NO311572B1 - Nye barbitursyrederivater, farmasöytiske midler inneholdende slike forbindelser, samt anvendelse av slike forbindelser tilfremstilling av et farmasöytisk middel - Google Patents

Abstract

Forbindelser ned formel (I). hvori X, Y og Z uavhengig av hverandre. er oksygen, svovel eller NH;. representerer en gruppe W-V: W er en. valensstrek eller en rettkjedet eller. forgrenet C^-Cg-alkyl- eller C-C-alkenylgruppe som eventuelt er substituert én eller flere ganger, V er en. eventuelt substituert monosyklisk eller. bisyklisk gruppe som kan Inneholde ett. eller flere heteroatomer, eller W-V er. en Cj-CjQ-alkylgrtippe som kan være avbrutt av heteroatomer, og ett eller. flere karbonatomer er eventuelt substituert; R, og R, betegner hydrogen eller. én av de to betegner lavere alkyl eller. lavere acyl; Rog R, betegner uavhengig. av hverandre A-D, hvori A betegner en. valensstrek, alkyl, alkenyl, acyl,. alkylsulfonyl, sulfonyl, alkylaminokarbonyl, aminokarbonyl, alkoksykarbonyl, oksykarbonyl, alkylaminotiokarbonyl, aminotlokarbonyl som eventuelt er substituert én eller flere. ganger; D betegner et hydrogenatom, en monosyklisk eller bisyklisk gruppe der den monosykliske eller bisykliske gruppe eventuelt er avbrutt én eller flere ganger av heteroatomer og den monosykliske eller bisykliske gruppe er substituert én eller flere ganger, eller Rog R, danner sammen med det nærliggende N-atom en ring; farmakologisk akseptable salter og prodrugs derav. og eventuelt aktive former, fremgangsmåter for deres fremstilling og farma-søytiske midler som inneholder disse forbindelser med matriksmetallprotease-inhibltorisk virkning er også beskrevet.

Description

I normalt vev foreligger det en likevekt mellom syntese og nedbrytning. Ekstracellulær matriks nedbrytes av proteaser som hører til minst tre grupper av matriksmetallproteaser. Disse er kollagenaser, gelatinaser og stromelysiner. Vanligvis foreligger det spesifikke inhibitorer for disse katabolske enzymer, slik som a2-makroglobuliner og MMP (= vevsinhibitor av metallproteaser (MMP)), slik at det ikke forekommer en for vidtgående nedbrytning av ekstracellulær matriks. En beslektet gruppe av proteaser er adamalysinene. Et fremstående medlem av adamalysinene er TACE (TNF-a-omdannelsesenzym).

Minst 11 forskjellige, og allikevel ytterst homologe, MMP-arter er blitt karakterisert, inkludert den interstitielle fibroblastkollagenase (MMP-1, HFC), neutrofilkollagenasen (MMP-8, HNC), to gelatinaser, stromelysiner (slik som HSL-1) og HPUMP (for en nylig oversikt, se Birkedal-Hansen, H. Moore, W. G. I, Bodden M. K., Windsor, L. J., Birkedal-Hansen, B., DeCarlo, A., Engler, J. A., Critical Rev. Oral Biol. Med (1993) 4, 197-250. Disse proteinaser deler et antall strukturelle og funksjonelle trekk, men de er noe forskjellige med hensyn til deres substratspesifisitet. Kun HNC og HFC er i stand til å spalte type I, II og III native, trippelheliksformede kollagener ved en enkel binding under produksjon av fragmenter som er 3/4 og 1/4 av den native kjedelengde. Dette senker kollagenets smeltepunkt og gjør kjedene tilgjengelige for ytterligere angrep av andre matriksnedbrytende enzymer.

Den ukontrollerte, for vidtgående nedbrytning av denne matriks er i imidlertid et karakteristisk trekk ved mange patologiske tilstander, slik som f.eks. i det kliniske bilde av reumatoid artritt, osteoartritt, multippel sklerose, ved dannelse av tumormetastaser, korneal ulcerasjon, inflammasjonssykdommer og invasjon og ved sykdommer i ben og tenner.

Det kan antas at patogenesen av disse kliniske bilder kan påvirkes gunstig ved administrering av matriksmetallproteaseinhibitorer. Et antall forbindelser er i mellomtiden kjent i litteraturen (se f.eks. oversiktsartiklen av Nigel RA Beeley et al., Curr. Opin. ther. Patents 4 (1), 7 (1994)) eller er beskrevet i patentlitteraturen, hvor disse hovedsakelig er peptider med en hydroksaminsyrerest, en tiol- eller fosfin-gruppe, slik som en sinkbindingsgruppe (se f.eks. WO-A-9209563 av Glycomed, EP-A-497 192 av Hoffmann-LaRoche, WO-A-9005719 av British Biotechnology, EP-A-489 577 av Celltech, EP-A-320 118 av Beecham, US-A-4 595 700 av Searle blant andre).

Noen av disse forbindelser har høy aktivitet som inhibitorer av matriksmetallproteaser, men har kun en meget lav oral tilgjengelighet.

Det er nå runnet at de nye barbitursyrederivater ifølge foreliggende oppfinnelse er meget effektive som matriksmetallproteaseinhibitorer og har en god oral tilgjengelighet.

Foreliggende oppfinnelse angår derfor forbindelser med generell formel I

hvori

X, Y og Z hver er oksygen,

Ri betegner en gruppe W-V,

W er en valensstrek

V er en fenylgruppe eventuelt substituert med OH, eller CrC6-alkyl, fenyl, fenoksy eller CrC6- alkoksy, eller

W-V er en C8-C20-alkylgruppe,

R2 og R3 betegner hydrogen,

R4 og R5 betegner uavhengig av hverandre A-D,

der A betegner en valensstrek, (Ci-C6)-alkylenyl, (C2-C6)-alkenylen, karbonyl, sulfonyl, -CO-(CrC6)-

alkylen- eller -CO-CH2=CH-, og

D betegner hydrogen, fenyl, naftyl, fluorenyl,

pyridyl, imidazolyl, pyrrolidinyl eller indolyl,

eller

Pm og R5 betegner sammen med nitrogenatomet de er bundet til, en piperidin eller piperazinring som eventuelt kan være substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre med restene hydroksy, (Ci-C6)-alkoksy, (CrC6)-alkyl, HO-(C,-C6)-alkyl, HO-(C2-C6)-alkenyl, eller E-G der E betegner en valensstrek, Ci-C6-alkylen eller C2-C6-alkenylen,

G betegner benzyhydryl, pyridyl, fenyl, eller pyridazinyl som eventuelt er substituert med en eller flere substituenter valgt blant CrC6-alkyl,

CF3, N02 eller S02NH2,

idet gruppene oppført under D eventuelt kan være substituert en eller flere ganger med halogen, hydroksy, tio, Ci-C6-alkyl, hydroksy-Ci-C6-alkyl, CrC6-alkoksy, CrC6-alkyltio, amino, Ci-C6-alkylamino, Ci-C6-dialkylamino, nitro, karboksyl, karboksamido, CrC6-alkoksykarbonyl, amino eller aminokarbonyl som eventuelt er substituert en eller to ganger med Ci-C6-alkyl, nitril, okso, sulfamoyl, CrC6-alkylkarbonyloksy, CF3, fenyl, benzoyl, fenoksy og benzyloksyfenyl,

under forutsetning av at -NR4R5 ikke er -NH2,

og farmasøytisk akseptable salter derav, så vel som farmasøytiske preparater inneholdende disse forbindelsene og anvendelse av disse forbindelsene for fremstilling av famasøytiske midler.

Det er spesielt foretrukket at Ri betegner n-octyl, n-decyl, fenyl, bifenyl-eller 4-fenoksyfenyl, der den terminale fenylgruppe er usubstituert eller substituert medNH2, N02, S02, NH2, S02CH3 (CrC4)-alkyl, (C,-C4)-alkoksy, cyano eller halogen.

Det er videre spesielt foretrukket nitrogen, R4 og R5 danner en piperazinring som er substituert med en fenyl, en pyridinyl eller en pyridazinylring.

Mest foretrukket er forbindelsen 5-(4'-bifenyl)-5-[N-4(4-nitrofenyl)piperazinyl]barbitursyre.

Halogen er underforstått som klor, brom, jod og spesielt klor.

Heteroarylrestene oppført for Pm og R5 betegner fortrinnsvis en pyridin-, eller imidazolring.

Dersom R4 og R5 danner en ring sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, er disse fortrinnsvis 6-leddede ringer, foretrukket piperazin.

Dersom forbindelser med generell formel I inneholder ett eller flere asymmetriske karbonatomer, er de optisk aktive forbindelser med generell formel I også omfattet av foreliggende oppfinnelse.

Betegnelsen "flere" betyr i forbindelse med heteroatomer i monosykliske eller bisykliske grupper fortrinnsvis 1, 2 eller 3, idet det mest foretrukne heteroatom er nitrogen.

Betegnelsen "flere" betyr i forbindelse med substituenter eller substitusjon fortrinnsvis 1 til 5, mer foretrukket 1, 2 eller 3, mest foretrukket 1 eller 2.

Substitusjoner av monosykliske eller bisykliske grupper i Rl9 R4 og R5, er hydroksy, alkoksy, sulfonyl.

Den foretrukne ringstruktur dannet sammen med nitrogen, R4 og R5, er piperazin, hvilke fortrinnsvis er substituert i 4-posisjonen.

Forbindelser med generell formel I kan syntetiseres ved hjelp av velkjente fremgangsmåter, fortrinnsvis ved at

a) en forbindelse med generell formel II

hvori X, Y, Z, Ri, R2 og R3 har de ovenfor angitte betydninger og T representerer en

forlatende gruppe, slik som halogen eller OS02Ré, der halogen betegner klor, brom

eller jod og R6 betegner en aryl- eller metylrest, omsettes med en forbindelse med generell formel III

hvori R4 og R5 har betydningene angitt ovenfor, etterfulgt av eventuelt omdannelse til farmakologisk akseptable salter eller

b) forbindelser med generell formel IV

hvori Ri, R4 og R5 har de ovennevnte betydninger, Y og Z betegner uavhengig av hverandre oksygen, svovel eller NH-gruppe og R7 = metyl, etyl eller fenyl, omsettes med en forbindelse med generell formel V

hvori R2, R3 og X har de ovenfor angitte betydninger, etterfulgt av eventuelt omdannelse til farmakologisk akseptable salter,

eller

når R* og/eller R5 betegner en acyl-, alkylsulfonyl-, arylsulfonyl-, alkylaminokarbonyl-, arylaminokarbonyl-, alkoksykarbonyl-, aryloksykarbonyl-, alkylaminotiokarbonyl- eller arylaminotiokarbonylrest,

c) en forbindelse med generell formel VI

hvori X, Y, Z, R1? R2 og R3 har de ovenfor angitte betydninger, omsettes med en

forbindelse med generell formel VII eller VIII

hvori R8 representerer en eventuelt substituert alkyl- eller arylrest, D = C(O), O-C(O), S02 eller en valensstrek. Hal = klor, brom eller jod og A betegner oksygen eller svovel,

eventuelt etterfulgt av omdannelse til farmakologisk akseptable salter.

Forbindelser med generell formel II er kjent i litteraturen. 2,4,6-pyrimidintrioner som er bromert i 5-posisjonen kan f.eks. syntetiseres ved omsetning av de egnede brommalonsyredialkylestere med urea (f.eks. Acta Chim. Acad. Sei. Hung. 107 (2), 139 (1991)). De tilsvarende bromerte eller klorerte forbindelser med generell formel II kan fremstilles ved omsetning av 2,4,6-pyrimidintrioner som er substituert med Ri i 5-posisjonen i form av brom (analogt med J. pr. Chemie 136, 329

(1933) eller J. Chem. Soc. 1931, 1870) eller sulfurylklorid (J. Chem. Soc. 1938, 1622). På samme måte kan det syntetiseres 2-imino-4,6-pyrimidindioner med generell formel II som er tilsvarende halogenert i 5-posisjonen analogt med Collect. Czech. Comm. 48 (1), 299 (1933). Omsetningen av 2-tia-4,6-pyirmidindioner, substituert med Ri i 5-posisjonen i form av brom, i iseddik (analogt med Am. Chem. J. 34, 186) fører til forbindelser med generell formel II som er tilsvarende bromert i 5-posisjonen.

Aminer med generell formel III er kommersielt tilgjengelige eller er vanligvis kjent i litteraturen.

Forbindelser med generell formel IV omsettes i overensstemmelse med kjente metoder med urea (se f.eks. J. Med. Chem. 70,1078 (1967) eller Helvetica Chim. Acta 34,459 (1959) eller Pharmacie 38 (1), 65 (1983)), tiourea (se f.eks. Indian J. Chem. 24 (10), 1094 (1985) eller J. Het. Chem. 18 (3), 635 (1981) eller guamdiner (se f.eks. Collect. Czech. Chem. Commun. 45 (12), 3583 (1980)) med generell formel

V.

Reaksjonene utføres vanligvis i alkohol, slik som metanol, etanol eller butanol, i nærvær av et egnet natriumalkoholat, ved temperaturer mellom 40 og 100 °C, og i tilfelle med guamdiner, også ved temperaturer opp til 200 °C (under trykk). I tilfelle med tiourea utføres prosessen ofte i nærvær av acetylklorid (også som et løsningsmiddel).

Forbindelser med generell formel IV er kjent fra litteraturen eller de kan produseres i overensstemmelse med prosesser kjent fra litteraturen. De kan f.eks. syntetiseres ved hjelp av svak sur hydrolyse av de tilsvarende bislaktimetere (se J. Chem. Soc. Chem. Comm. 5, 400 (1990)). Andre syntesemetoder er f.eks. beskrevet i Farmaco Ed. Sei. 31 (7), 478 (1976) eller Aust. J. Chem., 23 (6), 1229 (1970).

Urea, tiourea og guanidiner med generell formel V er kommersielt tilgjengelige.

Forbindelser med generell formel VI kan lett syntetiseres ved å omsette en egnet substituert acetamidomalonsyreester i overensstemmelse med fremgangsmåte b), etterfulgt av hydrolytisk spaltning av acetylgruppen (se Can. J. Chem. 42 (3), 605 (1964)).

Karboksylsyreklorider med generell formel VII er kjente eller de kan syntetiseres ved hjelp av vanlig kjente metoder fra de tilsvarende karboksylsyrer. Reaksjonen utføres vanligvis med tionylklorid eller fosfortribromid, fosforpenta-bromid eller fosforpentaklorid, i inerte løsningsmidler som diklormetan, dietyleter, dioksan eller tetrahydrofuran, ved temperaturer fra 0 til 50 °C, fortrinnsvis mellom 20 og 40 °C.

Klorformiatestere med generell formel VII er kjent i litteraturen eller de kan fremstilles ved hjelp av vanlig kjente metoder fra de tilsvarende alkoholer ved omsetning med fosgen eller disfogen. Reaksjonen foregår i inerte løsningsmidler, slik som f.eks. dietyleter, diklormetan, dioksan, tetrahydrofuran eller toluen, ved temperatur mellom -20 og 20 °C. I tilfelle med fosgen utføres reaksjonen i nærvær av base, vanligvis tertiære aminer, slik som f.eks. trietylamin, pyridin.

Sulfonsyreklorider med generell formel VII er kjente, eller de kan syntetiseres analogt med beskrevne metoder fra de tilsvarende sulfonsyrer ved omsetning med fosforpentaklorid eller tionylklorid. Reaksjonen utføres vanligvis i et inert løsningsmiddel, slik som f.eks. dimetylformamid, eller også uten et løsningsmiddel, ved temperaturer fra 20 til 180 °C, fortrinnsvis fra 50 til 100 °C.

Isocyanater med generell formel VIII er kjente, eller de kan syntetiseres ved hjelp av fremgangsmåter kjent i litteraturen. Egnede alkylhalogenider med generell formel Rg-Hal kan således f.eks. omsettes med kaliumcyanat analogt med Synthesis 1978, 760. Ytterligere metoder er å omsette et syreamid med generell formel R8-CONH2 med oksalylklorid for å dekomponere termisk et syreazid med generell formel Rg-CON3, eller å omsette et amin med generell formel R8-NH2 med fosgen (analogt med Ann. Chem. 562, 110).

Isotiocyanater med generell formel VIII er kjent i litteraturen, eller de kan syntetiseres analogt med kjente prosesser. Et amin med generell formel R8-NH2 tillates fortrinnsvis å reagere med karbondisulfid under alkaliske betingelser, analogt med Chem. Ber. 74, 1375.

Reaksjonen av karboksylsyrehalogenider, sulfonsyrehalogenider eller klorformiatestere med generell formel II, med aminer med generell formel VI, utføres vanligvis i en løsningsmiddel som diklormetan, dimetylformamid eller pyridin, med tilsetning av en hjelpebase, slik som trietylamin eller 4-dimetylaminopyridin, ved en temperatur mellom -10 og 50 °C, fortrinnsvis ved romtemperatur.

Forbindelser med generell formel I kan inneholde én eller flere kirale sentre, og kan derved foreligge i en racemisk eller en optisk aktiv form. Racematene kan separeres i enantiomerer i overensstemmelse med kjente metoder. Foretrukne diastereomere salter som kan separeres ved krystallisering dannes fira de racemiske blandinger ved reaksjon med en optisk aktiv syre, slik som f.eks. D- eller L-vinsyre, mandelsyre, maleinsyre, melkesyre eller kamfersulfonsyre, eller med et optisk aktivt amin, slik som f.eks. D- eller L-a-fenyletylamin, efedrin, kinidin eller cinkonidin.

Alkalisalter, jordalkalisalter som Ca- eller Mg-salter, ammoniumsalter, acetater eller hydroklorider, anvendes hovedsakelig som farmakologisk akseptable salter som produseres på vanlig måte, f.eks. ved titrering av forbindelsene med uorganiske eller organiske baser eller uorganiske syrer, slik som f.eks. natriumhydroksid, kaliumhydroksid, vandig ammoniakk, Ci-C4-alkylaminer, slik som f.eks. trietylamin, eller saltsyre. Saltene renses vanligvis ved utfelling fra vann/aceton.

De nye forbindelser med formel I og salter derav ifølge foreliggende oppfinnelse, kan administreres enteralt eller parenteralt i flytende eller fast form. I denne forbindelse kommer alle vanlige administreringsformer i befraktning, slik som f.eks. tabletter, kapsler, belagte tabletter, siruper, løsninger, suspensjoner etc. Vann som inneholder additiver, slik som stabilisatorer, løsningsmidler og buffere som er vanlige i injeksjonsløsninger, anvendes fortrinnsvis som injeksjonsmedium.

Slike additiver er f.eks. tartrat- og sitratbuffer, etanol, kompleksdannende midler (slik som etylendiamintetraeddiksyre og ikke-toksiske salter derav), høymolekylære polymerer (slik som flytende polyetylenoksid) for å regulere viskositeten. Flytende bærerstoffer for injeksjonsløsninger må være sterile og utleveres fortrinnsvis fra ampuller. Faste bærerstoffer er f.eks. stivelse, laktose, mannitol, metylcellulose, talkum, høydispergerte kiselsyrer, høymolekylære fettsyrer (slik som stearinsyre), gelatiner, agar-agar, kalsiumfosfat, magnesiumstearat, dyre- og plantefett, faste høymolekylære polymerer (slik som polyetylenglykoler); egnede preparater for oral administrering kan eventuelt også inneholde smaksmidler og søtningsstoffer.

Doseringen kan avhenge av forskjellige faktorer, slik som administreirngsmåte, art, alder og/eller individuell helsetilstand. Dosene som skal administreres daglig er ca. 10-1 000 mg/menneske, fortrinnsvis 100-500 mg/menneske, og kan inntas som en enkeltdose eller fordeles på flere administrer-inger.

Prodrugs av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er slike som omdannes in vivo til den farmakologisk aktive forbindelse. De mest vanlige prodrugs er karboksylsyreestere.

Ved foreliggende oppfinnelse er de følgende barbitur-syrederivaterfremstilt, i tillegg til forbindelser som kan oppnås ved å kombinere alle betydninger av substituenter nevnt i kravene: Forbindelse 1: 5-(4-[4-nitrofenyl)piperazinyl])-5-oktylbarbitursyre, Forbindelse 2: 5-[4-(fenyl)fenyl]-5-[(N-benzoyl-N-benzyl)-amino]barbitursyre,

Eksempel 1

5-( 1 -[ 4-( 2- hvdroksyetyl) piperazinyll)- 5- fenylbarbitursyre,

5-brom-5-fenylbarbitursyre (Acta. Chim. Acad. Sei. Hung. 107 139-45

(1981)) (7 mmol) og N-(2-hydroksyetyl)-piperazin (8 mmol) suspenderes i 40 ml absolutt etanol. Etter 3 timer under tilbakeløpskoking konsentreres blandingen i vakuum. Resten renses ved kromatografi på kiselgel (etylacetat/metanol 3:1). Fargeløse krystaller erholdes ved rekrystallisering fra isopropanol. Utbytte 56 %; kokepunkt 238-240 °C (dekomponering).

Eksempel 2

5 -( 1 - r4-( 4- metylfenyl) metyll - piperazinyl)- 5- fenylbarbitursyre

5-brom-5-fenylbarbitursyre (7 mmol) og N-(metyl-p-tolyl)-piperazin (8 mmol) suspenderes i 40 ml absolutt etanol. Etter 2 timer under tilbakeløpskoking konsentreres blandingen i vakuum. Resten tritureres med dietyleter, avsuges, vaskes på nytt med 20 ml dietyleter og tørkes. Råproduktet renses ved kromatografi på

kiselgel (aceton). Det erholdes fargeløse krystaller. Utbytte 72 %; kokepunkt 247-248 °C.

Eksempel 3

5-( 1 -\ 4 -( 4-( 4- metylfenvl)) butvl1piperazinvl)- 5- fenylbarbitursyre 4-(p-tolyl)-butylbromid.

Forbindelsen fremstilles analogt med litteraturbeskrivelsen. Synth. Commun. 22(20) 2945-8 (1992). Utbytte 91 %, fargeløs olje.

Fenyl-(4-(p-tolyl)-butyl)-malonsyredietylester.

Fenylmalonsyredietylester (8,8 mmol) oppløst i 5 ml absolutt tetrahydrofuran tilsettes dråpevis til 20 ml absolutt tetrahydrofuran og natriumhydrid (9,7 mmol). 4-p-tolylbutylbromid (8,8 mmol) oppløst i 10 ml absolutt tetrahydrofuran tilsettes deretter etter 15 minutter. Blandingen oppvarmes i 3 dager under tilbakeløpskoking. Løsningsmidlet konsentreres i vakuum. Resten oppløses i 50 ml etylacetat og ekstraheres med 2 x 50 ml vann. Den organiske fase tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og konsentreres ved inndamping. Produktet renses ved kromatografi på kiselgel (heptan/etylacetat 9:1). Utbytte 55 %, fargeløs olje.

5-( 1 - r4-( 4-( 4- metvlfenyl)) butvnpiperazinyl)- 5- fenylbarbitursyre

Urea (4,6 mmol) og fenyl-(4-(p-tolyl)-butyl)-malonsyredietylester (3,1 mmol) tilsettes til en oppløsning av natriumetylat (6,2 mmol) i absolutt etanol. Blandingen oppvarmes i 12 timer under tilbakeløpskoking og konsentreres deretter i vakuum, og resten oppløses i 15 ml vann. Blandingen justeres til pH 1-2 med 6 N saltsyre og ekstraheres med 2 x 30 ml etylacetat. Den organiske fase tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og konsentreres ved inndamping. Resten renses ved kromatografi på kiselgel (heptan/etylacetat 3:1). Utbytte 46 %, fargeløse krystaller; smeltepunkt 163-165 °C.

Eksempel 4

5-( l- r4-( 2- hvdroksyetyl) piperidinyll)- 5- fenylbarbitursyre

14,6 g (50 mmol) fenylmalonsyredietylester og deretter 10 g (166 mmol) urea, tilsettes langsomt til 1,3 g natrium i 40 ml metanol under omrøring. Blandingen oppvarmes i 2 timer under lett koking. Ved denne prosess blandes et bunnfall. Blandingen avkjøles til 10-15 °C og blandes deretter langsomt med 12,9 g (100 mmol) 4-(2-hydroksyetyl)piperidin, 13,8 g (100 mmol) kaliumkarbonat og 2,87 ml (112,3 mmol) brom. Blandingen omrøres i 2 timer ved 10-15 °C og oppvarmes deretter langsomt til koking og tilbakeløpskokes i én time. Etter avkjøling helles blandingen over i 240 ml 1 n salpetersyre, løsningen vaskes én gang med toluen og nøytraliseres med en mettet natriumacetatløsning. Det utfelles en grå masse som oppløses i varm etanol. Den varme løsning behandles med aktivt karbon og blandes med varmt vann inntil løsningen begynner å bli uklar. Etter avkjøling blir krystallene sugefiltrert. Utbytte: 7,3 g = 44 %; smeltepunkt: 222-223 °C.

Eksempel 5

5- fenyl- 5-( 1 - piperidinyl) barbitursyre

Det oppnås 5-fenyl-5-(l-pipeirdinyl)barbitursyre i et utbytte på 92 %; smeltepunkt 244-246 °C, analogt med eksempel 4 ved anvendelse av piperidin i stedet for 4-(2-hydroksyetyl)piperidin.

Eksempel 6

5 -\ 1 -( 4- hydroksy) piperidinyll- 5- fenylbarbitursyre

Det oppnås 5-[l-(4-hydroksy)piperidinyl]-5-fenylbarbitursyre i et utbytte på 39 %; smeltepunkt 241-242 °C (fra etanol), analogt med eksempel 4 ved anvendelse av 4-hydroksypiperidin i stedet for 4-(2-hydroksyetyl)piperidin.

Eksempel 7

5- 1" 1 -( 4, 4- dimetyl) piperidinyll- 5- fenylbarbitursyre

Det oppnås 5-[l-(4,4-dimetyl)piperidinyl]-5-fenylbarbitursyre i et utbytte på 69 %; smeltepunkt 238-240 °C (fra etanol/vann), analogt med eksempel 4 ved anvendelse av 4,4-dimetylpiperidin i stedet for 4-(2-hydroksyetyl)piperidin.

Eksempel 8

5- ri-( 4- metvl)- piperidinyl1- 5- fenvlbarbitursyre

Det oppnås 5-[l-(4-metyl)-piperidinyl]-5-fenylbarbitursyre i et utbytte på 87 %; smeltepunkt 208-209 °C (fra metanol/vann), analogt med eksempel 4 ved anvendelse av 4-metylpiperidin i stedet for 4-(2-hydroksyetyl)piperidin.

Eksempel 9

5- 1" 1 -( 4- metoksy) piperidinvll- fenylbarbitursyre

Det oppnås 5-[l-(4-metoksy)piperidinyl]-fenylbarbitursyre i et utbytte på 67 %; smeltepunkt 184-185 °C (fra etanol/vann), analogt med eksempel 4 ved anvendelse av 4-metoksypiperidin i stedet for 4-(2-hydroksyetyl)piperidin.

Eksempel 10

5- etyl- 5- ri-( 4- metyl) piperidinvllbarbitursyre

14,1 g (75 mmol) etylmalonsyredietylester og deretter 15 g (264 mmol) urea tilsettes langsomt til 1,95 g natrium i 60 ml metanol under omrøring. Etter koking i 2 timer dannes et bunnfall. Det avkjøles til 10-15 °C og blandes langsomt suksessivt med 15 g (15 mmol) 4-metylpiperidin, 21 g (150 mmol) kaliumkarbonat og 4,3 ml (168 mmol) brom. Blandingen omrøres i 2 timer ved denne temperatur, oppvarmes langsomt til koking og tilbakeløpskokes i én time. Etter avkjøling helles blandingen over i 360 ml IN salpetersyre, løsningen vaskes én gang med toluen og blandes med et overskudd av mettet natriumacetatløsning. Det utfelte bunnfall rekrystalliseres fra etanol med tilsetning av aktivt karbon. Utbytte: 4,4 g = 23 %; smeltepunkt: 194-195 °C.

Eksempel 11

5- etyl- 5- F 1 -( 4- metoksy) piperidinyllbarbitursyre

5-etyl-5-[l-(4-metoksy)piperidinyl]barbitursyre oppnås i et utbytte på 15 %; smeltepunkt: 201-202 °C (fra etanol) analogt med eksempel 10 ved anvendelse av 4- metoksypiperidin i stedet for 4-metylpiperidin.

Eksempel 12

5- etyl- 5- f 1 -( 4- hvdroksv) piperidinyllbarbitursvre

5-etyl-5-[l-(4-hydroksy)piperidinyl]barbitursyre oppnås i et utbytte på 5 %; smeltepunkt: 110-112 °C (fra etanol) analogt med eksempel 10 ved anvendelse av 4- hydroksypiperidin i stedet for 4-metoksypiperidin.

Eksempel 13

5- etyl- 5-|~ 1 -( 4-( 2- hydroksyetyl) piperidinyl) lbarbitursyre

5-etyl-5-[l-(4-(2-hydroksyetyl)piperidinyl)]barbitursyre oppnås i et utbytte på 17 %; smeltepunkt: 238-240 °C (fra metanol) analogt med eksempel 10 ved anvendelse av 4-(2-hydroksyetyl)-piperidin i stedet for 4-metylpiperidin.

Eksempel 14

5-( 4- metoksyfenyl)- 5- rN-( 2- hydroksyetyl) piperazinyllbarbitursyre

a) Fremstilling av etyl- 4- metoksyfenylacetat

En oppløsning av 4-metoksyfenyleddiksyre (2 g) og

paratoluensulfonsyre (230 mg) i 30 ml etanol tilbakeløpskokes i 2 timer. Løsningsmidlet avdampes under redusert trykk og resten suspenderes i en mettet vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat, og ekstraheres to ganger med etylacetat. De organiske ekstrakter oppsamles, vaskes med vann og tørkes over natriumsulfat for å gi, etter avdamping av løsningsmidlet under redusert trykk, 2,14 g av produktet.

b) Fremstilling av etyl- 4- metoksyfenylmalonat

En blanding av etyl-4-metoksyfenylacetat (27,8 g) og natrium (3,68 g) i 90 ml dietylkarbonat tilbakeløpskokes i 3 timer, deretter avdampes løsningsmidlet under redusert trykk og resten fortynnes med vann og nøytraliseres med eddiksyre. Den vandige fase ekstraheres to ganger med dietyleter. De organiske ekstrakter sammenslås og vaskes to ganger med 1 N natriumhydroksid og én gang med vann, deretter tørkes den organiske fase over natriumsulfat og konsentreres til tørrhet. 34,2 g av produktet erholdes.

c) Fremstilling av 5-( 4- metoksyfenyl) barbitursyre

Til en oppløsning av 660 mg natrium i 50 ml etanol tilsettes 3,86 g etyl-4-metoksyfenylmalonat og 1,28 g urea. Reaksjonsblandingen tilbakeløpskokes i 3 timer. Det utfelles et hvitt, fast materiale som oppsamles ved filtrering og oppløses på nytt i 15 ml vann. Løsningen surgjøres til pH = 1-2 ved tilsetning av 6 N saltsyre. Det utfelles et hvitt, fast materiale som filtreres og vaskes på filteret med vann. Etter tørking under vakuum ved 50 °C i flere timer erholdes 2,28 g av produktet.

d) Fremstilling av 5- brom- 5-( 4- metoksvfenyl) barbitursyre

Til en suspensjon av 5-(4-metoksyfenyl)barbitursyre (222 mg) i 3 ml

vann, avkjølt til 0-5 °C med et isbad, tilsettes dråpevis 136 ul 48 % hydrogenbromid og 56 ul brom. Etter én time ved en temperatur lavere enn 10 °C oppsamles det utfelte faste materiale ved filtrering og vaskes på filteret med vann. Det faste materiale tørkes i flere timer under vakuum ved 50 °C for å gi 283 mg av produktet.

e) Fremstilling av tittelforbindelsen

En oppløsning av 5-brom-5-(4-metoksyfenyl)barbitursyre (11,5 g) og N-(2-hydroksyetyl)piperazin (15,755 g) i 260 ml metanol, tilbakeløpskokes i ca. 2 timer, deretter oppsamles det utfelte, faste materiale ved filtrering, gjenoppløses i 100 ml metanol og tilbakeløpskokes i én time. Det faste materiale filtreres på nytt og tørkes ved 80 °C under vakuum for å gi 9 g av produktet inneholdende 8-9 % metanol. Det faste materiale oppløses i 40 ml 1 N saltsyre, løsningen gjøres basisk med 3,42 g natriumhydrogenkarbonat og avkjøles til 0-5 °C i 4 timer. Produktet gjenvinnes ved filtrering og tørkes under vakuum ved 80 °C i flere timer for å gi 8,55 g av det rene produkt, smeltepunkt 247-248 °C.

'H-NMR i d6-DMS0: 2,36 ppm (m, 6H); 2,55 ppm (m, 4H); 3,44 ppm (q, 2H); 3,74 ppm (s, 3H); 4,33 ppm (t, 1H); 6,95 ppm (d, 2H); 7,3 ppm (d, 2H); 11,54 ppm (br s, 2H).

Eksempel 15

5- T3 -( 4- metoksyfenyl) propyll - 5- r4-( 2- hydroksvetvl) piperazinvl1barbitursyre

a) Fremstilling av 3-( 4- metoksyfenyl) propionylklorid

Til en suspensjon av 3-(4-metoksyfenyl)propionsyre (10 g) i 150 ml

toluen, tilsettes 8 ml tionylklorid og blandingen oppvarmes til 65 °C i 4 timer. Løsningsmidlet avdampes under redusert trykk og resten gjenoppløses i toluen og konsentreres til tørrhet. Denne prosedyre gjentas to ganger. 11 g av produktet erholdes som en gul olje.

b) Fremstilling av 5- r3-( 4- metoksyfenyl) propionyl1barbitursyre

Til en suspensjon av barbitursyre (6,4 g) i 48 ml pyridin tilsettes dråpevis 11 g 3-(4-metoksyfenyl)propionylklorid, og blandingen omrøres ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen helles deretter over på is og surgjøres til pH = 1 ved en tilsetning av 6 N saltsyre. Det utfelles et fast materiale som filtreres og resuspenderes i metanol. Suspensjonen oppbevares under omrøring i 15 minutter og deretter gjenvinnes det faste materiale ved filtrering for å gi 12,2 g av produktet, smeltepunkt 248-250 °C.

c) Fremstilling av 5-[ 3-( 4- metoksyfenyl) propyllbarbitursyre

Til en suspensjon av 10 g 5-[3-(4-metoksyfenyl)propionyl]barbitursyre i

100 ml eddiksyre tilsettes porsjonsvis 4,5 g natriumcyanborhydrid og deretter oppvarmes blandingen til 60 °C. Etter én time avkjøles reaksjonsblandingen til romtemperatur og helles over på is. Etter 30 minutter blir det ved filtrering gjenvunnet et fast materiale som tørkes under vakuum ved 50 °C for å gi 8,74 g av produktet, smeltepunkt 195-197 °C.

d) Fremstilling av 5- brom- 5- r3-( 4- metoksvfenvl) propvl1barbirursvre

En blanding av 5-[3-(4-metoksyfenyl)propyl]barbitursyre (2,4 g), N-bromsuccinimid (2 g) og dibenzoylperoksid (katalytisk mengde) i 110 ml karbontetraklorid, tilbakeløpskokes i ca. én time og deretter filtreres det utfelte faste materiale. Det faste materiale gjenoppløses i etylacetat og filtreres gjennom en kiselgelkake for å eliminere rester av succinimid. Den organiske fase konsentreres deretter til tørrhet og resten krystalliseres fra en blanding av dietyleter og karbontetraklorid. Det utfelles et blekgult, fast materiale som filtreres og tørkes under vakuum ved 60 °C for å gi 2,8 g av produktet, smeltepunkt 113-114 °C.

e) Fremstilling av tittelforbindelsen

En blanding av 5-brom-5-[3-(4-metoksyfenyl)propyl]barbitursyre (710

mg) og N-(2-hydroksyetyl)piperazin (281 mg) i 25 ml etanol, tilbakeløpskokes i 4 timer. Løsningsmidlet avdampes under redusert trykk og resten deles mellom 1 N saltsyre og etylacetat. Den vandige fase gjøres basisk til pH = 6-7 og ekstraheres med etylacetat. Den organiske fase konsentreres til tørrhet og resten krystalliseres fra etylacetat for å gi 30 mg av produktet.

<!>H-NMR i d6-DMSO: 1,32 ppm (m, 2H); 1,86 ppm (m, 2H); 2,33 ppm (m, 6H); 2,45 ppm (m, 2H); 2,53 ppm (m, 4H); 3,43 ppm (q, 2H); 3,7 ppm (s, 3H); 4,35 ppm (t, 1H); 6,8 ppm (d, 2H); 7,04 ppm (d, 2H); 11,53 ppm (br s, 2H).

Eksempel 16

5- fenvl- 5- r4-( 2- hydroksvetyliden) piperidinyl1barbitursyre

a) Fremstilling av 4-( etoksykarbonylmetyliden) piperidin

Til en suspensjon av natriumhydrid (2,6 g) i 30 ml tetrahydrofuran,

avkjølt til 0 °C og oppbevart under nitrogenatmosfære, tilsettes dråpevis 13 ml trietylfosfonoacetat oppløst i 10 ml tefrahydrofuran. Temperaturen bringes deretter til romtemperatur og omrøringen fortsettes i 30 minutter. Blandingen avkjøles på nytt til 0 °C og tilsettes dråpevis en løsning fremstilt ved at det til en oppløsning av 4-piperidon-monohydrat-hydroklorid (10 g) i THF, tilsettes porsjonsvis 2,6 g

natriumhydrid, etterfulgt av filtrering for å fjerne det dannede natriumklorid. Ved slutten av tilsetningen bringes temperaturen til romtemperatur og omrøringen fortsettes i 20 timer. Løsningsmidlet avdampes deretter under redusert trykk og resten gjenoppløses i etylacetat og vaskes med 1 N saltsyre. Den vandige fase ekstraheres med etylacetat og kloroform, deretter blir den gjort basisk til pH = 9-10 ved tilsetning av 20 % natriumhydroksid og ekstraheres med kloroform. Den vandige fase blir deretter på nytt vasket med salt og ekstrahert med kloroform tre ganger. De sammenslåtte ekstrakter tørkes over natriumsulfat og inndampes for å gi 7,1 g av produktet som en gul olje.

b") Fremstilling av 4-( hydroksvetyliden) piperidin

En oppløsning av 15 ml DIB AL (1,5 M løsning i toluen) i 20 ml toluen, tilsettes dråpevis 0,976 g 4-(etoksykarbonylmetyliden)piperidin, oppløst i noen få ml toluen. Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 2 timer, den avkjøles deretter til 0-5 °C og tilsettes dråpevis metanol inntil gassutviklingen kan observeres. Blandingen konsentreres til et lite volum og dietyleter tilsettes: Det utfelles et hvitt, fast materiale som filtreres fira. Den organiske fase konsentreres til tørrhet, gjenoppløses i dietyleter og filtreres på nytt. Den klare løsning konsentreres til tørrhet for å gi 500 mg av produktet.

c) Fremstilling av tittelforbindelsen

En blanding av 5-brom-5-fenylbarbitursyre (2,45 g), 4-(hydroksyetyliden)piperidin (1,053 g) og trietylamin (1,15 ml) i 50 ml etanol, tilbakeløpskokes i 2 timer. Løsningsmidlet avdampes under redusert trykk og resten renses ved kiselgelkromatografi (40 g; elueringsmiddel: etylacetat/petroleumseter 8:2), for å gi 450 mg av produktet.

'H-NMR i d6-DMSO: 2,13 ppm (m, 4H); 2,55 ppm (m, 4H); 3,89 ppm (d, 2H); 4,46 ppm (br s, 1H); 5,24 ppm (t, 1H); 7,42 ppm (m, 5H); 11,6 ppm (br s, 2H).

Det gjenvinnes også 50 mg 5-fenyl-5-[4-(2-hydroksyetyl)-l,2,5,6-tetrahydropyridinyljbarbitursyre som et biprodukt.

'H-NMR i d6-DMSO: 1,96 ppm (m, 2H); 2,09 ppm (t, 2H); 2,64 ppm (t, 2H); 3,00 ppm (m, 2H); 3,47 ppm (q, 2H); 4,43 ppm (t, 1H); 5,3 ppm (m, 1H); 7,4 ppm (s, 5H); 11,63 ppm (br s, 2H).

Eksempel 17

5- fenvl- 5- rN-( 2- hvdroksvetvl) piperazinvl1- 2- tiobarbitursvre

a) Fremstilling av dietyl- 2- brom- 2- fenylmalonat

Til en oppløsning av dietyl-2-fenylmalonat (15 ml) i 200 ml

tetrahydrofuran, oppbevart ved 0 °C og under nitrogenatmosfære, tilsettes 3,475 g natriumhydrid og blandingen oppbevares i 30 minutter under omrøring ved 0 °C og bringes deretter til romtemperatur. Etter avkjøling på nytt til 0 °C tilsettes reaksjonsblandingen 14,3 g N-bromsuccinimid. Etter ca. 15 minutter blir det utfelte hvite, faste materiale filtrert fra og filtratet konsentreres til tørrhet for å gi en rest som gjenoppløses i kloroform og tørkes over natriumsulfat. Løsningsmidlet avdampes under redusert trykk for å gi 15,66 g av produktet.

b) Fremstilling av dietvl- 2- fenvl- 2- r4-( 2- hvdroksvetvl) piperazinyllmalonat

En oppløsning av dietyl-2-brom-2-fenylmalonat (16,8 g) i 150 ml

dimetylsulfoksid oppvarmes til 90-100 °C, deretter tilsettes N-(2-hydroksyetyl)piperazin (27,9 g) og reaksjonsblandingen oppvarmes i ytterligere 4 timer. Blandingen helles over i vann og ekstraheres med etylacetat tre ganger. De sammenslåtte organiske ekstrakter vaskes med 1 N saltsyre. Den vandige fase gjøres basisk med 1 N natriumhydroksid til pH = 8-9 og ekstraheres to ganger med etylacetat. De organiske ekstrakter oppsamles og vaskes med en mettet vandig løsning av natriumklorid og tørkes over natriumsulfat. Etter fjerning av løsningsmidlet under redusert trykk blir resten krystallisert fira dietyleter/petroleumseter 1:1 for å gi 6,5 av produktet, smeltepunkt 63-64 °C.

c) Fremstilling av tittelforbindelsen

Til en oppløsning av natrium (27 mg) i 3 ml etanol tilsettes 218 mg

dietyl-2-fenyl-2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazinyl]malonat og 288 mg tiourea, deretter tilbakeløpskokes blandingen i ca. 13 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles til romtemperatur og 140 (il eddiksyre tilsettes, deretter avdampes løsningsmidlet under redusert trykk. Resten gjenoppløses i en blanding av etylacetat og metanol, 9:1. Det utskilte, faste materiale filtreres fra og filtratet konsentreres til tørrhet og renses ved kiselgelkromatografi (elueringsmiddel: fra etylacetat til etylacetat/metanol 9:1), for å gi, etter krystallisering fra etylacetat, 30 mg av produktet, smeltepunkt > 250 °C.

'H-NMR i d6-DMSO: 2,4 ppm (m, 6H); 2,59 ppm (m, 4H); 3,46 ppm (q, 2H); 4,4 ppm (t, 1H); 7,4 ppm (m, 5H); 12,5 ppm (br s, 2H).

Eksempel 18

5- fenyl- 5- rN-( 2- hydroksyetyl) piperazinyll- 2- azobarbitursyre

Til en oppløsning av natrium (70 mg) i 5 ml etanol, tilsettes 218 mg dietyl-2-fenyl-2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazinyl]malonat (eksempel 4 - trinn b) og 172 mg guanidinhydroklorid, og blandingen tilbakeløpskokes i 18 timer. Ytterligere 57 mg guanidinhydroklorid tilsettes og blandingen tilbakeløpskokes i ytterligere 6 timer. Temperaturen bringes til romtemperatur og eddiksyre tilsettes inntil nøytralisering, deretter avfiltreres det dannede faste materiale. Filtratet konsentreres til tørrhet og gjenoppløses i etanol, og etter tilsetning av etylacetat utfelles et fast materiale. Etter én time ved -4 °C gjenvinnes det hvite, faste materiale ved filtrering og rekrystalliseres fra metanol (2 ml) for å gi, etter tørking under vakuum ved 90 °C i 4 timer, 78 mg av produktet, smeltepunkt > 250 °C.

'H-NMR i d6-DMSO: 2,33 ppm (m, 6H); 2,54 ppm (m, 4H); 3,41 ppm (t, 2H); 4,33 ppm (br s, 1H); 7,00 ppm (br s, 1H); 7,33 ppm (m, 5H); 7,5 ppm (br s, 1H); 11,4 ppm (br s, 1H).

Eksempel 19

5- benzvl- 5- rN-( 2- hvdroksvetvl) piperazinvl1barbitursvre

a) Fremstilling av 5- benzvlidenbarbitursyre

En suspensjon av 5 g barbitursyre i 50 ml vann oppvarmes inntil den er

fullstendig oppløst, deretter tilsettes 4,5 ml benzaldehyd. Blandingen tilbakeløpskokes i én time og det utfelte faste materiale filtreres, vaskes flere ganger med vann og tørkes under vakuum ved 100 °C for å gi 8,17 g av produktet, smeltepunkt > 258 °C.

b) Fremstilling av 5- benzylbarbitursyre

Til en suspensjon av 5-benzylidenbarbitursyre (4 g) i 200 ml metanol,

tilsettes porsjonsvis 1,4 g natriumborhydrid. 10 minutter etter tilsetningen tilsettes 100 ml vann og blandingen surgjøres med 1 N saltsyre til pH = 2. Løsningsmidlet avdampes og den vandige fase ekstraheres med etylacetat. De sammenslåtte ekstrakter tørkes over natriumsulfat og konsentreres til tørrhet. Det oppnås 3,6 g krystallisert produkt, smeltepunkt 207-209 °C.

c) Fremstilling av 5- brom- 5- benzylbarbitursyre

Til en suspensjon av 5-benzylbarbitursyre (1,7 g) i 15 ml vann, avkjølt til

0-5 °C, tilsettes 1 ml 48 % hydrogenbromid, etterfulgt av at det til reaksjonsblandingen tilsettes dråpevis 0,437 ml brom. Etter én time under omrøring ved en temperatur lavere enn 10 °C separeres det dannede faste materiale ved filtrering og vaskes med vann. Det erholdes 2,17 g av produktet, smeltepunkt 164-166 °C.

d) Fremstilling av tittelforbindelsen

En oppløsning av 5-brom-5-benzylbarbitursyre (2,15 g) og N-(2-hydroksyetyl)piperazin i 50 ml etanol, tilbakeløpskokes i 4 timer, avkjøles deretter til romtemperatur og tilsettes 4 ml trietylamin. Løsningsmidlet avdampes og den hvite rest gjenoppløses i en blanding av etylacetat/metanol, 3:1. Et orange, fast materiale krystalliserer og gjenvinnes ved filtrering. Etter rekrystallisering fra etanol erholdes 0,62 g av produktet, smeltepunkt 243-246 °C. 1 H-NMR i d6-DMSO: 2,43 ppm (t, 2H); 2,58 ppm (m, 4H); 3,03 ppm (m, 4H); 3,34 ppm (s, 2H); 3,49 ppm (q, 2H); 4,5 ppm (t, 1H); 7,13 ppm (m, 5H); 8,8 ppm (br s, 2H).

Eksempel 20

5- rN-( 2- hvdroksvetyl) piperazinvl1 - 5 -( 4- hvdroksvfenyl) barbitursyre

a) Fremstilling av 5-( 4- hydroksyfenyl) barbitursvre

Til en suspensjon av 5-(4-metoksyfenyl)barbitursyre (222 mg) i 5 ml

metylenklorid, oppbevart ved -5/-10 °C og under nitrogenatmosfære, tildryppes en løsning av bortribromid (473 ul) i 2 ml metylenklorid. Omrøringen fortsettes i ytterligere 2 timer ved -5 °C, deretter bringes temperaturen til romtemperatur og omrøringen fortsettes i ytterligere 20 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles på nytt til 0 °C med et isbad og gjøres basisk til pH = 9-10 ved dråpevis tilsetning av 5 % natriurnhydroksid. Den vandige fase separeres, filtreres gjennom en celittplugg, avkjøles med et isbad og surgjøres til pH = 1 med 37 % saltsyre. Det utfelles et hvitt, fast materiale som etter én time separeres ved filtrering og tørkes under vakuum ved 60 °C for å gi 215 mg av produktet.

b) Fremstilling av 5- r4-( tert. butyldimetylsilyloksy) fenyllbarbitursyre

Til en oppløsning av 5-(4-hydroksyfenyl)barbirursyre (1,9 g) og

tert.butyldimetylsilylklorid (4,68 g) i 20 ml vannfritt dimetylformamid, tilsettes 4,4 g imidazol og blandingen oppvarmes til 55 °C i 5 timer. Temperaturen bringes deretter til romtemperatur og reaksjonsblandingen helles over i 1 N saltsyre og ekstraheres to ganger med etylacetat. De sammenslåtte organiske ekstrakter vaskes med vann og tørkes over natriumsulfat. Ved konsentrasjon av løsningen utfelles et hvitt, fast materiale som oppbevares ved 0 °C over natten og deretter filtreres for å gi 2,185 g av produktet.

c) Fremstilling av 5- brom- 5- r( 4- tert. bu1yloUmeMsilvloksv) fenvl1barbitursvre

Til en suspensjon av 5-[4-(tert.butyldimetylsilyloksy)fenyl]barbitursyre

(330 mg) og dibenzoylperoksid (katalytisk mengde) i 10 ml karbontetraklorid, tilsettes 210 mg N-bromsuccinimid. Blandingen omrøres ved romtemperatur i én time, deretter avdampes løsningsmidlet og resten renses ved kiselgelkromatografi (elueringsmiddel: petroleumseter/etylacetat 8:2), for å gi 260 mg av produktet.

d) Fremstilling av 5- rN-( 2- hvdroksvetvl) piperazinyll- 5- r( 4-tert. butvldimetylsilyloksv) fenyllbarbitursyre

En oppløsning av 5-brom-5-[(4-tert.butyldimetylsilyloksy)fenyl]barbitursyre (260 mg) og N-(2-hydroksyetyl)piperazin (98 mg) i 5 ml etanol, tilbakeløpskokes i én time og bringes deretter til romtemperatur og tilsettes 0,3 ml trietylamin. Løsningsmidlet avdampes og resten renses ved kiselgelkromatografi (25 g; elueringsmiddel: etylacetat/metanol 3:1), for å gi, etter krystallisering fra etylacetat, 170 mg av produktet, smeltepunkt 220-221 °C.

e) Fremstilling av tittelforbindelsen

En blanding av 5-[N-(2-hydroksyetyl)piperazinyl]-5-[(4-tert.butyldimetylsilyloksy)fenyl]barbitursyre (148 mg), tetrabutylammoniumfluorid (1,1 Mi THF; 0,6 ml) og eddiksyre (290 ul) i 10 ml telxahydrofuran, oppbevart ved 0 °C, omrøres i 2 timer og 30 minutter og løsningsmidlet avdampes deretter og resten renses ved kiselgelkromatografi (12 g; elueringsmiddel: etylacetat/metanol 3:1) for å gi, etter krystallisering fra etylacetat og rekrystallisering fra etylacetat/metanolbland-ing, 40 mg av produktet, smeltepunkt > 25 °C. 1 H-NMR i d6-DMSO: 2,37 ppm (m, 6H); 2,55 ppm (m, 4H); 3,45 ppm (q, 2H); 4,35 ppm (t, 1H); 6,76 ppm (d, 2H); 7,17 ppm (d, 2H); 9,72 ppm (s, 1H); 11,47 (br s, 2H).

Eksempel 21

5- fN-( 2- hy( frolcsvetyl) piperazmyll- 5-( 3- hydrolcsvfenvl) barbitursvre

a) Fremstilling av etyl- 3- hydroksyfenvlacetat

En suspensjon av 3-hydroksyfenyleddiksyre (5,4 g) og

paratoluensulfonsyre (650 mg) i 80 ml etanol, tilbakeløpskokes i 4 timer, deretter avdampes løsningsmidlet og resten oppløses i etylacetat og vaskes to ganger med en mettet vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat. Den organiske fase tørkes over natriumsulfat og løsningsmidlet avdampes for å gi 6,08 g av produktet som en gul olje.

b) Fremstilling av etyl- 3-( tetr. buMdimetylsilyloksv) fenylacetat

Til en oppløsning av etyl-3-hydroksyfenylacetat (6 g) og

tert.butyldimetylsilylklorid (6 g) i 80 ml vannfritt dimetylformamid, tilsettes 5,66 g imidazol, og blandingen omrøres ved romtemperatur i 1,5 time. Reaksjonsblandingen helles deretter over i vann og ekstraheres to ganger med etylacetat. De sammenslåtte organiske ekstrakter tørkes over natriumsulfat og konsentreres i tørrhet for å gi 10 g av produktet som en gul olje.

c) Fremstilling av dietyl- 3-( tetr. butyldimetylsilvloksy) fenylmalonat

Til en oppløsning av etyl-3-(tert.butyldimetylsilyloksy)fenylacetat (10 g)

i 25 ml dietylkarbonat, tilsettes porsjonsvis 0,86 g natrium og blandingen tilbakeløpskokes i 2 timer. Løsningsmidlet avdampes og resten helles over i vann (90 ml). pH justeres til pH = 6 med eddiksyre og blandingen ekstraheres med dietyleter. Den organiske fase tørkes over natriumsulfat og konsentreres til tørrhet for å gi 10 g av en oransje olje som renses ved kiselgelkromatografi (elueringsmiddel: petroleumseter/etylacetat 95:5), for å gi 2,45 g av produktet.

d) Fremstilling av 5- F3-( tert. butyldimetylsilyloksy) fenyllbarbitursyre

Til en oppløsning av dietyl-3-(tert.butyldimetylsilyloksy)fenylmalonat

(1,5 g) i 15 ml etanol, tilsettes 0,445 g natriumetoksid og 0,295 g urea, og blandingen tilbakeløpskokes i 3 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles til romtemperatur og det dannede faste materiale filtreres. Det faste materiale gjenoppløses i vann, pH justeres

til pH = 1-2 med 6 N saltsyre, og det faste materiale som utfelles gjenvinnes ved filtrering. Filtratet konsentreres for å fjerne etanolen, deretter gjøres løsningen basisk og ekstraheres med etylacetat. Den organiske fase konsentreres til tørrhet for å gi 250 mg rest som sammenslås med den tidligere filtrerte rest (350 mg). Den således erholdte rest inneholder en blanding av produktet sammen med det desilylerte derivat.

En slik rest (550 mg) oppløses i 5 ml vannfritt dimetylformamid, og 790 mg tert.butyldimetylsilylklorid og 745 mg imidazol tilsettes suksessivt. Blandingen oppvarmes til 55 °C i 5 timer. Ytterligere 75 mg imidazol og 79 mg tert.-butyldimetylsilylklorid tilsettes og oppvarmingen fortsettes i ytterligere én time. Reaksjonsblandingen helles deretter over i 1 N saltsyre og ekstraheres tre ganger med etylacetat. De sammenslåtte organiske ekstrakter vaskes med vann og tørkes over natriumsulfat. Løsningen konsentreres og et hvitt, fast materiale utfelles. 710 mg av produktet gjenvinnes ved filtrering.

e) Fremstilling av 5-[ 3-( tert. butyldimetylsilvloksy) fenyll- 5- brombarbitursyre

En blanding av 5-[3-(tert.butyldimetylsilyloksy)fenyl]barbitursyre (680

mg), N-bromsuccinimid (432 mg) og dibenzoylperoksid (katalytisk mengde) i 10 ml karbontetraklorid, omrøres ved romtemperatur i én time. Løsningsmidlet avdampes og resten renses ved kiselgelkromatografi (elueringsmiddel: etylacetat/heksan 7:3) for å gi 550 mg av produktet, smeltepunkt 170-172 °C.

f) Fremstilling av 5-[ N-( 2- hydroksyetyl) piperazinyl1- 5- r3-( tert. butyldimetylsilyloksv) fenvnbarbitursyre

En løsning av 5-[3-(tert.butyldimetylsilyloksy)fenyl]-5-brombarbitursyre (444 mg) og N-(2-hydroksyetyl)piperazin (420 mg) i 10 ml metanol, omrøres ved romtemperatur i 5 timer, deretter avdampes løsningsmidlet og resten renses ved kiselgelkromatografi (13 g; elueringsmiddel: etylacetat/metanol 3:1), for å gi 70 mg av produktet.

g) Fremstilling av tittelforbindelsen

Til en oppløsning av 5-[N-(2-hydroksyetyl)piperazinyl]-5-[3-(tert.butyloksydimetylsilyloksy)fenyl]barbitursyre (170 mg) i 12 ml tetrahydrofuran, oppbevart ved 0 °C og under nitrogenatmosfære, tilsettes 333 ul eddiksyre og 0,69 ml tetrabutylammoniumfluorid. Blandingen omrøres i 3 timer og deretter avdampes løsningsmidlet og resten renses ved kiselgelkromatografi (15 g; elueringsmiddel: etylacetat/metanol 4:1), for å gi, etter krystallisering fira metanol, 35 mg av produktet, smeltepunkt 219-221 °C.

'H-NMR i d6-DMSO: 2,37 ppm (m, 6H); 2,59 ppm (m, 4H); 3,45 ppm (q, 2H); 4,35 ppm (t, 1H); 6,74 ppm (m, 2H); 6,92 ppm (t, 1H); 7,18 ppm (t, 1H); 9,62 ppm (s, 1H); 11,54 ppm (br s, 2H).

Eksempel 22

5 - rN-( 2- hvdroksvetvl) piperazinyll- 5 -( 4- metylfenyl) barbiturs yre

a) Fremstilling av 5-( 4- metylfenyl) barbitursyre

Til en oppløsning av natrium (184 mg) i 12 ml etanol, tilsettes 0,95 ml

dietyl-2-(4-metylfenyl)malonat og 360 mg urea og deretter tilbakeløpskokes blandingen i 3 timer. Det utfelles et hvitt, fast materiale som filtreres og gjenoppløses i 4 ml vann. Løsningen surgjøres til pH = 1-2 ved tilsetning av 6 N saltsyre. Det utfelles et hvitt, fast materiale som oppsamles ved filtrering, vaskes med 15 ml vann og tørkes under vakuum. Det erholdes 619 mg av produktet, smeltepunkt 271 °C.

b) Fremstilling av 5- brom- 5-( 4- metylfenyl) barbitursyre

Til en suspensjon av 5-(4-metylfenyl)barbitursyre (218 mg) i 2 ml vann,

oppbevart ved 10 °C under omrøring, tilsettes 136 ul 48 % hydrogenbromid og deretter tildryppes 56 brom og omrøringen fortsettes i 3 timer. Det dannede bunnfall gjenvinnes ved filtrering og vaskes med vann og tørkes deretter under vakuum for å gi 270 mg av produktet, smeltepunkt 210-213 °C.

c) Fremstilling av tittelforbindelsen

En oppløsning av 5-brom-5-(4-metylfenyl)barbitursyre (3,1 g) og N-(2-hydroksyetyl)piperazin (1,53 g) i 60 ml etanol, tilbakeløpskokes i 3 timer. Løsningsmidlet avdampes og resten oppløses i 1 N saltsyre og vaskes to ganger med etylacetat. Den vandige fase gjøres basisk med 1 N natriumhydroksid og ekstraheres med etylacetat. De organiske ekstrakter konsentreres til tørrhet og resten renses ved kiselgelkromatografi (100 g; elueringsmiddel: etylacetat/metanol 3:1) for å gi, etter avdamping av løsningsmidlet, 1,97 g av produktet i form av hydrobromid.

Den frie base fremstilles ved behandling av en etylacetatsuspensjon (200 ml) av saltet med 50 ml av en mettet, vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat, og ved ekstraksjon av den vandige fase med etylacetat. Ved konsentrering av de sammenslåtte organiske ekstrakter til tørrhet oppnås 1,18 g av produktet.

'H-NMR i d6-DMSO: 2,3 ppm (s, 3H); 2,35 ppm (m, 6H); 2,57 ppm (m, 4H); 3,45 ppm (q, 2H); 4,35 ppm (t, 1H); 7,19 ppm (d, 2H); 7,28 ppm (d, 2H); 11,55 ppm (br s, 2H).

Eksempel 23

5- oktvl- 5- rN-( 2- hvdroksvetyl) piperazinvnbarbitursvre

a) Fremstilling av dietyl- 2- oktylmalonat

Til en oppløsning av 2,63 g natrium i 100 ml etanol tilsettes dråpevis en

oppløsning av 19,1 ml dietylmalonat i 10 ml etanol. Blandingen tilsettes suksessivt

20,4 ml 1-bromoktan oppløst i 10 ml etanol og deretter tilbakeløpskokes blandingen i 6 timer. Reaksjonsblandingen konsentreres til et lite volum og resten deles mellom en mettet vandig oppløsning av natriumhydrogenfosfat (200 ml) og etylacetat (200 ml). Den organiske fase vaskes med 75 ml vann og 75 ml mettet vandig oppløsning av natriumklorid, tørkes over natriumsulfat og konsentreres til tørrhet for å gi 31,8 g av produktet i form av en olje.

'H-NMR i CDC13: 0,80-0,95 ppm (m, 3H); 1,15-1,40 ppm (m, 18H); 1,88 ppm (q, 2H); 3,33 ppm (t, 1H); 4,19 ppm (q, 4H).

b) Fremstilling av 5- oktvlbarbitursyre

Til en oppløsning av natrium (5,32 g) i 400 ml vannfri etanol, tilsettes en oppløsning av dietyl-2-oktylmalonat (31,5 g) i 50 ml etanol og suksessivt 10,27 g urea, og deretter tilbakeløpskokes blandingen i 2,5 time. Blandingen avkjøles hurtig til romtemperatur og det dannede faste materiale gjenvinnes ved filtrering og vaskes med dietyleter. Det faste materiale oppløses deretter i 200 ml vann og surgjøres med 6 N saltsyre til pH 1,5-2. Det utskilles et fast materiale. Blandingen tilsettes 200 ml etylacetat, omrøres i 2 timer og tilsettes deretter ytterligere 800 ml varm etylacetat. Den organiske fase separeres og den vandige fase vaskes med 200 ml etylacetat. De sammenslåtte organiske faser vaskes med 250 ml mettet vandig løsning av natriumklorid, tørkes over natriumsulfat og konsentreres til tørrhet. Det erholdes 21,03 g av produktet.

'H-NMR i d6-DMSO: 0,77-0,80 ppm (m, 3H); 1,23 ppm (s, 12H); 1,80-1,95 ppm (m, 2H); 3,52 ppm (t, 1H); 11,15 ppm (s, 2H).

c) Fremstilling av 5- brom- 5- oktvlbarbitursyre

Til en suspensjon av 5-oktylbarbitursyre (20 g) i 120 ml vann, avkjølt til

0-5 °C, tilsettes 12 mg 48 % hydrogenbromid og tildryppes suksessivt 4,72 ml brom. Etter 2 timer under omrøring gjenvinnes det utskilte hvite materiale ved filtrering, vaskes med vann og deles med 200 ml dietyleter og 100 ml vann. Den vandige fase ekstraheres med ytterligere 50 ml dietyleter. De sammenslåtte organiske faser vaskes med 75 ml mettet vandig løsning av natriumklorid, tørkes over natriumsulfat og konsentreres til tørrhet. Det erholdes 25,8 g av produktet som et hvitt, fast materiale.

'H-NMR i d6-DMSO: 0,78-0,90 ppm (m, 3H); 1,10-1,38 ppm (m, 12H); 2,20-2,34 ppm(m, 2H); 11,80 (s, 2H).

d) Fremstilling av tittelforbindelsen

Til en oppløsning av 5-brom-5-oktylbarbitursyre (23,52 g) i 70 ml

dimetylsulfoksid, oppbevart under nitrogenatmosfære og ved en temperatur på 5-

10 °C, tildryppes N-(2-hydroksyetyl)piperazin (36,2 ml) og deretter omrøres blandingen ved romtemperatur i 2,5 time. Reaksjonsblandingen helles over i vann (1 liter) under omrøring og avkjøling med et isbad. Det utskilte hvite, faste materiale gjenvinnes ved filtrering, vaskes med vann og tørkes under vakuum ved 40 °C for å gi, etter krystallisering fra etanol (140 ml), 10,91 g av produktet som et hvitt, fast materiale, smeltepunkt 183-184 °C.

'H-NMR i d6-DMSO: 0,75-0,88 ppm (m, 3H); 0,90-1,10 ppm (m, 2H); 1,12-1,30 ppm (m, 10H); 1,75-1,90 ppm (m, 2H); 2,23-2,40 ppm (m, 4H); 3,45 ppm (br t, 2H); 4,35 ppm (br s, 1H); 11,55 ppm (s, 2H).

Eksempel 24

5- naftyl- 5- rN-( 2- hydroksyetyl) piperazinyllbarbitursyre

a) Fremstilling av etyl- 2- naftylacetat

Til en oppløsning av 2-naftyleddiksyre (5 g) i 50 ml etanol tilsettes 0,5 g

paratoluensulfonsyre og deretter tilbakeløpskokes reaksjonsblandingen i ca. 4 timer. Løsningsmidlet avdampes og resten oppløses i dietyleter, vaskes to ganger med en mettet vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat og én gang med saltvann, deretter tørkes de sammenslåtte organiske ekstrakter over natriumsulfat og konsentreres til tørrhet. Det oppnås 5,64 g av produktet som en gul olje.

b) Fremstilling av dietyl- 2- natfylmalonat

Til en oppløsning av etyl-2-natfylacetat (2 g) i 23,3 ml dietylkarbonat,

oppbevart under omrøring og ved romtemperatur, tilsettes porsjonsvis 0,232 g natrium. Reaksjonsblandingen tilbakeløpskokes i 2,5 time, konsentreres deretter for å fjerne ikke-reagert dietylkarbonat og tilsettes 20 ml kaldt vann. Den resulterende blanding surgjøres med eddiksyre inntil det oppnås en svak surhetsgrad og ekstraheres deretter tre ganger med dietyleter. De sammenslåtte organiske ekstrakter tørkes over natriumsulfat og løsningsmidlet avdampes for å gi, etter rekrystallisering fra dietyleter (19 ml), 1,015 g av produktet som et hvitt, fast materiale.

c) Fremstilling av 5- naftylbarbitursyre

En oppløsning av natrium (0,32 g) i 30 ml vannfri etanol tilsettes dietyl-2-naftyImalonat (2 g) og suksessivt urea (0,63 g). Blandingen tilbakeløpskokes i 2 timer, deretter gjenvinnes det utskilte, faste materiale ved filtrering, oppløses deretter i 7 ml vann og surgjøres til pH = 1 med 6 N saltsyre. Det utfelles et hvitt, fast materiale som, etter 30 minutter under omrøring, filtreres og vaskes med vann. Det faste materiale tørkes over natten under vakuum ved 40 °C for å gi 0,96 g av produktet.

d) Fremstilling av 5- brom- 5- naftylbarbitursyre

En suspensjon av 5-naftylbarbitursyre (0,2 g) i 1,5 ml 95 % etanol,

avkjølt ved 0 °C og holdt under omrøring, tilsettes dråpevis 48 % hydrogenbromid (0,5 ml) og suksessivt 4,4 ul brom. Etter 4 timer under omrøring ved romtemperatur filtreres det faste materiale og vaskes med vann og tørkes deretter under vakuum ved 40 °C over natten. Det erholdes 0,25 g av produktet.

e) Fremstilling av tittelforbindelsen

Til en suspensjon av 5-brom-5-naftylbarbitursyre (0,24 g) i 3,5 ml etanol,

tilsettes en oppløsning av N-(2-hydroksyetyl)piperazinon (0,112 g) i 1,5 ml etanol. Reaksjonsblandingen tilbakeløpskokes i 5 timer, avkjøles deretter til romtemperatur og det utskilte faste materiale filtreres fra. Filtratet tilsettes 100 ul trietylamin, løsningsmidlet avdampes deretter for å gi 0,364 g av et fast materiale som rekrystalliseres fra en blanding av metanol (4,5 ml) og etylacetat (10 ml). Det dannede faste materiale (70 mg) vaskes under omrøring med en blanding av etylacetat og vann i 2 timer og tørkes under vakuum ved 40 °C i 8 timer for å gi 60 mg av produktet.

'H-NMR i d6-DMSO: 2,3-2,5 ppm (m, 6H); 2,6 ppm (m, 4H); 3,45 ppm (m, 2H); 4,35 ppm (t, 1H); 7,4-8,1 ppm (m, 7H); 11,65 ppm (s, 2H).

Eksempel 25

5-( 4'- bifenvl)- 5- rN-( 2- hvdroksvetvl) piperazinvllbarbitursvre

a) Fremstilling av etyl-( 4'- bifenyl) acetat

En suspensjon av (4'-bifenyl)eddiksyre (6,4 g) i 60 ml etanol tilsettes 1,1 g paratoluensulfonsyre og deretter tilbakeløpskokes reaksjonsblandingen i 4,5 time. Løsningsmidlet avdampes, resten oppløses i dietyleter og den resulterende organiske fase vaskes tre ganger med en mettet vandig løsning av natriurnhydrogenkarbonat og én gang med saltvann. Den organiske fase tørkes deretter over natriumsulfat og løsningsmidlet avdampes for å gi 7,1 g av produktet som en gul olje.

b) Fremstilling av dietyl-( 4'- bifenyl) malonat

En oppløsning av etyl-(4'-bifenyl)acetat (7,1 g) i 60 ml dietylkarbonat,

oppbevart under nitrogenatmosfære, tilsettes porsjonsvis natrium (0,734 g) og oppvarmes deretter ved 120 °C i 3 timer. Løsningsmidlet avdampes og resten oppløses i 65 ml kaldt vann og surgjøres med eddiksyre til pH = 5-6. Den vandige fase ekstraheres deretter tre ganger med dietyleter og de sammenslåtte organiske ekstrakter tørkes over natriumsulfat og konsentreres til tørrhet. Resten renses ved kiselgelkromatografi (elueringsmiddel: petroleumseter/dietyleter 9,4:0,6) for å gi 7,05 g av produktet, smeltepunkt 51-53 °C.

c) Fremstilling av 5-( 4'- bifenvl) barbitursyre

En oppløsning av natrium (0,322 g) i 40 ml vannfri etanol tilsettes dietyl-(4'-bifenyl)malonat (2,2 g) og suksessivt urea (0,63 g). Reaksjonsblandingen tilbakeløpskokes i 3,5 time, avkjøles deretter til romtemperatur og det faste materiale gjenvinnes ved filtrering. Det faste materiale gjenoppløses i 40 ml varmt vann og den resulterende vandige fase surgjøres til pH = 1 med 6 N saltsyre. Det utskilte faste materiale oppbevares i 15 minutter under omrøring, filtreres deretter og tørkes under vakuum ved 60 °C. Det erholdes 1,1 g av produktet, smeltepunkt > 240 °C.

d) Fremstilling av 5- brom- 5-( 4'- bifenyl) barbirursvre

En suspensjon av 5-(4'-bifenyl)barbitursyre (0,28 g) i 1,4 ml vann,

avkjølt ved 0 °C og holdt under omrøring, tilsettes dråpevis 0,14 ml 48 % hydrogenbromid og suksessivt 55,5 ul brom. Temperaturen bringes deretter til

romtemperatur og omrøringen fortsettes i én time. Det suspenderte faste materiale gjenvinnes ved filtrering, vaskes med vann og tørkes under vakuum ved 60 °C i 2 timer for å gi 0,336 g av produktet, smeltepunkt 203-205 °C.

e) Fremstilling av tittelforbindelsen

Til en suspensjon av 5-brom-5-(4'-bifenyl)barbirursyre (0,323 g) i 4,4 ml

etanol, tilsettes 0,14 g N-(2-hydroksyetyl)piperazin og reaksjonsblandingen tilbakeløpskokes i 2 timer. Det suspenderte faste materiale filtreres fra og den resulterende klare løsning behandles med 125 ul trietylamin og deretter avdampes løsningsmidlet. Resten gjenoppløses i 2 ml etanol og det utkrystalliseres et fast materiale som omrøres i 30 minutter og deretter filtreres. Resten rekrystalliseres fra etanol for å gi 100 ml av det rene produkt, smeltepunkt 225-226 °C.

'H-NMR i d6-DMSO: 2,3-2,5 ppm (m, 6H); 2,65 ppm (m, 4H); 3,45 ppm (m, 2H); 4,4 ppm (s, 1H); 7,3-7,8 ppm (m, 9H); 11,6 ppm (s, 2H).

Eksempel 26

5-( 4'- bifenyl)- 5- rN-( 4- nitrofenvl) piperazinyllbarbitursyre

En oppløsning av 5-brom-5-(4'-bifenyl)barbitursyre (0,359 g; eksempel 25, trinn d) i 9 ml metanol, tilsettes 0,622 g N-(4-nitrofenyl)piperazin og blandingen tilbakeløpskokes i ca. 2 timer. Løsningsmidlet avdampes og resten deles mellom vann og etylacetat. Den organiske fase separeres, vaskes med saltvann og tørkes over natriumsulfat. Løsningsmidlet avdampes deretter under redusert trykk for å gi 0,74 g av en rest som renses ved kiselgelkromatografi (elueringsmiddel: metylenkloird/aceton 9:1) for å gi 400 mg av produktet, smeltepunkt 181 °C.

'H-NMR i d6-DMSO: 2,8 ppm (m, 4H); 3,5 ppm (m, 4H); 7,00 ppm (d, 2H); 7,3-7,85 ppm (m, 9H); 8,05 ppm (d, 2H); 11,7 ppm (s, 2H).

Eksempel 27

5 -( 4'- fenoksy fenyl)- 5 - [ N-( 2- hvdroksyetyl) piperazinyllbarbitursyre

a) Fremstilling av N- r( 4'- fenoksybenzyl) tiokarbonyllmorfolin

En blanding av (4'-fenoksyfenyl)metylketon (19,1 g), morfolin (20 ml) og svovel (4,32 g) tilbakeløpskokes i 24 timer og ekstraheres deretter med dietyleter. Den organiske fase konsentreres til tørrhet for å gi, etter krystallisering fra en petroleumseter/etylacetatblanding 8:2 (600 ml), 12,2 g av produktet, smeltepunkt 75-77 °C.

b) Fremstilling av ( 4'- fenoksyfenyl) eddiksyre

En suspensjon av N-[(4'-fenoksybenzyl)tiokarbonyl]morfolin (1,725 g) i 87 ml 10 % kaliumhydroksid tilbakeløpskokes i 8,5 time, deretter bringes reaksjonsblandingen til romtemperatur og surgjøres med 1 N saltsyre. Det utskilles et hvitt, fast materiale som omrøres i 30 minutter og filtreres. Det faste materiale vaskes med vann og tørkes under vakuum for å gi 1,095 g av produktet, smeltepunkt 70-72 °C.

c) Fremstilling av etyl-( 4'- fenoksyfenyl) acetat

Til en suspensjon av (4'-fenoksyfenyl)eddiksyre (0,456 g) i 4 ml etanol,

tilsettes paratoluensulfonsyre (0,076 g) og den resulterende blanding tilbakeløpskokes i 2 timer. Løsningsmidlet avdampes, resten oppløses i dietyleter og den organiske fase vaskes med mettet vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat og deretter med saltvann. Den organiske fase tørkes over natriumsulfat og konsentreres til tørrhet for å gi 0,458 g av produktet som en brun olje.

d) Fremstilling av 5-( 4'- fenoksyfenyl) barbitursyre

En oppløsning av natriumetoksid (0,27 g) i 3 ml vannfri etanol tilsettes

0,657 g etyl-(4'-fenoksyfenyl)acetat oppløst i 5 ml etanol og deretter urea (0,18 g). Reaksjonsblandingen tilbakeløpskokes i 2,5 time, avkjøles deretter til romtemperatur og det suspenderte faste materiale filtreres. Det faste materiale gjenoppløses i 8 ml vann og løsningen surgjøres med 1 N saltsyre. Det utskilte faste materiale gjenvinnes ved filtrering for å gi 0,165 g av produktet, smeltepunkt > 240 °C.

e) Fremstilling av 5- brom- 5-( 4'- fenoksvfenyl) barbitursvre

Til en suspensjon av 5-(4'-fenoksyfenyl)barbitursyre (48 mg) i 0,23 ml

vann, avkjølt ved 0 °C og under omrøring, tilsettes 23 ml 48 % hydrogenbromid og suksessivt 9 ul brom. Etter 2 timer ved romtemperatur tilsettes ytterligere 9 ul brom og omrøringen fortsettes i 2 timer. Det suspenderte faste materiale filtreres deretter og vaskes med vann for å gi, etter tørking under vakuum ved 60 °C, 57 mg av produktet, smeltepunkt 125-127 °C.

f) Fremstilling av tittelforbindelsen

En oppløsning av 5-brom-5-(4'-fenoksyfenyl)barbitursyre (50 mg) i 0,2

ml metanol, tilsettes dråpevis en oppløsning av N-(2-hydroksyetyl)piperazin (52 mg) i 0,6 ml metanol, og blandingen omrøres i 2 timer. Det hvite bunnfall gjenvinnes ved filtrering og tørkes under vakuum ved 60 °C over natten. Det erholdes 42,6 mg av produktet, smeltepunkt > 240 °C.

'H-NMR i d6-DMSO: 2,2-2,45 ppm (m, 6H); 2,55 ppm (m, 4H); 3,45 ppm (m, 2H); 4,4 ppm (t, 1H); 6,9-7,7 ppm (m, 9H); 11,6 ppm (s, 2H).

Eksempel 28

5- decyl- 5- rN-( 2- hvdroksvetyl) piperazinvllbarbitursyre

a) Fremstilling av dietyldecylmalonat

En oppløsning av natrium (0,46 g) i 10 ml vannfri etanol tilsettes 3,35 ml

dietylmalonat i 3 ml etanol og suksessivt en oppløsning av decylbromid (4,15 ml) i 3 ml etanol. Reaksjonsblandingen tilbakeløpskokes i 4 timer, deretter filtreres bunnfallet fra og filtratet konsentreres til tørrhet. Resten oppløses i en mettet, vandig løsning av natriumhydrogensulfat og ekstraheres med etylacetat. Det organiske ekstrakt tørkes over natriumsulfat og løsningsmidlet avdampes. Resten anvendes som sådan i den etterfølgende reaksjon.

b) Fremstilling av 5- decylbarbitursyre

Til en oppløsning av dietyldecylmalonat fra trinn a) i 40 ml etanol,

tilsettes 2,72 g natriumetoksid og deretter 1,8 g urea. Reaksjonsblandingen

tilbakeløpskokes i 2 timer, deretter filtreres bunnfallet fra og gjenoppløses i 40 ml vann. Den resulterende vandige oppløsning surgjøres med 6 N saltsyre. Det utskilte faste materiale gjenvinnes ved filtrering og tørkes under vakuum ved 40 °C over natten for å gi 2,152 g av produktet, smeltepunkt 190 °C.

c) Fremstilling av 5- brom- 5- decylbarbitursyre

Til en suspensjon av 5-decylbarbitursyre (0,537 g) i 2,9 ml vann, tilsettes

under omrøring ved romtemperatur 0,29 ml 48 % hydrogenbromid. Blandingen avkjøles til 0 °C og tildryppes 0,113 ml brom. Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 1,5 time, det hvite bunnfall avfiltreres deretter og vaskes med vann. Det faste materiale deles mellom vann og dietyleter, den organiske fase separeres, vaskes med saltvann og tørkes til sist over natriumsulfat. Ved avdamping av løsningsmidlet under redusert trykk gjenvinnes 0,62 g av produktet.

d) Fremstilling av tittelforbindelsen

Til en løsning av 5-brom-5-decylbarbitursyre (0,619 g) i 1,3 ml

dimetylsulfoksid, oppbevart under omrøring ved 0 °C, tilsettes dråpevis en oppløsning av 0,93 g N-(2-hydroksyetyl)piperazin i 0,7 ml dimetylsulfoksid og deretter omrøres reaksjonsblandingen ved romtemperatur i én time. Blandingen avkjøles deretter til 0 °C og tilsettes 30 ml vann. Det utskilles et hvitt fast materiale som oppbevares under omrøring i én time, filtreres deretter og tørkes under vakuum ved 50 °C. Det erholdes 0,309 g av produktet, smeltepunkt 181-182 °C.

'H-NMR i d6-DMSO: 0,85 ppm (t, 3H); 0,9-1,1 ppm (m, 2H); 1,15-1,4 ppm (m, 14H); 1,8-1,9 ppm (m, 2H); 2,2-2,45 ppm (m, 6H); 2,55 ppm (m, 4H); 3,45 ppm (m, 2H); 4,35 ppm (t, 1H); 11,55 ppm (s, 2H).

Eksempel 29

5- helcsadecyl- 5- n^-( 2- hydroksyetyl) piperazin1barbitursyre

Tittelforbindelsen ble fremstilt på analog måte som forbindelsen ifølge eksempel 28.

Eksempel 30

5- eikoksvl- 5- rN-( 2- hvdroksyetyl) piperazin1barbitursyre

Tittelforbindelsen ble fremstilt på analog måte som forbindelsen ifølge eksempel 28.

Eksempel 31

5-( 4- butoksyfenyl)- 5- r4-( 2- hydroksyfenyl) pipera2inyl1barbitursyre, smeltepunkt 184-185 °C

'H-NMR i d6-DMSO: 0,91 ppm (t, 3H); 1,4 ppm (m, 2H); 1,67 ppm (m, 2H); 2,36 ppm (m, 6H); 2,55 ppm (m, 4H); 3,44 ppm (q, 2H); 3,95 ppm (t, 2H); 4,37 ppm (t, 1H); 6,95 ppm (d, 2H); 7,28 ppm (d, 2H); 11,5 ppm (br s, 2H).

Forbindelsen fremstilles som beskrevet i eksempel 14. Den eneste forskjell er fremstilling av startmaterialet etyl-4-butoksyfenylacetat som kan fremstilles med start fra 4-hydroksyfenyleddiksyre ved forestring med etanol (se eksempel 14a) etterfulgt av alkylering av etyl-4-hydroksyfenylacetat med butylbromid ifølge kjente metodikker.

Eksempel 32

Ved å følge reaksjonsveien for fremstilling som beskrevet i beskrivelsen og eksemplifisert i de tidligere eksempler, ble de følgende forbindelser syntetisert. De er kjennetegnet ved hjelp av massespektroskopi.

Eksempel 33

For å bestemme inhiberingen av MMP, f.eks. HNC, blir det katalytiske domene (isolering og rensing, se f.eks. Schnierer, S., Kleine, T., Gote, T., Hillemann, A., Knåuper, V., Tschesche, H., Biochem. Biophys. Res. Commun. (1993) 191,319-326) inkubert med inhibitorer med forskjellige konsentrasjoner. Den innledende reaksjonshastighet for omdannelse av et standard substrat måles deretter på en måte analogt med Grams F. et al., FEBS 335 (1993) 76-80.

Resultatene evalueres ved plotting av den resiproke reaksjonshastighet mot konsentrasjonen av inhibitor. Inhiberingskonstanten (Ki) oppnås som den negative del av abscissen ved hjelp av den grafiske metode ifølge Dixon, M., Biochem. J. (1953) 55, 170-202.

Det syntetiske kollagenasesubstrat er et heptapeptid som er koblet, ved C-terminalen, med DNP (dinitrofenol). DNP-resten undertrykker, ved sterisk hindring, fluorescensen av heptapeptidets nærliggende tryptofan. Etter spaltning av et tripeptid som inkluderer DNP-gruppen øker tryptofanfluorescensen. Den proteolytiske spaltning av substratet kan derfor måles ved hjelp av fluorescensverdier.

a) Første metode

Analysen ble utført ved 25 °C i en nypreparert 50 mM tris-buffer (pH

8,0) behandlet med ditiozon for å fjerne spor av tungmetaller. 4 mM CaCl2 ble tilsatt og bufferen ble mettet med argon. Stamløsninger av adamalysin II ble preparert ved sentrifugering av proteinet fra en ammoniumsulfatsuspensjon og etterfølgende oppløsning i analysebufferen. Stamløsninger av kollagenase ble fortynnet med analysebuffer. Enzymkonsentrasjoner ble bestemt ved UV-målinger (A280 = 2,8 10<4 >M"<1> cm"<1>, A288 : 2,2 1 04 M"<1> . cm"<1>) og stamløsningene ble lagret under avkjøling. Denne løsning ble fortynnet 1:100 for å oppnå den endelige 16 nM-analysekonsentrasjon. Det fluorogene substrat (DNP-ProLeu-Gly-LeuTrp-Ala-D-Arg-NH2 med en Km på 52 uM, ble anvendt ved konsentrasjon på 21,4 uM; for Kr bestemmelsen er det også anvendt en 12,8 uM konsentrasjon. Substratfluorescens ble målt ved en eksitasjons- og emisjonsbølgelengde på hhv. X = 320 og 420 nm, på et spektrofluorometer (Perkin Eimer, modell 650-40) utstyrt med en termostatstyrt celleholder. Substrathydrolyse ble overvåket i 10 minutter umiddelbart etter tilsetning av enzymet. Alle reaksjoner ble utført i minst tre paralleller. Kj-verdiene for inhibitorene ble beregnet fra skjæringspunkter mellom de rette linjer erholdt ved hjelp av plottene av V0/Vi vs. [konsentrasjon av inhibitor], mens IC50-verdier ble beregnet fra plotter av Vj/V0 [konsentrasjon av inhibitor] eller ved hjelp av ikke-lineær regresjon med enkel robust belastning.

b) Andre metode

Analysebuffer:

50 mM tris/HCl pH 7,6 (tris = tris-(hydroksymetyl)-aminometan)

100 mM NaCl/10 mM CaCl2/5 % MeOH (hvis nødvendig)

Enzym: 8 nM katalytisk domene (Met80-Gly242) av human nøytrofil kollagenase.

Substrat: 10 mikroM DNP-Pro-Leu-Gly-Leu-Trp-Ala-D-Arg-NH2

Totalt analysevolum: 1 ml.

En oppløsning av enzymet og inhibitor i analysebuffer (25 °C) ble preparert. Reaksjonen ble startet direkte ved å tilsette substratet til løsningen. Spaltningen av det fluorogene substrat ble fulgt ved fluorescensspektroskopi med en eksitasjons- og emisjonsbølgelengde på hhv. 280 og 350 nm. IC50-verdi ble beregnet som inhibitorkonsentrasjonen som er nødvendig for å redusere hastigheten av reaksjonen til halvparten sammenlignet med reaksjonen uten inhibitor.

Tabell 1 viser de målte IC50-verdier.

Claims (7)

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel I hvori X, Y og Z hver er oksygen, Ri betegner en gruppe W-V, W er en valensstrek V er en fenylgruppe eventuelt substituert med OH, eller C]-C6-alkyl, fenyl, fenoksy eller CrC6- alkoksy, eller W-V er en C8-C20-alkylgruppe,

R-2 og R3 betegner hydrogen, Pm og R5 betegner uavhengig av hverandre A-D, der A betegner en valensstrek, (C]-C6)-alkylenyl, (C2-C6)-alkenylen, karbonyl, sulfonyl, -CO-(C,-C6)-alkylen- eller -CO-CH2=CH-, og D betegner hydrogen, fenyl, naftyl, fluorenyl, pyridyl, imidazolyl, pyrrolidinyl eller indolyl, eller Pm og R5 betegner sammen med nitrogenatomet de er bundet til, en piperidin eller piperazinring som eventuelt kan være substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre med restene hydroksy, (Ci-C6)-alkoksy, (Ci-C6)-alkyl, HO-(CrC6)-alkyl, HO-(C2-C6)-alkenyl, eller E-G der E betegner en valensstrek, CrC6-alkylen eller C2-C6-alkenylen, G betegner benzyhydryl, pyridyl, fenyl, eller pyridazinyl som eventuelt er substituert med en eller flere substituenter valgt blant Ci-C6-alkyl, CF3, N02 eller S02NH2, idet gruppene oppført under D eventuelt kan være substituert en eller flere ganger med halogen, hydroksy, tio, CrC6-alkyl, hydroksy-Ci-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy, CrC6-alkyltio, amino, Ci-C6-alkylamino, CrC6-dialkylamino, nitro, karboksyl, karboksamido, C]-C6-alkoksykarbonyl, amino eller aminokarbonyl som eventuelt er substituert en eller to ganger med CrC6-alkyl, nitril, okso, sulfamoyl, CrC6-alkylkarbonyloksy, CF3, fenyl, benzoyl, fenoksy og benzyloksyfenyl, under forutsetning av at -NR4R5 ikke er -NH2, og farmasøytisk akseptable salter derav.

2. Forbindelse med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at Ri betegner n-octyl, n-decyl, fenyl, bifenyl- eller 4-fenoksyfenyl, der den terminale fenylgruppe er usubstituert eller substituert med NH2, N02, S02, NH2, S02CH3 (CrC4)-alkyl, (C,-C4)-alkoksy, cyano eller halogen.

3. Forbindelse med formel I ifølge kravene 1-2, karakterisert ved at nitrogen, R4 og R5 danner en piperazinring som er substituert med en fenyl, en pyridinyl eller en pyridazinylring.

4. Forbindelse med formel I ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at den er 5-(4'-bifenyl)-5-[N-4(4-nitrofenyl)piperazinyl]barbitursyre.

5. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at den inneholder minst én forbindelse med formel I ifølge ett av kravene 1 til 4, i tillegg til vanlige bærerstoffer og hjelpestoffer.

6. Anvendelse av en forbindelse med formel I ifølge ett av kravene 1 til 4 for fremstilling av farmasøytiske midler med matriks metallprotease-inhibitorisk virkning.

7. Anvendelse av en forbindelse med formel I ifølge ett av kravene 1 til 4 for fremstilling av farmasøytiske midler med inhibitorisk virkning på adamalysin.