NO310815B1 - Innretning og fremgangsmåte for sortering av trevirkestykker - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning for sortering av trevirkestykker i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 1, samt en fremgangsmåte for sortering av trevirkestykker i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 6.

Det er kjent fra den foreliggende søkers egen allment tilgjengelige norske patentsøknad 19803904, en sorteringsanordning der trevirkestykker sorteres enkeltvis og plasseres på over hverandre anordnede mellomlagringstransportører. Når det er oppnådd et tilstrekkelig antall trevirkestykker til å danne en bunt på en mellomlagringstransportør, hentes trevirkestykkene ut enkeltvis fra mellomlagringstransportøren og stables oppå hverandre.

NO 135704 viser en anordning for å stable trevirkestykker oppå hverandre og ved siden av hverandre til en pakke.

CH 664710, DE 2939720 og US 4159058 viser andre anordninger som utfører den samme oppgaven som NO 135704.

Bortsett fra NO 19803904 er det ikke vist sortering av trevirke i de ovenfor nevnte publikasjoner.

NO 19803904 egner seg fortrinnsvis for små trebearbeidingsbedrifter med forholdsvis lite produksjonsvolum.

For større bedrifter med høyere produksjonsvolum er det mest vanlig å benytte en lang transportør på for eksempel 6-15 meter. Under transportøren er det anordnet et antall pakkemaskiner, som tilsvarer minst antall kvaliteter trevirkestykkene skal sorteres i. Trevirkestykkene føres ned til den pakkestasjon som er bestemt å pakke den aktuelle kvaliteten.

Det er også kjent en anordning omfattende flere over hverandre anordnede mellomlagringstransportører som hver kan ha en lengde på flere 10-talls meter og inntil 100 meter, for å kunne inneholde et antall trevirkestykker tilsvarende én pakke.

Det skal her bemerkes at når det i det foregående og i det etterfølgende tales om bunter, menes en samling av trevirkestykker som i antall kan være fra 2 - 20 i avhengighet av trevirkestykkenes dimensjon. En bunt er fortrinnsvis av en størrelse som kan håndteres for hånd. Når det tales om pakker menes det her en samling av bunter. Én pakke kan inneholde fra 10 til flere hundre bunter avhengig av buntenes størrelse, og er først og fremst egnet for håndtering med gaffeltruck eller lignende.

Ved sistnevnte anordning kan man i prinsippet klare pakkeoppgaven med kun én pakkestasjon, mens den forannevnte anordningen krever flere pakkestasjoner.

Tidligere, og til dels også ennå, pakkes trevirkestykker lagvis i store pakker på opp til flere hundre eller sågar over tusen trevirkestykker, avhengig av dimensjon. Da en stadig større andel av salget av trevirkeprodukter går gjennom et detaljistledd, trevarehandel, har behovet for enklere håndtering økt. Trevarehandelen anser en løsning der hele pakker med enkelttrevirkestykker må håndteres og der og trevirkestykkene fjernes enkeltvis fra pakken når disse skal forbrukes, som svært tungvint. Denne pakkemåten egner seg brukbart i de tilfeller der pakken skal transporteres direkte til en byggeplass der det er behov for et stort antall trevirkestykker på et forholdsvis begrenset område. For en trevarehandel innebærer dette imidlertid en tungvint håndtering og dårlig kontroll med svinn. Det innebærer også mye arbeid med oppmåling av ønsket mengde trevirke.

I de fleste tilfeller vil det være behov for et mer begrenset antall trevirkestykker enn en hel pakke på byggeplassen og det vil ofte være behov for å transportere trevirkestykkene for hånd over visse strekninger. Forbruksmønsteret har også endret seg over tid, slik at det nå ofte er selvbyggere som står for innkjøp, transport og bruk av trevirkestykkene. For eksempel gulvbord selges derfor i svært stor grad i bunter på fra 4 til 7 bord. Disse buntene er som regel omhyllet av plast eller papp og kan håndteres for hånd. For trevarehandelen betyr dette bedre oversikt over varebeholdning og enklere oppmåling, da det vil være angitt på bunten hvor stor total lengde den inneholder.

Én bunt vil nesten alltid inneholde trevirkestykker av forutbestemt kvalitet. Kvaliteten bestemmes i første rekke av trevirkestykkenes iboende egenskaper, slik som utseende

og styrke. Disse kvalitetene deles gjerne inn i fra 3 til 5 klasser. Ofte bestemmende for kvaliteten er også trevirkestykkenes lengde. Det er etter hvert mer og mer vanlig å kappe trevirkestykkene slik at disse har forhåndsbestemte lengder og at alle trevirkestykkene i samme bunt har tilnærmet samme lengde, d.v.s. innenfor et bestemt lengdeintervall. Lengden blir derved også et kvalitetskriterium. Forutbestemt lengdeintervall i hver bunt vil kunne redusere kraftig behovet for tilkapping av trevirkestykker.

For å oppnå forutbestemt kvalitet på trevirkestykkene i samme bunt, må disse sorteres med hensyn på ett eller flere av de ovenfor nevnte kvalitetskriterier før trevirkestykkene buntes. Etter buntingen blir buntene stablet sammen til en pakke, som kan inneholde flere 10-talls eller over hundre bunter, avhengig av dimensjon på trevirkestykkene og størrelsen på buntene. Hver pakke vil da inneholde bunter med trevirkestykker av forutbestemt kvalitet.

Med forutbestemt kvalitet menes her trevirkestykker som har egenskaper, slik som utseende og lengde, som faller innenfor visse kriterier.

Ingen av de kjente anordninger kan utføre denne sorterings-, bunte- og pakkejobben med rimelig tilfredstillelse.

Det er derfor et stort behov for en anordning som kan utføre denne jobben med minimalt plassbehov og med minimalt behov for maskineri.

Den foreliggende oppfinnelse løser denne oppgaven ved de trekk som er angitt i den kjennetegnende delen av det etterfølgende krav 1 eller krav 6.

Ved den foreliggende oppfinnelse oppnås først og fremst både en begrensning av plassbehovet, og da spesielt i maskinlinjens lengderetning, og behovet for pakkestasjoner, da man normalt kun vil ha behov for én pakkestasjon.

Oppfinnelsen skal nå beskrives mer detaljert under henvisning til de medfølgende tegninger, der: Figur 1 viser et sorterings-, bunte- og pakkeanlegg i samsvar med prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, sett ovenfra,

figur 2 viser et sorterings- og bunteanlegg, sett fra siden, som en del av et anlegg ifølge figur 1,

figur 3 viser en sorteringsanordning med mellomlagringstransportører, sett fra siden, som en del av et anlegg ifølge figur 1 og

figur 4 viser en sammenligning av en mellomlagringstransportør for buntede trevirkestykker og en mellomlagringstransportør for enkelttrevirkestykker.

Figur 1 viser en lengdetransportør 1, som tar imot trevirkestykker som for eksempel kommer ut fra en høvelmaskin (ikke vist).

Etter lengdetransportøren er det anordnet et sorteringsbord 2. På dette transporteres trevirkestykkene i tverretningen. Ved sorteringsbordets 2 sidekanter er det også anordnet en respektiv endekappsag 3 og 4 og endefres 5 og 6, for kapping og fresing av trevirkestykkenes ender.

Når trevirkestykket befinner seg innenfor en bestemt sone 7 på sorteringsbordet 2 foretar en operatør 8 en visuell bedømmelse av trevirkestykket. Han trykker på en knapp tilsvarende den kvalitetsklasse han bedømmer trevirkestykket til å ligge innenfor. Kvalitetsklassen overføres til en datamaskin (ikke vist), som også holder rede på hvor trevirkestykket befinner seg til en hver tid.

Ved enden av sorteringsbordet er det anordnet en lengdemåler 9, som for eksempel er en stang utstyrt med følere i form av nedhengende pinner med for eksempel 30 cm mellomrom. Trevirkestykkets lengde tilordnes på samme måte som kvalitetsklasse. Henvisningstall 10 betegner en buntsorteirngsmaskin. Denne er best vist i figur 2. Buntsorteringsmaskinen 10 omfatter et antall lommer 11 tilsvarende minst det antall kvaliteter trevirkestykkene skal sorteres i, d.v.s antall kvalitetsklasser multiplisert med antall lengdeklasser. Hvert trevirkestykke føres inn på en transportør 12, som er anordnet over lommene 11, og slippes ned i den lommen som er avsatt for den kvaliteten trevirkestykket har.

Når en lomme er fylt opp med det antall trevirkestykker som skal buntes sammen, føres bunten ut av lommen og ned på en underliggende transportør 13, slik som bunten 14. Bunten føres så gjennom en stroppestasjon 15, hvor buntene sammenholdes ved hjelp av bånd, teip, plastfolie, papp eller annet egnet materiale.

Det foregående vil være velkjent teknikk for en fagmann på området og skal derfor ikke forklares mer inngående. I det etterfølgende skal imidlertid det nye og særegne ved den foreliggende oppfinnelse forklares.

Henvisningstall 20 betegner en mellomlagringsinnretning (se også fig. 3). Denne omfatter en rekke over hverandre anordnede mellomlagringstransportører 21. Hver av mellomlagringstransportørene har plass til et antall bunter tilsvarende minst det antall bunter som skal pakkes sammen til en pakke. For å bringe buntene 14 opp til de respektive mellomlagringstransportørene er det anordnet en første heis 22 ved mellomlagringsinnretningen 20. Hver mellomlagringstransportør har en inntaksende og en uttaksende.

Hver av mellomlagringstransportørene 21 er innrettet til å motta bunter av forutbestemt kvalitet ved sin inntaksende. Fortrinnsvis legges et antall bunter 14 som tilsvarer ett lag 23 i en pakke, for eksempel 5 bunter 14, tett inntil hverandre på mellomlagringstransportøren 21. Mellom hver lag 23 kan det eventuelt tilveiebringes det en avstand 24, selv om dette strengt tatt ikke er nødvendig. Når en mellomlagringstransportør 21 er fylt opp med det antall lag som skal utgjøre en pakke, føres lagene 23 ett og ett over til en andre heis 25 ved mellomlagringstransportørenes uttaksender. Denne heisen 25 fører laget 23 over til en pakkestasjon 26 via en transportør 27. Her stables lagene 23 oppå hverandre til det er dannet en pakke 28. Etter at pakken 28 er dannet overføres denne til en lengdetransportør 29 som transporterer denne videre til lager eller til transport til kunde.

Figur 4 viser øverst en mellomlagringstransportør 30 for buntede trevirkestykker i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, og nederst en mellomlagringstransportør 31 for enkelttrevirkestykker ifølge teknikkens stand. Man ser tydelig at mellomlagringstransportøren 30 er betydelig kortere enn mellomlagringstransportøren 31, nærmere bestemt 1/5 av lengden. Den kjente mellomlagringstransportørens ekstra lengde utgjør et betydelig areale, som ved den foreliggende oppfinnelse kan utnyttes til andre formål. Dessuten blir sorterings- og pakkelinjen mer oversiktlig og gangtider for personale som må bevege seg mellom de forskjellige enhetene reduseres.

Prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse medfører en rekke tilleggsfordeler. Dersom enkle trevirkestykker utstyrt med not og fjær, for eksempel gulvbord, legges side ved side på en transportør, må disse legges med en viss avstand. Dersom bordene legges inntil hverandre er det svært lett for at fjæren vil hekte seg inn i noten på et hosliggende bord. Når buntede bord legges tett inntil hverandre på en transportør vil det være neglisjerbar fare for at bordene hekter seg i hverandre.

Når trevirkestykkene er buntet vil fremføringshastigheten reduseres til en brøkdel av fremføringshastigheten for enkle trevirkestykker. Dette har stor betydning for drivverk, slitasje og ikke minst maskineriets evne til å absorbere feilsituasjoner uten at hele maskineriet må stanses opp. Spesielt ved håndtering av trevirke med små dimensjoner og ved trevirke med ikke-rektangulært tverrsnitt, vil redusert fremføringshastighet ha stor betydning.

Ved den foreliggende oppfinnelse er det også mulig å operere med et høyere antall sorteringskvaliteter uten at maskineriets lay-out må endres. Dette kan gjøres ganske enkelt ved å anordne flere mellomlagringstransportører i høyden. Takhøyden på lokalene vil som regel ikke være begrensende, men det er i spesielle tilfeller selvsagt også mulig å anordne mellomlagringstransportørene i to eller flere "stabler" ved siden av hverandre.

Pakkemaskinen trenger ikke nødvendigvis å operere kontinuerlig. Denne kan pakke én mellomlagringstransportør tom og så vente til neste mellomlagringstransportør er full. Dette reduserer behovet for overvåkning av pakkemaskinen, i og med at denne vil stå stille deler av tiden.

Med den foreliggende oppfinnelse er det også betydelig enklere å overvåke pakkemaskinen og/eller andre deler av maskineriet elektronisk. Bunter er betydelig lettere å håndtere enn enkle trevirkestykker og muligheter for feilfunksjon, og derved kravet til overvåkning, er derfor sterkt redusert.

Claims (11)

1. Innretning for sortering av trevirkestykker, omfattende en sorteringsanordning (10) for å sortere trevirkestykkene og anordne disse i stablete bunter (14), karakterisert ved at innretningen også omfatter en mellomlagringsanordning (20) for mottak av buntene (14), hvilken mellomlagringsanordning (20) omfatter et antall mellomlagringstransportører (21), som hver er innrettet til å motta et antall bunter (14).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at mellomlagringstransportørene (21) er anordnet over hverandre i høyden.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver mellomlagringstransportør (21) har en lengde tilsvarende minst den samlede bredden av det antall bunter (14) som skal utgjøre én pakke (28).

4. Innretning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at mellomlagringstransportørene (21) har gjennomgående mating, d.v.s. at de er innrettet til å motta bunter (14) ved sin inntaksende og avgi disse ved sin uttaksende, som ligger motsatt av inntaksenden.

5. Innretning ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at en pakkestasjon (26) er anordnet ved mellomlagringstransportørenes (21) uttaksender, hvilken pakkestasjon (26) er innrettet til alene å betjene alle mellomlagringstransportørene (21).

6. Innretning ifølge krav 1, 2, 3, 4 eller 5, karakterisert ved at en første heis (22) for bunter (14) er anordnet ved mellomlagringstransportørenes (21) inntaksender og at en andre heis (25) for ett lag av bunter (14) som skal utgjøre ett lag i en pakke (28) er anordnet ved mellomlagringstransportørenes (21) uttaksender.

7. Fremgangsmåte for sortering av trevirke, der trevirkestykkene først sorteres og legges i bunter (14), karakterisert ved at buntene deretter overføres til en mellomlagringsanordning (20) omfattende et antall mellomlagringstransportører (21).

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at bunter (14) sortert etter en forutbestemt kvalitet plasseres på samme mellomlagringstransportør (21).

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at det mellom bunter (14) som skal utgjøre forskjellige lag i en pakke (28), tilveiebringes en avstand (24) for definering av forskjellige lag.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, 8 eller 9, karakterisert v e d at buntene (14) som er plassert på én mellomlagringstransportør (21) hentes ut ved mellomlagringstransportørens (21) uttaksende når mellomlagringstransportøren (21) er fylt opp med minst det antall bunter (14) som skal utgjøre én pakke.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, 8, 9 eller 10, karakterisert ved at buntene hentes ut fra respektive mellomlagringstransportører (21) i et antall ved siden av hverandre liggende bunter (14) tilsvarende ett lag i en pakke (28).