NO329620B1 - Heissystem med vridbar reim - Google Patents

Abstract

Heissystemet omfatter en heiskabin, en rulleanordning og et støtte- og/eller driv- og/eller styreorgan i form av en rem (30). Rulleanordningen omfatter to ruller (10, 20) med rotasjonsakser (12 eller 22) som er hovedsakelig parallelle. Rullene (10, 20) har strukturerte omkretsflater (13, 23) med parallelle rulleribber (17.1) og rullespor (17.2) og roterer i motsatte retninger når heiskabinen beveger seg. Remmen (30) danner en underslyngning for understøttelse av heiskabinen. Den løper direkte fra rullen (10) til rullen (20). Remmen (30) har en strukturert hovedflate (33) som er komplementær med rullenes (10, 20) struktur. I et område (A) som befinner seg mellom de to ruller (10, 20) er remmen (30) vridd om sin lengdeakse (32), slik at remmens hovedflate (33) kommer i inngrep med de to rullers (10, 20) omkretsflater (13, 23) når remmen (30) løper over rullene (10, 20) som roterer i motsatte retninger.

Description

Oppfinnelsen vedrører et heissystem ifølge innledningen av krav l.

Oppfinnelsen er spesielt, men ikke utelukkende egnet for anvendelse i forbindelse med et heissystem uten maskinrom. Et slikt heissystem uten maskinrom innebærer den fordel at det, sammenlignet med konvensjonelle heissystemer med maskinrom, krever mindre plass, og spesielt i tilfelle av in-stallasjon i bygninger med flatt takk er det ikke nødvendig å anordne overbygninger som rager ovenfor takets kant.

En flat rem som styres over flere driv- eller avbøynings-ruller er allerede kjent fra WO 03043922. Sjaktrommet kan ikke utnyttes på optimal måte i alle tilfeller av den beskrevne disposisjon. Spesielt kan remmens profilerte side ikke anvendes når den bøyes i motsatt retning.

Et formål med oppfinnelsen er å foreslå et forbedret heissystem av den innledningsvis beskrevne type som muliggjør videre bruk av en rem som er profilert på den ene side.

Ifølge oppfinnelsen oppfylles dette formål i tilfelle av et system av den innledningsvis nevnte type med trekkene iføl-ge det uavhengige krav 1.

Foretrukne videreutviklinger og detaljer ved heissystemet ifølge oppfinnelsen er definert i de uselvstendige krav.

I tilfelle av et nytt heissystem står den strukturerte hovedflate av remmen i inngrep med omkretsflaten av de to ruller selv når den første av rullene roterer motsatt den andre. Dette oppnås ved at det parti av remmen som befinner seg mellom de to ruller er vridd med en vridningsvinkel om sin langsgående senterakse.

Ved hjelp av denne nye remstyring oppnås at systemet av ruller og rem på optimal måte vil kunne utøve en drivfunksjon, en støttefunksjon og en styrefunksjon. Rotasjonsvinkelen hvormed remmen er vridd mellom to ruller som løper i forskjellig retning utgjør i noen utførelses-former omtrent 180° når de to rullers rotasjonsakser er parallelle og rullene ligger tilnærmet i. et felles plan. Det forekommer også.anordninger av ruller hvor de to rullers rotasjonsakser er anordnet i rett vinkel på hverandre. I dette tilfelle utgjør remmens rotasjonsvinkel omtrent 90°.

Ifølge oppfinnelsen er remmens rotasjonsvinkel lik den vinkel med hvilken de innrettede rotasjonsakser av de to ruller er vridd i forhold til hverandre. Videre er rotasjons-retningen remmen er vridd i lik den rotasjonsretning den første rulles rotasjonsakse må roteres i for å innrette denne parallelt med rotasjonsaksen av den andre rulle.

Ifølge oppfinnelsen ligger vridningsvinklene mellom 70° og 200°, fortrinnsvis mellom 80° og 110°, eller mellom 160° og 200°.

En viss grad av belastning av det respektive vridde parti av remmen vil faktisk oppstå i tilfelle vridning av remmen. Imidlertid er belastningen ubetydelig, i det minste i tilfelle av egnet konstruksjon av remmen.

Derimot unngås motsatt bøyebelastning, som ville virke på remmen hvis det ikke var vridd og derfor bøyet alternerende i forskjellige retninger om tverrgående akser, noe som ville være tilfelle når den, uten å være vridd, ville måtte løpe rundt ruller som ikke roterer i samme retning. Remmens levetid øker på grunn av at denne motsatte bøyebelastning er eliminert.

Likeledes er det fordelaktig at den strukturerte remover-flate, når den løper rundt rullene, hovedsakelig kompre-sjonsbelastes og ikke, i likhet med remmens utvendige hovedflate, strekkbelastes. Remmen er utsatt for bøyepåkjen-ning i området for remmens utvendige hovedflate når den lø-per rundt rullene, men er alltid bøyet på en slik måte at remmens utvendige hovedflate befinner seg på avstand fra rullen og derfor hovedsakelig utsettes for strekkbelast-ning. Det område av remmen som støter til den strukturerte remflate utsettes derimot bare for kompresjonsbelastning.

En ytterligere fordel ved den nye anordning består i at remmens ustrukturerte hovedflate faktisk ikke er friksjons-belastet da denne ustrukturerte hovedflate av remmen ikke kommer i kontakt med rullenes omkretsflater. Den ellers vanlige belegning av remmens ustrukturerte hovedflate kan derfor utelates uten at remmens levetid reduseres.

Det er også mulig å anvende remmens ustrukturerte hovedflate for andre formål, f.eks. kan denne hovedflate av remmen forsynes med et belegg som endrer seg i tilfelle av belastning, idet dette respektive aspekt gjør det mulig å trekke konklusjoner om hhv. beltets deformasjon, temperatur eller hastighet.

For å være i stand til å utøve en støttefunksjon eller virke som støtterulle, må remmen slynges i det minste 45° rundt en rulle.

For å være i stand til å utøve en drivfunksjon bør drivski-ven kunne overføre en størst mulig drivkraft (trekkraft) til remmen. For dette formål er det viktig at remmen og rullene har en kontaktflate som forsterker trekkevnen, f.eks. ved hjelp av V-formede ribber og spor, eller ved tannlignende tverribber og tverrspor.

Videre er det viktig at remmen styres i korrekt sideveis posisjon rundt rullene, noe som kan oppnås ved egnet inn-byrdes inngrep av rullenes og remmens komplementære strukturer .

Remmens ribber og spor strekker seg fortrinnsvis parallelt med remmens lengdeakse og rullenes komplementære ribber og spor strekker seg tilsvarende langs rullenes omkrets. Sty-rekarakteristikkene mellom rullene og remmen forbedres derved vesentlig. Videre vil tverrgående spor i remmen kunne føre til en reduksjon av bøyepåkjenningen på remmen.

Remmens ribber og spor kan også strekke seg på tvers av støtteorganets og/eller drivorganets lengdeakse, og rullenes ribber og spor strekker seg da tilsvarende i det minste tilnærmet i retningen for rullenes rotasjonsakser. Drivka-rakteristikkene mellom rullene og remmen forbedres derved betydelig.

I tilfelle av vridning av remmen ifølge oppfinnelsen øker

deformasjonen av remmen fra senterområdet mot remmens kantområder. Det anvendes derfor fortrinnsvis en rem med lavere elastisk deformasjonsevne i remmens midtre parti enn i dens kantpartier. På denne måte forhindres at remmens kantpartier utsettes for uakseptabelt sterk deformasjon i tilfelle

av vridning av remmen.

Det er bevist hensiktsmessig å forsyne remmen med forsterk-nings inni egg som hovedsakelig strekker seg i retning av remmens lengdeakse. Slike forsterkningsinnlegg kan f.eks. være av sterkere konstruksjon eller anordnes tettere i området for lengdeaksen, hvorved remmen lettere blir defor-merbar i sitt kantområde enn i sitt midtre område.

Da remmens kantområder, som en konsekvens av vridningen, eksponeres for øket langsgående påkjenning i forhold til de sentrale områder, vil forsterkningsinnlegg hvis belast-nings -/påkjennings forhold (elastisitetsmodul) er tilsvarende lavere kunne anordnes i remmens kantområder. I tilfelle av forsterkningsinnlegg i form av stålkordeler vil dette kunne oppnås ved f.eks. en annen fremstillingsmåte for kordelene, (f.eks. ved slagning med forskjellig tetthet).

Ytterligere detaljer og fordeler ved oppfinnelsen skal be-skrives i det følgende på basis av eksempler under henvis-ning til de vedføyede tegninger, hvor fig. 1 viser en anordning ifølge oppfinnelsen med to rul-leer og en rem som strekker seg direkte mellom disse,

fig 2A viser delvis tverrsnitt av en rulle med en strukturert omkretsflate,

fig. 2B er et tverrsnitt av en rem med en strukturert hovedflate som passer til rullen på fig. 2A,

fig. 3A er et tverrsnitt av en ytterligere rem med en strukturert hovedflate,

fig. 3B viser oppriss av hovedflaten av remmen på fig. 3A,

fig. 4A viser sideriss av et parti av en ytterligere rem med en strukturert hovedflate i strukket posisjon,

fig. 4B viser remmen på fig. 4A i bøyet posisjon løpende rundt en rulle på samme måte som på fig. 4A,

fig. 5A viser en ytterligere anordning ifølge oppfinnelsen med to ruller, hvis rotasjonsakser krysser hverandre med en vinkel på omtrent 90°, og med en rem som strekker seg direkte mellom dem, i en første utførelse,

fig. 5B viser en ytterligere anordning ifølge oppfinnelsen, med to ruller hvis rotasjonsakser krysser hverandre med en vinkel på omtrent 90°, og med en rem som strekker seg direkte mellom dem, i en andre utførelse, og

fig. 6 forenklet viser et heissystem ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en anordning for et heissystem med en første rulle 10, en andre rulle 20 og en rem 30 som utgjør et støtteorgan og/eller drivorgan av heissystemet. Remmen 30 kobler sammen forskjellige elementer (ikke vist) av heisin-stallasjonen for bevegelse og i egnet rekkefølge, spesielt en heiskabin, en motvekt og en rulleanordning, hvorav bare rullene 10 og 20 er vist. I tilfelle av en spesifikk bevegelsesretning av heiskabinen løper remmen 30 fra den første rulle 10 direkte til den andre rulle 20, eller m.a.o. rullene 10 og 20 er, sett i remmens 30 bevegelsesretning, anordnet i direkte rekkefølge.

I tilfelle av bevegelse av heiskabinen, eller hvis remmen 30 beveger seg sammen med heiskabinen, roterer rullene 10 og 20 i motsatte retninger. Hvis f.eks. remmen 10 beveger seg i pilens 31 retning, så roterer rullen 10 i pilens 11 retning om en første rotasjonsakse 12, og rullen 20 roterer i pilens 21 retning om en andre rotasjonsakse 22.

Rullene 10 og 20 er anordnet slik at deres rotasjonsakser 12 og 22 strekker seg i det minste omtrent parallelt med hverandre og at remmen 30 ikke må forskyve seg eller knapt må forskyve seg i retning av rotasjonsaksene 12, 22, men alltid forblir mellom to parallelle plan som strekker seg perpendikulært på rotasjonsaksene 12 og 22. I tilfelle av anordningen vist på fig. 1 ligger de fremre endeflater 14 og 24 i ett plan (rulleanordning uten forskyvning).

Rullen 10 har en strukturert omkretsflate 13, hvor dennes struktur er vist i forenklet form på fig. 1, ved et første mønster som er synlig fordi et kantparti av remmen 30 som ligger an mot rullen 12 av denne grunn er utelatt.

På samme måte har rullen 20 en strukturert omkretsflate 23, hvor struktureringen er vist i forenklet form på fig. 1, ved et andre mønster.

Remmen 30 har en geometrisk langsgående senterakse 32 og et tverrsnitt som avgrenses av to hovedflater 33, 34 av remmen og to sideflater 35, 36 (kanter) av remmen. Remmens hovedflate 33 har en struktur som er komplementær med strukturen av rullens 10 omkretsflate 13 og er også komplementær med strukturen av rullens 20 omkretsflate 23. Med uttrykket "komplementær" menes ikke at strukturene av rullene 10, 20 på den ene side og av remmen 30 på den annen side er geometrisk nøyaktig komplementære når remmen 30 løper rett. Uttrykket "komplementær" skal bare uttrykke at strukturen av rullene 10, 20 og remmen 30 er utformet slik at rullene 10, 20 og remmen 3 0 er komplementære ved de rådende geomet-riske forhold i kontaktpartiene mellom remmen 30 og rullene 10 eller 20 på en slik måte at det finner sted en tilfreds-stillende gjensidig påvirkning.

Remmen 3 0 er ifølge den viste utførelsesform vridd om sin sentrale lengdeakse 32 med en vridningsvinkel på i det minste omtrent 180° i et område mellom rullene 10 og 20. Andre utførelsesformer hvor remmen er vridd omtrent 90° om sin sentrale lengdeakse, er også mulig. Derved oppnås at remmens strukturerte hovedflate 33 ikke bare i tilfelle av rullen 10, men også i tilfelle av rullen 20, kommer i kontakt eller inngrep med hhv. den strukturerte omkretsflate 13 eller 23. Fig. 2A viser rullen 10 med en struktur som er komplementær med strukturen av remmen ifølge fig. 2B. Denne struktur er dannet ved rullespor 17.2 og rulleribber 17.1 på omkretsflaten 13 av rullen 10. Fig. 2B viser tverrsnitt av den (langsgående ribbede) rem 30, som ved anvendelse i overensstemmelse med oppfinnelsen tilveiebringer spesielt gode styringskarakteristikker. Remmen 30 ifølge fig. 2A er lik en kilerem og er på sin hovedflate 33 forsynt med en struktur som dannes av remribber 37.1 som strekker seg i remmens lengderetning og remspor 37.2 som ligger mellom remmens ribber 37.1. Rullen 10 er videre i retning av sin rotasjonsakse 12 enn remmen 30 og omfatter et kantparti 17.3 som ikke er strukturert på samme måte; en fortannet rem vil også kunne anvendes istedenfor den kileremlignende rem 30. Fig. 3A viser tverrsnitt av en langsgående ribbet rem 30 som er utformet med trekantede ribber 37.1. Remmen 30 iføl-ge fig. 3A består hovedsakelig av et egnet fleksibelt materiale (fortrinnsvis EPDM eller PU) og er forsynt med langsgående forsterkningselementer 38 (f.eks. av kordeler av stålwire).

Fig. 3B viser skjematisk et sideriss av denne rem 30. Spesielt fremgår det av fig. 3B at området hvor remmen 30 er vridd har en lengde L. Dette område er i det følgende også betegnet område A. Bare lengdeaksen 32 av remmen 3 0 i dette område A har hovedsakelig en lengde L. Alle rempartier som ligger sideveis på avstand fra lengdeaksen 32 er strukket elastisk til en lengde større enn L i området A, idet remmens kantområder 35, 36 er strukket mest.

Ved at forsterkningselementene 38 er anordnet enten i mindre antall eller med lavere styrke fra remmens lengdeakse 32 til dens kantområder 35 eller 36 bibringes remmens kantområder en øket elastisk strekkbarhet. Det vil også være mulig å utforme remmens kantområder så de er strekkbare på en slik måte at tversnittet av den aktuelle rem ikke forblir det samme over remmens bredde B, men endrer seg i tilpas-ning til belastningen.

Da kantområdene av remmen 30, som en konsekvens av vridningen, eksponeres for øket langsgående strekk sammenlignet med de sentrale områder, vil det i kantområdene kunne anordnes forsterkningsinnlegg hvis belastnings-/påkjennings-forhold (elastisitetsmodul) er mindre. I tilfelle av forsterkningsinnlegg i form av kordeler av stålwire, vil dette kunne oppnås f.eks. ved forskjellige måter for fremstilling av kordelene (f.eks. ved slagning med forskjellig tetthet).

Det må også nevnes at lengden L i området A, hvor vridningen av remmen 30 finner sted, i sin tur avhenger av avstanden Li mellom rullene 10, 20 (se fig. 1), men at en viss minimumslengde L, eller en minimumsavstand LI mellom rullene 10, 20, ikke må underskrides. Anordninger hvor avstanden LI i det minste er tredve ganger større enn remmens bredde B er spesielt fordelaktige. Ifølge oppfinnelsen foretrekkes det således anordninger hvor forholdet L/B er større enn tredve.

En rem med en slik fortannet konstruksjon som strekker seg på tvers er vist på fig. 4A og 4B. På sin hovedflate 33 er denne rem 3 0 forsynt med ribber 39.1 og spor 39.2 som for-løper i rett vinkel på lengdeaksen 32. Tilsvarende har en tilhørende rulle (ikke vist) en omkretsflate i form av et tannhjul. En slik rem-/rullekombinasjon gir spesielt god drivkarakteristikk. Fig. 4A viser remmen 30 i strukket eller rett anordning og fig. 4B viser den i krummet anordning når den er bøyet rundt en rulle med en rullediameter r(a). Ifølge fig. 4A har remribben 39.1 en bredde al, målt mot høyden av ribbefoten når remmen 30 er strukket, og remsporet 39.2 har en bredde bl, målt mot høyden av ribbetoppen. Ifølge fig. 4B har remribben 39.1 en bredde a2, målt mot høyden av ribbefoten og remsporet 39.2 en bredde b2, målt mot høyden av ribbetoppen når remmen er krummet. Som en konsekvens av rembøyningen er bredden b2 mindre enn bredden bl. På samme måte er bredden a2 mindre enn al som en konsekvens av de kompresjonspåkjenninger som tilveiebringes når remmen bøyes i denne sone.

Fig. 5A og 5B viser anordninger hvor den vertikale projeksjon av rullens 20 akse 22 og den vertikale projeksjon av rullens 10 akse 12 krysser hverandre og inneslutter en vinkel på 90°. I tilfelle av anordningen på fig. 5A må rotasjonsaksen 12 av den første rulle 10 dreies som en akse R for å ligge parallelt med den andre rulles 20 akse 22. Remmen 30 er også vridd med denne vinkel på 90° og i samme dreieretning i området mellom rullene 10 og 20. Derved oppnås at remmens strukturerte hovedflate 33 ikke bare står i inngrep med rullens 10 strukturerte omkretsflate 13, men også med rullens 20 strukturerte omkretsflate 23.

I tilfelle av anordningen på fig. 5B roterer rullen 20 motsatt rullen 20 vist på fig. 5A. Tilsvarende roteres remmen 30 i motsatt retning av remmen 30 på fig. 5A i området mellom rullene 10 og 20. I tilfelle av anordningen på fig. 5B oppnås også at remmens strukturerte hovedflate 33 ikke bare står i inngrep med rullens 10 strukturerte omkretsflate 13, men også med rullens 20 strukturerte omkretsflate 23.

Fig. 6 viser en heisinstallasjon 100 ifølge oppfinnelsen, med en drivenhet 40, den første rulle 10 som danner en drivskive, den andre rulle 20 som danner en støtterul-le/avbøyningsrulle, en ytterligere rulle 50, remmen 30 og heiskabinen 60. Når heiskabinen 60 skal bevege seg, idet remmen 3 0 beveger seg i pilens 31 retning, roterer rullen 10 i henhold til pilen 11, rullen 20 i motsatt retning av rullen 10, i overensstemmelse med pilen 21, og rullen 50 i samme retning som rullen 20, i overensstemmelse med pilen 51. Remmen 30 er vridd en vinkel på omtrent 180° mellom den første rulle 10 og den andre rulle 20, mens den ikke er vridd mellom den andre rulle 20 og den tredje rulle 50. Den strukturerte remflate 33 står derved alltid i kontakt med omkretsflåtene 13, 23 og 53 av rullene hhv. 10, 2 0 og 50.

I tillegg til de angitte elementer omfatter heisinstalla-sjonen 100 en heissjakt 80, vertikale føringsskinner 72, en motvekt 70 og en rulle 71. Remmen 30 er ved et punkt 73 forbundet med den ene av føringsskinnene 72 av installasjo-nen 100 og løper rundt motvektens støtterulle 71. Den andre ende av remmen 3 0 er festet i området 74 ved den øvre ende av den andre føringsskinne 72.

Remmens 3 0 struktur og strukturene av rullene 10 og 20 er komplementære på optimal måte, enten når diameterne og også strukturene av rullene 10 og 20 er de samme, eller når rullenes diametre er forskjellige og tilsvarende også deres strukturer er forskjellige. Imidlertid er det klart at ikke bare remmens 30 geometri, men også dens materialkarakteris-tikker etablerer en lavere grense for rullediameteren som ikke må underskrides.

Egnede bredder B og tykkelser H av remmen 30, egnede bøye-vinkler y, egnede diametre r for rullene 10, 20 og egnede krumningsradier for remmen og egnede avstander LI mellom rullene 10, 20 ble delvis fastslått via datamaskin, men delvis også ved eksperimenter.

Egnede remmer 30 har fortrinnsvis et forhold bred-de/tykkelse (B/H) som er mindre enn eller lik 10, dvs. f.eks. en bredde B på 5 cm og tilsvarende en tykkelse H på 0,5 cm.

Egnede bøyevinkler y ligger mellom 60° og 180°.

Egnede rullediametre r ligger mellom 6 cm og 20 cm.

Avstanden Li mellom de to ruller 10 og 20 som følger direkte etter hverandre må være i det minste 100 cm. Avstanden LI ligger fortrinnsvis mellom 100 cm og 300 cm. Prøver har vist at for å oppnå perfekt løp av remmen og tilstrekkelig levetid må forholdet mellom avstanden LI og bredden B av en rem som er vridd 180° om sin lengdeakse ikke underskride en verdi på 30 og må fortrinnsvis ligge i et område på 50. For mindre vridningsvinkler vil disse verdier kunne reduseres

proporsj onalt.

Egnede gummier og elastomere (plastmaterialer), spesielt polyuretan (PU) og etylenpropylen-copolymer (EDPM) vil kom-me på tale som materiale for remmen 30 med en strukturert hovedflate 33 som er egnet for anvendelse i et heissystem 100. I et gitt tilfelle vil remmen 30 også kunne forsynes med forsterkningsinnlegg 38 som er orientert i remmens lengderetning og/eller med nettlignende forsterkningsinnlegg. Slåtte kordeler av stålwire som er orientert i remmens lengderetning er f.eks. egnet som forsterkningsinnlegg 38. For å gi remmens kantområder 35, 36 en høyere grad av elastisitet kan kordelene 38 f.eks. utføres med tettere slagning i remmens 30 kantområde enn i det sentrale område. Dette resulterer i et lavere forhold mellom belastning og forlengelse for kordelene i remmens kantområde, slik at i tilfelle av en belastet rem som er vridd om sin lengdeakse resulterer omtrent de samme strekkbelastninger i wirene av de sentrale kordeler og de ytre kordeler.

Claims (10)

1. Heissystem (100) omfattende en heiskabin (60) en anordning av ruller med en flerhet av ruller (10, 20), hvor rullene har strukturerte omkretsflater (13, 23) med fordypninger og/eller forhøyninger, og i det minste ett støtte- og/eller drivorgan i form av en rem (30) med en lengdeakse (32), hvilken rem strekker seg direkte fra den første rulle (10) til den andre rulle (20) og har en strukturert hovedflate (33 med fordypning er og forhøyninger som er utformet så de er komplementære med fordypningene og forhøyningene av de strukturerte omkretsflater (13, 23) av rullene (10, 20), karakterisert ved at en første rulle (10) er roterbar om en første rotasjonsakse (12) og en andre rulle (20) er roterbar om en andre rotasjonsakse (22) og støtteorganet (30) er vridd om sin lengdeakse (32) i et område (A) som befinner seg mellom de to ruller (10, 20), slik at remmens strukturerte hovedflate (33) kommer i inngrep med de strukturerte omkretsflater (13, 23) av de to ruller (10, 20).

2. Heissystem (100) ifølge krav 1, karakterisert ved at fordypningene og/eller forhøyningene i den strukturerte hovedflate (33) og i de strukturerte omkretsflater (13, 23) av de to ruller (10, 20) har form av ribber og spor, dvs. at remmen (30) er forsynt med remribber (37.1; 39.1) og remspor (37.2; 39.2) og at rullene (10, 20) er forsynt med rulleribber (17.1) og rullespor (17.2).

3. Heissystem ifølge krav 2, karakterisert ved at remmens ribber (37.1 og remmens spor (37.2) likesom rullenes ribber (17.1) og rullenes spor (17.2) strekker seg parallelt med remmens (3 0) lengdeakse (32) for å forbedre styringskarakteristik-kene mellom rullene (10, 20) og remmen (30).

4. Heissystem (100) ifølge krav 3, karakterisert ved at remmens ribber (37.1) og remmens spor (37.2) samt også rullenes ribber (17.1) og rullenes spor (17.2) har trekantet tverrsnitt.

5. Heissystem (100) ifølge krav 2, karakterisert ved at remmens ribber (39.1) og remmens spor (39.2) strekker seg på tvers av remmens (3 0) lengdeakse (32), hovedsakelig for å forbedre bøye-evnen og/eller trekkevnen mellom rullene (10, 20) og remmen (30) .

6. Heissystem (100) ifølge krav 5, karakterisert ved at remmen (30) har lavere elastisk deformasjonsevne i området langs sin lengdeakse (32) enn i nærheten av sine kanter (35, 36).

7. Heissystem (100) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at remmen (30) er forsynt med forsterkningsinnlegg (38) eller stålwire-kordeler som er orientert i remmens lengderetning, hvor forsterk-ningsinnleggene (38) eller stålwirekordelene i remmens kantområder har et lavere forhold mellom spenning og forlengelse enn kordelene i det midtre område.

8. Heissystem (100) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at remmen (30) i området (A) er vridd med en vinkel mellom 70° og 200°, fortrinnsvis mellom 160° og 200° eller fortrinnsvis mellom 70° og 110°.

9. Heissystem (100) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at i tilfelle av en rem (30) som strekker seg med en vridning mellom to ruller (10, 20), må bredden B og avstanden (L) mellom den første rulle (10) og den andre rulle (20) ikke underskride følgende verdier: L>30 x B for en vridningsvinkel på omtrent 180° L>15 x B for en vridningsvinkel på omtrent 90°.

10. Heissystem (100) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den første rulle (10) er en drivskive og den andre rulle (20) er en avbøynings-eller støtterulle.