NO300750B1

NO300750B1 - System for styring av lysstyrke og driftsforhold for gassutladningslamper

Info

Publication number: NO300750B1
Application number: NO914820A
Authority: NO
Inventors: Siegfried Luger
Original assignee: Zumtobel Ag
Priority date: 1990-12-07
Filing date: 1991-12-06
Publication date: 1997-07-14
Also published as: EP0701389A3; DE4039161A1; DE59107686D1; ES2087222T3; DE59106372D1; FI117464B; EP0490329B1; EP0701390A3; FI915757A0; FI915757A; EP0701389B1; NO914820L; DE59109232D1; EP0701390A2; EP0706307A3; EP0989786B1; ATE215770T1; DE59109260D1; ATE262774T1; EP0689373A2

Description

Oppfinnelsen angår generelt et system for å styre lysstyrken og driftsforholdene for lysstofflamper.

Moderne elektroniske drivkretser tjener til styring av lysstofflamper. Derved kan lysstofflampene innstilles til en mer skånsom drift og virkningsgraden til slike lampetyper kan også forbedres. Samtidig oppviser en elektronisTc drivkrets som regel de følgende trekk: En matespenning som kan være en likespenning eller en vekselspenning, blir tilført en likeretter og en mellomkrets-kondensator over et nettinngangsfilter. Dersom innretningen utelukkende drives med likespenning, kan den siste likeretteren bortfalle. På mellomkretskondensatoren blir det dannet en høy mellomkretsspenning U0som ved vanlig nettspenningsmating på 220 V ligger i størrelsesorden ca. 300 V. På mellomkretsen er det tilsluttet en vekselspenningsgenerator som er dannet av en halvbro- eller fullbrovekselretter. Den gir en frekvens-variabel utgangsspenning på en utgangslastkrets, som dersom det ikke er anordnet en halvbrokobling med kunstig spennings-fastsettelse (Spannungsmittelabgriff), oppviser en serieresonanskrets. I rad med serieresonanskretsen ligger utladningsstrekningen til gassutladningslampen eller lysstofflampen som skal styres.

Utgangsfrekvensen til vekselretteren ligger i området omkring 10 kHz - 50 kHz.

Ved de nevnte frekvenser blir virkningsgraden til de tilsluttede lysstofflampene forhøyet i forhold til driften ved 50 Hz-forsyningsnettet. Forhøyet lysutbytte blir oppnådd med samme elektriske inngangseffekt. På grunn av den høye frekvensen kan vekselretterens induktivitet på utgangssiden til serieresonanskretsen holdes lav. Endelig tillater den varia-ble frekvensstyringen en lysstyrkeregulering av lysstofflampen som - på normalt nett - er meget vanskelig å regulere (dimme). Hertil kommer til slutt at ved frekvensstyringen kan også tenning av lysstofflampen forberedes og initieres.

Til det forannevnte tenningsforløp hører også en såkalt varmstart for skåning av lysstofflampen, hvorved varmetrådene til lysstofflampen blir forvarmet før lampen på grunn av resonansopptreden påtrykkes en høy tennspenning som fører til tenning og derved drift av gassutladningslampen. Variasjon i den frekvensen som kontrollerer tenningen, tillater også under drift av "gassutladningslampen en nærmest trinnløs lysstyrkeregulering innenfor vide grenser ved frekvensforskyvning. En slik trinnløs og kontinuerlig styring av lysstyrken krever spesielle forholdsregler på grunn av den negative indre motstand i de lysstofflampene som er i drift.

Et viktig formål for utviklingen av en moderne elektronisk drivkrets er derfor for det første en mest mulig allsidig styringsmulighet, spesielt en lysstyrkeregulering. Dette med henblikk på driftsforholdet såvel som lysstyrkereguleringen for de lysstofflampene som er tilsluttet den aktuelle drivkretsen.

Foruten en allsidig styring og regulering er det også et annet formål ved moderne drivkretser at de skal gi komfortabel håndtering og betjening av mange desentralt anordnede lyskilder. Dette er spesielt med henblikk på storprosjekter hvor omfattende belysningssystemer med et stort antall lyskilder skal installeres.

Fra EP-A-244777 er kjent en styrekrets for gassutladningslamper, som inneholder en mottakerinnretning for mottaking av binære styresignaler. De mottatte binære styresignalene blir ledet videre på omvandlet form til en styreinnretning som avhengig av disse styresignalene innstiller vekselretterens frekvens analogt, og dermed også gassutlad-ningslampens lysstyrke. Styresignalene tjener ifølge denne publikasjonen utelukkende til å styre lysstyrke.

Publikasjonen IEEE Transactions on Applications and Industry, Bind 1A-20, Nr. 5, September 1984, s. 1198-1205, New York, "The Integration of microcomputers and controllable output ballasts" viser et system for styring av lysstyrke for flere lamper. Lampene styres av elektroniske drivkretser, som igjen er tilsluttet til en sentral styreenhet. Faktiske verdier for lampenes lysstyrke blir avlest av fotosensorer, og ført til den sentrale styreenheten. Fotosensorene er anordnet separat fra de elektroniske drivkretsene. Lysstyrken for de tilsluttede gassutladningslampene styres analogt ved hjelp av pulsbreddemodulasj on.

Det er et vesentlig formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe øket sikkerhet for de tilsluttede lysstofflampene, samt forbedrede overvåkningsmuligheter for disse. Sikkerhet ikke minst også for det driftspersonale som må utskifte lamper som har falt ut, og derved er avhengige av at de spenninger som oppstår ved lampeutskifting i kontaktene og i apparatet, er ufarlige. Dette er viktig av den grunn at ved mange belysningssystemer er de enkelte lampene ikke individuelt avslagbare, slik at det er nødvendig å skifte ut lamper mens systemet er i drift.

Ifølge oppfinnelsen løses de foran nevnte problemene ved hjelp av et system for overvåkning og fjernstyring av en eller flere elektroniske drivkretser for gassutladningslamper fra et sentralt styreapparat, hvor hver drivkrets omfatter en likeretterkrets som kan knyttes til vekselstrømnettet

(nettet),

en vekselspenningsgenerator som mates fra

likeretterkretsen og har varierbar utgangsfrekvens,

en lastkrets som inneholder minst en seriesvingekrets og minst en gassutladningslampe og som mates fra vekselspenningsgeneratoren med dennes varierbare utgangsfrekvens,

samt £et sentrale styreapparatet.

Systemet kjennetegnes av at

(a) det sentrale styreapparatet

er forbundet med hver elektroniske drivkrets via respektive buss-ledningspar eller via et enkelt, felles

bus s-ledningspar,

inneholder midler for tilveiebringelse av digitale styresignaler for driftstilstanden, som eksempelvis nød-, sove-, tenne-, av- eller på-tilstand og lampe-lysstyrken og/eller lampeeffekten for hver elektronisk drivkrets, samt for å avgi disse styresignalene til det tilsvarende

buss-ledningspar, og

inneholder midler for å motta og for å vurdere digitale feilmeldinger og/eller digital driftstilstands-

informasjon som avgis fra hver elektronisk drivkrets til

den tilsvarende bussledning, og at

(b) hver elektronisk drivkrets dessuten omfatter et digitalt grensesnitt utformet som sende- og mottakeranordning og forbundet med det tilsvarende buss-ledningspar for å motta de digitale styresignalene avgitt fra det sentrale styreapparatet og for å utsende digitale feilmeldinger og/eller digital driftstilstands-informasjon til det sentrale styreapparatet, og

en styreinnretning forbundet med det digitale grensesnittet, hvilken styreinnretning vurderer de digitale styresignalene som oversendes til den fra det digitale grensesnittet for å styre eller regulere den elektroniske drivkretsen, og hvilken styreinnretning vurderer måleverdisignaler, som tas opp fra den elektroniske drivkretsen, og frembringer digitale feilmeldinger og driftstilstands-informasjon fra disse og overfører dette til det digitale grensesnittet.

I tillegg kan styreinnretningen også virke som reguleringsinnretning for den elektroniske drivkretsen eller hver elektroniske drivkrets, idet den vurderer de opptatte måleverdisignalene fra denne som faktiske verdi-størrelser og vurderer de indirekte og sentralt tilførte styresignaler over det digitale grensesnittet og/eller de direkte og sentralt tilførte styresignaler som nominellverdi-størrelser, og i samsvar med dette tilveiebringer digitale reguleringssignaler for regulering av vekselspenningsgeneratorens utgangsfrekvens.

Det er fordelaktig at et par lysstofflamper på en vekselspenningsgenerator drives av en aktuell ikke-sentral elektronisk drivkrets. Dette gir en såkalt tolampe-drivkrets.

Ved siden av komfortabel lysstyrkeregulering tillater styre- og reguleringsinnretningen målrettet økning av levetiden til lysstofflampene og garanti for sikkerhetsinteressene. Ved hjelp av den forannevnte styre- og reguleringsinnretningen kan driftsforholdet og den aktuelle driftstilstanden for en drivkrets-matet lysstofflampe styres og overvåkes nøyaktig. Således skjer varmstart-, tennings-, dimmings- og utkoblingsforløpet (TENN,DIM,UT,INN) i rekkefølge etter hverandre med høy presisjon og på lampeskånende måte. Utillatelige driftsforhold blir unngått, og før en aktuell tenning, "sørges det for utstrakt forvarming av varmetrådene. Ved siden av lysstyrkeregulert dimmedrift (DIM), kan hele drivkretsen legges inaktiv (SLEEP) når det over lengre tid ikke ønskes noen lysstyrke. I denne tilstanden opptar drivkretsen bare en minimal belastning og man unngår tap.

Ved siden av regelmessig dimmedrift, hvor lysstyrken til lysstofflampene er varierbar (DIM) mellom en minimalverdi (MIN) og en maksimalverdi (MAX), er det også mulig med en nøddrift (NØD), hvor lampen inntar et nødbelysnings-lysnivå. Dette kan forutbestemmes desentralt for den aktuelle innretningen. Ved bestemte farebetingelser blir den automatisk aktivert.

Sende- og opptaksinnretningen er forbundet med den sentrale styreinnretningen over en toveis bussledning. En slik styreinnretning gjør det mulig å fjernstyre en rekke usentralt anordnede elektroniske drivkretser fra et sentralt sted. Ved siden av fjernstyringen gir også styreinnretningen driftstilstandsinformasjon. I belysningssystemet blir det på bakgrunn av feilmeldinger påvist og erkjent opptredende feil som av de usentrale drivkretser blir sendt over toveis-bussledningen til den sentrale styreinnretningen. Vedlike-holdsarbeider blir derved forenklet og fremskyndet. Flerfoldige overvåkningsfunksjoner så som over- og underspen-ningsovervåkning, anordnes nettopp usentralt (patentkrav 6). Ved hjelp av disse overvåkningsfunksjoner blir levetiden til lysstofflampene merkbart øket.

Lysstyrkereguleringen av de usentrale elektroniske drivkretser styrt over bussledningen, skjer over serielle digitale styreord som angir styrekommandoer eller lysstyrke-datainformasjon (patentkrav 13). Spesielt fordelaktig er organiseringen i funksjonsgrupper hvor et flertall drivkretser som f.eks. er anordnet i et rom, er styrbare samtidig og med én enkelt kommando.

Tilkoblingen av sende- og mottaksinnretningen på bussled ningen blir fordelaktig besørget ved hjelp av et differensi-eringsledd. Dette sikrer en sterk dempning av 50 Hz-nettfrekvensen og arbeider med svært små inngangsstrømmer. Demp-ningen av" nettfrekvensen går så langt at det også sikres en polbeskyttelse (Verpolungsschutz),og påtrykking av 220 V på bussledningen gir ikke skadefølger (patentkrav 15).

Når lysstofflampene etter tenning styres til dimmedrift, kan det forekomme lyspulser med kort varighet. Disse har sin årsak i den energi som er lagret i utgangskretsen ved tenningsforløpet og som deretter fremstår som uønsket lyspuls ved dimmedrift. Dette kan avhjelpes ved forlengelse av - den egentlig levetidsforkortende - glimfasen mellom tenning og stasjonær drift (patentkrav 19). En faktisk levetids-forkortelse unngås imidlertid ved at glimområdet bare forlenges med en liten lysstyrkeverdi. Jo større lysstyrke, desto kortere glimfase og desto hurtigere overgang fra tenningsdrift til normaldrift (patentkrav 20).

Dersom styre- og reguleringsinnretningen ifølge oppfinnelsen blir tilført en rekke m målestørrelser fra den elektroniske drivkretsen, kan man ut fra disse erkjenne en rekke driftstilstander, henholdsvis faretilstander og unngå disse. Videre blir det mulig med en virkelig effektregulering som arbeider lampetypeuavhengig (f.eks. argon-lamper eller krypton-lamper). Det er fordelaktig hvis lampelysstyrkeregu-leringen oppnås ved hjelp av en frekvensmodulasjon eller ved en kombinasjon av frekvensmodulasjon og driftssyklusendring (patentkrav 12).

Når det gjelder overvåkningsaspektet kommer også styringen av varmetrådstrømmen til lysstofflampen inn. Denne gir en nøyaktig beskjed om hvorvidt bestemte lamper er defekte eller ikke i det hele tatt er innkoblet (patentkrav 27).

De "løpende sjikt" som opptrer ved sterk dimmedrift blir på fordelaktig måte unngått når den høyfrekvente lampeveksel-strømmen overlagres en liten likestrømskomponent (patentkrav 29) .

Blir det innsatt et par lysstofflamper for hver drivkrets, og lysstofflampene mates fra en felles vekselspennings generator, bevirker det induktive symmetrielementet ifølge oppfinnelsen en symmetrisk drift for begge lysstofflampene (patentkrav 32). En spenningsstyrt trådoppvarming gjør det mulig med lampeindividuelle varmetransformatorer som med sin primærvikling er tilsluttet vekselspennings-utgangskretsen (patentkrav 36). Over en primærstrømregistreririg kan styre-og reguleringsinnretningen til enhver tid trekke slutninger om varmetrådbeskaffenheten og derved identifisere allerede skadete lysstofflamper eller lysstofflamper som snart vil falle ut (patentkrav 37).

Ytterligere fordelaktige aspekter og utførelsesformer ved systemet ifølge oppfinnelsen er beskrevet nærmere i under-kravene. Under henvisning til tegningene skal utførelses-eksempler av oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende. Tegningene viser følgende: Fig. 1 er et blokkskjema av en elektronisk drivkrets ifølge oppfinnnelsen, Fig. 2 er et blokkskjema over systemtanken ifølge oppfinnelsen, hvor flere usentrale drivkretser over en bussledning 12 er forbundet med en sentral styreinnretning. Fig. 3 er et blokkskjema over et utførelseseksempel på styre- og reguleringsinnretningen ifølge oppfinnelsen som integrert krets 17, Fig. 4 viser prinsippet for en inngangskrets 2 0 med to måleverdiregistreringer, Fig. 5 er et utførelseseksempel på den transformator-koplede trådoppvarmingen til en lysstofflampe med tre måle-følere, Fig. 6 er et utførelseseksempel på en utgangskrets 4 0 ifølge oppfinnelsen, med symmetrielement TRI for to lysstofflamper, Fig. 7 er er prinsippskjerna for vekselspenningsgeneratoren med styrende drivkrets 31, Fig. 8a-c viser blokkskjematisk sende- og mottaksinnretningen 10 med forskjellige utforminger av koplingskretsen til bussledningen 12, Fig. 9 er et lysstyrke-tidsdiagram for å forklare

utkoplings- og nødbelysningsdriften,

Fig. 10 er et lysstyrke-tidsdiagram for å forklare henholdsvis mykstart- og mykstoppfunksjonen ved en system-utforming i henhold til Fig. 2. Fig. 1 viser først et blokkskjema over et utførelses-eksempel på en elektronisk drivkrets i henhold til oppfinnelsen. Nettspenningen UN blir tilført en inngangskrets 20 (likeretterkrets) - eventuelt over en bryter Sl. Denne kretsen frembringer mellomkretsspenningen U0,Udcsom tilføres vekselspenningsgeneratoren 3 0 (vekselretter). Vekselspenningsgeneratoren 3 0 avgir sin høyfrekvente utgangsspenning UHF på en utgangs-lastkrets 4 0 som inneholder én eller flere lysstofflamper LA1,LA2. Fra såvel vekselspenningsgeneratoren 3 0 som lastkretsen 40 kan det uttas en rekke system-måleverdier (prosess-størrelser). Måleverdiene blir sammen ført til en styre- og reguleringskrets 17 som på sin side frembringer de digitale styresignaler for vekselretteren 30. Disse blir potensialforskjøvet over en drivkrets 31 og tilført vekselretterens utgangs-MOS-FET'er. Styre- og reguleringsinnretningen 17 er dessuten tilordnet en sende- og mottaksinnretning 10 som over en bussledning 12 er forbundet med andre drivkretserer og/eller med en sentral styreinnretning 50.

Sistnevnte er vist på Fig.2. Der er en rekke elektroniske drivkretser 60-1, 60-2, 60-3, ... 60-i tilkoplet en felles bussledning 12. Alle drivkretserer er forbundet med den sentrale styreinnretningen 50 over denne bussledningen, til hvilken styreinnretning det er tilordnet en indikator 51. Over bussledningen 12 er det nå mulig å styre enkelte eller flere av de nevnte drivkretser og å overføre kommandoer til dem som f.eks. utkopling, innkopling, tenning m.v.Lysstyrkeverdier kan også forhåndsinnstilles og omvendt kan feilinformasjon avsøkes fra de enkelte innretninger. Slik blir styreinnretningen 50 til enhver tid informert om den fullstendige systemtilstanden, slik at det kan garanteres høy grad av driftssikkerhet, og hurtig betjening eller vedlikehold av de usentrale drivkretser, henholdsvis av deres

lysstofflamper, blir mulig.

Funksjonsblokkene 20,30,40,10,17 som er vist på Fig. 1, skal nå forklares nærmere under henvisning til figurene.

Fig." 3 viser styre- og reguleringsinnretningen 17 som integrert krets. Denne blir tilført de mange m måleverdier som uttrykker prosess-signalene på Fig. 1. Den'"avgir to digitale styresignaler for endetrinntransistorehe til vekselretteren 30, som over en drivkrets 31 blir ytterligere forsterket og potensialforskjøvet.

I tillegg til de m måleverdiene blir styre- og reguleringsinnretningen 17 også tilført n nominelle eller fastlagte verdier. Disse påvirker den innstillbare styre- og reguleringsmåten. Videre er det anordnet en sende- og mottaksinnretning 10 som kan være del av styre- og reguleringskretsen 17 eller adskilt fra denne, hvilken sende- og mottaksinnretning enten direkte eller via en koplingskrets er forbundet med bussledningen 12. Denne danner seriegrensesnittet som gjør det mulig for styre- og reguleringsinnretningen å formidle feil og driftstilstandsinformasjon til den sentrale styreinnretningen 50.

De foran nevnte n nominelle eller fastlagte verdier kan også tilføres denne sende- og mottaksinnretningen 10, som etter passende bearbeidelse sender signalene videre til styre-og reguleringskretsen 17. De nominelle eller fastlagte verdiene kan eksempelvis være nødbelysningsnivået (NØD), det minimale lysstyrkenivået (MIN) og det maksimale lysstyrkenivået (MAX). Innenfor de to sistnevnte nivåer kan driften av det innstillbare lysstyrkenivået (DIM) bevege seg.

Som kommando- og dataord såvel som feilinformasjonsord anvendes serielle digitale dataord med 8 bits lengde. Andre verdilengder er mulig. Til hver usentral elektronisk drivkrets er det tilordnet en adresse som gjør det mulig å kommunisere med separate drivkretser over adressen til sende-og mottaksinnretningen 10 for å avsøke informasjon hos dem eller oversende kommandoer. Toveis-arbeidsmåten til bussledningen 12 muliggjør en problemfri og rimelig kopling mellom en rekke usentrale drivkretser og en sentral

styreinnretning (50).

Fig. 4 viser et prinsippskjerna for en inngangskrets slik den kan anvendes for å mate vekselspenningsgeneratoren 3 0 fra et forsyningsnett med spenning UN. Inngangskretsen består av kapasitive inngangsfiltre og eventuelt av en overtonedrossel. Kondensatorene som er anordnet i Y-krets tjener "til gnist-eller radiostøydemping. Parallelt med disse er det koplet en overspenningsavleder eller en VDR. En fullbølgelikeretter tilsluttes, men denne kan fjernes hvis innretningen drives med likespenning. Etter likeretteren er det koplet en mellom-kretskondensator C4 som ved 220 V nettspenning lader seg opp til ca. 300 V med en rippel- eller restpulsasjon på ca. 10%.

På grunn av at amplitudefaktoren skal holdes lav, må mellomkretsspenningen U0være godt glattet.

Parallelt med mellomkretskondensatoren C4 ligger en spenningsdeler R18,R28 på hvilken det kan uttas et målesignal som er proporsjonalt med mellomkretsspenningen. På et lavpass R21,C25 registreres et signal som er proporsjonalt med matespenningen, og likedan hvordan det mellomkretsspennings-avhengige målesignalet blir tilført styre- og reguleringsinnretningen 17. Begge målesignalene tjener til matespen-ningsovervåkning og derved driftssikkerheten til den elektroniske drivkretsen.

Fig. 5 viser et utførelseseksempel på en lastkrets 40 i henhold til oppfinnelsen med en varmetransformator L5 for for-varmingen av varmetrådene til lysstofflampen LAI. På Fig. 5 er vist bare den ene av et par lampekretser. Utførelses-eksemplet i henhold til oppfinnelsen oppviser et par av disse grenene, dvs. to lysstofflamper LA1,LA2 på en vekselspenningsgenerator-utgang som avgir den høyfrekvente vekselspenningen UHF mellom de seriekoplede effekt-koplingstransistorene V21 og V28. Vekselspenningsgeneratoren blir matet med en mellomkretsspenning Udcfra inngangskretsen 20 på Fig. 4. Da lysstofflampene i drift har en negativ indre motstand, må de under tenningforløpet (TENN) mates med høye spenningsspisser og ved oppvarming av trådene med tilsvarende varmeeffekt. Fra utgangstilkoplingen til vekselretteren 3 0 føres en serie resonanskrets L2,C15 over et symmetrielement TRI, som skal beskrives nærmere senere, på utladningsstrekningen H2,H4 til lysstofflampen. Videre er det anordnet en målemotstand 32 i serie med"lysstoffrøret, på hvilken det avgis en spenning som er proporsjonal med lampestrømmen IL1, og som tilføres styre-og reguleringskretsen 17. Mellom spolen L2 og kondensatoren C15 er det koplet en tenningskondensator C17 mot jord (NULL). Ved hjelp av denne anordningen kan dimmeregistreringslinjen til utladningslampen bli målt og sammenlignet, da motstanden til kondensatoren C15 vil avta ved stigende frekvens og motstanden til utladningslampen vil tilta. Parallelt med tenningskondensatoren C17 ligger også primærviklingen til varmetransformatoren L5, og videre i serie med denne ligger en Zenerdiode V15 og en målemotstand RIO. På den sistnevnte blir det tatt ut en spenning som er proporsjonal med varmetråd-strømmen IW1og denne spenningen blir tilført styre- og reguleringskretsen 17 som en ytterligere systemstørrelse. Da vekselretteren 3 0 innpreger en utgangsspenning og varme-transf ormatoren hovedsakelig ligger parallelt med lysstofflampen LAI, blir det over varmetransformatorens sekundærvikling innpreget en spenning på dens sekundærviklinger. Hver av de to sekundærviklingene forsyner potensialfritt en av de to varmeviklingene H1,H2 og H3,H4. På primærside-målemotstanden RIO blir så summen av varmetrådstrømmene IW1målt. Den videre seriekoblede Zenerdiode V15 genererer i primærviklingen til L5 en likestrømkomponent, som imidlertid ikke blir overført, men som mangler i lampestrømmen IL1og derved forsyner lampeutladningen med en ekstra likestrømandel i størrelsesorden ca. 1 % av den faktiske utladningsstrømmen. Dette forhindrer effekten av "løpende sjikt", som opptrer ved dimming av lampene. De "løpende sjikt" består av lys/mørk-soner som spesielt opptrer ved dimming og som med gitt hastighet løper langs rørene. Overlagring av en liten likestrøm akselererer denne løpeeffekten på slik måte at den ikke lenger virker forstyrrende.

For oppvarming blir vekselretteren 3 0 drevet med en høy frekvens fmaxslik at det opptrer en vekselspenning på konden satoren C17, hvilken spenning ikke er egnet til tenning av lampen LAI. I denne driftstilstanden blir varmespiralen eller trådviklingen til lampen oppvarmet over L5, hvorved, avhengig av kaldle"dereffekten til trådene, lampen først opptar en høy og så en lavere varmestrøm. Etter ca. 750 msek forvarmetid blir tenningen (TENN) av lampen innledet.

Ved tenningen av lysstofflampen blir frekvensen f til vekselretteren 3 0 redusert slik at den nærmer seg resonansfrekvensen f til utgangs-serieresonanskretsen L2,C15. Derved oppstår det på C17 en spenningsforhøyelse som ligger i stør-relsesorden ca. 750 V (topp). Derved blir en funksjonsdyktig lampe tent.

Såsnart lampen LAI eller LA2 har tent, blir serieresonanskretsen L2,C15 eller L3,C16 sterkt dempet. Dette bevirker for det første en forskyvning av resonansfrekvensen f0og for det andre en umiddelbar senkning av vekselspenningen på den aktuelle lampen. Senkningen blir registrert av styre-og reguleringskretsen 17 over spenningsdeleren R27,R25 som er parallellkoblet med lampen. Denne kretsen innleder så den egentlige driftsfasen (DIM) til' lampene.

For effektiv drift av lampen blir frekvensen f til vekselretteren 3 0 regulert slik at effekten til lampen til-svarer den forutbestemte nominelle verdi, dvs. det ønskede lysstyrkenivå. Jo høyere frekvensen i driftstilstanden blir, desto lavere blir lampelysstyrken. Driftsfrekvensen til vekselspenningsgeneratoren 3 0 kan derved også bli forskjøvet til verdier i størrelsesordenen til varmefrekvensen eller over denne. Ved maksimal belastning (MAX) kan det også innstilles en utgangsfrekvens som ligger under tenningsfrekvensen, men likevel over resonansfrekvensen til serieresonanskretsen L2,C15. Driftstilstanden til lampekretsen 14 kan variere sterkt avhengig av den innsatte lampen, eksempelvis argon-eller krypton-lampe, eller avhengig av den valgte lampeeffekt.

Kombinasjonen fra kondensatoren C24 og diodene V3 0,V31 medfører en frekvensavhengig demping av utgangskretsen ved spenningsforhøyelse. Den er spesielt viktig når det forekommer høye frekvenser og høye impedanser, altså f.eks. ved manglende lampe eller ved forvarming av allerede varm spiral eller trådvikling. En slik kopling hjelper til med å begrense spenningsforhøyelsen ved ikke-tent eller manglende lampe hvis slik forhøyelse er uønsket. C24 er valgt slik at dempingen ved tenningstidspunktet forblir tilstrekkelig liten.

Fig. 6 viser utgangskretsen på Fig. 5 for toflammedrift, dvs. to lysstofflamper på en vekselretter. Her er også symmetritransformatoren TRI fullstendig inntegnet. Hver vikling blir gjennomstrømmet av én av de to lampestrømmene. Dette skjer mot hverandre slik at ved strømamplitude-avvik oppstår det en resulterende magnetisering som induserer en spenning som virker symmetriserende i det induktive elementet. En slik transformator er fordelaktig hvis byggedeltoleranser og lampetoleranser såvel som forskjellig temperaturforhold i lampene ville medføre at disse i dimmet tilstand lyste med forskjellig lysstyrke. Ved hjelp av symmetrielementet TRI blir denne effekten ved tolampelys unngått. Dersom det drives flere lampepar på én vekselspenningsgenerator-utgang, skal det anordnes et slikt symmetrielement TRI for hvert par.

Av Fig. 6 fremgår det videre at foran hver lysstofflampe er det koplet en individuell serieresonanskrets og parallell-koplet en individuell tennekondensator C17,C18. Dette muliggjør en relativt uavhengig tenningsfase samt synkronisering ved dimmedrift. Parallelt med tenne-kondensatoren C17,C18 ligger så en spenningsdeler R25-R28 som fører et signal som er proporsjonalt med utgangsveksel-spenningen til styre- og reguleringsinnretningen 17. På samme måte er det også mulig å kople spenningsdelerne direkte i parallell med lysstofflampen, dvs. bak symmetrielementet TRI.

I serie med lampene, hvilket allerede er beskrevet for en lampekrets på Fig. 5, er det for hver og en anordnet en strømmåle-shunt R31,R32. På disse blir det tatt ut et signal som er proporsjonalt med lampestrømmen og som i styre- og reguleringskretsen 17 kan multipliseres med det forannevnte lampespenningssignalet. På denne måten blir det sikret at det til enhver tid er tilgjengelig et signal som er proporsjonalt med den faktiske lampeeffekt Pnom, henholdsvis lysstyrken E, og som kan forutinnstilles som momentanverdi for nøyaktig lysstyrkeregulering.

Fig. 7 viser detaljert vekselretteren 30 med dennes utgangsef~f ekttransistorer V28,V21. Mellom disse blir den høyfrekvente vekselspenningen UHF avgitt på den foran beskrevne lastkrets 40. Begge effekttransistorer blir styrt over en styrekrets 31 som får sitt styresignal fra styre- og reguleringskretsen 17. Det kan forekomme usymmetriske utkoplings- eller innkoplingsforsinkelser for de aktuelle transistorene slik at prinsipielt kan man unngå en felles styring av begge transistorene V21,V28. Den øvre transistoren blir matet over en (ikke inntegnet) bootstrap-krets, den nedre transistoren og systemstyringen 10,17,31 mottar sin styrespenning over en formotstand og en glattekondensator C5 fra mellomkretsspenningen U0. Ved siden av den nevnte strømforsyning fra mellomkretsen finner det også sted en vekselspenningskopling med lite tap fra den svingende vekselretteren 30 over en koplingskondensator C21, diodene V12,V7 og induktiviteten L7 i lagerkapasiteten C5.

Strømmen som tilføres glattekondensatoren C5 gjennom formotstanden eller en strømkilde Iq, er tilstrekkelig til å mate IC31 og styre- og reguleringskretsen 17 i utkoplet drift

(SLEEP).

Ved drift av vekselretteren er det tilstrekkelig med den

lastinnkoplede forsyningen som er utkoplet over en kondensator C21, likerettet over de nevnte byggedeler V12,V7,L7 og glattet over C5. Denne matespenningsutvinningen er nærmest tapsfri da det bare blir innsatt reaktive elementer for strømbegrensning. Ved hjelp av de antiparallelle dioder V14,V15 som er innkoplet i den nedre vekselretter-halvgrenen til transistoren V21 og motstanden R34 koplet parallelt med disse, frembringes en grenstrøm Imax som er proporsjonal med spenningssignalet UKap. Dette blir som de andre prosess-signalene, tilført styre- og reguleringskretsen 17. Denne kan på bakgrunn av dette fastslå strømretningen til strømmen som flyter gjennom vekselretteren i øyeblikket før åpningen av V21 Dersom denne strømmen er negativ, så befinner lastkretsen 40 til vekselretteren 30 seg

i et utillatelig kapasitivt område. Den utgjør derved en fare for den styrende vekselretteren. Ved siden av den rene amplitudedetektering kan det også foretas en fasetilstands-bestemmelse, hvor laststrømmen IL1blir innstilt i forhold til vekselrettergrenstrømmen Imax/og av dette kan den relative fasen til begge strømmene frembringes for detektering av driftstilstanden.

Erkjennelse av et utillatelig kapasitivt driftsforhold blir besvart av styrekretsen 17 med en økning i driftsfrekvensen f til vekselretteren 30, hvorved lastkretsen 40 igjen blir drevet induktivt. Den forannevnte kapasitive driftsmåten inntrer overveiende ved lav matespenning. Ved hjelp av grenstrømregistreringen kan ødeleggelse av byggeelementer unngås på sikker måte.

Fig. 8 viser sende- og mottaksinnretningen 10 samt det forankoplede koplingsfilter som busstilkoplingen til styre-ledningen 12 skjer med. I dette eksemplet er de nominelle verdiene for minimums-, maksimums- og nødbelysnings-styrke (unøD' UMIN' umax) forutbestemt for digitalgrensesnittet 10. Videre er det anordnet en digitalinngang DAT over hvilken både styresignalene fra en sentral styreinnretning nådde den usentrale elektroniske drivkrets, og som også blir meddelt feilsignalene fra den usentrale drivkrets til den sentrale styreinnretning. Det serielle grensesnittet gjør det mulig å fjernstyre den elektroniske drivkretsen ved hjelp av et

digitalt kommandosignal eller kommandoord. Som slikt digitalt signal er det gitt et 8-bit dataord. Dette blir differensiert av de to kondensatorene C22,C23, og så med halvparten av matespenningen til reguleringskretsen 17, henholdsvis sende- og

mottakskretsen 10, potensialforskjøvet og så tilført digital-inngangen DAT til grensesnittet 10 over en

dempningskondensator C12. Derved kan både 50 Hz-nettfrekvensen undertrykkes og også inngangsstrømmen til hvert grensesnitt holdes liten. Fig. 8b viser en ytterligere utførelsesform av busstilkoplingen. Her er begge bussledningene 12 induktivt koplet til datainngangen til digitalgrensesnittet. Dersom det drives drivkretserer med

koplingsfilteret vist på Fig. 3 i forskjellige faser av trefasevekselstrømnettet, kan det strømme utjevningsstrømmer som påvirker dataoverføringen på forstyrrende måte. Disse utjevningsstrømmer kan likeledes flyte i kretsen ifølge Fig. 8b. De har riktignok en tendens til å øke da det ikke eksisterer noen primærsidig masseforbindelse. En fordelaktig videreutvikling av denne kretsen er vist på Fig. 8c. Ved anvendelse av en sekundærvikling med midt-tilkopling blir kretsen polsikker. Det er også mulig å bruke en optisk kopling,men denne medfører forhøyet strømforbruk.

Det er fastsatt 255 lysstyrkeverdier (tilsvarende 8 bit) som innstillingssignaler. Det er også mulig med styresignalet "UT" angitt ved det binære ordet "Null". Ved hjelp av det forannevnte signalet UT flytter total-drivkretsen seg umiddelbart eller etter en kort tidsperiode til en strømbesparende utkoplingsmodus (SLEEP). I denne modus er målestrømforbruket til hele drivkretsen minimal. Vekselretteren 30 og styrekretsen 31 blir satt ut av drift, og eventuelt etter en liten tidsforsinkelse, også de vesentlige deler av styre- og reguleringskretsen 17. Det er kun mottakskretsen til sende- og mottaksinnretningen 10 og over-våkningskretsen for registrering av nøddrift (NØD) som forblir aktivert. Effektforbruket for hele kretsen synker dermed til under 1 W. Dersom det i en slik tilstand innkommer et nytt innstillingssignal, foretar imidlertid styre- og reguleringskretsen 17 umiddelbart den innkoplingssekvensen som med forvarming og tenningsforløp (TENN) fører over i den stasjonære drift, og der blir det umiddelbart sørget for øyeblikkelig innstilling av de ønskede lysstyrkeverdier (DIM).

Foruten styring av lysstyrken og nødbelysningsmodusen samt utkoplingsmodusen (SLEEP-modus), påligger det styre-og reguleringskretsen 17 også den oppgave å hente ut informa-sjoner som er av viktighet for overvåkning og styring av drivkretsen, fra samtlige forannevnte prosess-størrelser.

Disse er spenningsovervåkningen, nøddrift-opprettholdelse og overvåkning av lysstofflampene med hensyn på spiralbrudd eller gassfeil. Videre kan de forskjellige driftstilstandene til lysstoffrørene, så som tenning, forvarming og stasjonær drift, utskilles ved hjelp av målestørrelsene. I det følgende skal de prosess-størrelser som er målt og fremtrukket for ytterlige"re kontroll, sammenfattes:

Matespenning Uac,UN,

under-/overspenning UNmin, UNraax, batterispenning UB,

mellomkretsspenning U0,dc,

lampestrøm/driftsstrøm IL1,IL2'

lampespenning UL1,L2/

utgangsspenning UHF,

utgangsstrøm IHF,

spiral- eller trådstrøm IWi'W2'

vekselspenningsgenerator-grenstrøm IKap •

På bakgrunn av de oppførte størrelser blir overspenning og underspenning i mellomkretsen og i matekretsen registrert. Styre- og reguleringskretsen 17 kopler derved alle funksjonene ut når spenningen blir for høy, og kan først tre i funksjon igjen når spenningen først har vært utkoplet og igjen blir innkoplet. Opptreden av underspenning, noe som fører til en farlig kapasitiv drift av vekselretteren, blir besvart ved at styrekretsen 31 sperres. Sålenge nettmatingen ikke har den nødvendige spenning til å garantere oppvarmingsforløpet til varmetråden og unngå kapasitiv drift, foretar styre- og reguleringsinnretningen 17 ingen tenning. Først etter overskridelse av en forutbestemt terskelverdi, blir tennings-forløpet utløst. Dette skjer automatisk.

En nøddriftsomkopling til en forutgitt nødbelysnings-lysstyrke skjer f.eks. når det over den vanlige vekselspennings-mateinngangen til innkoplingskretsen 20 og over måleføleren R21,C25 (Fig.4) registreres en likespenning UN av reguleringskretsen 17. Til dette tjener en tellelogikk som ved uteblivelse av over- eller underskridelse av en forutgitt terskelverdi innleder nøddriften. Dette kan skje etter en forutbestemt dødtid som går over enkelte, muligens manglende, halvbølger.

Dersom den normale matevekselspenningen Uac, UN i et lyssystem faller ut, blir det lagt en nødmatespenning UB, som kommer fra batterier eller en generator, på nettspennings-ledningen. Dette registrerer de elektroniske drivkretsene automat i s"k.

Ved nøddrift blir ikke lenger lysstyrken til lysstofflampene gitt ved den digitalt forutinnstilte lysstyrkeverdien DIM, men innstilt ved hjelp av en desentralt plassert trimmeverdi på innretningen, hvilken trimmeverdi kan forutinnstilles over inngangen UNØD. Dersom drivkretsen ved inntreden av denne nøddrift befinner seg i utkoplingsmodus (SLEEP), dvs. med lampen og vekselretteren utkoplet, så gjennomfører den først et normalt tenningsforløp (TENN) for deretter å innstille til nøddriftslysstyrke.

Ved erkjent slutt på nøddriftstilstanden går den elektroniske drivkretsen tilbake til den forutgående tilstand, som kan være UT-tilstanden dersom drivkretsen befant seg der på forhånd. Den kan imidlertid også være den opprinnelige lysstyrkeverdien (DIM), dersom dette var tilstanden før kravet om nøddrift forelå.

Ved registrering av spiral- eller trådstrømmen skjer en identifisering av om hvorvidt en lampe ikke er innsatt eller om én av de to trådene er brutt. Ved et av disse feiltilfeller blir vekselretteren 30 drevet ved sin maksimale frekvens fmax/hvilket for det første har som følge at det som før flyter en varmestrøm når den defekte lampen er utskiftet, og for det annet at spenningen på den defekte lampen blir satt ned til den lavest mulige. Dette er viktig for overholdelse av sikkerhetsbestemmelsen ifølge VDE. Den induktive delen av serieresonanskretsen på utgangen blir ved den nevnte høye frekvensen fmaxi forhold til den kapasitive motstanden til tenningskondensatoren C17 så høy at spenningen på utgangen begrenses til ufarlige verdier, og det består ingen fare for betj eningspersonalet.

Ved innsetting av en funksjonsdyktig lampe blir, etter oppvarmingstiden, tenningsforløpet (TENN) innledet uten ytterligere foranstaltninger.

Den interne forløpsstyringen i styre- og regulerings kretsen 17 begrenser videre også antallet startforsøk til to, og innstiller (sender) da alltid et feilsignal over sende- og mottaksinnretningen 10 på toveisbussen 12 når det foreligger et feiltilfelle, f.eks.hvis lampen mangler, hvis det foreligger brudd i varmespiralen eller en gassfeil. Dette gjelder også ved nøddrift, da lampefeil ikke kah stoppe nøddrift.

Feil i ledningsføringen som fører til kortslutning av lampens utladningsstrekning, kan på grunn av prosessignalene registreres når lampespenningene blir overvåket på en forutbestemt minimal verdi. Samtidig fører underskridelse av denne forutbestemte verdien, likesom ved nettoverspenningsovervåk-ningen, til utkopling av hele den elektroniske drivkretsen.

Også vanskelighet med å tenne lampen, f.eks. på grunn av gassfeil, blir registrert av styre- og reguleringskretsen 17. Hvis lampen i et tenningsforsøk ikke blir tent innen en forutbestemt tenningstid, dvs. hvis det ikke inntrer et fall i spenningen på tenningskondensatoren C17 i denne tidsperioden, griper den nevnte sperren inn.

Foruten fullstendig utkopling og feilmelding kan man også avvente en gjentakelsestid, hvoretter det foretas et fornyet tennings- og startforsøk. Skjer det heller ikke nå noen tenning, reagerer styre- og reguleringskretsen 17 som ved varmetrådbrudd og innstiller frekvensen til vekselretteren 3 0 på maksimalverdi<f>max-

Ved utskifting av lampe, noe styre- og reguleringskretsen 17 oppfanger ved stigning av lampespenningen eller en endring i varmetrådstrømmen, skjer et nytt tenningsforsøk etter gjen-innsetting av en ny lampe.

Regulering av lysstyrken i lysstofflampene skal forklares i det følgende. Det finner sted en ekte lysstyrkeregulering som uavhengig av lampetype gir lik lampeeffekt - ved hovedsakelig lik lampevirkningsgrad. De momentanverdi-bestemmende målestørrelser lampestrøm, lampespenning blir multiplisert og analogt eller digitalt sammenlignet med de over sende- og mottaksinnretningen 10 fjernstyrt forutbestemte nominelle eller fastlagte verdier. Sammenligningsresultatet styrer direkte eller over en reguleringsinnretning frekvensen f til vekselspenningsgeneratoren 30. Dersom det er ønskelig med mer nøyaktig lysstyrkeinndeling, kan det være anordnet en logaritmisk nominellverditilpasning. På samme måte kan det gjennomføres en eksponensiell momentanverdivurdering. Foruten lampetypeuavhengighet oppnås også kompensasjon for lampens alder, den aktuelle driftstemperaturen og også for mulig svingende nettspenning UN.

Med den prosessignalstyrte driftstilstandsovervåkningen er det også mulig å tenne lampen ved lave lysstyrkeverdier, hvorved den normalt opptredende lyspuls kan unngås. Dette er avhengig av den energi som er lagret i utgangskretsen under tenningsforløpet, og som etter tenning utlades i lampen som et støt. For undertrykkelse eller fjerning sørges for en hurtig tenningsregistrering og en hurtig reduksjon av lampestrømmen etter tenning - ved endring av lampebrennspenningenL1,L2. Dette siste skjer ved øyeblikkelig forskyvning av veksel-retterutgangsfrekvensen i retning mot høyere frekvenser. Hermed blir glimmerområdet mellom tenningen og den stasjonære gassutladningen forlenget på kunstig måte. Dette ville normalt føre til en reduksjon av lampens levetid. Dette unngås imidlertid i utførelseseksemplet fordi forlengelse av glimfasen bare finner sted for de kritiske lave lysstyrke-verdiene. For store lysstyrkeverdier holdes strømmen på et høyere nivå, hvorved glimfasen blir forkortet. Dette kan innstilles per software ved hjelp av digitale styreord og sende- og mottaksinnretningen 10.

På Fig. 9 er det vist et lysstyrke-tidsdiagram hvor lysstyrken til lampen styrt av drivkretsen i henhold til Fig.

1 varieres tidsavhengig. Først bestemmes maksimal lysstyrke fulgt av en over bussledningen 12 og digitalgrensesnittet 10 forutbestemt utkoplingssyklus. Lysstyrken blir redusert til null etter en forutbestemt stigning, og så kopler vekselretteren 30, dennes drivkrets 31 og vesentlige deler av styre-ICen 17 seg ut for strømsparing. Den derpå følgende nød-belysningstilstand fører - på tross av utkoplet system - til en styrt tenning samt oppbygging av lampelysstyrken til den forutinnstilte nødbelysningsstyrke (NØD). Denne kan forandres ved å endre den forutinnstilte nominelle verdi UNØDfor hver desentral drivkrets. Likeledes kan den på Fig. 9 inntegnede maksimale" og minimale lysstyrkeverdi (MIN,MAX) innstilles eller utlignes ved forutinnstilling av en tilsvarende nominell verdi.

På Fig. 10 er det skjematisk vist en programteknisk styrt "mykstart" som lysstyrke-tidsdiagram. Den elektroniske drivkrets 60 befinner seg først i utkoplet tilstand (UT). Kommandoen "mykstart" fører nå enten til en automatisk stigningsregulert økning i lampelysstyrken - etter tenning av lampen - eller til en programstyrt inkremental økning i lampelysstyrketrinn. I det siste tilfellet blir det i bestemte tidsavsnitt sendt ut inkrementalt voksende lysstyrkeverdier fra den sentrale styreinnretningen 50. De usentrale drivkretser utfører oppgavene nærmest uten forsinkelse. Hermed er det muliggjort en endringshastighetsstyrt (regulert) stigning og senkning av lysstyrken til de usentrale lyskilder.

Claims

1. System for overvåkning og fjernstyring av en eller flere elektroniske drivkretser (EVG 60-1 til 60-i) for gassutladningslamper (LAI, LA2) fra et sentralt styreapparat (50, 51), hvor hver drivkrets omfatter en likeretterkrets (GR, 20) som kan knyttes til vekselstrømnettet (nettet), en vekselspenningsgenerator (30, WR) som mates fra likeretterkretsen (GR, 20) og har varierbar utgangsfrekvens (U^p), en lastkrets (40) som inneholder minst en serie svingekrets (L3, C14) og minst en gassutladningslampe (LAI, LA2) og som mates fra vekselspenningsgeneratoren (3 0) med dennes varierbare utgangsfrekvens (UHF),karakterisert vedat (a) det sentrale styreapparatet (50, 51) er forbundet med hver elektroniske drivkrets (EVG 60-i 60-i) via respektive buss-ledningspar eller via et enkelt, felles buss-ledningspar (12), inneholder midler for tilveiebringelse av digitale styre signaler for driftstilstanden, som eksempelvis nød-, sove-, tenne-, av- eller på-tilstand og lampe-lysstyrken (<E>nom) og/eller lampeeffekten (nom) for hver elektronisk drivkrets, samt for å avgi disse styresignalene til det tilsvarende buss-ledningspar (12), og inneholder midler for å motta og for å vurdere digitale feilmeldinger og/eller digital driftstilstands-informasjon som avgis fra hver elektronisk drivkrets til den tilsvarende bussledning (12), (b) hver elektronisk drivkrets (EVG 60-1 til 60-i) dessuten omfatter et digitalt grensesnitt (10) utformet som sende- og mottakeranordning og forbundet med det tilsvarende buss-ledningspar (12) for å motta de digitale styresignalene avgitt fra det sentrale styreapparatet og for å utsende digitale feilmeldinger og/eller digital driftstilstands- informasjon til det sentrale styreapparatet, og en styreinnretning (17) forbundet med det digitale grensesnittet (10), hvilken styreinnretning vurderer de digitale styresignalene som oversendes til den fra det digitale grensesnittet (10) for å styre eller regulere den elektroniske drivkretsen, og hvilken styreinnretning vurderer måleverdisignaler (UL1,L2, Irøi/ Irø2'dc,ac) som tas opp fra den elektroniske drivkretsen, og frembringer digitale feilmeldinger og driftstilstands-informasjon fra disse og overfører dette til det digitale grensesnittet (10).

2. System ifølge krav 1, karakterisert vedat styreinnretningen (17) for hver elektronisk drivkrets også virker som reguleringsinnretning, idet den vurderer måleverdisignalene (UL1, UL2/■^Wl'W2/ udcac^ som ^-en kar tatt°PP som faktiske verdier og styresignalene som tilføres til den sentralt indirekte via det digitale grensesnittet og/eller direkte, som nominelle verdier, og frembringer digitale reguleringssignaler for regulering av vekselsspenningsgeneratorens (3 0) utgangsfrekvens (Ujjp) i overensstemmelse med dette.

3. System ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat i avslags-driftstilstanden, hvor gassutladningslampen slås av, settes vekselspenningsgeneratoren (WR, 30) ut av drift via en drivkrets (31) og styreinnretningen (17) øyeblikkelig eller etter et på forhånd gitt tidsrom (sovedrift).

4. System ifølge krav 3, karakterisert vedat styreinnretningen (17) settes ut av drift samtdig med vekselspenningsgeneratoren (WR, 30) eller ubetydelig forsinket i forhold til denne, og at ved mottak av en ny digital lysstyrke-ordre, aktiveres styreinnretningen (17) og vekselspenningsgeneratoren (30) på nytt.

5. System ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat en forandring av en av forsyningsspenningene (Uj^, Uac) som mater likeretterkretsen (20) , registreres, og at styreinnretningen (17) derpå forandrer GE-lampens (LAI, LA2) driftstilstand og/eller lysstyrke (E) tilsvarende, og spesielt innstiller et nød-belysningsnivå (NØD) som kan gis på forhånd, ved registrering av likespenning (UB).

6. System ifølge krav 1, 2 eller 5,karakterisert vedat en forandring av en mellomkrets-likespenning (UQ, U^c) som mater vekselspenningsgeneratoren (30), registreres før og/eller under den stasjonære driften, og derpå GE-lampens (LAI, LA2) driftstilstand påvirkes tilsvarende, og spesielt med avstengning ved overskridelse av en overspenningsverdi (Ujjmax) som kan gis på forhånd, og med unnlatelse av å tenne ved underskridelse av en underspenningsverdi (UNmj_n) .

7. System ifølge et av kravene 1, 2, 5 eller 6,karakterisert vedat oppfanging av en likespenning (UB) som mater den elektroniske drivkretsen (60) istedenfor en regelmessig forsynings-vekselspenning (UN, Uac) kan registreres via en teller-logikk, som overvåker eller registrerer tidsavstanden for opptreden av en terskelverdi i forsyningsspenningen (UN, UB), hvilken terskelverdi kan gis på forhånd.

8. System ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat det ved hjelp av et innstillingsorgan (R7, C28, R6) på forhånd innstilte nød-belysningsnivået har forrang foran et lysstyrkenivå innstilt ved hjelp av ordre-ord og den eventuelt foreliggende avslags-tilstand, eksempelvis av- eller sove-tilstanden.

9. System ifølge krav 8, karakterisert vedat etter aktivering av nødbelysningsnivået følger et tilbakefall til avslags-driftstilstand, når sistnevnte har foreligget før aktivering av nødbelysningsnivået.

10. System ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat flere på forhånd innstillbare nominelle verdier (NØD, TRI, TR2) enn lysstyrkenivået for GE-lampen til hver styreinnretning (17) eller hvert grensesnitt (10) kan gis på forhånd ved hjelp av poten-siometeret, trimme-motstander eller spenningsdelere (R2, R6, R7, R32, R33), som kan oppkalles individuelt via ordre-ord til det digitale grensesnittet (10) eller kan innstilles av styreinnretningen (17) via vekselspenningsgeneratoren (30) ved GE-lampen (e) (40) .

11. System ifølge et av kravene 2-10,karakterisert vedat de dimmede lysstyrke-verdiene forandres via et logaritmisk eller eksponentielt virkende funksjonselement i nominellverdi-kanalen eller i faktiskverdi-kanalen for lysstyrke-reguleringskretsen (Pnom, Efak)•

12. System ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat styringen og/eller reguleringen av lysstyrke (E) og driftstilstand for GE-lampen (LAI, LA2) bevirkes ved frekvensendring (f) i vekselspenningen (UHp) som avgis fra vekselspenningsgeneratoren (40), eller at en frekvensforandring (f) og en pulsforhold-forandring i vekselspenningen (UHF) gjennomføres for lysstyrke-forandring (Efajc) for GE-lampen, hvorved spesielt pulsforholdet velges lavere i det nedre dimme-området.

13. System ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat de digitale styresignalene tilføres til hvert digitale grensesnitt (10) og hver styreinnretning (17) i hver tilknyttede elektroniske drivkrets (EVG 60-1 til 60-i) som instruksjonsord, spesielt med 8bit ordlengde, serielt over buss-ledningsparet (12) .

14. System ifølge krav 13, karakterisert vedat hver tilsluttede elektroniske drivkrets (EVG 60-1 til 60-i) kan anropes og styres, og spesielt dimmes, individuelt eller i "funksjonsgrupper, ved hjelp av instruksjonsordene.

15. System ifølge krav 13 eller 14,karakterisert vedat de serielle instruksjonsordene tilføres via et båndpass- eller et differen-sieringselement (C22, C23, R4, R5, C12) i det digitale grensesnittet (10).

16. System ifølge krav 13 eller 14,karakterisert vedat de serielle instruksjonsordene tilføres induktivt via en omformer i det digitale grensesnittet (10).

17. System ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat for å unngå parasittære lyspulser under et tenningsforløp, tilveiebringes en rask tenningsregistrering, og at ved bestemmelse av en tenning foretas en hurtig reduksjon av lampestrømmen.

18. System ifølge krav 17, karakterisert vedat reduksjonen av lampestrømmen realiseres ved øyeblikkelig forskyvning av vekselretterens utgangsfrekvens (f) i retning mot høyere frekvenser.

19. System ifølge krav 17 eller 18,karakterisert vedat tidsvarigheten av glimfasen mellom tenningsforløp og stasjonær normal- eller dimmedrift forandres i avhengighet av den stasjonære lysstyrken.

20. System ifølge krav 19, karakterisert vedat tidsvarigheten av glimfasen for svake, stasjonære lysstyrker, forlenges.

21. System ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat lysstyrken føres fra avslags-tilstand for gassutladningslampen til den ønskede, stasjonære lysstyrke gjennom en samle-kommando eller endringshastighetsstyrt ved hjelp av inkrementale dimme-instruksjoner, eller føres i motsatt retning.

22. System ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat etter et på forhånd giv-bart antall, spesielt to, resultatløse tenningsforsøk for GE-lampen (e) (LAI, LA2), hindres videre tenningsforsøk av en intern rampestyring.

23. System ifølge krav 22, karakterisert vedat den interne rampestyring oppstarter videre tenningsforsøk etter hindringen av tennings-forsøk, dersom lampen utskiftes.

24. System ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat styreinnretningen (17) kan tilføres et flertall (m) måleverdisignaler, som lampestrøm (L1,l2')'lampevekselspenning (UL1,L2)• varmetrådstrøm (IW1, 1^2)'vekselspenningsgenerator-grenstrøm (i^Ap), veksel-retterutgangsspenning (UHF), mellomkrets-likespenning (U^, Uq), direkte og desentralt, samt et flertall (n) nominell-verdistørrelser som nødbelysningsnivå, øvre og nedre lysstyrke-grenseverdi og drifts-lysstyrkenivå (Enom, Pnom)/enten direkte desentralt eller indirekte og sentralt over grensesnittet (10).

25. System ifølge krav 24, karakterisert vedat den faktiske lampeeffekten (Pfak) eller lysstyrken (Efak) bestemmes ut fra må 1 eve rdi signa lene lampestrøm (Il]_/^l2^°9lampespenning (L1,L2) og er sammenlignbar med en lysstyrkeverdi (Pno<m>,Enorn) som kan gis sentralt på forhånd, og at på grunnlag av differansesignaler, foretas en frekvensforandring (f) for den desentrale vekselspenningsgeneratoren (30) i den elektroniske drivkretsen (EVG 60-i).

26. System ifølge krav 24 eller 25,karakterisert vedat styreinnretningen (17) registrerer en kapasitiv drift av lastkretsen (4 0) ut fra måleverdisignalene lampestrøm (I^, ^L2^ 0<3 vekselspenningsgenerator-utgangsspenning (UHF) ved sammenligning av disses nullgjennomganger eller av den relative fase mellom begge målestørrelser (UHF, Ili» -"-L2^ '°3at vec^ registrering av en slik driftsmåte forskyves vekselspenningsgeneratorens (30) frekvens (f) oppover.

27. System ifølge et av kravene 24-26,karakterisert vedat måleverdien varmetråd-strøm (røi/ ^W2^ overvåkes med hensyn på at den kan overskride en på forhånd gitt terskelverdi, og at ved nedsynking under den forannevnte terskelverdi forskyves vekselspenningsgeneratoren (30) av styreinnretningen (70) mot dens maksimale frekvens (<f>max)/ og at et digitalt feilsignal avgis gjennom grensesnittet (10) .

28. System ifølge krav 27, karakterisert vedat måleverdien varmetråd-strøm drøi/<!>w2^ også overvåkes mens vekselspenningsgeneratoren (30) arbeider med maksimalfrekvens, for å igangsette en ny start ved registrering av en nyinnsatt lampe.

29. System ifølge et av kravene 24-28,karakterisert vedat en uvesentlig likestrømskomponent kan overlagres på lampestrømmen (Il]_, IL2)'hvilken likestrømskomponent fortrinnsvis ligger i området med svak lysstyrkeverdi for GE-lampen (LAI, LA2), og hvilken likestrømskomponent spesielt utgjør 1% av lampe-strømmen .

30. System ifølge et av kravene 12, 24 eller 25,karakterisert vedat forandringen av vekselspenningsgeneratorens (3 0) frekvens (f) bevirkes ved hjelp av en spenningsstyrt oscillator (VCO) i styreinnretningen (17).

31. System ifølge krav 24 eller 25,karakterisert vedat i tilfellet med nød-drift, erstattes den på forhånd sentralt gitte lysstyrkeverdi (noin,<E>nom) med det på forhånd desentralt innstilte og på forhånd givbare nødbelysningsnivået for denne respektive styreinnretning (17) for hver elektroniske drivkrets (EVG 60-i).

32. System ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat den elektroniske drivkretsen (EVG 60-1 til 60-i) har minst et par serieresonans-kretser (L2, C15, L3, C16), som forbinder vekselspenningsgeneratorens (30, WR) utgang med hver av et par gassutladningslamper (LAI, LA2, GE-lampe), minst et par tennkondensatorer (C17, C18), av hvilke hver enkelt i et par er koplet i parallell med hver enkelt i et par av GE-lamper (LAI, LA2), og minst et induktivt symmetri-element (TRI) som er motsatt magnetiserbart av lampestrømmen (Ili»Il2^ ^or nver i et par av GE-lamper (LAI, LA2).

33. System ifølge krav 32, karakterisert vedat tennkondensatoren (C17, C18) angriper mellom spolen (L2, L3) og kondensatoren (C15, C16) i serieresonanskretsen.

34. System ifølge krav 32 eller 33,karakterisert vedat symmetrielementet (TRI) er en toviklings-transformator, hvor begge viklinger oppviser det samme vindingstall.

35. System ifølge et av kravene 32-34,karakterisert vedat det er anordnet minst et par av strøm-måleelementer (R31, R32), fortrinnsvis et par av lavohmige shunt-motstander, hvorved hvert strøm-måleelement (R31, R32) er koplet i serie med en respektiv gassutladningslampe, at det er anordnet minst et par spennings-måleelementer (R25-R28), fortrinnsvis et par spenningsdelere, hvorved hvert enkelt spennings-måleelement (R25, R27, R26, R28) er koplet i parallell med en respektiv gassutladningslampe, og at alle målestørrelser (UL1, UL2»<*>L1'L2^ tatt fra måleelementene tilføres til styre- og/eller reguleringsinnretningen .;

36. System ifølge et av kravene 32-35,karakterisert vedat varmetrådene i hver enkelt gassutladningslampe kan oppvarmes på spenningsstyrt måte av en respektiv oppvarmingstransformator (L5, L4) med en primær og en respektiv sekundær vikling for hver varmetråd i gassutladningslampen, hvorved hver oppvarmings-transformator (L4, L5) er koplet på sin primærside parallelt med den gassutladningslampe som den oppvarmer varmetrådene i.;

37. System ifølge krav 36, karakterisert vedat hver oppvarmings-transf ormator (L4, L5) på sin primærside er koplet i serie med et respektivt strøm-måleelement (RIO, Ril), hvis øyeblikkelige utgangssignal (Ili*- iL2^ ^an føres ut til styre- og/eller reguleringsinnretningen (17) for deteksjon av varmetrådens beskaffenhet og for avledning av et feilsignal.

38. System ifølge krav 29 og krav 32 eller 36,karakterisert vedat likestrømskomponentene i lampestrømmen bevirkes ved hjelp av en Zenerdiode (V16, V17), hvilken Zenerdiode er koplet i serie med oppvarmings-transformatoren eller -transformatorene (L4, L5).