NO329008B1 - Tral for hosting av plankton - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse vedrører en trål (1) for høsting av raudåte eller andre organismer i en vannmasse. Trålen (1) omfatter et ytternett (6) og et innenfor dette liggende innernett (8), der innernettet (8) er delt opp i et antall seksjoner (81, 82, 83). Hver seksjon (81, 82, 83) har sitt eget innfestningspunkt til ytternettet (8), hvorved slepekreftene fordeles over de ulike innfestningspunktene, slik at hver av seksjonene (81, 82, 83) opptar en belastning. Seksjonene (81, 82, 83) overlapper hverandre med en viss lengde, på en slik måte at en fremre seksjon (81, 82, 83) vil strekke seg forbi og på innsiden av innfestningspunktet til en bakenforliggende seksjon (82, 83). Uavhengigheten mellom de forskjellige seksjonene (81, 82, 83) vil i tillegg til bedre fordeling av slepekreftene, medføre enklere reparasjoner og/eller utskiftninger av innernett (8), redusere problemer som følge av ulik lengde mellom ytter og innernett (6, 8) under sleping av trålen (1), medføre enklere inkludering av seleksjonsanordninger og gi bedre muligheter for bruk av differensiert maskeåpning, trådtykkelse og ulike materialer i innernettet (8).

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en trål som er innrettet for å taues etter et fartøy, og mer spesielt angår foreliggende oppfinnelse en trål som benyttes for å høste plankton, der trålen omfatter et bærende ytternett og innenfor dette liggende et seksjonert innernett.

Med plankton menes plante- og dyreorganismer som flyter eller driver delvis fritt i vannmassene, og som har liten eller ingen egenbevegelse. De organismene det er mest aktuelt å høste med den foreliggende oppfinnelse innbefatter, men er ikke begrenset til dyreplankton, så som Copepoder (hoppekreps, for eksempel Calanus spp.), Euphasiider (krill, for eksempel Meganyctiphanes norvegica og Thysanoessa spp) og Amfipoder (for eksempel Themisto spp.), samt ulike maneter.

De viktigste av verdens fiskeressurser er i dag enten maksimalt utnyttet eller allerede overfisket. Fangsten benyttes direkte for konsum av mennesker eller til andre formål, for eksempel innenfor oppdrettsnæringen, der de viktigste foringrediensene kommer fra fis-kemel og/eller -olje. Dersom oppdrettsnæringen skal ha en fortsatt vekst, må behovet for marint protein og lipid dekkes av andre enn de tradisjonelle ressursene. Dette kan for eksempel være ved å høste lengre ned i en næringskjede i havet, på såkalt lavere trofiske nivå. Det vil si at i stedet for å fremstille mel og olje av fisk (for eksempel av sild eller lodde), lager mel og olje av det fisken spiser, for eksempel dyreplankton som krill, raudåte etc. Grunnen til at man ønsker å beskatte ressurser lenger nede i en næringskjede er flere. For det første er ofte denne biomassen vesentlig større enn for tradisjonelle fiskear-ter. Det skjer også en vesentlig overskuddsproduksjon av disse arter i bestemte perioder. Tilstedeværelsen av tungmetaller og organiske miljøgifter er dessuten lavere. Dette sammen med at bare 10-20% av energien overføres fra ett trofisk nivå til et annet, gjør at man trolig kan høste betydelige volum marint protein og lipider uten at det far konse-kvenser for høyere trofiske nivå.

Det er allerede i dag en underdekning av marine oljer med høyt innhold av omega-3 fett-syrer, og etterspørselen etter disse viser stor vekst. Den eneste måten å dekke dette på, er ved fangst av marine organismer på lavere trofiske nivå. Videre inneholder disse ressursene komponenter som kan nyttes til en rekke nye produkter innenfor bl.a. spesialfor, mat og helsekost, samt bioaktive stoffer med anvendelser bl.a. innenfor kosmetikk og farma-si.

I verdenssammenheng er det særlig krillressursene i Antarktis som har vært omtalt i forbindelse med høsting på et lavere trofisk nivå. En rekke nasjoner er involvert i denne virksomheten, deriblant Norge. Også i Stillehavet foregår det regelmessig høsting av krill.

I norske havområder drives det i dag liten eller ingen høsting av plankton. Noe raudåte høstes lokalt langs norskekysten, men i så små mengder at det kun anvendes i høyt betal-te produkter.

Siden disse marine organismene er meget små (for eksempel har raudåte en lengde på 2-4 mm), er filtrering av vannmassene trolig den mest effektive og hensiktsmessige måten å fange disse på. Dette kan for eksempel gjøres ved å sette opp feller eller filtre av ulike slag i kystområder der vanngjennomstrømningen er stor. Effektiviteten og lønnsomheten er imidlertid tvilsom grunnet egenskaper ved og tilstedeværelse av artene, samt praktiske forhold ved utstyr, bifangst, arealkonflikter og røkting.

En annen metode å fange ovenstående organismer på, er ved å benytte en trål. Trålen må være så finmasket at den ikke slipper gjennom organismene, samtidig som den har et åp-ningsareal som muliggjør fangstmengder av betydning. En slik finmasket, stor trål vil imidlertid ha en vesentlig tauemotstand når den trekkes bak et fartøy, slik at drivstoffor-bruket og fangstkostnadene for fartøyet blir stort. Det er således utfordringer i forbindelse med bruk av trål, der disse vedrører trålens konstruksjon, materialvalg, trådtykkelse, styrke, holdbarhet, bifangst, fangsteffektivitet og -kostnad. 1 norsk patent NO 322.171 er det beskrevet en fangstanordning for høsting av organismer i en vannmasse. En i vannmassene nedsenket boblespreder slepes etter et fartøy og slipper ut gassbobler av ulik størrelse. Gassboblene vil under sin bevegelse mot overflaten feste seg til organismene i vannet og bringe disse opp mot overflaten. Når organismene befinner seg i området rundt overflaten vil de kunne samles opp med en trål eller en skimmer.

WO 2008048107, WO 2007108702 og NO 122.620 beskriver andre anordninger ved tråler, der det fra publikasjonene blant annet er kjent at en eller flere tråler kan slepes etter et fartøy, at fangsten under fangst kontinuerlig kan føres til fartøyet og at en trålpose kan utgjøres av flere seksjoner, der seksjonene har forskjellig maskestørrelse.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er således å tilveiebringe en trål som er tilpasset for å høste plante- og dyreorganismer, spesielt raudåte, i en vannmasse.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en trål som under bruk har redusert tauemotstand og som derved også gir et redusert energiforbruk, uten at trålens fangsteffektivitet reduseres.

Det er også et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en trål som forhindrer bifangst av yngel/larver fra kommersielt viktige fiskeslag.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å forenkle vedlikehold, reparasjoner og utskiftinger av trålens elementer.

Ytterligere et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et trålsystem, der en trål er i stand til tåle de store påkjenninger og krefter den utsettes for fra vind, bølger og vannstrøm under bruk, for eksempel når trålen benyttes i åpne farvann av havgående far-tøy.

Disse formål er oppnådd med en trål som angitt i det etterfølgende selvstendige krav, hvor ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremkommer av de uselvstendige krav og beskri-velsen nedenfor.

Det er således i henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebrakt en trål som er innrettet til å slepes etter et fartøy i en vannmasse, der trålen er tenkt benyttet for fangst av marine organismer, særlig raudåte. Trålen er gjennom slepevaier, sveiper og kiter forbundet til fartøyet. Trålen omfatter videre et ytternett, der ytternettet danner en bærende konstruksjon som skal oppta størstedelen av kreftene og belastningene trålen utsettes for under bruk. Innenfor ytternettet er det anordnet et finmasket innernett, der dette innernettet skal besørge filtreringen og oppsamling av organismene som høstes. Innernettet er delt opp i et antall av hverandre overlappende og uavhengige seksjoner, hvor seksjonenes fremre ende danner ett eller flere innfestningspunkt med eller til ytternettet. Seksjoneringen vil medføre at belastningen innernettet utsettes for under bruk reduseres sammenlignet med et innernett som ikke er seksjonert, siden det seksjonerte innernettet har flere innfestings-punkter og hvert innfestingspunkt bare skal ta opp kreftene fra en gitt seksjon og ikke fra hele innernettet. Seksjonene i innernettet kan ha ulik maskeåpning, være fremstilt av ulike materialer og trådtykkelse, for å oppnå rett styrke og holdbarhet, gi redusert tauemotstand, bedre seleksjon og øke fangsteffektivitet. Seksjoneringen vil videre forenkle vedlikehold, reparasjoner og utskiftinger av hele eller deler av innernettet. De av hverandre uavhengige seksjoner vil dessuten, som følge av ulik lengde mellom ytter- og innernett under sleping og ombordtagning av fangst/trål, forenkle problemet med innfestning av ytter- og innernett til hverandre.

I en foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er trålens ytternett tildannet gjennom at separate paneler er sydd sammen eller på annen egnet måte forbundet med hverandre. I den foretrukne utførelsen har trålen en rektangulær form, hvorved to panel danner kortsidene i rektangelet, mens to andre panel danner langsidene i rektangelet. Panelene vil videre være utformet avsmalende mot sine bakre kanter, hvorved det dannes en trål som får form av et rektangulært trapes. De fire panelene kan også tilkappes slik at de danner en kvadratisk åpning. Det kan også tenkes at trålen kan utformes til å inneha en sirkulær form, en oval form, en sekskantform etc., der antallet paneler i ytternettet da vil bestemmes av trålens ønskede form.

Trålens innernett, som omfatter et antall separate seksjoner, vil også fremstilles av flere paneler. Formen på det seksjonerte innernettet vil da kunne tilpasses trålens ytternett.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen benyttes det kiter for å holde trålen åpen når den slepes etter et fartøy. En kite vil da omfatte flere sammensatte "smålommer", der disse vil danne et løft over kiten, hvorved kitene vil "strekke" trålen i den eller de ønskede retninger. Kitene er foretrukket fremstilt av fiberarmert presenning, hvilket gir kitene en lav vekt og liten slepemotstand. Kitene vil også være enklere å håndtere enn for eksempel konvensjonelle tråldører. En fagmann vil imidlertid forstå at også partråling, trål- dører, faste rammer eller bommer kan benyttes med foreliggende oppfinnelse, i den hen-sikt å tilveiebringe en åpning i trålen.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse kan en eller flere tråler slepes samtidig etter et fartøy; trålene kan videre slepes uavhengige av hverandre eller de kan forbindes med hverandre etter en eller flere slepevaiere. Trålen(e) kan også tenkes slept etter flere fartøy.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er kitene i sin ene ende forbundet med trålens ytternett ved trålens åpning, mens kitenes motstående ende er forbundet med sveiper, hvilke sveiper sammen danner en sveiperigg. Avhengig av trålens form vil kitene videre kunne forbindes på flere måter til ytternettet. Dersom trålens tverrsnittsform, når sett i trålens lengderetning, er rektangulær, vil kitene eksempelvis kunne være forbundet til både kortsidene og langsidene av panelene som danner rektangelet i trålen. Dette vil da medføre at kitene gir et løft som prøver å strekke trålens åpning både i en horisontal og vertikal retning. I andre utførelsesformer kan kitene bare være forbundet til rektange-lets kortsider, hvilket medfører at det skapes et løft over kitene som vil prøve å strekke ut trålens åpning i sin horisontale retning. I panelet som danner trålens overside vil det rundt dette panelets kant (dvs. kanten som danner en del av trålens åpning) være anordnet flyt-element(er) over hele eller deler av panelets bredde, der disse flyteelementene skal frem-bringe et vertikalt løft, slik at kitene og flyteelement(ene) sammen vil besørge at trålen holdes åpen. Disse flyteelementer utgjøres vanligvis av trålkuler som er plassert i en av-stand til hverandre. Trålens nedre panel, dvs. kanten som danner en del av trålåpningen kan da være utstyrt med en vekt, for eksempel kjetting, der denne vekt vil bevirke at denne del av trålens åpning trekkes nedover i vannmassene.

I sin motstående ende til ytternettet er kitene utformet med et antall tilkoblingspunkter for sveiper. Hver av kitens smålommer vil da være utformet med en eller flere øyer, hvorved sveipen festes til kiten gjennom disse øynene. Dette gir en fordeling av belastningene over hele kitens bredde. Alternativt kan en kant i hver av de to nærliggende "smålommene" forbindes med en wire, fiberbånd, tau- eller kjettinglengde eller tilsvarende, hvorved kitene festes til sveipene gjennom disse forbindelsene.

Trålens sveiperigg utgjøres av et antall sveiper, der hensikten er å kunne fordele slepekreftene over et større område, samt gi mulighet for vertikal høyde til trålen. I en foretrukket utførelse vil sveiperiggen bestå av tre sveiper, hvor den midterste sveipen mot kitene igjen er delt opp i et antall sveiper av mindre tykkelse. Sveipene som da danner ytterpunktene i sveiperiggen vil forbindes med kitens ender (ytterpunkter), mens den midtre sveipen med et antall sveiper av mindre tykkelse vil forbindes til kitene mellom disses ytterpunkter.

Sveiperiggens motsatte ende, i hvilken ende de tre sveipene er samlet og forbundet med hverandre, er forbundet til en slepevaier som er festet til fartøyet.

Det skal imidlertid forstås at sveiperiggen kan utgjøres av flere eller færre sveiper, der dette antall og utforming avhenger av trålens størrelse, belastninger den utsettes for, om det er benyttet kiter på alle av trålens paneler etc. En fagmann vil imidlertid være klar over hvordan en slik sleperigg skal utformes.

Trålens innernett er delt opp i et antall separate og uavhengige seksjoner, der seksjonene når de er forbundet med ytternettet vil være anordnet overlappende hverandre. Den første seksjonen av innernettet, dvs. den seksjonen som befinner seg nærmest trålens åpning, vil være festet til ytternettet i et område rundt sin fremre kant.

Alternativt kan hver av seksjonene i området rundt den ene eller begge av sine endeavslutninger være utformet med et forsterket parti, hvilket forsterkede parti(er) benyttes for å forbinde seksjonen til ytternettet. Seksjonene kan da forbindes til ytternettet både ved sin fremre og bakre avslutning. De forskjellige seksjonene kan festes på en hvilken som helst egnet måte til ytternettet, for eksempel med tau, maljer, gjennom sying eller sveising, glidelås etc. Fortrinnsvis vil også innfestningen skje rundt hele ytternettets omkrets.

Det er imidlertid mulig at seksjonene festes til ytternettet bare punktvis, det være rundt ytternettets omkrets og/eller i ytternettets lengderetning.

Innernettets andre seksjon vil være innfestet til ytternettet på en slik måte at den andre seksjonen overlapper den første seksjonen med en lengde på utsiden av denne. Tilsvarende vil den tredje seksjonen være anordnet overlappende den andre seksjonen. Hvilken lengde de forskjellige seksjonene skal overlappe hverandre med, vil avhenge av ytternettets beskaffenhet, hvor stor belastning trålen utsettes for, hvilken hastighet den skal slepes med etc. og en fagmann vil vite hvordan dette skal gjøres.

Seksjonene som danner innernettet kan ha forskjellig maskeåpning, trådtykkelse og være fremstilt av ulike materialer. Seksjoneringen vil dessuten medføre at hver seksjon under sleping av trålen, på grunn av sin innfestning med ytternettet, der den overlappende del er "løs" på innsiden av påfølgende seksjon, tillates å "blafre", hvorved denne "blafring" vil medføre at organismer og/eller lignende som har satt seg fast/klogger i innernettet, vil ristes løs og føres mot en oppsamlingsinnretning i en bakre ende av trålen. I en alternativ utførelse av foreliggende oppfinnelse kan en seksjon være innfestet til ytternettet i flere enn ett område, for eksempel både ved sin fremre og sin bakre ende.

Trålen avsluttes i sin smaleste ende, dvs. bakre ende, av en oppsamlingsinnretning, der denne innretningen er løsgjørbart forbundet med resten av trålen.

Oppsamlingsinnretningen kan være i form av en sekk, der denne sekken på tilsvarende måte som resten av trålen omfatter et ytternett og innenfor dette liggende et finmasket innernett. Sekken kan videre være fremstilt av andre materialer enn ytter- og innernettet i resten av trålen, hensiktsmessig er sekken kraftigere dimensjonert idet den vil utsettes for større belastninger under slep og ombordtagning (raudåten samles i sekken og vil således ha en betydelig vekt). Oppsamlingsinnretningen kan sammenkobles til resten av trålen ved hjelp av tau, glidelås, borrelås, sying etc. For å lette håndtering av fangst er det i oppsamlingsinnretningens åpning anordnet en trakt, der denne kan kobles opp mot en inn-sugningsslange for ombordtagning av fangst.

Trålen omfatter videre i en foretrukket utførelsesform innretninger for utsortering av uønskede arter/obj ekter. Trålen vil på grunn av sin lave tauehastighet og det finmaskede innernett ikke fange yngel eller fisk over en gitt størrelse. Mest aktuelt blir derfor utsortering av småyngel, larver, maneter og ulike alger. Innretningene som benyttes vil kunne skremme vekk larvene etc. før de kommer i trålens fangsområde, og innretningene kan være i form av lyd, lys, luftbobler, skillenett, rister eller objekter som er festet til trålen, sveipene eller fartøyet. Samme innretninger vil kunne nyttes i eller på selve trålen, hvor seksjonering av innernett muliggjør utsortering og seleksjon mellom en eller flere av innernettets seksjoner.

Det benyttes også et system for ombordtagning av fangsten. Systemet omfatter en eller flere pumper, hvilke pumper er forbundet med slanger eller rør. En rist eller lignende benyttes for å sortere ut uønskede arter, så som maneter, yngel og/eller andre organismer, fra fangsten. I tillegg er det til oppsamlingsinnretningen og dennes trakt anordnet en slange, der slangen er lagt på utsiden av oppsamlingsinnretningen og festet til denne. Når fangsten skal tas om bord på fartøyet, vil slangen som er tilkoblet trakten i oppsamlingsinnretningen koples til slangen som kommer fra en sugeside på pumpen. Pumpen startes samtidig som trålen (med oppsamlingsinnretningen) dras delvis om bord i fartøyet, slik at fangsten konsentreres mot trakten i oppsamlingsinnretningen (såkalt tørking av fangsten). Pumpen vil da suge opp fangsten og fangsten pumpes gjennom en slange fra pumpens trykkside over risten for utsortering av uønskede organismer og gjenstander, før fangsten faller ned i et tørkekar.

Systemet med pumpe og slange kan også være utformet slik at fangsten pumpes ombord kontinuerlig under trålens bruk. Dette oppnås ved at det under høsting, når trålen slepes i vannmassene, er anordnet en slange fra trakten i oppsamlingsinnretningen og frem til far-tøyet. En pumpe eller lignende kan da anordnes i nærheten av trakten i oppsamlingsinnretningen og/eller på slangen til fartøyet og/eller om bord i fartøyet, og vil besørge at fangsten gjennom slangen overføres fra trålen til fartøyet.

Gjennom foreliggende oppfinnelse er det dermed tilveiebrakt en trål omfattende et ytternett og et innernett, der ytternettet vil oppta størstedelen av belastningene trålen utsettes for; innernettet vil videre, gjennom å være seksjonert, utsettes for mindre belastninger enn et innernett som ikke er seksjonert, siden det seksjonerte innernettet har flere innfes-tingspunkter og hvert innfestingspunkt bare skal ta opp kreftene fra en gitt seksjon og ikke fra hele innernettet, samtidig som seksjonering forenkler vedlikehold og/eller ut-skiftning av en eller flere seksjoner.

Andre fordeler og særtrekk ved foreliggende oppfinnelsesgjenstand vil fremgå klart fra følgende detaljerte beskrivelse, de vedføyde tegninger samt de etterfølgende pa-tentkrav.

Kort beskrivelse av de vedlagte tegninger:

Figur 1 er et illustrativt sideriss av en trål ifølge foreliggende oppfinnelse, der trålens ulike hovedelementer vises,

Figur 2 viser en sveiperigg som benyttes for å forbinde trålen med et fartøy,

Figur 3 viser hvordan sveipene er festet til kiter, og

Figur 4 viser en prinsippskisse av trålens innernett og dennes seksjonering.

På figur 1 vises det en trål 1 ifølge foreliggende oppfinnelse, der trålens 1 hovedelementer vises. Trålen 1 er forbundet til et fartøy (ikke vist) gjennom en sveiperigg 2 og en slepevaier 3. Sveiperiggen 2 omfatter et antall sveiper 21, 22, 23, 24, 25, 26, der disse sveipene 21, 22, 23, 24, 25, 26 i enden som vender mot slepevaieren 3 er samlet sammen i et punkt, mens i sveiperiggens 2 motsatte ende, dvs. enden som vender mot trålen 1, er sveipene 21, 22, 23, 24, 25, 26 spredd for å forbindes med kiter 4 som er anordnet i trålens 1 åpning 5. De enkeltstående sveipene 21, 22, 23, 24, 25, 26 vil således fordeles over kitenes 4 lengde, hvorved belastningene som trålen 1 utsettes for under bruk vil fordeles over en større flate eller område, samtidig som det gir mulighet for å fordele sveipene over en vertikal høyde. Denne konfigu-rasjon med bare en slepevaier 3 og en sveiperigg 2 kan tillates på grunn av kitene 4. Kitene 4 er forbundet med et ytternett 6, i en ende av ytternettet 6 som danner åp-ningen 5 i trålen 1. Ytternettet 6 er tildannet av fire separate paneler 61, 62, 63, 64, som forbundet med hverandre, gir trålen 1 dens ønskede form. På figur 1 har trålen 1 en rektangulær tverrsnittsform, når sett i trålens 1 lengderetning, hvilket medfører at to og to av panelene 61-64 har samme form og størrelse. Panelene 61-64 vil dessuten være utformet avsmalende mot sin ene ende, der denne enden danner trålens 1 bakre ende.

Innenfor trålens 1 ytternett 6 er det anordnet et finmasket innernett 8. Innernettet 8 er oppdelt i flere separate seksjoner 81, 82, 83 (se også figur 4), hvorved disse seksjoner 81-83 i trålens 1 lengderetning er anordnet overlappende hverandre. Overlappingen av de forskjellige seksjoner 81-83 vil medføre at det dannes et "kontinuerlig" innernett 8, der belastningene som innernettet 8 utsettes for, vil fordeles over de ulike seksjonene 81-83, gjennom seksjonenes 81-83 innfestning til ytternettet 6.

I enden med det minste tverrsnitt, dvs. trålens 1 bakre ende, er det anordnet en avslutning på trålen 1, der denne avslutningen er en oppsamlingsinnretning 7, i form av en sekk, som fanger opp og samler de marine organismene som skal høstes.

Oppsamlingsinnretningen (sekken) 7 er fremstil på tilsvarende måte som resten av trålen 1, dvs. med et ytternett og et innernett. Oppsamlingsinnretningen 7 ene ende kan på egnet måte være avtagbart festet til trålens 1 bakre ende, for eksempel ved hjelp av tau, glidelås, borrelås, ved sying, sveising etc. Oppsamlingsinnretningens 7 andre ende kan på egnet måte lukkes eller "snurpes" sammen. Innenfor denne enden er det anordnet og festet en stiv trakt (ikke vist), der denne trakten kan tilkobles en slange for ombordtagning av fangsten. Da oppsamlingsinnretningen 7 under sleping av trålen 1 og ved løfting av trålen 1, for ombordtagning av fangsten, utsettes for store belastninger, er oppsamlingsinnretningens 7 ytternett dimensjonert noe kraftigere enn resten av trålens 1 ytternett 6. Størstedelen av belastningene vil således opptas av oppsamlingsinnretningens 7 ytternett.

Sveiperiggen 2 er vist i større detalj på figur 2, der det ses at sveiperiggens 2 sveiper 21-23 i sin ene ende (til venstre på figuren) er samlet sammen til en felles svei-pe, hvorved denne sveipen er forbundet med fartøyets slepevaier 3. Den midtre sveipen 23 er i sin ende motsatt slepevaieren 3, inndelt i sveiper 24, 25, 26 av mindre tykkelse. Sveiperiggen 2 er i enden som skal forbindes med trålens 1 kiter 4 spredd gjennom enkeltstående sveiper 21-26, slik at de kan tilkobles kitene 4 over hele kitens 4 utstrekning. Som det ses av figuren vil sveipene 21, 22 danne yt-tersveipene i sveiperiggen 2, hvorved disse sveipene 21, 22 festes i kitens 4 endeområder (øvre og nedre ende). Den midtre sveipen 23 vil omfatte ytterligere sveiper 24-26 av mindre størrelse (tykkelse), hvor disse sveipene 24-26 forbindes med kitene 4 mellom kitenes 4 endeområder (øvre og nedre ende). I en fortrukket utfø-relse av oppfinnelsen vil det benyttes to slike sveiperigger 2 for å taue trålen 1, idet det i trålens 1 åpning 5 er anordnet to vertikale kiter 4, som under tauing av trålen 1 vil skape en horisontal åpning i trålen 1. Den ene sveiperiggen 2 vil da være forbundet med den høyre kiten 4, når sett inn i trålen 1, mens den andre sveiperiggen 2 vil være forbundet med den venstre kiten 4. De to sveiperiggene 2 samles deretter sammen som beskrevet ovenfor i en felles sveip, hvorved denne "fellessveip" forbindes med slepevaieren 3.

Kitene 4 er, som det vises på figur 3, bygget opp av et antall små lommer 41, 42, 43, som er anordnet etter hverandre i kitens 4 lengderetning (kitene 4 har form som et rektangel), der to tilgrensende lommer 41-43 er forbundet til hverandre ved deres endekanter. Ved at hver av disse smålommene i sin endeavslutninger som vender mot sveiperiggen 2 er utformet med øyer eller andre egnede festemidler, kan sveipene 21-26 forbindes med kitene 4.1 den viste utførelsesformen er det bare anordnet to vertikale kiter 4 til trålen 1. Panelene 61, 64, som danner oversiden og under-siden i trålen 1, vil være utformet med en U-form i sin fremre ende, hvorved panelene 62, 63, som danner sidene i trålen 1, og på disse anordnede kiter 4, vil strekke seg en lengde fremfor panelene 61, 64. Rundt den U-formede kant vil det i det øvre panelet 61 være festet fløyt 10 (flyteanordninger, trålkuler) mens det i nedre panel 64 vil være festet vekter 11 (lodd, kjetting etc), for å oppnå en størst mulig vertikal åpning av trålens 1 åpning 5.

På figur 4 er seksjoneringen av innernettet 8 vist, der trålen 1 i denne utførelsesform som et eksempel er vist med tre seksjoner 81, 82, 83. Hver av seksjonene 81-83 er festet til ytternettet 6 i et område ved sin fremre ende, der denne innfestning mellom ytternettet 6 og hver av seksjonene 81-83 kan gjøres ved å benytte tau, maljer, sying, sveising, glidelås etc. Hver seksjon 81-83 kan videre innfestes til ytternettet 6 i hele ytternettets 6 omkrets, eller de kan innfestes til ytternettet 6 punktvis rundt sin omkrets. Innfestningen kan videre utføres normalt på trålens 1 taueretning, eller også i trålens 1 lengderetning. Innernettets 8 andre seksjon 82 vil da være innfestet til ytternettet 6 på en slik måte at den første seksjonen 81 overlapper med en viss lengde L på innsiden av den andre seksjon 82, hvorved de marine organismene under tråling ikke kan "slippe" ut av trålen 1 mellom disse to seksjonene 81, 82. På tilsvarende måte vil også en tredje seksjon 83 være anordnet overlappende en viss lengde L den andre seksjonen 82, slik at det dannes et "kontinuerlig" innernett 8 over hele trålens 1 lengde. Den tredje seksjonen 83 vil sist være anordnet slik at den overlapper oppsamlingsinnretningen (sekken) 7 på innsiden av denne eller er festet til oppsamlingsinnretningen (sekken) 7, slik at det ikke oppstår åpninger mellom seksjon 83 og oppsamlingsinnretningen 7, hvorved de marine organismene ikke kan slippe ut av trålen 1. Seksjoneringen av innernettet 8 medfører at de totale belastningene på innernettet 8 fordeles mellom et antall seksjoner 81-83, dvs. at belas-tingene opptas av selve innfestningen mellom hver seksjon 81-83 og ytternettet 6. Overlappingen mellom seksjonene 81-83 hindrer som nevnt ovenfor at organismene unnslipper trålen 1. En viss overlapping er nødvendig siden ytternettets 6 totale lengde varierer i forhold til hvor stor grad trålen 1 er utspent i sin lengderetning. Ytternettets 6 variasjon i lengde er forskjellig fra innernettets 8 variasjon i lengde, grunnet forskjeller i maskeåpning, orientering av masker og ulike materialer som benyttes, hvilket medfører at ytternett 6 og innernett 8 vil strekke seg i større eller mindre grad ved de ulike belastninger trålen 1 utsettes for. Videre medfører løst anordnet overlapping at hver seksjon 81-83 tillates å "blafre" når trålen 1 taues etter fartøyet, hvorved denne "blafring" vil fremskape en ytterligere bevegelse i vannmassene som strømmer gjennom trålen 1, slik at de marine organismene ledes bak-over mot oppsamlingsinnretningen 7 for oppsamling; samtidig vil også eventuelle andre fremmedelementer som setter seg i det finmaskede innernettet 8 "ristes" løs, slik at tetting av innernettet 8 forhindres. Seksjoneringen av innernettet 8 muliggjør også enklere inkludering av seleksjonsanordninger (ikke vist) og medfører også enklere reparasjoner og utskiftinger av innernett 8 samt enklere bruk av differensiert maskeåpning, trådtykkelse og ulike materialer.

Oppfinnelsen er nå forklart under henvisning til en utførelsesform. En fagmann vil forstå at det kan foretas flere endringer og/eller modifikasjoner i den viste utførel-sen og som faller innenfor rammen av oppfinnelsen slik den er definert i de etterføl-gende krav. For eksempel kan trålen 1 omfatte kiter 4 som vil besørge en åpning av trålen 1 i en vertikal retning, at innernettet 8 kan omfatte flere eller færre seksjoner, seksjonene 81-83 kan videre være utformet med mindre eller større maskeåpninger, trådtykkelser, ulike materialer, flere tråler 1 kan forbindes med hverandre, flere far-tøy kan slepe en eller flere tråler 1 etc.

Claims (12)

1. Trål innrettet for å slepes etter et fartøy gjennom en vannmasse, for fangst av plankton, særlig raudåte og andre dyreplankton, hvilken trål (1) gjennom kiter (4) og et antall sveiper (21, 22, 23, 24, 25, 26) er forbundet til fartøyet ved en slepevaier (3), karakterisert vedat trålen (1) videre omfatter et bærende ytternett (6) og et i dette anordnet innernett (8), der innernettet (8) er delt opp i et antall av hverandre overlappende seksjoner (81, 82, 83), hvilke seksjoners (81, 82, 83) fremre ende danner innfestningspunkter med ytternettet (6).

2. Trål ifølge krav 1, karakterisert vedat kitene (4) er innfestet i trålens (1) ytternett (6) i et område som danner trålens (1) åpning (5).

3. Trål ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat kitene (4) i en retning normalt på trålens (1) slepe-retning har et flertall tilkoblingspunkter for sveipene (21, 22, 23, 24, 25, 26).

4. Trål ifølge krav 1, karakterisert vedat en foranliggende seksjon (81, 82, 83) av innernettet (8) overlapper løstliggende den bakenforliggende seksjon (82, 83) forbi dennes innfestningspunkt.

5. Trål ifølge krav 1 eller 4, karakterisert vedat foranliggende seksjoner (81, 82, 83) overlappende er festes til den bakenforliggende seksjonens (82, 83) innfestningspunkt.

6. Trål ifølge krav 1, karakterisert vedat det på eller mellom en eller flere av innernettets (8) seksjoner (81, 82, 83) er anordnet innretninger for inkludering og/eller seleksjon av ulike arter.

7. Trål ifølge krav 1, karakterisert vedat en stolpelengde på en maske i innernettet (8) er i området fra 0,1 mm til 10,0 mm.

8. Trål ifølge krav 1, karakterisert vedat trålen (1) omfatter en avtagbar oppsamlingsinnretning (7) i form sekk (7), hvilken oppsamlingsinnretning (7) er tildannet av et ytternett (6) og et innenfor dette liggende innernett.

9. Trål ifølge krav 1, 4 eller 5, karakterisert vedat de forskjellige seksjoner (81, 82, 83) kan være fremstilt med ulike maskeåpninger, trådtykkelser eller materiale.

10. Trål ifølge krav 1, karakterisert vedat seksjonene (81, 82, 83) er forbundet til ytternettet (6) gjennom tau, maljer, liming, sveising, glidelås eller lignende.

11. Trål ifølge krav 8, karakterisert vedat oppsamlingsinnretningen (7) videre omfater en inn-retning for oppkobling mot et system for ombordtagning av fangsten.

12. Trål ifølge krav 1, karakterisert vedat en eller flere tråler (1) kan taues etter ett eller flere fartøy.