NO179771B - Slepenot - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår ei slepenot ifølge den innledende del av patentkrav 1.

Bakgrunn

Med slepenot menes snurrevad eller trål. Snurrevad er ei bunnslepenot med stor pose på midten og uten oterbord (dører som holder noten åpen under sleping). Dette er redskap som brukes av kystfiskebåter på 30 til 100 fot, fortrinnsvis i fiske etter torsk, kolje, flyndre - i det siste også til sei og sild. To lange tauarmer er festet til hvert sitt dragetau som den så trekkes inn til fiskebåten med, i motsetning til trål som slepes etter fartøyet.

Trålen er en not med pose som slepes over havbunnen over store avstander. Den har samme prinsipp som snurrevaden, men holdes utspilt av to stålwirer med oterbord (se ovenfor) som er festet til hver sin vaier. Dragarmene er også av stålvaier og kan være opptil 1000 m lange. Trålen er i motsetning til snurrevaden konsesjonsbetinget.

Som nevnt innledningsvis er snurrevaden og trålen basert på kystfiske etter torsk, kolje, flyndre og i det siste også sei og sild. Det er da montert et 14 meter langt sild- eller sei-nett bakerst i posen.

Ved fiske med snurrevad skal båten i henhold til fiskeriloven ligge i ro under draging, helst for anker (varp). Denne regelen blir imidlertid ikke etterkommet i dag, da det brukes større motorer med mer trekk-kraft for å holde båten i ro under fiskingen og halingen av tauarmene. Det er også lov å holde en viss fremdrift for å holde fisken bak i posen til nota kan heises inn.

Ulempen med kjent redskap er at den rives mye i stykker under fisking og haling. Fiskerne har dessuten ofte problemer med å holde redskapens i balanse. De kjører redskapen ofte fast i havbunnen og far derfor mye reparasjoner og bøting ute på havet. Dette forhindrer fisket betraktelig, når det er knapp tid å fiske pa - bare noen timer pr. dag i sesongen. En annen ulempe med kjent redskap er at den er underdimensjonert etter dagens nivå med hensyn til større båter og større behov for effektivitet. På grunn av reguleringene og kvoteordningene tas det ofte større sjanser med hensyn til bunnforhold. De største vanskene med snurrevaden i dag er mye overflødig nett, tynne telner (grunntau), tyvmasker og for tynn tråd i nett og felling.

Patentlitteraturen inneholder tallrike eksempler på slepenøter, feks. NO patentskrift 106086, US patentskrifter 3.316.670 og 2.608.782, NO patentskrift 53825, DE publ.

1.091.808 og 1.084.517, NO patentskrifter 45162, 150147, 43920, 37282 og 122620. De fleste av disse patentpublikasj onene beskriver forbedringer av selve trålposen, f eks. med åpning og lukking av munningen, tak over trålposens munning for å bedre innfanging av fisk, utskiftbare nettsegmenter i nota for å tilpasse nota til ulike typer fiskeslag og for å utbedre skader på deler av nota.

NO patentskrift 53825 anses for å være den mest relevante publikasjonen av de ovennevnte. Her beskrives ei slepenot med notvinger som rager framover ut fra notposens munning. Notvingene er i sin nedre del avgrenset av en trekk-kabel som er hevet noe i forhold til bunnen av selve notposen. Forheng eller slør er festet i underkant av trekk-kabelen for å hindre at fisk unnslipper under draging og skal dessuten tjene som en slags buffer mot ujevnheter på bunnen, hvorved deler av sløret kan tillates å rives av under fisket.

Slepenota ifølge NO-C-53825 er delvis i bruk også i dag, og fungerer brukbart som bunnslepenot. Erfaring viser imidlertid at nota må repareres etter hvert hal, og den kan ikke reguleres opp i havet og er dessuten svært arbeidsom og tidkrevende. Nota kan dermed i praksis bare brukes på slett bunn.

Formål

Hovedformålet med oppfinnelsen er å anvise ei slepenot som oppviser bedre balanse i sjøen under fiske og som i mindre grad utsettes for skade på grunn av dårlige bunnforhold eller notskade på grunn av selve fangsttyngden.

Oppfinnelsen

Dette formål oppnås med ei slepenot ifølge den karakteriserende del av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen framgår av de tilhørende uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen angår ei slepenot omfattende en munning med sidevegger og tak av nett eller garn, hvis bakre del er forbundet med en langstrakt fortrinnsvis utskiftbar notpose. I den framre del av munningen er nota forsynt med to nettvinger festet på hver side av samme og forsynt med flyteorgan og synkeorgan. Nota kan være forsynt med oterbord for bruk som trål-redskap.

I henhold til oppfinnelsen omfatter hver av nettvingene:

et hovedsakelig vertikalrettet garnsegment festet til den framre enden av munningen, hvilket garnsegment har en øvre avgrensning ragende generelt parallelt med og i høyde med notas lengdeakse samt en nedre avgrensning ragende i vinkel opp fra notas lengdeakse, og

et grunntau eller tilsvarende forbundet med garnsegmentet i det minste ved framre og bakre ende av samme og ragende generelt parallelt med den øvre lengdeutstrekning av garnsegmentet.

Nota er på i og for seg kjent måte forsynt med synkeorgan og flyteorgan. For å gi slepenota en god balanse i sjøen under fiske, kan en regne ut forholdet mellom kuler, tau, nett og kjettingtamp og finne fram til en minutt-tabell på klokka. Slik vises hvor nota er i forhold til bunnen ved hjelp av lengde på utsatt tau og egenvekt og oppdrift av forskjellige materialer i nota.

For å minimere faren for at fisken oppdager redskapen under fiske bør nota være farget blå, særlig laksegarnblå - en farge som ligger svært nær havets farge. Dette har særlig vært et problem ved fiske i den lyse årstiden.

Hovedfordelen med nota ifølge oppfinnelsen er at den rives mye mindre under fisking og at den går lettere i havet og tåler støiTe belastning i form av fangst samt dårligere bunnforhold. Konstruksjonen i sin helhet framskaffer dessuten en god stabilitet og balanse i sjøen under fiske. Disse fakta er bekreftet gjennom uttesting på fiskefartøy.

Oppfinnelsen er i det etterfølgende beskrevet i nærmere detalj med henvisning til figurer, der

figur 1 viser nota ifølge oppfinnelsen sett i perspektiv ovenfra, og figur 2 viser detaljer ved en av vingene på nota.

Som det går fram av figur 1 omfatter slepenota en munning 9 med sidevegger 10a og 10b og tak 1 av nett eller garn. Munningen danner følgelig inntaks-seksjonen for slepenota. Taket 1 sørger for at fisk fanges inn i nota mens den synker ned i sjøen mot bunnen. En langstrakt notpose 8 er forbundet med den bakre enden av munningen 9. Notposen 8 oppviser fortrinnsvis et rektangulært tverrsnitt for å oppnå bedre gjennomstrømning av vann samtidig som at garnmaskene blir stående mere åpne og slipper ut mere småfisk. Notposen 8 er fortrinnsvis festet løsbart til munningen 9 ved hjelp av en i og for seg kjent skjøteinnretning 7, slik at brukeren kan f.eks. skifte ut posen med en annen maskevidde ved fiske på andre arter. Det øvrige av nota kan også utformes med utskiftbare garnstykker for utskiftning f.eks. i forbindelse med vedlikehold. Dette kan utføres ved å tre maskene på tau annen hver maske mot hverandre og punktfeste for hver meter. I framre del av munningen 8 er det festet to nettvinger 2 festet til den framre del av munningen 9 på hver side av samme. Hver av nettvingene 2 er i sin øvre del forsynt med flyteorgan 4 og i sin nedre del med synkeorgan 5, f.eks. i form av kjettingender.

Hver av nettvingene 2 danner følgelig ei; hovedsakelig vertikalrettet garnsegment 12 med en bakre vertikal ende festet til den framre enden av munningen 9. Den bakre enden av garnsegmentet 12 har en høyde hovedsakelig lik høyden på den framre enden av munningen 9. I retning framover i notas sleperetning smalner garnsegmentet av hvorved den nedre langstrakte enden av garnsegmentet danner en vinkel med notas lengdeakse slik at den gradvis heves opp fra notas bunnflate.

Et grunntau 6 eller tilsvarende er forbundet med garnsegmentet 12 i det minste ved framre og bakre ende av samme og rager generelt parallelt med den øvre lengdeutstrekning av garnsegmentet 12.

Som det bedre går fram av figur 2, er ga rnsegmentet 12 er formet som en trekant med en spiss framre ende 11 lokalisert i hovedsakelig samme plan eller høyde som oversiden av nota. Grunntauet 6 og garnsegmentet 12 er forblindet med hovedsakelig vertikalt rettede tausviper 3, hvor en nedre ende av tausvipen 3 er festet til grunntauet 6 og en øvre ende av samme er festet til den nedre del av garnsegmennet 12. Et flertall tausviper 3 er anbrakt i jevne mellomrom fra bakre del av garnsegmente t 12 og til den framre enden 11 av garnsegmentet 12. Synkeorganene 5 er festet til grunntauet 6 i den bakre enden av samme og i hvert koplingspunkt mellom grunntauet 5 og tausvipene 3.

Tausvipene har dessuten den effekt at luft innfanget i selve tauet vil frigjøres under sleping av nota slik at det dannes et luftteppe langsmed vingene som opprettholdes under store deler av fangstforløpet. Dette luftteppet har vist seg å gi en fangsteffekt idet fisken av fysiologiske årsaker skyr luft og på denne måten stenges inne i notas inntaksseksjon og videre bak i notposen.

Den foreliggende oppfinnelsen anviser følgelig en ny konstruksjon som tillater mere effektiv fangst. Nota utsettes for mindre slitasje både ved haling langs bunn og lengre oppe i sjøen og oppviser dessuten bedre stabilitet enn kjente konstruksjoner.

Claims (4)

1. Slepenot omfattende en munning (9) med sidevegger (10a) og (10b) og tak (1) av nett, en langstrakt fortrinnsvis utskiftbar notpose (8) forbundet med den bakre enden av munningen (9), to nettvinger (2) festet til den framre del av munningen (9) på hver sidevegg av samme og forsynt med flyteorgan (4) og synkeorgan (5), og valgfritt oterbord, karakterisert ved at hver av nettvingene (2) omfatter et hovedsakelig vertikalrettet garnsegment (12) festet til den framre enden av munningen (9), hvilket garnsegment (12) har en øvre avgrensning ragende generelt parallelt med notas lengdeakse samt en nedre avgrensning ragende i vinkel opp fra notas lengdeakse, og et grunntau (6) eller tilsvarende forbundet med garnsegmentet (12) i det minste ved framre og bakre ende av samme og ragende generelt parallelt med den øvre lengdeutstrekning av garnsegmentet (12).

2. Slepenot ifølge krav 1, karakterisert ved at garnsegmentet (12) er formet som en trekant med en spiss framre ende (11) lokalisert i hovedsakelig samme plan som oversiden av nota.

3. Slepenot ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at grunntauet (6) og garnsegmentet (12) er forbundet med hovedsakelig vertikalt rettede tausviper (3) med en nedre ende festet til grunntauet (6) og en øvre ende festet til den nedre del av garnsegmentet (12), hvorved tausvipene (3) er anbrakt i jevne mellomrom fra bakre del av garnsegmentet (12) og til den framre enden av garnsegmentet (12).

4. Slepenot ifølge krav 3, karakterisert ved at synkeorganene (5) er festet til grunntauet (6) i den bakre enden av samme og i hvert koplingspunkt mellom grunntauet (5) og tausvipene (3).