NO333534B1 - Omruting av kommunikasjon via en basestasjon til en annen, herunder skifte av frekvensband - Google Patents

Abstract

En mobil stasjon (102) sender signaler over flere kanaler, innbefattet en pilotkanal og minst en informasjonskanal. En basestasjon (106) i det kommunikasjonsnett (100) som den mobile stasjon (102) hører til i fastlegger om sendereffekten for overføringen av signaler i en returkanal er tilstrekkelig, ut fra om den mottatte energi av signaler i et pilotsignal som overføres i returkanalen. Nivået i pilotkanalen holdes ved samme verdi som før et frekvenssøk fra en første frekvens (f1) til en andre frekvens (f2), mens overføringsenergien i minst en annen kanal som den mobile stasjon (102) overfører signaler i, økes. Er denne stasjon (102) ikke i stand til å øke sendereffekten for flere informasjonskanaler etablerer stasjonen en rangering av hvor viktig de enkelte overføringer er, slik at sendereffekten for de viktigste blir øket.

Description

Beskrivelse

OPPFINNELSENS TEKNISKE OMRÅDE

Denne oppfinnelse gjelder trådløse kommunikasjonssystemer, nærmere bestemt fremgangsmåter og apparater for å omrute kommunikasjon som foregår via en basestasjon, til en annen kommunikasjonsrute via en annen basestasjon, herunder endring av frekvensbånd. Omrutingen skjer fra dekningsområde til dekningsområde i kommunikasjonssystemet, idet dette like gjerne kan kalles et kommunikasjonsnett.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

I et kodedelt multippelaksess-system (CDMA) vil størstedelen av slike omrutinger foregå mellom dekningsområder og for en og samme CDMA-kanal, og omrutingen er av såkalt myk type, det vil si at den nye kommunikasjon opprettes før den opprinnelige avbrytes. I enkelte tilfeller trenger imidlertid de mobile radiostasjoner i kommunikasjonsnettet å utføre en omruting mellom dekningsområder som arbeider med forskjellige CDMA-kanaler, der slike kanaler har forskjellige frekvensbånd eller radiofrekvenser (FR), og slik omruting kalles ofte interfrekvensomruting (hard type). Slike situasjoner vil typisk gjelder omrutingen mellom forskjellige operatører, selv om det ikke er begrenset til dette, en omruting mellom forskjellige høyfrekvenskanaler som er allokert av kapasitetsgrunner, eller en omruting mellom forskjellige signalmodulasjonsteknikker.

Før en slik interfrekvent hard omruting (IFHH) utføres vil den aktuelle basestasjonen dirigere den mobile stasjon til å stille seg om til en ny (mål)frekvens, måle radioomgivelsene (dvs. pilotsignalstyrken for mottatte pilotsignaler etc) og rapportere måleresultatene tilbake til basestasjonen. En slik prosedyre er nemlig spesifisert i forkriftene TIA/EIA-95-B og vil i stor utstrekning bedre sannsynligheten for en vellykket omruting av typen IFHH.

Et vesentlig krav ved målingene av målfrekvensen, ofte angitt som "søkeekskursjon" er å redusere det brudd som dannes i den løpende tjeneste ved den opprinnelige frekvens, når omrutingen foretas. Omruting til en annen frekvens uten tidligere sampling i tilstrekkelig grad vil nemlig føre til dårlig signalytelse. På den annen side vil sampling over lengre tidsperioder kunne forårsake at signalet ved den første frekvens tapes fullstendig. Fremgangsmåten som er beskrevet nedenfor tillater at den mobile stasjon kan redusere søketiden og begrense tjenestebruddet i størst mulig utstrekning.

Følgende kjent teknikk nevnes:

EP 0809365 Al beskriver et skjema for å styre overføringseffekt under myk overlevering i et CDMA-mobilkommunikasjonssystem.

WO 97/40592 beskriver en fremgangsmåte og et system for diskontinuerlig overføring i CDMS kommunikasjonsnett ved selektiv bruk av ytterlige spredekoder for å spre en dataramme.

WO 00/70902 omhandler frekvenssøk under innledning til overlevering i et CDMA-system.

GB 2314734 A beskriver en fremgangsmåte og anordning for overvåking av kanaler og muliggjør overlevering i et kommunikasjonssystem.

US 5883889 beskriver en rettet pseudostøy-forskjøvet tildeling i et CDMA-system.

Ojanpera m fl, lærebok, "WIDEBAND CDMA FOR THIRD GENERATIONS MOBILE COMMUNICATIONS", 1998.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Aspekter ved oppfinnelsen frembringer en fremgangsmåte og et apparat for å redusere frekvenssøketid i et trådløst kommunikasjonssystem med en brukerstasjon som utveksler kommunikasjon med en basestasjon som angitt i henholdsvis kravene 1 og 13.

En mobil stasjon sender på flere kanaler, innbefattet en pilotkanal og minst én informasjonskanal. I et typisk eksempel vil basestasjonen bestemme hvor god eller tilstrekkelig transmisjonsenergien er for et returkanalsignal, i samsvar med den mottatte energi av returkanalens pilotsignal. I og med oppfinnelsen vil pilotkanalens effektnivå kunne holdes ved det nivå det hadde før frekvenssøkeekskursjonen, mens økning av sendereffekten i minst én annen kanal som brukes av den mobile stasjon vil da foregå. Når i tillegg den mobile stasjon ikke er i stand til å øke sin senderenergi for samtlige informasjonskanaler vil denne stasjon generere en rangering etter viktighet for de forskjellige kanaler og selektivt øke sendereffekten for disse.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

I illustrasjonene brukes til dels samme henvisningstall for å indikere samme eller tilsvarende element, og for å lette identifikasjonen av forskjellige elementer vil hovedsifferet i henvisningstallet være det samme som for figurnummeret der dette element først innføres (f eks blir element 204 først innført og beskrevet med henvisning til fig. 2).

Fig. 1 illustrerer et typisk trådløst kommunikasjonssystem som kan benytte oppfinnelsen.

Fig. 2 er et blokkskjema over typiske komponenter som finnes i det trådløse kommunikasjonssystemet på fig. 1 som kan benytte oppfinnelsen.

Fig. 3 er et tidsskjema for interfrekvent søkeekskursjon.

Fig. 4 er et flytskjema over en fremgangsmåte for å utføre en frekvenssøkeekskursjon i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 5 er en graf over effekt mot tid som illustrerer følgen av effektnivåer i foroverkanalen knyttet til interfrekvent søkeekskursjon. Fig. 6 er en graf over effekt mot tid som illustrerer økning av effektnivåer i returkanalens under en søkeekskursjon. Fig. 7 viser et flytskjema over en fremgangsmåte å utføre en frekvenssøk-ekskursjon med redusert tjenesteforstyrrelser i samsvar meden annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 8 viser et diagram over en flerkanals fjerntliggende stasjon i samsvar med oppfinnelsen, og

Fig. 9 viser skjematisk en returkanalmodulator i samsvar med oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER

Et trådløst kommunikasjonssystem eller -nett og særlig en fremgangsmåte og et apparat for å redusere søkeekskursjonstiden for å komme frem til en ønsket frekvens (en målfrekvens) og brudd av aktuell tjeneste ved samband via en opprinnelig frekvens, vil her beskrives i detalj. I denne beskrivelse har man trukket frem en rekke spesielle detaljer for å gi en bred forståelse av oppfinnelsen. Fagfolk innenfor denne teknikk vil imidlertid lett kunne innse at oppfinnelsen kan praktiseres uten disse spesifiserte detaljer, eller med alternative elementer eller trinn. I andre henseender vil velkjente sammenhenger og fremgangsmåter være utelatt, for ikke å forstyrre oversikten.

Fig. 1 viser således sterkt forenklet et kommunikasjonssystem 100 for abonnenter og basert på separate dekningsområder, og dette system bruker multippelaksessteknikk, så som CDMA for kommunikasjon mellom de enkelte brukere, idet disse betjener sine respektive brukerstasjoner (særlig er dette mobiltelefoner i et mobiltelefonnett) og basestasjoner som kan ligge sentralt i sitt respektive dekningsområde. På fig. 1 ses en mobil brukerstasjon 102 i kommunikasjon med en styreenhet 104 for en basestasjon, via en eller flere av de viste basestasjoner 106A, 106B etc. Tilsvarende er vist en stasjonær brukerstasjon 108 i samband med styreenheten 104, men ved hjelp av bare en eller flere forhåndsbestemte og nærliggende basestasjoner, så som de allerede nevnte stasjoner 106A og 106B.

Styreenheten 104 er koplet til og innbefatter typisk grensesnitt og prosesseringskretser for å utøve systemkontroll/styring for basestasjonene 106A og 106B. Denne styreenhet kan også være koplet til å kommunisere med andre basestasjoner, og eventuelt også andre basesta-sjonsstyreenheter. Styreenheten 104 er koplet til en sentral 110 i nettet og som på sin side er koplet til et hjemstedsregister 112. Under registreringen av hver brukerstasjon 102 i starten av en kommu-nikasjonssekvens (forbindelse, samtale) sammenlikner styreenheten 104 og sentralen 110 registreringssignaler som mottas fra disse brukerstasjoner med data som er lagt inn i registeret 112, hvilket er kjent teknikk. Omrutinger kan finne sted mellom styreenheten 104 og andre tilsvarende styreenheter, og likeledes mellom sentralen 110 og andre sentraler for mobiltrafikken, slik det også er kjent.

Når systemet 100 behandler kommunikasjon av typen tale eller data generelt som aktuell trafikk etablerer styreenheten 104 og opprettholder og avslutter den trådløse sambandsvei med den mobile brukerstasjon 102 og den stasjonære brukerstasjon 108, mens sentralen 110 etablerer, opprettholder og avslutter kommunikasjonen med et offentlig (svitsjet) telenett (PSTN). Gjennomgåelsen nedenfor vil fokusere på signaler som overføres mellom basestasjonen 106A og den mobile stasjon 102, og fagfolk innenfor denne teknologi vil lett innse at denne gjennomgåelse likeledes vil passe til å dekke andre basestasjoner og den stasjonære brukerstasjon 108. Uttrykkene "dekningsområde" og "basestasjon" vil således kunne gå om hverandre.

Det vises nå til fig. 2, og der ser man at den mobile stasjon 10 har en antenne 202 for å sende signaler til og motta signaler fra basestasjonen 106A. En dupleksenhet 203 overfører et foroverkanalsignal fra basestasjonen til et mottakertrinn som hører til den mobile stasjon 102.1 dette trinn utføres nedtransponering, demodulasjon og dekoding av de mottatte signaler, og trinnet frembringer en forhåndsbestemt parameter eller et sett parametre som videreføres til den viste kvalitetsmålekrets 206. eksempler på slike parametre kan være det målte signal/støyforhold (SNR), den målte effekt i de mottatte signaler, eller dekodeparametre så som symbolfeilhyppigheten, en såkalt Yamamoto-metrikk, eller en kontrollindikator på paritet, bestemt i et enkelt siffer. Et bufferlager 207 kan innbefattes for bruk med oppfinnelsen slik denne beskrives her. Ytterligere detaljer som gjelder driften av den mobile stasjon 102 (og basestasjonen 106A) kan imidlertid studeres ytterligere i vårt US patent 5 751 725 med tittel "Method and apparatus for determining the rate of received data in a variable rate communication system", og innholdet tas her med som referansemateriale.

Kvalitetsmålekretsen 206 mottar således parametrene fra mottakertrinnet 204 og bestemmer kvaliteten eller effektnivået av de mottatte signaler, idet denne krets kan frembringe måleresultater for signalenergien per siffer (Et,) eller signalenergien per symbol (Es), ut fra deler eller luker i hver overført informasjonssekvens, her benevnt ramme. Fortrinnsvis utføres målingene som gir disse resultater på normalisert måte (dvs. Et/No) eller både normalisert og innbefattet interferens-faktorer (Eb/Nt), slik det også er velkjent innenfor teknikken. Basert på disse måleresultater vil kretsen 206 frembringe et effektnivåsignal.

En effektreguleringsprosessor 208 mottar effektnivåsignalet fira kretsen 206, sammenlikner dette med en terskelverdi og frembringer en effektreguleringsmelding ut fra resultatet av sammen-likningen. Hver slik melding kan indikere en endring i sendereffekten for foroverkanalsignalene, eller prosessoren 208 frembringer meldinger som representerer absoluttverdien av effekten i de mottatte foroverkanalsignaler, slik også dette erkjent innenfor teknikken. Prosessoren 208 frembringer fortrinnsvis flere (så som seksten) effektreguleringsmeldinger i respons på flere effektnivåsignaler per ramme. Med kretsen 206 og regulatorprosessoren 208 beskrives her separate komponenter, men slike komponenter kan naturligvis være integrert sammen, eller de enkelte driftsfunksjoner som utføres av dem kan besørges i en enkelt mikroprosessor.

Et sendertrinn 210 sørger for koding, modulasjon, forsterkning og opptransponering av disse effektreguleringsmeldinger og sender resultatet ut via samme dupleksenhet 203 og antenne 202 som omtalt innledningsvis. I den viste utførelse sørger sendertrinnet 210 for effektreguleringsmeldingen i et bestemt sted i en utgående returkanalramme.

Sendertrinnet 210 mottar også returkanalens trafikkdata, så som tale eller generelle maskindata, fra brukeren av den mobile stasjon 102. Trinnet 210 forespør etter en bestemt tjeneste (innbefattet effekt/overføringshastighet) fira basestasjonen 106A og basert på de aktuelle trafikkdata som skal sendes. Særlig kan trinnet 210 forespørre etter båndbreddeallokering som er egnet for den aktuelle tjeneste. Basestasjonen 106A planlegger eller allokerer båndbredde (effekt/overførings-hastighet) i form av ressurser og basert på forespørslene fra den mobile stasjon 102 og andre brukere, for å optimalisere slik ressursallokering, idet man har visse effektbegrensninger i systemet. Følgelig vil en effektiv håndtering av sendereffekten i et slikt system tillate mer effektiv bruk av båndbredden.

Basestasjonen 106A innbefatter en mottakerantenne 230 for å motta de overførte rammer via returkanalen, fira den mobile stasjon 102, og et mottakertrinn 232 i basestasjonen nedtrans-ponerer, forsterker, demodulerer og dekoder returkanaltrafikken. En såkalt "backhaul transceiver" 233 kan nærmest beskrives som en sender/mottaker for returkanalen, og dennes funksjon er å motta henholdsvis videreformidle retarkanaltrafikken fra/til styreenheten 104. Mottakertrinnet 232 skiller også ut effektreguleringsmeldingene fra hver retarkanaltrafildcramme og overfører disse meldinger til en effektreguleringsprosessor 234.

Prosessoren 234 overvåker meldingene og frembringer et effektsignal i foroverkanalen, til et sendertrinn 236 som i respons på mottakingen enten øker, opprettholder eller reduserer sendereffekten for foroverkanalsignalene. Disse signaler sendes deretter ut via en senderantenne 238.1 tillegg sørger prosessoren 234 for analyse av kvaliteten av returkanalsignalene fra den mobile stasjon 102 og gir hensiktsmessige tilbakemeldinger til sendertrinnet 236 som i respons på dette sender disse tilbakemeldinger via senderantennen 238 og foroverkanalen til den mobile stasjon 102. Sendertrinnet 236 mottar også trafikkdata via foroverkanalen, fra styreenheten 104, via sender/mot-takeren 233 og koder, modulerer og sender disse trafikkdata via antennen 232.

Hvis ikke annet er beskrevet her vil oppbyggingen og driften av de forskjellige elementer, blokker og enheter på fig. 1 og 2 og de øvrige tegninger være av konvensjonell type. Slike blokker eller elementer behøver derfor ikke beskrives i ytterligere detalj, synes vi, siden de antas å forstås av fagfolk innenfor den relevante teknikk. Eventuelle ytterligere beskrivelser unngås derved for å gjøre gjennomgåelsen kortere og klarere og for å hindre tilsløring av den detaljerte beskrivelse av selve oppfinnelsen. Eventuelle modifikasjoner som trengs for blokkene i kommunikasjonssystemet 100 vist på fig. 1 og 2 eller de øvrige systemer vist der kan lett tenkes utført, når man bare kjennere tilstrekkelig godt til denne teknikk, og ytterligere detaljbeskrivelser finnes derfor overflødige.

Det at man har et effektreguleringssystem for brukerstasjonene og at dette system danner en lukket reguleringssløyfe som innbefatter den mobile stasjon 102 og basestasjonen 106A gir mulighet for dynamisk innregulering av sendereffekten for hver av brukerne, basert på brukerens mobile stasjons utbredelsesbetingelser, slik at man kan få samme rammefeilhyppighet (FER) for hver bruker når det gjelder taletjenester (f.eks. ved at man velger FER = 1 %). Som bemerket ovenfor kan imidlertid mange brukere kreve overføring for datatjenester i stedet for taletjenester, så som faksimile, e-post og generelle data fra datamaskiner, og alle slike data vil være ufølsomme overfor forsinkelser, men vil kreve en lavere FER (eller en lavere sifferoverføringshastighet (BER). En bruker kan også kreve videotjenester, hvilket ikke bare krever mindre FER, men også er følsom overfor forsinkelser. Basestasjonen 106A vil dynamisk kunne tildele overføringshastigheter som er basert på de enkelte typer forespørsler fra hver bruker under kjente teknikker.

Under en CDMA-standard som er beskrevet i standarden TIA/EIA-95-A for mobiltelefoner for spektralfordelt samband kan hver basestasjon overføre signaler i en pilot-, en synkroniserings-, en anrops- og en foroverrettet trafikkanal til sine brukere. Pilotkanalen vil føre umodulerte direktesekvenssignaler som er spredt over spekteret og sendes kontinuerlig fra hver basestasjon. Pilotkanalen gir mulighet for hver bruker å hente ut tidsreferanser for de kanaler som brukes ved overføringen fra basestasjonen, og man får en fasereferanse for koherent demodulasjon. Pilotkanalen gir også midler for signalstyrkesammenlikning mellom signalene fra forskjellige basestasjoner for å kunne bedømme når det skal utføres en omruting mellom forskjellige slike stasjoner (så som når brukeren forflytter seg mellom dekningsområder). Nyere CDMA-modulasjons-teknikker er foreslått for å bruke såkalt dedikert tidsmultipleks (DTMP) for pilotsymbolene, og dette innebærer at separate pilotsymboler tidsmultipleksbehandles i hver trafikkanal for brukerne. Hver bruker vil således sekvensielt samle de spredte pilotsymboler (og informasjonssymboler) og det er dessuten et alternativ som kalles CCMP og betyr en felles kodemultipleksbehandlet pilot, hvor en kokanal blir dedikert til kringkasting av et pilotsignal. Ingen pilotsymboler multipleksbehandles da med signalene i de dedikerte kanaler, og samtlige brukere må samle både pilotsymbolene og de modulerte informasjonssignaler på parallell måte. Slike systemer er allerede beskrevet i nærmere detalj i vår US patentsøknad USSN 09/144,402 fra august 1998 og med tittel "Method an apparatus for reducing amplitude variations and interference in communication signals, such as wireless communication signals employing inserted pilot symbols".

Interfrekvenssøking ( YFS)

Det vises nå til fig. 3 som illustrerer et tidsskjema for det som skjer under en IFSE. Figuren er nok selvforklarende for den som er inne i denne teknikk, men en kort gjennomgåelse tas likevel

med her. Referansen tilsvarer den tid som trengs for å samle opp antallet N sampler ved frekvensen f2. Totaltiden vil være tsearchpluss den tid det tar for å behandle samplene etter tilbakevending til den opprinnelige frekvens fl. Tidene Uynfoog tættie tilsvarer den tid som trengs for å kople om og etablere seg ved en ny frekvens. Tidsperioden på Ns x Tcrepresenterer samplingstiden for Nsampies, og tprocessrepresenterer den tid det tar for å behandle samplene.

En måte for å redusere søkertiden på, for å komme over til en annen frekvens kan beskrives på følgende måte: Først vil den mobile stasjon demodulere en sending som kommer inn ved en opprinnelig eller første frekvens fl, på vanlig måte. En IFHH til en målfrekvens f2 kan eventuelt være påkrevet, så som når en bestemt signalkvalitetsmåling (dvs. de som er bemerket ovenfor) gir et resultat som faller innenfor forhåndsbestemte terskelverdier. Når det rapporteres om en slik reduksjon i kvaliteten overfor basestasjonen 106A blir den mobile stasjon 102 dirigert av denne basestasjon (dvs. via en melding som gjerne kalles CFSCM (Candidate Frequency Search Request/Control Message) for å utføre en søkeekskursjon (SE) mot en målfrekvens f2.

Den mobile stasjon innstiller seg til denne frekvens f2 og samler opp N chipsampler (idet en chip er et siffer med kvasistøy ved for eksempel 1024 b/s for ortogonalt kodede symboler), og disse sampler lagres i et bufferlager. Den mobile stasjon utfører da ingen pilotsøking eller pilot-styrkemålinger mens den er på frekvensen f2. Imidlertid stiller den seg om til sin opprinnelige frekvens fl igjen, opptar mottakingen av signalene via foroverkanalen og sender selv via returkanalen, og den behandler de N sampler som ble tatt inn ved frekvensen f2, samtidig.

Stasjonen behandler disse sampler fra frekvensen f2 ved å bruke en søker som sørger for behandlingen av de lagrede sampler samtidig med behandling av de signaler som mottas ved den opprinnelige frekvens fl. Stasjonen rapporterer til basestasjonen om den aktuelle pilotstyrke som måles ved frekvensen f2. En som har kunnskap innenfor denne teknikk vil gjenkjenne søkeren som er omtalt ovenfor og vil ha kunnskap til å komme frem med eller oppnå det samme.

Fremgangsmåten angitt ovenfor er illustrert på fig. 4 som en rutine 400 som starter i trinn 410 hvor basestasjonen 106A sender en frekvensendringskommando til den mobile stasjon 102 under meldingen CFSRCM slik det er fastlagt i standarden TIA/EIA-95-B, og denne standard tas her med som referansemateriale. I respons på denne kommando avstemmer stasjonen 102 sine kretser til målfrekvensen f2 i trinn 420.

I trinn 430 samler stasjonen 102 opp signalsampler ved målfrekvensen f2 og lagrer disse lokalt i bufferlageret 207.1 trinn 440 avstemmer stasjonen 102 kretsene tilbake til den første frekvens fl og behandler signalsamplene som er lagret i lageret 207, i trinn 450. Merk at trinnene 440 og 450 kan utføres samtidig.

Etter at signalsamplene er behandlet som beskrevet ovenfor sender stasjonen 102 i trinn 460 signalsamplenes resultat etter behandlingen til basestasjonen 106A.

Reduksjon av virkningen av søkeekskursjonen for en aktuell ramme

Når den mobile stasjon altså avstemmes til en annen frekvens f2 som her er kalt målfrekvensen, for å utføre en IFS kan foroverkanalsymboler som sendes ut fra basestasjonen under tidsperioden tsearchikke mottas av denne mobile stasjon, og tilsvarende vil den ikke sende i løpet av denne periode tsearch, hvorved basestasjonen mister returkanalsymboler under samme periode. For å redusere virkningen av dette tap i både den aktuelle forover- og returkanalramme vil både den mobile stasjon og basestasjonene øke sendereffekten som er allokert for de øvrige symboler i kodingen for foroverfeilkorreksjon og de innfelte deler av rammen for symboler som påvirkes av søkeekskursjonen SE. For å få demodulert rammen korrekt vil den ytterligere del av effekten som trengs for symboler som ikke påvirkes av søkeekskursjonen være en funksjon av søkeekskur-sjonstiden tsearch, som allerede forklart.

Foroverkanalregulering av effekten under en søkevisitt

For å unngå tapet av foroverkanalsymboler under tidsperioden tsearchøker den mobile stasjon målforholdet Eb/Noi den lukkede sløyfe for reguleringen via foroverkanalen, og dette skjer meget raskt og i et trinn Atarget (dB).

Dette nye forhold Eb/Noer satt K effektreguleringsgrupper (PCG) før selve søkeekskur-sjonen, og dette påkrevde antall K tidligere PCG som påvirkes før søkeekskursjon, med tillegg av den påkrevde økning i målforholdet Eb/No(Atarget) vil være avhengig av varigheten av søkeekskur-sjonen tsearch- Dette arter seg slik at jo lenger denne periode tsearcher desto større er antallet K. Som et resultat av økningen i forholdet Eb/Novil effekten for signalene i foroverkanalen heves før interfrek-venssøket.

Fig. 5 illustrerer hvordan effektnivåene arter seg over tid i forhold til en slik IFSE. Selv om fig. 5 også er selvforklarende for fagfolk kan en kort gjennomgåelse være på sin plass. Etter SE avslutter den mobile stasjon 102 demodulasjonen av foroverkanalsymbolene for den aktuelle ramme. Ved dette tidspunkt vil det i stasjonen 102 være informasjon om hvilket totalt symbol-energinivå som gjelder for signalene som mottas i den aktuelle ramme og altså mulighet til å sammenlikne denne verdi med den påkrevde energiramme for å oppnå mål-FER. Stasjonen 102 kan bruke denne verdi til å øke eller redusere målforholdet Eb/Nofor de resterende PCG for rammen. Dersom SE utvides over en rammes grenseområde kan stasjonen øke dette forhold i løpet av den neste ramme for å kompensere for de tapte symboler i den første del av rammen. Detaljer som gjelder slik lukket-sløyfe-regulering kan for eksempel hentes ut fra våre patentsøknader USSN 08/752,860 og 08/879,274, henholdsvis med tittel "Method and apparatus for adjusting thresholds and measurements of received signals by anticipating power control commands yet to be executed" og "Method and apparatus for power adaptation control and closed-loop communications".

Effektreguleringen i returkanalen under en søkevisitt

Under søkingen ved målfrekvensen f2 vil basestasjonen 106A tape sambandet med den mobile stasjon 102 og vil altså ikke motta symboler i løpet av perioden tsearch- For å unngå dette kan den mobile stasjon 102 øke sendereffekten for signalene via returkanalen, og økningen kan være Asearch(dB). Denne økning vil være avhengig av varigheten av perioden tsearchog tilsvare den ytter ligere påkrevde symbolenergi i forhold til den resterende del av rammen, for å unngå tap av symboler i løpet av perioden, under det at basestasjonen 106A fremdeles tillates å demodulere rammen på riktig måte. Basestasjonen kan sende informasjon til den mobile stasjon 102 om den maksimalt tolererbare effektøkning Asearchi den melding som dirigerer stasjonen å utføre en IFS (dvs. i meldingen FCSM). Denne verdi vil kunne være avhengig av den maksimalt tolererbare interferens som ved det aktuelle tidspunkt bestemmes av basestasjonen 106A.

Fig. 6 illustrerer hvordan effekten endrer seg i løpet av en søkeekskursjon. Figuren skal kort gjennomgås, selv om den for mange kan være selvforklarende. Under IFS-rammen som sendes med en effektøkning vil basestasjonen 106A sende "nedoverkommandoer" til den mobile stasjon 102 for å beordre denne til å redusere sin sendereffekt for retursendingene. Den mobile stasjon vil imidlertid ignorere disse kommandoer inntil slutten av IFS-rammen, slik det er illustrert på fig. 6. Slike opp- og nedkommandoer er på fig. 6 illustrert med brede piler 602 og 604. Dersom SE utvides over et grenseområde for en ramme kan stasjonen 102 øke totalsendeeffekten i løpet av den neste ramme, slik som forklart ovenfor, for å unngå tap av innledende symboler i denne neste ramme. Regulær effektregulering vil deretter gjenopptas etter rammegrenseområdet, slik det er illustrert på tegningen.

Den fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor når det gjelder teknikken illustrert på fig. 4 kan modifiseres for å sikre ubrutt kommunikasjon under en SE, og fig. 7 viser de enkelte trinn i en slik modifisert fremgangsmåte, idet skjemaet på fig. 7 starter med trinn 702 hvor basestasjonen 106A sender frel^ensendringskonimandoen (FCSM) til den mobile stasjon 102.

Før denne mobile stasjon 102 avstemmes til målfrekvensen £2 økes imidlertid målforholdet Eb/Nofor foroverkanalens hurtige effektregulering i lukket sløyfe, fra et første til et andre nivå, slik som beskrevet ovenfor. Stasjonen 102 øker totalsendereffekten for signalene i returkanalen med størrelsen Asearchsom tidligere, og dette fremgår av trinn 720. Deretter avstemmer stasjonen kretsene til målfrekvensen f2 og samler opp målfrekvenssignalsampler, så som chipsampeldata og lagrer disse sampler i lageret 207, idet dette fremgår av trinnene 730 til 740.

I trinn 750 avstemmes stasjonen 102 tilbake til den første frekvens fl når oppsamlingen av signalsampler er fullført. Stasjonen prosesserer disse sampler i lageret og opptar kommunikasjonen med basestasjonen 106A igjen, ved den første frekvens fl. Når denne kommunikasjon gjenopptas innstiller stasjonen målforholdet Eb/Nofor de resterende PCG i rammen og reduserer deretter samme forhold med Atarget, slik at returkanalens sending kan få redusert sendereffekt igjen, slik det er vist i trinn 760.1 det siste trinn 770 sendes prosesseringsresultatene fra signalsamplene til basestasjonen, idet disse resultater blant annet er måleresultatene fra pilotstyrkemålingene.

Søkemetoder som ikke er direktekoplet, med flerkanals retursignalvei

Et problem som kan møtes ved bruk av den teknikk som er gjennomgått hittil er resultatet av effektreguleringen i lukket sløyfe. I løpet av den periode når den mobile stasjon øker sin sendereffekt for å kompensere for tidsperioden stasjonen må være frakoplet vil den basestasjon som mottar signalene registrere at signalstyrken vil være for høy for disse. I respons vil basestasjonen sende en rekke kommandoer om nedregulering av sendereffekten til den mobile stasjon, og disse kommandoer vil forårsake at totalenergien i returkanaloverføringen økes for tidlig til fullt å kompensere for den tidsperiode hvor den mobile stasjon utfører søking som ikke foregår direktekoplet (offline).

I den foreliggende utførelse sender derfor den mobile stasjon 850 flere signaler over flere kanaler, innbefattet signaler i en pilotkanal og i minst én informasjonskanal. I eksemplet bestemmes i basestasjonen 106 om tilstrekkeligheten for sendereffektnivået i returkanalen i samsvar med den mottatte energi av returkanalens pilotsignal. Grunnen til at pilotkanalenergien brukes for å bestemme kommandoene for effektreguleringen, i eksemplet, er at denne energi ikke er avhengig av overføringshastigheten. I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen holdes derfor sendereffekten tilbake ved det nivå den hadde før FSE, mens energien i minst én annen kanal for overføring fra den mobile stasjon blir øket.

Fig. 8 viser et blokkskjema for en typisk mobil radiostasjon 850. De enkelte blokker vist på tegningen behøver ikke være til stede i andre utførelser av oppfinnelsen, men de viste blokkene tilsvarer en utførelse som er anvendbar for drift i samsvar med standarden TIAÆIA-IS-95C, også kalt IS-2000. Andre utførelser av oppfinnelsen kan passe for andre standarder, innbefattet bredbånds CDMA, slik det foreslås av institusjonene ETSI og ARIB. Det er klart at man ut fra den utstrakte similaritet mellom returkanalmodulasjonen i bredbånds CDMA-standarden og returkanalmodulasjonen i standarden IS-95C vil kunne bruke oppfinnelsen like gjerne for den førstnevnte.

I eksemplet vist på fig. 8 sender den trådløse kommunikasjonsenhet den mobile stasjon er, flere signalgrupper over forskjellige informasjonskanaler, idet disse kanaler er skilt fra hverandre ved korte ortogonale spredesekvenser, som beskrevet i det allerede nevnte USSN 08/886,604. Fem separate kodekanaler brukes for overføringen av denne innretning: 1) en første supplementer datakanal 838,2) en tidsmultipleksbehandlet kanal for pilot- og effektreguleringssymboler, kanalen 840, 3) en dedikert styre/kontrollkanal 842,4) en andre ytterligere datakanal 844 og 5) en fundamentalkanal 846. Kanalen 838 og den ytterligere kanal 844 fører digitale data som overskrider kapasiteten i fundamentalkanalen 846, så som faksimile, multimediaanvendelser, video, e-postmel- dinger eller andre former for digitale data. Den multipleksbehandlede kanal med pilot- og effektreguleringssymbolene, kanalen 840, fører pilotsymboler for å tillate koherent demodulasjon av datakanalene i basestasjonen og effektreguleringssifre for å styre energien for sendingene fra basestasjonen eller basestasjonen som står i forbindelse med den mobile stasjon 850. Styrekanalen 842 fører styre/kontrollinformasjon til basestasjonen, så som de enkelte driftsmodi for den trådløse kommunikasjonsenhet 850, den mobile stasjons 850 kapasitet og andre nødvendige signalinforma-sjonselementer. Fundamentalkanalen 846 er den kanal som brukes for å føre primærinformasjon fra den mobile stasjon 850 til basestasjonen. Når det gjelder taletransmisjon fører fundamentalkanalen 840 de aktuelle taledata.

Kanalene 838 og 844 kodes og prosesseres for sending ved hjelp av ikke viste elementer og overføres til modulatoren 826. Effektreguleringssifre tilveiebringes til en repetisjonsgenerator 822 som repeterer effektreguleringssifrene før disse overføres til en multipleksenhet 824 hvor de overflødige effektreguleringssifre blir tidsmultipleksbehandlet sammen med pilotsymboler og blir ført via en linje 840 til en modulator 826.

En meldingsgenerator 812 genererer nødvendig styreinformasjon i meldinger og tilveiebringer styremeldingene til en CRC/halesiffergenerator 814, idet CRC betyr syklisk redundanskontroll. Generatoren 814 legger inn et sett CRC-sifre som danner paritetssifre som brukes for å kontrollere nøyaktigheten av dekodingen i basestasjonen og et forhåndsbestemt sett halesifre til styremeldingen for å klare lageret i dekoderen i basestasjonens mottakersubsystem. Meldingen går deretter til en koder 816 som tilveiebringer FEC-koding som resultat av styremeldingen. De kodede symboler går til generatoren 820 for repetisjon, slik at de kodede symboler blir repetert og gir ytterligere tidsdiversitet i sendingen. Etter generatoren vil bestemte symboler punkteres i samsvar med et eller annet forhåndsbestemt punkteringsmønster, ved hjelp av det viste punkteringselement (PUNC) 819, slik at det kommer et bestemt antall symboler i rammen. Disse symboler går deretter til en innfeller 818 som omordner rekkefølgen av symboler i samsvar med et forhåndsbestemt innfellerformat. De innfelte symboler går deretter via en linje 842 til modulatoren 826.

En datakilde 801 med varierbar takt frembringer data med slik varierende takt, og i eksemplet er denne kilde en talekoder så som beskrevet i det allerede nevnte US 5 414 796. Slike talekodere som kan variere takten og dermed overføringshastigheten er populære innenfor trådløs kommunikasjon siden bruken øker batterilevetiden for mobile enheter og dessuten system-kapasiteten, med minimal virkning på den oppfattede talekvalitet. Institusjonen TLA. har kodifisert de mest populære kodere med variabel talehastighet i slike standarder så som interimstandarden IS-96 og IS-733. Slike kodere sørger for koding av talesignalet ved fire mulige overføringshastig-heter eller takter, idet disse kalles full takt, halv takt, kvart takt og åttendedels takt, og de tas i bruk i avhengighet av nivået av taleaktiviteten. Taktindikasjonen gir antall sifre som brukes for å kode en ramme med tale og varierer fra ramme til ramme. Full takt bruker et forhåndsbestemt maksimalt antall sifre for å kode rammen, halv takt bruker halvparten av dette, kvart takt bruker fjerdedelen og åttendedels takt bruker en åttendedel for denne koding.

Kilden 801 gir den kodede taleramme videre til generatoren 802 som legger inn CRC-sifrene, idet disse er paritetssifre for å kontrollere nøyaktigheten av dekodingen i basestasjonen og legger inn et forhåndsbestemt halesifre til kontrollmeldingen for å kunne klare lageret i dekoderen i basestasjonen. Rammen går deretter til koderen 804 som tilveiebringer FEC-koding i talerammen. De kodede symboler går til generatoren 808 som sørger for repetisjon av det kodede symbol. Etter repetisjonsgeneratoren vil bestemte symboler punkteres ved hjelp av et punkteringselement 809, i samsvar med et forhåndsbestemt punkteringsmønster, for å tilveiebringe et forhåndsbestemt antall symboler inne i rammen. Symbolene går deretter til en innfeller 806 som omordner symbolene i samsvar med et forhåndsbestemt innfellerformat. De innfelte symboler går via en linje 846 til modulatoren 826.

I eksemplet modulerer modulatoren 826 datakanalene i samsvar med et CDMA-modulasjonsformat og tilveiebringer den modulerte informasjon til en sender 828 som sørger for forsterkning og filtrering av signalene og videreføring av dem i behandlet stand til en dupleksenhet 830 for deretter å bli sendt ut via en antenne 832.

I systemene med standardene IS-95 og cdma2000 vil en 20 ms ramme deles opp i seksten sett med like antall symboler, og disse kalles effektreguleringsgruppene PCG (allerede nevnt). Referansen til effektreguleringen baseres på det faktum at det for hver PCG blir sendt ut en slik PCG fra den basestasjon som mottar rammen, i respons på bestemmelsen av hvor tilstrekkelig den mottatte returkanalsignalgruppe er i denne basestasjon.

Fig. 9 illustrerer et funksjonsblokkskjema for en typisk utførelse av modulatoren 826 vist på fig. 8. Den første supplementære datakanals data går via linjen 838 til et spredeelement 952 som dekker disse data i samsvar med en forhåndsbestemt spredesekvens. I eksemplet sprer elementet 952 de aktuelle data i supplementærkanalen ved hjelp av en kort såkalt Walsh-sekvens (++--). De spredte data går til et element 954 for relativ forsterkning og som regulerer forsterkningen av de data som kommer inn i supplementærkanalen, i forhold til energinivået for pilot- og effektreguleringssymbolene. Etter effektreguleringen går innholdet til en første summeinngang i en summer

956. De multipleksbehandlede symboler går via linjen 840 til en andre summeinngang på samme summer 956.

Styre/kontrollkanaldata går via en linje 842 til et spredeelement 958 som dekker de data som føres i supplementærkanalen i samsvar med en forhåndsbestemt spredesekvens. I eksemplet sprer elementet 958 disse data med en kort Walsh-sekvens (i i i i i i i+ ). Disse spredte data går til et element 960 for relativ forsterkning, for forsterkningsregulering av disse data i forhold til energien i pilot- og effektreguleringssymbolene. Innholdet etter forsterkningen går til en tredje summeinngang på summeren 956.

Denne summer 956 summerer de innkommende datasymboler på summeinngangene, fra henholdsvis styre/kontrollkanalen, supplementærkanalen og etter tidsmultipleksbehandlingen, og resultatet blir en summering som går til en første inngang på den viste multiplikator 972 og en første inngang på en tilsvarende multiplikator 978.

Den andre supplementærkanal går via linjen 844 til en spreder 962 som dekker de data som kommer inn i samsvar med en forhåndsbestemt spredesekvens. I eksemplet sørger denne spreder for spredning av disse data ved hjelp av en kort Walsh-sekvens (++--). De spredte data går til et element 964 som tidligere for forsterkningsregulering, og deretter til en første summeinngang på en summer 966.

Data i fundamentalkanalen går via en linje 846 til et element 968 for spredning og som dekker fundamentalkanaldata i samsvar med en forhåndsbestemt spredesekvens. I eksemplet er denne spredning av fundamentalkanalens data utført ved hjelp av en kort Walsh-sekvens (++++—++++—). De spredte data går til et element 970 for relativ forsterkningsregulering, og deretter går innholdet til en andre summeinngang på summeren 966.

Summeren 966 summer inngangene fra supplementærkanalen henholdsvis fundamentalkanalen og gir summen ut til en første inngang på en multiplikator 974 og en første inngang på en tilsvarende multiplikator 976.

I eksemplet brukes en kvasistøyspredning med to forskjellige korte kvasistøysekvenser (PNiog PNq), idet indeksene angir direktefasekanalen og kvadraturfasekanalen. De data som blir spredt på denne måte blir deretter multiplisert med en lang PN-kode for å tilveiebringe ytterligere privatsikring. Genereringen av kvasistøysekvenser er allerede velkjent innenfor teknikken og blant annet beskrevet i detalj i det allerede nevnte US 5 103 459. En lang PN-sekvens går til en første inngang på multiplikatorene 980 og 982, sekvensen PNigår til en andre inngang på multiplikatoren 980, og den korte sekvens PNq går til en andre inngang på multiplikatorene 982.

Den resulterende PN-sekvens fra multiplikatoren 980 går til de to andre inngangene på multiplikatorene 972 og 974, mens den resulterende PN-sekvens fra multiplikatoren 982 går til de respektive andre innganger på multiplikatorene 976 og 978. Produktsekvensen fra multiplikatoren 972 går til summeinngangen på en subtraktor 984, produktsekvensen fra multiplikatoren 974 går til en første summeinngang på summeren 986, produktsekvensen fra multiplikatoren 976 går til subtraksjonsinngangen på subtraktoren 984, og produktsekvensen fra multiplikatoren 978 går til en annen summeinngang på summeren 986.

Differansesekvensen fra subtraktoren 984 går til et basisbåndfilter 988 som utfører nød-vendig filtrering og tilveiebringer et filtrert resultat til et forsterkningselement 992, idet dette innregulerer forsterkningen av signalet og fører det videre i regulert stand til et opptransponeringstrinn 996 hvor signalet i samsvar med et QPSK-modulasjonsformat blir opptransponert til et annet frekvensområde, hvoretter det går til en første inngang på en summer 1000.

Summesekvensen fra summeren 986 går også til et basisbåndfilter 990 som utfører en tilsvarende filtrering som for differansesekvensen og fører den filtrerte summesekvens til et forsterkningselement 994 hvor forsterkningen reguleres før resultatet føres til et opptransponeringstrinn 998, og der utføres som før opptransponering ved hjelp av et tilsvarende QPSK-format, for inngang til en andre inngang på summeren 1000. Summeren 1000 har som oppgave å summere de to QPSK-modulerte signaler og gir et resultat videre til den viste sender 828 (fig. 8).

Som beskrevet ovenfor, når den mobile stasjon 850 avstemmes til en annen frekvens f2 som er målfrekvensen, for å utføre et IFS kan ikke symbolene i foroverkanalen, sendt ut av basestasjonen i løpet av perioden tsearchmottas i den mobile stasjon, og tilsvarende vil derfor denne stasjon ikke sende under denne periode, slik at basestasjonen også taper returkanalsymbolene under samme periode.

Under søking på målfrekvensen £2 vil basestasjonen 106A miste kommunikasjonen med den mobile stasjon 850 og vil derfor ikke motta symboler under søkeperioden tsearch- For å unngå dette tap av symboler øker således den mobile stasjon 850 sendereffekten for informasjonskanalene, innbefattet den første supplementærkanal 838, den andre supplementærkanal 844, styre/kontroll-kanalen 842 og fundamentalkanalen 846, mens sendereffekten beholdes for den multipleksbehandlede effektreguleringskommando og pilotsymbolkanalen 840 ved nivåer som gjaldt før søkingen "offline".

Størrelsen Asearchvil være avhengig av varigheten av søket tsearchog tilsvare den ytterligere påkrevde symbolenergi over den resterende del av rammen for å unngå tapet av symboler under denne periode tsearchog ved fremdeles å tillate at basestasjonen 106A kan demodulere rammen på riktig måte. Basestasjonen kan gi informasjon til den mobile stasjon 850 om den maksimalt tolererbare økning ASearchi meldingen, ved å dirigere denne mobile stasjon til å utføre et IFS ("FCSM"), og denne verdi vil kunne være avhengig av den maksimalt tolererbare interferens som i øyeblikket bestemmes av basestasjonen 106A.

Ved å vendte tilbake fra søkealgoritmen i "offline" vil elementene 954,964 og 970 få styresignaler som øker forsterkningen i disse kanaler med verdien ASearch. Senderenergien for signalene i pilotkanalen vil imidlertid ikke påvirkes. Siden kommandoene for returkanalen frem-bringes i samsvar med den mottatte energi i returkanalens pilotsignal vil kommandoene for effektregulering i lukket sløyfe ikke ha respons overfor økningen ASearchsom brukes for å kompensere for "offline"-søket.

I en foretrukket utførelse kan den mobile stasjon 850 gi respons overfor den betingelse som er skissert ovenfor, selv om den ikke kan øke sendereffekten for alle informasjonskanalene med denne verdi Asearch- Stasjonen kan være hindret i a øke sendereffekten i informasjonskanalene på grunn av begrensninger i kraftforsyningsmekanismen, men i en foretrukket utførelse vil stasjonen 850 da kunne rangere kanalene i samsvar med hvor viktig det er at returkanalsendingene ikke blir forstyrret. Faktorer som kan gjelde ved en slik rangering kan innbefatte hvilken type data som blir sendt, tilgjengeligheten for omtransmisjonsprotokoller, typen FEC det brukes etc. Stasjonen 850 vil da øke sendereffekten i de kanaler som den synes den har råd til, i samsvar med denne rangering.

Basestasjonen 106A og de mobile stasjoner 102 og 850 kan konfigureres for å fyllestgjøre den foregående prosess. Kildekoden for å kunne utføre dette kan lett genereres ved hjelp av kjente metoder, ut fra den detaljbeskrivelse som er satt opp.

Det er altså en foretrukket utførelse av oppfinnelsen som er gjennomgått, men forskjellige endringer kan naturligvis utføres uten at dette gjør at man kommer utenfor oppfinnelsens ramme, for eksempel kan de mobile stasjoner 102 og 850 bruke tilstanden for sin langkodemaske for å velge en startposisjon innenfor en ramme for å utføre interfrekvenssøket IFS. Stasjonene kan velge en vilkårlig periode slik at dette IFS typisk ikke strekker seg over en rammes utstrekning, og en slik tilfeldiggjøring av SE-posisjonen mellom forskjellige mobile stasjoner vil redusere returkanal-interferens og dessuten redusere kravet til total sendereffekt for sendingene i foroverkanalen. Følgelig vil oppfinnelsen bare være begrenset til de patentkrav som er satt opp nedenfor.

Selv om spesielle utførelser av oppfinnelsen og eksempler for denne her er tatt med for å illustrere dem kan forskjellige ekvivalente modifikasjoner utføres uten at dette gjør at man kommer utenfor oppfinnelsens ramme, slik det vil innses av fagfolk. Utførelser som generelt er vist og beskrevet som lagt inn i programvare og utført av en prosessor kan for eksempel være lagret i et helt vilkårlig maskinlesbart medium, så som en makrokode som ligger lagret i en halvlederbrikke, en maskinlesbar plate eller nedlastet og lagret fra en server. Oppfinnelsen kan også utføres med komponenter, så som av typen DSP eller ASIC.

Den lære som her er gitt av oppfinnelsen kan anvendes for andre kommunikasjonssystemer også, ikke nødvendigvis slik som illustrert og beskrevet ovenfor, for eksempel kan oppfinnelsen like gjerne brukes for andre digitale eller analoge kommunikasjonssystemer med forskjellige dekningsområder og beregnet for mobiltelefoni, uten nødvendigvis å være knyttet til et CDMAkommunika-sjonssystem 100 som beskrevet. Opprinnelsen kan videre modifiseres for å utnytte forskjellige aspekter av systemer, kretser og konsepter for de forskjellige patenter og standarder som er gjennomgått ovenfor, og innholdet i alle disse er tatt med som referansemateriale.

Disse og andre endringer kan utføres for oppfinnelsen i lyset av den detaljbeskrivelse som er satt opp ovenfor. I de patentkravene som er tatt med vil generelt uttrykkene ikke være ment å begrense oppfinnelsen til de bestemte utførelser som er gjennomgått i beskrivelsen og kravene, og følgelig vil oppfinnelsen ikke være begrenset av det som er skrevet, men i stedet vil den i sin helhet være gitt av patentkravene.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for å redusere frekvenssøketid i et trådløst kommunikasjonssystem (100) med en brukerstasjon (102, 850) som utveksler kommunikasjon med en basestasjon (106), omfattende: avstemning av brukerstasjonen (102,850) til en målfrekvens (£2) fra en opprinnelig frekvens (fl) og innhenting og lagring av signalsampler ved målfrekvensen (£2), avstemning av brukerstasjonen (102, 850) til den opprinnelige frekvens (fl) og prosessering av de lagrede sampler, sending av resultatene av prosesseringen til basestasjonen (106), karakterisert ved: økning av mål for Eb/Nopå en foroverlink effektkontrollsløyfe for tildeling av økt sendereffekt til rammesymboler i foroverlink informasjonskanalene for å minimere effekten av tap av foroverlinksymboler forårsaket ved avstemming av brukerstasjonen til målfrekvensen, og tildeling av ytterligere effekt til rammesymboler for flere informasjonskanaler for en returlink relativt til en multipleksbehandlet effektkontrollkommando og pilotsymbolkanal for returlinken, mens overføringsenergien for den multipleksbehandlede effektkontrollkommando og pilotsymbolkanal for returlinken holdes uendret, for å minimalisere virkningen av tapte returlinksymboler forårsaket av avstemning av brukerstasjonen til målfrekvensen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved: bestemmelse av om brukerstasjonen (102, 850) er i stand til å øke sin sendereffekt for overføringer i informasjonskanalene i returlinken til et ønsket nivå, og selektiv økning av sendereffekten for overføringen i disse informasjonskanaler i returlinken når den mobile stasjon (102, 850) ikke er i stand til å øke sendereffekten for overføringen i disse informasjonskanaler i returlinken til det ønskede nivå.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat den selektive økning av sendereffekten i informasjonskanalene i returlinken omfatter: rangering av kanalene i samsvar med viktigheten av å holde en returlinkoverføring ubrutt, og innregulering av senderenergiene i informasjonskanalene i returlinkene i samsvar med denne rangering.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3,karakterisert vedat informasjonskanalene omfatter: en styre/kontrollkanal, minst én supplementærkanal og en fundamentalkanal.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedytterligere å omfatte trinnene for opprettholdelse av en rammefeilrate i en aktuell overføringsramme under en frekvenssøke-ekskursjon ved brukerstasjonen, omfattende: deteksjon av en søkeekskursjonsinstruksjon fra en basestasjon, øking av et sendereffektnivå for den aktuelle overføringsramme til en forhåndsbestemt mengde, overse flere overføringseffektkontrollsignaler fra basestasjonen for å opprettholde overføringseffektnivået ved den forutbestemte mengde for en forutbestemt tidsperiode, og utføring av frekvenssøkeekskursjonen for en tildelt tidsperiode.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedat den forutbestemte mengde og den forutbestemte tidsperiode er valgt i henhold til tildelte tidsperiode for hvilken frekvens-søkeekskursjonen blir utført.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedat etter utføring av frekvenssøke-ekskursjonen omfatter fremgangsmåten for opprettholdelse av rammefeilraten i den aktuelle overføringsramme under en frekvenssøkeekskursjon videre omfatter: øking av et sendereffektnivå for den aktuelle overføringsramme til et andre forhåndsbestemte nivå, og overse et andre antall flere overføringseffektkontrollsignaler fra basestasjonen for å opprettholde overføringseffektnivået ved det andre forutbestemte nivå for en andre forutbestemte tidsperiode.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat den andre forutbestemte mengde og den andre forutbestemte tidsperiode er valgt i henhold til tildelte tidsperiode for hvilken frekvenssøkeekskursjonen blir utført.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6-8,karakterisert vedat fremgangsmåten utføres for hver aktuelle overføringsramme for flere informasjonskanaler i returlinken.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 6-8,karakterisert vedat fremgangsmåten utføres for hver aktuelle overføringsramme for de flere informasjonskanaler i returlinken i henhold til en tildelt rangering for hver kanal, idet den tildelte rangering bestemmer den forhåndsbestemte mengde som overføringseffektnivåene for hver av de flere informasjonskanalene i returlinken er blitt øket til.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedytterligere å omfatte trinnene for opprettholdelse av en rammefeilrate i en aktuell overføringsramme for et foroverlinksignal under en frekvenssøkeekskursjon, omfattende: mottak av en søkeekskursjonsinstruksjon fra en basestasjon, overføring av en effektkontrollmelding til basestasjonen, idet effektkontrollmeldingen er for å øke det aktuelle overføringseffektnivå for foroverlinksignalet til et tildelt målnivå som er avhengig av søkeekskursjonsvarigheten, og utførelse av frekvenssøkeekskursjonen over søkeekskursjonsvarigheten.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisert vedat om søkeekskursjonsvarigheten strekker seg over en rammegrense, så omfatter fremgangsmåten ytterligere overføring av en annen effektkontrollmelding til basestasjonen etter utførelse av frekvenssøke-ekskursjonen, idet effektkontrollmeldingen er for å øke det aktuelle overføringseffektnivå for foroverlinksignalet til et tildelt målnivå.

13. Apparat for å redusere frekvenssøketid i et trådløst kommunikasjonssystem (100) med en brukerstasjon (102) som utveksler kommunikasjon med en basestasjon (106), omfattende midler for avstemning av brukerstasjonen (102) til en målfrekvens (£2) fra en opprinnelig frekvens (fl) og innhenting og lagring av signalsampler ved målfrekvensen (£2), midler for avstemning av brukerstasjonen (102) til den opprinnelige frekvens (fl) og prosessering av de lagrede sampler, midler for sending av resultatene av prosesseringen til basestasjonen (106a),karakterisert ved: midler for økning av mål for Eb/No på en foroverlink effektkontrollsløyfe for tildeling av økt sendereffekt til rammesymboler i foroverlink informasjonskanalene for å minimere effekten av tap av foroverlinksymboler forårsaket ved avstemming av brukerstasjonen (102) til målfrekvensen, og midler for tildeling av ytterligere effekt til rammesymboler for flere informasjonskanaler for en returlink relativt til en multipleksbehandlet effektkontrollkommando og pilotsymbolkanal for returlinken, mens overføringsenergien for den multipleksbehandlede effektkontrollkommando og pilotsymbolkanal for returlinken holdes uendret, for å minimalisere virkningen av tapte returlinksymboler forårsaket av avstemning av brukerstasjonen til målfrekvensen.

14. Apparat ifølge krav 13,karakterisert vedytterligere å omfatte midler for opprettholdelse av en ramme feilrate i en aktuell overføringsramme under en frekvenssøkeekskursjon, omfattende: midler for deteksjon av en søkeekskursjonsinstruksjon fra basestasjonen (106a), midler for øking av et sendereffektnivå for den aktuelle overføringsramme til en forhåndsbestemt mengde, midler for å overse flere overføringseffektkontrollsignaler fra basestasjonen (106a) for å opprettholde overføringseffektnivået ved den forutbestemte mengde for en forutbestemt tidsperiode, og midler for utføring av frekvenssøkeekskursjonen for en tildelt tidsperiode.

15. Apparat ifølge krav 13,karakterisert vedytterligere å omfatte midler for opprettholdelse av en rammefeilrate i en aktuell overføringsramme under en frekvenssøkeekskursjon, omfattende: et mottakertrinn (232) for deteksjon av en søkeekskursjonsinstruksjon fra en basestasjon (106a), en effektreguleringsprosessor (234) koblet til mottakertrinnet, idet effektregulerings-prosessoren er innrettet for øking av et sendereffektnivå for den aktuelle overførings-ramme til en forhåndsbestemt mengde når søkeekskursjonsinstruksjonen blir mottatt fra basestasjonen (106a), og overse flere overføringseffektkontrollsignaler fra basestasjonen (106a) for å opprettholde overføringseffektnivået ved den forutbestemte mengde for en forutbestemt tidsperiode, og styre frekvenssøkeekskursjonen for en tildelt tidsperiode.