NO146098B

NO146098B - Fremgangsmaate ved fremstilling av polyuretanskum

Info

Publication number: NO146098B
Application number: NO773241A
Authority: NO
Inventors: Daniel S Raden
Original assignee: Abbott Lab
Priority date: 1976-09-22
Filing date: 1977-09-21
Publication date: 1982-04-19
Also published as: DE2742510C3; SE7710417L; AU504645B2; FR2365595B1; AR218266A1; BE858886A; NL183945B; GB1562160A; DK147975C; DE2742510B2; DE2742510A1; SE437841B; IT1085986B; DK417477A; AU2804677A; FR2365595A1; JPS5337399B2; CA1109994A; DK147975B; NZ184927A

Abstract

Fremgangsmåte ved fremstilling av polyuretanskum.

Description

Barre.

Foreliggende oppfinnelse angår en barre som er særlig egnet for mekanisk stabling.

Barren i henhold til oppfinnelsen er av den art som er utført med en stor bunnflate og en mindre toppflate som er rektangulære og parallelle og forbundet ved hjelp av parvis symmetriske sideflater og endeflater og med et fremspring ved hver endekant av toppflaten, således at et antall slike barrer skal kunne stables i lag som er dreiet 90° i forhold til det foregående, idet hvert lag omfatter n barrer anbragt i en retning, f. eks. med bunnflaten vendt oppover, og (n—1) barrer anbragt i motsatt retning, f. eks. med bunnflaten vendt nedover, idet den ytterste barre i hvert lag er vendt opp—ned i forhold til den ytterste barre i hvert av de tilstøtende lag.

Det er kjent å forsyne tynne støpe-jernbarrer med festefremspring på ende-flatene for å unngå enhver relativ forskyv-ning av barrene i en stabel. På grunn av den store høyde av barrer av lettmetall, bl. a. aluminium, magnesium og/eller deres legeringer, kan denne anordning ikke bru-kes ved stabling av barrer som for å lette uttagningen av støpeformen har sterkt av-skrånede side- og endeflater. For slike barrer vil innpassingen av hvert lag i det neste bare bli tilnærmet og det blir tilbake et visst spill som gjør mekanisk stabling. umulig.

Foreliggende oppfinnelse angår en barre som tillater en absolutt innpassing

av barrene i ett lag ved hjelp av de to lag som omrammer dette. Det blir derved mulig å oppnå meget høye stabler uten at selv det minste spill nedsetter støheten, slik at det spesielt blir mulig å foreta en fullkommen mekanisk stabling. Disse barrer er dessuten lette å støpe.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at de to sideflater har (n—1) uttagninger som har en dybde som er omtrent lik avskråningen av barren og som skal kunne oppta fremspringene på endene av de (n—1) barrer i neste lag.

I en foretrukket utførelsesform er det dessuten på hver ende av bunnflaten en forlengelse som skal lette uttagningen av barren fra støpeformen og denne forlengelse har en uttagning som skal kunne oppta et bånd for å hplde stabelen sammen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere

under henvisning til vedføyede tegning.

Fig. 1—3 viser en utførelsesformen for barren i henhold til oppfinnelsen, idet fig. 1 viser et grunnriss, fig. 2 et sideriss og fig. 3 et enderiss.

Fig. 4—6 viser to lag av en barrestabel idet et lag hvor de ytterste barrene har sine bunnflater vendt oppover er anbragt på et lag hvor de ytterste barrer har sine bunnflater vendt nedover. Fig. 4 viser her-under et grunnriss, fig. 5 viser et sideriss, sett i retningen for pilen A i fig. 4 og fig. 6 viser et sideriss, sett i retningen for pilen B i fig. 4.

Fig. 7—9 viser to lag i en barrestabel, .

idet et lag hvor de ytterste barrer har sine bunnflater vendt nedover er anbragt på et lag hvor de ytterste barrer har sine bunnflater vendt oppover. Fig. 7 viser her-under et grunnriss, fig. 8 viser et sideriss, sett i retningen for pilen C og fig. 9 viser et sideriss, sett i retningen for pilen D..

Samme henvisningstall er brukt i alle<1 >figurer.

De barrer som er vist er alle like. De; skal kunne anbringes avvekslende med' bunnflaten vendt oppover og nedover, i lag på fem.

Hver av de barrer som er vist omfatter et barre-legeme 1 som ved hver ende 2. har et forankringsfremspring 3 og på hver langside 4 to uttagninger 5. Fremspringene 3 har trapesformet tverrsnitt med den lille bredde av trapeset litt større enn bredden av uttagningene 5. Enden av hver barre kan være forsynt med en uttagning 6 for opptagelse av et bånd for å holde stabelen sammen.

Stablingen foregår i lag på fem barrer, fig. 4 og 7, som er anbragt avvekslende med bunnflaten vendt oppover og nedover, idet barrene i hvert lag ligger under en rett vinkel til barrene i det foregående lag. I det nedre lag i fig. 4 er således barrene 1'0<;>, 1'2 og 14 anbragt med sin bunnflate vendt nedover, og avvekslende med barrene 11 og 13 som er anbragt med sin bunnflate vendt oppover, mens barrene 15, 17 og 19 i det følgende lag, hvor barrene er anbragt i rett vinkel til de barrer som nettopp er be-skrevet, har sin bunnflate vendt oppover og avvekslende med barrene 16 og 18 som har sin bunnflate vendt nedover. I det følgende lag er, som vist i fig. 7, barrene 20—24 anbragt på samme måte som bar-.rene 10—14.

I hvert lag er de forankringsfremspring som er rettet nedover, f. eks. fremspringet 3 på barren 15 i fig. 6, lagt mot sideflaten på den barre som ligger under, f. eks. 14, uten at det er brukt uttagninger, mens de fremspring 3 som er rettet oppover, f. eks. de på barren 16 i fig. 7, er forankret i uttagningene 5 i den barre 20 som ligger over. Hvis det forutsettes at e er lengden av den plane del av toppflaten mellom de to fremspring 3, og at B og b er bredden av henhv. bunn- og topp-flaten, så er avskråningen fra bunn til topp på hver side d = y2 (B—b).

Et symmetrisk lag, hvor de ytterste barrer har sine bunnflater vendt nedover, omfatter n barrer som hviler på sine bunnflater og (n-^1) barrer som hviler på sine toppflater, jf. f. eks. fig. 2.

For å kunne kile fast et lag hvor de ytterste barrer har sine bunnflater vendt oppover (15—19) på et lag hvor de ytterste barrer har sine bunnflater vendt nedover (20—24), må

e = (n-^1) B + Jib.

Når et lag hvor de ytterste barrer har :sine bunnflater vendt oppover deretter skal kunne kiles fast på dette lag, må e = nB + (n-rl) b Dette er bare mulig hvis det i barre-legemet og på forarikringsstedene- tas ut uttagninger som nedsetter bredden av barren med nB + (n -r- 1) b + (n 1) B + nb = B-rb = 2d. Hvis et lag hvor de ytterste barrer vender sine bunnflater nedover, legges på et lag hvor de ytterste barrer vender sine bunnflater oppover, må det alltid finnes uttagninger hvis dybde ved bunnflaten er lik avskråningen d, og det må utføres (n -=-1) uttagninger hvis lagene skal stables med bunnflatene på de ytterste barrer vendt hver sin ver.

Claims

1. Barre som er utført med en stor bunnflate og en mindre toppflate som er rektangulære og parallelle og forbundet ved hjelp av parvis symmetriske sideflater og endeflater og med et fremspring ved hver endekant av toppflaten, således at et antall slike barrer skal kunne stables i lag som er dreiet 90° i forhold til det foregående, idet hvert lag omfatter n baxrer anbragt i en retning, f. eks. med bunnflaten vendt oppover, og (n—1) barrer anbragt i motsatt retning, f. eks. med bunnflaten vendt nedover, idet den ytterste barre i hvert lag er vendt opp—ned i forhold til den ytterste barre i hvert av de tilstøtende lag, karakterisert ved at de to sideflater (4) har (n—1) uttagninger (5) som har en dybde som er omtrent lik avskråningen av barren og som skal kunne oppta fremspringene (3) på endene av de (n—1) barrer i neste lag.

2 Barre som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den på hver ende av bunnflaten har en forlengelse (16) som skal lette uttagningen av barren fra støpe-formen og denne forlengelse har en uttagning (6) som skal kunne oppta et bånd for å holde stabelen sammen.