NO180569B - Is-sköytejern - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår konstruksjonen av et skøytejern som omfatter et sentralt hovedskjær og minst ett skjær som løper på hver side av hovedskjæret, der sideskjærene er slik innrettet at de bare gjør inngrep med is-underlaget når skøyten er skråstilt, slik at vinkelen mot isen er under 90° med en forutbestemt verdi.

En konvensjonell skøyte har et kontinuerlig, langsgående blad. Avhengig av beregnet bruksområde for skøyten har bladet forskjellig krumning i lengderetningen. Et skøytejern beregnet på hurtigløp er dermed forholdsvis lang og i det vesentlige rett for å gi en lang anleggsflate mot isen. Skøyter for ishockey-spillere har derimot en relativt markant krumning i lengderetningen slik at kontaktflaten med isen blir kort og forbedrer svinge-egenskapene. Krumningen kan til og med variere mellom forsvars-spillere og angreps-spillere, siden disse stiller forskjellige krav til svinge-egenskapene .

For det beste inngrepet med isen er skøytejernet som regel hul-slipt, slik at den danner to inngreps-egger for derved å forbedre gripeevnen i isen. Jo dypere skål-slipingen er desto bedre feste oppnås. Dette skjer imidlertid på bekostning av en dårligere glide-evne, siden eggene skjærer dypere ned i isen. Av den grunn kan heller ikke den lengde av skøytejernet som er i kontakt med isen være for kort, siden belastnings-trykket mot isen, og derved skøytejernets nedpressing i isen, vil øke med kortere skøytejern.

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelsen er å oppnå et skøytejern med bedrede glide-egenskaper og like gode eller forbedrede svinge-egenskaper og inngrep med isen.

Til grunn for oppfinnelsen ligger innsikten om at det nevnte målet kan oppnås ved hjelp av et skøytejern med et sentralt løpende hovedskjær og minst ett sideskjær på hver side av dette skjæret. Ved å bruke sideskjærene, som kan være relativt dype, for å oppnå et effektivt grep på isen når man utfører en rask start fra en stillestående posisjon eller når man svinger, kan hovedskjæret være relativt grunt slipt og dermed forbedre skøytens glide-egenskaper.

Det har tidligere vært foreslått å bruke sideskjær på sidene av hovedskjæret for å forbedre skøytens mekaniske styrke og stabilitet og dessuten minske belastningen på skøyteløperens ankel, se for eksempel i WO 82/00255. Selv om det har blitt observert i denne forbindelse at konfigura-sjonen vil gi et godt grep på isen har ikke dette faktum blitt brukt ved variering av hovedskjæret eller måten dette er slipt. En lignende konstruksjon er beskrevet i US-patent 4.392.658.

Oppfinneren av den foreliggende oppfinnelsen har utnyt-tet det faktum at sideskjærene tar over hovedskjærets funk-sjon når man akselerer fra en stasjonær posisjon, når man snur på isen og når man skrenser for å stoppe, for dermed å muliggjøre at konfigurering og slipingen av hovedskjæret optimeres for oppnåelse av best mulige glide-egenskaper og svinge-egenskaper for skøyten. Som tidligere nevnt er et viktig aspekt ved skøytens glide-egenskapene at skøytejernet ikke skjærer seg unødvendig dypt ned i isen, mens i tilfellet med skøytens svinge-egenskaper må lengden av skøytejernet som er i kontakt med isen minimeres. Begge disse kravene er til-fredsstilt i henhold til den foreliggende oppfinnelsen ved at hovedskjæret blir utført med en diskontinuerlig glideflate i lengderetningen, slik at skjærets kontakt med isen er delt i minst to innbyrdes separate og romlig adskilte deler.

I henhold til den foreliggende oppfinnelsen er det viktigste kjennetegnende trekket til et skøytejern av typen som er definert i det første avsnittet at hovedskjæret har en diskontinuerlig glideflate i sin lengderetning som omfatter minst én del som ikke er ment å ha kontakt med isen og som er avgrenset av to glidedeler ment for samvirke med isen.

Et skøytejern med denne utførelsen kombinerer dermed fordelene med gode støtte-egenskaper, til tross for en kort total is-kontakt-lengde, med en svært god gripe-evne ved kontakt med isen.

Med den hensikt å ytterligere redusere skøytejernets glide- eller skli-motstand er den fremre delen av hovedskjærets glideflate, som sett i forover-retningen, buet i den langsgående retningen for å gi en gradvis økning i trykket mot isen.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter skøytejernet et ytre og et indre sideskjær på hver side av hovedskjæret, av hvilke sideskjær det ytre sideskjæret er plassert ved en større høyde over glide-flåtene enn de indre sideskjærene. Sideskjærene vil fortrinnsvis følge den generelle krumningen til hovedskjæret i lengderetningen, med unntak av områder i nærheten av hovedskjærets diskontinuitet eller diskontinuiteter.

I en særlig foretrukket utførelse blir hovedskjæret og sideskjærene slipt ut i et felles skøytejern. Alle skjærene blir fortrinnsvis hul-slipt og omfatter to egger som går i inngrep med isen, hvor skjær som ligger ved siden av hverandre har en felles egg. Hovedskjæret vil fortrinnsvis bli slipt med et grunnere hulrom enn sideskjærene, som i sin tur er slipt grunnere enn de ytre sideskjærene.

Oppfinnelsen vil herunder bli beskrevet mer i detalj med henvisning til de vedlagte tegningene.

Figur 1 illustrerer en skøyte med et skøytejern i henhold

til oppfinnelsen.

Figur la og lb er forstørrede tverrsnitt langs linjen I-l i

figur 1 og vist med forskjellige vinkler på isen.

Figur 2 viser et skøytejern i henhold til oppfinnelsen som

omfatter et par med sideskjær.

Figur 2a og 2b er forstørrede tverrsnitt langs linjen II-II

i figur 2, der denne videreutviklingen omfatter to par med sideskjær.

Figur 3 illustrerer en videreutvikling av skøytejern-konstruksjonen i figur 2 der denne videreutviklingen omfatter to par med sideskjær. Figur 3a, 3b og 3c er forstørrede tverrsnitt langs linjen III-III i figur 3, ved forskjellige vinkler med isen. Figur 4 viser en skøyte utstyrt med skøytejernet i figur 3

sett forfra.

I figur 1 er det vist en ishockey-skøyte 1 som omfatter et hoved-skøytejern 2 som har blitt slipt til en konvensjonell hul eller kopp-formet utformning (se figur la) slik at det oppnås et godt grep i isen når man foretar en rask start fra et stillestående utgangspunkt, svinger på isen eller foretar en nedbremsing for å stoppe. Når skøyten glir forover langs en rett linje vil de to eggene på skøytejernet være i kontakt med isen (se figur la) mens når skøyten er skråstilt vil bare den ene eggen være i kontakt med isen (se figur lb). Det er nødvendig å tilpasse graden av utsparing til spillerens individuelle krav slik at en oppnår en balanse mellom godt grep og gode glide-egenskaper for skøyten. Jo dypere utsparingen er jo bedre er grepet skøytejernet får med isen, men på bekostning av glide-evnen. Utsparingens dybde må også tilpasses til spillerens vekt og isens hardhet.

En konvensjonell ishockey-skøyte vil være buet i sin lengderetning på en slik måte at den gir en relativt kort kontaktflate mot isen, der denne kurven er plassert sentralt under foten. Kontaktflatens lengde blir tilpasset individuelle krav, hvorved forsvars-spillere normalt ønsker en kortere kontaktflate enn en angreps-spiller, for derved å gi en bedre svinge-evne. Kontaktflaten kan imidlertid ikke være for kort, fordi overflatetrykket dermed vil bli så stort at skøytejernet vil bite seg altfor dypt i isen.

Hoved-skøytejernets 2 glideflate på skøyten vist i figur 1 har blitt delt i to innbyrdes separate glidedeler 3, for derved å muliggjøre at en svært kort total kontaktflate kan brukes mens man beholder støtte-evnen. I denne forbindelsen er det viktig at de fremre delene av glidedelene 3 er buet i den langsgående retningen slik at trykket som påtrykkes isen bare vil øke gradvis. På denne måten er det mulig å oppnå en bølgelignende effekt som forbedrer skøytens glide-evne. Selv om effekten fremdeles ikke er fullstendig etablert er det antatt at friksjonen generert ved den bakre glidedelen 3 minsker som resultat av at den bakre delen følger i samme spor som den fremre glidedelen, hvilken som et resultat av varmen generert av friksjonen i den fremre glidedelen mot isen smelter sporet og danner en tynn vannfilm som senker friksjonens inngrep fra isen på den bakre delen. Et skøyte-jern som er modifisert på denne måten gir gode manøvrerings-egenskaper og et effektivt feste til isen. En plutselig eller skarp sving kan dermed foretas med i det vesentlige hele kroppsvekten konsentrert bare om den bakre glidedelen. På grunn av at den svært korte totale glideflaten er delt i to langsgående, separate glidedeler oppnås en bedret stabilitet i skøytens langsgående retning.

For å videre forbedre disse egenskapene blir skøyte-jernet beskrevet med referanse til figur 2, der det også blir innrettet med et sideskjær 4 på hver side av hovedskjæret 5, se også figur 2a. Sideskjærene 4 er kontinuerlige og strek-ker seg parallelt med glidedelene 3 og hovedskjæret 5, men er plassert ved gitte høyder over glideflatene på glidedelene.

Ved skøyting forover i en rett linje er bare hovedskjæret 5 i kontakt med isen, se figur 2a, mens ved utførelse av en rask start fra en stillestående posisjon, ved svinging på isen eller ved skrensing for å stoppe, vil skøytejernet i stedet danne en vinkel med isen slik at et av sideskjærene 4 vil gå i inngrep med isen, se figur 2b.

Denne utførelsen av oppfinnelsen tillater at utsparingen i hovedskjæret 5 slipes grunnere eller flat for å redusere graden i hvilken skøytejernet kutter seg ned i isen når bare hovedskjæret brukes. Dette kan oppnås som resultat av sideskjærene 4 som kan bli gitt en relativt dyp uthulning og tar over funksjonen med å gi et godt grep i isen, som er nødven-dig ved de ovennevnte manøvrene ved hvilke skøytejernet blir vinklet i forhold til isen. Et skøytejern som er modifisert på den ovennevnte måten kombinerer dermed fordelene med svært lav friksjon mot isen, godt grep i isen ved blant annet svinging, og god manøvrerbarhet.

Figur 3 viser en skøyte forsynt med et skøytejern 2 som er en videreutvikling av skøytejernet vist i figur 2, der denne videreutviklingen av skøytejernet omfatter et indre sideskjær 4 og et ytre sideskjær 6 på hver side av hovedskjæret 5. Som med skøytejernet i utførelsen i figur 2 kan hovedskjæret 5 slipes svært grunt eller kan slipes flatt for å redusere friksjon, mens skøytejernet kan gis en forbedret stoppe-evne ved å legge til svært skarpe ytre sideskjær 6.

I dette tilfellet, ved skøyting i en rett linje fremover, vil skøytejernet samvirke med isen slik som vist i figur 3a, mens ved en rask start fra en stillestående posisjon og ved svinging vil i det minste det indre sideskjæret 4 bli brukt, se figur 3b. Ved brå stopping ved skrens vil skøytejernet vinkles i en slik grad at det ytre sideskjæret kommer i inngrep med isen, se figur 3c, for derved å stoppe skøyteløperen på en svært kort lengde. Dette sideskjæret kan også brukes for henholdsvis å utføre svært skarpe svinger og raske starter fra en stillestående posisjon.

For enkelhets skyld viser figurene ikke at snittene av skøytejernene biter seg ned i isens overflate, og de illus-trerte skøytejern-snittene korresponderer derfor til forhold som gjelder ved skøyting på svært hard is. Prinsippene er imidlertid de samme selv ved skøyting på mykere is. Dybden med hvilken utsparingene og de respektive skjærene er slipt skulle også tilpasses kvaliteten på den aktuelle isen og dessuten skøyterens vekt.

Som illustrert er det foretrukket at alle skjærene er fase-slipt i et stål-skøytejern som er felles for alle skjærene og som enten kan festes til fottøyet på en konvensjonell måte eller kan festes til et plastikk-skøytejern som i sin tur festes til fottøyet. Skøytejernene kan også være utskiftbare. Skøytejernet ifølge oppfinnelsen kan også være sammensatt av flere tynne blader som er festet til hverandre, hver tilordnet et skjær.

Hvis det er hensiktsmessig kan hovedskjæret også omfatte en glideflate med mer enn én diskontinuitet. I enkelte til-feller kan det være tilstrekkelig for sideskjæret eller sideskjærene å strekke seg langs den del av hovedskjæret som ikke er i kontakt med isen. Hovedskjæret hvis ønskelig slipes flatt når sideskjærene brukes. Utsparingen i skøytejernet kan også varieres i forhold til det som er vist i figurene, for eksempel med i det vesentlige rette sideflater eller bestående av to flate sideflater som definerer en innebyrdes vinkel.

Det er underforstått at de oppfinneriske prinsippene også kan brukes på skøyter egnet for andre bruksområder enn de som er nevnt ovenfor, slik som is-bandy, hurtigløp eller langdistanseløp. Variasjonene som er påkrevet for hvert enkelt bruksområde kan bestemmes av en fagmann på dette området og ligger innenfor rammen for denne oppfinnelsen.

Claims (9)

1. Is-skøytejern omfattende et sentralt hovedskjær (5) og minst ett sideskjær (4) som løper på hver side av hovedskjæret, der sideskjærene er slik innrettet at de bare gjør inngrep med is-underlaget når skøytejernet (2) er skråstilt, slik at vinkelen mot isen er under 90° med en forutbestemt verdi, karakterisert ved at hovedskjæret (5) i sin langsgående retning har en diskontinuerlig glideflate som omfatter minst én del (7) som ikke er innrettet for å være i kontakt med isen og som er avgrenset av to glidedeler (3) innrettet til å samvirke med isen.

2. Skøytejern ifølge krav 1, karakterisert ved at den fremre delen av hovedskjærets glidedel (3), sett i fartsretningen, har krumning i den langsgående retningen som gir en gradvis økning i trykket mot isen.

3. Skøytejern ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at skøytejernet omfatter et ytre og et indre sideskjær (4,6) på hver side av hovedskjæret (5), og ved at de ytre sideskjærene (6) er plassert ved en større høyde over glideflaten på hovedskjæret (5) enn de indre sideskjærene (4).

4. Skøytejern ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sideskjærene (4,6) i det vesentlige følger hovedskjærets (5) krumning i den langsgående retningen med unntak ved posisjonene til diskontin-uiteten (7) eller diskontinuitetene i hovedskjæret.

5. Skøytejern ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hovedskjæret (5) og sideskjærene (4,6) er slipt i et skøytejern som er felles for alle skjærene.

6. Skøytejern ifølge krav 5, karakterisert ved at alle skjærene (4-6) er hul-slipt og hver omfatter to egger innrettet til å gjøre inngrep i isen.

7. Skøytejern ifølge krav 6, karakterisert ved at skjær plassert ved siden av hverandre har en felles egg.

8. Skøytejern ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at utsparingen i hovedskjæret (5) er grunnere enn utsparingen i sideskjærene (4,6).

9. Skøytejern ifølge et av kravene 3-8, karakterisert ved at utsparingen i hovedskjæret (5) er grunnere enn utsparingen i de indre sideskjærene (4) og at utsparingen i de indre sideskjærene (4) er grunnere enn utsparingen i de ytre sideskjærene (6).