NO162884B - Festeplugg. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en festeplugg med ekspansjonshylse i henhold til innledningen av krav 1.

Festeplugger av den ovennevnte art forankres på den måte

at ekspansjonslegemet trekkes inn i ekspansjonshylsen,

hvorunder ekspansjonshylsen enten direkte eller via en avstandshylse støtter seg mot motlageret på skruen. Ekspansjonslegemet kan være forbundet med skruen via en gjengeforbin-delse, eller det kan være tildannet ved stuking av en gjenge-bolt, som da har en skruemutter som motlager.

Anvendelsen av slike festeplugger i strekksonen av et forankringsfundament krever en høy evne til etterekspansjon for unngåelse av reduksjon av holdeverdien ved utvidelse av borehullet ved rissdannelse. En god etterekspansjon kan oppnås ved hjelp av en slak ekspansjonskonusvinkel. Ved en flat ekspansjonskonus blir riktignok ikke styrken av forankringsfundamentet fullt utnyttet, da ekspansjonslegemet for tidlig trekkes gjennom ekspansjonshylsen. Denne virkning opptrer enda tidligere hvis borhullet som følge av et riss har utvidet seg i forhold til den opprinnelige borhulldimensjon.

Ved en meget steil ekspansjonskonusvinkel foreligger der

på den annen side fare for at pluggen bare kan ekspanderes i utilstrekkelig grad, fordi det høye dreiemoment som er nødvendig for inntrekking av ekspansjonslegemet, ikke kan utøves som følge av overbelastning av skruen. En svikt av en slik forankring beror vanligvis på at hele elementet trekkes ut av borhullet som følge av utilstrekkelig ekspansjon.

Fra DE-OS 27 18 147 er der kjent et ekspansjonsanker på

hvis hylse der er utformet to utragende kanter. Disse kan høyst i meget begrenset grad skaffe en dreie- eller glidesikring av hylsen. De skaffer ikke den ønskede etterekspansjonsoppførsel ved forekomst av riss i murverket.

Til grunn for oppfinnelsen ligger således den oppgave å skaffe en plugg som har dels en høy evne til etterekspansjon, dels høye uttrekningskrefter som ikke er ømfintlige for riss.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved de trekk som er

angitt i karakteristikken i krav 1.

Etter innsetting av pluggen ifølge oppfinnelsen i et frembragt borhull i forankringsfundamentet blir ekspansjonslegemet beveget i aksialretningen ved dreining av skruen og på denne måte trukket inn i ekspansjonshylsen. Som følge av den kjegleformede ekspansjonskonus med slak vinkel som først kommer til inngrep, blir der allerede ved små tiltrekningsmomenter frembragt et høyt radialt presstrykk som hindrer at pluggen dreier seg med i borhullet. I et trangt borhull blir det maksimale tiltrekningsmoment nådd ved en stilling hvor ekspansjonslamellene av ekspansjonshylsen ennå befinner seg på den kjegleformede ekspansjonskonus. Ved større borhull blir ekspansjonslegemet ved samme tiltrekningsmoment trukket så langt inn i ekspansjonshylsen at der som følge av den konkave krumning av ekspansjonslegemet og den dermed forbundne økning av ekspansjonsvinkelen oppnås en sterkere ekspansjon. Ved høy belastning blir ekspansjonslegemet trukket videre inn i ekspansjonshylsen, idet der som følge av den stadig økende ekspansjonsvinkel finner sted en forsterkning av ekspansjonen. Som følge av ekspansjonsvinkelen, som øker fra den kjegleformede ekspansjonskonus til den dobbelte verdi ved utløpet av det konkavt buede parti av ekspansjonslegemet, fås der en optimal forankringstilstand som er tilpasset den til enhver tid foreliggende borhullgeometri. På grunn av denne tilpasnings-mulighet er pluggen ifølge oppfinnelsen ikke ømfintlig overfor riss, da den utvidelse av borhullet som finner sted som følge av risset, utlignes ved etterskyvning av ekspansjonslegemet i ekspansjonshylsen.

Som følge av den spesielle utforming av ekspansjonshylsen med en omkistsrille med sagtannprofil fås der ved den i innføringsretningen vendende endeflate av ekspansjonshylsen en friflate, slik at der finner sted en dyp inngravning av forkanten av ekspansjonshylsen i borhullveggen allerede ved et 'lavt radialt presstrykk. Der oppstår således ytterligere et slags formsluttende inngrep, da ekspansjonshylsens endekant ved økende belastning danner en underskjæring. Denne virkning blir ytterligere forbedret ved at den i omkretsrillen anordnede fjærring. Den splittede, herdede fjærring graver seg som følge av sin styrke meget dypt inn i borhullveggen. Samtidig spenner fjærringen ekspansjonslamellene fast mot ekspansjonskonusen, slik at det 'dels unngås at ekspansjonshylsen haker seg opp ved innføring av festepluggen i borhullet, dels hindres at ekspansjonslegemet dreies med som følge av fastspenningen på ekspansj onshylsen.

Det har vist seg særlig fordelaktig å benytte en vinkel på den kjegleformede ekspansjonskonus på ca. 6°. Ekspansjonsvinkelen ved utløpet av det konkavt buede parti av ekspansjonslegemet utgjør dermed ca. 12°.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen kan fjærringen ha en ytterflate med avtagende diameter mot den bakre endeflate. Som følge av denne form fås der en spesielt gunstig ytterform av fjærringen for inngravning i borhullveggen.

På tegningen er der vist utførelseseksempler på oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en plugg som er satt inn i et borehull.

Fig. 2 viser pluggen i forankret tilstand.

Fig. 3 viser ekspansjonshylsen med en fjærring som er lagt inn i en omkretsrille. Festepluggen på fig. 1 består av en ekspansjonshylse 1 som har flere slisser som strekker seg fra den i innføringsretnin-gen vendende endeflate over en del av hylsens lengde, samt et ekspansjonslegeme 3 som ved hjelp av en skrue 2 kan trekkes inn i ekspansjonshylsen 1 for utvidelse av denne. For forbindelse mellom ekspansjonslegemet og skruen har ekspansjonslegemet 3 innvendige gjenger 4 som er tilpasset gjengene på skruen 2. For å overspenne hulskikt ved fastspenningen av den gjenstand 5 som skal festes, er der mellom ekspansjonshylsen 1 og en avstandshylse 6 anordnet en plasthylse 7 som stukesone. Denne hylse tjener samtidig som følge av forbindelsen med ekspansjonshylsen 1 og langsgående ribber 9 som spenner seg fast i borhullet 8, som sikring mot meddreining av ekspansjonshylsen 1. Som motlager til fastspenning av den gjenstand 5 som skal festes, og til inntrekning av ekspansjonslegemet 3 tjener et skruehode 8 som via en underslagsskive 11 ligger an mot ytterflaten av den gjenstand som skal festes. Ved utøvelse av et dreiemoment på skruehodet 10 blir først ekspansjonslegemets kjegleformede ekspansjonskonus 12, som har en ekspansjonsvinkel på ca. 6°, trukket inn i ekspansjonshylsen 1, som har en skråflate 13 med en vinkel svarende til ekspansjonsvinkelen av ekspansjonskonusen. På denne måte blir de av de langsgående slisser dannede ekspansjonslameller av ekspansjonshylsen presset radielt inn i borhullveggen. Som følge av den i omkretsflaten 14 av ekspansjonshylsen 1 tildannede sagtannrille 16, som har avtagende diameter mot den bakre endeflate av ekspansjonshylsen, oppstår der en friflate som allerede ved relativt små ekspansjonskrefter tillater en dyp inngravning av ekspansjonslamellene i borhullveggen. Et konkavt buet parti 15 slutter seg til den kjegleformede ekspansjonskonus 12, og som følge av dette finner der sted en kontinuerlig økning av ekspansjonsvinkelen mot utløpet av partiet, hvor vinkelen omtrent svarer til det dobbelte av vinkelen av den kjegleformede ekspansjonskonus 12. Dermed fås der ved tiltagende inntrekningsvei av ekspansjonslegemet 3 i ekspansjonshylsen 1 en tiltagende ekspansjon.

For ytterligere å forbedre inngravningen av ekspansjonshylsen 1, spesielt i meget harde materialer, er der som vist på fig. 3 anordnet en omkretsrille 16 i ekspansjonshylsen i området for den i innføringsinnretningen vendende ende av denne. I rillen 16 er der lagt inn en herdet fjærstrålring 17. Ytterflaten av fjærringen 17 har avtagende diameter mot den bakre endeflate, slik at der fås en gunstig ytre kontur for inngravning i borhullveggen. Spissen av fjærringen rager som en skjærekant utenfor den tilgrensende omkretsflate av ekspansjonshylsen 1.

Claims (3)

1. Festeplugg med ekspansjonshylse (1), et ekspansjonslegeme (3) som kan trekkes inn i ekspansjonshylsen (1) ved hjelp av en skrue (2) som har et motlager med angrepsflater til utøvelse av et dreiemoment, og en mellom ekspansjonshylsen og motlageret anordnet stukesone som fortrinnsvis dannes av en plasthylse (7), idet ekspansjonslegemet (3) har et kjegleformet parti (12) med jevnt økende diameter mot festepluggens innføringsende og et annet parti (15) som slutter seg til den ende av det kjegleformede parti (12) som har størst diameter, og som har en sterkere økende diameter, karakterisert ved at det nevnte annet parti (15) har en konkavt buet generatrise som slutter seg tangen-tialt til det kjegleformede parti (12), og hvis vinkel med festepluggens midtakse øker til omtrent det dobbelte fra det kjegleformede parti (12) til den motsatte ende av det annet parti (15), at omkretsflaten av ekspansjonshylsen (1) har en omkretsrille (16) som begynner ved den i innføringsretningen vendende endeflate, og hvis tverrsnitt er sagtannformet med økende dybde mot den bakre endeflate, og at der i rillen (16) fortrinnsvis er lagt inn en fjærring (17) som rager radialt utenfor den tilgrensende omkretsflate av ekspansjonshylsen (1).

2. Festeplugg som angitt i krav 1, karakterisert ved at det kjegleformede partis (12) generatrise danner en vinkel på ca. 6° med pluggens midtakse.

3. Festeplugg som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at fjærringen (17) har en ytterflate med avtagende diameter mot den bakre endeflate.