse med formel R<e>.NC0, hvori Re betyr hydrogen, og omdanner derfor 3-hydroksymetyl-cephalosporin-forbindelsene direkte til deres 3-karbamoyloksymetyl-analoger.

3-hydroksymetyl-cephalosporiner for anvendelse i ovenstående karbamoylerings-reaksjoner kan f.eks. fremstilles ved metoder som er beskrevet i britisk patent nr. 1.121.308 og belgisk patent nr. 783.449 og 841.937.

Cephalosporin-forbindelsene som har en acyloksymetylgruppe som b-stillings-substituent kan f.eks. fremstilles fra en cephalosporin-f orbindelse som har en -CT^X-gruppe (hvor X = OH eller resten av en syre H X, som har et pKa på ikke mer enn 4,0, fortrinnsvis ikke mer enn 3,5, som målt i vann ved 25°C) i 3-stillingen. X kan således f.eks. være klor, brom, jod, formyloksy, en acetoksy-gruppe med minst en elektron-ti1trekkende ("electron-withdrawing") substituent på a-karbonatomet, eller

en nukleær, substituert benzoyloksygruppe (idet den nukleære substituent er av den elektron-tiltrekkende typen som beskrevet i britisk patent nr. 1.241.657), og den nukelofile forflyttnin-gsreaksjon, for å danne det onskede 3-stillings-acyloksymetyl kan utfores som beskrevet i tidligere omtalte britiske patent nr. 1.241.657.

Alternativt kan, hvis X betyr hydroksy, et 3-acyloksymetyl-cephalosporin erholdes ved acylering analogt den som er beskrevet i britisk patent nr. 1.141.293, dvs. ved aralkylering av 4-karboksy-gruppen, acylering av 3-hydroksy-metylgruppen av den beskyttede forbindelse, og etterfølgende fjerning av aralkylgruppen.

Forbindelser som har en vinyl- eller substituert vinyl-gruppe

i 3-stillingen kan erholdes ved fremgangsmåten som er beskrevet i belgisk patent nr. 761.897.

A^-cephalosporin-ester-derivatene som er erholdt i overens-stemmelse med fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen kan omdannes til det tilsvarende A3 -derivat ved f.eks. behandling av steren med en base.

Ceph-2-em-reaksjonsproduktene kan også oksyderes for å gi det tilsvarende ceph-3-em-l-oksyd, f.eks. ved reaksjon med et peracid som tidligere nevnt. Det resulterende sulfoksyd kan, hvis onsket, deretter bli redusert, som beskrevet heretter, for å gi det tilsvarende ceph-3-em-sulfid.

Når en forbindelse erholdes, i hvilken B er ^ >S — >0 kan denne omdannes til det tilsvarende sulfid ved f.eks. reduksjon av i i det tilsvarende acyloksysulfonium- eller alkyloksysulfonium-salt^ Ifremsti.lt in situ ved reaksjon med f.eks. acetylklorid i tilfelle med et acetoksysulfonium-salt, hvorved reduksjonen f.eks. utfores ved et natrium-ditionitt eller ved jodid-ion som i en opplosning av kaliumjodid i et med vann blandbart opp-løsning smiddel, f.eks. eddiksyre, tetrahydrofuran, dioksan, dimetylformamid eller dimetylacetamid. Reaksjonen kan utfores ved en temperatur på -20° til +50°C.

Hvor en forbindelse med formel I erholdes som en blanding av isomerer kan cis-isomeren erholdes ved f.eks. konvensjonelle metoder, såsom krystallisasjon eller kromatografi. Cis- og trans-isomerer kan skjelnes ved egnede metoder, f.eks. ved ultrafiolett-spektra, ved tynnsjikts- eller papir-kromatografi eller ved deres proton-magnetiske resonans-spektra. Således viser f.eks. p.m.r.-spektra til DMSO-dg-opplosninger av cis-forbindelser med formel I doublett for amidet NH i et lavere felt enn tilsvarende oppløsninger av de tilsvarende trans-isomerer gjor. Disse faktorer kan anvendes i kontroll-reaksjoner.

Utgangsmaterialer med formel V, hvori Z' er gruppen

kan f.eks. fremstilles ved metoder ifolge belgisk patent nr. 774.480 og fransk patent nr. 2.165.834. Utgangsmaterialene med formel V, hvori Z' er en gruppe med formel

hvor Hal betyr et halogenatom, såsom fluor, klor

eller brom,

kan f.eks. fremstilles som beskrevet i DOS nr. 2.408.686.

i I

I Syrer (VI) kan erholdes ved å omsette en glyoksylsyre med j formelen

hvor R har den foran angitte betydning,

eller en ester derav med et hydroksylamin-derivat med formelen

hvor Ra, R*3, R^°, m og n har de foran angitte betydninger.

Den resulterende syre eller ester kan separeres til sine

cis- og trans-isomerer ved f.eks. krystallisasjon, kromatografi eller destillasjon, hvoretter esterderivatene kan hydroly-seres for å gi den tilsvarende syre.

Syrer (VI) kan også fremstilles ved foretring av en syre

med formelen

hvor R har den foran angitte betydning,

f.eks. ved reaksjon med en forbindelse med den generelle r~ t

r oi nie ±

hvori Ra, R°, R^, m og n har den foran angitte betydning og .

T betyr et halogen, såsom klor, brom eller jod;

j sulfat eller sulfonat, såsom tosylat |

Separering av isomerer kan utfores enten for eller etter slik foretring. Foretrings-reaksjonen utfores fortrinnsvis i nærvær av en base, f.eks. kalium-t-butoksyd eller natriumhydrid, og gjennomfores fortrinnsvis i et organisk opplosningsmiddel , f.eks. dimetylsulfoksyd, en cyklisk eter, såsom tetrahydrofuran eller dioksan, eller et N,N-disubstituert amid, såsom dimetylformamid. Under disse betingelser er konfigurasjonen til oksimino-gruppen hovedsakelig uforandret ved for-etringsreaksjonen.

Syrer med formel VI og acyleringsmidler avledet av disse (f.eks. acylhalogenider, såsom kloridet) er nye og omfatter et trekk ved foreliggende oppfinnelse.

Derivater av forbindelser ifolge oppfinnelsen, hvori karboksy-substituenten av 7(3-acylamido-side-kjeden er substituert med en karboksyl-blokkerende gruppe er også nye og omfatter et trekk ifolge oppfinnelsen. Disse monoester-derivater, som kan representeres ved den generelle formel

* ab

hvor R, R , R , Z, m og n har de. forn angitte betydninger og

R 20 er en karboksyl-blokkerende gruppe, såsom t-butyl eller difenylmetyl),

er verdifulle som mellomprodukter ved fremstillingen av antibiotiske forbindelser med den generelle formel I. Forbindelsene (XII) kan i seg selv utvise antibiotisk aktivitet, i selv om det generelt er på et meget lavt nivå sammenlignet med j

I tilsvarende forbindelser (I).

Karboksyl-blokkerende grupper R20 og eventuelt R^, anvendt

ved fremstillingen av forbindelser med formel I eller ved fremstillingen av nbdvendige utgangsmaterialer er fortrinnsvis grupper som med letthet kan avspaltes i et egnet trinn i reaksjons-sekvensen, mest hensiktsmessig i siste trinn.

Det kan imidlertid være fordelaktig i noen tilfeller å anvende biologisk aksepterbare, metabolisk labile karboksyl-blokkerende grupper, såsom acyloksymetylgrupper (f.eks. pivaloyloksymetyl) og beholde disse i sluttproduktet for å gi et biologisk aksepterbar ester-derivat av en forbindelse med formel I.

Egnede karboksyl-blokkerende grupper er velkjente i teknikkens stand, og en liste av representative blokkerte karboksylgrupper forefinnes i belgisk patent nr. 783.449. Foretrukne, blokkerte karboksylgrupper omfatter aryl-lavere-alkoksykarbonyl-grupper, såsom p-metoksybenzyloksykarbonyl, p-nitro-benzyloksykarbonyl og difenylmetoksykarbonyl; lavere alkoksykarbonylgrupper,

såsom t-butoksykarbonyl; og lavere halogenalkoksykarbonyl-grupper, såsom 2,2,2-trikloretoksykarbonyl. Den karboksyl-blokkerende gruppe kan deretter fjernes ved en eller annen egnet metode som er beskrevet i litteraturen. Således er f.eks. syre- eller base-katalysert hydrolyse anvendbar i mange tilfeller såvel som enzymisk-katalyserte hydrolyser.

De antibiotiske forbindelsene ifolge oppfinnelsen, f.eks. forbindelser med formel I og ikke-toksiske derivater derav,

kan formuleres for administrasjon på enhver passende måte, analogt andre antibiotika og oppfinnelsen omfatter derfor innen oppfinneIsensrammen, farmasoytiske sammensetninger, bestående av en antibiotisk forbindelse ifolge oppfinnelsen, til-passet for anvendelse i legevitenskap vedrorende mennesker og dyr. Slike sammensetninger kan fremstilles for anvendelse på vanlig måte ved hjelp av ethvert nbdvendig farmasbytisk bære-materiale eller eksipienser.

De antibiotiske forbindelsene ifolge oppfinnelsen kan formuleres for injeksjon og kan presenteres i enhetsdose-form i ampuller,! eller i multi-dose-beholdere med et tilsatt konserverings-middel. Sammensetninger kan ta form av suspensjoner, opp-løsninger eller emulsjoner i oljeaktige eller vandige opplosningsmidler, og kan inneholde formulerings-midler, såsom suspensjons- stabiliserings- og/eller dispergerings-midler. Alternativt kan aktivstoffet være i pulverform for gjenfortynning med et egnet opplosningsmiddel, f.eks. sterilt, pyrogen-fritt vann, for anvendelse.

De antibiotiske forbindelsene kan også fremstilles i en form som er egnet for absorpsjon i mage- og tarm-kanalen. Tablet-ter og kapsler for oral administrasjon kan være i enhetsdose-presentasjonsformer og kan inneholde konvensjonelle hjelpestoffer, såsom bindemidler, f.eks. sirup, acacia, gelatin, sorbitol, tragant eller polyvinylpyrollidon; fyll-stoffer, f.eks. laktose, sukker, mais-stivelse, kalsium-fosfat, sorbitol eller glycin; smoremidler, f.eks. magnesium-stearat, talkum, polyetylen-glykol eller silisium; smuldre-midler, f.eks. potetstivelse; eller akseptable fuktnings-midler, såsom natrium-lauryl-sulfat. Tablettene kan overtrekkes ifolge velkjente metoder ifolge teknikkens stand. Orale væske-preparater kan f.eks. være i form av f.eks. vandige eller oljeaktige suspensjoner, oppløsninger, emulsjoner, siruper eller eliksirer, eller de kan presenteres som et tort produkt for gjenfortynning med vann eller andre egnede opplosningsmidler for anvendelse. Et slikt væske-preparat kan inneholde konvensjonelle additiver, såsom suspenderingsmidler, f.eks. sorbitol-sirup, metyl-cellulose, glukose/sukker-sirup, gelatin, hydroksy-etylcellulose, karboksymetyl-cellulose, aluminiumstearat-gel eller hydrogenert . spiselig fett, emulsjonsmidler, f.eks. lecitin, sorbitan-mono-oleat eller acacia; ikke-vandige opplosningsmidler (hvilke kan omfatte spiselige oljer), f.eks. mandelolje, fraksjonert kokosnottolje, oljeaktige estere, propylen-glykol eller etyl-alkohol; og konserveringsmidler, f.eks. metyl- eller propyl-p-hydroksy-benzoat eller 2,4-heksadienosyre. De antibiotiske forbindelsene kan også formuleres som suppositorier, f.eks. inneholdende konvensjonelle suppositorie-baser, såsom kakao-smor eller andre glycerider.

Sammensetninger for veterinær-rnedisinsk anvendelse kan f.eks. formuleres som intramammare preparater på enten langtids-virkende eller hurtig-frigivende basis.

Sammensetningene kan inneholde fra 0,1% og oppover, f.eks. 0,1 - 99%, fortrinnsvis fra 10 - 60% av det aktive materialet, avhengig av administrasjonsmetoden. Når sammensetningene består av dose-enheter, vil hver enhet fortrinnsvis inneholde 50 - 1500 mg av aktivstoffet. Dosen som anvendes for voksne mennesker vil fortrinnsvis ligge i området fra 500 til 5000 mg pr. dag, avhengig av administrasmonsmåten og -hurtigheten, selv om hoyere daglige doser kan kreves ved behandling av Pseudomonas.

De antibiotiske forbindelsene ifolge oppfinnelsen kan adminis-treres i kombinasjon med andre terapeutiske midler, såsom antibiotika, f.eks. penicilliner, tetracykliner eller andre cephalosporiner.

De folgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Alle tem-peraturer er angitt i °C. Strukturen til produktene ble bekreftet ved p.m.r. spektroskopi (fremstillinger og eksempler) og i.r. spektroskopi (bare eksempler).

i

j Fremstilling 1 2- t- butoksykarbonylmetoksyimino- 2-( fur- 2- yl) eddiksyre ( cis-isomer)

pH til blandingen av fur-2-ylglyoksylsyre (4,2 g), t-butoksy-karbonyImetoksyamin (4,5 g) og vann (50 mg) ble justert til 5,0 med 2 N natriumhydroksydoppiosning. Den resulterende opplosningen ble omrort i 16 timer. pH til opplosningen ble okt til 7,0, og opplosningen ble vasket to ganger med eter.

Den vandige opplosningen ble surgjort til pH 1,8 under eter,

og ytterligere ekstrahert med eter. De forente eter-ekstraktene ble vasket (vann, mettet saltopplosning), tbrket og konsentrert for å gi et fast stoff (7,62 g), hvilket ble krystallisert fra karbon-tetraklorid for å gi tittel-forbindelsen (3,67 g, 46%), smp. 105,1 - 106,2°; ^-maks (pH6 fosfat-

buffer) 277,5 nm ( £- 16,300).

Fremstilling 2

2- t- butoksykarbonylmetoksyimino- 2-( tien- 3- yl) eddiksyre

( cis- isomer)

Tien-3-ylglyoksylsyre og t-butoksykarbonylmetoksyamin ble omsatt som beskrevet i fremstilling 1 for å gi tittel-forbindelsen, smp. 102,6 - 104,4° (fra karbon-tetraklorid);

A- maks (pH6 fosfat-buffer) 258 nm ( £- 13,700).

EKSEMPEL 3

2- RS- g- t- butoksykarbonylbenzyloksyimino- 2-( fur- 2- yl)- eddiksyre ( cis- isomer)

a) (i) En blanding av N-hydroksyftalimid (2,45 g), vannfri kaliumkarbonat (16,5 g) , t-butyl-oc-bromfenylacetat (41 g)

og dimetylsulfoksyd (225 mg) ble omrort i 18 timer og ble deretter helt i vann (1,2 liter). Det utfelte faste stoffet ble filtrert fra, vasket godt med vann, torket og krystallisert fra industrielt, metylert sprit for å gi N-[a-(t-butoksykarbonyl)benzyloksy]ftalimid (41 g, 78%), smp. 120,6 - 121,5°.

(ii) Til en opplosning av det ovennevnte oksyftalimid (40 g)

i diklormetan (500 ml) ble det tilsatt 100% hydrazinhydrat I (11,4 ml). Et bunnfall ble øyeblikkelig formet. Blandingen ble

omrort i 1,5 timer, hvoretter tilstrekkelig 5 N ammonium-hydroksyd-opplosning ble tilsatt for å opplose presipitåtet. De to sjiktene ble separert, og det vandige sjiktet ble ekstrahert en gang med metylenklorid. De forente organiske ekstraktene ble vasket (vann, mettet saltopplosning), torket og konsentrert for å gi t-butyl-oc- (aminooksy) f enylacetat (25,0 g, 98%) som fargelose krystaller, smp. 48,2 - 49,6°. b) Fur-2-ylglyoksylsyre og t-butyl-a-(aminooksy)fenylacetat ble omsatt som beskrevet i fremstilling 1 for å gi tittel-forbindelsen i 42%'ig utbytte, smp. 97,9 - 98,9° (fra karbon-tetraklorid) 5<>>^-maks (pH6 fosfat-buffer) 278 nm ( E- 18,400).

Fremstilling 4

2- t- butoksykarbonylmetoksyimino- 2-( tien- 2- yl) eddiksyre ( cis-isomer)

Til en omrort suspensjon av natriumhydrid (60% dispersjon i olje, 0,96 g) i tétrahydrofuran (40 ml) ble det tilsatt 2-hydroksyimino-2-(tien-2-yl)eddiksyre (cis-isomer) (1,71 g). Blandingen ble omrort i 30 minutter, hvoretter dimetylsulfoksyd (25 ml) ble tilsatt og omroring ble fortsatt i ytterligere en time. t-butyl-kloracetat (1,78 g) ble tilsatt til blandingen, hvilken ble omrort i 16 timer og deretter heilt i vann (300 ml). Etter å ha blitt vasket to ganger med eter ble den vandige fasen surgjort til pH 1,7. Ekstraksjon med eter og konsentrasjon av de vaskede (vann, mettet saltopplosning) og torkede ekstraktene ga et fast stoff (2,71 g), hvilket ble krystallisert fra karbon-tetraklorid for å gi tittel-forbindelsen (0,952 g, 33%), smp. 88,3 - 91,3°;

X maks (PH 6 fosfat-buffer) 2 70,5 og 288,5 nm ( £L 9,200 og 10,800) .

Fremstilling 5

2-( 2- t- butoksykarbonylprop- 2- yloksyimino)- 2-( fur- 2- yl) eddiksyre ( cis- isomer)

En opplosning av 2-(fur-2-yl)-2-hydroksyiminoeddiksyre (cis-isomer) (14,1 g) i dimetylsulfoksyd (100 ml) ble tilsatt alt på en gang til en magnetisk omrort opplosning av kalium-t-ibutoksyd (22,4 g) i dimetylsulfoksyd (400 ml), hvorved reak sjonsblandingen ble holdt under en atmosfære av tort nitrogen. En gel ble dannet hvilken, ved omroring, ble et findelt, gult fast stoff. Omroring ble fortsatt i en time og deretter ble en opplosning av t-butyl-2-brom-2-metylpropionat (24,0 g)

i dimetylsulfoksyd (50 ml) tilsatt i lopet av en time til reaksjonsblandingen ved romtemperatur. Etter at tilsetningen var avsluttet ble den resulterende opplosningen omrort i ytterligere en time. Reaksjonen ble helt i isvann (1,5 liter) og surgjort under eter (500 ml) til pH 1,8 med konsentrert saltsyre. De to sjiktene ble separert, og det vandige sjiktet ble ekstrahert med mer eter. De forente eterekstraktene ble vasket en gang med vann, deretter ekstrahert med vandig natrium-bikarbonat-opplosning. De forente alkaliske ekstraktene ble surgjort under eter til pH 1,8 med konsentrert saltsyre,

og syre-opplosningen ble ekstrahert ytterligere med eter.

De forente eter-ekstraktene ble vasket (vann, mettet saltopplosning), torket og konsentrert til en gul olje, hvilken krystalliserte under hoy-vakuum (22,41g, 83%), X maks (<E>tOH) 272,5nm 15,400).

Det ovennevnte faste stoffet (22,4 g) ble krystallisert fra karbon-tetraklorid (25 ml) for å gi tittel-forbindelsen (16,42 g, 61%), smp. 72,5 - 74,2° (73,0°).

Fremstillinger 6- 20

Metode A

Dikalium-saltet av 2-(fur-2-yl)-2-hydroksyimino-eddiksyre

(cis-isomer) ble utviklet under en atmosfære av tort nitrogen og alkylert med den passende halogen-t-butyl-esteren som beskrevet i fremstilling 5. Produktene ble isolert ved helling i vann, surgjoring og ekstraher ing på konvensjonell måte.

Metode B

Som metode A, men med anvendelse av halogen-difenylmetyl-ester. Halv-esterne fremstilt ifolge disse metoder er oppfort i

tabell 1.

Fremstilling 21

2-( 2- t- butoksykarbonylprop- 2- yloksyimino)- 2-( tien- 2- vl)-eddiksyre ( cis- isomer)

Tittelforbindelsen ble fremstilt fra 2-hydroksyimino-2-(tien-2-yl)eddiksyre (cis-isomer) og t-butyl-2-brom-2-metyl-propionat, på saume måte som beskrevet for fremstilling 5,

i 78%'ig utbytte, som en fargelos olje, og blekarakterisertsom N-benzyl-2-fenyletylammonium-saltet, smp. 201,3 - 201,9°

(fra etanol).

Fremstilling 22

2-( 2- t- butoksykarbonyletoksyimino)- 2-( fur- 2- yl) eddiksyre

( cis- isomer)

Til en blanding av metylacetohydroksimsyre [CH3.C (:N0H).0CH3]

(8,9 g) og t-butyl-akrylat (12,8 g) ble det tilsatt en opplosning av kalium-t-butoksyd (0,1 g) i t-butanol (1 ml). Blandingen ble holdt ved 0° i 65 timer, ble deretter vasket med vann, torket og destillert for å gi 2-t-.butoksykarbonyl-etyl-metyl-acetohydroksimat (2,37 g, 11%), kp. 85-87°/l,2 mmHg.

Til en opplosning av fur-2-ylglyoksylsyre (1,26 g) i vann

(50 ml) ble det tilsatt 2-t-butoksykarbonyletylmetyl-aceto-hydroksimat (2,15 g) og tilstrekkelig metanol for å gi en homogen blanding, hvilken ble omrort i 30 minutter ved pH

1,5.

I

I pH ble justert til 4,5 med 2 N natriumhydroksyd-opplbsning, og blandingen ble omrort i ytterligere 16 timer, hvoretter reaksjonen var nesten fullstendig. Metanol ble fjernet under redusert trykk, pH til resten ble okt til 7,0, og den vandige blandingen ble vasket to ganger med eter. Den vandige fasen ble surgjort i nærvær av diklormetan til pH 1,7, og fasene

ble separert. Den vandige fasen ble ekstrahert to ganger mer med diklormetan. De forente diklormetan-ekstraktene ble vasket med vann, torket og konsentrert for å gi et gulbrunt fast stoff (1,53 g) (blanding av cis- og trans-isomerer, 85:15), hvilket ble krystallisert fra karbon-tetraklorid for å gi tittelforbindelsen (0,975 g, 34%), smp. 74,7 - 77,2°;

maks ^pH6 buffer) 277 nm (£ 16,500).

Fremstilling 23

t- butyl- l- bromcyklopentankarboksylat

Til en blanding av 1-bromcyklopentankarboksylsyre (36,99g) og vannfri eter (35 ml) i en 500 ml trykk-flaske, inneholdende en magnetisk omrbrer-stang, ble det tilsatt konsentrert svovelsyre (3,5 ml), etterfulgt av prekondensert isobuten (150 ml). Flasken ble forseglet og omrort ved omgivelses-temperatur i 20 timer. Flasken ble deretter åpnet, overskytende isobuten ble fordampet, og resten i eter ble vasket med vandig natrium-bikarbonat-opplbsning og vann, torket og konsentrert. Resten ble destillert under redusert trykk for å gi tittel-esteren

(kp. 66-74°/0,5-2,Omm) (33,6 g, 70%)5^ maks (CHBr 3) 1702 cm<-1>;

T (CDC13) 7,78, 8,20 (cyklopentan-protoner) og 8,54 (C(CH3)3).

Fremstilling 24

Difenylmetyl- g- bromheksanoat

a-bromheksanosyre (1,95 g) i en petroleum-fraksjon med kp.

40 - 60°C (25 ml) bl9behandlet med en forrådsopplbsning av

difenyldiazometan i en petroleumfraksjon med kp. 40 - 60°C

(ca. 3,8 mmol/10 ml) dråpevis under omroring inntil en svak fiolett farge vedvarte.Blandingen ble omrort i 2 timer ved romtemperatur, hvorved opplbsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Den resulterende oljen i etylacetat ble vasket med en mettet vandig opplosning av natriumbikarbonat, deretter med vann og<I>torket. Fjerning av opplbsningsmidlet ga tittel-esteren (3,0 g,

90%), /v-maks (EtOH) 252, 258, 263,5, 267,5 og 276 nm 1650, 1600, 1350, 1150 og 850).

Fremstillingene 25 - 34

oc- halogen- substituer te karboksyl syr e- e ster e

Metode A

Den egnede oc-halogen-karboksylsyre ble behandlet med isobuten og konsentrert svovelsyre i en trykk-flaske ved romtemperatur i 10 - 40 timer ved fremgangsmåten som er beskrevet i fremstilling 23, for å gi t-butyl-estere som er oppfort i tabell 2.

Metode B

Den egnede oc-halogen-karboksylsyre i et opplosningsmiddel (f.eks. eter, petroleum, etylacetat) ble behandlet med en opplosning av difenyldiazometan inntil en svak permanent farge ble erholdt. Esteren ble vasket med alkali på samme måte som beskrevet i fremstilling 24 for å gi difenylmetyl-estere som er oppfort i tabell 2.

Fremstilling 35

Di- t- butyl- 2- brom- 2- metylmalonat

Til en omrort suspensjon av natriumhydrid (1,7 g, 80% dispersjon i olje) i tetrahydrofuran (60 ml) under en atmosfære av nitrogen ble det tilsatt di-t-butyl-metylmalonat (11,52

g). Blandingen ble omrort ved 60 - 70° i 1,5 timer for å

gi en klar opplosning. Denne opplosningen ble avkjolt til -25°, og til den ble det raskt tilsatt en opplosning av brom (2,6 ml) i diklormetan (30 ml). Opplosningen ble oppvarmet til omgivelsestemperatur og deretter konsentrert. Resten i eter ble vasket med vann, torket og fraksjonert destillert under redusert trykk for å gi tittel-forbindelsen, kp. 78 - 86°/ 1,0 mmHg, (7,56 g, 49%); v maks (CHBr 3) 1730 cm"<1>(CO^uS ;

T (CDC13) verdier omfatter 8,05 (s, C(CH3)3og 8,53 (2s,

CH3og C (CH3) 3) .

Fremstilling 36

t- butyl- etyl- 2- brom- 2- metylmalonat

Tittelforbindelsen ble fremstilt på samme måte som dibutyl-esteren i fremstilling 35, i 83%'ig utbytte, kp. 64 - 68°/0,03 mmHg.

Fremstilling 37

1- brommetylcyklopropan- 1- karboksylsyre

Bromeringen av cyklobutan-karboksylsyre leder til den tilsvarende bromsyre sammen med tittelsyren (ca. 15% utbytte),

j smp. 83 - 84° (lett-bensin, kp. 60 - 80°); T (d6-DMS0) verdierj 6,25, 8,65 og 8,90.

I EKSEMPEL 1

a) ( 6R, 7R)- 3- acetoksymetyl- 7-[ 2- t- butoksykarbonylmetoksyimino- 2-( fur- 2- yl) acetamido] ceph- 3- em- 4- karboksylsyre

( cis- isomer)

Oksalyl-klorid (0,45 ml) ble tilsatt ved 5° til en omrort opplosning av 2-t-butoksykarbonylmetoksyimino-2-(fur-2-yl) eddiksyre (cis-isomer) (1,35 g) i torr diklormetan (50 ml), inneholdende trietylamin (0,7 ml) og "dimetylformamid (1 dråpe). Opplosningen ble omrort ved 5° i en time og ble deretter inndampet til torrhet ved 5°. Resten ble suspendert i aceton (50 ml) og ble tilsatt i lopet av 30 minutter til en omrort, is-avkjolt opplosning av (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-aminoceph-3-em-4-karboksylsyre (1,35 g) i vann (100 ml) og aceton (50 ml), inneholdende natriumbikarbonat (1,0 g). Reaksjonsblandingen ble omrort i en time, hvoretter aceton

ble inndampet under redusert trykk. Resten ble surgjort til pH 1,8, og blandingen ble ekstrahert med eter. De forente ekstraktene ble vasket (vann, mettet saltopplosning), torket, og inndampet for å gi tittel-forbindelsen (2,52 g, 96%) som et gult skum, [a]D+ 28,5° (c0,96,DMSO); > maks (pH6 fosfat-buffer) 276,5nm (&- 17,900).

b) ( 6R, 7R)- 3- acetoksymetyl- 7-[ 2- karboksymetoksyimino- 2-( fur- 2- yl)- acetamido] ceph- 3- em- 4- karboksylsyre„ dinatriumsalt

( cis- isomer) En opplosning av (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-t-butoksy-karbonyimetoksyimino-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer) (1,422 g) og anisol (0,25 ml) i trifluoreddiksyre (5 ml) ble holdt ved omgivelsestemperatur i 5 minutter. Blandingen ble konsentrert ved redusert trykk,

etylacetat (10 ml) ble tilsatt, og blandingen ble gjen-inndampet. Resten ble fordelt mellom eter og natriumbikarbonat-opplosning. Etersjiktet ble ekstrahert ytterligere med natrium-bikarbonat-opplosning og de forente alkaliske ekstraktene ble surgjort til pH 1,8 under eter. Syre-blandingen ble ekstrahert med eter, og de forente eter-ekstraktene ble vasket

(vann, mettet saltopplosning), torket og inndampet for å gi dikarboksylsyreen tilsvarende tittelforbindelsen (942 mg,

] 74%),?"' (dg- DMSO) verdier omfatter 0,24 (d, J 8Hz, NH) , 4,13

(dd, 7-H) , og 5,31 (s, CH2C02H) .

Denne di-syre (900 mg) i aceton (9 ml) ble nøytralisert med

en opplosning av natrium-2-etylheksanoat (700 mg) i aceton (5 ml). Blandingen ble omrort i 10 minutter, deretter ble det utfelte faste stoffet filtrert fra, vasket med litt aceton og torket for å gi tittelforbindelsen (807 mg, 60%), [oc]

+ 15° (c 1,08,DMS<O>); V maks (Nujol)1766 cm<-1>((3-laktam) .

EKSEMPLENE 2- 26

Generell fremgangsmåte for fremstilling av ( 6R, 7R)- 7-( 2-aryl- 2- karboksy- R^- oksiminoacetamido)- 3-( substituerte) ceph- 3- em- 4- karboksylsyrer ( cis- isomerer) og/ eller deres salter

Metode A

Ved å folge fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 1

ble en opplosning av en egnet 2-aryl-2-t-butoksykarbonyl-R^-oksiminoeddiksyre (cis-isomer) (1 ekv.) i metylenklorid, eventuelt inneholdende noen få dråper N,N-dimetylformamid og trietylamin (1 ekv.) behandlet med oksalylklorid (1 ekv.) ved. 0 - 5° i ca. 1 time. Blandingen ble deretter inndampet til torrhet. Resten ble suspendert eller opplost i aceton og tilsatt til en omrort, iskjolt opplosning av (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-aminoceph-3-em-4-karboksylsyre (1-1,2 ekv.) i vann eller en blanding av aceton og vann inneholdende natrium-hydrogenkarbonat (2-2,5 ekv.). Reaksjonsblandingen ble omrort i 0,5 - 2,5 timer, og temperaturen fikk stige til romtemperatur, hvoretter acetonet ble fjernet under redusert trykk. pH ble justert til 1,5 - 2,0 og produktet ekstrahert til etylacetat (alternativt kan eter eller metylenklorid anvendes). Det organiske sjiktet ble vasket med vann og/eller mettet saltopplosning, torket og inndampet for å gi den tilsvarende (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-(2-aryl-2-t-butoksykarbonyl-R^-oksyiminoacetamido)ceph-3-em-4-karboksylsyre

(cis-isomer), hvilken blekarakterisert vedoptisk rotasjon og/eller ved spektroskopi.

t-butyl-esterne ble avbeekyttet ved behandling med trifluor-

i eddiksyre, inneholdende anisol ved romtemperatur i minst 5 min.

I Reaksjonsblandingen ble inndampet i vakuum og produktet 1 ble isolert ved triturering eller ved fordeling mellom etylacetat (eller eter) og en vandig opplosning av natrium-hydrogen-karbonat, separering av de vandige ekstraktene, surgjoring av disse ekstraktene under etylacetat og isolering av tittel-dikarboksylsyren på vanlig måte. Produktene er oppfort i tabell 3.

Metode B

Som metode A, bortsett fra at den anvendte 2-aryl-2-difenylmetoksykarbonyl-R^-oksyiminoeddiksyre (cis-isomer) ble anvendt i stedet for t-butyl-esteren. Produktene er oppfort i tabell 3.

Metode C

Som metode A eller B, bortsett fra at dikarboksylsyren

ble omdannet til sitt dinatrium-salt ved behandling av en opplosning av syren i aceton med en opplosning av natrium-2-ety1-heksanoat i aceton. Det utfelte dinatrium-saltet ble vasket og torket. Produktene er oppfort i tabell 3.

Metode D

Som metode A, bortsett fra at (6R,7R)-3(substituert metyl)-7-aminoceph-3-em-4-karboksylsyre eller saltet derav ble anvendt i stedet for (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-aminoceph-3-em-4-karboksylsyre. Produktene er oppfort i tabell 4.

EKSEMPEL 2 7

( 6R, 7R)- 7-[ 2- karboksymetoksyimino- 2-( fur- 2- yl)- acetamido]-3-( l- metyltetrazol- 5- yltiometyl) ceph- 3- em- 4- karboksylsyre ( cis- isomer)

En opplosning av 2-t-butoksykarbonylmetoksyimino-2-(fur-2-yl)-eddiksyre (cis-isomer) (0,97 g) i metylenklorid (20 ml) ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur i lbpet av 15 minutter til en omrort opplosning av difenylmetyl (6R,7R)-7-amino-3-(1-metyltetrazol-5-yltiometyl)ceph-3-em-4-karboksylat (1,484 g)

og dicykloheksylkarbodiimid (0,743 g) i metylenklorid (45 ml). Etter omroring i ytterligere 2 timer ble opplbsningsmidlet fjernet ved inndampning, og resten ble omrort i 5 minutter med etylacetat (50 ml) og filtrert. Filtratet ble vasket med mettet natriumbikarbonatopplbsnihg, fortynnet med det samme volum med vann og deretter med saltopplosning (25 ml av hver), torket og inndampet til et skum (2,5 g), hvilket ble opplost i benzen og renset ved kromatografi på silikagel (70 g). Eluering med benzemetylacetat (10:1), kombinering av de anvendte fraksjoner og inndampning til tbrrhet ga et skum

(2,05 g), hvilket ble opplost i etylacetat og helt i en petroleumsfraksjon med kokepunkt 40 - 60°C for å gi difenylmetyl (6R,7R)-7-[2-t-butoksykarbonylmetoksyimino-2- (fur-2-yl)-acetamido]-3-(1-metyltetrazol-5-yltiometyl)ceph-3-em-4-karboksylat (cis-isomer) (2,02 g, 90%) som et hvitt amorft fast stoff, [a]23 - 102° (c0,99, CHC13) ; >^maks (<E>tOH)278 nm '(.<£>19,800) .

iEn opplosning av dennes diester (1,93 g) i en blanding av trifluoreddiksyre (7,7 ral) og anisol (1,9 ml) ble holdt ved

0° i 10 minutter og deretter tilsatt til en blanding av mettet natriumbikarbonat og vann (1:3, 850 ml). Etter omroring i 10 minutter ble blandingen vasket med etylacetat, dekket

med mer etylacetat (200 ml) og surgjort til pH 2 med konsentrert saltsyre. Den organiske fasen ble separert, vasket med vann og saltopplosning, torket og inndampet til et skum (1,54 g). Tykksjiktskromatografi indikerte at avbeskyttelse var ufull-stendig og produktet ble behandlet igjen med trifluoreddiksyre (4,3 ml) og anisol (1,1 ml) ved 20° i 15 minutter, hvoretter produktet ble isolert som et skum (1,3 g) som foran beskrevet. Dette skummet i etylacetat ble helt i en petroleumfraksjon med kokepunkt 40 - 60° for å gi tittel-dikarboksylsyren (0,8 g, 59%) som et hvitt amorft fast stoff, [cc]^<3>- 99° (c 1,05, aceton) 5 >-ma;ks (0,lM-pH 6 fosfat-buffer) 277 nm (e 21,900); Vmaks(Nujol) 1780 cm-1; ^(d6~DMS0) verdier omfatter 0,19

(d, NH) , 4,14 (dd, 7-H) , 5,30 (s, CH2C02H) .

EKSEMPEL 28

( 6R, 7R)- 3- karbamoyloksymetyl- 7-[ 2- karboksymetoksyimino- 2-( fur- 2- yl) acetamido] ceph- 3- em- 4- karboksylsyre ( cis- isomer) Difenylmetyl (6R,7R)-7-amino-3-karbamoyloksymetyl-ceph-3-em-4-karboksylat-toluen-p-sulfonsyre-salt (2,08 g) ble opplost i en blanding etylacetat (60 ml) og mettet vånding natrium-bikarbonat (60 ml). Etylacetat-sjiktet ble separert, vasket med vann, torket og inndampet til et skum.

2-t-butoksykarbonylmetoksyimino-2-(fur-2-yl)eddiksyre (cis-isomer) (1,0 g) og dicykloheksylkarbodiimid (0,76 g), opplost i et lite volum vannfri diklormetan, ble tilsatt til en opplosning av det ovennevnte aminet, opplost i vannfri diklormetan (20 ml). Reaksjonsblandingen ble omrort ved 3° i 35 minutter, i lopet av hvilket tin N,N'-dicykloheksylurea ble utkrystallisert. Dette ble filtrert fra og filtratet ble inndampet til en olje som ble fast ved triturering med diisopropyleter. Det faste produktet ble opplost i etanol og av-farget med trekull. Inndampning av opplosningen ga difenylmetyl (6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-t-butoksykarbonyl-

|metoksyimino-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylat (cis-isomer) (2,08 g, 86%); smp. 97 - 98°-, [a]D+ 5,5°

(c 1,00,DMSO); ^-maks (<E>tOH)276,5 nm ( £- 17,250).

Trifluoreddiksyre (6 ml) ble tilsatt til en oppslemming av

den ovennevnte diester (2,08 g) i anisol (6 ml) og reaksjonsblandingen ble omrort ved 20° i 25 minutter. Opplosningen ble helt i en blanding av etylacetat og vandig natriumbikarbonat-opplosning, det vandige sjiktet ble separert og vasket med etylacetat. Etylacetat (100 ml) og 2-N-saltsyre ble tilsatt for å redusere pH til 2. Det organiske sjiktet ble deretter separert, vasket med vann, torket og inndampet til en gul olje. P.m.r. indikerte at dette produktet var (6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-t-butoksykarbonylmetoksyimino-2-(fur-2-yl)-acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer).

Syren ble behandlet med anisol (4 ml) og trifluoreddiksyre

(4 ml) ved 20° i 30 minutter og reaksjonsblandingen ble fordelt mellom etylacetat og vandig natriumbikarbonatopplbsning. Det vandige sjiktet ble vasket med etylacetat og surgjort

til pH 2 med 2N-saltsyre under etylacetat. Inndampning av etylacetat-sjiktet ga et fast stoff som ble renset ved utfelling fra etylacetat med diisopropyleter og filtrert fra for å gi tittel-dikarboksylsyren (620 mg, 44%); smp. 159 -

161°; Ta]<21>+ 35° (c 1,0, DMSO): V 1 (pH 6 fosfatbuffer)

' L JD ' ' ' maks ^ _,

275 nm ( €. 15,400); \i maks (NuJol) 1778 cm ? T(d6-DMS0) verdier omfatter 0,20 (d,NH) 4,15 (dd, 7-K) 5,32 (s, C(CH3)2).

EKSEMPLENE 29- 42

Generell fremgangsmåte for fremstilling av ( 6R, 7R)- 7-[ 2-karboksy- R^- oksyimino- 2-( fur- 2- yl) acetamido]- 3-( substituerte )— ceph- 3- em- 4- karboksylsyrer ( cis- isomerer) under anvendelse av dicvkloheksylkarbodiimid

(i) Til en opplosning av difenylmetyl (6R,7R)-7-amino-3-(substituert)'ceph-3-em-4-karboksylat (1 ekv.) og dicykloheksylkarbodiimid (1-1,3 ekv.) i torr metylenklorid ble det tilsatt ved 0 - 25° en opplb sning av det egnete 2-t-butoksykarbonyl-R^-oksyimino-2-(fur-2-yl)eddiksyre (cis-isomer) (1,1,15 ekv.) i j i Itorr metylenklorid. Etter omroring i 0,5 - 5,0 timer ble dicykloheksylurea fjernet ved filtrering og filtratet ble inndampet. Resten i etylacetat eller metylenklorid ble vasket i rekkefolge med vandig natriumbikarbonat, vann og saltopplosning, torket og inndampet. Diesteren ble renset ved kromatografi på silisiumoksyd eller, etter avfargning med trekull,

ved triturering eller krystallisasjon. Produktet blekarakterisert vedsitt p.m.r. spektrum og ved tynnsjiktskromatografi.

Når 7-amino-utgangsmaterialet er tilgjengelig som et syre-addisjonssalt, frigjores den frie basen ved rysting med en blanding av etylacetat (eller metylenklorid) og et overskudd av en vandig opplosning av natriumbikarbonat. Etter vasking med vann og saltopplosning ble det organiske sjiktet inndampet til torrhet og det frie aminet anvendt som beskrevet foran.

(ii) Metode A.

Mellomprodukt-diesterne som ble avledet på denne måte ble avbeskyttet ved opplosning i en blanding av trifluoreddiksyre

(3 - 10 ml/l g av diester) og anisol (0,8 - 12 ml/l g av diester) og satt til henstand mellom 0° og romtemperatur i mellom 5 minutter og 2,5 timer. Blandingen ble konsentrert under redusert trykk og tilsatt til en blanding av etylacetat eller eter og overskytende vandig natriumbikarbonat, og det vandige sjiktet ble vasket med etylacetat. Den vandige fasen ble omdannet med etylacetat og surgjort til pH 1 - 2 med saltsyre. Det organiske sjiktet ble vasket, torket og inndampet for å gi den krevede dikarboksylsyre.

(ii) Metode B.

I noen tilfeller hvor behandling med trifluoreddiksyre var utilstrekkelig for å fullfore avbeskyttelse ble mellomprodukt-monoesteren (vanligvis spaltes t-butoksykarbonylgruppen langsommere enn di fenylmetoksykarbonyl-gruppen) behandlet med trifluoreddiksyre og anisol og diacidet ble isolert som beskrevet foran.

(iii) Metode C.

|3-karboksyvinyl-derivatet som beskrevet i eksempel 36 ble frem- !

t

I stilt fra et 7-amino-derivat, hvori begge karboksy-grupper ble beskyttet som difenylmetyl-esteren. Den resulterende tri-esteren ble avbeskyttet som i metode B for å tilveiebringe den krevede trikarboksylsyren.

Reaksjonsproduktenes egenskaper er oppfort i tabell 5.

I i 1 i

EKSEMPEL 43

( 6R, 7R)- 7- f 2-( l- karboksycyklopent- l- vloksvimino)- 2- ( fur- 2-yl) acetamidoceph- 3- em- 4- karboksylsyre ( cis- i somer)

a) En omrort opplosning av difenylmetyl (6R,7R)-7-aminoceph-3-em-4-karboksylat (5,50 g) og propylenoksyd (5,23 g)

i torr metylenklorid (100 ml) ved -5° ble behandlet dråpevis,

i lopet av 20 minutter, med en opplosning av 2-(1-t-butoksy-karbonylcyklopent-l-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)-acetylklorid (cis-isomer) i metylenklorid (se under). Den resulterende opplosningen ble omrort ved 0° i 40 minutter og ble oppvarmet til 22° under omroring i ytterligere en time. Metanol (15

ml) ble tilsatt og omroringen ble fortsatt i 15 minutter. Opplosningen ble vasket med 2N-saltsyre, mettet vandig natrium-bikarbonat og mettet saltlosning. Etter torking og klar-gjøring med trekull ga fordampning et skum, hvilket ble opplost i eter og tilsatt dråpevis til en petroleum-fraksjon med kokepunkt 40 - 60°C for å gi difenylmetyl (6R,7R)-7-[2-(1-t-butoksykarbonylcyklopent-l-yloksyimino)-2- (fur-2-yl)-acetamido]ceph-3-em-4-karboksylat (cis-isomer) som et farge-løst pulver (8,3 g, 83%); [a]D+ 43° (c 0,1, CHC13); ^maks (EtOH) 277 nm ( £. 17,300).

(b) Diesteren fremstilt ifolge (a) (6 g) i anisol (30 ml)

ved 0° ble behandlet med trifluoreddiksyre (24 ml) og opplosningen ble omrort i 30 minutter. Reaksjonsblandingen fikk nå 22° under omroring i ytterligere 2 timer, og ble deretter konsentrert i vakuum til ca. 20 ml. Den resulterende oljen ble fordelt mellom etylacetat og mettet vandig natriumbikar- j

bonat. Det organiske sjiktet ble ekstrahert med bikarbonat-opplosning og de forente alkaliske sjiktene ble vasket med etylacetat og eter. Det vandige sjiktet ble dekket med etylacetat og justert til pH 1,5 med konsentrert saltsyre.

Det resulterende organiske sjiktet ble vasket med mettet saltopplosning, torket og inndampet til et skum som inneholdt tittelsyre.

Skummet ble opplost i en buffer, inneholdende 0,1 M natriumacetat, 0,1 M eddiksyre og 0,2 M natriumklorid (75 ml) ved hjelp av natriumbikarbonat. Opplosningen ble behandlet med Amberlite XAD-8 (50 ml) og justert til pH 4,8 med 2N-saltsyre. Den resulterende, omrorte suspensjonen ble behandlet med Woelm-nbytralt aluminiumoksyd (20 g), mens pH ble holdt ved 4,8. Suspensjonen ble omrort i 20 minutter og ble helt på en kolonne over Woelm-noytralt aluminiumoksyd (25 g). Tittelsyren ble eluert med den forannevnte buffer (300 ml) og med 2%'ig vandig natriumacetat (500 ml). Eluatene ble fryse-torket og gjenopplost i et minimum-volum med vann. Etter justering av pH 1,5 med konsentrert saltsyre ble de sure væskene ekstrahert med etylacetat og de forente ekstraktene ble torket og inndampet til et skum. Ved triturering med etylacetat, petroleum og eter ble tittelsyren erholdt som et fargelost fast stoff (3,5 g, 88%); [cc]D+ 162° (c 0,01,

5% vandig NaHC03);<X>maks (pH 6 fosfatbuffer) 282 nm ( 6- 14,000);

V maks (NuJol) 1775 (P-laktam), 1710 (C02H), og 1680 og

1528 cm<-1>(CONH); t"(DMSO-d6) verdiene omfatter 0,37 (d, J

8Hz, CONH), 2,10, 3,24 og 3,31 (m, furylprotoner), 4,05 (dd,

J5 og 8 Hz, 7-H), 4,80 (d, J 5 Hz, 6-H), og 7,90 og 8,25 (2 x bred m, cyklopentyl-protoner). P.m.r. spektrum viste også nærvær av 1/2 mol av hver av etylacetat og vann.

Acyleringsmidlet som ble anvendt i trinn (a) ovenfor ble

gjort på folgende måte:

En omrort suspensjon av fosforpentaklorid (3,75 g) i torr metylenklorid (120 ml) og dimetylacetamid (6,53 g) ved -10°

ble behandlet med 2- (1-t-butoksykarbonylcyklopent-l-yloksyimino)-i

2-(fur-2-yl)-eddiksyre (cis-isomer) (5,82 g) i små porsjoner

for å holde temperaturen under -5°. Etter omroring i 15 minutter ble opplosningen behandlet med is (40 g) og omrort i 20 minutter for å gi det tilsvarende syre-klorid i det organiske sjiktet.

EKSEMPLENE 44-48

Generell fremgangsmåte for fremstilling av ( 6R, 7R)- 3- ( eventuelt substituerte) - 7-|" 2- ( karboksy- R^- oksyimino) - 2- ( f ur- 2- yl) - acetamido]- ceph- 3- em- 4- karboksylsyrer ( cis- isomerer) ved behandling av en ester av en ( 6R, 7R)- 3-( eventuelt substituert) 7- aminoceph- 3- em- 4- karboksylsyre med et syreklorid ( cis- isomer) En 2-(t-butoksykarbonyl-R^-oksyimino)-2-(fur-2-yl)eddiksyre

(cis-isomer) ble omdannet til sitt syreklorid som beskrevet i eksemplene 2-24. En opplosning av syrekloridet (1-1,3 ekv.) i metylenklorid ble tilsatt dråpevis ved -5° til +5°

i lopet av en periode på 10 - 30 minutter til en opplosning av difenylmetyl (6R,7R)-3-(eventuelt surbstituert)-7-aminoceph-3-em-4-karboksylat (1 ekv.) i torr metylenklorid, inneholdende propylenoksyd (5 - 20 ekv.). Reaksjonsblandingen ble omrort i ca. 1 - 3 timer ved 0° til romtemperatur og ble deretter vasket i rekkefolge med 2N-saltsyre, vandig natriumbikarbonat, vann og/eller saltopplosning. Det torkede organiske sjiktet ble inndampet og resten ble renset ved triturering, utfelling, kromatografi eller krystallisasjon.

De resulterende difenylmetyl (6R,7R)-3-(eventuelt substituerte)-7-[2-(t-butoksykarbonyl-R^-oksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]-ceph-3-em-4-karboksylat (cis-isomer) ble avbeskyttet som beskrevet for diestere som er beskrevet i eksemplene 29 - 42, metodene A og B. Produktene er oppfort i tabell 6.

[ EKSEMPEL 49

(a) ( 6R, 7R)- 3- benzovloksvmetyl- 7-[ 2-( 2- t- butoksy- karbonylprop-2- yloksyimino)- 2-( fur- 2- yl) acetamido] ceph- 3- em- 4- karboksylsyre

( cis- isomer)

En suspensjon av fosfor-pentaklorid (313 mg) i torr diklormetan (4 ml) ved -10° ble behandlet medN,N-dimetylacetamid (0,7 ml) fulgt av 2-(2-t-butoksy-karbonylprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)-eddiksyre (cis-isomer) (446 mg) porsjonvis. Den resulterende opplosningen ble omrort ved -10° i 30 minutter, behandlet med is (ca. 1 g) og omrort i 15 minutter ved en temperatur under 0°. Den organiske fasen ble tilsatt dråpevis til en opplosning av (6R,7R)-7-amino-3-benzoyloksymetylceph-3-em-4-karboksylsyre (502 mg) i N,N-dimetylacetamid (2 ml) og acetonitril (2 ml), inneholdende trietylamin (1,09 mg) ved under 0°. Opplosningen ble omrort ved 0° til 5° i 2 timer, metanol (0,3 ml) ble tilsatt og omroringen ble fortsatt i 15 minutter. Opplosningen ble fortynnet med diklormetan (20 ml) og vasket i rekkefolge med 2N-saltsyre, vann og saltopplosning, torket og inndampet til en gummi (1,02 g). En opplosning av denne gummi i etylacetat (6 ml) ble helt dråpevis i omrort petrol-eter (kp. 40 - 60°, 200 ml) for å gi tittelsyren som et kremfarget pulver (769 mg, 83%); [ct]D+ 26° (c 1,05, aceton); ^-maks (pH 6 fosfat-buffer) 233,5 nm ( £ 19,200) og 274 nm ( £ 18,600); V ^ (Nujol) 1790cm"<1>((3-laktam) ; 7." (d6-DMS0) verdiene omfatter 0,29 (d, J 8 Hz, NH) , 4,03 (dd, J 8 og J b Hz, 7-H) , 8,50 (s, C(CH3)2 og 8,58 (s, C(CH3)3.

(b) ( 6R, 7R)- 3- benzoyloksymetyl- 7[ 2-( 2- karboksyprop- 2- yloksyimino)- 2-( fur- 2- yl) acetamido] ceph- 3- em- 4- karboksylsyre ( cis-isomer )

En opplosning av (6R,7R)-3-benzoyloksymetyl-7-[2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]-ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer) (620 mg) i anisol (0,6 ml) og trifluoreddiksyre (3 ml) ble omrort ved 20° i 25 minutter. Opplosningen ble fordelt mellom etylacetat og vandig natrium-bikarbonat-opplosning og pH ble justert til pH 8 ved tilsetning av natriumbikarbonat i fast for. Den vandige fasen ble separert, vasket med etylacetat, dekket med etylacetat, -og pH ble justert til pH 1,5 ved tilsetning av konsentrert saltsyre.

'Den organiske fasen ble separert, vasket i rekkefolge med vann og saltopplosning, torket og inndampet til et oljeaktig skum

(584 mg). En opplosning av dette skum i etylacetat ble helt dråpevis i omrort petrol-eter (kp. 40 - 60°) for å gi tittel-dikarboksylsyren som et grålig-hvitt fast stoff (384 mg, 67%); [a] + 30,4° (c 1,0, aceton); ^-maks <PH 6 fosfat-buffer) 234 nm (£. 19,700) og 273 nm ( €. 18,450); "Vmaks(Nujol) 1784 cm"<1>(p-laktam); T (d6-DMS0) verdier omfatter 0,30 (d, J8 Hz, NH), 4,07 (dd, J8 og J5HZ, 7-H) , og 8,50 (s, C(CH3)2).

EKSEMPEL 50

Kalium-( 6R, 7R)- 7- f" 2- karboksymetoksyimino- 2-( fur- 2- yl) acetamido]-3- pyridiniummetyl- ceph- 3- em- 4- karboksylat ( cis- i somer)

En blanding av (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-karboksymetoksyimino-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylat (cis-isomer) (3,26 g), kaliumtiocyanat (5,25 g), pyridin (0,72 ml)

og vann (2 ml) ble omrort og oppvarmet i 40 minutter ved 80°. Den avkjolte reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann (5 ml)

og adsorbert på en kolonne av XAD-2-harpiks (500 g). Kom-ponentene i reaksjonsblandingen ble eluert, forst med vann og deretter med vandig etanol (1:3) og oppsamlet under anvendelse av en automatisk fraksjons-kollektor. Disse fraksjoner som har det karakteristiske ultrafiolette, absorpsjons-mbnster til det krevede produkt ble forenet og inndampet til torrhet i vakuum ved < 35°. Råmaterialet (600 mg) ble krystallisert fra vandig aceton (1:9) for å gi ti ttelf orbindelsen (295 mg); X. maks

(pH 6 fosfatbuffer) 261 nm ( S. 19,000): X „ 275 nm ( £. 18,400).

' 7 inri '

EKSEMPEL 51

Kalium-( 6R, 7R) 2- karboksyprop- 2- yloksyimino- 2-( fur- 2- yl)-acetamido]- 3- pyridiniummetyl- ceph- 3- em- 4- karboksylat ( cis-isomer )

En blanding av (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-(karboksyprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer) (4,0 g), pyridin (4 ml) og vann (40 ml) ble oppvarmet i 1 time ved 80°, hvoretter blandingen ble avkjolt.

Den kjblte blandingen ble fortynnet med vann (50 ml) og ekstrahert fem ganger med metylenklorid (25 ml) og de forente, organiske ekstraktene ble vasket med vann. De forente vandige |fåsene ble inndampet i vakuum ved "^ 35° til ca. 50 ml og surgjort til pH 2 med 2N-saltsyre. Det utfelte faste stoffet ble fjernet ved filtrering, filtratet ble justert til pH 6,5 med kalium-bikarbonat og opplosningen ble konsentrert i vakuum ved <C 35° til ca. 40 ml. Produktet ble renset på en kolonne av XAD-2-harpiks (500 g), elueringen ble utfort med vann og deretter vandig etanol (1:3). Fraksjoner som hadde den karakteristiske ultrafiolette absorpsjon til produktet ble forenet og inndampet til torrhet i vakuum ved <C 35° for å gi tittel-forbindelsen (880 mg), ^maks (<H>2<0>) 261 og 277 nm 17,000

og 16,950).

EKSEMPEL 52

Natrium-( 6R, 7R)- 7-[ 2-( karboksyprop- 2- yloksyimino)- 2-( fur- 2- yl)-acetamido]- 3- pyridiniummetylceph- 3- em- 4- karboksylat ( cis-i somer)

En blanding av natrium-jodid (50,0 g), vann (15,5 ml) og pyridin (14 ml) ble oppvarmet til 80° og omrort kraftig ved tilsetningen,i lopet av en periode på ca. 10 minutter, av (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-(karboksyprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylat (cis-isomer) (14,4

g). Blandingen ble omrort ved 80° i lopet av totalt 55 minutter og ble deretter avkjolt og fortynnet til ca. 400 ml med

vann. 0,1 N-natrium-hydroksyd ble tilsatt for å justere pH

til ca. 6,5 og opplosningen ble konsentrert under redusert trykk ved <T40° til et volum på.ca. 100 ml. Den resulterende opplosningen ble fortynnet til ca. 400 ml med vann, metyl-iso-butylketon (0,3 ml) ble tilsatt og den omrorte opplosningen ble surgjort med 2N-saltsyre (15 ml) for å gi en pH på 1 - 2. Det faste stoffet ble oppsamlet, vasket med vann og kassert. Filtratet og vaske-yæskene ble behandlet med mer 2N-saltsyre (ca. 10 ml) og ekstrahert med etylacetat, det organiske sjiktet ble gjen-ekstrahert med et lite volum vann. Den vandige fasen ble justert til pH 6 med lN-natriumhydroksyd (ca. 43 ml), og inndampet under redusert trykk ved <f40° til et volum på ca. 175 ml. Denne opplosningen ble anvendt på en kolonne av XAD-2-harpiks (700 g, 42 cm x 5,5 cm) som tidligere hadde blitt vasket med vann (2 liter).Kolonnen ble eluert med vann, fraksjonene ble oppsamlet automatisk og kontrollert ved U.V. spektroskopi.

^Når de uorganiske saltene og noen urenheter hadde blitt fjernet' ble elueringsmidlet forandret til en blanding av etanol og vann (1:4). Fraksjonene som hadde den karakteristiske U.V.-absorpsjonen til produktet ble forenet, konsentrert under redusert trykk ved <T40° og deretter fryse-torket. Produktet ble torket over fosforpentoksyd i vakuum og ga tittel-saltet (4,10. g) 5 [oc]D+ 10,5° (c 1,00, H20) 5 ^ maXs (pH 6 buffer) 261,5 og 2 78,5 nm ( £. 20,100: 19,200): V , (Nujol) 1770 cm"<1>

' ^ ' ' ' ' ' maks

((3-laktam) ; l(D20, 100 MHz) verdiene omfatter 1,03, 1,43, 1,91 (pyridin-protoner) , 4,12 (dd, 7-H) og 8,50 (s, C(CH3)2.

EKSEMPLENE 53- 57

På samme måte som i eksempel 52 ble acetoksygruppen av (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-(karboksy-R<q->oksyimino)-2-(fur-2-yl)-acetamido]ceph-3-ém-4-karboksylsyrer (cis-isomerer) erstattet ved behandling med pyridin eller et substituert pyridin i vandig natriumjodid-opplosning ved 80° i 45 - 60 minutter. Produktene ble renset som natriumsaltene ved XAD-2-kromatografi og deres fysikalske egenskaper er oppfort i tabell 7.

I!

EKSEMPEL 58 ( 6R, 7R)- 7- r2-( 2- karboksvprop- 2- vloksyimino)- 2- ( fur- 2- yl)-acetamido]- 3- pyridaziniummetylceph- 3- em- 4- karboksylsyre-trifluoracetat ( cis- isomer) (a) En suspensjon av difenylmetyl (IS,6R,7R)-3-brom-metyl-7-[2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)-acetamido]ceph-3-em-4-karboksylat-l-oksyd (cis-isomer) (1,51 g) i N,N-dimetylformamid (1 ml) ble behandlet med pyridazin (400 mg). Blandingen ble omrort i 2 timer ved 25° for å gi

en klar opplosning, hvilken deretter ble fortynnet med eter (50 ml, tilsatt langsomt under omroring). Det resulterende bunnfall ble filtrert fra, vasket med eter og torket for å gi difenylmetyl(IS,6R,7R)-7-[2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]-3-pyridaziniummetylceph-3-em-4-karboksylat-l-oksyd-bromid (cis-isomer som et lyserodt pulver (1,59 g, 94%); [oc]D + 13° (c 1,07, DMSO) ; ^maks (EtOH) 2 77 nm ( S. 21,200);Vmaks(Nujol) 1790 cm"1 ((3-laktam) ; V (d&-DMS09 verdier omfatter 1,21 (d, J 8 Hz,. NH) , 3,76 (dd, J 4 og

8 Hz, 7-H) , 8,51 (s, C(CH3)2) og 8,61 (s,C(CH3)3).

(b) Produktet ifolge det ovenstående (a) (1,49 g) i N,N-dimetylformamid (5 ml) ved -10° ble behandlet med kaliumjodid (1,33 g) og deretter med acetylklorid (0,28 ml). Blandingen ble omrort i 1 time mens temperaturen steg sakte til 0°, og ble deretter tilsatt dråpevis til én omrort opplosning av natriummetabisulfitt (1 g) i vann (50 ml). Den resulterende suspensjonen ble omrort i 10 minutter og deretter ble det faste stoffet filtrert fra, vasket med vann og torket lover fosforpentoksyd for å gi et lysebrunt pulver (1,28 g). ;

iDette stoffet, i aceton : etanol =9:1 (20 ml), ble fort ned gjennom en kolonne av Deacidite-FF-harpiks (trifluoracetat-skum, 15 cm x 2,5 cm i.d.) som var eluert med den samme opp-losningsmiddelblandingen. Elueringsmiddel-fraksjonene, som inneholdt ultrafiolett lys-absorberende materiale, ble kombinert og inndampet, og resten ble triturert med eter for å gi difenylmetyl (6R,7R)-7-[2-(2-t-butoksykarbonyl-prop-2-yloksyimino)-2-jEur-2-yl) acetamido]-3-pyridazinium-metylceph-3-em-4-karboksylat-trifluoracetat (cis-isomer), (1,24 g, 82%); [a]D-20°

(c 0,76,DMSO); Kmaks (<E>tOH) 278 nm ( £- 18,300); Vmaks (Nujol) 1780 cm-1; T (d^-DMSO) verdiene omfatter 0,30 (d,

J8HZ, NH) , 3,95 (dd, J 5 og 8 Hz, 7-H) , 8,55 (s, C(CH3)2) og 8,59 (s, C(CH3)3) .

(c) Produktet ifolge (b) (1,13 g) , blandet med anisol (1,5

ml), ble behandlet med trifluoreddiksyre (6 ml) ved 5° i 5 minutter, og deretter ved 20° i 55 minutter. Opplosningen ble inndampet i vakuum, resten ble omrort med etylacetat, og inn-dampningen ble gjentatt. Den resulterende gummi ble tritur-

ert med eter for å gi råproduktet som et lysebrunt fast stoff, hvilket ble filtrert fra, vasket med eter og torket. Dette ble ekstrahert med vann (3 x 150 ml); ekstraktene ble filtrert, vasket med etylacetat og deretter eter, og til slutt fryse-torket. De forente restene ble triturert med eter for å gi tittel-saltet som et hvitt pulver (586 mg, 72%); [ct]D<+>48°

(c 0,98, DMSO); X ^ (pH 6 fosfat-buffer) 277 nm (&_ 18,100);

Vmaks(NuJo1) 1776 011-1 (P-Iafctam) ; V (dg-DMSO) 0,37 (d J 8 Hz, NH) , 4,09 (dd, J5 og 8 Hz, 7-H) og 8,53 (s, C(CH3)2).

EKSEMPLENE 59- 64

Trifluoracetat-saltene som er oppfort i tabell 8 ble frem-

stilt ved omsetning av 3-brommetyl-esteren (se nedenfor) med

den egnede tertiære base (eller kvaternært merkaptan for eksempel 61), og ved reduksjon av sulfoksydet og fjerning av begge beskyttelsesgruppene på samme måte som beskrevet i eksempel 58. Utgangsmaterialet ble fremstilt som folger: En opplosning av fosforpentaklorid (5,20 g) i torr diklormetan ! (60 ml) ved -10° ble behandlet med N,N-dimetylacetamid (12 ml),i

I og deretter ble 2- (2-t-butoksykarbonylprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2- yl)eddiksyre (cis-isomer) (6,43 g) tilsatt porsjonsvis. Opplosningen ble omrort ved -10° i 15 minutter og så ble is (14 g) langsomt tilsatt og temperaturen fikk stige til 0° i lopet av 10 minutter. Det organiske sjiktet ble separert og tilsatt dråpevis til en suspensjon av difenylmetyl (IS,6R,7R)-7-amino-3- brommetylceph-3-em-4-karboksylat-l-oksyd-hydrobromid (10,62 g) i diklormetan (80 ml), inneholdende propylenoksyd (15 ml) ved 0°. Blandingen ble omrort i 1 time, i lopet av hvilken tid temperaturen steg til 20° og suspensjonen ble klar. Den resulterende gule opplosningen ble vasket med 2,5%'ig vandig natriumbikarbonatopplosning (50 ml) og deretter 2N-saltsyre (50 ml), hvoretter opplosningen ble torket og inndampet til en gul olje^Dette stoffet i etylacetat (20 ml), ble tilsatt dråpevis til omrort petroleum (kp. 40 - 60°) for å gi et gummiaktig bunnfall. Det ovre sjiktet ble dekantert fra og gummien ble kromatografert på en kolonne av silikagel, hvilket ble eluert med diklormetan, inneholdende fra 0 til 10% aceton. Elueringsmiddel-fraksjonene, som inneholder hovedproduktet,ble forenet og inndampet til et skum. Triturering med cykloheksan ga difenylmetyl (1S,6R,7R)-3-brommetyl-7-[2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)-acetamido]ceph-3-em-4-karboksylat-l-oksyd (cis-isomer) som et svakt gult mikrokrystallinsk pulver (13,61 g, 90%); [<x]D- 22° (c 1,0, DMSO); \maks (<E>tOH)281 nm (e 22,200);

v maks (CHBr3) 1800 cm_1 (P-laktam); T( å DMSO) verdier omfatter 1,26 (d, J 8 Hz, NH), 3,86 (dd, J 4 og 8 Hz, 7-H),

8,51 (s, C(CH3)2) og 8,61 (C(CH3)3)..

EKSEMPEL 65

( 6R, 7R)- 3- ( benzotriazol- l- ylmetyl)- 7-[ 2-( 2- karboksyprop- 2-yloksyimino)- 2-( fur- 2- yl) acetamido] ceph- 3- em- 4- karboksylsyre

( cis- isomer)

Difenylmetyl (IS,6R,7R)-3-brommetyl-7-[2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]-ceph-3-em-4-karboksylat-l-oksyd (cis-isomer) (1,51 g) i N,N-dimetylformamid (3 ml) ble omrort med benzotriazol (480 mg) i 4 dager. Opplosningen ble fortynnet med diklormetan og deretter vasket to ganger med 2N-saltsyre. Opplosningen ble deretter torket og inndampet, og hovedproduktet ble isolert fra resten ved kolonne-kromatografi på silikagel, med kloroform inneholdende 0 til 10 volum-% for elusjon. Dette materiale (700 mg) i N,N-dimetylformamid (2 ml) med kaliumjodid (665 mg) ved -10° ble behandlet med acetylklorid (0,14 ml). Suspensjonen ble omrort i 1,25 timer og ble så oppvarmet langsomt til 0°, og ble deretter tilsatt dråpevis til vann (40 ml), inneholdende natriummetabisulfitt (0,5 g). Bunnfallet ble filtrert fra, vasket med vann, torket og renset ved kromatografi på silikagel, eluerende med diklormetan, inneholdende fra 0 til 3

volum-% aceton.

Diesteren som således ble erholdt (520 mg), sammen med anisol

(0,5 ml) ble behandlet med trifluoreddiksyre (2 ml) ved 25°

1 1 time. Opplosningen ble deretter tilsatt dråpevis under

omroring til mettet vandig natriumbikarbonat (50 ml) og is (25 g).Blandingen ble omrort, hvoretter etylacetat ble tilsatt. Det vandige sjiktet ble separert og surgjort under etylacetat til pH 2. Det organiske sjiktet ble separert, og det vandige sjiktet ekstrahert med mer etylacetat. De forente ekstraktene ble torket og konsentrert til en olje, hvilken ble tilsatt dråpevis til omrort petroleum (kp. 40 - 60°). Det hvite bunnfallet ble'filtrert fra, vasket med petroleum og torket for å gi tittel-dikarboksylsyren som et hvitt pulver (350 mg, 31%); [cc]D + 37° (c 1,02, DMSO); ^maks (pH 6 fosfat-buffer) 269 nm (£.23,600):s) . (Nujol) 1780 cm"1

' ' maks J

((3-laktam) ; X (d^-DMSO) verdier omfatter 0,40 (d, J 8 Hz, NH) , 4,11 (dd, J 5 og 8 Hz, 7-H) og 8,53 (s, C(CH3)2).

I

EKSEMPEL 66 Forbindelsen som er oppfort i tabell 9 ble fremstilt fra

det anvendte nukleofil, under anvendelse av metoden ifolge eksempel 65.

i

EKSEMPEL 67 Pivaloyloksymetyl ( 6R, 7R)- 3- karbamoyloksymetyl- 7-[ 2- karboksymetoksyimino- 2-( fur- 2- yl) acetamido] ceph- 3- em- 4- karboksylat

( cis- isomer)

En omrort opplosning av natrium (6R, 7R)-3-karbamoyloksy-metyl-7-[2-t-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(fur-2-yl)-acetamido]-ceph-3-em-4-karboksylat (cis-isomer) (8,50 g) i dimetylformamid (100 ml) ble behandlet med klormetyl-pivalat (4,68 ml). Opplosningen ble omrort ved romtemperatur i 25 timer og fordelt mellom etylacetat og vann. Det vandige sjiktet ble ytterligere ekstrahert med etylacetat, og de forente ekstraktene ble vasket i rekkefolge med saltopplosning, mettet natriumbikarbonat-opplosning og saltopplosning, og ble deretter torket og inndampet til et lite volum.' Resten ble tilsatt langsomt til omrort petroleum (kp. 40 - 60°, 1,5 liter) og presipitåtet ble oppsamlet, vasket med en petroleumsfraksjon med kokepunkt mellom 40 og 60° og torket i vakuum for å gi en blanding av t-butylesteren av tittelforbindelsen og dets

A 2-analoge (8,32g) , (forholdet A<2>: A<3>^3:2 ved p.m.r.).

En opplosning av denne blanding av isomerer (8,1 g) i diklormetan (75 ml) ble avkjolt til -40° og omrort i lopet av dråpevis tilsetning av m-klorperbenzosyre (2,41 g) i diklormetan (65 ml). Opplosningen ble omrort ved -40° i 1,25 timer og mer m-klorperbenzosyre (1,2 g) i diklormetan ble tilsatt. Etter omroring i ytterligere 40 minutter ble opplosning smidlet inndampet og resten fordelt mellom etylacetat og saltopplosning. Etylacetat-opplosningen ble vasket med natriumbikarbonat-opplosning og saltopplosning, torket over natriumsulfat og inndampet til et gult skum (9,77 g). Dette ble triturert med eter og et gult fast stoff ble filtrert fra, vasket med eter og torket i vakuum for å gi 1-oksydet av t-butylesteren av tittel-forbindelsen (7,27 g).

En opplosning av dette sulfoksyd (7,07 g) og kaliumjodid

(14,34 g) i dimetylformamid (100 ml) ble omgitt av et is-salt-bad og omrort i lopet av tilsetning av acetylklorid (3,08 ml) i dimetylformamid (15 ml). Opplosningen ble omrort

J i 3,5 timer og mer acetylklorid (1,54 ml) i dimetylformamid ble tilsatt. Opplosningen ble omrort i 1 time og fordelt mellom natrium-metabisulfitt-opplosning og etylacetat. Det organiske sjiktet ble vasket med natrium-metabisulfitt-opplosning og vann, og ble deretter torket og inndampet til et lite volum. Den resulterende opplosningen ble tilsatt langsomt til overskytende omrort petroleum (kp. 40 - 60°) og det resulterende presipitat ble oppsamlet, vasket med en^petroleumfraksjon med kokepunkt 40 60° og torket i vakuum for å gi pivaloyloksymetyl (6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-t-butoksykarbonylmetoksyimino-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylat (cis-isomer) (7 g)5 maks (Et0H) 277 ^ (^-16,540)5 maks (Nujol) 1782 ((3-laktam), 1740 og 1720 cm<-1>(C0NH2); T (d6-DMS0) verdier omfatter 0,25 (d, NH), 3,40 (s, NH2) og 8,8 (s, C(0*3)3).

Den ovennevnte diesteren (1,0 g) ble opplost i trifluoreddiksyre (5 ml), og denne opplosningen ble omrort ved romtemperatur i 15 minutter og ble deretter fortynnet med eter, vasket med vann og inndampet. Resten ble fordelt mellom etylacetat og natriumbikarbonatopplosning og det organiske sjiktet ble ekstrahert igjen med natriumbikarbonatopplosning. De forente vandige ekstraktene ble vasket med etylacetat, surgjort med 2N-saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med vann, torket og inndampet for å gi en olje. Denne ble opplost i et lite volum etylacetat og langsomt tilsatt til et overskudd av omrort petroleum (k.p. 40 - 60°). Det grålig hvite bunnfallet ble oppsamlet, vasket med en petroleumfraksjon med k.p. på mellom 40 og 60° og torket i vakuum for å gi tittel-esteren (0,645 g); X maks ^Et0H^ 278 nm (2 16,900); ^ maks (Nujol) 1778 cm-1 (p-laktam)5

T (d6-DMS0) verdiene omfatter 0,25 (d, NH), 2,16, 3,26,

3,38 (fur-2-yl-protoner) og 4,10 (dd, 7-H).

Natriumsalt-utgangsmaterialet for den ovenstående prosess

ble fremstilt som folger:

Trietylamin (2,58 ml) og dimetylformamid (2 dråper) ble tilsatt til en opplosning av 2-t-butoksykarbonyl-metoksyimino-2-(fur-2-yl)eddiksyre (cis-isomer) (5 g) i torr diklormetan

i (200 ml). Den omrorte opplosningen ble avkjolt til 0° og ok- !

salylklorid (1,58 ml) ble tilsatt. Opplosningen ble omrort

i 1 time og deretter inndampet. Resten ble suspendert i aceton (150 ml) og tilsatt i lopet.av 0,5 timer til en omrort iskjolt opplosning av (6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-aminoceph-3-em-4-karboksylsyre (5,08 g) i aceton (150 ml) og vann

(300 ml), inneholdende natriumbikarbonat (3,74 g). Reaksjons- • blandingen ble omrort i 1 time og inndampet for å fjerne aceton. Den vandige resten ble surgjort under eter til pH 1,8 med fortynnet saltsyre og sjiktene ble separert. Det vandige sjiktet ble ytterligere ekstrahert med eter og de forente ekstraktene ble vasket med vann og saltopplosning, torket og inndampet for å gi (6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-t-butoksykarbonylmetoksyimino-2-(fur-2-yl)acetamido]-ceph-3-em-4-karboksylsyre (cis-isomer); ^maks ^PH ^ fosfat-buffer) 274,5 nm (£.17,520); vmaks (CHBr3) 1785 ((3-laktam) , 1686 og 1530 cm"1 (CONH) ; (d6-DMS0) verdiene omfatter 0,29 (d, NH) , 4,19 (dd, 7-H) og 4,79 (d, 6-H) .

En omrort opplosning av ovennevnte syre (9,02 g) i aceton (40 ml) ble behandlet emed en opplosning av natrium-2-etyl-heksanoat (2,86 g) i aceton (40 ml). Den resulterende opplosningen ble tilsatt langsomt til en petroleumfraksjon med kokepunkt 40 - 60° (1600 ml) og bunnfallet ble oppsamlet, vasket og torket i vakuum for å gi natrium(6R,7R)-3-karbamoyloksymetyl-7-[2-t-butoksykarbonyl-metoksyimino-2-(fur-2-yl)acetamido]-ceph-3-em-4-karboksylat (cis-isomer) (8,71 g); ^-maks (PH ^ buffer) 274,5 nm (£.17,650): V , (Nujol) 1755 (p-laktam)

," ' " maks

og 1608 cm (C02~.) ; TT (d^-DMSO) verdiene omfatter 0,4 (d,

NH), 4,4 (dd, 7-H) og 4,98 (d, 6-H).

EKSEMPEL 68

( IS, 6R, 7R)- 3- acetoksymetyl- 7- r 2-( 2- karboksyprop- 2- vloksyimino)-2- ( fur- 2- yl) acetamido] ceph- 3- em- 4- karboksylsyre- l- oksyd ( cis-isomer)

(a) En opplosning av (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-(2-karboksyprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre, di-t-butylester (cis-isomer) (1,21 g) i pyridin (25 ml) og vann (1 ml) ved -45° ble behandlet med t-butylhypokloritt (0,3 ml) under kraftig omroring. Etter 2 minutter!

ble 2N-svovelsyrling (1 ml) tilsatt til opplosningen og blandingen ble oyeblikkelig helt i vandig fosforsyre (100

ml, 20 volum-%). Den vandige opplosningen ble ekstrahert med etylacetat og de organiske ekstraktene ble vasket med 0,5N-saltsyre (50 ml), vandig natriumbikarbonatopplosning (50 ml) og vann, deretter torket og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble kromatografert på silikagel-preparative plater, under anvendelse av etylacetat:petroleter (kp. 60 - 80°) (4:1) som elueringsmiddel. Det langsommere lopende bånd ble ekstrahert med etylacetat for å gi diTt-butylesteren av tittelforbindelsen (505mg); v maks (<N>ujol)1798 ((3-laktam) , 1738, 1727, 1715 (acetat ogC02.tBu), 1680 og 1542 cm<-1>(CONH); "-verdier (DMS0-d6) omfatter 0,28 (d, J 8 Hz, NH) , 4,19 (dd, J 5 og 8

Hz, 7-H), 5,02 (d, J 5 Hz, 6-H), 5,71 og 6,38 (ABq, J 18 Hz, 2-H).

Di-t-butylesteren (0,38 g) i trifluoreddiksyre (5 ml, inneholdende noen få dråper anisol) ble omrort ved romtemperatur i 15 minutter. Opplosningen ble konsentrert i vakuum til en rod olje, fortynnet med etylacetat (2 ml) og tilsatt dråpevis til kraftig omrort petroleter (kp. 60 - 80° (50 ml). Det utfelte faste stoffet ble oppsamlet, vasket med eter (5 ml)

og torket for å gi tittelsyren (185 mg, 60%); X^a^s(etanol) 276 nm ( & 16,600); V ak (Nujol) 1790 ((3-laktam), 1730 (acetat), 1720 (C02H), 1680 og 1523 (CONH) og 1040 cm"<1>

(S —> 0); Tverdier (DMSO-dg) omfatter 0,21 (d, J 8 Hz, NH) , 4,17 (dd, J 5 og 8 Hz, 7-H), 5,01 (d, J 5 Hz, 6-H), 5,71 og 6,32 (ABq, J 18 Hz, 2-H), 8,49 (s, C(CH3)2).

Utgangsmaterialet i ovennevnte oksydasjonsprosess ble fremstilt som folger: En opplosning av t-butyl(6R,7R)-7-amino-3-acetoksy-metylceph-3-em-4-karboksylat (1,05 g) i torr diklormetan (10 ml) ble tilsatt til en opplosning av 2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)eddiksyre (cis-isomer) (0,99 g) og dicykloheksylkarbodiimid (0,69 g) i torr diklormetan (10 ml), og blandingen ble omrort ved romtemperatur i 1 time. Opplosningen Ible filtrert og konsentrert i vakuum. Råproduktet fikk passere' gjennom en kolonne av silikagel (MFC, 100 - 200 mesh, 2 x 20 cm) under anvendelse av etylacetat:petroleter (kp. 60 - 80°)

(1:1) som elueringsmiddel. Kombinasjon av de egnede fraksjonene ble bestemt ved tynnsjiktskromatografi og ga (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-(2-karboksyprop-2-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamdio]ceph-3-em-4-karbdksylsyre, di-t-butylester (cis-isomer) (1,29 g); v maks (CHBr3) 1776 (P-laktam), 1725, 1712 (acetat og C02.tBu), 1678 og 1512 cm<-1>(CONH); T (CDC13) verdiene omfatter 1,90 (d, J 8 Hz, NH), 4,08 (dd, J 5 og 8 Hz, 7-H) og 4,98 (d, J 5 Hz, 6-H).

EKSEMPEL A

Dette eksempel illustrerer utformingen av en farmasoytisk sammensetning.

Tort pulver for injeksjon

Sterilt (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[2-(1-karboksy-cyklopent-l-yloksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylat-dinatriumsalt (cis-isomer) ble fylt i glass-flasker, hvorved det krevede innhold i hver flaske var 500 mg eller 1,00 g av det onskede antibiotika. Fyllingen ble utfort aseptisk under et teppe av nitrogen. Flaskene lukkes under anvendelse av gummi-skiver eller plugger, hvilke holdes i stilling av alumini-um-forseglede ringer, og derved forhindres gassblanding eller tilkomst av mikroorganismer. Produktet er bestemt for for-tynning med vann for injeksjoner eller andre egnede sterile opplosninger kort tid for administrasjon.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en antibiotisk forbindelse med den generelle formel

hvor R betyr tienyl eller' furyl, Ra og R , som kan være like eller forskjellige, er hver utvalgt fra hydrogen, C^^ alkyl, C2 _4 alkenyl, C3 _7 cykloalkyl, fenyl, naftyl, tienyl, furyl, karboksy, C0 j-alkoksykarbonyl og cyano, eller R og R kan,sammen med karbonatomet som de er bundet til, danne en C3 _7 cykloalkyliden- eller cyklo-alkenyliden-gruppe, m og n er hver 0 eller 1, slik at summen av m og n er 0 eller 1, og Z er en gruppe, hvori 2 karbonatomer forbinder kjerne-svovel-atomet og 4-stillings-karbonatomet slik at forbindelsen innehar A3 -umetning) eller ikke-toksiske derivater derav, idet nevnte forbindelse er en cis-isomer eller eksisterer som en blanding av cis-og trans-isomerer, inneholdende minst 90% av cis-isomeren, karakterisert ved at(A) man kondenserer en forbindelse med formelen

19 R er hydrogen eller en karboksylblokkerende gruppe, ogZ' betyr en gruppe, hvori 2 karbonatomer forbinder kjerne-svovelatomet og 4-stillings-karbonatomet slik at forbindelsen har A2 eller A3 -umetning, eller et syre-addisjonssalt eller et N-silyl-derivat derav med et acyleringsmiddel tilsvarende en syre med formelen

hvori R, Ra? R13, m og n har den foran angitte betydning og 20 R betyr en karboksyl-blokkerende gruppe, eller(B) hvor Z i formel I betyr gruppen

hvor Y betyr resten av et nukleofil eller et derivat av resten av et nukleofil, omsetter man en forbindelse med formelen i

9 b hvor B, R, R , R , m og n har den foran angitte betydning, 19 hver av R kan uavhengig være hydrogen eller en karboksyl-blokkerende gruppe, Y' er en erstattbar rest av et nukleofil, og den stiplede linjen som går over 2-, 3- og 4-stillingene indikerer at forbindelsen er en ceph-2-em-eller ceph-3-em-forbindelse med et nukleofil$ hvoretter, hvis nodvendig og/eller onsket i hvert tilfelle, hvilken som helst av de folgende reaksjoner (C) i enhver passende rekkefolge, utfores: i) omdannelse av en 'isomer til den onskede A <3-> isomer, ii) reduksjon av en forbindelse, hvori B betyr S —> 0 for å danne en forbindelse, hvori B er >S, iii) reduksjon av en 3-azidometyl-forbindelse for å danne en 3-aminometyl-forbindelse, iv) acylering av en 3-aminometylforbindelse for å danne en 3-acylaminometylforbindelse, v) reaksjon av en 3-azidometylforbindelse med et dipolarofil for å danne en forbindelse som har en polyazolring forbundet til 3-stillings-karbonatomet via en metylengruppe, vi) deacylering av en 3-acyloksymetylforbindelse for å danne en 3-hydroksymetyl-forbindelse, vii) acylering av en 3-hydroksymetyl-forbindelse for å danne en 3-acyloksymetyl-forbindelse, viii) karbamoylering av en 3-hydroksymetyl-forbindelse for å danne en usubstituert eller substituert 3-karbamoyloksymetyl- forbindelse, og ix) fjerning av karboksyl-blokkerende grupper; og endelig (D) gjenvinning av den onskede forbindelse med formel I eller et ikke-toksisk derivat derav, hvis nbdvendig, etter separasjon av isomerer.

2. Fremgangsmåte' ifolge krav 1, karakteri- sert ved at forbindelsen med formel I eller et ikke-toksisk derivat derav gjenvinnes som cis-isomer som vesentlig er fri for trans-isomer.

3. Fremgangsmåte ifolge krav l^ .eller 2, karakterisert ved at en forbindelse (V) eller et syreaddisjonssalt eller N-silyl-derivat derav kondenseres med et syrehalogenid tilsvarende syren (VI).

4. Fremgangsmåte ifolge krav 3, karakterisert ved at kondensasjonen utfores i nærvær av et syrebindende middel som består av et tertiært amin, en uorganisk base eller et oksiran.

5. Fremgangsmåte ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at en forbindelse (V) eller et syre-addisjonssalt eller N-silylderivat derav kondenseres med en syre (VI) i nærvær av et kondensasjonsmiddel bestående av et karbodiimid, karbonyldiimidazol eller et isoksazolinium-salt.

6. Fremgangsmåte ifolge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at en forbindelse med formelen i j 9 b hvor R, R , R , m og n har den i krav 1 angitte betydning og P er utvalgt fra a) hydrogen, b) halogen, c) en gruppe med formelen

hvori R 1 og R 2, som kan være like eller forskjellige, er utvalgt fra hydrogen, karboksy, cyano, C2 _7 alkoksykarbonyl, C1 _6 alkyl, C5 _7 cykloalkyl, fenyl 4alkyl og C6 _12 mono- eller bicyklisk karbocyklisk aryl, ogd) en gruppe med formelen

hvor Y er utvalgt fra: d) (i) resten av et nitrogennukleofil som er et tri(C^ _^ alkyl)amin eller et heterocyklisk tertiært amin, d) (ii) azido, d) (iii) amino , d) (iv) acylamido, d)(v) et derivat som erholdes ved å omsette en forbindelse, hvori Y betyr azido et acetylenisk, etyl- enisk eller cyano-dipolarofi 1, ' d) (vi) en gruppe med formelen

hvor R <10> og R <11> , som kan være like eller forskjellige, er hver utvalgt fra hydrogen, cyano, lavere alkyl, fenyl, fenyl substituert med ett eller flere halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, nitro, amino eller lavere alkylamino; karboksy, lavere alkoksykarbonyl, mono- eller di-aryl-lavere-alkoksykarbonyl, lavere alkylkarbonyl, aryl-lavere-alkyl, og Cr og R cykloalkyl, og 12 R er utvalgt fra hydrogen, lavere alkyl, fenyl, fenyl substituert med ett eller flere halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, nitro, amino eller lavere alkylamino, aryl-lavere-alkyl, og og C 6 cykloalkyl, d) (vii) resten av et svovel-nukleofil som er et ti.ourea, ditiokarbamat, tioamid, tiosulfat, tioacid eller ditioacid, d)(viii) en gruppe med formelen

13 hvori R er en lavere alkyl-, lavere cykloalkyl-, fenyl-lavere-alkyl-, C&_12 mono- eller bicykllsk karbocyklisk aryl eller heterocyklisk gruppe og n er 0, 1 eller 2,d) (ix) en gruppe med formelen

15 hvori R betyr hydrogen, lavere alkyl, lavere alkenyl, lavere alkynyl, lavere cykloalkyl, lavere cykloalkyl-lavere-alkyl, aryl, aryl-lavere-alkyl, hetero-j cyklisk, heterocyklisk-lavere-alkyl, eller enhver ' av de foregående grupper substituert med ett eller flere lavere alkoksy, lavere alkyltio, halogen, lavere alkyl, nitro, hydroksy, acyloksy, karboksy, lavere alkoksykarbonyl, lavere alkylkarbonyl, lavere alkylsulfonyl, lavere alkoksysulfonyl, amino, lavere alkylamino og acylamino,d) (x) en gruppe med formel

16 hvori R er utvalgt fra C1 _7~ alkyl, som kan være avbrutt av et oksygen- eller svovel-atom eller av en imino-gruppe eller substituert med cyano, karboksy, lavere alkoksykarbonyl, hydroksy, karboksykarbonyl, halogen eller amino; C^^ alkenyl, som kan være avbrutt av et oksygen- eller svovel-atom eller av en imino-gruppe; lavere cykloalkyl; karbocyklisk eller heterocyklisk aryl, som kan være substituert med hydroksy, halogen, nitro, amino, lavere alkyl eller lavere alkyltio; lavere cykloalkyl ^ alkyl; og karbocyklisk eller heterocyklisk aryl C^ _^ alkyl ogd) (xi) en gruppe med formelen

17 hvori R betyr et hydrogen eller en gruppe som foran definert for R <1> ^ og A er >0, >S eller >NH, eller et ikke-toksisk derivat derav blir gjenvunnet.

7. Fremgangsmåte ifolge krav 6, karakterisert ved at P er en gruppe med formel

hvori Y betyr resten av et nitrogen-nukleofil, omfattende et pyridin, pyrimidin , pyridazin, pyrazin, pyrazol, imidazol, triazol, tiazol, purin, benzotriazol eller enhver av disse forbindelser substituert med ett eller flere lavere alkyl, c§_^ 2 mono~ eller bicyklisk karbocyklisk aryl, fenyl-lavere-alkyl, lavere alkoksymetyl, acyloksymetyl, formyl, acyloksy, karboksy, forestret karboksy, karboksy-lavere-alkyl, sulfo, lavere alkoksy, fenoksy, fenyl-lavere-alkoksy, lavere alkyltio, fenyltio, fenyl-lavere-alkyltio, cyano, hydroksy, karbamoyl, N-mono (lavere alkyl) karbamoyl, N,N-di (lavere alkyl) karbamoyl, N-(hydroksy-lavere-alkyl)karbamoyl eller karbamoyl-la <y> ere-alkyl-grupper.

8. Fremgangsmåte ifolge krav 6, karakteri-see r t ved at P er en gruppe med formelen

hvor Y betyr en gruppe

14 hvor R er en diazolyl-, triazolyl-, tetrazolyl-, tiazolyl-, tiadiazolyl-, tiatriazolyl-, oksazolyl-, oksadiazolyl-, pyridyl-, pyrimidyl-, benzimidazolyl-, benzoksazolyl-, benzotiazolyl-, triazolopyridyl-eller purinyl-gruppe*

9. Fremgangsmåte ifolge krav 6, karakterisert ved atP betyr en acetoksymetyl- eller karbamoyloksymetyl-gruppe.

10. Fremgangsmåte ifolge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at en forbindelse med den generelle formel

hvor R har den i krav 1 definerte betydning, R betyr metyl, etyl, propyl, allyl eller fenyl og R betyr hydrogen, karboksy eller en gruppe som c c d definert for R eller R og R sammen med kar- bonatomet, til hvilket de er forbundet danner en cyklobutyliden-, cyklopentyliden- eller cyklo-heksyliden-gruppe, og W er utvalgt fra: i) hydrogen, ii) acetoksymetyl, iii) benzoyloksymetyl, iv) karbamoyloksymetyl, v) N-metylkarbamoyloksymetyl, vi) en gruppe med formelen -CH=CHR<Z> hvor Z betyr cyano, karboksy eller C2 _5 alkoksykarbonyl, vii) en gruppe med formel-CH22 G hvor G betyr resten av et nitrogen-nukleofil utvalgt fra forbindelser med formel

hvor R betyr hydrogen, karbamoyl, karboksymetyl eller sulfo, og pyridazin, viii) azidometyl, og ix) en gruppe med formelen

hvori R <w> betyr en pyridyl-, diazolyl-, triazolyl-, tetrazolyl-, tiazolyl-, tiadiazolyl- eller oksadiazolyl-gruppe eller en lavere alkyl- eller fenyl-substituert analog av en slik gruppe, eller ikke toksiske derivater derav, blir gjenvunnet.

11. Fremgangsmåte ifolge krav 10, karakterisert ved at W betyr en gruppe med formelen

hvori R w betyr N-metylpyrid-2-yl, 1-metyltetrazol-5-yl eller 5-metyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl.

12. Fremgangsmåte ifolge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at en forbindelse med den generelle formel

I ifolge krav10 ; og p betyr 1 eller 2, eller et ikke-toksisk derivat derav, blir gjenvunnet.