NO339814B1 - Nettarrangement - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen vedrører fisking, og særlig tråling. Oppfinnelsen vedrører mer bestemt nettarrangementer (netting arrangements) til bruk ved tråling, så som pelagisk tråling eller bunntråling, og som brukes til selektiv diskriminering i fangsten, for å sørge for forbedret selektivitet i størrelsen av de fangede arter. I en utførelse kan dette brukes til å redusere muligheten for å fange unge arter, mens det i andre kan brukes til selektivt å forbigå større fisk.

Bakgrunn

Pelagisk tråling er bruken en kjegleformet trål (net) bak en båt for å fange store stimer av fisk. Det er forskjellig fra bentisk tråling - enkelte ganger referert til som bunntråling - ved at, i motsetning til å slepe tråler (trawl nets) langs havbun-nen, pelagisk tråling sørger for å slepe høyere opp i vannsøylen. I begge trålings-teknikker passerer en strøm av vann gjennom trålen når trålen slepes bak fiskefar-tøyet.

En fisketrål kan anses som å ha to hovedpartier: trål- (trawl net) partiet, som er det utvidede område av nett (netting) som tjener til å fange et stort volum, og som smalner av innover mot en oppsamlingspose eller trålpose, hvor den fangede fisk holdes tilbake inntil trålen (trawl) igjen tas om bord på fiskefartøyet, hvor de deretter slippes løs og behandles. Hoveddelen av trålen er traktformet, bred i sin munning og smalner av mot trålposen. Den er lang nok til å sørge for tilstrekkelig strøm av vann og hindre fisk i å unnslippe fra trålen etter påfølgende fangst. Den er laget av forskjellige klasser av nett, idet størrelsen av maskene i nettet minker fra fronten av trålen mot trålposen. Trålposen er der hvor fisk til slutt blir fanget. Størrelsen av maskene i trålposen er bestemmende for størrelsen av fisk som trålen fanger.

Innenfor konteksten for storskala trålingsarrangement, er det kjent å tilveiebringe selektiv diskriminering av arter, forfor eksempel å sørge for at en fiske-fangst overveiende er av de ønskede arter. Dette oppnås typisk ved å tilveiebringe unnslippelsesarrangementer i hoveddelen av trålen, og dette er kjent for eksempel i konteksten med fisking etter tunfisk, for å sørge for at store populasjoner av delfi-ner ikke fanges når den tiltenkte fangst er tunfisk. Selv om det er kjent å velge arter, er det også i tillegg kjent å sortere de arter som blir fanget. Slik fiskesortering er tilveiebrakt for å forsøke å minimere det antall av ungfisk som fanges i trålen. Fiskesorteringen oppnås ved å styre størrelsene av maskene i trålposen.

Slik sortering av arter er viktig innen moderne fiskeforvaltning, hvor det er strenge reguleringer for de volumer av fisk som blir fanget, og også minimumsstør-relsen av fangsten. Bruken av større maske- (mesh) størrelser i oppsamlingspo-sen (trålposen) var blant de første tekniske foranstaltninger som ble påtvunget av fiskeriforvaltere for å hindre fangst av ungfisk. Slike arrangementer krever at fisken når sidenettet for å oppnå at de unnslipper.

Andre arrangementer sørger for selektiv dimensjonering av partier av opp-samlingsposen, for å forsøke å danne områder inne i trålposen hvor slike unge arter kan unnslippe. Slike arrangementer er typisk anordnet for små volumer av fisk, og er generelt stive i sin konstruksjon. Eksempler på slike stive konstruksjoner vil inkludere W09217999 og US6223462, som begge anvender stive gitre. Stivheten av slike strukturer er problematisk både ved skalering av størrelsen av trålarrange-mentet og også ved kasting og opphenting av trålene tilbake om bord på fiskefar-tøyene, ettersom det er viktig å sørge for at det opphentede nettet kan behandles gjennom fiskeredskapene og deretter sikkert stues bort på et relativt lite volum. Den stive struktur av slike kjente arrangementer hindrer denne behandling. Det er derfor et behov for å tilveiebringe et trålnettarrangement som tillater selektiv diskriminering til fordel for utslipp av unge arter, er fleksibelt nok til å bli viklet på en tråltrommel og også robust nok til å motstå vikling på en tråltrommel. GB2353930 beskriver et arrangement hvor en gitteroppstilling er tilveiebrakt fra en flerhet av løk-ker. Hver løkke i gitteroppstillingen inkluderer rør som er tredd på en nettline, slik at, selv om minimumsdimensjonene for hver av løkkene er faste, blir minimumsse-parasjonen bestemt av lengden av hvert av rørene, idet hvert av rørene er drei-bare på sin nettline i forhold til tilstøtende rør, hvilket er beskrevet som å tilveiebringe en forbedring ved håndtering sammenlignet med, for eksempel, de tidligere beskrevne stive stålgitre. W098/36638 beskriver en størrelsessorteringstrål som inkluderer et gitterverk som sørger for en selektiv foretrukket fangst av mindre fisk, mens det diskrimineres større fisk. Et slikt arrangement er ufordelaktig ved pelagisk fisking, så som etter sild eller makrell, hvor det ikke er uvanlig at volumer av fisk på ca 400 tonn passerer gjennom trålen på ca 4-5 minutter. Hvis et arrangement så som det som er beskrevet i W098/36638 var tilveiebrakt, ville gitterverket tilveiebringe en hindring inne i trålen med mulige katastrofale resultater.

Selv om de ovenfor beskrevne arrangementer sørger for en viss grad av ut-valg i størrelsen av de fangede fisk, er det et ytterligere behov for å tilveiebringe et nettarrangement som sørger for diskriminerende fangst av fiskestørrelsen. Det antas at selv om alle de ovenfor beskrevne arrangementer forbedrer muligheten for at unge arter unnslipper, er det fremdeles et behov for et forbedret nettarrangement.

Sammenfatning

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved et trålnettarrangement, som innbefatter en hovednettkomponent og minst ett gitterparti dannet av en flerhet av løkker, idet hver løkke har fire sider, to sider av hver løkke er dannet av langsgående anordnede hovedsakelig parallelle stive organer og kjennetegnet ved at de andre to sider av hver løkke er fleksible, idet de fleksible sider binder sammen de hovedsakelig stive sider fra hverandre, slik at hver løkke i gitteret er sammenfoldbar, en sammenfolding av løkken bevirker en sammenbringing av de hovedsakelig stive sider.

Foretrukne utførelsesformer av nettarrangementet er videre utdypet i kra-vene 2 til og med 16.

Det er omtalt et trålnettarrangement som kan inkludere minst ett gitterparti (grid portion) som er dannet av en flerhet av løkker, idet hver løkke har fire sider, idet to sider av hver løkke er dannet av i lengderetningen anordnede hovedsakelig parallelle stive organer, og de andre to sider er fleksible, idet de fleksible sider binder sammen de hovedsakelig stive sider fra hverandre, slik at hver løkke i gitteret er sammenfoldbar, idet en sammenfolding av løkken bevirker en sammenbringing av de hovedsakelig stive sider. De fire sider av løkken er anordnet slik at hver av sidene som har de stive organer er separert fra hverandre av sidene som ikke har noe stivt organ, i sin virkning er de to fleksible sammenbindinger anordnet hovedsakelig perpendikulært på de to stive organer. Avstanden til respektive tilgrens ende stive organer og sammenbindinger fra hverandre avgrenser åpningsdimensjonene til de individuelle løkker, hvilket kollektivt avgrenser et gitter som har gitterutgangsåpninger.

Nettarrangementet inkluderer typisk et trålparti og et trålposeparti, idet trålposepartiet har sidevegger dannet av et garn (mesh) som avgrenser maske-(mesh) utgangsåpninger, idet maskeutgangsåpningene er mindre enn åpningene avgrenset av hver av løkkene inne i gitterpartiet. Gitterpartiet er typisk lokalisert inne i trålposepartiet.

Gitterpartiet kan være lokalisert som en del av sideveggene av trålposepartiet, slik at fisk av en første størrelse holdes tilbake inne i trålposepartiet av maskeutgangsåpningene, men kan unnslippe fra nettet gjennom de større gitterutgangsåpninger. I et slikt arrangement kan nettet videre inkludere, innenfor trålposeområ-det, et indre område sammenfallende med lokaliseringen av gitterpartiet som inkluderer en trakt konfigurert til å lede fisk som beveger seg inne i trålposepartiet mot gitterpartiet.

I et annet arrangement er gitterpartiet anordnet over trålposepartiet, for å separere et første område av trålposepartiet fra en annet område av trålposepartiet. Et slikt arrangement kan bevirkes ved å anordne gitterpartiet som en deler som strekker seg over et indre område av trålposepartiet og deler trålposepartiet i to segmenter, ett på hver side av deleren. I et slikt arrangement kan fisk av en første dimensjon passere gjennom deleren fra det første område inn i det annet område, og de som er av en annen større dimensjon hindres i å passere fra det første område inn i det andre område. Den mindre fisken tvinges gjennom deleren av vannstrømmen inne i trålposepartiet, og størrelsen av den fisken som slippes gjennom bestemmes av størrelsen av gitteravstandene.

For å tillate disse fisk av den annen større dimensjon å unnslippe fra trålposepartiet, kan sidevegger av trålposepartiet være konfigurert til å tilveiebringe et unnslippelseshull som fisken kan unnslippe ut av nettet gjennom.

Deleren kan være konfigurert som en plan overflate som strekker seg på tvers over trålposepartiet. En slik overflate kan være anordnet til å være hovedsakelig perpendikulær på sideveggene av trålposepartiet, eller kan være forsynt med en helling, slik at den danner rampe fra en sidevegg mot en annen motstående sidevegg. Det er ønskelig at de langsgående stive stenger er anordnet til å være orientert hovedsakelig parallelle med retningen av vannstrøm gjennom trålposepartiet.

I et annet arrangement kan deleren være dannet av to overflater som strekker seg mot hverandre for å danne et toppunkt, slik at fisk ledes mot et midtområde av trålposepartiet. Igjen, det er ønskelig at de langsgående stive stenger er anordnet til å være orientert hovedsakelig parallelle med retningen av vannstrøm gjennom trålposepartiet.

I et annet arrangement er det tilveiebrakt et trålarrangement som inkluderer en nettkomponent med minst ett sidepanel som har en serie av maskeåpninger av en første dimensjon og et gitterparti som har gitterutgangsåpninger av en annen større dimensjon avgrenset deri. Nettarrangementet inkluderer videre et rampearrangement som er konfigurert til, i bruk, å lede fisk som beveger seg inne i nettkomponenten mot og langs gitterpartiet, idet rampearrangementet tjener til å redusere diameteren inne i nettkomponenten, hvilket øker vannstrømmen inne i nettkomponenten og reduserer hastighetsdifferansen i vannet mellom vannhastigheten inne i nettkomponenten og vannhastigheten utenfor nettkomponenten. En slik reduksjon i hastighetsdifferansen tjener til å lede en vannstrøm ut av gitterpartiet, hvilket hjelper til med utslipp av ungfisk eller for liten fisk gjennom gitterpartiet og bort fra nettkomponenten.

Disse og andre trekk vil bedre forstås med henvisning til de følgende tegn-inger.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er et perspektivriss av et trålarrangement i henhold til oppfinnelsens lære, med et delvis utspilt riss av et parti av arrangementet. Figur 2 er et riss av et eksemplifiserende trålarrangement lagt ut med enkelte eksemplifiserende dimensjoner.

Figur 3 er et perspektivriss av en alternativ konfigurasjon.

Figur 4 er et perspektivriss som viser en modifikasjon av nettarrangementet på figur 3. Figur 5 er en ytterligere modifikasjon som viser en alternativ lokalisering for et gitter tilveiebrakt i samsvar med oppfinnelsens lære.

Detaljert beskrivelse av tegningene

Som vist på figur 1, et trålarrangement 100 i samsvar med oppfinnelsens lære inkluderer et trålparti 105 og et trålposeparti 110. Hoveddelen av trålen er traktlignende, bred ved sin munning 106 og smalner av mot trålposen 107. Den er lang nok til å sørge for tilfredsstillende strøm av vann og hindre fisk i å unnslippe trålen etter påfølgende fangst. Den er laget av forskjellige klasser av nett 108a, 108b, 108c, idet størrelsen av maskene i nettet minker fra fronten av trålen mot trålposen. Når fisken samles opp i akterenden av trålen, reduseres vannstrømmen i forhold til slepehastigheten for trålen. Vannstrømning i akterenden av trålpartiet er typisk 90-95% av slepehastigheten - ved bruk av for eksempel nett T90.

Trålposepartiet 110 har sidevegger som ellers kalles ytre paneler dannet av et garn som avgrenser maskeutgangsåpninger 111, typisk dannet i en rombe nett-konfigurasjon. Selv om det vil forstås at den foreliggende oppfinnelse ikke skal be-grenses til et enkelt sett av parametere, nettarrangementet sørger typisk for en justering i vannstrømhastigheten, slik at vannstrømmen i den fremre ende 112 av trålposepartiet blir redusert til ca 60-70% av slepehastigheten. Ved akterenden 113 av trålposepartiet har dette igjen blitt redusert til ca 60% av slepehastigheten. Denne reduksjon i vannstrømmen tillater at de mindre småfisk og ungfisk holder tritt med trålen når den blir slepet.

I henhold til en utførelse tilveiebrakt i samsvar med oppfinnelsens lære, kan minst én sidevegg av trålposepartiet være konfigurert til å inkludere minst ett gitterparti 120. Det minst ene gitterparti kan være konfigurert til å tillate forandringer i gitteret (eksempelvis forskjellige avstander), for eksempel ved hjelp av snøring inn og ut. Det minst ene gitterparti er i denne eksemplifiserende utførelse dannet av parallelle serier av langsgående anordnede stive stenger 125, idet hver serie er separert fra en annen med sammenbindinger 126 som strekker seg på tvers i forhold til stengene, idet avstanden til respektive tilgrensende stenger og sammenbindinger fra hverandre avgrenser et gitter. De stive stenger kan være tredd på en bæreline og kan være roterbare omkring denne linen. Det er passende at sam-menbindingene er fleksible, slik at gitterarrangementet foldes sammen når det blir hentet opp og rullet på tråltromlene. De langsgående anordnede stive stenger er hovedsakelig parallelle med lengdeaksen i trålposepartiet. Lengden av de individu elle stenger er typisk i området 15 cm til 50 cm, avhengig av karakteren ved fiskingen og størrelsen av tråltrommelen. En lengde på 30 cm for de individuelle stenger har blitt funnet å fremme enkel rulling på de fleste tråltromler. Igjen vil det forstås at disse dimensjoner kan forstås som eksemplifiserende dimensjoner, og det er ikke meningen å begrense anvendelsen av oppfinnelsen til ett enkelt sett av parametere. Videre, selv om tilvirkningen av gitterpartiet fra en serie av parallelle stive stenger har blitt beskrevet og er foretrukket, er det mulig at gitteret kan dannes av en serie av fleksible liner, som når de brukes trekkes, ved hjelp av effekten av bevegelsesmotstanden for trålen i vannet, under strekk, for å avgrense de nød-vendige gitteravstander og unngå behovet for at de stive stenger tilveiebringer den nødvendige struktur for gitteret.

Gitterutgangsåpningene 135 som er dannet i dette gitterpartiet er større enn maskeutgangsåpningene 111 i sideveggene. Tilveiebringelsen av dette gitterparti, eller denne utelukkelsesinnretning, drar fordel av vannstrømmen og fiskens opp-førsel for å skille de større mer profitable fisk fra de mindre ungfisk og småfisk. Utelukkelsesinnretningen er rettet mot å dra fordel av den relative prosentandel av frontoverflatearealene (prosentandelen av gitter- eller snoroverflateareal per meter under betraktning rett frem) for trålposenettet og sorteringsgitrene, for å lede en vannstrøm ut av trålposen, hvilket vil hjelpe til med utslipp av ungfisk eller småfisk. Det vil forstås at ved å ha gitterutgangsåpninger som er større enn de korrespon-derende tilgrensende maskeutgangsåpninger, blir småfisken fortrinnsvis drevet ut gjennom gitteret og ut av trålen.

Standard nett i trålposen ved fisking har en prosentandel av frontoverflate-areal i området 55%-85%. Utslippsgitteret har en prosentandel av frontoverflate-areal på 26%-34% avhengig av gitteravstand. Dette tillater en vannstrøm gjennom gitteret som er ca 1,6 - 3,2 ganger vannstrømmen gjennom nettet.

Ved tilveiebringelse av et slikt arrangement, møter fisk som befinner seg i trålposepartiet ikke en så stor hastighetsdifferanse som man vanligvis ville finne. Økningen i vannstrømmen gjennom gitteret hjelper fisk med å krysse fra et indre parti av trålposen mot det åpne vann på utsiden. For ytterligere å hjelpe til med denne tverrgående bevegelse, inkluderer trålposepartiet et ledingsmiddel omfat-tende en trakt- (rampe) arrangement 140 konfigurert til å lede fisk som beveger seg inne i trålposepartiet mot gitterpartiet. En slik trakt av nett inne i trålposen tjener til å redusere diameteren av trålposen med ca 50%, hvilket øker tilbakestrøm-mingen av vann mot slepehastigheten. Jo nærmere vannhastigheten internt inne i trålposepartiet er vannhastigheten på utsiden av trålposepartiet, jo enklere er det for ungfisk å unnslippe. Traktnettet er typisk laget av det samme nettmateriale som trålposepartiet. Traktnettets posisjon vil være som vist på figurene 1 og 2 med nettet festet til siden langs linen for nettstengene over ca 2/3 av sidens bredde og deretter langs retningen til garnet inntil slutten av gitteret, slik at det vil foldes flatt sammen og korrekt bruk av det vil være uavhengig av maskeåpningen. Rampen (trakten) starter for eksempel således å danne rampe før gitteret og opphører å danne rampe før slutten av gitteret. På denne måte vil det forstås at rampen inkluderer et vinklet parti 140a som er vinkelforskjøvet fra sidepanelet i en vinkel på ca 30-60 grader og optimalt i ca 45 grader. Det vinklede parti tjener fortrinnsvis til å lede fisk mot gitterpartiet. Så snart fisken er i umiddelbar nærhet av gitterpartiet, tilveiebringer rampen et parallelt parti 140b som går hovedsakelig parallelt med gitteret. En passasje, som har øvre og nedre parallelle overflater, er derfor avgrenset inne i det indre volum av gitteret 120 henholdsvis rampens parallelle parti 140b. På denne måte tvinges fisk til å strømme langs gitteret. Det er passende at forskyvningen mellom starten av rampen og gitteret representerer ca 1/3 av lengden av gitteret. Det vil forstås at i den eksemplifiserende viste struktur er den sam-lede tråldiameter hovedsakelig ensartet i eller omkring rampe/gitterområdet, og at selv om den effektive innvendige diameter er redusert av traktformarrangementet, forblir den utvendige diameter i hovedsak konstant.

Tilveiebringelsen av nett-trakten/rampen 140 som en skråstilt overflate rettet mot utslippsgitteret tvinger fisk til å svømme langs gitteret og leder vannstrøm-men gjennom gitteret. Gitteravstanden inne i gitterpartiet er passende fastsatt for å tillate mindre fisk å strømme fritt gjennom gitteret, men holder likevel de større fisk tilbake. Svært små fisk tvinges gjennom gitteret av vannstrømmen - differansen mellom vannstrømmen inne i og utenfor trålen har blitt redusert - hvilket overvinn-er problemene med at de mangler styrke til å svømme over vannstrømmen.

Det er ønskelig at gitteret er tilvirket av stive, hule organer eller stenger som i lengderetningen er tredd med snorer med høy fasthet. På denne måte kan de hovedsakelig stive organer være fri til å rotere på sine individuelle snorer. Organene eller stengene kan være i et hvilket som helst egnet materiale, eksempelvis et passende plastmateriale så som NYLON, acetaler eller en glassfiber- eller karbonfib-erkonstruksjon. Det er passende at stengene er relativt stive, slik at hvis de blir be-lastet og bøyd ut av form, eksempelvis når de rulles på en trommel, gjenopptar de sine rette, langstrakte former når de avlastes. Nylonorganene har en glatt finish for å redusere turbulens og støy som vil avskrekke fisk fra å svømme gjennom gitteret.

Det antas at unnslippelsesoppførselen til fisk i trål posene påvirkes av en

rekke faktorer vedrørende redskaper og miljø, inkludert den visuelle innvirkning fra nettet. Sett fra innsiden av nettet, mot nedoverstrømmende lys, kan blekt grønt eller hvitt nett oppvise en større kontrast sammenlignet med mørkere farget snor, og derfor synes å være en klarere unnslippelsesrute for fisk inne i nettet. Som et re-sultat av dette kan nylonorganene være farget på en slik måte at de oppviser en

lavere visuell innvirkning for fisken enn det omgivende nett, for å oppmuntre fisken til å svømme ut gjennom gitteret. For eksempel kan trålposeseksjonen være farget i en farge med høy kontrast, så som sort eller rød (dette kan varieres med arter og dybde eller lokalisering for fiskingen), mens gitteret vil være farget i en farge med

lav kontrast, så som hvit eller blek grønn.

Gitteravstanden fastsettes av fleksible tverrorganer av nett, snor eller konstruksjoner som begrenser maksimumsåpningen til en forhåndsbestemt verdi, og som likevel tillater at gitteret foldes fullstendig sammen for kaste- og trekkeoperas-joner av trålen. Bruken av slike sammenbindinger forårsaker at de tilstøtende stenger ligger an mot hverandre under slike operasjoner. Den maksimale tverrgående gitteravstand er begrenset av sammenbindingsavstanden. For å opprett-holde den ønskede gitteravstand under en tråling, kan et strammingsmiddel være tilveiebrakt for strekking av gitteret under en tråling. Et eksemplifiserende strammingsmiddel omfatter en flerhet av hydrodynamiske drager 150, i tilfellet med det eksemplifiserende arrangement på figur 1 anordnet som to par, med to motstående drager posisjonert i sideveggene i umiddelbar nærhet av fremre og bakre kanter av gitteret.

Det vil forstås at gitteret er tilveiebrakt fra en flerhet av løkker, idet hver løkke har fire sider. Ved å skille sidene av løkkene i to sider av hver løkke som er dannet av i lengderetningen anordnet hovedsakelig parallelle stive stenger, og ved at de andre to sidene er fleksible, er det mulig å tilveiebringe en sammenfoldbar struktur. De fleksible sider som binder sammen de hovedsakelig stive sider fra hverandre kan legges sammen på seg selv, slik at hver løkke av gitteret er sammenfoldbar, idet en sammenfolding av løkken bevirker en sammenbringing av de hovedsakelig stive sider.

I det foregående har gitterarrangementet blitt beskrevet som et middel for selektivt å diskriminere fangsten, for å tillate et utslipp av småfisk eller ungfisk. Dette var tilveiebrakt ved integrering av, innenfor sideveggen i trålposepartiet, et område dannet av et gitter. I et annet arrangement vist på figur 3, er et gitterparti

300 anordnet over trålposepartiet for å skille et første område 305 av trålposepartiet fra et annet område 310 av trålposepartiet. Dette kan brukes til effektivt å dele trålposepartiet i to områder, et første område 305 lokalisert mot trålsiden 105 og et annet område 310 lokalisert på den andre side av deleren dannet av gitteret og

fjernt fra trålpartiet. Ved tilveiebringelse av en deler som strekker seg over et indre område av trålposepartiet er det mulig å dele trålposepartiet i to segmenter, ett på hver side av deleren. I et slikt arrangement kan fisk av en første dimensjon passere gjennom deleren fra det første område inn i det annet område, og de som har en annen større dimensjon hindres i å passere fra det første område inn i det annet område. De mindre fiskene tvinges gjennom deleren av vannstrømmen innenfor trålposepartiet, og størrelsen av fisken som slippes gjennom bestemmes av størrelsen av gitteravstandene. Et slikt arrangement er fordelaktig av en rekke år-saker, inkludert den kjensgjerning at valg av arter kan bevirkes for eksempel der hvor det er ønskelig å fange en mindre art og forbigå en større art. Andre fordeler oppstår når for eksempel større, mer moden fisk forbigås i fangsten og tillates å gå fri for formeringsformål.

Som vist på figur 4, for å tillate de fiskene som er av en annen større dimensjon å unnslippe fra trålposepartiet, kan sidevegger i trålposepartiet være konfigurert til å tilveiebringe et unnslippelseshull 400 som fisken kan unnslippe ut av nettet gjennom.

Arrangementene på figurene 3 og 4 viser et eksempel på deleren 300 konfigurert som en plan overflate som strekker seg på tvers over trålposepartiet. En slik overflate kan være anordnet til å være hovedsakelig perpendikulær på sideveggene av trålposepartiet, eller, som vist på figurene 3 og 4, kan være forsynt med en helling, slik at den danner en rampe fra en sidevegg mot en annen motstående sidevegg. Det er ønskelig at de langsgående stive stenger er anordnet til å være orientert hovedsakelig parallelle med retningen av vannstrømmen gjennom trålposepartiet.

I et annet arrangement, vist på figur 5, kan deleren være dannet av to overflater 501, 502 som strekker seg mot hverandre for å danne et toppunkt 503, slik at fisk ledes mot et midtområde 504 av trålposepartiet. Igjen, det er ønskelig at de langsgående stive stenger er anordnet til å være orientert hovedsakelig parallelle med retningen av vannstrømmen gjennom trålposepartiet. Igjen kan et unnslippelseshull være tilveiebrakt for å tillate den fisk som holdes tilbake i det første område å unnslippe.

Det vil forstås at det som her har blitt beskrevet er eksemplifiserende arrangementer av et gitter som kan inkorporeres i tråler. Et slikt gitter kan være nyttig både ved pelagisk tråling og bunntråling. Ved å anordne gitteret i en sidevegg av nettet, er det mulig selektivt å slippe ut mindre fisk fra fangsten. Ved å inkorporere gitteret inne i nettet er det mulig selektivt å fange mindre fisk. Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet med henvisning til et eksemplifiserende arrangement hvor gitteret er anordnet innenfor det som i alminnelighet kalles trålposepartiet, er det ikke meningen at oppfinnelsen skal være begrenset til dette. Et gitter anordnet i samsvar med oppfinnelsens lære kan tilveiebringes i en hvilken som helst sidevegg av et hvilket som helst parti av trålen.

Bruk av et gitterarrangement som er tilveiebrakt i samsvar med oppfinnelsens lære, hvor to sider av en løkke innenfor gitteret er dannet av hovedsakelig stive organer som er skilt fra hverandre av fleksible sammenbindinger, tillater en sammenfolding av gitteret på seg selv. De fleksible sammenbindinger gjør det mulig å bringe sammen det stive organ til anlegg mot hverandre, slik at det dannes et mindre gitter som er nyttig for lagringsformål. Når det brukes innenfor et trålmiljø, forårsaker vannstrømmen gjennom nettene at gitteret utvides til sin fastsatte form, idet bredden av hver av åpningene innenfor gitteret er innskrenket av lengden av de fleksible sammenbindinger og lengden av de stive organer.

Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet med henvisning til eksemplifiserende utførelser, vil det forstås at disse er tilveiebrakt for å hjelpe til ved en forstå-else av oppfinnelsens lære, og at elementer eller komponenter som er beskrevet med henvisning til en første figur kan byttes om med de som er på en annen figur. Videre skal oppfinnelsen ikke fortolkes som å være begrenset på noen måte unn-tatt det som kan anses nødvendig i lys av de vedføyde krav.

Ordene omfatter/omfattende når de brukes i et patentskrift skal spesifisere tilstedeværelsen av angitte trekk, enheter, trinn eller komponenter, men utelukker ikke tilstedeværelsen eller tilføyelsen av et eller flere andre trekk, enheter, trinn, komponenter eller grupper av disse.

Claims (16)

1. Trålnettarrangement (100), som innbefatter en hovednettkomponent og minst ett gitterparti (120) dannet av en flerhet av løkker, idet hver løkke har fire sider, to sider (125) av hver løkke er dannet av langsgående anordnede hovedsakelig parallelle stive organer og karakterisert vedat de andre to sider (126) av hver løkke er fleksible, idet de fleksible sider binder sammen de hovedsakelig stive sider fra hverandre, slik at hver løkke i gitteret er sammenfoldbar, en sammenfolding av løkken bevirker en sammenbringing av de hovedsakelig stive sider.

2. Nettarrangement (100) som angitt i krav 1, karakterisert vedat avstanden til respektive tilgrensende stive organer og sammenbindinger fra hverandre avgrenser åpningsdimensjonene til de individuelle løkker, hvilket kollektivt avgrenser et gitter som har gitterutgangsåpninger (135).

3. Nettarrangement (100) som angitt i krav 2, karakterisert vedat hovednettarrangementet inkluderer et trålparti (105) og et trålposeparti (110), idet trålposepartiet (110) har sidevegger dannet av et garn som avgrenser maskeutgangsåpninger (111), og ved at det minst ene gitterparti (120) er anordnet innenfor trålposepartiet (110).

4. Nettarrangement (100) som angitt i krav 3, karakterisert vedat minst én sidevegg av trålposepartiet inkluderer det minste ene gitterparti (120), idet gitterutgangsåpningene (135) er større enn maskeutgangsåpningene (111), og videre ved at et indre område i trålposepartiet som er sammenfallende med lokaliseringen av gitterpartiet inkluderer et ledingsmiddel (140) konfigurert til å lede fisk som beveger seg inne i trålposepartiet (110) mot gitterpartiet (120).

5. Nettarrangement (100) som angitt i krav 4, karakterisert vedat tilveiebringelsen av ledingsmidlet (140) øker vannstrømmen gjennom gitterpartiet (120).

6. Nettarrangement (100) som angitt i krav 3, karakterisert vedat gitterpartiet (120) er anordnet over trålposepartiet (110), for å skille et første område av trålposepartiet fra et annet område (310) av trålposepartiet for å danne en deler, slik at fisk av en første dimensjon kan passere gjennom deleren fra det første område (305) inn i det annet område (310), og de som er av en annen større dimensjon hindres i å passere fra det første område (305) inn i det annet område (310).

7. Nettarrangement (100) som angitt i krav 6, karakterisert vedat minst én sidevegg av trålposepartiet er konfigurert til å tilveiebringe et unnslippelseshull (400) som fisken av den andre dimensjon unnslipper ut av nettet gjennom.

8. Nettarrangement (100) som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert vedat deleren er konfigurert som en plan overflate som strekker seg på tvers over trålposepartiet, for å være hovedsakelig perpendikulær på sideveggene av trålposepartiet, eller for å være forsynt med en helling slik at den danner rampe fra en sidevegg mot en annen motstående sidevegg.

9. Nettarrangement (100) som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert vedat deleren er dannet av to overflater (501, 502) som strekker seg mot hverandre for å danne et toppunkt (503), slik at fisk ledes mot et midtområde av trålposepartiet.

10. Nettarrangement (100) som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert vedat de langsgående stive organer (125) er anordnet til å være orientert hovedsakelig parallelle med retningen av vannstrøm gjennom trålposepartiet.

11. Arrangement (100) som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat de stive organer (125) er dannet med en glatt overflate for å redusere turbulenseffekter.

12. Arrangement (100) som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat de stive organer (125) er selektivt farget for å redusere deres innvirkning på fisken.

13. Arrangement (100) som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat det videre omfatter et strammingsmiddel (150) for stramming av gitterpartiet for å hindre at gitterpartiet foldes sammen.

14. Arrangement (100) som angitt i krav 13, karakterisert vedat strammingsmidlet (150) videre kan omfatte en flerhet av drager.

15. Arrangement (100) som angitt i krav 4, karakterisert vedat ledingsmidlet (140) omfatter en konisk maske-overflate som fungerer som trakt innen nettet.

16. Arrangement (100) som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat gitterpartiet er anordnet som et farget materiale som danner kontrast med fargen av nettmaterialet i resten av nettet.