NO148779B - Bis-pyridiniumalkaner egnet for bruk som desinfeksjonsmidler og for bekjempelse av tannplaque - Google Patents

Abstract

Bis-pyridiniumalkaner egnet for bruk som desinfeksjonsmidler og for bekjempelse av tannplaque.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår bis-pyridiniumalkaner egnet for bruk som desinfeksjonsmidler og for bekjempelse av tannplaque.

US patent 3 055 902 beskriver en gruppe bis-(4-amino-1-pyridinium)alkaner som mellomprodukter for fremstilling av de tilsvarende bis-(4-amino-1-piperidino)alkaner som er angitt å ha bakteriostatiske og baktericide effekter.

W. C. Austin et al., J.Pharm. Pharmacol. 11, 80-93

(1959) beskriver 1,10-bis-(4-amino-1-pyridinium)decandijodid

og 1,10-bis-(4-acetamido-1-pyridinium)decandijodid. Det er angitt at visse forbindelser i den store og sterkt varierende gruppe av kvaternære ammoniumforbindelser som er angitt i nevnte patent, har aktivitet mot amøber, bakterier og snylte-ormer, men der er ikke gitt noen biologiske data for noen av de ovennevnte forbindelser.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt bis-pyridiniumalkaner egnet for bruk som desinfeksjonsmidler og for bekjempelse av tannplaque, og disse forbindelser er kjennetegnet ved at de har den generelle formel:

hvor R er en alkylgruppe med fra 3 til 12 karbonatomer, cykloheksyl eller p-klorfenyl, Y er en rettkjedet alkylengruppe med fra 4 til 14 karbonatomer, eller en p-xylengruppe, og A er et anion; forutsatt at når R er p-klorfenyl, er Y en rettkjedet alkylengruppe med fra 6 til 14 karbonatomer, og når R er usubstituert cykloheksyl, så er Y en alkylengruppe med fra 8 til 14 karbonatomer.

Foreliggende forbindelser har anvendelse innen munn-hygiene idet de kan benyttes i preparater for å hindre dannelsen av tannplaque, hvor preparatet innbefatter en effektiv mengde av en av de aktuelle forbindelser samt et forenlig akseptabelt bærestoff. Forbindelsene kan videre benyttes i preparater for bekjempelse av bakterier, sopp og virus, og egner seg for topisk anvendelse, og innbefatter en effektiv mengde av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse samt et akseptabelt bærestoff. Et hudrensende preparat består av en antibakteriell-, antisopp- og antivirus-effektiv mengde av en forbindelse med formel I samt et forenlig akseptabelt overflateaktivt middel og et forenlig akseptabelt bæremiddel eller fortynningsmiddel. Et preparat inneholdende en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse for bekjempelse av bakterier, sopp og virus kan brukes for påføring på døde overflater og innbefatter en effektiv mengde av forbindelsen i blanding med et egnet fortynningsmiddel.

Forbindelser med formel I kan fremstilles ved å omsette et 4-(R-amino)pyridin med formelen: hvor R har den ovenfor angitte betydning, med et disubstituert alkan med formelen:

hvor Y har den ovenfor angitte betydning og skiller Z-gruppene med 4-14 karbonatomer, og hvor Z er klor, brom, jod, metansulfonyloksy, etansulfonyloksy, benzensulfonyl-oksy eller p-toluensulfonyloksy.

Reaksjonen for å fremstille forbindelser med formel I kan hensiktsmessig utføres ved å omsette to mol av et 4-(R-amino)pyridin (formel III) med 1 mol av et passende disubstituert alkan (formel IV) i et inert oppløsningsmiddel såsom en lavere-alkanol, acetonitril, N,N-dimetylformamid, N,N-dimetylacetamid, benzen, toluen, xylen og lignende, ved temperaturer på 80-150°C i tidsrom fra 1 til 24 timer. Vanligvis vil reaktantene bli oppvarmet fra 60 til 100°C i acetonitril eller N,N-dimetylformamid eller en blanding av disse oppløsningsmidler eller i en lavere-alkanol i tidsrom fra 2 til 20 timer.

Alternativt kan reaksjonen utføres i fravær av et oppløsningsmiddel ved å oppvarme støkiometriske mengder av reaktantene ved temperaturer på 120-150°C i fra 2 til 5 timer.

De resulterende bis-/4-(R-amino)-1-pyridinium/forbindelser (formel I) kan isoleres på vanlig måte, f.eks. ved filtrering, hvis produktet er uoppløselig i reaksjonsmediet, eller ved å fortynne reaksjonsblandingen med et ikke-polart oppløsningsmiddel slik som eter, benzen eller heksan for derved å få utfelt produktet, eller ved å fordampe reaksjonsmediet slik at man får produktet som en resit. Det resulterende råprodukt kan renses ved utkrystallisering fra et egnet oppløsningsmiddel i nærvær av et absorbsjonsmiddel, f.eks. trekull eller diatomerjord.

Bis-/4-(R-amino)-1-pyridinium7~forbindelse fremstilt slik det er angitt ovenfor, vil selvsagt inneholde et anion (A i formel I) som tilsvarer den avspaltende gruppe i det disubstituerte alkan (Z i formel IV).

Imidlertid kan aniongruppen varieres hvis dette er ønskelig, på vanlig måte, f.eks. ved å føre en oppløsning av en pyridiniumforbindelse i et egnet oppløsningsmiddel som metanol, etanol eller vann, gjennom et sjikt av syntetisk ioneutbytningsharpiks inneholdende det ønskede anion. Opp-løsningsmiddelet kan så fordampes, og den resulterende pyridiniumforbindelse inneholdende det ønskede anion kan så renses ved omkrystallisering fra et egnet oppløsningsmiddel.

Alternativt kan en pyridiniumforbindelse omsettes med et oppløselig salt inneholdende det ønskede anion i forbindelse med et motkation som kombinerer seg med anionet i pyridiniumforbindelsen slik at man får fremstilt et uopp-løselig bunnfall. Dette kan så utskilles idet man da får en oppløsning av pyridiniumforbindelsen inneholdende det ønskede anion. For eksempel kan et bis-/4-(R-amino)-1-pyridinium/- alkandihalogenid omsettes med sølvsaltet av en organisk eller uorganisk syre. Det utfelte sølvhalogenid fjernes, hvorved man får en oppløsning av pyridiniumforbindelsen inneholdende det ønskede organiske eller uorganiske anion.

Den ovennevnte type av ombyttingsreaksjoner kan også brukes for å fremstille uoppløselige pyridiniumforbindelser. Således kan en oppløselig bis-/4-(R-amino)-1-pyridinium/- forbindelse omsettes med et oppløselig salt inneholdende det ønskede anion som kombinerer seg med pyridiniumkationet, hvorved man får det ønskede produkt som et uoppløselig bunnfall. Slike uoppløselige pyridiniumsalter kan være hensikts-messige for å få en god isolering og rensing, og kan egnet opparbeides i emulsjoner, kremer, pastaer, salver eller pulvere, og kan også brukes som depot-preparater for å gi en langsom og forsinket frigjøring av pyridiniumforbindelsen. Videre vil slike uoppløselige salter avladet av visse anioner f.eks. av den type som er beskrevet i US patent 3 937 807 være effektive for å redusere farging av tenner og for å hindre utvikling av tannplaque.

Skulle således aniondelen av en gitt forbindelse ha visse uønskede egenskaper såsom oppløselighet, stabilitet, molekylvekt, fysisk utseende, toksisitet eller lignende, så kan denne forbindelse lett omdannes til en annen og mer egnet form. For bruk på hud og annet vev eller i munnhulen, så vil man selvsagt anvende farmasøytisk akseptable anioner som fluorid, klorid, bromid, jodid, metansulfonat og lignende.

De 4-(R-amino)pyridiner (formel III) som brukes som utgangsforbindelser er generelt kjente, og hvis de er spesi-elt nye, så kan de fremstilles ved de fremgangsmåter som er angitt for fremstillingen av de kjente forbindelser.

Hensiktsmessig kan nevnte 4-(R-amino)pyridiner fremstilles ved å reagere 4-klor- eller 4-brompyridin eller N-(4-pyridyl)-pyridiniumkloridhydroklorid med et passende substituert amin. Reaksjonen utføres vanligvis ved å oppvarme reaktantene i et fravær av et oppløsningsmiddel ved 150-225°C i tidsrom på 1,5-3 timer. Produktet kan isoleres på vanlig måte, f.eks. ved ekstraksjon fra alkalisk vandig medium over i et organisk oppløsningsmiddel som eter, metylenklorid eller kloroform, hvoretter man fordamper det organiske oppløsnings-

middel og utkrystalliserer resiten fra et passende oppløs-ningsmiddel .

Alternativt kan 4-(R-amino)pyridiner som oppnås ved katalytisk hydrogenering av en blanding inneholdende 4-aminopyridin og en karbonylforbindelse inneholdende et passende karboninnhold. Reaksjonen utføres vanligvis ved temperaturer fra 50-70°C i et egnet oppløsningsmiddel, f.eks. etanol, , under et hydrogentrykk på 1,5-4,5 kg/cm 2 i nærvær av en palladiumhydrogeneringskatalysator. Vanligvis vil en hydro-generingstid på 4-10 timer være tilfredsstillende. Bruken av et stort overskudd av karbonylforbindelsen, f.eks. 200% eller større, vil fordelaktig gi høyere utbytte av et rent produkt i en reaksjonstid på 5 timer eller mindre. Etter at man har fjernet katalysatoren kan produktet isoleres ved fordampning av oppløsningsmiddelet og enten destillere resiten eller ut-krystallisere det fra et egnet oppløsningsmiddel.

Reaksjonen mellom et aldehyd med et passende karbon-

innhold med 4-aminopyridin i nærvær av maursyre ved forhøyet temperatur, gir også 4-(R-amino)pyridiner.

4-(R-amino)pyridiner kan også fremstilles ved å

acylere 4-aminopyridin med et acylhalogenid med passende karboninnhold hvoretter man reduserer det resulterende amid. Acyleringen utføres på vanlig kjent måte, f.eks. å omsette 4-aminopyridin med et acylhalogenid i et inert oppløsnings-

middel slik som metylendiklorid eller kloroform i nærvær av en syreakseptor, f.eks. trietylamin. Det fremstilte amid blir så redusert med et komplekst metallhydrid, f.eks.

litiumhydrid i et egnet oppløsningsmiddel som f.eks. tetrahydrofuran, eter eller dioksan, og aminproduktet kan iso-

leres på vanlig kjent måte.

Disubstituerte alkaner med formel IV kan også brukes

som utgangsmaterialer, og slike forbindelser er vanligvis kjente, eller hvis de ikke er det så kan de fremstilles ved

fremgangsmåter som er kjent for å fremstille de kjente forbindelser .

Som er detaljert beskrevet i det etterfølgende vil forbindelser med formel I ha in vitro antimikrobiell aktivitet mot flere typer mikroorganismer av den type som innbefatter både gram positive og gram negative bakterier, videre mot mange typer sopp og Herpes-virus. Forbindelsene kan således brukes som antimikrobielle eller antiseptiske midler som kan påføres topisk for å rense menneskehud eller annet vev samt for å desinfisere døde overflater. Således kan forbindelsene brukes i topiske antiseptiske oppløsninger for behandling av sår, som antibakterielle rensemidler for eksempel for kirurgiske formål, for behandling av hud før operasjoner, i såper og kremer eller i vanlig husholdnings-rensemidler, desinfeksjonsmidler og beskyttende belegg av typen som maling, lakk og voks. Forbindelsene kan brukes som sådan eller kan kombineres med vanlige fortynningsmidler eller bærestoffer, forenlige kationiske, anioniske eller ikke-ioniske overflateaktive midler, bufringsmidler, parfymer eller farvestoffer, og kan påføres den overflate som skal desinfiseres på vanlig måte, f.eks. ved skrubbing, nedsenk-ning, sprøyting, gniing eller lignende.

For bruk som hudrensende midler kan nevnte bis-/4-(R-amino)-1-pyridinium/forbindelser fremstilles som væsker, eller væsken kan fortykkes med visse additiver til en gel eller pasta eller støpes til et stykke på velkjent måte. For eksempel kan forbindelsen opparbeides med et hvert forenlig farmasøytisk akseptabelt overflateaktivt middel, fortrinnsvis et ikke-ionisk overflateaktivt middel slik som polyoksy-etylen-polyoksypropylen-sampolymeren av den type som er beskrevet i US patent 3 855 140, aminoksyder slik som det stea-ryldimetylaminoksyd som er beskrevet i US patent 3 296 145 og lignende eller med blandinger av slike stoffer. Videre kan preparatene inneholde framasøytisk akseptable fortynningsmidler så som vann, lavere alkanoler og lignende, syrer, baser eller buffere slik at man får en pH på mellom 5,0 og 7,5, og eventuelt parfymer og farvestoffer. Nevnte bis-/4-(R-amino)-1-pyridinium/forbindelser er vanligvis tilstede i slike preparater eller sammensetninger i en konsentrasjon på 0,5-2,0 vekt-%, fortrinnsvis ca. 1,0 vekt-%.

Når forbindelsene opparbeides i en tinktur så kan

denne sammensettes med vann, en lavere-alkanon, f.eks. aceton,

og en lavere-alkanol så som etanol. Hvis det er ønskelig kan tinkturen farvesettes med et fargemiddel. Den aktive bestand-

del er vanligvis tilstede i en konsentrasjon på 0,05-1,0%

(v/v), fortrinnsvis 0,1% (v/v).

Alternativt kan forbindelsene opparbeides i egnede farmasøytiske fortynningsmidler for å behandle infeksjoner som skyldes bakterier, sopp eller Herpes-virus, f.eks. i form av salver eller kremer eller lignende ved at de opparbeides i vanlige basisstoffer for slike preparater, f.eks. alkylpolyeteralkoholer, cetylalkohol, stearylalkohol og lignende, eller som pulvere ved at de tilsettes vanlige pulver-stoffer som stivelse, talkum og lignende, eller geleprepa-

rater ved at de tilsettes vanlige gelestoffer som glycerol og tragant. De kan også bearbeides for bruk i aerosoler eller i skummidler.

Når man bruker forbindelsene for å desinfisere døde overflater, så kan forbindelsene opparbeides med kjente vaskemidler så som trinatriumfosfat, boraks og lignende,

nevnte pyridiniumforbindelser er vanligvis tilstede i slike preparater i en konsentrasjon på opptil 10 vekt-%.

Som er detaljert beskrevet i det etterfølgende kan

visse forbindelser med formel I brukes for å hindre dannel-

sen av tannplaque. Når forbindelsene skal brukes for dette formål kan de hensiktsmessig påføres tennene i form av et munnvann, en tannpasta eller et tannkritt. Forbindelsene kan opparbeides med vanlige bestanddeler av den type som brukes i slike preparater, f.eks. vann, alkohol, glycerin, buffere, fortykningsmidler, smaksmidler og farvestoffer. Slike preparater kan eventuelt inneholde andre kjente bestanddeler av den type som er effektive for å redusere farving av tenner,

,f.eks. slike midler som er beskrevet i US patent 3 934 002, f.eks. zinkfenolsulfonat, 8-hydroksykinolin, dinatriumetan-1-hydroksy-1,1-difosfonat etc., samt aminokarboksylatforbind-elser av den type som er angitt i US patent 3 937 807, f.eks. nitrilotrieddiksyre, 2-hydroksyetylnitrilodieddiksyre eller vannoppløselige salter av disse. Vanligvis vil nevnte bis-/4-(R-amino)-1-pyridinium/alkaner brukes i slike preparater i konsentrasjoner på 0,005-0,05 vekt-%, fortrinnsvis ca. 0,01 vekt-%.

Det er videre underforstått at de fortynningsmidler, bærestoffer og additiver som forefinnes i de nevnte preparater er forenlig med den aktive bestanddel, dvs. effektiviteten mot bakterier, sopp og virus som forefinnes i de be-skrevne bis-/4-(T-amino)-1-pyridinium/forbindelser.

Molekylstrukturen på de foreliggende forbindelser ble fastslått på basis av studier over deres infrarøde og kjerne-magnetiske spektra, og bekreftet ved en overensstemmelse mellom beregnede og funnede verdier for de tilstedeværende elementer.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksemp_el_2

A. En blanding inneholdende 130 g (0,67 mol). 4-brompyri-dinhydroklorid og 152 g (1,0 mol) n-heptylaminhydroklorid ble oppvarmet på et oljebad. Da badtemperaturen nådde 180-185°C begynte reaksjonsblandingen å smelte, og man begynte en omrøring. Ved 190-195°C var smeltingen ferdig, og den flytende blanding ble omrørt ved 210-220°C i 2,5 timer. Den ble så avkjølt til romtemperatur, og det resulterende faste stoff ble oppløst i vann, gjort alkalisk med 35% vandig natriumhydroksyd, og produktet ble ekstrahert med kloroform. Kloroformekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Den resulterende viskøse olje ble fortynnet med en liten mengde n-heksan og avkjølt, hvorved man fikk et fast stoff som ble oppsamlet ved filtrering og tørket, og man fikk 86,6 g 4-(heptylamino)-

pyridin, smp. 4 9-51°C.

B. Alternativt kan 4-(heptylamino)pyridin fremstilles på følgende måte: En blanding inneholdende 229 g (1,0 mol) N-(4-pyridyl)pyridiniumkloridhydroklorid og 228 g (1,5 mol) n-heptylaminhydroklorid ble oppvarmet i 2 timer på et oljebad ved 215°C. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 80°C, fortynnet med isvann, gjort alkalisk med 35%-ig vandig natriumhydroksyd og ekstrahert suksessivt med eter og kloroform. De organiske ekstrakter ble slått sammen og fordampet til tørr-het under redusert trykk. Den resulterende viskøse olje ble oppløst i eter, og eteroppløsningen ble vasket med vann. Det vandige vaskevann ble tilbakeekstrahert med kloroform, og kloroformekstraktet ble kombinert med eteroppløsningen. De samlede organiske oppløsninger ble tørket over vannfritt natriumsulfat og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Ved å avkjøle den gjenværende olje til -78°C fikk man en delvis stivning. Det semi-stive stoff ble fortynnet med en mindre mengde eter og filtrert. Man fikk derved et fast stoff som ble oppløst i en blanding av acetonitril og kloroform,

og den resulterende oppløsning ble behandlet med avfargende karbon, filtrert, og filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Det resulterende halvfaste stoff ble fortynnet med en mindre mengde eter og avkjølt. Man fikk således et fast stoff som ble oppsamlet ved filtrering og vasket med et lite volum kald eter, og etter tørking fikk man 84,6 g 4-(heptylamino)pyridin, smp. 50-52°C.

C. 4-(heptylamino)pyridin ble også fremstilt ved å hydrogenere en blanding inneholdende 4-aminopyridin og hept-aldehyd slik det er beskrevet i eksempel 1 B i det etter-følgende . D. En rørt varm oppløsning inneholdende 10,0 g (0,052 mol) 4-(heptylamino)pyridin i 40 ml acetonitril ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 9,3 g (0,026 mol) 1,14-dibromtetradecan i 230 ml acetonitril, og blandingen ble så kokt i 20 timer under tilbakeløp. Det produktet som utfelte seg ved avkjøling av reaksjonsblandingen til romtemperatur, ble oppsamlet ved filtrering, vasket med kald acetonitril og tørket, hvorved man fikk 13,9 g 1,14-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridinium/tetradecandibromid, smp. 88-90°C.

Eksemp_el_2

En oppløsning inneholdende 5,0 g 1,14-/4-(heptyl-amino) -1-pyridinium/tetradecandibromid.i 5,0 ml metanol ble tilsatt toppen av en kolonne med en diameter på 7,5 cm og som inneholdt 500 ml syntetisk anionutbytningsharpiks i kloridformen ("Amberlite IRA 400"), pakket i metanol og ble så eluert med fire 125 ml's porsjoner med metanol. Det samlede eluat ble fordampet til tørrhet under redusert trykk, og den gjenværende olje ble oppløst i etanol, behandlet med avfargende karbon og fordampet til tørrhet. Det resulterende faste stoff ble behandlet med eter inneholdende et par dråper acetonitril, oppsamlet ved filtrering og tørket over fosforpentoksyd under vakuum, hvorved man fikk 3.94 g 1,14-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridinium)tetradecandiklorid, smp. 113-116°C.

Eksemp_el_3

En rørt suspensjon inneholdende 11,54 g (0,06 mol) 4-(heptylamino)pyridin i 75 ml acetonitril ble kokt under tilbakeløp inntil man fikk en klar og homogen oppløsning. Den klare oppløsning ble så dråpevis tilsatt en varm opp-løsning inneholdende 9,84 g (0,03 mol) 1,12-dibromdodecan i 75 ml acetonitril. Etter at tilsetningen var ferdig ble koking under tilbakeløp fortsatt i 18 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble reaksjonsblandingen fordampet til tørr-het under redusert trykk. Det gjenværende faste stoff ble utrørt i eter, oppsamlet ved filtrering og tørket 4 8 timer i vakuum ved 60°C, og man fikk 21,1 g 1,12-bis-/4-(heptyl-amino) -1-pyridinium/dodecandibromid, smp. 101-103°C.

Eksemp<_>el<_>4

A. En oppløsning inneholdende 6,6 g 1,12-bis-/4-(heptyl-amino) -1-pyridinium7dodecandibromid i 25 ml metanol ble tilsatt toppen av en kolonne med en diameter på 7,5 cm og pakket med 1 liter syntetisk anionutbytningsharpiks i kloridformen ("Amberlite IRA 400") i metanol og langsomt eluert med 100 ml's porsjoner av metanol inntil man oppsamlet 700 ml eluat. Det samlede eluat ble fordampet til tørrhet under redusert trykk under 25°C. Det resulterende gummiaktige stoff ble flere ganger behandlet med en 6 til 1 blanding av eter og acetonitril og så tørket under vakuum, hvorved man fikk 5,0 g 1,-12-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridinium/dodecandiklorid, smp. 109-112°C.

B. Alternativt kan en blanding inneholdende 76,8 g (0,4 mol) 4-(heptylamino)pyridin og 47,8 g (0,2 mol) 1,12-diklordodecan holdes oppvarmet i 4 timer ved 125-130°C. Etter svak avkjøling ble 300 ml acetonitril tilsatt, og den resulterende blanding oppvarmet på et dampbad for å få en full-stendig oppløsning og så lagret i et kjøleskap over natten. Det utfelte produkt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med kald acetonitril og eter og det hygroskopiske produkt ble umiddelbart tørket under vakuum, hvorved man fikk 112 g 1,12-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridinium7dodecandiklorid, smp. 112-115°C.

Eksemp_el_5

A. En blanding inneholdende 100 g (0,51 mol) 4-brompyri-dinhydroklorid og 110 g (0,8 mol) n-heksylaminhydroklorid ble oppvarmet på et oljebad. Da badtemperaturen nådde 175-180°C begynte reaksjonsblandingen å smelte og omrøring ble begynt.

Temperaturen ble så hevet til 227°C og omrøring fortsatte i v 3,5 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen oppløst i varmt vann, den resulterende oppløsning avkjølt

med is, gjort alkalisk med fortynnet vandig natriumhydroksyd og ekstrahert med kloroform. Kloroformekstraktene ble tørket

over vannfritt natriumsulfat og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Resiten ble behandlet med eter og avkjølt. Det resulterende faste stoff ble oppsamlet ved filtrering og vasket med kald eter. Fordampning av filtratet ga et annet utbytte av faststoff. De faste stoffer ble kombinert, opp-løst i kloroform, behandlet med avfargende karbon og filtrert. Filtratet ble fordampet under redusert trykk, og resiten ble behandlet med kald eter. Det således oppnådde produkt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med kald eter og tørket hvorved man fikk 63,6 g 4-(heksylamino)-pyridin, smp. 66-68°C. Fordampning av filtratet ga ytterligere 7,0 g med et smp. på 65-67°C.

B. Alternativt kan 4-(heksylamino)pyridin fremstilles

på følgende måte: En blanding inneholdende 229 g (1 mol) N-(4-pyridyl)pyridiniumkloridhydroklorid og 207 g (1,5 mol) n-heksylaminhydroklorid ble omrørt og holdt oppvarmet i 1,75 timer ved 175-185°C. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og fortynnet med 750 ml isvann. Den resulterende oppløsning ble gjort alkalisk med 35% vandig natriumhydroklorid og etter fortynning med 1 liter vann ble den ekstrahert med eter og deretter med diklormetan. De organiske ekstrakter ble kombinert, tørket over vannfritt natriumsulfat og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Resiten ble utkrystallisert fra eter, gjenoppløst i kloroform, og oppløsningen behandlet med avfargende karbon og filtrert. Filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk og resiten behandlet med en blanding av eter og acetonitril. Det faste stoff ble igjen oppløst i kloroform og den resulterende oppløsning behandlet med avfargende karbon og filtrert. Filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk, og resiten ble behandlet med kald eter slik at man fikk 71,0 g 4-(heksylamino)pyridin, smp. 68-70°C.

C. En rørt varm oppløsning inneholdende 10,7 g (0,06 mol) 4-(heksylamino)pyridin i 50 ml acetonitril ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 10,7 g (0,03 mol) 1,14-dibromtetradecan i 250 ml acetonitril, og den resulterende blanding ble kokt i 22 timer under tilbakeløp. Reaksjonsblandingen ble så fordampet til tørrhet under redusert trykk. De gjenværende faste stoffer ble oppløst i acetonitril, og den resulterende oppløsning behandlet med avfargende karbon og filtrert. Filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk, og den resulterende olje utkrystallisert fra acetonitril. Produktet ble oppsamlet ved filtrering og tørket i 4 8 timer ved 70°C/0,1 mm Hg, hvorved man fikk 13,4

g 1,14-bis-/4-(heksylamino)-1-pyridinium7tetradecandibromid, smp. 91-93°C.

Eksemp_el_6

Ved å bruke samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 2, men ved å anvende 5,0 g 1,14-bis-/4-(heksylamino)-1-pyridinium/tetradecandibromid, fikk man fremstilt 4,33 g av det tilsvarende diklorid, smp. 94-95°C.

Eksemp_el_7

Ved å bruke samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 5 C, men ved å bruke 10,7 g (0,06 mol) 4-(heksyl-amino)pyridin og 9,85 g (0,03 mol) 1,12-dibromdodecan, fikk man fremstilt 17,6 g 1,12-bis-/4-(heksylamino)-1-pyridinium/- dodecandibromid, smp. 122-124°C.

Eksemp_el_8

Ved å bruke samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 2, men ved å bruke 5,0 g 1,12-bis-/4-(heksylamino)-1-pyridinium/dodecandibromid fikk man fremstilt 3,69 g av det tilsvarende diklorid, smp. 86-88°C.

<Eksempel>_<9>

A. En blanding inneholdende 183,3 g (0,8 mol) N-(4-pyridyl)pyridiniumkloridhydroklorid og 162 g (0,98 mol) n-oktylaminhydroklorid ble oppvarmet på et oljebad på 225-230°C (indre temperatur på 188°C), og den resulterende væske ble omrørt ved denne temperatur i 2,5 timer. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt til 70°C, fortynnet med 1 liter is og vann, gjort alkalisk med 30% vandig natriumhydroksyd og ekstrahert med kloroform. Kloroformekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat, behandlet med avfargende karbon og fordampet til tørrhet under vakuum. Den resulterende olje ble avkjølt til -78°C. De semifaste stoffer som dannet seg ble behandlet med eter, og det faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med kald eter og tørket. Filtratet ga et nytt utbytte på 10 g. De samlede utbytter ble kombinert, oppløst i kloroform og deretter behandlet med avfargende karbon og filtrert (gjentatt 3 ganger), hvoretter kloroformoppløsningen ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Det resulterende faste stoff ble behandlet med eter, avkjølt, oppsamlet ved filtrering og vasket med kald eter-heksan, hvorved man fikk 63,3 g nesten fargeløst 4-(oktylamino)pyridin, smp. 62-63°C. B. Alternativt kan 4-(oktylamino)pyridin fremstilles på følgende måte: En blanding inneholdende 94 g (1 mol) 4-aminopyridin, 384 g (3 mol) oktaldehyd, 7 g 10% palladium-på-karbon-hydrogeneringskatalysator og tilstrekkelig absolutt etanol til å gi et totalt volum på 1,2 liter, ble hydrogenert i 4,5 timer ved 70-90°C under et indre hydrogentrykk på ca. 3,3 kg/cm 2. Etter avkjøling ble katalysatoren fjernet ved filtrering, og filtratet fordampet til tørrhet under redusert trykk. Den gjenværende olje ble utkrystallisert ved henstand, og det faste produkt ble behandlet med heksan, oppsamlet ved filtrering, vasket med fersk heksan og tørket ved 40°C under vakuum, hvorved man fikk 182 g 4-(oktylamino)pyridin, smp. 70-73°C.

C. En rørt varm oppløsning inneholdende 10,0 g (0,49 mol) 4-(oktylamino)pyridin i 150 ml acetonitril ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 7,4 g (0,0245 mol) 1,10-dibromdecan i 50 ml acetonitril, og den resulterende blanding ble kokt under tilbakeløp i 18 timer. Etter avkjøling og rø-ring i 1 time ved romtemperatur ble det utfelte faste stoff samlet ved filtrering, vasket med acetonitril og tørket i 48 timer ved 85°C, og man fikk 15,6 g 1,10-bis-/4-(oktyl-amino) -1-pyridinium/decandibromid, smp. 163-164°C.

Eksemp_el_1_0

A. Ved å bruke samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 2 men ved å bruke 5,0 g 1 ,10-bis-/4-(oktylamino)-1-pyridinium7decandibromid fikk man fremstilt 4,31 g av det tilsvarende diklorid, smp. 213-214°C.

B. Alternativt kan en blanding inneholdende 61,8 g 4-(oktylamino)pyridin og 31,5 g 1,10-diklordecan omrøres og oppvarmes langsomt ved 120°C. Varmekilden ble fjernet, og temperaturen på den nå eksoterme reaksjon fortsatte å stige til 180°C. Så snart reaksjonsblandingen begynte å utkrystal-lisere seg ble 250 ml N,N-dimetylformamid raskt tilsatt, og den resulterende blanding ble oppvarmet hvorved man fikk en klar homogen oppløsning som så ble avkjølt til 0°C. Det utfelte produkt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørket i 24 timer under vakuum ved 60°C, hvorved man fikk 73 g 1,10-bis-/4-(oktylamino)-1-pyridinium7decandiklorid, smp. 215-217°C.

Eksemgel_1_l

Ved å bruke samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 9 C, men ved å bruke 11,1 g (0,054.mol) 4-(oktyl-amino)-pyridin og 7,34 g (0,027 mol) 1,8-dibromoktan og oppvarme blandingen i 6 timer under tilbakeløp, fikk man 15,6 g 1,8-bis-/4-(oktylamino)-1-pyridinium7oktandibromid, smp. 174-175°C.

Eksemp_el_1_2

Ved å bruke samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 2, men ved å bruke 5,0 g 1,8-bis-/4-(oktylamino)-1-pyridinium7oktandibromid, fikk man 4,30 g av det tilsvarende diklorid, smp. 210-211°C.

Eksemp_el_1_3

Ved å bruke samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 9 C, men ved å bruke 11,1 g (0,054 mol) 4-(oktyl-amino) pyridin og 6,6 g (0,027 mol) 1,6-dibromheksan og oppvarme og koke blandingen under tilbakeløp i 9 timer, fikk man fremstilt 15,1 g 1,6-bis-/4-(oktylamino)-1-pyridinium/- heksandibromid, smp. 136-138°C.

Eksemp_el_1.4

Man brukte samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 2, men anvendte 5,0 g 1,6-bis/4-(oktylamino)-1-pyridinium7-heksandibromid og fikk fremstilt 4,23 g av det tilsvarende diklorid, smp. 189-191°C.

Eksemp_el_1_5

En rørt varm oppløsning inneholdende 2,06 g (0,01 mol) 4-(oktylamino)pyridin i 15 ml acetonitril ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 1,37 g (0,005 mol) 1,6-heksandioldimetansulfonat i 10 ml acetonitril, og den resulterende blanding ble kokt under tilbakeløp i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble fordampet til tørrhet under redusert trykk, og den gjenværende gummi ble behandlet med eter hvorved man fikk et fargeløst hygroskopisk fast stoff. Dette produkt ble gjenoppløst i en blanding av etanol, benzen og acetonitril, og den resulterende oppløsning fordampet til tørrhet under redusert trykk. Resiten ble behandlet med eter, og det resulterende hvite faste stoff ble raskt samlet ved filtrering, vasket med vannfri eter og tørket i 72 timer ved 28°C/0,1 mm Hg, hvorved man fikk 2,65 g 1,6-bis-/4-(oktyl-amino) -1-pyridinium/heksandimetansulfonat som et voksaktig hvitt fast stoff. Mol.vektberegning: Beregnet: C 59,44; H 9,09; N 8,16; S 9,33

Funnet: C 59,14; H 9,31; N 8,02; S 9,33

Eksemp_el_1_6

Man brukte samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 9 C, men anvendte 14,24 g (0,08 mol) 4-(heksylamino)-pyridin og 8,64 g (0,04 mol) 1,4-dibrombutan, og etter behandling av råproduktet med en blanding av acetonitril og aceton fikk man 20,45 g 1,4-bis-^4-(heksylamino)-1-pyridi-nium/butandibromid, smp. 199-201°C.

Eksempel 17

Man brukte samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 9 C, men anvendte 10,7 g (0,06 mol) 4-(heksyl-amino) pyridin og 7,32 g (0,03 mol) 1,6-dibromheksan, og etter behandling av råproduktet med en blanding av eter, acetonitril og aceton fikk man ialt 14,90 g 1,6-bis-/4-(heksyl-amino) -1-pyridiniumZ-heksandibromid, smp. 178-179°C.

Eksemp_el_1_8_

Ved å bruke samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 9 C, men ved å anvende 10,7 g (0,06 mol) 4-(heksyl-amino)-pyridin og 7,75 g (0,03 mol) 1,7-dibromheptan, fikk man etter å ha behandlet råproduktet med en blanding av acetonitril og aceton, ialt 16,4 g 1,7-bis-/4-(heksylamino)-1-pyridinium/heptandibromid, smp. 157-158°C.

Eksemp_el_1_9

Man brukte samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 9 C, men anvendte 10,7 g (0,06 mol) 4-(heksylamino)-pyridin og 8,6 g (0,03 mol) 1,9-dibromnonan, og fikk ialt 17,15 g 1,9-bis-/4-(heksylamino)-1-pyridiniumZ-nonandibromid, smp. 114-115°C.

Eksemp_el_20

Man brukte samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 9 C, men anvendte 15,4 g (0,08 mol) 4-(heptylamino)-pyridin og 8,64 g (0,04 mol) 1,4-dibrombutan, og fikk 23,1 g 1,4-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridinium/butandibromid, smp. 229-230°C.

Eksemp_el_21_

Man brukte samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 9 C, men anvendte 10,0 g (0,052 mol) 4-(heptyl-amino) pyridin og 6,7 g (0,026 mol) 1,7-dibromheptan og fikk ialt fremstilt 14,05 g 1,7-bis-/4-heptylamino)-1-pyridinium"-heptandibromid, smp. 142-14 3°C.

Eksemp_el_22

Ved å bruke samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 9 C, men man anvendte 11,6 g (0,06 mol) 4-(heptyl-amino) pyridin og 8,2 g (0,03 mol) 1,8-dibromoktan, fikk man etter omkrystallisering fra acetonitril og eter ialt 18,6 g I, 8-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridinium/oktandibromid, smp. 161-162°C.

Eksemp_el_23

Man brukte samme fremgangsmåte som angitt i eksempel 2, men brukte 5,0 g (0,0076 mol) 1,8-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridinium/oktandibromid og fikk fremstilt 4,1 g av den tilsvarende diklorid, smp. 206-208°C.

<Eksemp>_<el>_<24>

Man brukte samme fremgangsmåte som angitt i eksempel 9 C, men brukte 15,4 g (0,08 mol) 4-(heptylamino)pyridin og II, 44 g 1,9-dibromnonan, og fikk fremstilt 21,3 g 1,9-bis-(heptylamino)-1 -pyridinium/nonandibromid , smp. 115-116°C.

Eksemp_el_25

Man brukte samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 2, men brukte 5,0 g (0,0075 mol) 1,9-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridinium/nonandibromid, og fikk fremstilt 4,2 g av det tilsvarende diklorid, smp. 154-155°C.

Eksemp_el_26

Man brukte samme fremgangsmåte som angitt i eksempel

9 C, men brukte 15,4 g (0,08 mol) 4-(heptylamino)pyridin og 12,0 g (0,04 mol) 1,10-dibromdecan, og fikk fremstilt 25,7 g 1,10-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridinium/decandibromid, smp. 163-165°C.

Eksempel_27

Man brukte samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 2, men brukte 5,0 g (0,0073 mol) 1,10-bis-/4-(heptyl-amino) -1-pyridinium/decandibromid, og fikk fremstilt 4,35 g av det tilsvarende diklorid, smp. 209-210°C.

Eksemp_el_28

En rørt suspensjon av 30 ml av en syntetisk anionutbytningsharpiks i hydroksydformen ("Amberlite IRA 400") i 150 ml vann ble dråpevis tilsatt 48% vandig flussyre inntil blandingen ble sur. Etter røring i ytterligere en halv time ble suspensjonen helt over i en kolonne. Kolonnen ble tappet, og harpiksen vasket med en oppløsning inneholdende 15 ml 48% vandig flussyre i 185 ml destillert vann. Harpiksen ble så vasket med destillert vann inntil eluatet var svakt surt, og så suksessivt med 20%, 40% og 50% vandig metanol og til slutt med absolutt metanol inntil eluatet var nøytralt. På toppen av denne kolonnen av ioneutbytningsharpiksen i fluoridformen tilsatte man nå en oppløsning inneholdende 0,25 g (0,000365 mol) av 1,10-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridinium/decandibromid i 1 ml metanol. Man oppsamlet de ialt fem fraksjoner på 15 ml. De første tre fraksjoner ble kombinert og fordampet til tørr-

het under redusert trykk. Den oljeaktige resit ble oppløst

i en blanding av toluen og etanol, og den resulterende opp-løsning fordampet under redusert trykk til tørrhet. Den gjenværende olje ble gjenoppløst i en blanding av benzen og aceton, og oppløsningen konsentrert til et lite volum. Det faste stoff som skilte seg ut ble oppsamlet ved filtrering og tørket i 2 4 timer ved 2 4°C/0,1 mm Hg, hvorved man fikk 0,11 g urent 1,10-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridiniumZ-decan-difluorid, smp. 85-90°C.

Eksemp_el_29

A. En fast blanding inneholdende 115 g (0,5 mol) N-(4-pyridyl)pyridiniumkloridhydroklorid og 119 g (0,66 mol) n-nonylaminhydroklorid ble oppvarmet på et oljebad til en temperatur på 220°C (indre temperatur 190-194°C), og den resulterende væske rørt ved denne temperatur i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 80°C, fortynnet med

1,2 liter is og vann, gjort alkalisk med 35% vandig natriumhydroksyd og ekstrahert med kloroform. Kloroformekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat, behandlet med avfargende karbon, filtrert og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Den gjenværende viskøse olje ble avkjølt til

-78°C og så behandlet med eter. Det resulterende faste stoff ble oppsamlet ved filtrering og vasket med kald eter. Filtratet ga et nytt utbytte av et fast stoff. De samlede faste stoffer ble gjenoppløst i. kloroform, og den resulterende oppløsning ble behandlet med avfargende karbon og filtrert. Dette ble gjentatt en gang til, og filtratet ble så fordampet til tørrhet under redusert trykk. Det gjenværende semi-faste stoff ble behandlet med eter og avkjølt og man fikk et nesten fargeløst fast stoff som ble oppsamlet ved filtrering, vasket med kald eter og tørket. Dette faste stoff ble løst i kloroform og den resulterende oppløsning behandlet med avfargende karbon, filtrert og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Man avkjølte det semi-faste stoff og behandlet dette

med eter, noe som ga et fargeløst fast stoff som ble oppsamlet ved filtrering, vasket med kald eter og tørket, hvoretter man fikk 51,7 g 4-(nonylamino)pyridin, smp. 59-60°C. Filtratet ga et nytt utbytte på 11,6 g, smp. 55-57°C.

B. Alternativt kan 4-(nonylamino)pyridin fremstilles på følgende måte: En blanding inneholdende 39,5 g (0,42 mol) 4-aminopyridin, 175 g (1,24 mol) nonylaldehyd, 5,0 g 10% palladium-på-karbon-hydrogeneringskatalysator og tilstrekkelig absolutt etanol til at man fikk et totalt volum på 60 ml, ble oppvarmet og hydrogenert under et begynnende hydrogentrykk på 4,3 kg/cm 2 inntil absorbsjonen av hydrogen stoppet opp. Reaksjonsblandingen ble filtrert for å fjerne katalysatoren, og filtratet fordampet til tørrhet under redusert trykk. Den gjenværende olje ble vakuumdestillert for å fjerne eventuell nonylalkohol som måtte være fremstilt. Den fraksjon som kokte ved 63-64°C/4,5 mm ble oppsamlet og satt til side. Resiten ble behandlet med eter og avkjølt til -78°C. Det faste stoff som skilte seg ut ble oppsamlet ved filtrering og vasket med kald eter. Dette produkt ble oppløst i kloroform, den resulterende oppløsning behandlet med avfargende karbon, filtrert, hvoretter filtratet ble fordampet til tørr-het. Resiten ble behandlet med eter og avkjølt til -78°C.

Det faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med

kald eter og lufttørket hvoretter man fikk 27,0 g 4-(nonyl-amino) -pyridin, smp. 57-59°C.

C. En rørt suspensjon av 11,0 g (0,05 mol) 4-(nonyl-amino)-pyridin i 150 ml acetonitril ble oppvarmet inntil man fikk en klar homogen oppløsning. Denne klare oppløsning ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 6,8 g (0,025 mol) 1,8-dibromoktan i 50 ml acetonitril, og den resulterende blanding ble kokt i 19 timer under tilbakeløp og man fikk utfelt et fast stoff. Etter avkjøling ble stoffet frafiltrert, gjenoppløst i metanol og oppløsningen behandlet med avfargende karbon, filtrert og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Behandling av den gjenværende olje med eter inneholdende mindre mengde acetonitritt, ga et fargeløst krystallinsk stoff som ble oppsamlet ved filtrering og tørket, og man fikk 15,5 g 1,8-bis-/4-(nonylamino)-1-pyridinium/oktandibromid, smp. 178-179°C.

Eksemp_el_30

Man brukte samme fremgangsmåte som i eksempel 29 C, men anvendte 3.54 g (0,026 mol) 4-(propylamino)pyridin og 3,90 g (0,013 mol) 1,10-dibromdecan, og fikk fremstilt 5,19 g 1,10-bis-/4-(propylamino)-1-pyridinium/decandibromid, smp. 206-207°C.

Eksemp_el_31_

Man brukte samme fremgangsmåte som i eksempel 29 C, men anvendte 14,24 g (0,08 mol) 4-(heksylamino)pyridin og 9,20 g (0,04 mol) 1,5-dibrompentan, og fikk etter omkrystallisering fra acetonitril og aceton ialt 12,3 g 1,5-bis-/4-(heksylamino)-1-pyridinium/pentandibromid, smp. 155-156°C.

Eksemp_el_32

Man brukte fremgangsmåten fra eksempel 2 9 C, men anvendte 10,7 g (0,06 mol) 4-(heksylamino)pyridin og 8,2 g (0,03 mol) 1,8-dibromoktanen, og fikk ialt 16,3 g 1,8-bis-/4-(heksylamino)-1-pyridinium/oktandibromid, smp. 180-181°C.

Eksemp_el__3 3

Man brukte samme fremgangsmåte som i eksempel 2 9 C, men anvendte 12,5 g (0,07 mol) 4-(heksylamino)pyridin og 10,5 g (0,035 mol) 1,10-dibromdecan og fikk fremstilt 16,0

g 1,10-bis-/4-(heksylamino)-1-pyridinium/decandibromid, smp. 148-149°C.

Eksemp_el_34

Fremgangsmåten var som beskrevet i eksempel 2 9 C,

men man anvendte 13,4 g (0,076 mol) 4-(cykloheksylamino)-pyridin og 10,34 g (0,038 mol) 1,8-dibromoktan, og fikk fremstilt 19,1 g 1,8-bis-/4-(cykloheksylamino)-1-pyridinium7oktan-dibromid, smp. 270-271°C.

Eksemp_el_35

Man brukte fremgangsmåten som angitt i eksempel 2 9 C, men brukte 13,4 g (0,076 mol) 4-(cykloheksylamino)pyridin og 10,8 g (0,038 mol) 1,9-dibromnonan, og fikk fremstilt 16,3 g 1.9- bis-/4-(cykloheksylamino)-1-pyridinium7nonandibromid, smp. 149-151°C.

Eksemne1_36

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 2 9 C, men man brukte 13,4 g (0,076 mol) 4-(cykloheksylamino)pyridin og 11,4 g (0,038 mol) 1,10-dibromdecan, og fikk fremstilt 19,0 g 1.10- bis-/4-(cykloheksylamino)-1-pyridinium7decandibromid, smp. 226-227°C.

Eksemp_el_37

A. En blanding inneholdende 298,0 g (1,33 mol) N-(4-pyridy1)pyridiniumkloridhydroklorid og 322 g (2 mol) 2-etyl-heksylaminhydroklorid ble i 2 timer under omrøring oppvarmet på et oljebad ved en temperatur på 215°C. Blandingen ble av-kjølt til 60°C, fortynnet med 500 ml vann og holdt kald ved tilsetning av is samtidig som den ble gjort alkalisk med 35% vandig natriumhydroksyd. Den alkaliske blanding ble ekstrahert med eter, og eterekstraktet ble tørket over vannfritt natriumsulfat og fordampet til tørrhet. Den gjenværende olje ble destillert under redusert trykk og man fikk 101,0 g 4-(2-etylheksylamino)pyridin, k.p. 145-150°C/0,9 mm.

B. Alternativt kan 4-(2-etylheksylamino)pyridin fremstilles på følgende måte:

En omrørt oppløsning inneholdende 800 g (8,4 mol) 4-aminopyridin og 1500 ml trietylamin i 6,4 1 diklormetan ble over 3 timer tilsatt en oppløsning inneholdende 1610 g (10,0 mol) 2-etylheksanoylklorid i 1,6 1 diklormetan. Under tilsetningen ble temperaturen holdt på 15°C. Etter at tilsetningen var ferdig, ble blandingen oppvarmet på et dampbad i 2 timer. Etter avkjøling ble reaksjonsblandingen vasket med vann, tørket over vannfritt natriumsulfat og behandlet med avfargende karbon og filtrert. Fordampning av filtratet ga 1843 g N-(4-pyridyl)-2-etylheksanamid.

En blanding inneholdende 100 g (2,63 mol) litium-aluminiumhydrid i 2 1 tetrahydrofuran ble tilsatt med tilstrekkelig hastighet til å opprettholde forsiktig koking under tilbakeløp en oppløsning inneholdende 570- g (2,62 mol) N-(4-pyridyl)-2-etylheksanamid i 4 1 tetrahydrofuran. Etter at tilsetningen var ferdig, noe som tok ca. 3 timer, ble reaksjonsblandingen kokt under tilbakeløp i 7 timer. Etter av-kjøling ble blandingen suksessivt behandlet med 100 ml vann, 100 ml 15% vandig natriumhydroksyd og 300 ml vann. De faste stoffer ble fjernet ved filtrering, og oppløsningsmiddelet fordampet fra filtratet under redusert trykk. Den gjenværende olje ble kombinert med produktet fra et tilsvarende forsøk, og deretter vakuumdestillert og man fikk 837 g 4-(2-etyl-heksylamino)pyridin, k.p. 135-160°C/0,2 mm. C. En rørt varm oppløsning inneholdende 10,3 g (0,05 mol) 4-(2-etylheksylamino)pyridin i 50 ml acetonitril ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 8,2 g (0,025 mol) 1,12-dibromdecan i 170 ml acetonitril, og den resulterende blanding ble oppvarmet i 2 0 timer under tilbakeløp. Ved av-kjøling til 0°C fikk man et første utbytte av produktet og dette ble oppsamlet ved filtrering. Fordampning av filtratet og behandling av resiten med eter ga et nytt utbytte. De samlede utbytter ble oppløst i metanol, den resulterende oppløs-ning behandlet med avfargende karbon, filtrert hvoretter filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Den gjenværende olje ble avkjølt og behandlet med eter og man fikk et noe farget fast stoff. Omkrystailisering fra acetonitril og eter fulgt av en behandling av produktet med eter fulgt av acetonitril ga etter tørking i 72 timer under vakuum ved 60°C, ialt 14,7 g 1,12-bis-/4-(2-etylheksylamino)-1 - pyridinium/dodecandibromid som fargeløse granulater, smp. 146-147°C.

Eksempel_38

A. En blanding inneholdende 353,5 g (1,72 mol) 4-(2-etylheksylamino)pyridin og 205 g (0,86 mol) 1,12-diklor-dodecan ble oppvarmet ved 120°C. Varmekilden ble fjernet, temperaturen på den nå eksoterme reaksjon fortsatte å stige til 180-190°C. Da temperaturen var falt til 135°C ble 1 liter acetonitril forsiktig tilsatt, og blandingen kokt under til-bakeløp inntil man fikk en klar oppløsning. Den varme aceto-nitriloppløsning ble kombinert med tilsvarende oppløsninger fra to tidligere forsøk, behandlet med avfargende karbon og filtrert. Filtratet ble avkjølt og det utfelte produkt ble oppsamlet ved filtrering og vasket med kald acetonitril. To omkrystalliseringer fra acetonitril ga 970 g 1,12-bis-/4-(2-etylheksylamino)-1-pyridinium7-dodecandiklorid, smp. 168-171°C.

B. Alternativt kan man bruke samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 2, men man må anvende 3,Og (0,00405 mol) 1,12-bis-/4-(2-etylheksylamino)-1-pyridinium7-dodecan-dibromid, og fikk da fremstilt 2,0 g av det tilsvarende diklorid, smp. 172-173°C.

Eksempel_39

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 37, men man brukte 10,3 g (0,05 mol) 4-(oktylamino)pyridin og 6,45 g (0,025 mol) 1,7-dibromheptan og fikk fremstilt 14,85 g 1,7-bis-^4-(oktylamino)-1-pyridinium7heptandibromid, smp. 129-131°C.

Eksemgel_40

A. Man brukte fremgangsmåten fra eksempel 37 C, men anvendte 11,1 g (0,054 mol) 4-(oktylamino)pyridin og 7,72 g (0,027 mol) 1,9-dibromnonan, og fikk fremstilt 17,0 g 1,9-bis-/4-(oktylamino)-1-pyridinium/nonandibromid, smp. 117-119°C.

B. Det tilsvarende diklorid kan-fremstilles som angitt i eksempel 2, og det hadde et smeltepunkt på 161-162°C.

Eksempel_41_

Fremgangsmåten var som i eksempel 37 C, men man anvendte 10,3 g (0,05 mol) 4-(oktylamino)pyridin og 8,2 g (0,025 mol) 1,12-dibromdodecan, og fikk 15,2 g 1,12-bis-/4-(oktylamino)-1-pyridinium/dodecandibromid, smp. 119-120°C.

Eksemp_el_42

Fremgangsmåten var som i eksempel 37 C, men man brukte 5,8 g (0,028 mol) 4-(oktylamino)pyridin og 5,0 g (0,014 mol) 1,14-dibromtetradecan, og fikk fremstilt 9,3 g 1,14-bis-/4-(oktylamino)-1-pyridinium/tetradecandibromid, smp. 113-115°C.

Eksemp_el_43

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 37 C, men man brukte 11,0 g (0,05 mol) 4-(nonylamino)-pyridin og 6,1 g (0,025 mol) 1,6-dibromheksan, og fikk fremstilt 15,2 g 1,6-bis-/4-(nonylamino)-1-pyridinium/heksandibromid, smp. 152-154°C.

Eksemp_el_44

Fremgangsmåten var som i eksempel 4, men man brukte 6,5 g (0,0095 mol) 1,6-bis-/4-(nonylamino)-1-pyridinium/T heksandibromid og fikk ialt 4,95 g av det tilsvarende diklorid, smp. 194-195°C.

Ekserngel_45

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 37 C, men man brukte 8,8 g (0,04 mol) 4-(nonylamino)pyridin og 5,2 g (0,02 mol) 1,7-dibromheptan, og fikk fremstilt 12,2 g 1,7-bis-/4-(nonylamino)-1-pyridinium/heptandibromid, smp. 132-134°C.

Eksemp_el_46

Fremgangsmåten var fra eksempel 37 C, men man brukte 11,0 g (0,05 mol) 4-(nonylamino)pyridin og 7,15 g (0,025 mol) 1,9-dibromnonan, og fikk fremstilt 15,7 g 1,9-bis-^4-(nonyl-amino) -1-pyridinium7nonandibromid, smp. 121-122°C.

Eksemp_el_47

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 37 C, men man anvendte 11,0 g (0,05 mol) 4-(nonylamino)pyridin og 7,5 g (0,025 mol) 1,10-dibromdecan, og fikk fremstilt 15,63 g 1,10-bis-/4-(nonylamino)-1-pyridinium/decandibromid, smp. 172-173°C.

Eksempel_48

Man brukte fremgangsmåten fra eksempel 37 C, men anvendte 10,12 g (0,046 mol) 4-(nonylamino)pyridin og 7,54 g (0,023 mol) 1,12-dibromdodecan, og fikk fremstilt 16,4 g 1,12-bis-/4-(nonylamino)-1-pyridinium/dodecandibromid, smp. 105-106°C.

Eksemp_el_49

En rørt varm oppløsning inneholdende 12,4 g (0,06 mol) 4-(2-etylheksylamino)pyridin i 100 ml acetonitril ble dråpevis tilsatt.en oppløsning inneholdende 6,9 g (0,03 mol) 1,5-dibrompentan i 25 ml acetonitril, og den resulterende oppløsning kokt i 20 timer under tilbakeløp. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og fortynnet med eter inntil den ble svakt uklar. Ytterligere avkjøling og omrøring ga et fast bunnfall som ble frafiltrert og vasket med en kald blanding av acetonitril og eter. Det faste stoff ble oppløst i etanol, og den resulterende oppløsning behandlet med avfargende karbon og filtrert. Fordampning av filtratet ga en blekt gul viskøs olje som utkrystalliserte seg fra acetonitrileter. Det resulterende faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med kald acetonitrileter og tørket i 24 timer under vakuum ved 90°C og man fikk 13,6 g 1,5-bis-/4-(2-etylheksylamino)-1-pyridinium/pentandibromid, smp. 150-151°C.

Eksempel_50

Man brukte fremgangsmåten fra eksempel 49, men anvendte 12,4 g (0,06 mol) 4-(2-etylheksylamino)pyridin og 7,32 g (0,03 mol) 1,6-dibromheksan, og fikk ialt 16,1 g 1,6-bis-/4-(2-etylheksylamino)-1-pyridinium/heksandibromid, smp. 208-209°C.

Eksemp<el>_<5>2

Fremgangsmåtn var som i eksempel 49, men man anvendte 12,4 g (0,06 mol) 4-(2-etylheksylamino)pyridin og 7,75 g (0,03 mol) 1,7-dibromheptan, og fikk fremstilt 17,9 g 1,7-bis-/4-(2-etylheksylamino)-1-pyridinium/heptandibromid, smp. 219-220°C.

Eksemp_el_52

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 49, men man anvendte 12,4 g (0,06 mol) 4-(2-etylheksylamino)pyridin og 8,2 g (0,03 mol) 1,8-dibromoktan, og fikk fremstilt 15,9 g 1,8-bis-/4-(2-etylheksylamino)-1-pyridinium/oktandibromid, smp. 160-161°C.

Eksemp_el_53

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 49, men man brukte 12,4 g (0,06 mol) 4-(2-etylheksylamino)pyridin og 8,6 g (0,03 mol) 1,9-dibromnonan, og fikk fremstilt 15,2 g 1.9- bis-/4-(2-etylheksylamino)-1-pyridinium/nonandibromid, smp. 158-159°C.

Eksemp_el_54

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 49, men man brukte 12,4 g (0,06 mol) 4-(2-etylheksylamino)pyridin og 9,0 g (0,03 mol) 1,10-dibromdecan, og fikk oppnådd 17,4 g 1.10- bis-/4-(2-etylheksylamino)-1-pyridinium/decandibromid, smp. 162-163°C.

Eksempel_55

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 2, men man brukte 5,0 g 1,10-bis-/4-(2-etylheksylamino)-1-pyridinium/- decandibromid og fikk fremstilt 4,11 g av det tilsvarende diklorid, smp. 191-192°C.

Eksemp_el_56

En rørt varm oppløsning inneholdende 12,0 g (0,06 3 mol) 4-(heptylamino)pyridin i 100 ml acetonitril ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 7,4 g (0,032 mol) 1,5-dibrompentan i 25 ml acetonitril, og den resulterende blanding kokt i 19 timer under tilbakeløp. Reaksjonsblandingen ble avkjølt i is, og eter ble gradvis tilsatt inntil man fikk utfelt et fargeløst fast stoff. Dette ble oppsamlet ved filtrering, omkrystallisert fra acetonitril og eter og tørket i 48 timer ved 90°C/1 mm Hg, og man fikk 15,9 g 1,5-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridiniumZpentandibromid, smp. 153-154°C.

Eksemp_el_57

Man brukte fremgangsmåten fra eksempel 56, men anvendte 19,2 g (0,1 mol) 4-(heptylamino)pyridin og 12,2 g (0,05 mol) 1,6-dibromheksan, og fikk fremstilt 27,5 g av et råprodukt. Omkrystallisering av en 15 g's prøve fra acetonitril og eter ga 11,45 g 1,6-bis-/4-(heptylamino)-1-pyri-dinium7heksandibromid, smp. 14 9-150°C.

Eksemp_el_58

A. En suspensjon av 24,0 g urent 1 ,6-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridiniumjheksandibromid i 500 ml vann ble gjort alkalisk med 3N vandig natriumhydroksyd og så ekstrahert med kloroform. Kloroformekstraktene ble tørket over vannfritt natrium-sulf at og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Den gjenværende olje ble oppløst i metanol, og den resulterende oppløsning surgjort med metan-sulfonsyre og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Resiten ble gjenoppløst i metanol, behandlet med avfargende karbon, filtrert og fordampet til tørrhet under vakuum hvorved man fikk et olje-aktig residuum som ble behandlet med eter og deretter acetonitril, og dette ga 18,2 g av et gummiaktig faststoff. Dette ble oppløst i vann, og oppløsningen gjort alkalisk med 35% vandig natriumhydroksyd og så ekstrahert med kloroform. Kloroformekstraktene ble tørket under vannfritt natriumsulfat og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Det resulterende faste stoff ble suksessivt behandlet med eter og acetonitril, oppsamlet ved filtrering og tørket, og man fikk 16,3 g av et lysebrunt fast stoff, smp. 105-108°C. Dette ble oppløst i 100 ml metanol, og oppløsningen surgjort med metan-sulf onsyre. Fordampning til tørrhet under redusert trykk ga en viskøs olje som ble oppløst i 20 ml metanol og behandlet porsjonsvis med 150 ml vann. Den resulterende suspensjon ble avkjølt i is, og det faste stoff ble oppsamlet ved filtrering og vasket med kaldt vann. Stoffet ble så utrørt i varm aceton, avkjølt, oppsamlet ved filtrering, vasket med kald aceton og så tørket i 48 timer ved 95°C/1 mm Hg, og man fikk 10,8 g av et lyst brunt fast stoff, smp. 163-165°C. Dette produkt ga en positiv kloridionetest med sølvnitrat, og et NMR-spektrum indikerte et fravær av metansulfonatgruppen.

B. En suspensjon av 14,0 g 1,6-bis-/4-(heptylamino)-1 - pyridinium/heksandibromid i 500 ml vann ble gjort alkalisk med 35% vandig natriumhydroksyd og så ekstrahert med kloroform. Kloroformekstraktene ble tørket over vannfritt natrium-sulf at og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Det delvis faste residuum ble oppløst i 1 liter acetonitril-benzen, og oppløsningen fordampet til tørrhet under vakuum. Denne fremgangsmåte ble gjentatt tre ganger. Den endelige resit ble oppløst i 50 ml acetonitril, og den resulterende oppløsning fortynnet med 50 ml benzen og avkjølt i is, og etter filtrering fikk man 5,3 g av et svakt brunt stoff. Filtratet ga et nytt utbytte på 4,8 g. De samlede utbytter ble kombinert og oppløst i 50 ml acetonitril. Fortynning med eter utfelte et fast stoff som ble frafiltrert og tørket i 48 timer ved 95°C/1 mm Hg, hvorved man fikk 8,85 g av et lysebrunt stoff, smp. 174-176°C. Også dette produkt ga en positiv kloridionetest med sølvnitrat. C. Produktene fra delene A og B ovenfor ble kombinert, blandet med 300 ml vann og oppvarmet inntil man fikk en homogen oppløsning. Oppløsningen ble frafiltrert, og filtratet behandlet med 50 ml 12N saltsyre. Den resulterende suspensjon ble konsentrert under redusert trykk, og resiten behandlet med is. Det faste produkt ble oppvarmet ved filtrering, vasket med kaldt vann og tørket. Produktet ble så oppløst i aceton, oppløsningen fortynnet med en blanding av benzen og etanol og det hele fordampet til tørrhet under vakuum. Den faste resit ble utsuspendert i 100 ml aceton og så fortynnet med eter og filtrert, hvoretter man fikk etter tørking i 48 timer ved 105°C og 1 mm Hg og 72 timer ved 115°C og 1 mm Hg, ialt 16,3 g av et urent 1,6-bis-/4-(heptylamino)-1-pyridinium/- heksandiklorid som et hvitt fast stoff, smp. 176-178°C.

Eksemp_el_59

Man brukte fremgangsmåten fra eksempel 56, men anvendte 10,30 g (0,050 mol) 4-(2-etylheksylamino)pyridin og 5,4 g (0,025 mol) 1,4-dibrombutan og fikk ialt 14,9 g 1,4-bis-/4-(2-etylheksylamino)-1-pyridinium7butandibromid, smp. 245-246°C.

Eksemp_el_60

A. En blanding inneholdende 229 g (1,0 mol) N-(4-pyri-dyl)-pyridiniumkloridhydroklorid og 244 g (1,26 mol) n-de-cylaminhydroklorid ble omrørt og oppvarmet i ca. 2,5 timer ved 190-195°C. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt langsomt til 40°C og fortynnet med 2 1 vann. Den resulterende oppløs-ning ble avkjølt ved tilsetning av is og gjort alkalisk med 200 ml 35% vandig natriumhydroksyd. Man fikk et mørkt fast stoff og dette ble frafiltrert og vasket med kaldt vann. Stoffet ble så oppløst i 1 liter kloroform og oppløsningen behandlet med avfargende karbon og filtrert. Filtratet ble fordampet under redusert trykk, og resiten ble behandlet med 150 ml eter. Det faste stoff ble gjenoppløst i kloroform, og oppløsningen behandlet med avfargende karbon og filtrert. Filtratet ble igjen behandlet med avfargende karbon og filtrert. Filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk, og det faste stoff behandlet med eter. Omkrystallisering fra acetonitril ga ettet tørking under vakuum 96,1 g 4-(decylamino)pyridin, smp. 71-73°C.

B. En rørt varm oppløsning inneholdende 12,2 g (0,052 mol) 4-(decylamino)pyridin i 150-170 ml acetonitril ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 6,35 g (0,026 mol) av 1,6-dibromheksan i 60 ml acetonitril, og den resulterende blanding oppvarmet i ca. 20 timer under tilbakeløp. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt i is, og det utfelte faste stoff ble oppsamlet ved filtrering og vasket med kald acetonitril. Det oppnådde produkt ble oppløst i metanol, og den resulterende oppløsning behandlet med avfargende karbon og filtrert. Filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk, og resiten ble behandlet med 50 ml kald eter, oppsamlet ved filtrering og tørket i 2 døgn over fosforpentoksyd ved 70°C og 0,1 mm Hg. Dette ga 14,6 g 1,6-bis-/4-(decyl-amino) -1-pyridinium/heksandibromid, smp. 138-140°C.

Eksemp_el_61_

Man brukte fremgangsmåten fra eksempel 60 B, men anvendte 12,2 g (0,052 mol) 4-(decylamino)pyridin og 6,7 g (0,026 mol) 1,7-dibromheptan, og oppnådde 16,0 g 1,7-bis-/4-(decylamino)-1-pyridinium/heptandibromid, smp. 145-147°C.

Eksemp_el_62

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 60 B, mén man brukte 11,7 g (0,050 mol) 4-(decylamino)pyridin og 6,8 g (0,025 mol) 1,8-dibromoktan, og oppnådde 16,9 g 1,8-bis-/4-(decylamino)-1-pyridinium/oktandibromid, smp. 180-182°C.

Eksemp_el_63

Fremgangsmåten var som i eksempel 60 B, men man brukte 11,7 g (0,050 mol) 4-(decylamino)pyridin og 7,15 g (0,025 moi) 1,9-dibromnonan, og oppnådde 15,1 g 1,9-bis-/4-(decyl-amino) -1-pyridinium/nonandibromid, smp. 124-126°C.

Eksempel_64

Fremgangsmåten var som beskrevet i eksempel 60 B, men man brukte 11,2 g (0,048 mol) 4-(decylamino)pyridin og 7,2 g (0,024 mol) 1,10-dibromdecan, og oppnådde 14,6 g 1,10-bis-/ 4-(decylamino)-1-pyridinium/decandibromid, smp. 17 3— 174°C.

Eksemp_el_65

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 60 B, men

man brukte 11,2 g (0,048 mol) 4-(decylamino)pyridin og 7,9 g (0,024 mol) 1,12-dibromdodecan, og oppnådde 16,5 g 1,12-bis-/4-(decylamino)-1-pyridinium/dodecandibromid, smp. 102-106°C.

Eksemgel 66

En rørt varm oppløsning inneholdende 13,6 g (0,052 mol) 4-(dodecylamino)pyridin i 140 ml acetonitril ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 6,34 g (0,026 mol) 1,6-dibromheksan i 50 ml acetonitril, og den resulterende blanding kokt under tilbakeløp over natten. Blandingen ble avkjølt, og det faste stoff ble oppsamlet ved filtrering. Det samlede faste stoff ble oppløst i absolutt etanol, og oppløsningen behandlet med avfargende karbon og filtrert. Filtratet ble fordampet til tørrhet under vakuum, og man fikk et hvitt fast stoff som ble utrørt i eter, frafiltrert og tørket ved 60°C/0,1 mm Hg, og dette ga 17,63 g 1,6-bis-/4-(dodecylamino)-1-pyridinium/heksandibromid, smp. 164-165°C.

Eksemp_el_67

Man brukte fremgangsmåten fra eksempel 66, men anvendte 13,6 g (0,052 mol) 4-(dodecylamino)pyridin og 6,71 g (0,026 mol) 1,7-dibromheptan, og oppnådde 18,03 g 1,7-bis-/4-(dodecylamino)-1-pyridinium/heptandibromid, smp. 148-150°C.

Eksemp_el_68

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 66, men man brukte 12,59 g (0,048 mol) 4-(dodecylamino)pyridin og 6,53 g (0,024 mol) 1,8-dibromoktan, og oppnådde 16,18 g 1,8-bis-l_ 4-(dodecylamino) -1 -pyridinium/oktandibromid, smp. 184-185°C.

Eksemp_el_6 9

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 66, men man brukte 12,59 g (0,048 mol) 4-(dodecylamino)pyridin og 6,86 g (0,024 mol) 1,9-dibromnonan og oppnådde 19,35 g 1,9-bis-/4-(dodecylamino)-1-pyridinium/nonandibromid, smp. 134-135°C.

Eksemp_el_70

Fremgangsmåten var som angitt i eksempel 66, men man brukte 12,59 g (0,048 mol) 4-(dodecylamino)pyridin og 7,2 g (0,024 mol) 1,10-dibromdecan og oppnådde 18,08 g 1,10-bis-/4-(dodecylamino)-1-pyridinium/decandibromid, smp. 178-180°C.

Eksemp_el_71

Fremgangsmåten var som i eksempel 66, men man brukte 11,54 g (0,044 mol) 4-(dodecylamino)pyridin og 7,22 g (0,022 mol) 1,12-dibromdodecan og oppnådde 17,68 g 1,12-bis-/4-(dodecylamino)-1-pyridinium/dodecandibromid, smp. 75-77°C.

Eksempel_72

A. En rørt varm oppløsning inneholdende 21,0 g (0,102 mol) 4-(p_-klorf enylamino) pyridin i 200 ml N,N-dimetylf ormamid ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 12,45 g (0,051 mol) 1,6-dibromheksan i 50 ml acetonitril, og den resulterende blanding ble oppvarmet i 4 timer på et dampbad. Ved avkjøling til romtemperatur fikk man utfelt et faststoff. Blandingen ble fortynnet med 150 ml acetonitril og ytterligere avkjølt på is. Det faste stoff ble frafiltrert og lufttørket og man fikk 27,2 g 1,6-bis-/4-(p-klorfenylamino)-1-pyridini-um7heksandibromid, smp. 148-150°C.

B. En metanoloppløsning av den tilsvarende anhydrobase ble surgjort med en metansulfonsyre og fordampet til tørrhet under vakuum. Den gjenværende olje ble utkrystallisert fra aceton og metanol og etter tørking i 48 timer ved 75°C/0,1 mm Hg, ialt 25,2 g 1 ,6-bis-/4-(p_-klorfenylamino)-1 -pyridinium?-heksandimetansulfonat, smp. 108-110°C.

Eksemp_el_73

A. En rørt varm oppløsning inneholdende 21,0 g (0,102 mol) 4-(p-klorfenylamino)pyridin i 200 ml N,N-dimetylform-amid ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 13,9 g (0,051 mol) 1,8-dibromoktan i 50 ml acetonitril, og den resulterende blanding oppvarmet ialt 1,5 timer på et dampbad. Reaksjonsblandingen ble så fortynnet med 100 ml acetonitril og oppvarmingen fortsatte ytterligere 2,5 timer da man tilsatte 100 ml acetonitril. Etter ny oppvarming i 2 timer ble blandingen avkjølt, og det faste stoff som hadde utfelt seg ble frafiltrert, vasket med en blanding av acetonitril og eter og tørket, og man fikk 30,1 g 1,8-bis-/4-(p-klorfenyl-amino) -1-pyridinium/oktandibromid, smp. 245-247°C.

B. En metanoloppløsning av den tilsvarende anhydrobase ble surgjort med metansulfonsyre og så fordampet til tørrhet under vakuum. Den gjenværende olje ble oppløst i acetonitril, og oppløsningen behandlet med aceton inntil den ble uklar, fulgt av en klargjøring med en liten mengde metanol og så ble den avkjølt. Det faste stoff som utfelte seg ble oppsamlet og omkrystallisert fra acetonitril og aceton og ga etter tørking i 36 timer ved 80°C og 0,1 mm Hg, ialt 23,5 g 1,8-bis-/4-(p-klorfenylamino)-1-pyridinium/oktandimetansulfonat, smp. 164-165°C.

Ekse<mp>e<l>_<74>

A. En rørt varm oppløsning inneholdende 21,0 g (0,102 mol) 4-(p-klorfenylamino)pyridin i 200 ml N,N-dimetylform-amid ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 15,3 g (0,051 mol) 1,10-dibromdecan i 50 ml acetonitril, og blandingen ble i 3,5 timer oppvarmet på et dampbad. Reaksjonsblandingen ble så fordampet til tørrhet under redusert trykk, og oljen ble utkrystallisert fra metanol og acetonitril. Det faste produkt ble frafiltrert og vasket med en kald blanding av acetonitril og eter, og ga 28,0 g 1,10-bis-/4-(p-klor-fenylamino)-1-pyridinium/decandibromid, smp. 225-230°C.

B. En metanoloppløsning av den tilsvarende anhydrobase ble surgjort med en metansulfonsyre og fordampet til tørrhet under vakuum. Den gjenværende olje ble utkrystallisert fra acetonitril og eter. Det urene faste stoff ble oppløst i metanol,, og oppløsningen behandlet med avfargende karbon og filtrert. Fordampning av filtratet ga en olje som ble suspendert i en blanding av acetonitril og aceton og ga et urent fast stoff. Omkrystallisering fra metanol og eter ga etter tørking ved 48 timer ved 95°C og 0,1 mm Hg ialt 18,4 g 1,10-bis-/4-(p-klorfenylamino)-1-pyridinium/decandimetansul-fonat, smp. 202-204°C.

Eksemp_el_75

En omrørt varm oppløsning inneholdende 10,0 g (0,049 mol) 4-(p-klorfenylamino)pyridin i en blanding av 125 ml N,N-dimetylformamid og 50 ml acetonitril ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 6,45 g 1,7-dibromheptan i 25 ml acetonitril, og blandingen ble kokt i 19 timer under tilbakeløp. Reaksjonsblandingen ble så fordampet til tørrhet under redusert trykk, og den gjenværende olje utkrystallisert fra etanol og acetonitril. Det faste stoff ble oppløst i metanol, og oppløsningen behandlet med avfargende karbon og filtrert. Filtratet ble fordampet til tørrhet under vakuum, og den gjenværende olje igjen utkrystallisert fra etanol og acetonitril. Produktet ble frafiltrert og tørket i 36 timer ved 105°C/0,1 mm Hg, hvorved man fikk 10,4 g 1,7-bis-/4-(p-klor-fenylamino)-1-pyridinium/heptandibromid, smp. 202-204°C.

Eksempel_76

Man brukte fremgangsmåten fra eksempel 75, men anvendte 10,0 g (0,04 9 mol) 4-(p-klorfenylamino)pyridin og 7,15 g (0,025 mol) 1,9-dibromnonan og oppnådde 11,2 g 1,9-bis-/4-(p-klorfenylamino)-1-pyridinium/nonandibromid, smp. 178-179°C.

Eksemp_el_77

En varm omrørt oppløsning inneholdende 11,52 g

(0,06 mol) 4-(heptylamino)pyridin i 100 ml acetonitril ble tilsatt i små mengder en oppløsning inneholdende 7,92 g

(0,03 mol) a, a'-dibrom-p-xylen i 150 ml acetonitril. Da tilsetningen var ferdig, var det en stor masse forgeløse krys-taller som var utskilt fra oppløsningen. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 6 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble det faste produkt oppsamlet ved filtrering, vasket med acetonitril og eter og slått sammen med 3,1 g fra et tidligere forsøk, og tørket i 28 timer ved 100°C/0,1 mm Hg, og dette ga 22,0 g a,a'-bis-/4-(heptylamino)pyridinium/- p-xylendibromid, smp. 297-298°C.

Eksemp_el_78

Man brukte fremgangsmåten fra eksempel 77, men anvendte 11,6 g (0,065 mol) 4-(heksylamino)pyridin og 8,7 g (0,033 mol) a,a<1->dibrom-p-xylen og kokte reaksjonsblandingen under til-bakeløp i 20 timer, og fikk ialt fremstilt 19,3 g ot,a'-bis-[ 4-(heksylamino)pyridinium7-p-xylendibromid, smp. 313-315°C.

Aktivitet mot bakterier og sopp for representative eksempler av forbindelsene med formel I , ble bestemt ved

å bruke en modifikasjon av den autotiter-metode som er beskrevet av Goss, et al. Applied Microbiology 16 (9) 1,414-1,416 (1968) hvor en 1000 mcg/ml oppløsning av prøveforbind-elsen ble fremstilt. Til den første koppen i det såkalte Autotray-apparatet ble tilsatt 0,1 ml av prøveoppløsningen. Aktivering av autotitren startet ved en sekvens av operasjoner hvor 0,05 ml av prøveforbindelsesoppløsningen ble tatt ut fra koppen ved hjelp av en mikrotiteroverførings-sløyfe og fortynnet i 0,05 ml sterilt vann. Deretter blir 0,05 ml av et inokulert semisyntetisk medium (glucose) av dobbelt styrke automatisk tilsatt hver kopp. Det hele resul-terer i en endelig konsentrasjon som varierer fra 500 til 0,06 mcg/ml i doble økninger. Autotray-apparatet blir så inkubert i 18-20 timer ved 37°C, hvoretter de enkelte kopper blir eksaminert visuelt for vekst, noe som kan påvises ved turbiditet, og konsentrasjonen av den siste prøve i serien

som ikke viser noen vekst eller ingen turbiditet, blir angitt som den minimalt hemmende konsentrasjon (MIC) i mcg/ml. Forbindelsene ble således prøvet som oppløsninger mot en rekke gram-positive og gram-negative bakterier som innbefatter Staphylococcus aureus, Proteus mirabilis, Escherichia coli, Klebsiella pneumoniae, Pseudomonas aeruginosa, Streptococcus pyogenes, og mot sopper som Aspergillus niger, Candida albicans og Trichophyton mentagrophytes.

Man fant videre at mange av forbindelsene med formel

I var også effektive mot Streptococcus mutans og Actinomyces A-viscosis.

Virucid aktivitet for representative eksempler mot Herpes simplex type 2-virus ble bestemt in vitro ved å bruke en fremgangsmåte som tilsvarer den plateinhiberingsprøve for påvisning av spesifike hemmere av DNA-holdig virus som er publisert av E.C. Herrmann, Jr., Proe.Soc.Exp.Biol.Med. 107, 142 (1961), hvor 2 mg av prøveforbindelsen ble plassert på overflaten av vekstmediet. De forbindelser som tilsvarer eksemplene 3, 5C, 7, 9C, 10, 11, 13, 17, 18, 21, 22, 24, 31, 33, 49, 50, 51, 52, 53, 54, 56, 57, 59, 75, 76, 77 og 78 ble funnet aktive, mens forbindelsene fra eksemplene 16, 39, 40 og 74B ble funnet å være inaktive.

En aktivitet for å hindre tannplaque for visse forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, ble bestemt ved å måle disse forbindelsers evne til å hemme produksjonen av tannplaque av Streptococcus mutans OMZ-61 på følgende måte: Et kulturmedium for den tannplaquefremstillende Streptococcus mutans OMZ-61 inneholdende 1,5 g BBL kjøtt-ekstrakt, 5 g natriumklorid, 10 g dehydratisert trypticase, 5 g sucrose og tilstrekkelig destillert vann til å få et totalt volum på 1000 ml, ble justert til pH 7,0 og sterilisert ved membranfiltrering. Mediet ble dispensert aseptisk i 10 ml<1>s porsjoner i 150 x 16 mm's prøverør og lagret ved kjøleskapstemperatur inntil de ble brukt.

To konsentrasjoner av forbindelsen som skulle prøves ble fremstilt ved å oppløse 100 mg av forbindelsen i 1 ml destillsert vann ved hjelp av tilstrekkelig 0,1N natriumhydroksyd, 10% dimetylsulfoksyd og 10% N,N-dimetylformamid, og så fortynne den resulterende oppløsning til 10 ml med destillert vann. Denne 1,0% oppløsningen og en 1:10 fortynning i destillert vann (0,1%) ble sterilisert ved membranfiltrering før bruk.

Et sterilt stykke av en tannplaque-fri naturlig tann-emalje eller syntetisk hydroksylapatitt ble suspendert i hver konsentrasjon av forbindelsen i 2 1-minutts perioder, hver fulgt av en 1-minutts lufttørkingsperiode. Hvert stykke ble så suspendert og omrørt for 5 minutter i de individuelle prøver inneholdende sterilt destillert vann (vasking). De ble så suspendert i 10 ml flytende kjøttekstraktmedium som var tilsatt 0,3 ml av en 24-timers anaerob kultur av Streptococcus mutans. De rør som inneholdt den "behandlede" hydroksylapatitt og Streptococcus mutans ble så inkubert anaerobt ved 37°C i 24 timer. Den samme fremgangsmåte med 2 1-minutts neddypninger i oppløsningen av forbindelsen hver fulgt av 1-minutts lufttørking og endelig 5 minutters vasking, ble gjentatt før man igjen suspenderte hydroksylapatitten i et friskt rør inneholdende 10 ml kjøttekstraktmedium og 0,3 ml inokulum. Ved slutten av hver annen 2 4 timers periode, ble hvert stykke hydroksylapatitt vasket i 1 minutt i 3 sukses-sive rør med destillert vann. Stykkene ble så suspendert for 1 minutt i en oppløsning av F, D & C Red nr. 3 fargestoff. Denne farging ble brukt for at man lettere kunne identifi-sere utviklingen av tannplaque etter en 48 timers periode med eksponering overfor en tannplaquefremstillende organisme. Fargingen ble fulgt av ytterligere 10 sekunders vasking for

å fjerne overskudd av fargestoff. En eventuell dannelse av tannplaque viste seg ved en klar rosa farge. Prøveresultatene ble angitt som tannplaquehemming (aktiv) eller ingen hemming av tannplaque (inaktiv) ved den prøvede konsentrasjon.

Aktive forbindelser ble prøvet ved suksessivt lavere doser for å bestemme den minimumseffektive konsentrasjon. I visse tilfeller viste det seg at hemmingen av tannplaqueproduk-sjonen skyldtes at organismens vakst ble hemmet i kultur-mediet fordi forbindelsen var utlekket fra hydroksylapatitten slik at man fikk et antibakterielt nivå i mediet.

I de tilfeller hvor dette skjedde ble forbindelsen prøvet ved en lavere konsentrasjon inntil veksten av organismen i det omgivende medium tilsvarte den man fant i et kontroll-medium. Tannplaque kan eller kan ikke ble dannet ved disse lavere konsentrasjoner.

Dette at prøveforbindelsen fester seg til tannoverflaten er selvsagt nødvendig for å hindre en dannelse av tannplaque, men dette kan på den annen side forsterke akku-muleringen av forskjellige fargestoffer, f.eks. av den type som finnes i kaffe, tobakk, fargestoffer i matvarer etc. Derfor ble den ovennevnte fremgangsmåte også brukt for å bedømme fargepotensialet, dvs. forbindelsens evne til å fremme tilfesting av fargemidler på tannoverflaten. Hvis det således var en residual jevn blek rosa farge som festet seg til prøveoverflaten etter en avsluttende vasking, så indi-kerer dette et fargende potensial ved den angitte konsentrasjon og ble angitt som fargende konsentrasjon. En jevn blek rosa farge forårsaket av prøveforbindelsen kan lett skilles fra den lokaliserte klare rosa farge som skyldes en tann-plaquedannelse. Vanligvis hadde de foretrukne forbindelser fordelaktig en fargende konsentrasjon som lå betydelig høyere enn den minimumseffektive konsentrasjon for å hindre tannplaque .

Forskjellige data for de angitte forbindelser er angitt i den etterfølgende tabell A. Tilsvarende data for to kjente forbindelser, nemlig 1,8-bis-(4-amino-1-pyridinium)-oktandibromid (referanseforbindelse I) og 1,10-bis-(4-amino-1-pyridinium)-decandibromid (referanseforbindelse II) er også inkludert i tabell A for sammenlignende formål. Fargende konsentrasjoner for representative forbindelser er angitt i tabell C.

Effektiviteten for å hindre tannplaque i nærvær av sterilt menneskespytt (50%) ble bestemt for representative forbindelser. Prøveresultatene er angitt som minimumseffek-tiv konsentrasjon og er angitt i tabell C.

Den akutte orale toksitet (ALD5Q) for flere representative eksempler ble bestemt på følgende måte: Grupper på 3 unge voksne hann Swiss-Webster albinomus ble fastet ca. 4 timer før tilførsel, og så tilført fødeforbindelsen en gang oralt ved hjelp av et maverør. Alle mus ble observert i 7 døgn etter tilførselen. En obduksjon av alle mus som ble undersøkt, viste ingen store vevsforandringer bortsett fra den gruppen som fikk 1000 mg/kg av forbindelsen fra eksempel 25, hvor man fikk en sammensnøring av den granulære del av maven hos to av de tre observerte mus. Resultatene er angitt i tabell D i det etterfølgende.

Claims (1)

1. Bis-pyridiniumalkaner egnet for bruk som desinfeksjonsmidler og for bekjempelse av tannplaque, karakterisert ved at de har den generelle formel:

   hvor R er en alkylgruppe med'fra 3 til 12 karbonatomer,cykloheksyl eller p-klorf enyl ,Y er en r.ettkj edet alkylengruppe med fra 4 til 14 karbonatomer, eller en p-xylengruppe; og A er et anion; forutsatt at når R er p-klorfenyl, er Y en rettkjedet alkylengruppe med fra 6 til 14 karbonatomer, og når R er usubstituert cykloheksyl, så er Y en alkylengruppe med fra 8 til 14 karbonatomer.