NO154918B

NO154918B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive derivater av 3,4,5-trihydroksypiperidin.

Info

Publication number: NO154918B
Application number: NO782713A
Authority: NO
Inventors: Bodo Junge; Hans Peter Krause; Lutz Mueller; Walter Puls
Original assignee: Bayer Ag
Priority date: 1977-08-27
Filing date: 1978-08-09
Publication date: 1986-10-06
Also published as: DK377678A; ATA621778A; EP0000947A1; DE2860330D1; HU182449B; IL55423A0; DK152753B; FI782607A; JPS6231703B2; IL55423A; NO782713L; US4260622A; IT7827067A0; AU3930478A; CA1123437A; NO154918C; FI72715C; AT373239B; IT1111197B; EP0000947B2

Description

Oppfinnelsen vedrører analogifremgangsmåten til fremstilling av terapeutisk aktive derivater av 3,4,5-trihydroksypiperidin med formel I

hvori

i) betyr eventuelt med hydroksy, amino, karboksy, fenyl,

nitrofenyl, karboksyfenyl, sulfofenyl, halogenfenyl, alkylfenyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, fenoksy, halogenfenoksy, pyridyl, oksyranyl, N-ftalimido, glukopyranosylmerkapto, alkyl med 1-4 karbonatomer, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer, cykloalkenyl med 3-6 karbonatomer, norbornenyl, alkoksy med 1-4 karbonatomer, bifenyl, alkyltio med 1-4 karbonatomer, alkoksyalkyl med 1-4 karbonatomer i hver alkyldel, vinylsulfonyl, alkoksykarbonylfenyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, imidazolylalkylsulfonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkylaminokarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkoksykarbonyl-benzylaminokarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, substituert alkyl med 1-14 karbonatomer, alkenyl med 2-14 karbonatomer eller alkynyl med 3-5 karbonatomer, fenyl, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer eller desoksyglucityl,

R2 betyr hydrogen eller cyano,

ii) betyr hydrogen eller har den under punkt i) angitte

betydning,

R2 betyr hydrogen, cyano, karboksy, karbamoyl, alkoksykarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, benzylamino-

karbonyl, eller med amino, hydroksy, benzoylamino, tosylamino, alkylamino med 7-10 karbonatomer, eventuelt med cyano, amino eller karboksy substituert alkanoylamino med 1-10 karbonatomer i alkyldelen,

eventuelt med halogen substituert alkylsulfonylamino med 1-10 karbonatomer,

alkylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkoksybenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, fenacetylamido, nitrobenzamido, halogenbenzamido, alkylsulfonylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen,

eventuelt med halogen substituert benzensulfonamido,

eventuelt med alkoksy med 1-4 karbonatomer substituert nitrobenzensulfonamido,

eventuelt med alkanoyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen substituert aminobenzensulfonamido, alkylsulfonamido med 1-4 karbonatomer, cykloalkylamino med 10-12 karbonatomer eller imidazolinylamino substituert metyl,

idet og R2 ikke samtidig kan bety hydrogen, iii)R1 har den under punkt ii) angitte betydning, og

R2 har den under punkt ii) angitte betydning, eller betyr fenylureido, benzylureido,

eventuelt med cyano, amino, alkoksykarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, benzoylamino substituert alkyl-ureido med 1-6 karbonatomer,

alkoksykarbonylamino med 1-12 karbonatomer i alkyldelen eller alkoksykarbonyltioureido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen substituert metyl,

og

R^ og R2 kan sammen danne en -CI^-NH-CO-CI^-gruppe, idet R^ og R2 ikke samtidig kan bety hydrogen,

idet fremgangsmåten er karakterisert ved at

a(i) for fremstilling av forbindelser med formel (I), hvor betyr cykloalkyl med 3-6 karbonatomer, eventuelt med hydroksy substituert alkyl med 1-4 karbonatomer eller

fenyl, og

R2 har overnevnte betydning, underkastes en forbindelse med

formel (II)

hvori

R^ har den ovenfor under a(i) angitte betydning, for fjerning av isopropylidengruppen en syrehydrolyse og den dannede forbindelse med R2 = OH - reduseres eventuelt etter frigjøring fra bisulfitadduktet - enten til en forbindelse med R2 = H eller omsettes med blåsyre til en forbindelse med R2 = CN, eller

b(i) for fremstilling av forbindelser med formel (I), hvori R^ betyr eventuelt med hydroksy, amino, karboksy, fenyl,

karboksyfenyl, sulfofenyl, halogenfenyl, alkylfenyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, pyridyl, oksiranyl, N-ftalimido, glukopyranosulmerkapto, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer, norbornenyl, alkoksy med 1-4 karbonatomer, alkyltio med 1-4 karbonatomer, alkoksyalkoksy med 1-4 karbonatomer i hver alkyldel substituert alkyl med 1-14 karbonatomer,

alkenyl med 10-12 karbonatomer, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer eller desoksyglucityl og

1*2 betyr hydrogen, omsettes en forbindelse med formel (V)

hvori

R2 betyr hydrogen,

med en forbindelse med formel (VI)

hvori

R,, og R_ betyr hydrogen eller en har betydningen av R,

ovenfor under b(i) angitte betydning, og den andre substituenten betyr hydrogen, eller

R6 og R7 betyr sammen en av gruppene fenyl, karboksyfenyl,

sulfofenyl, halogenfenyl, alkylfenyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, pyridyl, oksyranyl, N-ftalimido, glukopyranosylmerkapto, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer, cykloalkenyl med 3-6 karbonatomer, norbornenyl,

i nærvær av et hydrogendonor-reduksjonsmiddel, fortrinnsvis av natriumcyanoborhydrid eller maursyre, eller

c(i) for fremstilling av forbindelse med formel (I), hvori R^ betyr hydroksyalkyl med 1-4 karbonatomer, eventuelt med alkyl med 1-4 karbonatomer substituert

alkenyl med 2-10 karbonatomer eller

alkynyl med 3-5 karbonatomer, eller eventuelt med hydroksy, fenyl, nitrofenyl, halogenfenyl, halogenfenoksy, alkoksykarbonylfenyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, vinylsulfonyl eller imidazolylalkylsulfonyl med

1-4 karbonatomer i alkyldelen substituert metyl, og

1*2 betyr hydrogen, omsettes en forbindelse med formel (V) ,

hvori R» betyr hydrogen med en forbindelse med formel

(IX)

hvori

har den ovenfor under c(i) angitte betydning, og Z betyr halogen eller en epoksyd eller et Michaelreagens,

d(ii) for fremstilling av forbindelse med formel (I), hvori R-L betyr hydrogen- eller har den under (i) angitte betydning,

R2 betyr hydrogen, cyano, karboksy, karbamoyl, benzylaminokarbonyl, alkoksykarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, eller

med amino, hydroksy, benzoylamino, tosylamino, alkylamino med 7-10 karbonatomer, eventuelt med cyano, amino, eller karboksy substituert alkanoylamino med 1-10 karbonatomer ,

eventuelt med halogen substituert alkylsulfonylamino med 1-4 karbonatomer,

alkylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkoksybenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, fenacetylamido, halogenbenzamido, nitrobenzamido, alkylsulfonylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen,

eventuelt med halogen substituert benzensulfonamido, eventuelt med alkoksy med 1-4 karbonatomer substituert nitrobenzensulfonamido,

eventuelt med alkanoyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen substituert aminobenzensulfonamido, alkylsulfonamido

med 1-4 karbonatomer eller imidazolinylamino substituert metyl, idet Ri og R2 ikke samtidig kan bety hydrogen,

underkastes en forbindelse med formel (II)

eller (Ila)

hvori

R^ har den ovenfor under d(ii) angitte betydning, en syrehydrolyse for fjerning av beskyttelsesgruppe og den dannede forbindelse med R2 = OH - eventuelt etter fri-gjøring fra bisulfitadduktet - reduseres til en forbindelse med R2 = H eller omsettes med blåsyre til en forbindelse med R2 = CN og eventuelt reduseres forbindelsen med R2 = CN, det dannede amid alkyleres, acyleres eller omsettes med et isocyanat eller isotiocyanat eller sulfoneres eller forbindelsen med R2 = CN hydrolyseres, den dannede karboksylsyre forestres, esteren reduseres eller omsettes med et amin til amid eller forbindelsen med R2 = CN reduseres til aminer, og aminet omsettes med et acyleringsmiddel til syreamid, eller

e(ii) for fremstilling av forbindelse med formel (I), hvori

R^ betyr hydrogen eller har den (i) angitte betydning,

R2 betyr hydrogen, cyano, alkoksykarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, benzylaminokarbonyl,

eller med alkylamino med 7-10 karbonatomer, cykloalkylamino med 10-12 karbonatomer, benzoylamino, tosylamido, substituert alkanoylamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen,

alkylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkoksybenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, fenacetylamido, nitrobenzamido,

eventuelt med halogen substituert alkylsulfonylamido med 1-8 karbonatomer, alkylsulfonylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkylsulf onamido med 1-4 karbonatcmer substituert metyl, idet R^ og R2 ikke samtidig kan bety hydrogen,

omsettes forbindelser med formel (V)

hvori

R2 har den under punkt e(ii) angitte betydning, med en forbindelse med formel (VI)

hvori

Rg og R^ betyr hydrogen, eller en har betydningen av R2 ifølge

b(i), og den andre substituenten betyr hydrogen, eller

Rg og R^ betyr sammen en av gruppene fenyl, karboksyfenyl,

sulfofenyl, halogenfenyl, alkylfenyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, pyridyl, oksyranyl, N-ftalimido, glukopyranosylmerkapto, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer, cykloalkenyl med 3-6 karbonatomer, norbornenyl, i nærvær av et hydrogendonor-reduksjonsmiddel, fortrinnsvis av natriumcyanoborhydrid eller maursyre, eller

f(ii) til fremstilling av en forbindelse med formel (I), hvori R-j^ har under (i) angitte betydning,

<R>2 betyr hydrogen,

omsettes en forbindelse med formel (V), hvori

R2 betyr hydrogen med en forbindelse med formel (IX)

hvori

R^ har den under c(i) angitte betydning, og

Z betyr halogen eller et epoksyd eller Michael-reagens,

g(iii) for fremstilling av forbindelse med formel (I), hvori R^ har den under (ii) angitte betydning,

R2 har den under (ii) angitte betydning, samt betyr fenylureido, benzylureido,

eventuelt med cyano, amido, alkoksykarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, benzoylamino, substituert alkyl-ureido med 1-6 karbonatomer i alkyldelen

alkoksykarbonylamino med 1-12 karbonatomer i alkyldelen, eller alkoksykarbonyltioureido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen substituert metyl, eller

R-^ og R2 danner sammen en -CP^-NH-CO-Cf^-gruppe,

idet R1 og R2 ikke samtidig kan bety hydrogen, underkastes en forbindelse med formel (II)

hvori

R^ har den under punkt d(ii) angitte betydning for fjerning av beskyttelsesgruppen en syrehydrolyse og den dannede forbindelse med R2 = OH reduseres eventuelt etter fri-gjøring fra bisulfitadduktet til en forbindelse med R2 = H eller omsettes med blåsyre til en forbindelse med R2 = CN, og eventuelt reduseres forbindelse med R2 = CN, det dannede amin alkyleres, acyleres eller omsettes med et isocyanat eller isotiocyanat eller sulfoneres eller forbindelsen med R2 = CN hydrolyseres, den dannede karboksylsyre forestres, esteren reduseres eller omsettes med et amin til amid, eller forbindelsen med R2 = CN reduseres til aminer og aminene bmsettes med et acyleringsmiddel til syreamid, eller

h(iii) for fremstilling av forbindelse med formel (I), hvori R^ betyr hydrogen eller har den under punkt (i) angitte be-

tydning,

R2 betyr hydrogen, cyano, alkoksykarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, benzylaminokarbonyl, eller med alkylamino med 7-10 karbonatomer, cykloalkylamino med 10-12 karbonatomer, benzoylamino, tosylamido, substituert alkanoylamino med 1-4 karbonatomer i alkyldelen,

eventuelt med halogen substituert alkylsulfonylamino med 1-8 karbonatomer,

alkylsulfonylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, med alkylsulfonamido med 1-4 karbonatomer substituert metyl, idet R1 og R2 ikke samtidig betyr hydrogen,

omsettes en forbindelse med formel (V)

hvori

Rg og R^ betyr hydrogen eller en har betydningen av Rx, ifølge

punkt b(i), og den andre betyr hydrogen eller

Rg og R^ sammen betyr en av gruppene fenyl, karboksyfenyl,

sulfofenyl, halogenfenyl, alkylfenyl med 1-4 karbonatomer

i alkyldelen, pyridyl, oksyranyl, N-ftalimido, glukopyranosylmerkapto, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer, cykloalkenyl med 3-6 karbonatomer, norbornenyl,

i nærvær av et hydrogendonor-reduksjonsmiddel, fortrinnsvis av natriumborcyanoborhydrid eller maursyre, eller

i(iii) for fremstilling av forbindelse med formel (I),

hvori

har den under punkt (i) angitte betydning,

R2 betyr hydrogen, omsettes en forbindelse med formel (V),

hvori R2 betyr hydrogen, med en forbindelse med formel (IX), hvori

R^ har den under punkt c(i) angitte betydning, og

Z betyr halogen eller et epoksyd eller et Michael-reagens.

Det ble funnet at de nye forbindelser med formel I er potente inhibitorer for a-glukosidaser, spesielt for disakkaridaser. Derfor er de nye forbindelser verdifulle midler til påvirk-ning av et flertall stoffskifteprosesser og berikeE således legemiddeltilbudet. I forhold til det fra DT-OS 2.656.602 kjente 2-hydroksy-metyl-3,4,5-trihydroksypiperidin har de nye forbindelser fordelaktige terapeutiske egenskaper.

Man får forbindelsen med formel I når man i forbindelse med formel II eller Ila

hvori har overnevnte betydning,

ved forsiktig syrehydrolyse fjerner isopropyliden- eller cykloheksylidenbeskyttelsesgruppen, idet det eventuelt er hensiktsmessig å oppfange forbindelsene med formel I i form av addukter av svovelsyrling eller blåsyre (R2 = SO^H eller CN) . Fra bisulfitaddisjons produktene frigjøres forbindelsene med formel I med R2 = OH ved behandling med baser, fortrinnsvis jordalkalihydroksyder som Ca(OH)2, eller Sr(OH)2, spesielt imidlertid Ba(OH)2>

Ved omsetning med hydrogen-donor-reduksjonsmidler som eksempelvis NaBH4 ., fremstilles av forbindelsene med formel I med R_ 2 = OH forbindelsene med formel I med R2 = H.

Man får forbindelser med formel I når man omsetter forbindelsene med formel I med R2 = OH på i og for seg kjent måte med blåsyre til forbindelser med formel I med R2 = CN og eventuelt fra disse ved katalytisk hydrogenering av nitrilgruppene får forbindelsene med R2 = -CH2NH2 og acylerer, alkylerer eller sulfonylerer aminogruppen eventuelt på i og for seg kjent måte til forbindelser hvori R2 = R'CONCH2-, R<1>CONR"CH2-, NHR'-CH2-, NR'R"-CH2- eller R'S02NHCH2-.

Forbindelsene med formel I, hvor R2 betyr -OR', -SH, -SR', -NH2~, -NHR' eller -NR<1>R" kan fåes idet man omsetter forbindelser med formel I med R2 = -OH på i og for seg kjent måte med alkoholer (R'OH), H2S, merkaptaner (R'SH), ammoniakk eller aminer (H2NR<f>, HNR'R").

Forbindelsene med formel I, hvori R2 betyr -COOH, fåes idet man på i og for seg kjent måte hydrolyserer forbindelser med formel I med R2 = -CN.

Av de således dannede karboksylsyrer lar det seg på i og for seg kjent måte oppnå forbindelser med formel I med R2 = -COOR<*> ved omsetning med alkoholer (R<*>OH), forbindelser med formel I med R2 = -CONHR<1> eller -CONR'R" eller -CONH2 ved

aminolyse av esterene med NH^, R'NH2 resp. R'R"NH.

Forbindelsene med formel I med R» ~~0H ^an °9så fåes når man omsetter forbindelser med formel II i et reaksjonstrinn A med trifluoracetanhydrid til forbindelser med formel III og deretter i reaksjonstrinn B ved syrehydrolyse avspalter isopropylidenbeskyttelsesgruppen og deretter i trinn C i nøytralt alkalisk reaksjonsmedium fjerner trifluoracetyl-gruppen av forbindelse IV.

Den angitte reaksjonsrekkefølge lar seg anskueliggjøre som følger: H H

Denne reaksjonsrekkefølge lar seg analogt overføre på forbindelser med formel Ila.

Man får forbindelser med formel I med R = H, når man omsetter forbindelser med formel V

med karbonylforbindelser med formel VI hvori Rg og R^ enten betyr H eller har den for R^ angitte betydning eller er ledd av en acyklisk eller heterocyklisk ring i nærvær av et hydrogen-donor-reduksjonsmiddel. Videre får man forbindelser med formel I med R2 = H når amider med formel VII eller karbamater med formel VIII

eventuelt også med hydroksybeskyttelsesgrupper utstyrte derivater av disse forbindelser, reduseres til aminer med et aminreduksjonsmiddel.

En ytterligere fremgangsmåte til fremstilling av forbindelser med formel I med R2 = H, består i at man omsetter forbindelser med formel V med reaktive alkyleringsmidler med formel

IX,

idet R^ har den ovenfor for alkyl angitte betydning og Z betyr et i alkyleringsmidler vanlig lett uttredende gruppe som eksempelvis halogenid eller O-SO^H. Videre får man forbindelser med formel I, når man eksempelvis i forbindelse med formel I med R3 = CH2OH selektivt omdanner -CH„OH-qruppen på i og for seg kjent måte til en

og denne igjen overfører reduk-

tivt i -CH3~gruppen eller over en -CH2-N3~gruppe reduktivt i en aminogruppe. Forbindelser med formel I får man også når man i forbindelse med formel I med R3 = -CH2NH2 deri-vatiserer aminogruppen på i og for seg kjent måte med aldehyder eller ketoner i nærvær av en hydrogendonor med alkyl-halogenider, karboksylsyre- eller sulfonsyreklorider, klorkarbonsyreestere, isocyanater og sennepsoljer.

Forbindelse med formel I, hvori R^ betyr en med en acylamino-, sulfonsyreamino-, alkoksykarbonylamino-, ureido- eller en tioureidogruppe substituert alifatisk eller aromatisk rest får man idet det gåes ut fra forbindelser med formel I, hvori R^ betyr en med en aminogruppe substituert alifatisk eller aromatisk rest, ved omsetning av denne aminogruppe med karboksylsyre- eller sulfonsyreklorider med klorkarbonsyreestere, isocyanater eller sennepsolje på i og for seg kjent måte.

De enkelte fremgangsmåtetrinn til fremstilling av de virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen anskueliggjøres i det føl-

gende:

Anvender man som utgangsstoffer en forbindelse med formel II med R.. = etyl, så lar reaksjonsforløpet seg gjengi som følger:

Med 1-desoksynojirimycin med formel V og formaldehyd som utgangsstoffer fremkommer følgende formelskjema:

Mens benzaldehyd som karbonylkomponent gjennomføres den re-duktive alkylering som følger:

Går man ut fra syreamider med formel VII lar reaksjonen seg gjengi som følger:

Uretaner med formel VIII - eventuelt som med hydroksybeskyttelsesgrupper utstyrte derivater - lar seg redusere med LiAlH^ til N-metyl-l-desoksynojirimycin:

For reaksjonen av 1-desoksynojirimycin med alkyleringsmidler skal reaksjonen med allylbromid angis som eksempel:

De som utgangsstoffer anvendte forbindelser med formel II er delvis kjent. Dette er tilfelle når R3 = H, -CH2OH eller -CH2NH2 og R1 = H. Andre forbindelser med formel II resp. Ila er nye, de kan imidlertid fremstilles etter i og for seg kjente fremgangsmåter fra litteraturen kjente forbindelser. Således kan man eksempelvis gå ut fra litteraturkjente forbindelser med formel X

og omsetter denne med karbonylforbindelser med formel VI i nærvær av et hydrogen-donor-reduksjonsmiddel til forbindelser med formel II.

Videre kan man omsette forbindelsen X med reaktive syrederivater tilsyreamider eller uretaner og redusere disse med et amid-reduksjonsmiddel til aminer. Dette skal vises ved hjelp av et

HOCH,

eksempel: H I

For forbindelsen med formel X kan man også omsette med reaktive alkyleringsmidler med formel IX

til forbindelser med formel II.

Videre kan man også i de ovennevnte reaksjoner i steden for forbindelse X anvende kjente partieltbeskyttede derivater med formel XI.

og deretter fjerne trityl- og benzyl-beskyttelsesgruppene pa kjent måte, eksempelvis med natrium i flytende ammoniakk. For fremstilling av forbindelser med formel II kan også de likeledes litteraturkjente forbindelser med formel XII omsettes med aminer med formel XIII i nærvær av et hydrogen-donor-reduksjonsmiddel, eksempelvis i nærvær av NaBH^CN. Ved denne reaksjon oppstår vanligvis en diastereomerblanding. Den ikke ønskede diastereomere adskilles eventuelt på dette trinn eller på et senere trinn ved de vanlige kromatografiske metoder eller ved fraksjonert krystallisering. Endelig avspaltes trityl- og benzylbeskyttelsesgruppen på kjent måte, eksempelvis med natrium i flytende ammoniakk. Videre kan man få nye forbindelser med formel II resp. Ila også idet de litteraturkjente avbygningsprodukter av D-glukose med formel XIV til XVI

med reagenser med karbanionkarakter som eksempelvis alkyl-

Li eller Grinard-forbindelser eller Li-saltet av 1,3-ditians og de dannede forbindelser med formel XVII

omdannes på i og for seg kjent måte /~S. INOUYE et. al., Tetra-hedron 23, 2125-2144/ over ketonet og oksimet til aminet, idet vanligvis det oppstår en blanding av gluko- og idofor-bindelser, hvorfra den ønskede gluko-forbindelse XVIII lar seg isolere ved vanlige kromatografiske metoder.

Fjerning av benzylbeskyttelsesgruppen ved katalytisk hydrogenering eller med Na i flytende NH^ gir da forbindelsen med formel II.

Forbindelser med formel XIX får man når aldehydene med formel XIV til XVI på i og for seg kjent måte omsettes med aminer og blåsyre til aminonitriler, . eksempelvis XVI til

XIX

idet også her vanligvis den ønskede gluko-forbindelee må adskilles fra ido-forbindelser ved vanlig kromatografiske metoder. Den ytterligere modifikasjon av nitrilgruppen ved hydrogenering eller hydrolyse før eller etter fjerning av benzylbeskyttelsesgruppe fører til ytterligere forbindelser med formel II. Omsetningen av XIV til XVI med CH-acide forbindelser som eksempelvis nitroalkaner, alkylnitriler, CH-acider estere eller ketoner kan likeledes føre til forbindelser med formel II. Derved får man enten direkte eller ved dehydratisering av aldoladdisjonsproduktene umettede forbindelser eksempelvis med formel XX,

som ved Michael-addisjon av aminer etter kromatografisk adskillelse av gluko- og ido-isomerer gir forbindelser med formel Ila.

Avspaltningen av isopropylidenbeskyttelsesgruppen for forbindelser med formel II foregår i måtelig sterkt surt til svakt sur oppløsning, fortrinnsvis i et pH-område mellom 1 og 4

i vandig oppløsning eller i et med vann blandbart vannholdig organisk oppløsningsmiddel. Som syrer kan det anvendes fortynnede mineralsyrer som eksempelvis svovelsyre eller også organiske syrer som eddiksyre. Reaksjonen gjennomføres fortrinnsvis ved atmosfæretrykk og en temperatur mellom værelsestemperatur og oppløsningsmidlets koketemperatur.

Til opparbeidelse av reaksjonsblandingen nøytraliseres

syren og adskilles som salt eller ved hjelp av en basisk ioneutveksler. Isoleringen av forbindelsene med formel I med R2 = OH foregår da eventuelt med en skånende fjerning av opp-løsningsmidlet, eksempelvis ved lyofilisering.

En foretrukket utførelsesform av avspaltningen av isopropylidenbeskyttelsesgruppen fra forbindelser med formel II be-

står i at man metter den vandige eller vannholdige alkoholiske oppløsning av forbindelsene med formel II med S02 og opp-bevarer i flere dager ved temperaturer mellom 20°C og 50°C. Forbindelser med formel I fremkommer da som for det meste

godt krystalliserende bisulfitaddukter (R2 = -S03H) hvorav det lar seg frigjøre forbindelser med formel I ved hjelp av f. eks. vandig Ba(OH)2.

Reduksjonen av forbindelsene med formel I med R2=OH til forbindelser med formel I med R2 = H, foregår ved anvendelse av alkalimetallborhydrider, alkalimetallcyanoborhydrider eller også av dialkylaminoboraner. Foretrukket er anvendelsen av natriumborhydrid i vandig oppløsning eller i et med vann blandbart vannholdig organisk oppløsningsmiddel som eksempelvis dioksan ved værelsestemperatur eller eventuelt forhøyet temperatur. Helt spesielt foregår reduksjonen imidlertid katalytisk med Pt eller Pd som katalysator eller i nærvær av Raney-nikkel. Derved arbeider man fortrinnsvis i vandig oppløsning ved værelsestemperatur.

Forbindelser med formel I fåes videre ved at forbindelser med f°rmel CH. CH_

hydrolyseres med sterk mineralsyre av pH <1 ved -20 til +2o°C og deretter hydrogeneres ved pH 4 til 6 med f. eks. H^/ Raney-nikkel, H2/P + 02 eller NaBH^. Forbindelsene med formel XXI fåes idet forbindelser med formel CHo CH2hvori Rg betyr H eller CH^CO og R^q betyr metyl eller tosyl omsettes med aminer med formel

ved 20 til 150°C i et polart oppløsningsmiddel, f. eks. en alkohol, dimetylsulfozid eller i overskytende amin.

Utgangsproduktet med formel V er kjent og fremstilles enten ved katalytisk hydrogenering av det ved fermentering oppnåelige nojirimycin /"se S. INOUYE et. al., Tetrahedon 23, 2125-2144 (1968)_7 eller ved ekstrahering av morbærtrebark (se DT-OS 2 656 602) eller imidlertid helsyntetisk. Etter en ny fordelaktig fremgangsmåte kan man også fremstille 1-desoksy-nojirimycin ved at man kultiverer organismer fra familien Bacillaceae i vanlige næringsoppløsninger ved temperaturer fra ca. 15 til ca. 80°C i ca. 1 til ca.8 dager under lufting i vanlig fermentasjonskar, avslynger cellene og isolerer desoksyforbindelser fra kulturvæsken eller celleekstrakten ved vanlige rensefremgangsmåter / Tysk søknad nr. P 26 58 563.77.

Karbonylforbindelsene med formel VI er enten kjente eller kan fremstilles etter standardfremgangsmåter.

Som hydrogen-donor-reduksjonsmiddel kan det eksempelvis anvendes maursyre (Leukart-Wallac-reaksjonen). Maursyren anvendes i stort overskudd. Med formaldehyd som karbonylkomponent kan reaksjonen gjennomføres i vandig oppløsning med ketoner og mindre reaksjonsdyktig aldehyder i vannfri maursyre. Reaksjonstemperaturen ligger mellom 100 og 200°C, eventuelt må reaksjonen gjennomføres i en autoklav.

Som hydrogen-donor-reduksjonsmiddel kan man også anvende katalytisk frembragt hydrogen. Som katalysator kommer det fremfor alt på tale Raney-nikkel, det kan imidlertid også finne anvendelse jordmetallkatalysatorer. Reaksjonen gjennom-føres vanligvis ved trykk mellom 80 og 150 atmosfærer 1^-trykk og temperaturer mellom 70 og 150 C. Som oppløsnings-middel foretrekkes protiske, polare oppløsningsmidler spesielt alkoholer.

Som hydrogen-donor-reduksjonsmiddel anvendes også alkalimetallcyanoborhydrider, dialkylaminoboraner og alkalimetallborhydrider. Spesielt foretrukket i disse fremgangsmåtevarian-ter er anvendelsen natriumcyanoborhydrid.

Reaksjonen gjennomføres vanligvis ved værelsestemperatur.

Det kan også være gunstig å oppvarme til tilbakeløpstempera-tur.

Fremgangsmåten gjennomføres vanligvis i et inert oppløsnings-middel. Enskjønt det kan anvendes vannfri aprotisk oppløsning-midler (f. eks. tetrahydrofuran, når reduksjonsmidlet er morfolinoboran) anvendes vanligvis imidlertid et protisk opp-løsningsmiddel. Som slikt egner det seg spesielt en lavere alkanol. Det kan imidlertid også anvendes vann eller en vandig lavere alkanol (f. eks. vandig metanol eller etanol), eller andre vandige oppløsningsmiddelsystemer, som f. eks. vandig dimetylformamid, vandig heksametylfosforsyretriamid, vandig tetrahydrofuran eller vandig etylenglykoldimetyleter.

Fremgangsmåten gjennomføres vanligvis i et pH-område fra 1

til 11, fortrinnsvis i et pH-område mellom 4 og 7.

Syreamidene med formel VII og uretaner med formel VIII er delvis kjente, eller kan fåes etter kjente fremgangsmåter av forbindelse V og reaktive syrederivater, som også kan dannes in situ av de frie syrer.

Derved kan reaksjonen føres således at bare aminogruppene

av forbindelse V reagerer med syrederivater., eksempelvis ved anvendelse av overskytende syreanhydrid i en vandig eller alkoholisk oppløsning men også således at det i første rekke oppstår de peracylerte forbindelser som deretter ved omsetning med alkoholisk ammoniakk eller ved alkalialkoholat katalysert omforestring overføres i de N-acylerte forbindelser. Sist-nevnte fremgangsmåte skal forklares ved hjelp av et eksempel:

Reduksjonen av syreamidene med formel II til aminer med

formel I (R=H) kan foregå med komplekse metallhydrider eller også med borhydrogenforbindelser. Foretrukket er anvendelsen av NaBH^ i pyridin eller også av natriumacyloksyborhydrider, spesielt de av natriumtrifluoracetoksyborhydrid. Reduksjons-midlene anvendes vanligvis i overskudd. Natriumtrifluoracetoksyborhydrid frembringes in situ av natriumborhydrid og trifluor-eddiksyre. Som oppløsningsmidler kommer det ved siden av pyri-

din på tale med polare aprotiske oppløsningsmidler som dioksan, tetrahydrofuran eller diglym. Reaksjonen gjennom-

føres fortrinnsvis ved oppløsningsmidlets koketemperatur. Eventuelt kan også LiAlH^ anvendes til reduksjon, fortrinnsvis når hydroksylgruppen beskyttes på forhånd på vanlig måte.

De reaktive alkyleringsmidler med formel IX er kjent eller

kan fremstilles etter vanlige fremgangsmåter. Omsetningen med forbindelsen V foregår i inerte organiske oppløsnings-midler ved værelses- eller koketemperatur med eller uten tilsetning av et syrebindende middel.

Inhibitoren ifølge oppfinnelsen egner seg som terapeutika for følgende indikasjoner: Prediabetes, gastritis, obstipasjon, karies, infeksjoner av gastro-intestinalsystemet, meteorismus, flatulens, hyper-tensjon, aterosklerose og spesielt adipositas, diabetes og hyperlipoprotemi.

For utvidelse av det virksomme spektrum kan det lønne seg å kombinere inhibitorer for glykosidhydrolaser som kompletterer seg gjensidig i deres virkning, enten ved at det dreier seg om kombinasjoner av inhibitorer ifølge oppfinnelsen med hverandre eller om kombinasjoner av inhibitorene ifølge oppfinnelsen med allerede kjente. Således kan det eksempelvis være hensiktsmessig å kombinere sakaraseinhibitorer ifølge oppfinnelsen med allerede kjente amylase-inhibitorer.

Fortrinnsvis er i mange tilfelle også kombinasjoner av inhibitorene ifølge oppfinnelsen med kjente orale antidiabetika (B-cytotrope sulfonylurinstoffderivater og/eller blodsukker-virksomme biguanider) samt med blodlipid-senkende virksomme stoffer som f. eks. klofibrat, nikotinsyre, cholestyramin og andre.

Forbindelsene kan appliseres uten fortynning, f. eks. som pulvere eller i en gelatinhylse eller i kombinasjon med et bærestoff i en farmasøytisk sammensetning.

Farmasøytiske tilberedninger kan inneholde en større eller mindre mengde av inhibitoren, f. eks. 0,1 % til 99,5 % i kombinasjon med et farmasøytisk tålbar ikke-toksisk, inert bærestoff, idet bærestoffet kan inneholde en eller flere faste, halvfaste eller flytende fortynningsmidler, fyllstoffer og/ eller ikke-toksiske, inerte og farmsøytisk-tålbare formulerings-hjelpemidler. Slike farmasøytiske tilberedninger foreligger fortrinnsvis i form av doseringsenheter, dvs. fysikalsk-dis-krede enheter, inneholdende en bestemt mengde av inhibitoren, som tilsvarer en brøkdel eller et multiplum av dosen, som er nødvendig til tilveiebringelse av den ønskede hemmevirkning. Doseringsenhetene kan inneholde 1, 2, 3, 4 eller flere enkelt-doser eller 1/2, 1/3 eller 1/4 av en enkeltdose. En enkeltdose inneholder fortrinnsvis en tilstrekkelig mengde virksomt stoff for ved en applikasjon ifølge et på forhånd bestemt doseringsskjema i en eller flere doseringsenheter å

oppnå den ønskede hemmevirkning, idet en hel, en halv eller en tredjedel eller en fjerdedel av dagsdosen vanligvis administreres til alle, hoved- og bdmåltider i løpet av dagen. Andre terapeutiske midler kan også inntas. Enskjønt doseringen og doseringsskjemaet i hvert tilfelle omhyggelig skal avveies under anvendelse av grundig vurdering av fagfolk og under iakt-tagelse av pasientens alder, vekt og tilstand, sykdommens type og tyngde, vil doseringen vanligvis ligge i et område mellom ca. 1 til ca. 1 x 10 4 SIE/kg av legemsvekten pr. dag.

I mange tilfelle vil man da oppnå en tilstrekkelig terapeutisk virkning med en vesentlig mindre dose, mens i andre tilfelle en større dose kan være nødvendig.

Oral applikasjon kan gjennomføres under anvendelse av faste og flytende doseringsenheter som f. eks. pulver, tabletter, drageer, kapsler, granulater, suspensjoner, oppløsninger og lignende.

Pulveret fremstilles ved knusing av stoffet i en egnet størrelse og blanding med et likeledes knust farmasøytisk bærestoff. Enskjønt et spisbart kullhydrat som f. eks. stivel-se, laktose, sakkarose eller glukose normalt finner anvendelse for dette formål og også kan benyttes her er det ønske-

lig å benytte et ikke metaboliserbart kullhydrat, som f. eks. et celleulosederivat.

Søtningsmidler, smakstilsetninger, konserveringsstoffer, dis-pergeringsmidler og farvemidler kan også medanvendes.

Kapslene kan fremstilles ved tilberedning av den ovennevnte pulverblanding og ved fylling av allerede dannede gelatin-hylser. Pulverblandingen kan man før fyllprosessen blande med glidemiddel, som f. eks. kiselgel, talkum, magnesium-stearat, kalsiumstearat eller fast polyetylenglykol. Blandingen kan man likeledes blande med en desintegrator eller opp-løsningsformidler, f. eks.Agar-agar, kalsiumkarbonat eller natriumkarbonat, for ved inntag av kapselen å forbedre in-hibitorens tilgjengelighet.

Fremstillingen av tablettene foregår eksempelvis ved fremstilling av en pulverblanding, grov- eller finkornet og til-settelse av et glidemiddel og disintegrator. Av denne blanding former man tabletter. En pulverblanding tilbereder man på forhånd ved blanding av stoffet som på egnet måte ble knust og kompletterer et fortynningsmiddel eller et annet bærestoff som nevnt ovenfor. Eventuelt tilsetter man et bindemiddel: f. eks. karboksymetylcellulose, alginater, gelatiner eller polyvinylpyrrolidoner, en oppløsningsmiddelforsinker, som f. eks. parafin, en resorpsjonsaksellerator som f. eks. et kvaternært salt og/eller et adsorpsjonsmiddel, som f. eks. bentonit, kaolin eller dikalsiumfosfat. Pulverblandingen kan granuleres sammen med et bindemiddel, som f. eks. sirup, stivelsespasta, akazieslim eller oppløsning av cellulose-eller polymermaterialene. Deretter presser man produktet gjennom en grov sikt. Som alternativ hertil kan man la pulverblandingen passere en tabletteringsmaskin og knuse de dannede ujevnt formede stykker inntil kornstørrelse. For at de dannede korn ikke skal bli hengende i tablettdannende dyser, kan man blande dem med et glidemiddel, som f. eks. stearinsyre, stearinsalt, talkum eller mineralolje. Denne glidbargjorte blanding presses deretter i tablettform. De virksomme stoffer kan også forenes med frittflytende inerte bærestoffer og bringes direkte i tablettform under utelukkelse av granulat- eller knusetrinn. Man kan utstyre produktene med et klart eller opakt beskyttelseshylse, f. eks. et overtrekk av skjellakk, et overtrekk av sukker eller polymerstoffer eller en polert hylse av voks. Farvestoffet kan tilsettes disse overtrekk foråt det mellom skal kunne adskilles mellom de forskjellige doseringsenheter.

Tilberedningsformene som skal administreres oralt, som f. eks. oppløsninger, siruper og eliksirer lar seg fremstille i doseringsenheter således at en bestemt mengde preparat inneholder en bestemt mengde virksomt stoff. Sirup kan fremstilles således at det virksomme stoff oppløses i en vandig oppløsning som inneholder egnede smaksstoffer: eliksirer fåes under anvendelse av ikke-toksiske, alkoholiske bærestoffer. Suspensjoner kan man fremstille ved dispergering av forbindelsene i et ikke-toksisk bærestoff. Oppløsningsformidlere og emul-geringsmidler, som f. eks. etoksylerte isostearylalkoholer og polyoksyetylénsorbitestere, konserveringsmiddel, smakfor-bedrende tilsetninger, som f. eks. peppermynteolje eller sakkarin og lignende, kan også tilsettes.

Doseringsforskriftene kan angis på kapslene. Dessuten kan doseringen sikres således at det virksomme stoff avgis forsin-ket, f. eks. ved innarbeidelse av det virksomme stoff i poly-merstof f et, voks eller lignende.

I tillegg til de ovennevnte farmasøytiske sammensetninger lar seg også fremstille næringsmidler som inneholder disse virksomme stoffer, eksempelvis sukker, brød, potetprodukter, fruktsaft, øl, sjokolade og andre konfektartikler og kon-server som f. eks. marmelade, idet det til disse produkter haes en terapeutisk-virksom mengde av minst ett av inhibitorene ifølge oppfinnelsen.

De under anvendelse av de virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen fremstilte næringsmidler egner seg såvel som diett ved pasi-enter som lider under stoffskifteforstyrrelser som også til ernæring av friske personer innen rammen av en ernærings-måte som skal forebygge stoffskifteforstyrrelser.

Inhibitorene kan anvendes enkeltvis eller også i ønskelige blandinger med hverandre.

Sakkarase- inhibitortest in vitro.

Sakkarase-inhibisjonsprøven in vitro muliggjør bestemmelsene av den enzyminhibitoriske aktivitet av et stoff ved sammenligning av aktiviteter av det solubiliserte intestinale disakkaridase-kompleks i nærvær resp. i fravær (såkalt 100 % verdi) av inhibitoren. Som substrat som bestemmer spesi-fiteter av inhibisjonsprøven, tjener derved en praktisk glukose-fri sakkarose (glukose < 100 ppm). Enzymaktivi-tetsbestemmelsen basert på den spektrofotometriske bestemmelse av frigjort glukose ved hjelp av glukose-dehydrogenase og nikotinamid-adenin-dinukleotid som kofaktor.

En sakkarose-inhibitor-enhet (SIE) er definert som den inhi-bitoriske aktivitet, som i en definert prøveblanding reduserer en på forhånd gitt sakkarolytisk aktivitet med en enhet (sakkaraseenhet = SE), sakkarase-enheten er derved definert som den enzymaktivitet som under på forhånd gitte betingelser spalter en ymol sakkarase pr. minutt og dermed fører til frigjøring av hver gang et ymol glukose, som bestemmes i prøven, og fruktose som ikke påvises i prøven.

:Den intestinale disakkaridase-kompleks fremstilles av svine-tynntarm-mucosa ved tryptisk fordøyelse, utfelling av 66 % jetanol ved -20°C, opptagelse av precipitatet i 100 mM fosfat-puffer, pH 7,0 og etterfølgende, dialyse mot samme puffer.

10 yl av en prøveoppløsning, som settes således at ekstink-.sjonen av prøveblandingen minst ligger 10 %, imidlertid 'ikke mere enn 25 % under denne for 100 %-verdien, blandes med 100 yl av en fortynning av det intestinale disakkaridase-kompleks i 0,1 M maleinat-puffer, pH 6,25 og forinkuberes for 10 minutter ved 37°C. Fortynningen av disakkaridase-rkomplekset er å innstille på en aktivitet på 0,1 SE/ml. Deretter startes den sakkarolytiske reaksjon ved tilsetning <:>av 100 yl av en 0,4 M oppløsning av sakkarose ("SERVA 35579") i 0,1 M maleinat-puffer, pH 6,25 og stoppes etter en inku-basjonstid på 20 minutter ved 37°C ved hjelp av tilsetning "av 1 ml glukose-dehydrogenase-reagens (1 liten flaske glukose-dehydrogenase-mutarotase-blanding lyofilisert ("MERCK 14053") .og 331,7 mg 3-nikotinamid-adenin-dinukleotid (fri syre, "BOEHRINGER", renhetsgrad I) i 250 ml 0,5 M tris-puffer, pH 7,6). Til påvisning av glukose inkuberes 30 minutter ved 37°C og til slutt fotometreres ved 340 nm mot en reagens-blindprøve (med enzym, imidlertid uten sakkarose). Beregnet av hemaktiviteten av inhibitorer er vanskeliggjort ved at allerede små endringer i prøvesystemet, eksempelvis en liten endring av bestemmelsen til bestemmelse av varierende 100 %-verdi, av ikke mere uunngåelig innvirkning på prøve-resultatet. Man omgår disse vanskeligheter, idet man ved hver •bestemmelse lar det gå med en standard, som standard tjener .en sakkarase-inhibitor med formel C^^ E^^ O^ qU, som har en spesifikk hemaktivitet på 77 700 SIE/g og ved anvendte mengder fra 10 til 20 mg i prøven fører til en hemming av ovenfor nevnte spesifiserte størrelsesorden. Ved kjennskap til differansen av ekstinksjonen ved 340 nM fra 100 %-verdi og ved standard hemmet blanding lar det seg av ekstinksjonsdiffe-

ransen fra 100 %- verdien og ved prøveoppløsning av hemmet blanding under hensyntagen til de anvendte blandinger av inhibitorer på kjent mengde beregne den spesifikke hemaktivitet, uttrykt i sakkarase-inhibitor-enheter pr. gram (SIE/g).

Spesifikke, sakkaraseinhibitorisk aktivitet in vitro.

Fremstillingseksempler Eksempel 1 N- metyl- l- desoksynoj irimycin

Til 4 ml 98 %-ig maursyre setter man under isavkjøling 3,2 g 1-desoksynojirimycin og 2 ml 30 %-ig vandig formaldehyd. Deretter oppvarmes 8 timer under tilbakeløp. Etter avkjøling fortynnes reaksjonsblandingen med aceton. Det fremkommer en harpikslignende utfelling. Man fradekanterer acetonoppløs-ningen og vasker harpiksen flere ganger med aceton. Residuet oppløses deretter i destillert vann og oppløsningen befris ved tilsetning av basiske ioneutvekslere i øOH-formen ("Amberlite JRA 410") for maursyre. Ioneutveksleren frafiltreres og den vandige oppløsning bringes under nedsatt trykk til tørrhet.

Det blir tilbake 3,0 g harpiksaktig N-metyl-l-desoksynojirimycin. Forbindelsen kan vidererenses ved kromatografi på cellulose.

Som elueringsmiddel anvendes vannholdig butanol. Smelte-

punkt: 153°C (etanol).

Massespektrum

Den viktigste topp i øvre masseområde befinner seg ved m/e = 146 (M-CH2OH).

Til ytterligere karakterisering overføres forbindelsen med acetanhydrid/pyridin 1:1 ved værelsestemperatur i en peracylert forbindelse, N-metyl-2,3,4,6-tetra-0-acetyl-l-deoksynoji-rimycin. Av dette derivat ble det ved 100 MHz målt et proton-resonansspektrum i CDCl^: Mellom 6 = 2,0 og 2,1 ppm finner man 4 singletter for til sammen 12 protoner, som tilsvarer metylgruppen av O-acetyl-gruppen Den til N-bundne metylgruppe finner man som singlett ved 6 = 2,45 ppm. Mellom 6 = 2,1 og 2,5 ppm absorberer som dårlig oppløst multiplett to protoner til et ved nitrogen bundet C-atom Et ytterligere slikt proton fremstår som dublett av en dublett (Jx = 11 Hz, J2 = 4 Hz) ved 6 = 3,18 ppm. Ved <5 = 4,16 og <S =4,22 ppm absorberer en metylengruppe som AB-system. De resterende tre protoner

finner man som multiplett mellom <5 = 4,9 og 5,2ppm.

Eksempel 2

N- n- butyl- l- desoksynoj irimycin.

Til 3,2 g 1-desoksynojirimycin (0,02 mol) i 40 ml abs. metanol settes i rekkefølge under isavkjøling og omrøring 12,5 ml n-butyraldehyd 0,01 mol metanolisk HCl og 5 g NaCNBH^. Deretter inndamper man på rotasjonsfordamper til tørrhet. Residuet oppløses i 50 ml vann og ekstraheres 3 ganger med hver gang 30 ml CHCl^. Den vandige fase bringes igjen til tørrhet, residuet opptas i 30 ml H„0 og påføres en 50 cm lang og 2 cm vid søyle, som er fylt med sterkt basisk ioneutveksler i OH 0-form ("Amerlite<1>! IRA 400 eller "Dowex" 1x2).

Det elueres med vann og de enkelte fraksjoner undersøkes tynnsj iktkromatografisk (Kiselgelplater,

elueringsmiddel: eddikester/metanol)vann 25 %-ig ammoniakk 100:60:40:2, forstøvningsréagens KMn04~oppløsning). Fraksjonene som inneholder N-n-butyl-l-desoksynojirimycin samles og den vandige oppløsning inndampes på rotasjonsfordamper. Residuet blandes med aceton, idet det inntrer krystallisasjon.

Krystallene frasuges, ettervaskes kort med aceton og tørkes. Det fåes 3 g N-n-butyl-l-desoksynojirimycin med sm.p. 126-127°C.

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde finner man ved m/e = 188 (M-CH2OH) og m/e =17 6 (M-CH2-CH2"CH3).

Ved mindre reaksjonsdyktige aldehyder ble det til reaksjonsblandingen for binding av reaksjonsvann satt molekylarsikt 3Å.

Analogt til denne forskrift ble det fremstillet: N- etyl- l- desoksynoj irimycin.

Massespektrum:

Intens topp ved m/e = 160 (M-CH20H). N- n- propyl- l- desoksynojirimycin

Massespektrum:

Intens topp ved m/e = 174 (M-CH20H)

Dessuten topper ved m/e = 206 (M+H) og m/e = 204 (M+H).

N- iso- butyl- l- desok synoj irimycin

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde finner man ved m/e = 188 (M-CH20H),

m/e = 220 (M+H) og m/e = 218 (M-H)T

N- n- heptyl- l- desoksynojirimycin.

Sm.p.: 111-113°C (aceton).

Massespektrum:

Den viktigste topp i øvre masseområde ligger ved m/e = 230 (M-CH20H). Dessuten finner man topper ved m/e = 26 2 (M+H) og 260 (M-H). N- benzyl- l- desoksynojirimycin

Massespektrum:

Den viktigste topp i øvre masseområde finner man ved m/e = 222 (M-CH20H).

Sm.p.: 183-184°C (metanol).

N-( 2- pyridyl)- metyl- l- desoksynojirimycin

Massespektrum:

Den viktigste topp i øvre masseområde finner man ved m/e = 255 (M+H), m/e = 236 (M-H20) og m/e = 223 (M-CH20H), sm.p. : 174-175<W>C (etanol). N- 2- hydroksyetyl- l- desoksynoj irimycin

sm.p.: 114°C (etanol).

Massespektrum:

Den viktigste topp i øvre masseområde ligger ved m/e = 176 (M-CH2OH). N- 2, 3- dihydroksy- n- propyl- l- desoksynojirimycin

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde ligger ved m/e = 206 (M-CH20H) og m/e = 176. Stoffet er en blanding av to diastereomere forbindelser.

N-( S- B- D- glukopyranosyl- 2- merkaptoetyl)- 1- desoksynojirimycin.

Massespektrum:

Massespektret ble målt av forbindelsen peracylert i pyridin/ acetanhydrid. De viktigste topper i øvre masseområde finner man ved m/e = 648 m/e = 588 og m/e = 344.

Det for omsetningen nødvendige aldehyd ble fremstilt av 0-acylert 1-tioglukose og kloracetaldehyd. Avspaltning av acetylgrupper foregikk i sluttproduktet ved omsetning med katalytiske mengder NaOCH^ i MeOH.

N- oksyranyl- metyl- l- desoksynojirimycin.

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområder finner man ved m/e = 219 (M), m/e = 202, m/e = 188 (M-CH2OH) og m/e = 176

Stoffet er en blanding av to diastereomere forbindelser.

N-( 3- N- ftalimido- n- propyl)- 1- desoksynoj irimycin.

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde ble funnet ved n/e = 348, m/e = 319 (M-CH2OH), m/e = 301, m/e = 200, m/e = 188, m/e = 174, m/e = 160 og m/e = 147.

I dette tilfellet ble det sett bort fra kromatografi på basisk ioneutveksler og forbindelsen renset ved utkoking med aceton og utkrystallisering fra etanol.

Sm.p. 208-210°C.

N-( 3- amino- n- propyl)- 1- desoksynojirimycin.

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde ligger ved m/e = 189 (M-CI^OH) og m/e = 146. Forbindelsen ble fremstillet av ovennevnte ftalimidoforbindelse ved hydrazinolyse i metanol. N-( 1- desoksynoj irimycinyl)- eddiksyre

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde finner man ved m/e = 203 (M-H 0), m/e = 159, m/e = 145 og m/e = 100.

Rensningen av forbindelsen foregikk ikke ved kromatografi over basisk ioneutveksler, men ved omkrystallisering fra metanol/ vann.

sm.p.: 187-188°C.

N- o- nitrobenzyl- l- desoksynojirimycin.

Rf-verdi: 0,85 (på DC-ferdigplate fra firma Merck Kieselgel 60, elueringsmiddel: eddikester/metanol/H20/25 %-ig ammoniakk 100: 60:40:2). Til sammenligning: Rf-verdi av 1-desoksynojirimycin: 0,3.

N- o- karboksybenzyl- l- desoksynoj irimycin.

Rf-verdi: 0,7 (plater og elueringsmiddel som angitt for fore-gående forbindelser).

Til rensning ble forbindelsen kromatografert basisk som angitt ovenfor, idet det imidlertid til slutt ble eluert 1 %-ig eddiksyre.

N- p- karboksybenzyl- l- desoksynoj irimycin.

Rf-verdi: 0,7 (plater og elueringsmiddel som angitt ovenfor).

Også her ble forbindelsen eluert med 1%-ig eddiksyre av basisk utveksler.

sm.p.: 280-281°C (metanol).

N- p- sulfobenzyl- l- desoksynoj irimycin.

Til 2 g 1-desoksynojirimycin i 40 ml metanol ble det satt 4,8

g benzaldehdyd-4-sulfonsyre, 1,8 ml iseddik og 0,8 g NaCNBH^.

Det ble oppvarmet 4 timer under tilbakeløp og omrørt ved værelsestemperatur natten over. Det utfelte reaksjonsprodukt ble suget fra og omkrystallisert fra vann.

Utbytte: 1,2 g.

sm.p.: 320°C (under spaltning)

Eksempel 3

N- B- fenyletyl- l- desoksynojirimycin.

Til 2 g 1-desoksynojirimycin og 1,8 ml eddiksyre i 40 ml metanol settes 3 g fenylacetaldehyd og 0,8 g NaCNBH^. Deretter ble det omrørt natten over ved værelsestemperatur. Reaksjonsblandingen ble bragt til tørrhet på rotasjonsfordamper. Residuet ble opp-løst i etanol/H„0 2:1 og påført en søylefylt men sterkt sur ioneutveksler i H ffi-form ("Amberlite" IR 120). Søylen ble vasket med 2 1 etanol/H20 2:1. Deretter ble reaksjonsproduktet eluert med etanol/2 %-ig vandig NH^ 2:1 fra søylen. De enkelte fraksjoner ble undersøkt tynnsjiktkromatografisk og de fraksjoner som inneholdt N-g-fenyletyl-l-desoksynojirimycin ble samlet og bragt til tørrhet. Residuet ble krystallisert fra ca.

100 ml etanol. Utbytte: 2,5 g N-B-fenyletyl-l-desoksynojirimycin med sm.p. 179-181°C.

På analog måte ble det fremstillet: N-n-pentyl-l-desoksynoj irimycin

sm.p.: 97°C (fra aceton). N-n-heksyl-l-desoksynojirimycin sm.p.: 112-113°C (fra etanol/aceton) N-n-oktyl-l-desoksynojirimycin sm.p.: 115-117°C (fra etanol/aceton) N-n-nonyl-l-desoksynoj irimycin sm.p.: 105-107°C (fra etanol/aceton). N-n-decyl-l-desoksynojirimycin sm.p.: 151°C (sintret ved 91PC, fra MeOH/aceton). N-n-undecyl-1-desoksynojirimycin sm.p.: 162°C (sintret ved 97°C, fra etanol/aceton). N-n-dodecyl-1-desoksynoj irimycin sm.p.: 164°C (sintret ved 97°C, fra etanol/aceton) N-n-tetradecyl-l-desoksynojirimycin sm.p. 105-107°C (fra metanol). N-n-(5-hydroksypenty1)-1-desoksynoj irimyc in sm.p.: 86-87°C (fra butanol). N-cykloheksylmetyl-l-desoksynojirimycin sm.p.: 138-140°C (fra aceton). N-(3'-cykloheksenylmetyl)-1-desoksynoj irimycin sm.p.: 142-144°C (fra aceton). N-(2<«->norbornen-5'-yl-metyl)-1-desoksynojirimycin sm.p.: 160-162°C (fra etanol). N-p-klorbenzyl-1-desoksynojirimycin sm.p.: 153-155°C (fra aceton). N-m-metylbenzyl-l-desoksynoj irimycin sm.p.: 134-136°C (fra metanol). N-(p-bifenylmetyl)-1-desoksynojirimycin sm.p.: 240-245°C (fra vann/etanol) N-(n-3<1->fenylpropyl)-1-desoksynojirimycin sm.p.: 125-127°C (fra etanol). Eksempel 4 N-allyl-l-desoksynojirimycin

5 g 1-desoksynojirimycin i 30 ml dimetylformamid og 30 ml H20 ble omrørt med 5 g Ag20 og 5 g allylbromid i 3 timer ved værelsestemperatur. Deretter ble sølvsaltene frafiltrert og filtratet ble bragt til tørrhet på rotasjonsfordamper. Residuet ble omkrystallisert fra etanol. Utbytte: 4,5 f N-allyl-l-desoksyno j irimycin med sm.p. 131-132°C

På analog måte ble det fremstilt følgende forbindelser. Derved foregikk isoleringen og rensningen av sluttproduktene eventuelt også ved en kromatografisk over sterkt sur ioneutveksler (H<®->form).

N-propargyl-1-desoksynoj irimycin

sm.p.: 160°C (fra aceton). N-(3',4'-d iklorbenzyl)-1-desoksynoj irimycin sm.p.: 130-132°C. N-(p-nitrobenzyl)-1-desoksynojirimycin sm.p.: 144-146°C N-(m-nitrobenzyl)-1-desoksynoj irimycin sm.p.: 168-170°C Eksempel 5 1-cyano-l-desoksynoj irimycin

Til 200 ml H20 og 21,2 g Ba(0H)2 . 8 H20 settes 17,5 g nojiri-mycinbisulfitaddukt. Man omrører en time ved værelsestemperatur og frasuger det faste stoff. Filtratet blandes med 12 ml flytende blåsyre og man lar det omrøre 1/2 time. Oppløsningen filtreres igjen og inndampes på rotasjonsfordamper til 20 ml. Man blander deretter med 20 ml MeOH, idet det ønskede produkt begynner å utkrystallisere og fullstendiggjør krystallisasjonen ved tilsetning av 100 ml etanol. Utfellingen frasuges. Utbytte: 12,0 g 1-cyano-l-desoksynojirimycin, sm.p. 152-153°C. Etter omkrystallisering fra metanol og litt vann smelter stoffet ved 155-156°C

Eksempel 6

N-metyl-l-cyano-l-desoksynoj irimycin

Forbindelsen fåes analogt eksempel 3 ved reduktiv metylering av 1-cyano-l-desoksynojirimycin med 5%-ig vandig formaldehyd og NaCNBH3 i metanol.

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde ligger ved m/e =171 (M-CH2OH), m/e = 157 og m/e = 144.

Eksempel 7

1-desoksynoj irimycin-l-karboksylsyre

10 g 1-cyano-l-desoksynojirimycin oppvarmes med 5 g NaOH i 100 ml H^O en time under tilbakeløp. Deretter innstilles svakt surt med konsentrert HC1 (pH = 4). Deretter inndampes til tørrhet på rotasjonsfordamper. Residuet ekstraheres med metanol varmt, NaCl adskilles og den metanoliske oppløsning bringes igjen til tørrhet. Residuet omkrystalliseres først fra litt vann og deretter fra vann/metanol.

Utbytte: 10,5 g 1-desoksynojirimycin-l-karboksylsyre med sm.p. 268-270°C.

Eksempel 8

1-desoksynoj irimycin-l-karboksylsyreetylester

7 g 1-desoksynojirimycin-l-karboksylsyre oppvarmes med 100 ml etanolisk saltsyre 2 timer under tilbakeløp. Deretter inndampes til tørrhet på rotasjonsfordamper. Residuet blandes med etanol og for frigjøring av basen med etanolisk ammoniakk. Det filtreres og den etanoliske opløsning inndampes. Utbyttet av ikke-krystallinsk 1-desoksynojirimycin-l-karboksylsyre-etyl-ester: 8 g. NMR- spektrum ved 100 MHz i CD3 OD; Triplett ved <S =1,3 (3H, Multiplett ved 6 = 2,4-2,6 ppm

Multiplett ved 6 = 3,2-3,5 ppm (4H)

Multiplett ved 6 = 3,6-3,9 ppm (2H, -CH2 H)

Kvartett ved 6 =4,25 ppm (2H, -COO-CH2"CH3)

Eksempel 9

N-metyl-l-desoksynoj irimycin-l-karboksylsyreetylester

Av 1-desoksynojirimycin-l-karboksylsyreetylester analogt til eksempel 6.

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde finner man ved: m/e = 218 (M-CH2OH), m/e = 200, m/e = 176, m/e = 158 og m/e = 126.

Eksempel 10

1-desoksynojirimycin-l-karboksylsyreamid

6 g 1-desoksynojirimycin-l-karboksylsyreetylester oppvarmes i 90 ml 25 %-ig vandig ammoniakk en time under tilbakeløp. Den avkjølte oppløsning blandes med etanol og en dannet utfelling utskilles (1,2 g, ammoniumsalt av 1-desoksynojirimycin-l-karboksylsyre) . Filtratet inndampes, opptas i vann og påføres på en søyle fylt med sterk basisk utveksler i OH ø-form ("Amberlite" IRC 400). Det elueres med vann. Fraksjonene som inneholder karboksylsyreamider samles og inndampes. Residuet omkrystalliseres fra etanol. Utbytte: 3 g 1-desoksy-noj irimycin-l-karbaksylsyreamid av sm.p. 175-176°C.

Eksempel 11

1-desoksynoj irimycin-l-karboksylsyrebenzylamid

500 mg 1-desoksynojirimycin-l-karboksylsyreetylester oppvarmes i 1 ml benzylamin i 5 minutter til koking. Etter avkjøling utrøres flere ganger med eter og avdekanteres. Residuet omkrystalliseres fra metanol. Utbytte: 4 00 mg 1-desoksynojirimycin-1-karboksylsyrebenzylamid av sm.p. 221-222°C. Eksempel 12 N-metyl-l-desoksynoj irimycin-l-karboksylsyrebenzylamid

Fra 1-desoksynojirimycin-1-karboksylsyrebenzylamld analogt eksempel 6. Sm.p.: 229-230°C _(fra metanol).

Eksempel 13

1-aminometyl-l-desoksynoj irimycin

5 g 1-cyano-l-desoksynojirimycin hydrogeneres i 100 ml vann med

10 g Raney-nikkel som katalysator i en time ved 3,5 atmos-

færer I^-trykk i en rysteautoklav. Deretter frasuges katalysatoren, oppløsningen bringes til tørrhet på rotasjonsfordamper. Residuet ble opptatt i litt kokende metanol, oppløsningen filtrert og igjen bragt til tørrhet. Residuet ble omkrystallisert fra ca. 15 ml metanol. Utbytte: 3,4 g 1-aminometyl-l-desoksyno j irimycin med sm.p. 148-150°C. Etter gjentatt krystallisering fra metanol øker smeltepunktet til 154-155°C

Eksempel 14

1-acetamidometyl-l-desoksynoj irimycin

3,8 g 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin i 40 ml MeOH/H20 1:1 blandes ved 0°C med 3 ml acetanhydrid. Det ble omrørt 15 minutter ved 0°C og 30 minutter ved værelsestemperatur.

Deretter inndampet til tørrhet på rotasjonsfordamper. Residuet opptas i ca. 60 ml vann og det nøytraliseres med basisk ioneutveksler (OH ø-form). Etter fjerning av utveksleren ble det igjen inndampet til tørrhet og residuet omkrystallisert to ganger fra etanol.

Utbyttet av 1-acetamidometyl-l-desoksynojirimycin: 3 g av sm.p. 169-171°C.

MS- spektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde finner man ved m/e = 216, m/e = 203, m/e = 162 (basetopp) og m/e = 144.

Eksempel - 15

N-metyl-l-acetamidometyl-l-desoksynojirimycin

Forbindelsen fremstilles av 1-acetamidometyl-l-desoksynojirimycin analogt eksempel 6.

MS- spektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde finner man ved m/e = 176 og m/e = 158. Mindre intense topper finner man ved m/e = 230, m/e = 218 og 217.

Eksempel 16

1-benzylaminometyl-l-desoksynojirimycin

Forbindelsen fremstilles av 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin og benzoylklorid etter forskriftene i eksempel 14. Sm.p.: 216°C (fra metanol).

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde ligger ved m/e = 278, m/e = 265, m/e = 175, m/e = 162 og m/e = 105.

Eksempel 17

N-metyl-l-benzoylaminometyl-l-desoksynojirimycin

Forbindelsen ble fremstillet av 1-benzoylaminometyl-l-desoksy-nojirimycin analogt eksempel 6. Sm.p.: 135-136°C (fra butanol) .

Eksempel 18 1-tosylamidometyl-1-desoksynojirimycin

960 mg 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin oppvarmes med 1 g tosylklorid i 10 ml MeOH/H20 1:1 i tre timer under tilbakeløp. Deretter fjernes oppløsningsmidlet på rotasjonsfordamper, og residuet utrøres med aceton. Det faste stoff suges fra, oppløses i vann, og nøytraliseres med basisk ioneutveksler. Etter fjerning av ioneutveksleren ble oppløsningen bragt til tørrhet på rotasjonsfordamper og residuet omkrystallisert fra vann. Utbytte: 1-tosylamidometyl-l-desoksynojirimycin: 600 mg av sm.p.: 173-175°C

NMR- spektrum:

Singlett ved 6 = 2,3 6 ppm (3H, Multiplett ved 6 = 2,4-2,7 ppm (1H, AA'BB'-system mellom 6= 7,2 og 7,8 ppm (4H,

De øvrige 8 C-H-protoner er ikke å tilordne enkeltvis og absorberer mellom 6=2,9 og 6=3,9 ppm.

Eksempel 19

N-mety1-1-tosylamidometyl-1-desoksynojirimycin

Forbindelsen fremstilles av 1-tosylamidometyl-l-desoksynojirimycin: 218-219°C (fra H20).

Eksempel 20 1-(N'-fenylureidometyl)-1-desoksynojirimycin

960 mg 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin i 10 ml metanol/

vann 1:1 omrøres ved -20°C med 0,8 ml fenylisocyanat 1/4 time. Deretter lar man temperaturen etter hvert stige til værelsestemperatur. Etter fjerning av oppløsningsmidlet ble residuet påført en søyle fylt med cellulose. Det ble eluert med butanol som inneholdt 10 % vann. Fraksjonene som inneholdt desoksy-nojirimycinderivat ble samlet og inndampet. Residuet ble omkrystallisert fra etanol. Utbytte: 400 mg 1-(N'-fenylureido-metyl)-1-desoksynojirimycin med sm.p. 161-162°C

Massespektrum:

De viktigste- topper i øvre masseområde befinner seg ved m/e = 218, m/e = 200, og m/e = 187, en ytterligere mindre topp ved m/e = 293. Eksempel 21 N-(1-desoksynoj irimycin-yl)-eddiksyre-6-lakton 5 g N-(1-desoksynojirimycin-yl)-eddiksyre oppvarmes i 50 ml dimetylformamid 1/2 time under tilbakeløp. Oppløsningsmidlet fjernes i høyvakuum på rotasjonsfordamper og den gjenblivende olje omkrystalliserer fra 25 ml etanol. Utbytte: N-(1-desoksynoj irimycin-yl)-eddiksyre-6-lakton: 3,5 g med sm.p.: 157-159°C.

Eksempel 22

N-(1-desoksynoj irimycin-yl)-eddiksyrebenzylamid

500 mg N-(l- desoksynojirimycin-yl)-eddiksyre-6-lakton oppvarmes med 1 ml benzylamin i 20 ml DMF i 6 timer under til-bakeløp. Oppløsningsmidlet fjernes i høyvakuum og residuet omkrystalliseres fra etanol/aceton 1:2.

Utbytte: 400 mg N-(1-desoksynojirimycin-yl)-eddiksyrebenzyl-amid av sm.p. 129°C.

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde befinner seg ved m/e = 292, m/e = 279, m/e = 203 og m/e = 106.

På analog måte fremstilles:

N-(1-desoksynoj irimycin-yl)-eddiksyre-n-butylamid

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre massområde befinner seg ved m/e = 245, m/e = 203, m/e = 176, m/e = 159 og m/e = 145.

Eksempel 23

1-hydroksymetyl-l-desoksynojirimycin

Til 1,9 g LiAlH^ i 50 ml abs. THF settes en suspensjon av

2,3 g 1-desoksynojirimycin-l-karboksylsyreetylester i 50 ml abs. THF. Det omrøres en time ved værelsestemperatur og oppvarmes deretter 5 timer under tilbakeløp. Deretter til-dryppes under omrøring i rekkefølge 20 ml eddikester, 2 ml vann og 4 ml 15%-ig KOH. Den dannede utfelling frasuges og ekstraheres med metanol/vannblanding. Metanol/vannekstraktet bringer til tørrhet på rotasjonsfordamper og residuet ekstraheres med metanol. Den metanoliske oppløsning inndampes igjen og residuet påføres med vann på en søyle fylt med en sterkt sur utveksler i H ffi-form. Det elueres først med vann og deretter med 0,25 %-ig ammoniakk. Fraksjonene som inneholdt

1-hydroksymetyl-l-desoksynojirimycin, samles og inndampes. Det fåes 500 mg 1-hydroksymetyl-l-desoksynojirimycin.

Messespektrum;

Den viktigste topp (base topp) i øvre masseområde ligger ved m/e = 162. Mindre topper finner man ved m/e = 144 og m/e = 102.

Eksempel 24

6-0-benzoyl-l-desoksynojirimycin

Til 2)1 g 1-desoksynojirimycin i 40 ml aceton og 15 ml vann settes ved værelsestemperatur 3,5 g pulverisert I^CO^ og 2,0 g benzoylklorid. Det oppvarmes 3 timer ved 40°C og om-røres deretter natten over ved værelsestemperatur. Deretter frafiltreres salter og oppløsningen inndampes i vakuum. Residuet kromatograferes på en kiselgelsøyle. Det elueres

i første rekke med eddikester/metanol 10:4 og deretter med eddikester/metanol/vann/ammoniakk 10:4:0,5:0,02. Det opp-fanges fraksjoner for hver gang 10 ml. Fraksjonene 51-57 inneholdt 350 mg 6-0-benzoyl-l-desoksynojirimycin med sm.p. 160°C (fra metanol).

Eksempel 25

N-(g-metoksyetyl)-1-desoksynoj irimycin

5,2 g B-metoksyacetaldehyddimetylacetal i 15 ml N20 og 5 ml metanol hydrolyseres med 0,6 ml konsentrert HC1 i 48 timer ved værelsestemperatur og 6 timer ved 60°C. Deretter tilsettes ved værelsestemperatur 1,6 g 1-desoksynojirimycin og 0,7 g NaCNBH^• Man lar det reagere natten over ved værelsestemperatur og deretter ytterligere 12 timer ved 50 C. Reaksjonsblandingen bringes til tørrhet i vakuum, residuet påføres i vann pa en søyle fylt med sterkt sur ioneutveksler i H ffi-form ("Amberlite" IR 120) . Det elueres i første rekke med vann, deretter med 2 %-ig ammoniakk. Fraksjonene, som inneholdt N-(B-metoksyetyl)-1-desoksynojirimycin samles og inndampes. Residuet kromatograferes for adskillelse av litt utgangsprodukt (1-desoksynojirimycin) på en cellulosesøyle. Som elueringsmiddel anvendes butanol/vann 9:1. Utbytte av N-(B-metoksyetyl)-1-desoksynojirimycin: 1,2 g. Rf-verdi 0,57 (tynnsjiktkromatografisk på bruksferdig silika-gel 60-plater elueringsmiddel: etylacetat/metanol/I^O/ 25 % ammoniakk 100:60:40:2).

Til sammenligning Rf-verdi for 1-desoksynojirimycin = 0,3.

På analog måte fåes: N(B-metylmerkaptoetyl)-1-desoksynojiri-mvcin

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde ligger ved m/e = 220, m/e = 206, og m/e = 176 (basistopp).

N-(B-etylmerkaptoetyl)-1-desoksynojirimycin

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre masseområde ligger ved m/e = 220 og m/e = 176 (basistopp). N-/~B-(B1-metoksy)-etoksyetyl7_l-desoksynoj irimycin

Massespektrum:

De viktigste topper i øvre massområde ligger ved m/e = 234, og m/e = 176. Videre topper finner man ved m/e = 218, m/e = 204, m/e = 158, m/e = 146 og m/e = 132. Eksempel 26 N-n-nonyl-1-acetamidometyl-l-desoksynoj irimycin

Forbindelsen fåes av 1-acetamidometyl-l-desoksynojirimycin ved reduktiv alkylering med nonylaldehyd og NaCNBH^ i metanol analogt eksempel 3.

Massespektrum:

De viktigste topper av øvre masseområde ligger ved m/e = 329, m/e = 288 (basis topp) m/e = 270 og m/e = 258.

Eksempel 27

1-n-nonylaminometyl-l-desoksynojirimycin

Til 1,9 g 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin i 40 ml metanol haes ved 0°C 1,2 ml eddiksyre, 1,56 g nonylaldehyd og 0,7 g NaCNBH^. Det omrøres en time ved 0°C og deretter natten

over ved værelsestemperatur. Deretter bringes reaksjonsblandingen til tørrhet på rotasjonsfordamper. Residuet opptas i vann og påføres på en søyle fylt med en sterkt sur ioneutveksler i H<®->form. ("Amberlite" IR 120). Søylen elueres med etanol/vann 1:1, deretter med 0,3 %-ig vandig ammoniakk og endelig med en l:l-blanding etanol og 0,6 %-ig vandig ammoniakk. Fraksjonene, som etter tynnsjiktkromatografisk under-søkelse inneholder 1-n-nonylaminometyl-l-desoksynojirimycin, samles og inndampes. Utbytte: 1 g. Rf-verdi 0,52, 1-desbksy-nojirimycin: 0,3. Plater og elueringsmiddel som i eksempel 25.

Eksempel 28

N-metyl-noj irimycin-hydroklorid.

1. Fremstilling av utgangsproduktet.

I en oppløsning av 294,0 g (0,5 mol) 3-0-benzyl-6-O-trifenyl-metyl-1,2-isopropyliden-5-amino-5-desoksy-ct-D-glukofuranose i 800 ml abs. THF og 83,6 ml trietylamin dryppes under isavkjøl-ing 57 ml klormaursyreetylester, oppløst i 360 ml abs. THF.

Det etteromrøres 2 timer ved 20°C, frasuges fra utfelt salt

og inndampes. Det opptas i eddikester, utrystes to ganger med vann, tørkes og inndampes. Man får 318,6 g (98,3 % av det teoretiske) rått 3-0-ben?yl-6-C—trifenylmetyl-1,2-0-isopropyliden-5-etoksykarbonylamino-5-desoksy-a-D-glukofuranose som svak gul olje.

174,7 g av denne olje oppløses i 340 ml abs. eter og dryppes ved 10°C til 15°C i en suspensjon på 39 g litiumaluminium-hydrid i 690 ml abs. eter. Det oppvarmes deretter 5 timer under tilbakeløp. Under direkte isavkjøling spaltes deretter ved inndrypping av 520 ml eddikester, 40 ml vann og endelig 78,5 ml 15 %-ig kalilut. Det suges fra, vaskes med eter og inndampes i vakuum. Man får 144,2 g (91,3 % av det teoretiske) 3-0-benzyl-6-0-trifenyl,etyl-1,2-isopropyliden-5-metylamino-5-desoksy-ct-D-glukof uranose som farveløs olje.

Dette råprodukt oppløses i 165 ml abs. tetrahydrofuran og ved -70°C dryppes inn i en med tørris/aceton avkjølt blanding av 24,6 g natrium i 820 ml flytende ammoniakk. Det tilsettes dessuten 2,5 g natrium porsjonsvis og etteromrøres i 2 timer. Deretter blandes ved - 70°C porsjonsvis med 91 g ammoniumklorid og lar det avryke natten over uten kuldebad. Den dannede suspensjon utrøres med 500 ml metanol. Det frasuges og filtratet inndampes. Inndampningsresiduet opptas i vann/kloroform og adskilles. Den vandige fase inndampes. Det således dannede råprodukt renses over en utvekslersøyle "Dowex 50WX 4". Man får etter omkrystallisering fra eddikester 14,8 g (24,3 % av det teoretiske) 5-metylamino-5-desoksy-1,2-0-isopropyliden-a-D-glukosefuranose av sm.p. 124-126°C

C10H19NO5 <239'2) Beregnet: C = 51,5 H = 8,15 N = 6,0

2. N-metyl-nojirimycin (hydroklorid)

En oppløsning av 470 mg 5-metylamino-5-desoksy-l,2-O-isopropyliden-a-D-glukofuranose i 2 ml 6 n HC1 hensettes 16 timer i kjøleskap, inndampes deretter i vakuum ved 20°C, oppløses to ganger i vann og inndampes igjen. Det på denne måte dannede ikke-krystallinske N-metyl-nojirimycin-hydroklorid viser i sakkarasehemmeprøve en treganger sterkere virkning enn 1- desoksy-no j irimyc in.

Eksempel 29

N-fenyl-l-desoksy-nojirimycin

1. Fremstilling av utgangsproduktet

20 g l-O-acetyl-2,3-0-isopropyliden-6-p-toluen-sulfonyl-a-L-sorbofuranose av sm.p. 120°C oppvarmes med 30 ml anilin

i 5 timer ved H0°C. Det avkjøles, blandes med 200 ml eddikester og frafiltreres fra dannet residuum. Det inndampes i vakuum og overskytende anilin fjernes ved destillering i høyvakuum. Det dannede residuum renses ved utvekslingskrom-atografi med "Dowex 50 WX 4". Man får etter omkrystallisering av eddikester/petroleter 3,0 g 6-fenylamino-2,3-0-isopropyliden-6-desoksy-a-L-sorbofuranose med sm.p. 156°C.

N-fenyl-l-desoksy-noj irimycin

1,0 g 6-fenylamino-2,3-0-ispropyliden-6-desoksy-a-L-sar-bofuranose oppløses i 4 ml 6n HC1 og hensettes ved 0°C i 24 timer. Deretter fortynnes med 6 ml vann, innstilles til pH 6-7 med 3 ml trietylamin og hydrogeneres etter tilsetning av 1 g Raney-nikkel i 3 timer ved et trykk på 3,5 bar. Det frafiltreres fra katalysatoren og inndampes i vakuum. Blandingen renses over en utvekslingssøyle "Dowex 50 WX 4". Man får 470 mg av en svakt gul olje, som ved utdrivning med etanol krystalliserer.

Massespektrum:

De viktigste topper av øvre masseområde er ved m/e = 239,

m/e = 208 og m/e = 148.

Eksempel 30

N-cykloheksyl-l-desoksynojirimycin

Metode A

2 g (12,25 mmol) 1-desoksynojirimycin oppløses i 40 ml abs. metanol og 1,8 ml (30 mmol) iseddik og blandes i rekke-

følge med 5,2 ml (50 mmol) cykloheksanon og 3,4 g (54 mmol) natriumcyanoborhydrid. Denne blanding oppvarmes 96 timer til tilbakeløp (DC-kontroll), avkjøles og inndampes i vakuum. Det sirupøse inndampningsresidum opptas i metanol/vann 1:1 og renses over en utvekslersøyle med "Dowex WX 4" H -form. Man får 1,9 g rent produkt.

Rf: 0,58 eddikester/metanol/vann/25 %-ig ammoniakkvann 120:70:10:1, DC-plater kiselgel 60 F 254 Merck Rf 1-desoksy-nojirimycin:0,13

Metode B

1 g 6-cykloheksylamino-2,3-0-isopropyliden-6-desoksy-a-L-sorbofuranose av sm.p. 95°C (fremstillet av l-0-acetyl-2,3-0- isopropyliden-6-0-p-toluensulfonyl-a-L-sorbofuranose ved koking med cykloheksylamin i butanol) hensettes i en blanding av 6 ml metanol)6n saltsyre 1:1 ved 0°C i 40 timer, fortynnes med 10 ml vann, blandes med 3,0 ml trietylamin og hydrogeneres etter tilsetning av platinadioksyd i 2 timer ved 3,5 bar. Det filtreres fra katalysatoren, inndampes i vakuum og renses ved utvekslerkromatografi på "Dowex 50 WX 4". Man får 610 mg 1- cykloheksyl-l-desoksy-nojirimycin, som er identisk med produktet fremstilt ifølge metode A.

Analogt metode A ble det fremstillet:

N-isopropyl-l-desoksy-noj irimycin

Rf-verdi: 0,45

N-(1-metyl-decyl)-1-desoksy-nojirimycin, diastereomerblanding Rf: 0,79 og 0,86.

(Plater og elueringsmiddel som angitt i eksempel A).

Eksempel 31

1,6-desoksynojirimycin

(a) 5-azido-3-0-benzyl-5,6-didesoksy-l,2-0-isopropyliden-a-D-glukofuranose

186 g (0,5 mol) 3-0-benzyl-6-desoksy-l,2-0-ispropyliden-5-O-metylsulfonyl-3-L-idofuranose (fremstillet ifølge T.D. Inch. Carbohyd. Res. (1967) 45-52), 500 ml dimetylsulfoksyd og 65 g (1 mol) NaN^ ble oppvarmet 5 timer ved 120-125°C under svak nitrogenstrøm. Etter avkjølingen ble blandingen hatt på 500 ml isvann, ekstrahert 3 ganger med petroleter, den organiske fase vasket med vann og tørket over Na2SO^. Etter innrptering får man 156 g (99 %) av den rå 5-azido-3-O-benzyl-5,6-didesoksy-l,2-O-isopropyliden-a-D-glukofuranose som olje, som ved behov kan renfremstilles ved kromatografi på kiselgel fra firma Merck (70-230 mesh) med heksan/eter 3:1 som elueringsmiddel.

Karakteristiske bånd i <1>H-NMR (100 MHz, oppløsningsmiddel C,D,) er 6 = 7,15 ppm (m, 5H), 5,72 ppm (d. J=4Hz, 1H), 1,32

b D

ppm (s, 3H), 1,17 ppm (d, J=6Hz, 3H), 1,06 ppm (s, 3H).

b) 5-amino-3-0-benzyl-5,6-didesoksy-l,2-O-isopropyliden-a-D-glukof uranose

Man fremla 6 g (0,156 mol) LiAlH^ i 250 ml vannfri tetrahydrofuran og tildryppet ved værelsestemperatur 100 g (0,313 mol) urenset 5-azido-3-0-benzyl-3,6-didesoksy-l,2-O-isopropyliden-a-d-glukofuranose i 200 ml vannfri tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt natten over ved værelsestemperatur og kokt 1 time under tilbakeløp. Etter avkjøling satte man under isavkjøling dråpevis 6 ml vann og deretter 18 ml 15 %-ig KOH-oppløsning, rørte natten over, frasugde utfellingen og inndampet filtratet på rotasjonsfordamper. Residuet ble opptatt i 500 ml eter og ekstrahert to ganger med 100 ml 2-n saltsyre. Den vandige fase innstilte man alkalisk med 45 %-

ig NaOH-oppløsning og ekstraherte tre ganger med hver gang 200 ml eter. Etter tørkning av den organiske fase over Na2SO^ ble oppløsningsmidlet avrotert. Man fikk 62,5 g (68 %) 5-amino-3-0-benzyl-5,6-didesoksy-l,2-O-isopropyliden-a-D-glukofuranose som olje.

"'"H-NMR (100 MHz, CDCl^ som oppløsningsmiddel) viste følgende karakteristiske bånd: & = 7,3 ppm (m, 5H), 5,8 ppm (d, J= 4Hz, 1H), 5,70 ppm (d, J=12 Hz, 1H), 5,58 ppm (d, J=4Hz, 1H), 5,42 ppm (d, J=12Hz, 1H), 3,98 ppm (d, J=4Hz), 1,45 ppm (s,

3H), 1,30 ppm (s, 3H), 1,15 ppm (d, J=6Hz, 3H).

c) 5-amino-5,6-didesoksy-l,2-isopropyliden-a-D-glukofuranose

50 g (0,17 mol) 5-amino-3-G—benzyl-5,6-didesoksy-l,2-O-isopropyliden-a-D-glukofuranose ill metanol ble hydrogenert i nærvær av 10 g palladium på kull (5 %-ig) ved 60°C

under et trykk på 70 atm i 5 timer. Etter frafiltrering av katalysatoren ble oppløsningsmidlet avrotert. Utbytte: 25,7 g (76 %). Ved omkrystallisering fra eddikester får man krystaller

<1>H-NMR (100 MHz, stoff oppløst i CDC13 og utrystet med D20):

= 5,97 ppm (d, J=4Hz, 1H), 4,50 ppm (d, J=4Hz, 1H), 4,34 ppm (d, J=4Hz, 1H) , 1,49 ppm (s, 3H) , 1,32 ppm (s, 3H)', 1,28 ppm (d, J=6Hz, 3H).

d) 5-amino-5,6-didesoksy-D-glukose-l-sulfonsyre.

10 g (0,049 mol) 5-amino-5,6-didesoksy-l,2-O-isopropyliden-a-D-glukof urose ble suspendert i 50 ml vann og 15 timer.

e) 1,6-didesoksynojirimycin

10 g (0,041 mol) 5-amino-5,6-didesoksy-D-glukose-l-sulfonsyre, 120 ml vann, 13,3 g Ba(OH)2 . 8 H20 (0,042 mol) og 10 g Raney-nikkel ble hydrogenert ved værelsestemperatur og normaltrykk til avslutning av hydrogenopptak (ca. 7 timer). Blandingen ble filtrert og filtratet inndampet i vakuum. Det ble tilbake en olje som etter kort tid gjennomkrystalliserte og lot seg omkrystallisere fra metanol.

Utbytte: 5,3 g (83 %), sm.p. 163-164°C.

Som karakteristiske bånd i "''H-NMR (100 MHz, oppløsningsmiddel D20) skal det anføres:

6 = 3,24 ppm, 1,12 ppm (d, J=6Hz).

Svoveldioksyd innføres. Det oppstod en klar oppløsning, hvor-på det ble oppvarmet til 60°C. Etter ca. 4 timer begynte utskilling av krystallinsk 5-amino-5,6-didesoksy-D-glukose-l-sulf onsyre. Til opparbeidelse blandet man blandingen med 100 ml metanol og lot det stå natten over og frasugde utfellingen av 5-amino-5,6-didesoksy-D-glukose-l-sulfonsyre.

Utbytte: 8,5 g (71 %), sm.p.: 180°C under spaltning.

<1>H-NMR (100 MHz, oppløsningsmiddel DMSO-dg) viste som karak-teristisk bånd ved 6 =1,13 ppm en dublett med J=6Hz.

Eksempel 32

N-(1-desoksyglucityl)-1-desoksynoj irimycin

0,8 g (0,01 mol) desoksynojirimycin, 7,2 g (0,04 mol) glukose, 40 ml metanol, 10 ml vann, 1,5 ml iseddik og 1,3 g NaBN^CN ble omrørt natten over ved værelsestemperatur og deretter kokt under tilbakeløp i 6 timer. Blandingen ble inndampet til tørrhet i vakuum, blandet med 10 ml 2n HC1, oppvarmet til avslutning av hydrogenutvikling ved 40°C, på

en søyle (30 cm lang, 2,5 cm diameter) med sur ioneutveksler ("Lewatit TWS 40") og ettervaskes med 2 liter vann. Reaksjonsproduktet ble deretter eluert med 0,3 n NH^-oppløsning fra søylen, eluatet inndampet i vakuum og residuet renset på 100 g kiselgel fra firma Merck (70-230 mesh) med metanol/ konsentrert ammoniakkoppløsning i forhold 10:5 søylekromato-grafisk.

Utbytte: 1 g.

Reaksjonsproduktet lar seg karakterisere ved følgende fragment-er i massespektrum: m/e = 296 (20 %), 278 (15 %), 176 (100 %), 158 (30 %), 132 (30 %).

Eksempel 33

l-desoksy-6-O-metylnojirimycin

a) 3- 0- benzyl- 1, 2- 0- isopropyliden- 6- O- metyl- p- L- idofuranose 440 g 5,6-anhydro-3-0-benzyl-l,2-0-isopropyliden-B-L-indo-furanose 1,5 1 metanol og 92 g natriummetylat ble kokt i 1 time under tilbakeløp. Etter avkjøling ble det nøytrali-sert med iseddik, metanol avdestillert, residuet hatt på

300 ml vann og ekstrahert.med kloroform. Etter tørkning over natriumsulfat og avdestillering av oppløsningsmidlet ble det tilbake 338 g av en olje.

b) 3-O-benzyl-l,2-0-isopropyliden-6-0-metyl-5-0-metylsulfo-n yl- B- L- idofuranose.

Til 384 g (1), 380 ml pyridin og 760 ml kloroform dryppet man ved 0°C 148 ml metansulfonsyreklorid og omrørte natten over ved værelsestemperatur. For opparbeidelse tilsatte man 20 0

ml isvann, omrørte 20 minutter og ekstraherte tre ganger med hver gang 200 ml kloroform. Den organiske fase ble vasket to ganger med fortynnet saltsyre, deretter med vann og med 10 %-ig natriumhydrogenkarbonatoppløsning og tørket over natriumsulfat. Etter oppløsningsmidlets avdestillering i vakuum ble residuet omkrystallisert fra eddikester. Man fikk 347 g.

Fra moderluten kunne man etter filtrering over 200 g kiselgel isolere ytterligere 26 g. Utbytte: 79 %.

Sm.p. 133°C.

c) 5-azido-3-0-benzyl-5-desoksy-l,2-0-isopropyliden-6-0-metyl- g- D- glukofuranose. 201 g (2) 500 ml heksametylfosforsyretriamid og 65 g natrium-azid ble oppvarmet under svak nitrogenstrøm natten over ved 100 - 110°C. Etter avkjøling ble blandingen helt på isvann, ekstrahert 4 ganger med eter, de forenede eterekstrakter vasket med fortynnet saltsyre, vann og NaHC03-oppløsning, tørket over Na2S0^ inndampet i vakuum. Det ble tilbake 159 g (91 %) . d) 5-amino-3-0-benzyl-5-desoksy-l,2-0-isopropyliden-6-0-metyl- g- D- glukof uranose.

Til 7,3 g LiAlH4 i 500 ml vannfri tetrahydrofuran (THF) dryppet man 134,5 g (3) i 200 ml vannfritt THF ved værelsestemperatur, omrørte 4 timer og lot blandingen stå natten over ved værelsestemperatur. Deretter tildryppet man 7,3 ml H20 langsomt, blandet deretter med 22 ml 15 %-ig KOH-opp-løsning og omrørte 8 timer ved værelsestemperatur. Utfellingen ble frasuget, vasket med THF og filtratet inndampet i vakuum. Den dannede olje ble oversiktet med 300 ml eter under isavkjøling, blandet ved 0 - 10°C med 150 ml 5-n saltsyre, den organiske fase adskilt, vasket en gang med fortynnet saltsyre og de forenede vandige faser en gang med eter. Deretter blandet man den vandige fase med 100 ml 40 %-ig NaOH-oppløsning og ekstraherte tre ganger med hver gang 150 ml eter. De forenede eterekstrakter ble tørket over Na2S04 og inndampet i vakuum. Det ble tilbake 91 g som olje. e) 5-amino-5-desoksy-l,2-0-isopropyliden-6-0-metyl- oo-D-glukofuranose.

Til 1,51 g flytende ammoniakk ble det satt ved -70°C en oppløsning av 85 g (4) i 500 ml vannfri THF og deretter porsjonsvis 30,5 g natrium i småstykker. Etter 4 timer ble blandingen porsjonsvis blandet forsiktig med tilsammen 106 g NH^Cl og deretter hensatt natten over ved værelsestemperatur, idet ammoniakken dampet av. Residuet ble blandet med metanol, utfellingen suget fra og filtratet inndampet i vakuum. Residuet opptar man i eter og fortynnet saltsyre ved 0 - 10°C, ekstraherte eterfasen tre ganger med til sammen 300 ml fortynnet saltsyre, blandet de forenede saltsyrefaser med 200 ml konsentrert natronlut og ekstraherte tre ganger med til sammen 600 ml kloroform. Etter tørkning av kloroform-ekstraktet over Na2S04 ble oppløsningsmidlet avdampet i vakuum og residuet omkrystallisert fra eddikester. Man fikk 47 g (77 %), sm.p. 95-96°C.

f) 5- amino- 5- desoksy- 6- 0- metyl- D- glukose- l- sulfonsyre 10 g (5) ble oppløst i 50 ml vann. Deretter ble det i 2 timer ved værelsestemperatur, og deretter natten over ved 60°C innført S02 i oppløsningen. Krystallgrøten ble blandet med 100 ml metanol, hensatt 1 dag ved værelsestemperatur, utfellingen suget fra og tørket over CaCl2 i vakuum. Man fikk 11,8 g (99 %), sm.p. 154°C (under spaltning).

g) l- desoksy- 6- O- metylnoj irimycin

11 g (6) ble blandet i 90ml vann med 13,3 g Ba(OH)2.8H20. Produktet ble uten isolering hydrogenert i nærvær av 5 g Raney-nikkel under normaltrykk ved værelsestemperatur i 10 timer. Det uoppløste ble frafiltrert og den klare oppløsning ble inndampet i vakuum. Residuet ble opptatt i 30 ml 2-n saltsyre og fylt på en søyle med sur ioneutveksler. Det ble etter-

vasket med 2 liter vann og eluert med 0,3-n ammoniakk-oppløsning. Etter eluatets inndampning i vakuum ble det tilbake krystallinsk l-desoksy-6-0-metylnojirimycin, som etter omkrystallisering fra etanol smeltet ved 145-146°C. Utbytte: 5,5 g (78 %). Eksempel 34 1-propionylaminometyl-l-desoksynoj irimycin Til 2,88 g 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin (eksempel 13) og 0,975 g KOH i 30 ml MeOH og 30 ml H20 ble det ved 10°C tildryppet 1,94 ml propionsyreklorid. Deretter ble det omrørt 2 timer ved 0°C. I tilknytning ble det igjen ved -10°C tilsatt 0,49 g KOH og 0,87 ml propionsyreklorid. Etter ytterligere 2 timers omrøring ved 0°C ble det opparbeidet. Reaksjonsblandingen ble inndampet på rotasjonsfordamper, residuet fortynnet med vann og påført på en med "Amberlite IR 120" (H<®->form) fylt søyle. Det ble i første rekke eluert med vann og deretter med fortynnet ammoniakk.

Det ammoniakalske eluat ble bragt til tørrhet på rotasjonsfordamper og residuet renset ved kromatografi på en med cellulose fylt søyle. Det ble eluert med en aceton/vann-blanding med økende vanninnhold. Det således dannede produkt ble omkrystallisert fra metanol.

Utbytte: 1,4 g 1-propionylaminometyT-l-desoksynojirimycin av sm.p. 183-185°C.

Analogt ble det fremstilt: 1-(isovalerylaminometyl)-1-desoksynojirimycin sm.p. 193-195°C. 1-valerylaminometyl-1-desoksynoj irimycin sm.p.: 191°C. 1-heptanoylaminometyl-1-desoksynoj irimycin sm.p.: 202°C. 1-oktanoylaminometyl-l-desoksynoj irimycin sm.p.: 20 5°C. 1-nonylaminometyl-l-desoksynojirimycin sm.p.: 202-203°C. Eksempel 35 1- (3-cyanopropionylaminometyl)-1-desoksynoj irimycin

3 g 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin i .30 ml DMF og 3 ml

H20 ble blandet med 3,1 g dicykloheksylkarbodiimid og 1,5 g 3-cyanopropionsyre og omrørt natten over ved værelsestemperatur. Deretter ble det tilsatt ytterligere 1,55 g dicykloheksylkarbodiimid og 0,75 g 3-cyanopropionsyre, og det ble omrørt videre 2 timer ved værelsestemperatur. Deretter ble det fortynnet med 100 ml H^O og utfellingen frafiltrert Filtratet ble inndampet og residuet renset ved kromatografi på en med cellulose fylt søyle. Det ble eluert med en aceton/vannblanding med økende vanninnhold. Det således dannede produkt ble krystallisert med etanol.

Utbytte: 2,0 g.

\[_ 3-cyanopropionylaminometyl/-l-desoksynojirimycin av sm.p. 174-175°C.

Eksempel 36

1-(4-aminobutyrylaminometyl)-1-desoksynoj irimycin

1,5 g 1-(3-cyanopropionylaminometyl)-1-desoksynojirimycin i 60 ml H20 ble hydrogenert med Raney-nikkel som katalysator i 2 timer ved 3,5 atmosfæres trykk ved værelsestemperatur. Katalysatoren ble suget fra, oppløsningen inndampet og residuet krystallisert fra litt etanol.

Utbytte: 700 mg av 1-(4-aminobutyrylaminometyl)-1-desoksy-noj irimycin.

Eksempel 37

1-(3-karboksylpropionylaminometyl)-1-desoksynoj irimycin

3,8 g 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin i 80 ml pyridin og 16 ml vann ble ved 0°C blandet med 2,4 ml ravsyreklorid og

omrørt 3 timer ved værelsestemperatur. Deretter ble det inndampet på rotasjonsfordamper og residuet påført på en med "Dowex" 1x2 (OH<9>) fylt søyle. Det ble først eluert med vann, deretter med vann/etanol 1:1 og endelig med 1 %-ig eddiksyre. Eddiksyreeluatet ble inndampet og residuet blandet med aceton. Det ble frasuget, opptatt i vann og igjen bragt til tørrhet. Produktet ble karakterisert massespektroskopisk og NMR-spektroskopisk. Utbytte: 1,7 g 1-(3-karboksy-propionylmetyl)-1-desoksynojirimycin.

Eksempel 38

N-etyl-1-(acetamidometyl)-1-desoksynojirimycin

5,4 g 1-acetamidometyl-l-desoksynojirimycin i 10 0 ml MeOH

og 6,4 ml eddiksyre ble blandet med 2,6 ml acetaldehyd og 2,6 g NaCNBH^. Det ble omrørt 2 timer ved værelsestemperatur. Deretter ble det inndampet til tørrhet i vakuum og residuet ble som vandig oppløsning påført på en med "Amberlite IR

120" (H -form) fylt søyle. Det ble første eluert med vann og deretter med 0,5 %-ig vandig ammoniakk. Det ammoniakalske eluat ble inndampet og residuet påført på en med cellulose fylt søyle. Det ble eluert med en aceton/vannblanding med økende vanninnhold. Det dannede produkt ble karakterisert massespektroskopisk og NMR-spektroskopisk. Utbytte: 2,6 g N-etyl-1-(acetamidometyl)-1-desoksynojirimycin.

Eksempel 39

N,N'-(2-oksoetylen)-1-aminometyl-l-desoksynoj irimycin

960 mg 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin i 10 ml MeOH og 10 ml H20 ble ved værelsestemperatur blandet med 1,4 ml trietylamin og 0,565 g kloreddiksyreklorid. Det ble omrørt 2 timer ved værelsestemperatur. Deretter ble det enda en gang tilsatt 0,4 ml kloreddiksyreklorid .og 1,4 ml trietylamin. Det ble igjen oppvarmet 2 timer ved værelsestemperatur og deretter 3 timer under tilbakeløp. Reaksjonsproduktet ble renset som allerede beskrevet i første rekke over en med "Amberlite IR 120" (H -form) og deretter over en med cellulose fylt søyle og deretter krystallisert fra metanol. Utbytte: 200 mg N,N'-(2-oksoetylen-l-aminomety1-1-desoksy-nojirimycin og sm.p. 233-235°C.

Eksempel 40

1-n-oktylsulfonylaminometyl-1-desoksynoj irimycin

2,3 g av hydrokloridet av 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin ble suspendert i 40 ml DMF. Deretter ble det tildryppet 3 ml trietylamin og 2,5 ml oktansulfonsyreklorid. Det ble omrørt natten over ved værelsestemperatur. Deretter ble det igjen tilsatt 0,3 ml trietylamin og 0,5 ml oktansulfonsyreklorid.

og det ble omrørt ytterligere 2 timer ved værelsestemperatur. Deretter ble oppløsningsmidlet fjernet, og residuet påført

på en med "Amberlite IR 120" (H<®->form) fylt søyle. Det ble i første rekke eluert med EtOH/H20 4:1 og deretter med EtOH/NH-j (10 %-ig) 4:1. Det ammoniakalske eluat ble inndampet og residuet renset videre ved kromatografi over en med cellulose fylt søyle. Som elueringsmiddel ble det anvendt en aceton/vannblanding med økende vanninnhold. Utbytte: 600 mg 1-oktylsulfonylaminometyl-l-desoksynoj irimycin. Produktet ble karakterisert NMR- og massespektroskopisk. Viktigste fragmenttopper i massespektrum: m/e = 337 (M-31) og m/e = 162.

Analogt ble det dannet:

1-butylsulfonylaminometyl-l-desoksynojirimycin

MS-spektrum: <m>/e=281 (M-31) og <m>/e = 162.

1-(4-klorbutylsulfonylaminimetyl)-1-desoksynojirimycin

Produktet ble karakterisert NMR-spektroskopisk.

Eksempel 41

1-(N'-benzylureidometyl)-1-desoksynojirimycin

3,84 g 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin ble oppløst i 80 ml MeOH og til den fullstendige oppløsning nødvendige vannmengde. Deretter ble det ved -20°C tildryppet 3 ml benzylisocyanat.

Det ble omrørt en halv time ved -20°C og endelig ble avkjøl-ingen fjernet og omrørt inntil reaksjonsblandingen nådde værelsestemperatur. Oppløsningen ble inndampet og residuet påført i vann på en med "Amberlite IT 120" (H<®->form) fylt søyle. Det ble først eluert med vann, deretter med 2 %-ig ammoniakk. Det ammoniakalske eluat ble inndampet og residuet med aceton bragt til krystallisering. Utbytte: 2,8 g 1-(N<1->benzylureidometyl)-1-desoksynojirimycin av sm.p.

176°C.

Analogt ble det fremstilt:

1-(N1-metylureidometyl)-1-desoksynoj irimycin

Reaksjonen ble i dette tilfellet gjennomført ved -75°C.

I massespektrum finner de viktigste topper seg i det øvre masseområdet ved: <m>/e = 218 (M-31), 187, 162, 127 og 85. 1-N'-n-butylureidometyl)1-1-desoksynoj irimycin

Reaksjonen ble i dette tilfellet gjennomført ved -40°C. I massespektrum finner de viktigste topper seg i det øvre masseområdet ved: <m>/e = 187, 172, 162 og 144. 1-(N'-5-cyano-pentylureidometyl)-1-desoksynoj irimycin

Reaksjonen ble i dette tilfellet gjennomført ved -75°C. sm.p.: 160-165°C (fra metanol).

Eksempel 42

1-(N1-6-aminoheksylureidometyl)-1-desoksynoj irimycin

1 g 1-(N'-5-cyano-n-pentylureidometyl)-1-desoksynojirimycin ble hydrogenert i 40 ml vann ved Raney-nikkel som katalysator 3,5 timer ved værelsestemperatur og 3 atmosfære H2~trykk. Katalysatoren ble frasuget og oppløsningen inndampet til tørrhet. Utbytte: 0,7 g 1-(N'-6-amino-n-heksylureidometyl)-1-desoksynojirimycin. Produktet ble karakterisert NMR- og massespektroskopisk. Eksempel 43 1-(N'-6-benzoylaminoheksylureidometyl)-1-desoksynoj irimycin

Produktet ble dannet ved omsetning av reaksjonsproduktet

fra eksempel 42 med benzoylklorid i pyridin/vann 5:1 ved 0°C.

I massespektrum finner man de viktigste fragmenttopper i

det øvre massområdet ved:

<m>/e = 220, 218, 204, 191, 187, 162, 148, 134, 105, 86 og 77. Eksempel 44 1-metoksykarbony1-aminometyl-l-desoksynojirimycin

1,92 g 1-a-aminometyl-l-desoksynojirimycin ble oppløst i

200 ml vann og 60 ml metanol og blandet med 1,4 ml trietylamin. Ved 0°C til -5°C ble det tildryppet 1,2 ml klormaur-syremetylester i 30 ml eddikester. Etter 4 timers omrøring ved værelsestemperatur ble det inndampet. Inndampningsresiduet ble oppløst i litt metanol/vann i volumforhold 8:1, bragt på en anionutvekslersøyle i OH -form og eluert godt med metanol/vann 8:1. Filtratet ble inndampet og inn-

dampningsresiduet renset over en aceton/cellulosesøyle,

Man får 1,9 g rent produkt av sm.p. 157°C etter omkrystallisering fra etanol.

Analogt ble det fremstilt:

1-etoksykarbonylaminometyl-1-desoksynojirimycin,

sm.p.: 169-72°C.

1-butoksykarbonylaminometyl-l-desoksynojirimycin,

sm.p.: 162-65°C.

1-nonyloksykarbonylaminometyl-1-desoksynojirimycin,

sm.p.: 172°C.

1-dodecyloksykarbonylaminometyl-1-desoksynojirimycin,

sm.p.: fra 170°C.

Eksempel 45

1-(4-metoksybenzamidometyl)-1-desoksynoj irimycin

5,4 g 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin ble oppløst i en blanding av 14,1 ml vann og 42,3 ml metanol og blandet med 3,94 ml trietylamin. Ved 0°C ble det tildryppet 5,26 g p-metoksybenzosyreklorid i 21,2 ml eddikester. Det ble etteromrørt 2 timer ved værelsestemperatur, blandet med 54 ml etanol, omrørt 1 time ved 0°C, det utfelte faste produkt frasuget og vasket med etanol. Man får 5,35 g fargeløse krystaller av sm.p.: 224-226°C under spaltning.

På tilsvarende måte ble det fremstilt:

1-fenacetylamidometyl-l-desoksynojirimycin av sm.p.: 164-167°C (fra etanol). 1-(3-metylbenzamidometyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p. 205°C 1-(4-nitro-benzamidometyl)-1-despksynoj irimycin av sm.p. 246-248°C (fra vann). 1-(4-klor-benzamidometyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p.: 249°C 1-(4-metyl-benzamidometyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p. 242°C 1-(2-metylsulfonyl-benzamidometyl)-1-desoksynojirimycin av sm.p.: 227°C

Analogt eksempel 18 ble det fremstilt: 1-(4-klor-benzensulfonamidométyl)-1-desoksynojirimycin av sm.p.: 243°C (isolert som hydroklorid) 1-benzensulfonamidometyl-l-desoksynojirimycin av sm.p.: 115°C 1-(2-nitro-benzensulfonamidométyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p.: 143-147°C (fra isopropanol) 1-(4-nitro-benzensulfonamidométyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p.: 207°C 1-(4-metyl-3-nitro-benzensulfonamidometyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p. 128°C

1-(4-acetylamino-benzensulonamidometyl)-1-desoksynoj irimycin

(skum)

Ved avacetylering får man 1-(4-amino-benzensulfonamidométyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p.: 153°C Eksempel 46 1-metylsulfonamidometyl-l-desoksynojirimycin

1,92 g 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin ble oppløst i 10 ml 4-n kalilut og blandet med 3,2 g tetrabutylammoniumklorid og 12 ml toluen. Man tildrypper deretter ved 0-5°C en opp-løsning av 2,76 ml metansulfonsyreklorid i 12 ml toluen. Det ble etteromrørt 6 timer ved værelsestemperatur, adskilt og den vandige fase påført på en 1 m lang og 2 cm vid aceton/ cellulosesøyle. Etter adskillelse av biproduktene får man stoffet med 80 %-ig aceton. De rene fraksjoner ble samlet og inndampet. Det dannede skum krystalliserte fra litt aceton. Man fikk 0,6 g fargeløse krystaller av sm.p.:

184°C under spaltning.

Eksempel 47

N-metyl-1-(4-metoksy-benzamidometyl)-1-desoksynojirimycin

1,9 6 g 1-(4-metoksy-benzamidometyl)-1-desoksynojirimycin ble oppløst i 20 ml metanol, 1,62 ml eddiksyre og 3,9 ml 35 %-ig formaldehydoppløsning og ved 0°C blandet med 660 <m>9

natriumcyanoborhydrid. Det ble omrørt 18 timer ved 20°C, og påført på en kationutvekslersøyle "Amberlite IR 120" H+. Det ble vasket godt med metanol/vann i volumforhold 2:1

og deretter eluert med 2 %-ig ammoniakk og metanol/vann 2:1. De renere fraksjoner ble samlet og inndampet. Produktet krystalliserte ved utrøring med isopropanol. Man får 1,2 g fargeløse krystaller av sm.p.: 196-197°C.

Analogt ble det dannet: N-heksyl-1-(4-metoksy-benzamidometyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p.: 14 2°C N-etyl-1-(4-metoksy-benzimidometyl)-1-desoksynojirimycin av sm.p.: 154°C N-propyl-1-(4-metoksy-benzamidometyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p.: 146°C

N-metyl-l-fenacetylaminometyl-l-desoksynojirimycin av sm.p.: 182-185°C

N-metyl-1-(3-metylbenzamidometyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p.: 164°C N-metyl-l-benzensulfonamidométyl-1-desoksynoj irimycin av sm.p.: 213°C 1-cyklododecylaminometyl-l-desoksynoj irimycin av sm.p. 174°C (fra 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin av cyklododekanon).

N-metyl-1-(4-nitro-benzamidometyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p.: 138-140°C

N-metyl-1-(2-metylsulfonyl-benzamidometyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p.: 158-160°C N-metyl-l-metylsulfonamidométyl-1-desoksynojirimycin av sm.p.: 172°C Eksempel 48 N-(B-hydroksyetyl)-1-metylsulfonamidometyl-l-desoksynoj irimycin

1,6 g 1-metylsulfonamidometyl-l-desoksynojirimycin ble opp-løst i 3,6 ml vann og blandet ved 0°C med 0,85 ml etylenoksyd. Det ble omrørt 24 timer ved 20-25°C og deretter renset over en aceton/cellulosesøyle. Man får 0,6 g stoff som fargeløst harpiks.

De to sterkeste massetopper er: <m>/e = 283 ( fl- CH^ OH) og <m>/e = 206 (M-CH2-NH-S02-CH3).

Eksempel 49

1-(2-imidazolinylaminometyl)-1-desoksynoj irimycin-dihydro-klorid

7,1 g 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin ble kokt med 24,4 g 2-etyltio-imidazolin-hydrobromid i 34 ml vann i 18 timer. Den samlede blanding ble påført på en 18 cm lang og 5 cm tykk kationutvekslersøyle "Dowex 50 W x 4" og vasket godt med vann. Det ønskede produkt ble oppnådd ved kromatografi med IN HC1. Etter inndampning av de renere fraksjoner ble det krystallisert med isopropanol. Man får 5,5 g hygroskopiske, fargeløse krystaller av sm.p. fra 215°C under spaltning. Eksempel 50 1-(N1-etoksykarbonylmetylureidometyl)-1-desoksynoj irimycin

3,84 g 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin ble oppløst i en blanding av 40 ml vann og 80 ml etanol og ved 0°C til 5°C blandet dråpevis med en oppløsning av 2,84 ml isocyanato-eddiksyreetylester i 60 ml eddikester. Det ble omrørt 18 timer ved 20-25°C, inndampet og renset over en aceton/ cellulosesøyle. Man får det rene produkt med 8 5 %-ig

aceton som fargeløst skum med et utbytte på 2,1 g.

Eksempel 51

N-vinylsulfonyletyl-l-desoksynoj irimycin

En oppløsning av 19,6 g 1-desoksynojirimycin i 60 ml vann ble ved 35°C dryppet i en blanding av 500 ml etanol, 120 ml vann, 1 dråpe konsentrert natronlut og 25 ml divinylsulfon. Det ble omrørt 18 timer ved 20-25°C, inndampet og påført som konsentrert vandig oppløsning på 120 cm lang og 6 cm vid cellulose/acetonsøyle. Etter omhyggelig vasking med aceton ble produktet blandet med 80 %-ig aceton. Det ble inndampet og krystallisert med metanol. Man fikk 16,2 g omtrent fargeløse krystaller av sm.p. 154-155°C.

N-metoksyetylsulfonyletyl-l-desoksynojirimycin ble dannet av ovennevnte eksempel ved omsetning med vandig metanol i nærvær av trietylamin: sm.p. 118°C.

Eksempel 52

N-(1-imidazolyletylsulfonyl-etyl)-1-desoksynoj irimycin

16,8 g N-vinylsulfonyletyl-l-desoksynojirimycin ble oppløst i 150 ml vann og etter tilsetning av 4,5 g imidazol omrørt 18 timer ved 20-25°C. Det ble inndampet og renset over en cellulose/acetonsøyle. Man får 11,9 g av et fargeløst

stoff i form av et skum.

Eksempel 53

4,7 g B-/~N-(1-desoksynojirimycin]_7_ProPionsyre ble omrørt med 5,03 g fenylglycinester-hydroklorid og 6,3 g dicykloheksylkarbodiimid i en blanding av 80 ml pyridin og 80 ml vann i 3 timer ved 60°C. Det ble avkjølt og frasuget. Filtratet ble inndampet, residuet opptatt i 100 ml vann, uoppløselig frafiltrert og utrystet 2 ganger med eddikester. Den vandige fase ble renset, inndampningsresiduet oppløst i litt vann og påført på en aceton/cellulosesøyle. Etter adskillelse av biproduktene får man det ønskede produkt med 85 % aceton med et utbytte på 3,0 g. Eksempel 54 N-/~y-(3-klorfenoksy)-B-hydroksy-propyl7-l-desoksynojirimycin 16 g 1-desoksynojirimycin ble oppløst i 60 ml vann og i rekkefølge blandet med 40 ml metanol og 32 ml 3-klor-fenoksy-2,3-epoksypropan. Det ble omrørt 72 timer ved 20-25°C og inndampet. Inndampningsresiduet ble opptatt i vann og utrystet 2 ganger med eter. Den vandige fase ble påført på en kationutvekslersøyle "Amberlite IR 120" og vasket omhyggelig med metanol/vann i volumforhold 8:1. Deretter ble det kromatografert med 2 % ammoniakk i metanol/ vann 8:1. De rene fraksjoner ble inndampet og inndampningsresiduet krystallisert med litt metanol. Man fikk 10,1 g fargeløse krystaller av sm.p.: 120-123°C.

Analogt ble det fremstilt: N-(y-fenoksy-B-hydroksy-propyl)-1-desoksynoj irimycin av sm.p. 127°C.

Eksempel 55

1-etoksykarbonyltioureidometyl-1-desoksynoj irimycin

2,65 g 1-aminometyl-l-desoksynojirimycin ble oppløst i 20 ml vann og 80 ml metanol og ved 20oC dråpvis blandet med 1,61 ml etoksykarbonyltiocyanat i 10 ml eddikester. Det ble omrørt 18 timer ved 20°C, inndampet og renset over en aceton/cellu-losesøyle. Man fikk 0,5 g av et fargeløst skum.

De viktigste massetopper i det øvre masseområdet er:

<m>/e = 305 (M-18) og

<m>/e = 292 (M-31).

Eksempel 56

N-benzyl-l-desoksynoj irimycin

Til 13,04 g 1-desoksynojirimycin og 15,48 g K2C03 (vannfritt) i 130 ml tørr dimetylformamid ble det ved 20°C dryppet 17,1 g benzylbrom i 20 ml tørr dimetylformamid. Deretter ble det om-rørt 2 timer ved 25-30°C og deretter opparbeidet. Man fjerner saltene fra reaksjonsblandingen ved filtrering, blander den klare dimetylformamidoppløsning med 150 ml H20 og ekstraherer med dietylester for å fjerne overskytende benzylbromid. Di-metylf ormamid-vannblandingen ble inndampet på rotasjonsfordamper, residuet oppvarmet med etanol til koking og klaret over kiselgur. Ved avkjøling utkrystalliserte produktet.

Det ble suget fra, ettérvasket med etanol og tørket, utbytte: av N-benzyl-l-desoksynojirimycin 10,5 g med et sm.p. på 185°C.

Analogt eksempel 56 ble det dannet:

N-(4-metoksykarbonyl-benzyl)-1-desoksynojirimycin av

sm.p.: 197°C.

Eksempel 57 N-(B-hydroksyetyl)-1-desoksynojirimycin

90,0 g 1-desoksynojirimycin ble oppløst i 450 ml H20 og mettet ved 5°C med CO.,. Blandingen ble omrørt 20 timer ved 20 C, deretter avkjølt til 5°C og igjen mettet med C02. 27,97 g etylenoksyd ble avveiet flytende og tilsatt på en gang. Reaksjonsblandingen ble omrørt 30 minutter

ved 5-10°C, deretter oppvarmet i løpet av 3 0 minutter til 50°C og omrørt 6 timer ved 50°C. Etter ytterligere 20 timers omrøring ved 20°C ble det opparbeidet. Reaksjonsblandingen ble inndampet på rotasjonsfordamper, residuet ble oppvarmet til koking med 2-metoksyetanol og klaret med aktivkull. Man lot produktet utkrystallisere ved 20°C. Det ble frasuget, ettervasket med 2-metoksyetanol og deretter med etanol og tørket. Det således dannede 84,2 N-(3-hydroksyetyl)-1-desoksynojirimycin med et smeltepunkt på 144-145,5°C ble omkrystallisert av 90 %-ig etanol. Utbytte av N-(B-hydroksyetyl)-1-desoksynojirimycin 78,3 g med et smeltepunkt på 147-149°C.

Eksempel 58

N-5,5-7,7-tetrametyl-okten-2-yl-l-desoksynoj irimycin

Forbindelsen ble fremstilt analogt til eksempel 4, idet det ble anvendt DMF/MeOH 2:1 som oppløsningsmiddel.

sm.p.: 112-118°C.

Analogt ble det dannet:

N-cinnamyl-l-desoksynoj irimycin

sm.p.: 163°C. Eksempel 59 N-undecen-10-yl-l-desoksynojirimycin

Forbindelsen ble fremstilt analogt til eksempel 3 med 10-undecenal som karbonylkomponent.

Sm.p.: 144-146°C.

Claims

Analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk aktive derivater av 3,4,5-trihydroksy-piperidin med formel I hvori i) R^ betyr eventuelt med hydroksy, amino, karboksy, fenyl,

nitrofenyl, karboksyfenyl, sulfofenyl, halogenfenyl,

alkylfenyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, fenoksy,

halogenfenoksy, pyridyl, oksyranyl, N-ftalimido, gluko

pyranosylmerkapto, alkyl med 1-4 karbonatomer, cykloalkyl

med 3-6 karbonatomer, cykloalkenyl med 3-6 karbonatomer,

norbornenyl, alkoksy med 1-4 karbonatomer, bifenyl,

alkyltio med 1-4 karbonatomer, alkoksyalkyl med 1-4

karbonatomer i hver alkyldel, vinylsulfonyl, alkoksy

karbonylfenyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, imida-'.

zolylalkylsulfonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen,

alkylaminokarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkoksykarbonyl-benzylaminokarbonyl med 1-4 karbon

atomer i alkyldelen,

substituert alkyl med 1-14 karbonatomer,

alkenyl med 2-14 karbonatomer eller alkynyl med 3-5

karbonatomer, fenyl, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer

eller desoksyglucityl,

R2 betyr hydrogen eller cyano, ii) R-^ betyr hydrogen eller har den under punkt i) angitte

betydning,

R2 betyr hydrogen, cyano, karboksy, karbamoyl alkoksy

karbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, benzylamino

karbonyl,

eller med amino, hydroksy, benzoylamino, tosylamino, alkylamino med 7-10 karbonatomer, eventuelt med cyano, amino eller karboksy substituert alkanoylamino med 1-10 karbonatomer i alkyldelen,

eventuelt med halogen substituert alkylsulfonylamino med 1-10 karbonatomer,

alkylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkoksybenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, fenacetylamido, nitrobenzamido, halogenbenzamido, alkylsulfonylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen,

eventuelt med halogen substituert benzensulfonamido, eventuelt med alkoksy med 1-4 karbonatomer substituert nitrobenzensulfonamido,

eventuelt med alkanoyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen substituert aminobenzensulfonamido, alkylsulfonamido med 1-4 karbonatomer, cykloalkylamino med 10-12 karbonatomer eller imidazolinylamino substituert metyl,

idet og R2 ikke samtidig kan bety hydrogen, iii) R^ har den under punkt ii) angitte betydning, og R2 har den under punkt ii) angitte betydning, eller betyr fenylureido, benzylureido,

eventuelt med cyano, amino, alkoksykarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, benzoylamino substituert alkyl-ureido med 1-6 karbonatomer,

alkoksykarbonylamino med 1-12 karbonatomer i alkyldelen eller alkoksykarbonyltioureido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen substituert metyl,

og

og R2 kan sammen danne en -CH2-NH-CO-CH2-gruppe, idet R-l og R2 ikke samtidig kan bety hydrogen,

karakterisert ved at a(i) for fremstilling av forbindelser med formel (I), hvor R^ betyr cykloalkyl med 3-6 karbonatomer, eventuelt med hydroksy substituert alkyl med 1-4 karbonatomer eller fenyl, og R2 har overnevnte betydning,

underkastes en forbindelse med formel (II)

R1 har den ovenfor under a(i) angitte betydning, for fjerning av isopropylidengruppen en syrehydrolyse og den dannede forbindelse med R2 = OH - reduseres eventuelt etter frigjøring fra bisulfitadduktet - enten til en forbindelse med R2 = H eller omsettes med blåsyre til en forbindelse med R2 = CN, eller b(i) for fremstilling av forbindelser med formel (I), hvori R^ betyr eventuelt med hydroksy, amino, karboksy, fenyl, karboksyfenyl, sulfofenyl, halogenfenyl, alkylfenyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, pyridyl, oksiranyl, N-ftalimido, glukopyranosulmerkapto, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer, cykloalkenyl med 3-6 karbonatomer, norbornenyl, alkoksy med 1-4 karbonatomer, alkyltio med 1-4 karbonatomer, alkoksykarbonyl med 1-4 karbonatomer i hver alkyldel substituert alkyl med 1-14 karbonatomer, alkenyl med 10-12 karbonatomer, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer eller desoksyglucityl, og

<R>2 betyr hydrogen,

omsettes en forbindelse med formel (V)

hvori

R2 betyr hydrogen.,

med en forbindelse med formel (VI)

hvori

R, og R_ betyr hydrogen eller en har betydningen av R, ovenfor under b(i) angitte betydning, og den andre substituenten betyr hydrogen, eller

R,l, a og R_ I betyr sammen en av gruppene fenyl, karboksyfenyl, sulfofenyl, halogenfenyl, alkylfenyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, pyridyl, oksyranyl, N-ftalimido, glukopyranosylmerkapto, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer, cykloalkenyl med 3-6 karbonatomer, norbornenyl,

i nærvær av et hydrogendonor-reduksjonsmiddel, fortrinnsvis av natriumcyanoborhydrid eller maursyre, eller c(i) for fremstilling av forbindelse med formel (I), hvori R^ betyr hydroksyalkyl med 1-4 karbonatomer,

eventuelt med alkyl med 1-4 karbonatomer substituert alkenyl med 2-10 karbonatomer eller

alkynyl med 3-5 karbonatomer eller

eventuelt med hydroksy, fenyl, nitrofenyl, halogenfenyl, halogenfenoksy, alkoksykarbonylfenyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, vinylsulfonyl eller imidazolylalkylsulfonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen substituert metyl, og 1*2 betyr hydrogen,

omsettes en forbindelse med formel (V), hvori R» betyr hydrogen med en forbindelse med formel (IX) hvori

R1 har den ovenfor under c(i) angitte betydning, og Z betyr halogen eller epoksyd eller et Michael-reagens, d(ii) for fremstilling av forbindelse med formel (I), hvori R^ betyr hydrogen eller har den under (i) angitte betydning ,

R2 betyr hydrogen, cyano, karboksy, karbamoyl, benzylaminokarbonyl, alkoksykarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen eller

med amino, hydroksy, benzoylamino, tosylamino, alkylamino med 7-10 karbonatomer, eventuelt med cyano, amino eller karboksy substituert alkanoylamino med 1-10 karbonatomer ,

eventuelt med halogen substituert alkylsulfonylamino med 1-4 karbonatomer,

alkylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkoksybenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, fenacetylamido, halogenbenzamido, nitrobenzamido, alkylsulfonylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen,

eventuelt med halogen substituert benzensulfonamido, eventuelt med alkoksy med 1-4 karbonatomer substituert nitrobenzensulfonamido,

eventuelt med alkanoyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen substituert aminobenzensulfonamido, alkylsulfonamido med 1-4 karbonatomer' eller imidazolinylamino subtituert metyl, idet og R2 ikke samtidig kan bety hydrogen,

underkastes en forbindelse med formel (II)

nvon R^ har den ovenfor under d(ii) angitte betydning, en syrehydrolyse for fjerning av beskytttelsesgruppe og den dannede forbindelse med R2 = 0 H- eventuelt etter frigjøring fra bisulfidadduktet - reduseres til en forbindelse med R2 = H eller omsettes med blåsyre til en forbindelse med R2 = CN og eventuelt reduseres forbindelsene med R2 = CN, det dannede amin alkyleres, acyleres eller omsettes med et isocyanat eller isotiocyanat eller sulfoneres eller forbindelsen med R2 = CN

hydrolyseres, den dannede karboksylsyre forestres, esteren reduseres eller omsettes med et amin til amid eller forbindelsen med R- = CN reduseres til aminer, og aminet omsettes med et acyleringsmiddel til syreamid, eller e(ii) for fremstilling av forbindelse med formel (I), hvori

betyr hydrogen eller har den (i) angitte betydning, R2 betyr hydrogen, cyano, alkoksykarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, benzylaminokarbonyl,

eller med alkylamino med 7-10 karbonatomer, cykloalkylamino med 10-12 karbonatomer, benzoylamino, tosylamido, substituert alkanoylamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkoksybenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, fenacetylamido, nitrobenzamido,

eventuelt med halogen substituert alkylsulfonylamido med 1-8 karbonatomer, alkylsulfonylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkylsulfonamido med 1-4 karbonatomer substituert metyl,

idet R^ og R^ ikke samtidig kan bety hydrogen,

omsettes en forbindelse med formel (V) hvori

R2 har den under punkt e(ii) angitte betydning, med en forbindelse med formel (VI) hvori

Rg og R^ betyr hydrogen, eller en har betydningen av R^ ifølge b(i), og den andre substituenten betyr hydrogen eller Rg og R? betyr sammen en av gruppene fenyl, karboksyfenyl, sulfofenyl, halogenfenyl, alkylfenyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, pyridyl, oksyranyl, N-ftalimido, glukopyranosylmerkapto, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer, cykloalkenyl med 3-6 karbonatomer, norbornenyl, i nærvær av et hydrogendonor-reduksjonsmiddel, fortrinnsvis av natriumcyanoborhydrid eller maursyre, eller

f(ii) til fremstilling av en forbindelse med formel (I), hvori R^ har under (i) angitte betydning,

R2 betyr hydrogen,

omsettes en forbindelse med formel (V), hvori R2 betyr hydrogen med en forbindelse med formel (IX)

hvori R^ har den under c(i) angitte betydning, og

Z betyr halogen eller et epoksyd eller Michael-reagens, g(iii) for fremstilling med formel (I), hvori R^ har den under (ii) angitte betydning,

R2 har den under (ii) angitte betydning, samt betyr fenylureido, benzylureido,

eventuelt med cyano, amino, alkoksykarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, benzoylamino, substituert alkyl-ureido med 1-6 karbonatomer i alkyldelen, alkoksykarbonylamino med 1-12 karbonatomer i alkyldelen eller alkoksykarbonyltioureido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen substituert metyl, eller Rl og R2 banner sammen en -CH2-NH-CO-CH2-gruppe, idet R1 og R2 ikke samtidig kan bety hydrogen, underkastes en forbindelse med formel (II) hvori R^ har den under punkt d(ii) angitte betydning for fjerning av beskyttelsesgruppen en syrehydrolyse og den dannede forbindelse med R2 = OH reduseres eventuelt etter frigjøring av bisulfitadduktet til en forbindelse med R2 = H eller omsettes med blåsyre til en forbindelse med R2 = CN, og eventuelt reduseres forbindelse med R2 = CN, det dannede amin alkyleres, acyleres eller omsettes med et isocyanat eller isotiocyanat eller sulfoneres eller forbindelse med R2 = CN hydrolyseres, den dannede karboksylsyre forestres, esteren reduseres eller omsettes med et amin til amid, eller forbindelsen med R2 = CN reduseres til aminer og aminene omsettes med et cylerings-middel til syreamid, eller h(iii) for fremstilling av forbindelse med formel (I), hvori R^ betyr hydrogen eller har den under punkt (i) angitte betydning,

R2 betyr hydrogen, cyano, alkoksykarbonyl med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, benzylaminokarbonyl eller med en alkylamino med 7-10 karbonatomer, cykloalkylamino med 10-12 karbonatomer, bénzoylamino, tosylamido, substituert alkanoylamino med 1-4 karbonatomer i alkyldelen,

alkylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, alkoksybenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, fenacetylamido, nitrobenzamido,

eventuelt med halogen substituert alkylsulfonylamino med 1-8 karbonatomer,

alkylsulfonylbenzamido med 1-4 karbonatomer i alkyldelen, med alkylsulfonamido med 1-4 karbonatomer substituert metyl, idet. og R2 ikke samtidig kan bety hydrogen,

omsettes en forbindelse med formel (V)

hvori

R2 har den under punkt e(ii) angitte betydning, med en forbindelse med formel (VI)

hvori

Ro ,, og R_ / betyr hydrogen eller en har betydningen av R^ ifølge punkt b(i), og den andre betyr hydrogen eller Rg og R^ sammen betyr en av gruppene fenyl, karboksyfenyl, sulfofenyl, halogenfenyl, alkylfenyl med 1-4 karbonatomer

i alkyldelen, pyridyl, oksyranyl, N-ftalimido, glukopyranosylmerkapto, cykloalkyl med 3-6 karbonatomer, cykloalkenyl med 3-6 karbonatomer, norbornenyl,

i nærvær av et hydrogendonor-reduksjonsmiddel, fortrinnsvis av natriumborcyanoborhydrid eller maursyre, eller i(iii) for fremstilling av forbindelse med formel (I), hvori R-^ har den under punkt (i) angitte betydning, R^ betyr hydrogen, omsettes en forbindelse med formel (V), hvori R2 betyr hydrogen, med en forbindelse med formel (IX), hvori R^ har den under punkt c(i) angitte betydning, og Z betyr halogen eller et epoksyd eller et Michael-reagens.