NO169023B - Fremgangsmaate for bleking og delignifisering av celluloseholdige produkter - Google Patents

Description

Innretning for utskytning av en tråd ved

strålevirkningen av et trykkfluidum, særlig for anvendelse i vevstoler.

Denne oppfinnelse angår en innretning for utskytning av

en tråd ved strålevirkningen av et trykkfluidum, hvilken innretning er forsynt med en stråledyse og en bevegelig nål, hvor nålen er bevegelig mellom to endestillinger i forhold til stråledysen og hvor nålspissen er forsynt med et kravelignende formet hode som danner et sete for tråden, og som passer inn i en sentral del av en traktformet stråledyse slik at det dannes en ringformet sliss mellom dette hode og den indre omkretsvegg av den traktformede del av blåsedysen, hvilken nål tjener til å frem-føre en tråd til stråledysen.

En slik innretning er innrettet til å bli benyttet i forbindelse med en vevstol hvor vefttråden innføres i faget ved strålevirkning som frembringes av et trykkfluidum. For det meste benyttes trykkluft, og tråden blåses inn i faget. Alternativt kan imidlertid også benyttes en væske, slik som vann, for veft-innføring.

Når produksjonshastigheten for en vevstol, som benytter veftinnføring ved hjelp av strålevirkning, skal øke, vil det oppstå vanskeligheter fordi fluidet har mindre grep på tråden i det øyeblikk tråden fremdeles er stasjonær, dvs. ved begynnel-sen av veftinnføringen, enn den har efter at tråden er bragt i bevegelse.'

Det er ikke ønskelig å øke fluidumtrykket for å oppnå

en høy begynnelseshastighet av fluidet i stråledysen.

Det har allerede blitt foreslått å tildanne en løkke

ved trådens førende ende og å plasere denne løkke foran en dyse, for å forbedre fluidets grep på tråden. Imidlertid kan heller ikke i dette tilfelle fluidumhastigheten økes, fordi det er en mulighet for at trådstrukturen kan bli ødelagt av den sterke strålevirkning og tråden blåses i stykker. Når fluidet er en væske i stedet for en gass eller luft, har trådstrukturen mindre tendens til å bli ødelagt, men bruk av en væske har den ulempe at det ikke kan brukes større væskemengder for utblåsning av en tråd.

I vevstoler med veftinnføring ved hjelp av strålevirkning har allerede blitt foreslått å gi veften en begynnende hastighet ved hjelp av mekaniske innretninger, hvorefter blåsedysen blir operativ for ytterligere overføring av veften ved jet- eller strålevirkning. Gode resultater har blitt oppnådd med en anordning som virker på denne måte. Men det er mulig å øke virkningsgraden av strålevirkningen, og det er oppfinnelsens formål å forbedre virkningsgraden av en stråledrevet innretning for utblåsning eller utskytning av en tråd.

De nye og særegne trekk ved en innretning av ovenfor angitte art består i henhold til denne oppfinnelse hovedsakelig i

at nålen har form av en hul nål hvis spiss er sentralt plasert inne i stråledysen ved nålens ene endestilling.

Et sekundært fluidum, slik som den omsluttende luft, kan føres gjennom denne ringformede sliss sammen med tråden. Hvis ønsket, kan videre et primært, sekundært og tertiært fluidum benyttes i stråledysen. Det fluidum som strømmer gjennom nålen, kan asees som et primært fluidum, og det fluidum som strømmer ut av den ringformede sliss, kan ansees som et sekundært flui-

dum. Det tertiære fluidum kan være den omsluttende luft som går

inn i blåsedysen gjennom den sentrale kanal som omgir nålen.

I alle de ovenfor angitte utformninger samvirker nålen med jetinnretningen og en begynnende hastighet kan gis tråden på mekanisk måte under nålens bevegelse, mens en jet- eller strålevirkning også utøves på tråden.

En ytterligere fordel med oppfinnelsen er at den muliggjør bruk av et fluidum med større egenvekt enn egenvekten for den benyttede gass eller luft, m.a.o. en væske. Ifølge oppfinnelse kan dette oppnås ved at den hule nåls innside er innrettet til å være forbundet med ett eller flere forråd av fluida som har en annen egenvekt enn blåsedysens fluidum. Dette muliggjør at en liten andel av væske, slik som en vanndråpe, kan sprøytes mot den tråd som strekker seg foran nålspissen. Når nå tråden skal utskytes ved hjelp av trykkluft, forhindrer vann-dråpen som kommer i berøring med tråden, at denne blåses i stykker av lufttrykket. Muligheten for ødeleggelse av tråden er nå mindre.

Bruken av disse trekk gjør det mulig at tråden kan utskytes med en høy hastighet, for tråden allerede har en begynnende hastighet tilveiebragt ved forskyvning av den bevegelige del så vel som ved virkningen av luftstrålen som strømmer rundt spissen av den bevegelige del, mens man samtidig muliggjør en forsterkning av tråden ved hjelp av en væskedråpe.

Oppfinnelsen skal nå beskrives med henvisning til de med-følgende tegninger som viser visse utførelsesformer av innretningen ifølge oppfinnelsen. På tegningene er: Fig. 1 et perspektivriss, delvis bortskåret, av en vevstol forsynt med en innretning for utskytning av en vefttråd i faget på en vevstol. Fig. 2 er et skjematisk lengdesnitt av en innretning for utskytning av tråden ved strålevirkningen av et trykkfluidum og illustrerer en aksielt bevegelig, hul nål i dens helt frem-førte stilling, og virkemåten for de innretninger som avgir primær og sekundær luft inn i en dyse. Fig. 3 er et skjematisk lengdesnitt av en forenklet ut-førelsesform av en innretning ifølge fig. 2 og viser den hule nål tilbaketrukket fra dysen.

Fig. 4 er et riss tilsvarende fig. 3, som viser nålen

i helt fremført stilling og viser også innretninger for innføring av en liten væskemengde inn i den hule nål.

Fig. 5 viser et lengdesnitt av en innretning tilsvarende innretningen ifølge fig. 4, og illustrerer hvordan blåsedysen kan samvirke med et skaft for midlertidig lagring av en utmålt trådlengde.

Selv om innretningen ifølge oppfinnelsen kan benyttes

i forbindelse med et hvilket som helst apparat hvor en tråd skal utskytes, blir dens mest fordelaktige bruk i forbindelse med vevstoler hvor en vefttråd skal innføres i et fag ved hjelp av en fluidumstråle, fordi en vefttråd må akselerere fra sin stillestående stilling til en meget høy hastighet.

Fig. 1 viser en vevstol av denne type hvor en tråd 1 blir trukket fra en stasjonær trådspole 2 ved hjelp av koniske valser 3 og 4. Rotasjonshastigheten for disse valser 3 og 4 av-henger av vevstolens produksjonshastighet, og tråden kan være anbragt ved en bestemt stilling på omkretsen for den koniske valse 3 ved hjelp av en innstillbar trådføring 5 for å tilpasse trådhastigheten med det som kreves for å tilføre tråd til en innretning som gjør i stand vefttråden.

Innretningen for å gjøre i stand vefttråden, er kjent,

og vanligvis består en slik innretning av et skaft eller et lagringssted 6 for opptagelse av et periodisk overskudd av tråden 1. Videre er tilveiebragt et skaft eller en kanal 7 hvor en tråd lagres midlertidig i form av en løkke eller bukt. Tråd-klemmer og trådføringer samvirker med skaftene 6 og 7 for å oppnå en avmålt trådlengde av tråden 1 som skal lagres i skaftet 7. Trådklemmene og trådføringen er ikke vist da de ikke utgjør noen del av denne oppfinnelse. Skaftet 7 samvirker med en stråledyse 8 for å utskyte den avmålte trådlengde ut av skaftet 7 inn i faget. I en dobbeltvirkende vevstol er en stråledyse og en innretning for oppmåling av vefttråd også anbragt på den annen side av faget. Den ekstra jétdyse som er tilveiebragt,i dette tilfelle, er angitt med henvisningstallet 8a.

Fortrinnsvis blir benyttet trykkluft som fluidum for å tilveiebringe strålevirkningen og for å føre tråden inn i skaftene og lufttilførselen til de angjeldende deler av innretningen for å frembringe en vefttråd, styres av ventilene 9, som igjen styres av en kamaksel 10. Kamakselen 10 drives av vevstolens hovedaksel. En føring montert på akselen 7 er anbragt i flukt eller innrettet med stråledysens 8 akse. Føringen 11 er avpasset til å motta en bevegelig del, og formål og virkemåte for denne bevegelige del skal beskrives nedenfor under henvisning til fig. 2-5.

Det vises nå til stråledysen, generelt angitt med henvisningstallet 8, og som vist på fig. 2, er en ringformet sliss 13 forsynt med et innvendig blanderør 12. Denne ringformede sliss danner i realiteten stråledysen for et fluidum, slik som luft, som strømmer ut av et ringformet kammer 14. Det ringformede kammer 14 er anbragt rundt en traktformet vegg 15 som definerer en sentral passasje 16 for sekundærluft og for en" tråd 1. Det ringformede kammer 14 er forbundet med en trykkluftkilde 18 ved hjelp av et rør 17. En reguleringsventil 19 er anbragt i røret 17 og avpasset til å styres av en del (ikke vist) som løper syn-kront med hovedakselen for en maskin, slik som en vevstol. Ved å åpne reguleringsventilen,"' blir trykkfluidum tilført dysen i det ønskede øyeblikk, så at det kommer ut i form av en jetstråle fra den ringformede sliss 13. Det fluidum som strømmer ut av den ringformede sliss 13, vil blandes med luft som kommer inn i blanderøret gjennom den midtre passasje 16 og en sterk stråle av blandingen vil forlate blanderøret 12.

Når en tråd 1 tilføres gjennom den midtre passasje 16,

vil denne tråd suges inn i den stråle som kommer fra den ring-formede sliss 13 ved hjelp av en sekundærluft som går inn i passasjen 16, og tråden vil bli utskutt av den strålevirkning som strømmer ut av blanderøret.

Tilføringen av tråden 1 til den stråle som strømmer ut av den ringformede sliss 13, kan gjennomføres på en spesiell måte.

En tråd som strekker seg foran den sentrale kanal 16, og som

har sin ledende ende IA fastklemt i en stilling bak denne kanal, kan gripes og holdes av en bevegelig del 20. Den måte som tråden lokaliseres på bak den midtre kanal 16 og den måte som den førende ende IA blir fastklemt på, skal ikke beskrives, fordi det å føre en tråd til en bestemt, stilling og å holde tråden, er vanlig kjent i forbindelse med tekstilmaskineri. Med få ord kan sies at tilførselsinnretninger eller platiner samvirker med trådklemmene, og det blir benyttet skjæreinnretninger i forbindelse med utskytningen av en tråd og for å overskjære lengden av den tråd som nettopp er utskutt.

For å gi et godt grep på tråden, er den bevegelige del

20 forsynt med et V-formet spor 21.

Den bevegelige del 20, som er i form av en hul nål, be-veges frem og tilbake mellom to endestillinger ved hjelp av en drivinnretning (ikke vist), som er synkronisert med en bevegelig del på den maskin som innretningen er montert på. Den bevegelige del 20 kan f.eks. drives ved hjelp av en kamaksel 10 på en vevstol ifølge fig. 1. Den tråd som strekker seg foran den hule nål som danner den bevegelige del 20, går inn i hakket 21

når den bevegelige nål beveger seg mot utløpsenden for dysen 8. Videre blir frigjort en trådklemme (ikke vist) så at den førende ende IA av tråden blir frigjort. Denne første del av tråden bøyes rundt nålen 20, og en slik anordning av tråden er fordel-aktig ved at den stråle som kommer ut fra ringslissen 13, får et godt grep på denne ende av tråden. Da nålen 20 er hul, kan også

et fluidum strømme gjennom nålens indre. For dette formål er den hule nåls vegg forsynt med en sideveis åpning 22 som samvirker med en utløpsåpning 23 i nålføringen 24. Utløpsåpningen 23 er forbundet med en trykkluftkilde 18 ved hjelp av røret 25.

Det er åpenbart at så snart åpningen 22 i den hule nåls 20 vegg. kommer i flukt med utløpsåpningen 23, vil fluidum strømme ut gjennom nålens spiss. Den stråle som dannes på denne måte, vil komme i berøring med den del av tråden som strekker seg over nålens spiss, og det vil oppnås et godt resultat under utskyting av tråden. Da tråden allerede har en begynnende hastighet som et resultat av bevegelsen av nålen 20, blir muligheten for at trådens førende ende skal blåses i stykker av dysestrålen som kommer ut fra nålen 20, nedsatt. Som et resultat av den begynnende hastighet som gis tråden ved hjelp av nålbevegelsen, blir den stråle som forlater nålen, ikke så sterk under utskytning av tråden som i det tilfelle hvor tråden ikke har noen begynnelseshastighet.

Istandbringelsen av trådutskytingen kan betraktes i tre trinn, en første begynnelseshastighet i tråden på grunn av nålens 20 fremovergående bevegelse, en annen begynnelseshastighet som tilføres av den stråle som forlater den hule nål, og en tredje begynnelseshastighet eller akselerasjon som oppnås så snart tråden kommer i berøring med den sterke stråle som strømmer ut fra den ringformede sliss 13. Disse tre trinn av begynnende hastighet ligger så tett sammen at de kan ansees som ett eneste trinn.

Stråledysen kan være av meget enkel konstruksjon, slik

som vist på fig. 3 og 4. I den utførelsesform som er vist på

disse to figurer, er stråledysen tildannet av et traktformet omdreiningslegeme 15a, og den hule nål 20a har nær dens spiss et krageformet hode 26. Nålens 20 a spiss er tildannet med et V-formet spor 21 som tråden 1 passer inn i. Det krageformede

hode 26 er tildannet med en del i form av en hul, avskåret kjegle (frusto-konisk) som smaler innover i retning mot nålens 20a spiss. Den frusto-koniske del er tilformet slik at det er dannet en ringformet sliss mellom den indre overflate av det traktformede omdreiningslegeme 15a, og dette frusto-koniske hodeparti 26 når den hule nål 20a er i en av dens ytre endestillinger i stråledysen 8, slik som angitt på fig. 4. Tråden sammen med sekundærluft kan tilføres gjennom denne ringformede sliss. Det fluidum som danner en primær gasstråle, strømmer gjennom den hule nål 20a.

For å lette bruken av fluider med forskjellig egenvekt,

er den hule nål forsynt med et ekstra innløp 28, slik som vist på fig. 4. En vanndråpe kan innføres i den hule nål gjennom dette innløp 27, hvilken vanndråpe vil utskytes fra den hule nål sammen med luft. Vanndråpen vil fukte den del av tråden 1 som hviler i sporet 21. På grunn av dette vil muligheten for å ødelegge trådstrukturen, som et resultat av fluidets strålevirkning under utstrømningen fra den hule nål bli nedsatt.

I utførelsesformen ifølge fig. 5 er stråledysen 8 ifølge fig. 2 forsynt med et skaft i hvilket en utmålt trådlengde blir midlertidig lagret i form av en løkke. Skaftet er plasert bak den traktformede del 15. Den måte som tråden blir plasert på inne i det flate kanalformede rom 28 i skaftet 7, vil ikke bli beskrevet, fordi tilførsel av en tråd til et skaft er vanlig kjent. Løkken går inn i det kanalformede rom .28 fortrinnsvis ved hjelp av strålevirkning fra et fluidum som strømmer ut av dysen 29. Det fremgår av fig. 5 hvordan den hule nål 20 blir styrt klar. Delen 30 på nålen 20, som er bøyd oppover, passer inn i en holder som er glidbart understøttet i føringen 11( fig. 1). I en endestilling faller den sideveis rettede åpning 22 i den hule nål sammen med en utløpsåpning 23 i ventilen 31. En tilsvarende ventil er forbundet med det ringformede kammer 14 i stråledysen 8. Når så fluidum, slik som luft, tilføres ventilene 31 gjennom røret 17a, vil ventilskiven 32 presses mot setet 34, og luft kan strømme rundt ventilskivens 32 omkrets til et kammer 33. Kapasiteten av dette kammer 33 kan justeres. Når så røret 17a frigjøres ved hjelp av en trykkventil (ikke vist), vil ventilskiven 32 bli fri fra setet 34 og blir presset mot et sete 35. I dette øyeblikk vil luften strømme fra kam-meret 33 mellom ventilskiven 32 og dens sete 34 til utløpsåpningen 23 og derefter til det ring-formede kammer -14, hvorved en avmålt luftmengde vil bli presset gjennom den hule nål 20 og gjennom den ringformede sliss 13. FluidUmtrykket i røret 17a vil fri-gjøres ved det øyeblikk når den hule nåls 20 spiss trykker tråden 1 inn i det indre av stråledysen 8.

En meget hurtig, men lett utskytning av tråden ved

hjelp av stråledysen 8 blir gjennomført på denne måte.

Claims (2)

1. Innretning for utskytning av en tråd (1) ved strålevirkningen av et trykkfluidum, hvilken innretning er forsynt med en stråledyse ($) og en bevegelig nål (20), hvor nålen er bevegelig mellom to endestillinger i forhold til stråledysen (8) og hvor nålspissen er forsynt med et kravelignende formet hode (26) som danner et sete for tråden og som passer inn i en sentral del (15a) av en traktformet stråledyse (8), slik at det dannes en ringformet sliss mellom dette hode (26) og den indre omkretsvegg av den traktformede del av blåsedysen, hvilken nål (20) tjener til å fremføre en tråd til stråledysen, karakterisert ved at nålen har form av en hul nål (20a) hvis spiss er sentralt plasert inne i stråledysen (8) ved nålens ene endestilling.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert v e d at den hule nåls (20a) innside er innrettet til å være forbundet med ett eller flere forråd av fluida som har en annen egenvekt enn blåsedysens fluidum.