NO318037B1 - Metallchelater av substituerte polyaminokarboksylsyre-makrocykler og kontrastmidler og scintigrafimidler inneholdende disse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår chelater dannet av makrocykliske poly-aminokarboksylsyrer med metallkationer som kan anvendes i diagnostisk billeddannelse, spesielt magnetisk resonans-billeddannelse (MRI = magnetic resonance imaging) for magnetiske kationer, samt kontrastmidler og scintigrafimidler inneholdende forbindelsene.

Relaksivitetene n og rø og spesielt den første, gir et mål for den magnetiske effektiviteten for et slikt chelat, og gjør det mulig å undersøke dets anvendelse som et kontrastmiddel. For de produktene som nå markedsføres overskri-der n ikke 6 mM"<1>s"<1> (ved 20 MHz og 37°C), enten chelatene er lineære (gadopentetat eller DTPA og gadoversetamid) eller makrocykliske (gadoterat eller DOTA og gadoteridol). Når disse forbindelser i tillegg administreres intravenøst, diffunderer de raskt fra det vaskulære domene inn i det ekstracellulære intersti-tielle rom, og det har til nå ikke vært et produkt i markedet som forblir tilstrekkelig lokalisert i blodkar til å tillate en nøyaktig evaluering av vevsperfusjon, av kapillar-permeabilitet eller av blodvolumet.

Substituerte makromolekyler resulterende fra podingen av et standard chelat på en biokompatibel polymer, så som den som oppnås ved at gadopentetat festes til polyetylenglykol eller polylysin eller gadopentetat og gadoterat på et polysakkarid, noe som har vært beskrevet i mer enn 10 år, og som er blitt testet på dyr, er fremdelses ikke blitt utviklet i mennesker.

Det har i den senere tid blitt foreslått å pode disse standard chelater (DTPA eller DOTA) på forgrenede polymerer med unik molekylær masse, kjent som ka-skadepolymerer eller de nd rim ere r, bestående av forskjellige repeterende enheter, som for eksempel i EP-A-430 863 eller EP-A-607 222. Det nevnes at relaksivitetene for disse produktene er høy, og at de har et visst nivå av vaskulær retensjon, men disse resultatene forblir begrensede ettersom for eksempel polyaminene som bærer 24 eller 48 gadopentetat-molekyler beskrevet i EP-A-430 863, til tross for deres størrelse, bare har en relaksivitet n på omtrent 13 mM"<1>s"<1>, for 4,8 mM~<1>s"<1> for gadopentetat alene; i tillegg synes det å være vanskelig å isolere en enkelt forbindelse under syntesen, dvs. å oppnå substitusjon av alle endegrupper i et slikt polyamin, under antakelse av at det var mulig å oppnå det med ensartet molekylvekt, som ville unngå spredningen av de fysiskalsk-kjemiske og farmako-kinetiske egenskapene for komponentene i den administrerte dose, noe som er en kjent ulempe ved de standardsubstituerte polymerer, og som har begrenset utviklingen derav.

I den senere tids studier med sikte på å oppnå molekyler med høy relaksivitet, med unik molekylvekt og inneholdende bare én chelaterende gruppe, kan EP-A-661 279 og WO 97/01359 nevnes, som understreker fordelen med å inn-føre i de kjente molekylære strukturer minst tre hydrofile sidearmer med en vekt over 200 på sidegruppene i donor-nitrogenatomene som bærer de andre koordi-nerende gruppene, enten de er sure grupper eller substituerte grupper; spesielt nevnes det at gadoliniumkompleksene av de substituerte forbindelsene av gado-teratet med formel

hvor

-1 -1

har en relaksivitet n>20 mM s ved 20 MHz og 37°C.

Som forbindelser med høy relaksivitet og med et visst nivå av vaskulær retensjon bør også de nevnes som er beskrevet i WO 96/23526, og som er betyde-lig forskjellige i struktur fra de ovenfor angitte forbindelsene, idet én av represen-tantene, MS325, et gadoliniumkompleks av forbindelsen med formel binder reversibelt til albumin i plasma slik at dens relaksivitet ri i dette mediet faktisk er 10 ganger relaksiviteten n for det gadopentetat som den ble avledet fra, med en halveringstid multiplisert med 4 og et fordelingsvolum dividert med 2,5 i kaniner, i henhold til Acad. Radiol. S356-S358 (1996).

I motsetning til MS325 og dens homologer, har de paramagnetiske metall-kompleksene ifølge foreliggende oppfinnelse høye relaksiviteter, selv i vann, ettersom n deri er større enn 30 mM"<1>s"<1> (20 MHz, 37°C); i tillegg viser de, selv om de knapt binder til plasmatisk albumin i det hele tatt, markert vaskulær lokali-sering og elimineres hovedsakelig gjennom nyrene, slik at de med fordel kan anvendes i MRI som kontrastmidler, for å vise sirkulasjonssystemet.

I henhold til et første aspekt angår oppfinnelsen de paramagnetiske eller radioaktive metallion-chelater av polyaminokarboksylsyremakrocyklene med formel

m er 1 eller 2,

R' er H, en eventuelt hydroksylert C-j -C4-alkylgruppe, en Chtø-COOH-gruppe, en gruppe CH2-CONZ1Z2, idet Zi og Z2 uavhengig av hverandre er H eller en eventuelt hydroksylert C-|-C4-alkylgruppe,

I

eller R' er en gruppe 1 HOOC-CH-(CH2)m-COONHR,

R er en gruppe

hvor a er 1 eller 2,

2Z er en binding, CH2, CH2-CO-NH eller (CH2)2-NHCO,

Z' er en binding, O, S, NQ, CH2, CO, CO-NQ, NQ-CO, NQ-CO-NQ,

CO-NQ-CH2-CONQ,

Z" er CO-NQ, NQ-CO, CO-NQ-CH2-CO-NQ eller NQ-CO-CH2-NQ-CO

hvor Q er H eller en eventuelt hydroksylert Ci-C4-alkylgruppe,

Ri. R2. R3. R4 og R5 velges uavhengig av hverandre fra gruppen bestående av H, Br, Cl, I, CO-NQ1Q2 eller N(Qi)-CO-Q2, og Q1 og Q2, som kan være identiske eller forskjellige, velges fra C2-Ce-alkylgrupper som eventuelt er hydroksylert og eventuelt avbrutt av et oksygenatom, slik at

Ql og Q2 tilsammen inneholder fra 4 til 10 OH-grupper,

med det forbehold at minst 1 og ikke mer enn 2 av gruppene Ri, R2, R3.

R4 og R5 er amidogrupper.

Metallkationene kompleksdannet i chelatene ifølge foreliggende oppfinnelse er valgt fra de paramagnetiske kationer generelt anvendt i MRI, spesielt trivalente kationer omfattende Fe<3+>, Cr<3+>, Eu<3+>, Gd<3+>, Tb<3+> og spesielt Gd<3+>, eller, for anvendelse i scintigrafi, fra kationene av radioisotoper så som Tc eller111 In.

Uorganiske baser som kan gi et farmakologisk godtagbart salt med den eventuelle frie syregruppe i et metallkompleks av forbindelsen med fonmel I, velges fortrinnsvis fra alkalimetall- (K<+>, Na<+>) eller jordalkalimetall- (Ca<++>, Mg<++>) -hy-droksyder og -karbonater, mens de organiske baser velges fra aminer så som aminoetanol, thrometamin eller N-metylglukamin, og fra aminosyrer så som lysin, glycin eller arginin.

De foretrukne forbindelser er de hvor

m er 2

aeM,

Z er en binding, CH2 eller CH2CONH,

Z' er CONH, NHCO, CONH-CH2-CONH eller NHCONH,

Z" er CONH eller CONH-CH2-CONH og så er F»2 = R4 = CONQ1Q2 og Ri,

R3 og R5 er H, Br, Cl eller I, eller R3 = CONQ1Q2 og Ri, R2, R4 og R5 er

H, Br, Cl eller I,

eller Z" er NHCO og så er R2 = R4 = N(Q-|)COQ2 og Ri, R3 og R5 er H, Br,

Cl eller I, eller R3 = N(Q-|)-COQ2 og Ri, R2, R4 og R5 er H, Br, Cl eller I,

og de hvor

mer 2,

aerl,

Z er en binding, CH2 eller CH2CONH,

Z' er CONH, NHCONH eller CONH-CH2-CONH,

Z" er CONH eller CONH-CH2-CONH,

Ri. R3 og R5 er alle Br eller I,

R2 og R4 er CONQ1Q2 hvor Q1 og Q2 er valgt fra C2-C6-hydroksyalkyl-grupper inneholdende til sammen 6 til 10 OH-grupper eller inneholdende 4 til 8 OH-grupper dersom Q1 og/eller Q2 er avbrutt av et oksygenatom, de

hvor /

mer 2,

aerl,

Z er CH2 eller CH2CONH,

Z' er CONH eller NHCONH,

Z" er CONH eller CONH-CH2-CONH,

Ri, R3 og R5 er alle Br eller I,

R2 og R4 er CONQ1Q2 hvor Q1 og Q2 er valgt fra C2-C6-hydroksyalkyl-grupper inneholdende til sammen 6 til 10 OH-grupper eller inneholdende 4 til 8 OH-grupper dersom Q1 og/eller Q2 er avbrutt av et oksygenatom, de

hvor

mer 2,

aerl,

Z er CH2 eller CH2CONH,

Z' og Z" er CONH,

Ri, R3 og R5 er alle Br eller I,

R2 og R4 er CONQ1Q2 hvor Qi og Q2 er valgt fra C2-C6-hydroksyalkyl-grupper inneholdende til sammen 6 til 10 OH-grupper eller inneholdende 4 til 8 OH-grupper dersom Q1 og/eller Q2 er avbrutt av et oksygenatom, de

hvor

mer 2,

a er 2,

Z er CH2 eller CH2CONH,

Z' er CONH eller NHCO,

Z" er CONH eller CONH-CH2-CONH,

og Ri, R3 og R5 er alle Br eller I, og da er R2 og R4 begge CONQ1Q2, eller R3 er CONQ1Q2 og R-|, R2, R4 og R5 er da H, Br eller I og de hvor merl,

aerl,

Z er CH2 eller CH2CONH,

Z' er CONH,

Z" er CONH eller CONH-CH2-CONH,

Ri, R3og RserBr,

R2 og R4 er CONQ1Q2, hvor Q1 og Q2 er C2-C6-hydroksyalkylgrupper inneholdende til sammen fra 6 til 10 OH-grupper.

Metallchelater av forbindelsene med formel I, kan fremstilles ved omsetning av et chelat II av metallkationet M og forbindelsen med formel med et amin med formel

hvor bokstavene har de samme betydningene som i formel I, i nærvær av et kob-lingsmiddel, spesielt de som er anvendt i peptidsyntesen, og som passer til det vandige eller organiske reaksjonsmedium hvor forbindelsene med formlene II og III befinner seg, minst delvis i løsning. Under disse betingelsene reagerer ikke de beskyttede karboksylsyregruppene som befinner seg på karbonatomene alfa til nitrogenatomene i forbindelse II.

I henhold til et annet aspekt angår oppfinnelsen kontrastmidlene for billeddannelse i mennesker eller dyr ved scintigrafi når chelatet er radiomerket, eller ved magnetisk resonans når chelatet inneholder et paramagnetisk ion, eventuelt i form av et salt av et uorganisk eller organisk kation, i en farmasøytisk godtagbar bærer, i kombinasjon med kompatible tilsetningsmidler.

Gjenstanden for oppfinnelsen kan anvendes i billeddannelsesmetoder av den menneskelige kropp eller dyrekroppen som består i administrering av en effektiv enhetsdose av et preparat ifølge foreliggende oppfinnelse til et individ og i at vevet eller området som skal studeres utsettes for et egnet magnetisk felt for å observe den protonmagnetiske resonans eller for scintigrafi når chelatet inneholder et radionuklid.

Chelatene av forbindelsene med formel I som inneholder fire identiske substituenter på nitrogenatomene i den sentrale makrocyklus, 1,4,7,10-tetraaza-cykiododecan eller cyklen, fremstilles i færre trinn enn i de tilfeller hvor R<1> representerer H, CH2COCH CH2CONZ1Z2 eller en Ci-C4-alkyl- eller hydroksyalkylgruppe, så som CH3, CH2CH2OH eller CH2-CHOH-CH2OH, ettersom ett av de fire nitrogenatomene i cyklen temporært må beskyttes selektivt med en utgående gruppe, eller en monosubstitusjon av makrocyklen med gruppen R' må utføres på forhånd.

Gruppene R i forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder 3 eller 4 fenylringer, av hvilke den som ligger lengst bort fra makrocyklen er substituert med én eller flere hydrofile grupper, som har innflytelse på vannløseligheten og biokompatibiliteten for chelatet. Blant disse hydrofile grupper er de som er foretrukket tertiære amidgrupper, hvor substituentene er C2-C6-hydroksyalkylgrup-per, eventuelt avbrutt av et oksygenatom, og mer spesielt de som er avledet fra lineære aminoalkoholer HNQ1Q2 hvor Q1 og Q2 uavhengig av hverandre er CH2(CHOH)n(CH20CH2)KCH0H)pCH2OH,og

hvis i Q-| og Q2 r = 0, så kan p være = 0 og n kan være 0 til 4 og Q1 og Q2

inneholder sammen fra 5 til 10 OH-grupper, som - spesielt for HNQ1Q2 - tilsvarer H-N[CH2(CHOH)4CH20H]2 og

• hvis i Qi og/eller Q2 r = 1, så er n og p uavhengig av hverandre 0 eller 1, og Ql og Q2 inneholder sammen fra 4 til 8 OH-grupper, som, spesielt for HNQ1Q2, tilsvarer

Disse aminoalkohol-forløpere er kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles enten fra den passende primære aminoalkohol, for eksempel ved reaksjon av et sukker og reduksjon som beskrevet i EP-A-675 105 når n = 4 og p = r = 0 eller for de hvor n - 3 og p = r = 0, som beskrevet i EP-A-558 395, eller ved reaksjon av et sukker på benzylamin, fulgt av innføring av den andre hydroksylerte substituenten ved reaksjon av et egnet halogenid eller sulfonat, fulgt av fjerning av benzylet ved katalytisk hydrogenering.

Dersom Qi og/eller Q2 inneholder et oksygenatom i kjeden, fremstilles aminoalkoholene når n = p = 0 av 2-aminoetoksyetanol, som kan omsettes med et egnet hydroksylert alkylhalogenid eller epoksyd eller alternativt et hydroksylert alifatisk aldehyd så som et monosakkarid, for å danne et imin, som deretter blir katalytisk eller kjemisk redusert.

Når n = 1, kan aminoalkoholene fremstilles ved reaksjon av epoksydet 4

på den passende primære aminoalkohol, idet de nevnte epoksyder oppnås ved oksydasjon av de tilsvarende substituerte etylener med en persyre eller en perok-syimidinsyre, som beskrevet i J. Org. Chem. 26, 659-663 (1961) og 48, 888-890

(1983).

Tilstedeværelsen av halogenatomer ved siden av amidgrupper på fenylringen er fordelaktig, og de foretrukne grupper R er de hvor Ri = R3 = R5 = Br eller I, og R2 = R4 = CO-NQ1Q2, spesielt på grunn av deres stabilitet.

Broen Z" kan dannes mellom de to fenylringer før eller etter broene 1<1>.

For eksempel kan forbindelsen

fremstilles, når Z er en binding, av difenylderivater V eller estere derav

hvor Z' har den samme betydningen som i formel I.

Forbindelsen V hvor Z' er 0 er beskrevet i Makromoleculare Chemie 130, 103-144 (1969); forbindelsen hvor Z' er HN, er beskrevet i Indian J. Chem. 13, 35-37 (1975), forbindelsen hvor Z' er CH2 eller CO, er beskrevet i J. Pharm. Sei. 55 (3) 295-302 (1966), forbindelsen hvor Z' er en binding, er beskrevet i Synth. Comm. 24 (22) 3307-3313 (1994) og forbindelsen hvor Z' er S, er beskrevet i II Farmaco, 44 (7-8) 683-684 (1989).

Andre forbindelser V kan fremstilles ved lignende prosesser: Dersom for eksempel Z' er HNCONH, ved reaksjon av O2NC6H4NCO med H2NC6H4COOH i vannfritt medium, eller når Z' er NHCO eller CONH, ved reaksjon av det aromatiske syreklorid med det passende anilin oppløst i et aprotisk løsemiddel så som CH2CI2, C6C5CH3, CH3CON(CH3)2, eller reaksjon av den aromatiske syren med anilinet i nærvær av et suffonsyreklorid, trietylamin og dimetylaminopyridin, som beskrevet i Synth. Communications 25(18) 2877-2881 (1995).

Reduksjon av N02-gruppen til NH2 kan utføres på kjent måte med hydrogen i nærvær av en katalysator, eller kjemisk.

Dersom Z i formel IV er CH2-CONH, reageres aktivert glycin, hvor NH2-gruppen er beskyttet, med forbindelse IV hvor Z er en binding eller med et anilin som bærer en forløpergruppe for Z\ som eventuelt er beskyttet. Glycinet er beskyttet, for eksempel i form av karbamat, spesielt t-butylkarbamat (Synthesis, 48, 1986) og benzylkarbamat (Chem. Ber. 65, 1192 (1932)), i form av ftalimid (Tetrahedron Letters 25, 20, 2093-2096 (1984)), med et benzyl (Bull. Soc. Chim. Fr., 1012-1015, (1954)), et N-allyl (Tetrahedron Letters 22, 16, 1483-1486 (1981)).

(Se også Protective Groups in organic synthesis 315-349, T.W. Greene (John Wiley & Sons inc.).)

Fjerning av beskyttelsesgruppen fra det NH2 som er bundet til Z utføres generert bare i stadiet for forbindelse III. Konvensjonelt fjernes en ftalimidogruppe ved påvirkning av hydrazin, mens en benzyloksykarbonyl- eller benzylgruppe fjernes ved katalytisk hydrogenering.

Når Z = CH2 i forbindelsen IV og Z' = CONH eller CONHCH2CONH, kan 4-aminometylbenzosyre, hvor NH2-gruppen er beskyttet i form av karbamat eller imid, reageres som beskrevet i J. Org. Chem. 43, 2320-2325 (1978) eller i Ree. Trav. Chim. Pays-Bas, 79, 688 (1960) på den hensiktsmessig substituerte beskyttede benzosyre.

Når Z er (CH2)2NHCO, kan forbindelsen III fremstilles ved omsetning av et overskudd av etylendiamin med en egnet benzosyreester, som enten bærer den substituerte (Z'-fenyl)a-Z"-fenylkjede eller bærer bare én eventuelt beskyttet for-løpergruppe av Z'.

Når a er lik 2, kan forbindelse IV hvor aminogruppen eventuelt er beskyttet, videre omsettes med en aminobenzosyre hvor syrefunksjonen eventuelt er beskyttet, for å få forbindelsene IV hvor den andre Z' er CONH med formel

Forbindelsene IV eller IV blir deretter omsatt med den hensiktsmessig substituerte terminale fenylring med formel

hvor Ri, R2, R3, R4 og R5 er H, halogen, CO-NQ1Q2 som i formel I eller er eventuelt beskyttet, og R" representerer CO-CH2-NH2 eller H, i organisk eller vandig løsning,

idet forbindelsene IV eller IV enten er i form av syreklorid, eller i nærvær av et koblingsmtddel, så som de anvendt i peptidsynteser, og for eksempel et alifatisk karbodiimid, et sulfoklorid eller et klorformiat, eventuelt med en solubiliserende kvaternær ammonium- eller aminogruppe.

Amidet med formel VI hvor R" = H, blir fremstilt ved metoder kjent av fag-folk på området, ved å starte med en egnet, eventuelt halogenert, aromatisk ami-nosyre, hvor hver karboksylsyregruppe som er til stede er aktivert i form av syreklorid eller i form av blandet anhydrid, eller ved å starte med den nitroaromatiske syre som er amidert, hvoretter N02-gruppen reduseres.

Forbindelsene VI hvor Ri = R3 = R5 = Br eller I og R2 og R4 = CO-NQ1Q2 hvor Qi = CH2(CHOH)4CH20H og Q2 = CH2CH2OH eller CH2(CHOH)i-3-CH2OH og R" = CO-CH2-NH2 er beskrevet i WO 97/01359. De andre halogenene eller ikke-halogenerte derivater, og spesielt de hvor kjedene Q1 og Q2 er avbrutt av et oksygenatom, kan fremstilles på lignende måte ved å starte med egnede aminoalkoholer.

Når Z er en binding, er det foretrukket å reagere nitroforbindelsen så som V med anilinet VI før reduksjonen utføres.

Det er også eventuelt mulig å reagere forbindelsene IV eller IV med en forbindelse som er en forløper for VI, inneholdende COOH-gruppen, eventuelt beskyttet i esterform, i stedet for gruppen CO-NQ1Q2, for deretter bare å fremstille mono- eller diamidet, eller alternativt reagere en forbindelse

hvor NI_11_2 er en beskyttet aminogruppe, med

slik at Z'i og Z'2 reagerer til å gi Z<1>.

For å fremstille en forbindelse III hvor R3 eller R2 og R4 representerer N(Qi)CO-Q2 og Z" = NH-CO eller NH-CO-CH2-NH-CO, kan benzosyren med formel

hvor hydroksylene i gruppen N(Qi)COQ2 eventuelt er beskyttet, omsettes med et amin hvor R" er H eller COCH2-NH2, fulgt av reduksjon av nitrogruppen for å få en forbindelse III hvor Z er en binding. Blant forbindelsene med formel V kan det nevnes de som fremstilles av CH2(OCOCH3)CH(OCOCH3)4COCI, beskrevet i Org. Synth. 41, 79-82 (1961) og av egnede aminobenzosyrer, eller den hvor Ri = R3 = R5 = I, og 5

I amidogruppene kan Z' og Z", Q innføres på konvensjonell måte ved reak-sjonn av det korresponderende halogenid i nærvær av en base, med forbindelsen hvor Q = H, fortrinnsvis i de mellomliggende trinnene.

Reaksjon av forbindelsene med formel III med saltene av chelatene med formel II finner sted - fortrinnsvis i vandig medium og eventuelt i nærvær av et polart aprotisk løsemiddel så som dioksan eller tetrahydrofuran - i nærvær av et løselig karbodiimid, så som de som bærer aminogruppen, beskrevet i J. Org. Chem. 21, 439-441 (1956) og 26, 2525-2528, (1961) eller US-patent 3 135 748 eller en kvaternær ammoniumgruppe, i Org. Synth. V, 555-558, som angår et substituert 1-etyl-3(3-dimetylamino)propyl-karbodiimid (EDCI) eller dets analog, 1-cykloheksyl-3-(2-morfolinoetyl)karbodiimid-meto-p-tolyl-sulfonat. Den kan også gjennomføres i nærvær av N-hydroksysulfosuksinimid, som beskrevet i Bioconju-gate Chem. 5, 565-576 (1994), eller i nærvær av 2-suksinimido-1,1,3,3-tetrame-tyluronium-tetrafluorborat og analoger beskrevet i Tetrahedron Letters 30, 1927-1930(1989).

En annen fremgangsmåte består i dannelse av et mellomprodukt i form av aktivert ester ved omsetning av for eksempel N-hydroksysulfosuksinimid (NHS) eller hydroksybenzo-triazol (HOBT) i nærvær av karbodiimid så som EDCI, med chelatet II som kan være oppløst som et salt med et uorganisk kation, for eksempel et ammonium- eller natrium-kation.

I nærvær av 2-etoksy-1-etoksykarbonyl-1,2-dihydrokinolin (EEDQ) kan reaksjonen utføres i vandig-alkoholisk medium.

Forbindelsen med formel II' hvor m er 1 kan fremstilles av cyklen, som omsettes med en acetylendikarboksylsyrediester for å gi et enamin som reduseres ved en konvensjonell katalytisk eller kjemisk metode, fulgt av hydrolyse av estergruppenene. I tilfellet av en benzylester, er det foretrukket i et første trinn å gjennomføre kjemisk reduksjon av enaminene, for eksempel ved reaksjon med et cyanoborhydrid, fulgt av debenzylering med hydrogen i nærvær av en katalysator.

Chelatet II hvor m = 2 og de 4 substituenter på nitrogenatomene er identiske og M 3+ er Gd 3+, er en kjent forbindelse, beskrevet spesielt i EP-A-661 279.

Chelatet II hvor m = 1 fremstilles ved de samme fremgangsmåter.

Forbindelsene II hvor M 3+ representerer et annet metallkation kan fremstilles på analog måte ved reaksjon av metallsaltet - spesielt kloridet - eller av metall-oksydet, i en vandig løsning av et salt av liganden, som beskrevet i US-patent 5 554 748 og referansene angitt deri, eller i Heiv. Chim. Acta 69, 2067-2074 (1986) eller ved kationbytte når de relative stabiliteter av chelatene tillater dette, spesielt med en ionebytterharpiks.

For chelatene med et radionuklid kan det gjennomføres et radioisotopisk bytte ved oppvarming av et chelat med et uorganisk salt av det radioaktive metall i ultrarent vann og fjerning av de ikke-komplekse kationer ved passasje gjennom en kompleksdanningsharpiks. Metallkationet i chelatet kan også frigis ved hjelp av et annet kompleksdanningsmiddel i overskudd, fortrinnsvis et som gir et uløselig Gd-chelat, så som oksalsyre, for å oppnå den rene forbindelse med formel II før kompleksdanning av et annet metallkation.

Forbindelsene II' hvor m = 2 og R' er H, eventuelt hydroksylert akyl, CH2COOH og CH2CONZ1Z2, kan fremstilles av cyklen monosubstituert med R<1> eller med en beskyttelsesgruppe som kan fjernes, i hvilket tilfelle innføringen av R<1> finner sted etter trialkylering med

Blant monosubstitueringsprosessene kan monoalkyle-ringsreaksjon aktivert ved valget av et løsemiddel nevnes, beskrevet i J. Org. Chem. 58, 3869-3876 (1993), reaksjonen med kompleksdannelse av 3 nitrogen-atomer ved hjelp av bor- eller fosfor-derivater, beskrevet i henholdsvie Tetrahedron Letters 32 (5) 639-641 (1991) og Angew. Chem. Int. Ed. 30 (5) 560-561 (1991), eller reaksjonen med dannelse av et ortoamid-mellomprodukt, beskrevet i US-patent 5 410 043. Når R' er forskjellig fra H, foretrekkes det først å innføre R<1> i stedet for å gjennomføre trialkyleringen av cyclen direkte med et reaktivt derivat av

ettersom de samtidig dannede dialkyl- og tetraalkylderi-

vater ikke lar seg fjerne ved enkle operasjoner.

Metodene for rensing av de forskjellige syntetiske mellomprodukter og sluttproduktet er standard, men må selvfølgelig tilpasses produktets kjemiske natur, produktets molekylvekt, dets løselighet og viskositeten av dets løsninger. Kjemiske sepasjonsmetoder (selektiv oppløsning, krystallisering) eller fysikalske metoder ved filtrering på en membran eller ved behandling med et adsorberings-middel, i suspensjon eller på en kolonne, kan anvendes.

Spesielt kan forbindelsene III, som er oppløselige i vandig medium, renses ved at de føres gjennom anioniske og kationiske ionebytterharpikser eller ved ultrafiltrering, ved diafiltrering eller ved omvendt osmose på en hensiktsmessig valgt membran, for i å fjerne inn i eluatet molekylene med lav vekt, løsemidlene og saltene.

For forbindelsene II' foretrekkes det å ikke gjennomføre en behandling som kan modifisere de relative forhold av isomerene, og mellomproduktestrene opp-løst i et ikke blandbart organisk løsemiddel kan renses ved røring med en vandig sur fase og deretter, etter dekantering og separering, ved å anbringe dem i kontakt med et adsorberende middel, så som silikagel, hvoretter de kan hydrolyseres i basisk eller surt medium for å få syrene II' kompleksdannet.

Chelatene med formel I renses generelt i form av et jordalkalisalt som er løselig i vandig medium, ved hjelp av en av metodene nevnt ovenfor, spesielt ved behandling av deres vandige løsning med kjønrøk eller med silanisert silika.

Disse chelater ifølge foreliggende oppfinnelse er karakterisert ved tilstede-værelse på den sentrale chelatiserende ring av sidearmer inneholdende 3 eller 4 suksessive fenylringer, bundet sammen av korte broer, idet slutt-fenylringen bærer minst én hydrofil gruppe; til tross for deres høye molekylvekt og tilstedeværelsen av flere hydrofobe fenylringer, er disse forbindelser vann-løselige og biokom-patible og kan administreres intravenøst til mennesker.

I tillegg - og dette er en meget viktig egenskap - krysser de de vaskulære vegger bare i svært liten grad, til forskjell fra de kommersielt tilgjengelige forbindelser, noe som gjør det mulig under magnetisk resonansavbilding å oppnå en sterk kontrast mellom karene og det omgivende vev; denne egenskap, kombinert med deres høye relaksivitet, gjør det mulig enten å injisere lavere doser av kompleksdannet gadolinium i pasienten eller å oppdage patologiske tilstander som til nå ikke kunne vises tydelig.

De paramagnetiske chelatene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for parenteral eller enteral administrering, kombinert med farmasøytiske bærere og tilsetningsmidler som er standard på dette område.

For intravenøs eller intraarteriell administrering er forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse i steril, vandig løsning ved en konsentrasjon på fra 0,001 til 0,5 mol/liter, eventuelt kombinert med et middel for stabilisering av pH-verdien på omtrent 7, så som Tris-buffer eller C02, med et tonisitetsmiddel så som mannitol, glycerol eller glukose, fortrinnsvis fra NaCI som kan modifisere løseligheten og dispersjonen av chelatet, eller med et annet kompleksdannende middel så som

EDTA.

For å fjerne endotoksinene som kan kontaminere sluttproduktet - spesielt etter rensning ved væskekromatografi - utføres fortrinnsvis en ultrafiltrering, eventuelt tangensial ultrafiltrering ved et i hovedsak konstant volum, på membra-ner hvis natur og avskjæringsterskel avhenger av produktets molekylvekt og av løsningens viskositetstrykk. Denne rensningen kan også utføres ved visse mellomprodukt-trinn på forbindelser med mindre størrelse, ved mikrofiltrering, spesielt på en ionisk membran, eller ved ultrafiltrering. Behandlinger med et absorberende middel som kan eller ikke kan være spesifikt for endotoksinene, så som kjønrøk, kan også tenkes.

For intravaginal administrering inneholder den vandige løsningen fortrinnsvis et viskositetsmodifiserende middel, så som en naturlig harpiks, et polysakkarid eller et cellulosederivat. For rektal administrering vil chelatet bli formulert som et suppositorium eller en viskøs løsning. Til sist, for oral administrering, kan det formuleres som gelatinkapsler, tabletter eller sirup, fremstilt med de vanlige tilsetningsmidler. Eksempler på preparater kan finnes i Remington's for Pharma-ceutical Science, 18. utgave (1990), Mack. Pub. Cy.

Enhetsdosen og dens konsentrasjon avhenger av pasientens størrelse og av typen billeddannelse som utføres, så vel som av løseligheten, viskositeten i løsning, den magnetiske effektiviteten, kapillarvegg-permeabiliteten og farmako-kinetikken for forbindelsen. De vil bli anvendt i magnetisk resonansavbilding ved anvendelse av hurtige eller langsomme teknikker for å studere perfusjonen, spesielt myocardial, cerebral, renal eller hepatisk perfusjon, for angiogrammer eller for å visualisere eller karakterisere permeabilitetsanomalier, spesielt tumorale, inflammatoriske og ischemiske eller bruskanomalier.

Disse produktene kan også anvendes i nukleærmedisin etter innføring av et radioaktivt atom, for eksempel ved isotoputbytting av halogenatomene eller av det kompleksdannede kation; scintigrafi av områdene som skal avbildes vil gjennomføres etter administrering av chelatene ifølge foreliggende oppfinnelse.

I den følgende tekst beskrives eksempler på forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, så vel som en fremgangsmåte for fremstilling av gadolinium-chelatene av forbindelser med formel II hvor

og av fenyl-forløper-

forbindelsene VI.

Avhengig av tilfellene, er de utvunnede produktene karakterisert ved sine retensjonsdistanser i tynnskiktskromatografi eller sine retensjonstider (tr) i høy-ytelses-væskekromatografi (HPLC) eller i sterisk utelukkelseskromatografi (SEC). Deres molekylvekter bestemmes ved massespektrometri (elektrospray).

A. Gadoliniumchelat av [1,4,7,10-tetra-azocyklododecan]-1,4,7,10-tetra(2-glu-tarsyre)syre (natriumsalt): 1. 30 g natriumkarbonat og deretter 78 g etyl-2-bromglutarat, fremstilt for eksempel som beskrevet i Acta Chim. Acad. Sei. Hung 41 (3) 331-6 (1964) anbringes i en løsning av 25 g 1,4,7,10-tetraazacyklododecan i 280 ml acetonitril; mediet holdes ved tilbakeløp i én dag, under hvilken ytterligere tilsetning av to ganger 78 g av bromderivatet med 30 g natriumkarbonat gjennomføres. Fellingen filtreres etter avkjøling og den organiske fasen vaskes med vann og ekstraheres deretter med fortynnet vandig saltsyreløsning. Den vandige fasen bringes til omtrent pH 3-4 og ekstraheres deretter med toluen.

Det ønskede produktet renses ved kromatografi på silika, under eluering med metylenklorid, eventuelt blandet med aceton.

2. Hydrolyse av estergruppene:

46 g av oktaesteren oppløst i 52 ml etanol anbringes i 350 ml vann hvor 50 g NaOH-pelleter er blitt tilsatt.

Etter rø ring i to dager ved 80°C tilsettes 500 ml kationisk bytterharpiks i svakt sur form til den avkjølte løsningen for å nøytralisere den, fulgt av, etter fraskilling av den faste fase, 500 ml anionisk bytterharpiks i sterkt basisk form. Harpiksen skilles fra og anbringes i 500 ml vandig 6N eddiksyreløsning; sluttproduktet, ført i løsning, utvinnes som et pulver ved avdamping av løsemidlet under vakuum.

HPLC: 25 cm x 4,6 mm kolonne av Nucleosil<®> C18 100-5 silikagel. Elueringsmiddel nr. 1: Vandig H2SO4 (0,1%) i 10 minutter og deretter med 0 til 10% (volum/volum) CH3CN i 10 minutter: f = 1 ml/min; T = 25°C;

tr = 5,4; 8,7; 10,2; 14 min. (isomerer) (CH3COOH - tr = 4,5 minutter).

3. Kompleksdannelse:

Med gadoliniumoksyd: 0,47 g gadoliniumoksyd anbringes i 30 ml av en løs-ning av 2 g av den ovenfor angitte oktasyren ved en pH-verdi på fra 5,5 til 6, og blandingen holdes på 80°C i 3 timer, og i løpet av denne tid justeres pH-verdien om nødvendig. Etter avkjøling tilsettes ved pH = 6,5, 2 g Chelex® 100 harpiks, solgt av Sigma i Na<+->form; etter et par timers kontakttid skilles harpiksen fra og løsningen helles i 10 volumer etanol for å felle ut chelatet.

Med gadoliniumklorid: En blanding av 6,5 g av oktasyren og 3,5 g GdCtø-6H2O i 130 ml vann bringes til pH 6,5 ved tilsetning av vandig NaOH (1N) og denne blandingen holdes ved 60°C i 2 timer, og i løpet av denne tiden holdes pH-verdien på 6,5 ved tilsetning av i alt 21 ml vandig 1N NaOH. Etter et par timer ved romtemperatur konsentreres blandingen til 25 ml og sluttproduktet utfelles fra 10 volumer C2H5OH.

B. Gadolinium-chelat av 1,4,7,10-tetraazacyklododecan-1,4,7-tri(2-glutarsyre)

1. 10-Benzyl-1,4,7,10-tetraazacyklododecan:

30,5 g benzylklorid føres dråpevis inn i en løsning av 50 g 1,4,7,10-tetraazacyklododecan i 500 ml kloroform. Etter røring i 24 timer ved romtemperatur filreres reaksjonmediet; filtratet konsentreres til tørrhet. Resten tas opp i 350 ml vann og 75 ml toluen, og etter dekantering og fraskilling av toluenfasen, ekstraheres så den vandige fase med to ganger 200 ml diklormetan. Den organiske fasen tørkes over natriumsulfat og konsentreres deretter til tørrhet. Det oppnås 21 g av produktet i oljeform.

2. 10-Benzyl-1,4,7,10-tetraazacyklododecan-1,4,7-tri(metyl 2-glutarat):

En løsning av 56,3 g metyl-2-bromglutarat i 50 ml acetonitril settes dråpevis til en suspensjon av 18,7 g av det ovenfor angitte produktet sammen med 24,7 g natriumkarbonat i 300 ml acetonitril. Reaksjonsmediet holdes ved tilbake-løp i 36 timer; etter filtrering ved romtemperatur fjernes løsemidlet ved fordamping og resten oppløses i den minimale mengde etylacetat og renses ved kromatografi på en kolonne av silika, under eluering med en blanding av etylacetat og petrol-eter (40/60 til 70/30 volum/volum). 20,7 g av produktet oppnås således i form av en olje.

3. 10-Benzyl-[1,4,7,10-tetraazacyklo-dodecan]-1,4,7-tri(2-glutarsyre):

16,7 g av oljen oppnådd ovenfor, oppløst i 40 ml metanol, føres inn i 125 ml vann hvor det er blitt oppløst 25 g NaOH, idet blandingen holdes under røring ved 70°C i 48 timer. Metanolen fjernes deretter under redusert trykk, og 400 ml kationbytterharpiks i svakt sur form (Amberlite<®> - IRC 50 solgt av Rohm & Haas) tilsettes deretter, etter separering etterfulgt av anionbytterharpiks i sterkt basisk form (Amberlite<®> - IRA 458), idet det forventede produktet er bundet til den anioniske harpiksen. Det utvinnes ved eluering med 2 liter vandig 3N eddiksyre-løsning, fulgt av 2 liter 6N løsning.

Etter fjerning av løsemidlene oppnås 13,5 g hvite krystaller som en blanding av isomerer.

HPLC: kolonne nr. 1: 25 cm x 4 mm Lichrospher<®> 100-RP18 - 5 u.m (Merck, Tysk-land); elueringsmiddel nr. 1

tr = 28, 30 minutter (2 isomere multiplener, 75/25 areale).

4. 1,4,7,10-Tetraazacyklododekan-1,4,7-tri(2-glutarsyre):

13 g av den ovenfor angitte forbindelse oppløst i 210 ml vann og 90 ml metanol hydrogeneres i 3 timer ved romtemperatur ved et trykk på 28 x 10<4> Pa i nærvær av 10% palladium på trekull inneholdende 50% vann. Etter fjerning av katalysatoren og løsemidlene ved fordamping, oppnås 11 g hvitt pulver.

HPLC: kolonne nr. 1; elueringsmiddel nr. 1.

tr = 8, 9 minutter (2 isomere multipletter, 75/25 areale).

5. Kompleksdannelse:

En løsning av 1,6 g av den ovenfor angitte forbindelse og 1 g GdCl3-6H20 i 30 ml vann ved 60°C holdes på pH 5 ved tilsetning av vandig 3N NaOH i 4 timer. Løsningen konsentreres til et volum på 10 ml, og resten utfelles fra 100 ml etanol. 1,6 g av det forventede gadoliniumkomplekset utvinnes ved filtrering.

HPLC: kolonne nr. 1; elueringsmiddel nr. 1; tr = 24, 26 minutter.

C. Gadoliniumchelat av 1,4,7,10-tetraazacyklododecan-1,4,7-tri(2-glutarsyre)-10-eddiksyre: 1,1 g av syren oppnådd i trinn 4 av preparat B oppløses i 8 ml vann med 270 mg bromeddiksyre, og blandingen holdes i 3 timer ved 70°C ved pH 10, regu-lert ved tilsetning av vandig 1N NaOH. 100 ml vann og 10 ml Amberlite<®> IRC 50 harpiks tilsettes deretter ved romtemperatur; etter kontakt i én time skilles harpiksen fra og 50 ml Amberlite<®> IRA 458 harpiks settes til mediet. Etter 12 timer skilles harpiksen fra og anbringes i en kolonne. Det ønskede produktet ekstraheres derfra ved eluering med 500 ml vandig 1N eddiksyreløsning. Det oppnås således 0,8 g hvite krystaller.

HPLC: kolonne nr. 2: 25 cm x 4 mm Symmetry<®> - RP 18 - 5 jxm (Waters); elueringsmiddel nr. 1; tr = 4 minutter.

2. Kompleksdannelse:

0,45 g GdCl3-6H20 og 0,75 g av den ovenfor angitte forbindelsen anbringes i 13 ml vann; pH-verdien bringes til 6 ved tilsetning av vandig NaOH-løsning (1N); reaksjonsmediet holdes deretter på 60°C i 5 timer, og i denne perioden re-guleres pH-verdien flere ganger ved tilsetning av NaOH-løsning. Etter avkjøling settes mediet til 130 ml etanol og fellingen utvinnes, hvilket gir 0,75 g chelat. D. N1N'-(2,3,4,5-tetrahydroksypentyl)-N,N,-[2-(hydroksyetoksy)etyl]-2,4,6-tri-jod-5-(glycylamino)isoftalamid:

1. 5-[2-(Hydroksyetoksy)etylamino]pentan-1,2,3,4-tetraol:

84 g 2-Aminoetoksyetanol og 150 g D-xylose oppløses i 2,5 I metanol; blandingen hydrogeneres ved romtemperatur ved et trykk på 6 x 10 Pa, i nærvær av 50 g 10% palladium på trekull. Katalysatoren fjernes ved filtrering og løsemidlet destilleres av. Resten, oppløst i den minimale mengde vann, kromatograferes på 100 ml Amberlite® IRN 77 harpiks (H<+>), under eluering med vandig NH40H-løsning og deretter på 1 kg Geduran<®> SI60 silikagel, hvilket gir 170 g aminoalkohol i form av en brun olje.

TLC: CH3OH/NH4OH ved 25% - (7/3 - volum/volum) - Rf = 0,3.

<13>C NMR: (DMSO-d6 - 50,3 MHz); 8 (ppm): 51,4, 48,9 (2 x CH2NH); 62,9; 60,5 (2 x CH2OH); 71,9; 71,2; 70,6 (3 x CHOH); 72,3; 69,7 (CH2OCH2).

Arabinose- eller ribose-derivatet kan fremstilles på samme måte.

2. N,N,-(2,3,4,5-Tetrahydroksypentyl)-N,N,-[2-(hydroksyetoksy)etyl]-2,4,6-tri-jod-5-(ftalamidoacetamido)isoftalamid: 30 g av aminalkoholen fremstilt ovenfor oppløses i 100 ml dimetylacetamid ved 45°C, 22 g av det substituerte isoftalsyrediklorid og 12 g trietylamin tilsettes deretter, og mediet får stå under røring ved denne temperaturen i 24 timer. Den dannede fellingen utvinnes ved romtemperatur og løsemidlet fjernes ved destillasjon under vakuum.

Resten oppløst i 50 ml vann elueres gjennom 100 ml Amberlite<®> IMAC HP 1110 harpiks (H<+>); etter konsentrasjon av løsningen til 10 ml helles resten i 1500 ml isopropylalkohol og den dannede fellingen utvinnes etter 24 timer.

3. Frigjøring av aminet:

42 g av produktet fremstilt ovenfor, oppløst i 60 ml vann, anbringes ved 80° C i en løsning av 40 ml vann og 2,7 ml hydrazinhydrat. Etter røring i 5 timer ved denne temperaturen filtreres mediet og surgjøres deretter til pH 1 ved tilsetning av konsentrert saltsyre. Den dannede fellingen fraskilles, og filtratet konsentreres. Residuet oppløst i 30 ml vann kromatograferes på 30 ml Amberlite<®> IMAC HP 111E harpiks (H<+>) og deretter på 55 ml Amberlite<®> IRA 67 harpiks (OH"). Det konsentrerte eluat er bundet til 350 ml Amberlite® 252 Na-harpiks (H<+>), fra hvilken det elueres med vandig NH40H-løsning (2N). Vekt = 20 g.

HPLC: kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2: H2O/CF3COOH (pH 3,4) med acetonitrilgradient fra 95/5 til 50/50 volum/volum i løpet av 50 minutter;

tr = 10 - 20 minutter (blanding av isomerer).

E. NJN,-[bis(2,3J4,5,6-Pentahydroksyheksyl)]-2J4,6-tribrom-5-(glycylamino)-isoftalimid:

1. 5-Amino-2,4,6-tribromisoftalsyre:

156 g brom tilsettes langsomt til 300 ml av en vandig løsning av 50 g 5-aminoisoftalsyre og 55 ml 37% saltsyre. Etter røring natten over nøytraliseres overskuddet av brom ved tilsetning av vandig natriumbisulfitt-løsning og deretter utvinnes fellingen. Utbytte: 90%.

2. S-tFtalimidoacetamidoJ^^.e-tribrom-isoftalsyre:

27 ml tionylklorid tilsettes langsomt til en løsning av 69 g N-ftaloylglycin i 200 ml dimetylacetamid ved 10°C og etter røring i 2 timer føres 100 g av den ovenfor oppnådde syren inn ved omtrent 15-20°C. Etter henstand natten over ved romtemperatur helles blandingen i 800 ml varmt vann. Det utvinnes således 140 g sluttprodukt.

3. Klorid av den ovennevnte disyre:

70 ml tionylklorid tilsettes ved 18°C langsomt til en løsning av 100 g av di-syren i 300 ml dioksan og 50 ml dimetylformamid. Den gule utfellingen dannet etter røring i 3 dager ved romtemperatur filtreres fra og vaskes med metyl-t-bu-tyleter. Det oppnås således 70 g beige, fast stoff. 4. M,N,-[bis(2,3,4,5,6-Pentahydroksyheksyl)]-2,4,6-tribrom-5-(ftalimidoacet-amido)isoftalamid: 150 g disorbitylamin oppløses i 600 ml N-metylpyrrolidon ved 80°C og 16 g tørt natriumkarbonat anbringes i mediet ved 60°C, fulgt av 96 g av det ovennevnte syreklorid. Etter røring i én time ved denne temperaturen og 16 timer ved

romtemperatur fjernes fellingen, og løsningen helles i 1,6 I isopropanol. Den utvunnede fellingen veier 200 g.

5. Hydrazinolyse:

200 g av det ovennevnte produktet og 17 ml hydrazinhydrat anbringes i 400 ml vann ved 70°C. Etter røring i 3 timer surgjøres blandingen til pH 4 ved tilsetning av 6N saltsyre ved romtemperatur. Den dannede fellingen fjernes deretter, og filtratet nøytraliseres ved tilsetning av vandig 1N NaOH-løsning. Overskuddet av hydrazin fjernes ved omvendt osmose. Den gjenværende løsningen behandles med 10 ml sterkt kationisk harpiks og deretter 65 ml svakt anionisk harpiks.

Sluttproduktet ekstraheres deretter fra løsningen ved å binde det til en sterkt kationisk harpiks i H+<->form, fra hvilken det elueres med en fortynnet vandig NaCI-løsning (0,1 M). Vekt = 80 g.

HPLC: kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = omtrent 7 minutter.

F. N,N'-[bis(2,3,4,5,6-Pentahydroksyheksyl)]-2,4,6-trijod-5-{glycylamino)iso-ftalimid:

1. 5-(Ftalimidoacetamido)-2,4,6-trijodisoftaloylklorid:

149 ml SOCI2 blandes i en løsning av 335 g N-ftaloylglycin i 1 I N-metylpyrrolidon ved 10°C, fulgt av, etter 3 timer, 700 g 2,4,6-trijod-5-aminoisoftaloyl-diklorid. Etter røring i 3 dager ved romtemperatur, helles mediet i 4,5 I 2/1 volum/volum vandig etanol). pH-verdien bringes til 5 ved tilsetning av trietylamin, hvoretter den dannede fellingen utvinnes og kan renses ved vasking med isopropanol.

Vekt = 850 g.

2. Amidering med disorbitylamin H-N[CH2(CHOH)4CH20H]2:

Ved å følge samme prosedyre som for den analoge tribromforbindelsen, oppnås produktet i et utbytte på 85%.

3. Hydrazinolyse:

420 g av det ovennevnte trijodftalimid oppløst i 1 I vann og 300 ml hydrazinhydrat holdes i flere timer ved 80°C. Etter surgjøring av mediet til pH 3,6, fjernes overskudd av hydrazin ved kromatografi på en kationbytterharpiks (H<+>), så som IMAC<®> HP111E, solgt av Rohm & Haas, og overskuddet av klorider fjernes med en anionbytterharpiks (OH").

Sluttproduktet kan renses ved kromatografi på kationbytterharpiks (sterk H<+>) og felles ut fra sin vandige løsning i etanol. 50% utbytte.

HPLC: kolonne nr. 1;

Elueringsmiddel nr. 4: CH3CN/P.I.C.<®> B8 (0,05 M) (Waters) 15/85; strømningshastighet 1 ml/min.

tr = 3 minutter.

G. 1 -Deoksy-1 -[(2,3-dihydroksypropyl)amino]-D-galaktitol

27 g 3-aminopropan-1,2-diol og 50 g D-galaktose i 140 ml metanol holdes under røring ved 40°C i 16 timer. 60 ml vann tilsettes deretter og iminet hydrogeneres i nærvær av 7 g palladium på trekull (ved 10%), i 7 timer ved 60°C og ved et trykk på 20 x 10 Pa hydrogen.

Katalysatoren fraskilles deretter ved filtrering gjennom Celite<®>. Etter fjerning av løsemidlet under redusert trykk, tilsettes resten, oppløst i minimumsmeng-den av vann (50 ml), langsomt til 600 ml isopropanol. Den dannede fellingen utvinnes. Sm.p. = 132°C, 90% utbytte.

Før fellingen fra isopropanol kan råproduktet, oppløst i 200 ml vann, også kromatograferes på 500 ml av en ionebytterharpiks i sulfonsyreform, under eluering med fortynnet, vandig NH40H-løsning.

Under disse betingelser er aminoalkoholen en isomerblanding (omtrent 50/50) av de to diastereoisomerer.

Blandingen kan anrikes med den ene eller den andre av isomerene ved omkrystallisering, fraksjonen utfelling eller anbringing i suspensjon.

Ved behandling med tilbakeløpende metanol (25 g aminoalkohol i 500 ml løsemiddel) oppnås således en blanding som inneholder et overskudd av én av isomerene: 65% av isomeren med den lengre retensjonstiden, basert på arealene målt på kromatogrammene oppnådd under de følgende betingelser: Gasskromatografi (derivat totalt trifluoracetylert ved reaksjon med trifluor-eddiksyreanhydrid ved 60°C).

Maskin: Varian Star 3400; kolonne: DB 1701 fra J & W (0,25 nm - 30 m x 0,25 mm); Bærergass He - T-injektor (1/40 split) = 290°C;

T-kolonne = 150°C til 280°C (5°C/min.) - Volum: 1 uJ;

tr: 14,5 og 14,9 minutter (5,6 min. for utgangs-aminopropandiolen).

<13>C NMR (200 MHz - DMSO d6 - Ref. DMSO - T = 30°C)

8 (ppm): 71,7; 71,6; 70,5; 70,1; 69,5; 68,5; 68,2 - (CHOH) 64,6; 63,2; (CH2OH) - 53,4; 53; 52,9 (NCH2).

Hver diastereoisomer kan også oppnås ved kobling av D-galaktose til den rene enantiomeren av aminopropandiolen eller ved reaksjonen av enantiomerene av glycidol på N-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)benzylamid som følger:

a) N-Benzyl-N-(2,3,4,5,6-pentahydroksyheksyl)-amin:

29 g D-galaktose og 17 ml benzylamin oppløses i 230 ml metanol og, etter

tilsetning av 5 g 5% palladium på trekull, holdes blandingen ved 50°C i 7 timer under et hydrogentrykk på 8 x 10<5> Pa.

Etter hydrogenering tilsettes vandig saltsyreløsning til reaksjonsmediet ved 40°C inntil pH-verdien er sur.

Blandingen filtreres gjennom Celite<®> ved romtemperatur for å fjerne katalysatoren og, etter delvis konsentrering, tilsettes vandig 5N NaOH-løsning inntil pH-verdien er basisk. Den dannede fellingen utvinnes og omkrystalliseres fra etanol. <13>C NMR (200 MHz - DMSO d6 - Ref DMSO - T = 30°C)

8 (ppm): 140,8 (C CH2N) - 128,8; 128,4; 126,9 (fenyl) - 72; 70,6; 69,9; 68,8; (CHOH) - 63,2 (CH2OH) - 53,1; 52,4 (CH2NH). b) N-Benzyl-N-(2,3-dihydroksypropyl)(2,3,4,5,6-pentahydroksyheksyl)amin: 6,5 g av det sekundære aminet oppnådd i ovennevnte trinn oppløses i 200

ml metanol ved 60°C, hvoretter 2,5 g glycidol (racemisk blanding eller ren enan-tiomer) tilsettes til løsningen ved denne temperaturen, og blandingen holdes under røring i 24 timer. Løsningsmidlet fjernes deretter ved destillasjon under redusert trykk og, etter oppløsning av resten i 200 ml vann, kromatograferes løs-ningen på en kolonne av Amberlite<®> IMAC 110 harpiks i H+<->form, under eluering med fortynnet vandig NH40H-løsning (0,1%). Det oppnås således 5,5 g av aminet.

c) N-(2,3-Dihydroksypropyl)-N-(2,3,4,5,6-pentahydroksyheksyl)amin:

2 g av det tertiære aminet oppnådd i trinnet ovenfor, oppløst i 30 ml vann, hydrogeneres ved 45°C under et hydrogentrykk på 100 x 10 Pa i 5 timer i nærvær av 0,6 g 10% palladium på trekull. Løsningen filtreres deretter gjennom Celite® for å fjerne katalysatoren, og konsentreres under redusert trykk. Resten kan omkrystalliseres fra etanol.

Når koplet med (S)-glycidol, oppnås aminoalkohol-diastereoisomeren med den lengre retensjonstiden under betingelsene for ovennevnte gasskromatografi.

Med D-glukose og D-mannose som utgangsmaterialer og ved å anvende disse prosessene, vil det oppnås diastereoisomerer av disse aminoalkoholene, mens andre aminoalkoholer kan oppnås med andre aminoalkoholer som utgangsmaterialer eller med forskjellige sukkertyper.

H. Gadoliniumchelat av (1,4,7,10-tetraazacyklododecan)-1,4,7,10-tetra(2-ravsyre): I. Kobling av benzylacetylen-dikarboksylat med de fire nitrogenatomene av cyklen: 23 g Benzylacetylendikarboksylat, fremstilt som beskrevet i J.C.S. Perkin I, s. 2024-2029, (1973), oppløst i 25 ml acetonitril, tilsettes dråpevrs, ved 20°C, til en løsning av 2,7 g cyklen i 50 ml acetonitril. Etter røring i 3 timer ved 50°C fjernes løsemidlet under redusert trykk og resten renses ved kromatografi på silika, under eluering med en diklormetan/metanol-blanding (98/2 - volum/volum) slik at det utvinnes 19 g gult, fast stoff.

2. Reduksjon av enaminet:

7 g Natriumcyanoborhydrid tilsettes porsjonsvis, under røring, til en løsning av 19 g av det faste stoffet i 500 ml acetonitril og 50 ml eddiksyre, og blandingen holdes under røring natten over ved romtemperatur. Etter å ha fjernet løsemidlet under redusert trykk, oppløses oljeresten i en diklormetan/metanol-blanding (99/1) og filtreres gjennom silika. Etter avdamping av løsemidlet utvinnes 19 g gul olje.

3. Debenzylering:

8 g av den oppnådde oktaester i en vann/metanol-blanding (175 ml/75 ml), hydrogeneres i 6 timer i nærvær av 4 g 10% palladium på trekull (trykk: 3,5 x 10<5 >Pa). Etter fraskilling av katalysatoren ved filtrering og fjerning av løsemidlet ved destillasjon, oppnås 3 g oktasyre i form av et hvitt pulver.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 1; tf - 18 til 19 minutter.

4. Kompleksdannelse:

1 g av den oppnådde oktasyre suspenderes i 20 ml vann, pH-verdien bringes til 5,5 ved tilsetning av vandig 1N NaOH-løsning og 0,285 g Gd203 tilsettes. Etter røring av reaksjonsmediet, hvis pH-verdi holdes mellom 5,5 og 6,5 ved tilsetning av vandig 1N HCI-løsning, i 4 timer ved 70°C, filtreres det, og filtratet konsentreres til tørrhet, hvilket gir natriumsaltet av chelatet.

Eksempel 1

Gadoliniumchelat med formel I hvor

m = 2,

CO-H

R'=

CH-(CH2)2CONHR

R —

1. 4-[N'-(4-Nitrofenyl)ureido]benzosyre:

24,6 g 4-nitrofenylisocyanat tilsettes, under røring ved 10°C, til 80 ml tetrahydrofuran, fulgt av langsom tilsetting av 20,5 g 4-aminobenzosyre oppløst i 70 ml tetrahydrofuran. Blandingen får varme seg opp til romtemperatur og rø ringen fortsetter i 1 time, hvoretter den dannede fellingen utvinnes. Vekt = 45 g.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; H2O/CF3COOH; pH = 3,4 med acetonitrilgradient (95/5 til 50/50 - volum/volum i løpet av 50 min.); strømnings-hastighet 1 ml/min.; tr = 44 minutter.

2. 4-[N'-(4-Aminofenyl)ureido]benzosyre:

22 g av ovennevnte produkt og 37 ml vandig 1N NaOH-løsning tilsettes til 280 ml vann med 3 g palladium på trekull (5%). Mediet holdes ved et hydrogentrykk på 0,6 MPa i 6 timer ved 65°C. Etter avkjøling til romtemperatur justeres pH-verdien til 10 og katalysatoren filtreres fra på Celite<®>, hvoretter filtratet surgjøres til pH 5,3 ved tilsetning av vandig 6N HCI-løsning; den oppnådde fellingen vaskes med aceton. Vekt = 13,2 g.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 33 minutter.

3. 4-[N'-[4-(Ftalimidoacetamido)fenyl]ureido]benzosyre:

5,8 g Ftalimido-eddiksyre oppløses i 26 ml dimetylacetamid ved 10°C og 2 ml tionylklorid tilsettes, hvoretter det, under opprettholdelse av temperaturen og etter røring i 2 timer, tilsettes 7 g av forbindelsen oppnådd i det ovenstående trinn.

Etter 12 timer ved romtemperatur helles reaksjonsmediet i 250 ml vann, og den dannede fellingen vaskes med vann ved 25°C og deretter ved 95°C, inntil nøytral. Vekt = 10,4 g.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 40 minutter.

4. N,N'-(2,3,4,5-Tetrahydroksypentyl)-N,N,-[2-(hydroksyetoksy)etyl]-2,4,6-tri-jod-5-[4-[N'-(4-ftalimidoacetamidofenyl)ureido]benzoylglycylamino]isoftal-amid: 4 g av forbindelsen oppnådd ovenfor oppløses i 40 ml dimetylacetamid med 1,7 g HOBT H2O og 9,3 g N,N'-bis(2,3,4,5-tetrahydroksypentyl)-N,N<l->bis(hy-droksyetoksyetyl)-2p4,6-trijod-5-(glycylamino)isoftalamid, fulgt av 2,4 g EDCIHCI ved 0°C. Etter røring natten over ved romtemperatur helles mediet i 300 ml diklormetan. Den utvunnede fellingen vaskes med dietyleter.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 30-33 minutter (blanding av isomerer).

5. Fjerning av ftalimidogruppen:

Produkt med formel III hvor Z = CH2CONH; Z' = NHCONH; Z" = CONHCH2CONH;

11,5 g av ovennevnte forbindelsen tilsettes til 45 ml vann ved 80°C, fulgt av 1,12 ml hydrazinhydrat (0,023 mol). Etter 2 timer og 45 minutter ved 80°C av-kjøles blandingen til 0°C og surgjøres til pH 1 ved tilsetning av vandig 12N HCI. Blandingen filtreres deretter gjennom Celite<®> ved romtemperatur, hvoretter den filtreres gjennom 16 ml IMAC® HP111E kationisk harpiks (H<+>) og 80 ml IMAC® HP661 svak anionisk harpiks (OH~), solgt av Rohm & Haas.

Etter en endelig rensing ved filtrering på silanisert silika oppnås 4,6 g av sluttproduktet.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 24-27 minutter (blanding av isomerer).

6. Kobling av produktene A og III

0,057 g NHS (natriumsalt) og 0,76 g EDCI HCI tilsettes ved 40°C til 20 ml av en vandig løsning, ved pH 6, av 4,5 g av ovennevnte amin og 0,63 g av chelatet A fremstilt i henhold til (A). Etter 15 minutter helles blandingen i vann, og fellingen utvinnes. Etter fjerning av utgangsmaterialene oppnås forbindelsen med formel I.

Sterisk utelukkelseskromatografi (SEC = steric exclusion chromatography).

Betingelser nr. 1: Utført på en serie på fire kolonner (30 cm x 8 mm), solgt av Shodex (JP) med referanse OH Pak SB-HQ, inneholdende polyhydroksymetakry-latgel, hvis eksklusjonsgrenser, bestemt med pullulan, suksessivt er 10 Kdalton (SB-804); 10<5> Kdalton (SB-803); 10<4> Kdalton (SB-802-5); 10<4> Kdalton (SB-802-5). Elueringsmiddel: vandig NaCI (0,16 MVacetonitril (70/30-v/v); strømningshastighet 0,8 ml/min.

T = 30°C; tr: 38 minutter (50-53 min. for utgangsaminet).

HPLC: Kolonne nr. 3, 25 cm x 4,6 mm Platina EPS C18 100 Å; 5 u.M (Alltech); Elueringsmiddel nr. 3: vann/CH3CN fra 98/2 til 60/40 - volum/volum i 50 min.; strømningshastighet: 1 ml/min.;

T = 25°C; tr = 26 minutter.

Eksempel 2

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

1. 4-[4-(Ftalimidometyl)benzamido]-benzosyre:

37 g N-karbetoksyftalimid tilsettes til en løsning fremstilt av 25 g 4-aminometylbenzosyre, 18 g Na2C03 og 165 ml vann. Den dannede fellingen utvinnes og suspenderes deretter i 60 ml dimetylacetamid, hvori 4,7 ml tionylklorid tilsettes langsomt ved 10°C. Etter 3 timer ved denne temperaturen tilsettes 9 g 4-aminobenzosyre, og mediet holdes i 12 timer ved romtemperatur og helles deretter i 600 ml vann. Den dannede fellingen utvinnes.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 48 minutter.

2. N,N,-bis(2,3>4>5>6-Pentahydroksyheksyl)-2,4,6-trijod-5-[4-(4-aminometyl-benzamido)-benzoylglycylamino]isoftalamid: a) 160 ml dimetylacetamid røres med 39 g 5-glycylamino-N,N'-bis(2,3,4,5,6-pentahydroksyheksyl)-2,4,6-trijodisoftalamid, 4,6 ml trietylamin, 5,7 g HOBT H2O

og 12 g av produktet oppnådd ovenfor, inntil oppløst, hvoretter løsningen avkjøles til 0°C og 8 g EDCIHCI tilsettes. Ved slutten av reaksjonen helles mediet i 1000 ml diklormetan. Den utvunnede felling renses ved utfelling i metanol fra sin vandig løsning. Vekt = 43 g.

b) Hydrazinolyse

25 g av ftalimidet oppnådd ovenfor oppløses i 50 ml vann ved 80°C, hvoretter 2,2 ml hydrazinhydrat tilsettes. Etter røring i 3 timer avkjøles mediet og surgjøres til pH 1 ved tilsetning av 12N HCl. Mediet filtreres deretter gjennom Celite<®> og renses så ved kromatografi på svakt kationisk harpiks (H<+>) og deretter på svakt anionisk harpiks (OH~).

15 g av det ønskede produktet gjenvinnes således.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr - 19 minutter.

c) Kobling med gadoliniumchelatet A:

15 g av det således oppnådde aminet og 1,9 g av chelatet A (natriumsalt)

oppløses i 40 ml vann. Etter surgjøring til pH 6 ved tilsetning av vandig 1N HCl, tilsettes 2,3 g EDCI HCI ved 40°C. Etter røring i 2 timer tilsettes mediet til 400 ml etanol; den dannede fellingen, oppløst i vann, filtreres gjennom Norit® kjønrøk. Det oppnås således 8,5 g rent produkt.

SEC: betingelser nr. 1; tr = 36 minutter.

HPLC: Kolonne og elueringsmiddel nr. 3; tr = 23 minutter.

Eksempel 3

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

a) 4-[4-Nitrobenzamido]benzosyre:

100 g 4-Nitrobenzoylklorid tilsettes porsjonvis til 74 g 4-aminobenzosyre og

360 ml dimetylacetamid, samtidig som temperaturen holdes under 25°C. Etter røring i 24 timer tilsettes 500 ml metylenklorid ved 10°C, for å felle ut det forventede produktet. Etter vasking med vann og tørking utvinnes 145 g produkt.

b) 4-(4-Aminobenzamido)benzosyre:

En suspensjon av 136 g av ovennevnte syre i 1,8 liter vann, til hvilken det

er blitt tilsatt 240 ml vandig 1N NaOH-løsning og 14 g palladium på trekull (10%), holdes under et hydrogentrykk på 0,6 MPa i 4 timer.

pH-verdien av sluttsuspensjonen bringes deretter til omtrent 10, hvoretter blandingen filtreres gjennom Celite<®> for å fjerne katalysatoren. Fellingen som dannes under surgjøringen av filtratet til pH 5,3 utvinnes og tørkes.

Vekt =106 g; sm.p. > 260°C.

c) 4-[4-(Ftalimidoacetamido)benzamido]-benzosyre:

32 ml Tionylklorid tilsettes dråpevis til en løsning av 90 g ftalimido-eddiksyre i 400 ml dimetylacetamid ved 10°C, hvoretter det etter røring i 3 timer tilsettes 105 g av den ovenfor oppnådde aminosyren, ved en temperatur under 20°C.

Etter røring i 12 timer helles mediet i 4 liter vann, og fellingen utvinnes og vaskes med varmt vann. Vekt etter tørking: 176 g, sm.p. > 260°C.

d) Klorid av ovennevnte syre:

2,5 ml Tionylklorid tilsettes til 10 g av syren suspendert i 50 ml dioksan og 1 ml dimetylformamid, og blandingen holdes under røring ved 50°C i 5 timer. Etter tilsetning av én volumenhet diisopropyleter utvinnes 10 g felling.

Syren kan også suspenderes i toluen med trikaprylylmetylammoniumklorid som katalysator.

e) NIN'-bis(213)4t5,6-Pentahydroksyheksyl)-2)4,6-tribrom-5-(4-[4-(ttalimido-acetamido)ben2amido]ben2oylglycylamino)isoftalamid: En løsning av 2,25 g syreklorid med 5 g N,N'-bis(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-2,4,6-tribrom-5-(glycylamino)isoftalamid og 0,7 ml trietylamin i 25 ml dimetylacetamid eller N-metylpyrrolidon holdes under røring i 12 timer, og helles deretter i 60 ml etanol. Det utvinnes således 6,2 g felling.

HPLC: Kolonne nr. 1: Elueringsmiddel nr. 2; tr = 27-35 min. (blanding av isomerer).

f) Hydrazinolyse:

En løsning av 0,6 ml hydrazinhydrat i 10 ml vann tilsettes til en løsning av 10 g av ovennevnte ftalimid i 40 ml dimetylacetamid ved 80°C. Etter røring i 3 timer ved denne temperaturen helles den avkjølte blandingen i 125 ml etanol. 9 g felling utvinnes og renses ved behandling av deres vandige løsning med en sterkt anionisk harpiks (OH~) og deretter en svakt kationisk harpiks (H<+>). Vekt = 8 g.

Reaksjonsmediet kan også surgjøres for å skille ut det utfelte ftalylhydrazid og for å fjerne løsemidlet og molekylene med lav vekt ved ultrafiltrering, før en sluttfelling i vandig etanol.

HPLC: Kolonne nr. 1; elueringsmiddel nr. 2, men 90/10 volum/volum uten gradient; tr = 28-35 min.

g) Kobling med chelatet A for å oppnå forbindelsen med formel I:

5 g av forbindelsen oppnådd i trinn (f) oppløses i 135 ml vann med 0,65 g

av chelatet A (natriumsalt); pH-verdien for mediet reduseres til 6 ved tilsetning av vandig 1N HCl, hvoretter 0,8 g EDCI HCI tilsettes til mediet ved 40°C. Etter røring i 2 timer og avkjøling til romtemperatur helles mediet i 135 ml etanol.

1,6 g av chelatet A (natriumsalt) kan også tilsettes til 25 ml vandig løsning av 10 g av aminet oppnådd i f, suksessivt etterfulgt, ved pH 6,5, av 18 ml dioksan, 1,4 g EDCI og 0,08 g HOBT. Etter 2 timer ved romtemperatur helles reaksjonsmediet i 100 ml etanol og fellingen utvinnes. Etter gjenoppløsning i 100 ml vann behandles det to ganger med 1 g kjønrøk og gjenutfelles deretter i 3 volumenheter etanol.

Den dannede fellingen renses ved behandling med 5 ml Chelex 100 ionebytterharpiks (Na<+>), solgt av Sigma, og deretter med dia-ultrafiltrering på en membran med en avskjæringsterskel på 5 KD, ved pH 7. Vekt = 4 g.

SEC: Betingelser nr. 1; tr = 34 minutter.

HPLC: Kolonne og elueringsmiddel nr. 3; tr = 23 minutter.

Eksempel 4

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

0,3 g av gadoliniumkomplekset av 1,4,7,10-tetraazacyklododecan-1,4,7-triglutarsyre fremstilt i henhold til (B), 2 g av aminet fremstilt i eksempel 3 (f) og 0,3 g EDCI HCI i 5 ml vann holdes under røring i 5 timer ved 40°C, samtidig som pH-verdien opprettholdes ved 7 ved tilsetning av vandig 1N HCI-løsning. Mediet helles i 50 ml etanol, og den dannede fellingen utvinnes. Den renses i løsning i 120 ml vann ved ultrafiltrering på en membran med en avskjæringsterskel på 3 KD, for å fjerne de ureagerte utgangsmaterialene. Etter røring på kjønrøk og filtrering bringes løsningen til tørrhet, hvilket gir 1 g hvitt, fast stoff.

SEC: Betingelser nr. 1; tr = 36,8 minutter.

HPLC: Kolonne og elueringsmiddel nr. 3; tr = 31 minutter.

Eksempel 5

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

Ved å anvende samme fremgangsmåte som i eksempel 4 oppnås 0,8 g sluttprodukt fra 0,3 g utgangs-chelat C og 2 g av aminet fremstilt i eksempel 3f.

SEC: Betingelser nr. 1; tr = 35,7 minutter

HPLC: Kolonne og elueringsmiddel nr. 3; tr = 22 minutter.

Eksempel 6

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

1. 5-[4-{4-Aminobenzamido)benzamido]-2,4,6-tribromisoftalsyre:

(a) 4-(4-Nitrobenzamido)benzoylklorid:

70 g av syren kokes under tilbakeløp i 8 timer i 250 ml tionylklorid og 0,1 ml dimetylformamid. Overskudd av tionylklorid destilleres av under redusert trykk og resten helles under røring i 1,5 I etylacetat og 500 g knust is.

Sluttproduktet ekstraheres i den organiske fasen, som blir vasket med vann, med vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning, og blir deretter tørket og konsentrert. Vekt = 64 g.

(b) 5-[4-(4-Nitrobenzamido)benzamido]-2)4,6-tribromisoftalsyre:

En løsning av 64 g av syrekloridet med 67 g 5-amino-2,4,6-tribromisoftal-syre i 170 ml dioksan tilbakeløpskokes i 18 timer. Løsningsmidlet avdampes og resten oppløses etter vasking med 300 ml varm etylacetat i 600 ml vann med en tilstrekkelig mengde 5N NaOH, hvilket gir en pH på 7; etter vasking med etylacetat og surgjøring utvinnes det forventede produktet som felles ut. Vekt = 73 g.

(c) Reduksjon:

19 g av ovennevnte produkt i vandig løsning ved pH 6 holdes i 7 timer under et hydrogentrykk på 0,5 MPa i nærvær av 2 g platina på trekull, type 156 (Johnson Matthey). Etter filtrering inndampes løsningen. Vekt = 15 g. 2. N)N'-(2,3-Dihydroksypropyl)-N,N,-(2,3,4,5,6-pentahydroksyheksyl)-2,4,6-tri-brom-5-[4-(4-glycylaminobenzamido)benzamido]isoftalimid: (a) 13 g av det ovennevnte derivat tilsettes ved 10°C til 10 ml av en løsning av det fremstilte ftalimidoacetylklorid, med 4,7 g ftaloylglycin og 1,7 ml SOCI2- Etter røring i 2 timer ved 20°C helles løsningen i 150 ml vann ved 80°C og fellingen utvinnes. Vekt =10,6 g.

(b) Syreklorid:

16 ml tionylklorid tilsettes til en løsning av 12,4 g av ovennevnte derivat i 60 ml dioksan og 10 ml dimetylformamid, samtidig som temperaturen holdes under 10°C. Etter røring i 30 minutter helles løsningen i 200 ml vann, og den utvunnede fellingen vaskes med 100 ml etylacetat. Vekt = 12 g.

(c) Kobling med aminoalkoholen:

11,6 g av syredikloridet tilsettes ved 60°C til 120 ml N-metylpyrrolidon inneholdende 13,5 g 1-deoksy-1-(2,3-dihydroksypropylamino)-D-galaktitol fremstilt i henhold til G. Etter røring i 4 timer tilsettes blandingen til 1200 ml diklormetan og fellingen utvinnes. Vekt = 35 g.

(d) Fjerning av ftalimido-beskyttelsesgruppen:

14 g av det ovennevnte derivatet tilsettes til 30 ml vann ved 80°C, inneholdende 1,2 g hydrazinhydrat. Etter 3 timer ved denne temperaturen surgjøres løs-ningen til pH 1 ved tilsetning av vandig 5N HCI-løsning. Fellingen som dannes etter flere timer skilles fra, og filtratet behandles suksessivt med harpiksene IMAC<®> HP 1110 Na og HP 661 (Rohm & Haas).

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 25-28 minutter (utgangsmateriale 32-36 minutter).

3. Omsetning med chelatet A:

0,6 g av gadoliniumchelatet A (Na-salt), 0,7 g EDCI HCI og 4 g det ovennevnte aminet tilsettes til 15 ml vann; idet pH-verdien justeres til 6 ved tilsetning av vandig 1N HCI-løsning og blandingen holdes ved 40°C i 2 timer og tilsettes deretter til 200 ml etanol. Den dannede fellingen utvinnes, og dens løsning i 100 ml vann ultrafiltreres på en polyetersulfonmembran med en avskjæringsterskel på 5 KDa.

HPLC: Kolonne og elueringsmiddel nr. 3; tr = 26 minutter.

SEC: Betingelser nr. 1; tr = 36 minutter.

Eksempel 7

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

1. 4-(4-Aminofenylkarbamoyl)benzosyre:

(a) Metyl 4-{4-nitrofenylkarbamoyl)benzoat:

10 ml tionylklorid tilsettes porsjonsvis, ved omtrent 10°C, til en løsning av 25 g tereftalsyre-monometylester i 125 ml dimetylacetamid; etter røring i 1 time og 30 minutter ved 15°C, settes blandingen langsomt til en løsning av 19 g 4-nitro-anilin i 125 ml av de samme løsemidlene. Etter 2 timer ved 50°C utvinnes den dannede fellingen. Utbytte: 97%.

(b) Reduksjon:

10 g det ovennevte nitroderivatet suspenderes i 100 ml dimetylacetamid i nærvær av 2,5 g 10% palladium på trekull (50% vann), og holdes under et hydrogentrykk på 0,5 MPa i 7 timer. Katalysatoren fjernes ved filtrering av mediet gjennom Clarcel<®>, og filtratet tilsettes til 500 ml vann. Den dannede fellingen utvinnes. Utbytte: 97%.

(c) Hydrolyse av estergruppen:

9 g av ovennevnte forbindelse, 50 ml vandig NaOH (2N) og 25 ml metanol holdes ved 60°C i 2 timer. Løsningen surgjøres ved 20°C til pH 4,5 ved tilsetning av konsentrert (37%) saltsyreløsning, og 7 g av den dannede fellingen utvinnes.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 29 minutter.

2. NIN,-bis(2(3F4,5,6-Pentahydroksyheksyl)-5-[4-(4-aminofenylkarbamoyl)ben-zoylglycylamino]-2,4,6-trijodisoftalamid: 25 g av jodaminoacetamidoisoftalamidet fremstilt i F røres i 2 timer ved romtemperatur med 3 ml trietylamin, 5,8 g av ovennevnte produkt, 4,3 g HOBT og 6 g EDCI HCI, og blandingen helles deretter i 700 ml diklormetan. Den dannede fellingen utvinnes og renses ved kromatografi på en kolonne av RP-2 silanisert silika (Merck), under eluering med vann. Det utvinnes 16 g av det forventede produkt.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 14 minutter.

3. Kobling med gadoliniumchelatet A:

0,125 g av chelatet (Na-salt), 1,8 g av ovennevnte forbindelse, 0,15 g EDCI HCl og 100 mg sulfonsyre NHS røres i noen dager ved 40°C, samtidig som pH-verdien opprettholdes ved omtrent 7 ved tilsetning av vandig 1N HCI-løsning. Den fellingen som ble dannet ved tilsetting av 50 ml etanol, utvinnes og renses ved ultrafiltrering på en 5 kDa membran, hvilket gir 1 g av det forventede produkt. SEC: Betingelser nr. 1; tr = 30 minutter.

HPLC: Kolonne nr. 3; Elueringsmiddel nr. 3; tr = 20 minutter.

Eksempel 8

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

1. 3-[3-(Ftalimidoetylkarbamoyl)benzamido]benzosyre:

(a) 3-(Aminoetylkarbamoyl)benzosyre:

En løsning av 9 g isoftalsyre-monometylester og 1,5 ml etylendiamin i 90 ml metanol røres i 18 timer og konsentreres deretter til tørrhet. Resten vaskes med iskald metanol.

Utbytte: 91%

(b) Beskyttelse av NH2 som ftalimid :

9 g av aminet og 14 g N-karbetoksyttalimid tilsettes til en løsning av 6,9 g natriumkarbonat i 180 ml vann. Etter røring i 1 time og 30 minutter utvinnes det faste stoffet og filtratet surgjøres til pH 2. Ftalimidet feller ut i form av hvite krystaller. Utbytte: 80%.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 32 minutter.

(c) 2,6 ml tionylklorid tilsettes ved 10°C dråpevis til en løsning av 12 g av ovennevnte ftalimid i 45 ml dimetylacetamid. Etter 2 timer ved 15°C tilsettes den oransje-farvede løsningen langsomt til en løsning av 5 g 3-aminobenzosyre i 45 ml dimetylacetamid. Reaksjonsmediet holdes ved 55°C i 3 timer og helles deretter i 900 ml vann. Den dannede fellingen utvinnes.

Utbytte: 96%.

2. N,N'-bis{2,3,4,5,6-Pentahydroksyheksyl)-5-[3-[3- (aminoetylkarbamoyl)benzamido]benzamidoacetamido]-2,4,6-trijodisoftal-amid: (a) 20 g av jodaminoacetamido-isoftalamidet fremstilt i henhold til F, 2,5 ml trietylamin, 8,3 g av ovennevnte forbindelse, 3,4 g HOBT og 4,9 g ECDI HCI i 100 ml dimetylacetamid røres i 1 time og 30 minutter. Reaksjonsmediet helles deretter i 700 ml diklormetan, og 26 g av den dannede fellingen utvinnes.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 26 minutter.

(b) Hydrazinolyse:

3,5 ml hydrazinhydrat tilsettes til en løsning av 25 g av ovennevnte produkt i 55 ml vann ved 80°C. Etter 8 timer ved denne temperaturen surgjøres mediet til pH 1, og den dannede fellingen utvinnes. Den renses ved kromatografi på kationisk harpiks (H<+>) og deretter anionisk harpiks (OH"). 70% utbytte.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 23 minutter.

3. Kobling med gadoliniumchelatet A:

2 g av chelatet A (Na-salt), 2,3 g EDCI HCI og 16 g av ovennevnte forbindelse i 50 ml vann holdes ved pH 7 i 1 time ved 40°C under røring, hvoretter 200 mg sulfonsyre NHS tilsettes og røringen fortsettes ved 40°C i 3 timer. Mediet helles deretter i 500 ml etanol og den utvunnede fellingen renses ved ultrafiltrering, hvilket gir 10 g av natriumsaltet av det forventede produktet.

SEC: Betingelser nr. 1; tr = 36 minutter.

HPLC: Kolonne nr. 3; Elueringsmiddel nr. 3; tr = 21 minutter.

Eksempel 9

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

1. 4-[4-(4-[Ftalimidometyl]benzamido)benzamido]benzosyre:

3,5 ml tionylklorid tilsettes ved 15°C til en løsning av 19,3 g 4-[4-[ftalimido-metyl]benzamido]benzosyre, fulgt av, etter røring i 2 timer og 45 minutter, 8 g 4-aminobenzosyre. Etter 12 timer ved 20°C helles mediet i 500 ml vann. Den dannede fellingen vaskes med dioksan. Vekt = 11,5 g.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 53 minutter.

2. N,N'-{2,3,415,6-Pentahydroksyheksyl)-N)N<l->{2-hydroksyetyl)-4-[4-[4-(amino-metyl)benzamido]benzamtdo]benzamid: (a) 4,8 g 1-deoksy-1-(2-hydroksyetylamino)-D-glucitol, 4 g HOBT H20,11 g av ovennevnte syre og 6,7 g EDCI HCI røres natten over ved 20°C. Reaksjonsmediet helles deretter i 500 ml diklormetan og den dannede fellingen vaskes med 300 ml dietyleter.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 39 minutter.

(b) Hydrazinolyse:

Ovennevnte felling tilsettes til 60 ml dimetylacetamid og, ved 8Q°C, 3,2 ml hydrazinhydrat oppløst i 25 ml vann. Etter 3 timer konsentreres mediet, og resten oppløses i vann. Den vandige fasen justeres til pH 7,5 ved tilsetning av konsentrert HCI-løsning og kromatograferes deretter på en sterkt kationisk harpiks (H<+>) og så på en svakt anionisk harpiks (OH~). I etanol oppnås 3,5 g felling.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 27 minutter.

3. Kobling med gadoliniumchelatet A:

1,5 g av ovennevnte forbindelse bringes til 40°C med 0,5 g av chelatet A i 15 ml vann og 5 ml dimetylacetamid og 0,75 g EDCI HCI og 0,05 g sulfonsyre NHS (natriumsalt) tilsettes. Etter røring i 2 timer ved denne temperaturen helles reaksjonsmediet i 2 volumenheter etanol og 1,3 g felling utvinnes.

HPLC: Kolonne nr. 3; Elueringsmiddel nr. 3; tr = 31 minutter.

Eksempel 10

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

1. 4-[4-[4-Nitrobenzamido]benzamido]benzosyre:

25,4 g 4-nitrobenzoylklorid tilsettes, ved 5°C, til en løsning av 35 g 4-(4-aminobenzamido)benzosyre i 140 ml dimetylacetamid. Etter røring i én dag ved 20°C helles reaksjonsmediet i 500 ml diklormetan. Vekt = 50 g.

2. Reduksjon av nitrogruppen:

En suspensjon av 13 g av ovennevnte syre i 400 ml dimetylacetamid hydrogeneres ved et trykk på 0,15 MPa i 4 timer i nærvær av 3 g 5% Pd/C 50% vann. Etter filtrering og inndamping av løsemidlet utvinnes 12 g produkt.

3. 4-[4-[4-(Ftalimidoacetamido)benzamido]-benzamido]benzosyre:

En løsning av 16,4 g ftalimidoeddiksyre i 40 ml tionylklorid tilbakeløpskokes i 4 timer. Etter konsentrasjon tilsettes reaksjonsmediet til 100 ml diisopropyleter. 10 g syreklorid-felling utvinnes. 8,5 g av dette produktet tilsettes til en løsning av 12 g av anilinet oppnådd i trinn 2, oppløst i 50 ml dimetylacetamid, ved 10°C. Mediet får varmes opp til 20° C og løsemidlet fjernes ved destillasjon og resten vaskes med dietyleter.

Vekt = 16 g.

4. Kobling av aminet fremstilt i E og hydrazinolyse:

18 g av aminet E, 10 g av ovennevnte syre og 3,5 g HOBT oppløses i 80 ml dimetylacetamid ved 35°C; 4,9 g EDCI HCI tilsettes deretter til reaksjonsmediet, avkjølt til 20°C; etter én dag helles denne blandingen i 600 ml diklormetan og den dannede fellingen vaskes med 400 ml etanol. Fellingen oppløses i 90 ml dimetylacetamid og 22 ml vann ved 80°C; 1,85 ml hydrazinhydrat tilsettes deretter og mediet røres i 3 timer, hvoretter løsemidlene avdampes. Resten oppløses i 800 ml vann og pH-verdien justeres til 1 ved tilsetning av vandig HCI-løsning (12N). Etter filtrering gjennom Celrte® og kromatografi på en anionisk harpiks og på en kationisk harpiks, fulgt av filtrering av eluatet gjennom kjønrøk, utvinnes 13 g av den ønskede forbindelsen.

5. Reaksjon av produktene med formlene II og III:

1 g av chelatet A og 8 g av ovennevnte amin oppløses i 40 ml vann. Etter surgjøring til pH 6 ved tilsetning av fortynnet vandig HCI-løsning, bringes reaksjonsmediet til 40°C og 0,09 g sulfonsyre NHS og 1,2 g EDCI HCI tilsettes. Etter røring i 2 timer ved denne temperaturen, helles mediet i 400 ml etanol og fellingen utvinnes.

Etter de vanlige rensebehandlinger utvinnes 6 g av sluttproduktet.

SEC: Ovennevnte betingelser; tr = 38 minutter.

Eksempel 11

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

1. 5-(4-Nitrobenzamido)-2,4,6-tribromisoftalsyre:

50 g para-nitrobenzoylklorid og 75 g 5-amino-2,4,6-tirbromisoftalsyre tilbakeløpskokes i 18 timer i 400 ml dioksan. Etter avkjøling filtreres fellingen fra, vaskes med 50 ml dioksan og tørkes. Vekt =115 g.

2. 5-(4-Aminobenzamido)-2,4,6-tribromisoftalsyre:

En løsning av 180 g av det ovennevnte nitroderivat i 600 ml vann justeres til pH 6 ved tilsetning av vandig 5N NaOH-løsning og hydrogeneres ved et trykk på 5x10^ Pa i nærvær av R type 156 (Johnson Matthey) i 7 timer. Katalysatoren skilles fra ved filtrering, og vannet fordampes under redusert trykk. Vekt = 80 g. HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 6: vann/trifluoreddiksyre {pH 2,8) med metanol (99/1 - volum/volum); strømningshastighet 1 ml/min.; tr= 3,6 minutter (18,8 minutter for nitroforbindelsen). 3. 5-(4-[4-(Ftalimidometyl)benzamido]benzamido)-2,4,6-tribromisoftalsyre: En blanding av 10 g 4-aminometylbenzosyre, 14,5 g N-karbetoksyftalimid og 9,2 ml trietylamin i 140 ml tetrahydrofuran tilbakeløpskokes i 72 timer. Fellingen utvunnet ved filtrering ved romtemperatur fra reaksjonsmediet vaskes med dietyleter og vandig 1N saltsyreløsning. Det oppnås 14,5 g fast stoff, hvorav 12,2 g oppløses ved 10°C i 90 ml N,N-dimetylacetamid og 3,5 ml tionylklorid; etter røring i 3 timer tilsettes 23,4 g av anilinet oppnådd i trinn 2 til mediet, og blandingen får stå under røring natten over, hvoretter den helles i 900 ml vann. Fellingen utvinnes, vaskes med vann, omkrystalliseres fra 200 ml dioksan. Vekt = 30 g.

HPLC: Kolonne nr. 1;

elueringsmiddel nr. 5: vann/CH3COONH4 (0,01 M)/CH3CN; Strømningshastighet 1 ml/min.; gradient fra 85/15 til 50/50 i 20 minutter.

4. Syrediklorid:

30,3 g av isoftalsyrederivatet oppnådd i ovennevnte trinn oppløses i 150 ml dioksan inneholdende 26 ml dimetylformamid og ved 5°C tilsettes 42 ml tionylklorid dråpevis. Etter 30 minutter ved 0°C helles blandingen i 550 ml vann og den dannede fellingen filtreres fra, vaskes med vann og med diisopropyleter. Vekt = 26 g etter tørking. 5. N,N'-(2,3,4,5,6-Pentahydroksyheksyl)-N,N^ brom-5-[4-(4-aminometylbenzamido)benzamido]isoftalamrd: (a) 10 g av syredikloridet tilsettes til en løsning av 15 g 1-deoksy-1-(2,3-dihy-droksypropylamino)-D-galaktitol i 100 ml N-metylpyrrolidon ved 60°C. Etter røring i 4 timer ved denne temperaturen, helles mediet, avkjølt til romtemperatur, i 1 liter isopropanol. Den dannede fellingen utvinnes og tørkes.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 5; tr = 16 minutter.

(b) Fjerning av ftalimidogruppen:

20,4 g av ovennevnte faststoff tilsettes under røring til 80 ml N,N-dimetylacetamid ved 80°C, fulgt av 1,6 ml hydrazinhydrat oppløst i 20 ml vann. Etter 3 timer ved denne temperaturen helles reaksjonsmediet , ved romtemperatur, i 1 liter etanol. Den dannede fellingen utvinnes, tørkes og oppløses deretter i 40 ml vann. Ved 0°C tilsettes omtrent 2 ml vandig 6N HCI-løsning for å redusere pH-verdien til 2; mediet filtreres gjennom Celite<®> og renses så ved gjennomgang gjennom ionebytterharpikser (Amberlite<®> anionisk og IMAC® kationisk). Det oppnås således 6 g av det ønskede produktet.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr, 5; tr = 24 til 29 minutter.

6. Omsetning med chelatet A:

5,8 g av ovennevnte amin og 1,1 g av chelatet (natriumsalt) oppløses i 12,5 ml vann, og pH-verdien reduseres til 6 ved tilsetning av vandig 1N HCI-løs-ning. 12,5 mi dioksan, 0,06 g HOBT og deretter 1,8 g EDCI tilsattes, og mediet holdes ved pH 6 i 4 timer, hvoretter det helles i 150 ml etanol. Den dannede fellingen utvinnes og renses så ved tangensial ultrafiltrering på en 50 cm o regene-rert cellulosemembran med en avskjæringsterskel på 30 KD (Labscale<®> modul fra Millipore®). Det utvinnes således 5,6 g av det forventede produkt.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 3; tr = 16 minutter.

Eksempel 12

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

1. N,N'-bis(2,3,4,5,6-Pentahydroksyheksyl)-2,4,6-tribrom benzamido)benzamido]isoftalamid: (a) En løsning av 10 g av syredikloridet fremstilt som i trinn 4 i eksempel 11 og 20,6 g disorbitylamin i 200 ml N-metylpyrrolidon røres i 4 timer ved 60°C. Reaksjonsmediet tilsettes deretter til 1,5 liter isopropanol, hvorfra det utvinnes 17,5 g felling.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 5; tr = 15 minutter.

(b) Fjerning av ftalimidogruppen:

Fremgangsmåten utføres som i ovennevnte eksempel ved å starte med 16 g av produktet fra trinn (a), hvilket gir 6,2 g av det forventede aminet.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 15 til 20 minutter.

2. Fremgangsmåten utføres som i eksempel 11 ovenfor ved å starte med 0,78 g chelat A og 4,8 g amin, hvilket gir 2,5 g av det forventede produktet. HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 3; tr = 13 minutter.

Eksempel 13

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

1. 4-(Ftalimidometylkarbonylamino)benzosyre: 3,9 ml tionylklorid tilsettes, ved 10°C, til en løsning av 10 g ftaloylglycin i 30 ml N,N-dimetylacetamid, fulgt av, etter røring i 3 timer ved denne temperatur, 4 g 4-aminobenzosyre. Mediet får stå natten over ved romtemperatur, og helles deretter i 500 ml vann ved 80°C. Den dannede fellingen utvinnes. 2. 5-(4-[4-(Ftalimidometylkarbonylamino)benzamido]benzamido)-2,4,6-tri-bromisoftalsyre: 4,8 ml tionylklorid tilsettes, ved 10°C, til en løsning av 19,5 g av ovennevnte syre i 120 ml N,N-dimetylacetamid, fulgt av, etter 2 timer og 30 minutter, 38 g 5-(4-amino)benzamido-2,4,6-tribromisoftalsyre. Mediet fikk stå natten over ved romtemperatur, og helles deretter i 1 liter vann, og den dannede fellingen utvinnes og vaskes med 400 ml varm dioksan. Vekt =7,4 g. 3. N,N<l->bis(2,3,4,5,6-Pentahydroksyheksyl)-2,4,6-tribrom-5-(4-(4-[ftalimidome-tylkarbonylamino]benzamido)benzamido)isoftalamid: 21 ml tionylklorid tilsettes, ved 5°C, til en løsning av 16,5 g av ovennevnte disyre i 90 ml dioksan og 13,6 ml dimetylformamid. Etter røring i 2 timer og 30 minutter helles mediet i 400 ml vann, og den dannede fellingen tørkes og tilsettes deretter til en løsning, ved 70°C, av 29,3 g disorbitylamin i 150 ml N-metylpyrrolidon. Etter røring i 4 timer ved denne temperaturen avkjøles mediet til romtemperatur, saltene utvinnes og filtratet helles i 1 liter isopropanol. Den dannede fellingen vaskes med 1,2 liter etanol. Vekt = 23 g.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 28 til 33 minutter.

4. Fjerning av ftalimidogruppen:

22 g av ovennevnte ftalimid og 1,4 ml hydrazinhydrat tilsettes til en blanding av 80 ml N,N-dimetylacetamid og 20 ml vann ved 80°C. Etter 3 timer ved denne temperaturen avkjøles mediet til omtrent 20°C og helles deretter i 300 ml etanol. Den dannede fellingen tørkes og oppløses i 40 ml vann, løsningen avkjø-les til 0°C og 3 ml 6N saltsyre tilsettes til pH 1,5. Etter filtrering gjennom Celite<® >elueres filtratet gjennom 45 ml Amberlite<®> IRA67 anionisk harpiks (Rohm & Haas), 50 ml IMAC® HPIIIE kationisk harpiks og deretter 16 ml Amberlite® IRA458 anionisk harpiks. Etter nøytraliserisng og filtrering gjennom en 0,22 (im membran bringes løsningen til tørrhet. Vekt = 11,7 g.

HPLC: Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 2; tr = 16 til 20 minutter.

5. Kobling med chelatet A:

11,2 g av ovennevnte amin og 1,9 g av chelatet A (natriumsalt) oppløses i 24 ml vann. pH-verdien for løsningen justeres til 6,1 ved tilsetning av vandig 2N HCI-løsning. 24 ml dioksan tilsettes deretter, fulgt av 2,7 g 1 -(3-dimetylaminopro-pyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid og 0,094 g hydroksybenzotriazol. Etter røring i 3 timer ved romtemperatur helles blandingen i 300 ml etanol, og den dannede fellingen utvinnes. Etter ultrafiltrering med en Labscale® modul, hvis membran har en avskjæringsterskel på 10 KD, frysetørkes løsningen. Vekt = 10,2 g.

HPLC; Kolonne nr. 1; Elueringsmiddel nr. 7: CH3CN/P.I.C. A<*> (Waters<®>) gradient i 25 minutter fra 25/75 til 30/70; P.I.C. A = H20/H3P04/(C4H9)4N<+>HS04";

tr = 14 minutter.

Eksempel 14

Gadoliniumchelat med formel I, hvor

1,8 g av gadoliniumchelatet av (1,4,7,10-tetraazacyklododecan)-1,4,7,10-tetra(2-ravsyre) og 13,5 g N,N<l->bis(2,3,4,5,6-pentahydroksyheksyl)-2,4,6-tribrom-5-(4-[4-aminoacetamidobenzamido]benzoylglycylamino)isoftalamid fremstilt som i trinn f i eksempel 3, oppløses i 70 ml vann, og vandig 1N HCI-løsning tilsettes til pH 6. Etter tilsetning av 2 g EDCI holdes blandingen ved 40°C i 2 timer. Tangensial ultrafiltrering utføres deretter på en Minisette<®> Filtran<®> modul inneholdende en polyetersulfon-membran med en avskjæringsterskel på 5 KD, opptil 2 liter filtrat; retentatet anbringes deretter i kontakt i 2 timer med 15 g Darco<®> G60 black, solgt av Aldrich<®>. Etter fraskilling av kjønrøken ved filtrering og konsentrasjon til tørrhet, utvinnes 5 g hvitt, fast stoff.

SEC: Betingelser nr. 1; tr = 35 minutter.

Claims (12)

1. Chelat av et kation av et paramagnetisk metall med en forbindelse karakterisert ved formel hvor m er 1 eller 2, R' er H-en C-|-C4-alkyl- eller -hydroksyalkylgruppe, en gruppe CH2-COOH eller en gruppe CH2-CONZ1Z2, idet Z1 og Z2 uavhengig av hverandre er H eller en eventuelt hydroksylert C-|-C4-alkylgruppe, I eller R' er en gruppe HOOC-CH-{CH2)m-CONHR, R er en gruppe hvor a er 1 eller 2, Z er en binding, CH2, CH2CONH eller (CH^NHCO, Z er a binding, O, S, NQ, CH2, CO, CO-NQ, NQ-CO, NQ-CO-NQ eller CO- NQ-CH2-CONQ, Z" er CO-NQ, NQ-CO, CO-NQ-CH2-CO-NQ eller NQ-CO-CH2-NQ-CO, hvor Q er H eller en eventuelt hydroksylert Ci -C4-alkylgruppe, Ri, R2, R3, R4 og R5 er uavhengig av hverandre valgt fra gruppen bestå ende av H, Br, Cl, I, CO-NQ1Q2 eller N(Q-|)-CO-Q2 og Q1 og Q2, som kan være identiske eller forskjellige, er valgt fra C2-C6-alkylgrupper, som eventuelt er hydroksylerte og eventuelt avbrutt av et oksygenatom, slik at Q.1 og Q2 sammen inneholder fra 4 til 10 OH-grupper, med det forbehold at minst 1 og ikke mer enn 2 av gruppen R-j, R2, R3, R4 og R5 er amidogrupper, og saltene derav med en farmakologisk godtagbar organisk base eller uorganisk base.

2. Chelat av et kation av et paramagnetisk metall med en forbindelse med formel I og saltene derav, ifølge krav 1, karakterisert ved at m er2 aerl, Z er en binding, CH2 eller CH2CONH, Z' er CONH, NHCO, C0NH-CH2-C0NH eller NHCONH, Z" er CONH eller CONH-CH2-CONH og så er R2 = R4 = CONQ1Q2 og Ri, R3 og R5 er H, Br, Cl eller I, eller R3 = CONQ1Q2 og R-|, R2, R4 og R5 er H, Br, Cl eller I, eller Z" er NHCO og så er R2 = R4 = N(Qi)C0Q.2 og Ri, R3 og R5 er H, Br, Cl eller I, eller R3 = N(Qi)-C0Q2 og Ri, R2, R4 og R5 er H, Br, Cl eller I.

3. Chelat av et paramagnetisk metallkation av en forbindelse med formel I og saltene derav, ifølge krav 1, karakterisert ved at mer 2, aerl, Z er en binding, CH2 eller CH2CONH, Z' er CONH, NHCONH eller CONH-CH2-CONH, Z" er CONH eller CONH-CH2-CONH, Ri, R3 og R5 er alle Br eller I, R2 og R4 er CONQ1Q2 hvor Q1 og Q2 er valgt fra C2-C6-hydroksyalkyl- grupper inneholdende til sammen 6 til 10 OH-grupper eller inneholdende 4 til 8 OH-grupper dersom Qi og/eller Q2 er avbrutt av et oksygenatom.

4. Chelat av et paramagnetisk metallkation av en forbindelse med formel I og saltene derav, ifølge krav 1, karakterisert ved at mer 2, aerl,

2 er CH2 eller CH2CONH,

2' er CONH eller NHCONH,

2" er CONH eller CONH-CH2-CONH, Ri, R3 og R5 er alle Br eller I, R2 og R4 er CONQ1Q2 hvor Q1 og Q2 er valgt fra C2-C6-hydroksyalkyl- grupper inneholdende til sammen 6 til 10 OH-grupper eller inneholdende 4 til 8 OH-grupper dersom Q1 og/eller Q2 er avbrutt av et oksygenatom.

5. Chelat av et paramagnetisk metallkation av en forbindelse med formel I og saltene derav, ifølge krav 1, karakterisert ved at mer 2, aerl,

2 er CH2 eller CH2CONH,

2' og 2" er CONH, Ri, R3 og R5 er alle Br eller I, R2 og R4 er CONQ1Q2 hvor Qi og Q2 er valgt fra C2-C6-hydroksyalkyl- grupper inneholdende til sammen 6 til 10 OH-grupper eller inneholdende 4 til 8 OH-grupper dersom Qi og/eller Q2 er avbrutt av et oksygenatom.

6. Chelat av et paramagnetisk metallkation av en forbindelse med formel I og saltene derav, ifølge krav 1, karakterisert ved at mer 2, a er 2, Z er CH2 eller CH2CONH, Z' er CONH eller NHCO, Z" er CONH eller CONH-CH2-CONH, og Ri, R3 og R5 er alle Br eller I, og da er R2 og R4 begge CONQ1Q2, eller R3 er CONQ1Q2 og Ri, R2, R4 og R5 er da H, Br eller I.

7. Chelat av et paramagnetisk metallkation av en forbindelse med formel I og saltene derav, ifølge krav 1, karakterisert ved at merl, aerl, Z er CH2 eller CH2CONH, Z' er CONH, Z" er CONH eller CONH-CH2-CONH, Ri, R3 og R5 er Br, R2 og R4 er CONQ1Q2, hvor Qi og Q2 er C2-C6-hydroksyalkylgrupper inneholdende til sammen fra 6 til 10 OH-grupper.

8. Chelat i henhold til ett av kravene 1 til 7, karakterisert ved at metallkationet er Gd 3+.

9. Gadoliniumchelat og saltene derav, av forbindelsen med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at mer 2, og R er

10. Gadoliniumchelat og saltene derav, av forbindelsen med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at m er 2 hvor 2" er CONH-CH2CONH og Qi og Q2 er CH2(CHOH)4CH20H, i hvil ket tilfelle enten 2 er CH2 og Ri, R3 og R5 er I, eller 2 er CH2CONH og Ri» R3 og R5 er Br, eller hvor 2" er CONH, 2 er CH2 eller CH2CONH og Ri, R3 og R5 er Br og Q1 er CH2(CHOH)4CH20H og Q2 er CH2CHOH-CH2OH eller CH2(CHOH)4CH20H.

11. Kontrastmiddel for diagnostisk magnetisk resonans-billeddannelse, karakterisert ved at det omfatter en effektiv mengde av et chelat i henhold til et av kravene 1 til 10 i en farmasøytisk godtagbar bærer.

12. Scintigrafimiddel, karakterisert ved at det inneholder et radio-merket chelat av et metallkation med en forbindelse med formelen hvor m er 1 eller 2, R' er H, a C-|-C4-alkyl eller hydroksyalkylgruppe, en gruppe CH2-COOH eller CH2-CONZ1Z2, hvor Z1 og Z2 uavhengig av hverandre er H eller en eventuelt hydroksylert Ci-C4-alkylgruppe, I eller R' er en gruppe HOOC-CH-(CH2)m-CONHR, R er en gruppe hvor a er 1 eller 2 Z er en binding, CH2, CH2CONH eller (CH2)2NHCO, Z' er en binding, O, S, NQ, CH2, CO, CO-NQ, NQ-CO, NQ-CO-NQ eller CO-NQ-CH2-CONQ, Z" er CO-NQ, NQ-CO, CO-NQ-CH2-CO-NQ eller NQ-CO-CH2-NQ-CO, hvor Q er H eller en eventuelt hydroksylert Ci-C4-alkylgruppe, Ri. R2i R3. R4 og R5 er uavhengig av hverandre valgt fra gruppen bestående av H, Br, Cl, I, CO-NQ1Q2 eller N(Q-|)-CO-Q2 og Qi og Q2, som kan være identiske eller forskjellige, er valgt fra C2-C6-alkylgrupper som eventuelt er hydroksylert og eventuelt avbrutt av et oksygenatom, slik at Qi og Q2 sammen inneholder f ra 4 til 10 OH-grupper, med det forbehold at minst 1 og ikke mer enn 2, grupper Ri, R2, R3, R4 og R5 er amidogrupper, og saltene derav med en farmakologisk godtagbar organisk base eller uorganisk base.