NO145518B

NO145518B - Plateformet konstruksjonsdel, saerlig fasadeelement

Info

Publication number: NO145518B
Application number: NO762789A
Authority: NO
Inventors: Rolf Groth; Otto Stehl
Original assignee: Bfg Glassgroup
Priority date: 1975-08-12
Filing date: 1976-08-11
Publication date: 1981-12-28
Also published as: DK144278B; FR2321025A1; FR2321025B1; ATA473176A; NL7608873A; NL182499C; GB1558504A; SE413255B; DK362176A; NL182499B; AT352967B; SE7607588L; NO145518C; CH615478A5; NO762789L; DK144278C; IT1062485B

Description

Oppfinnelsen angår en plateformet konstruksjonsdel med en hovedsakelig transparent første plate, en' under dannelsen av et gassfylt rutemellomrom med avstand bak denne anordnet, i det vesentlige ugjennomsiktig andre plate og en kantkonstruksjon som holder de to plater i en avstand.

Av arkitektoniske grunner foreligger et stadig økende behov for fasadeelementer til kledning av ytterveggene på bygninger, hvilke elementer er slik avstemt etter de glassrute-enheter som dekker bygningens vindusåpninger, at en iakttager av bygningen får inntrykk av fullstendig enhetlig fasade. Til dette formål er det påkrevet at fasadeelementene med hensyn til sine refleksjonsegenskaper fremkaller nøyaktig det samme refleksjonsinntrykk som vindusrutene, vanligvis isolérglassruter, hvormed vindusåpningene er fylt. Hvis det i dette tilfelle dreier seg om isolérglassruter med varmereflekterende belegg, slik de i stadig økende utstrekning anvendes ut fra solbeskyttelses- og særlig av energi-grunner, er det hensiktsmessig også å bygge opp og belegge de plateformede fasadeelementer, ved hjelp av hvilke de veggseksjoner av bygningens yttervegg som ligger mellom vindusåpningene, kles, tilsvarende glassrutene, særlig isolérglassrutene, for å fremkalle et for iakttageren enhetlig fasadeinntrykk.

Fra DT-OS 2 141 509 er allerede kjent en plateformet konstruksjonsdel, nemlig et fasadeelement av den til å begynne med nevnte utformning, hvilket tjener til kledning av de veggseksjoner på bygninger eller lignende som ligger mellom vindusåpninger, hvilke er forsynt med isolérglass bestående av enkelte glassruter anordnet med innbyrdes avstand, og hvis refleksjonsegenskaper er modifisert sammenlignet med flerdobbelte glassruter bestående av ubehandlede glassplater, særlig ved et varme-ref lekterende belegg anordnet på den flate som vender mot det mellom rutene foreliggende rom, av minst én av de enkelte plater, hvorved den forste plate er en etter montering utvendig anordnet, transparent ytterplate som tilsvarer den utvendige rutei isolérglassrutene og den andre plate er en i en avstand bak denne anordnet ugjennomsiktig, i det vesentlige grov innvendig plate som med hensyn til sitt farge- og klarhets inntrykk ved betraktning fra utsiden av bygningen eller lignende i samvirke med den utvendige plate simulerer farge- og klarhets inntrykket av det ved isolérglassruten avstengte innvendige rom. Ved fasadeelementet ifolge det nevnte tyske tilgjengelige skrift består den indre plate av en ikke gjennomskinnelig metallplate som på den<* >mot rutemellomrommet vendte flate er belagt med pigmentert eller innfarget beleggmateriale.

Metallplaten er hovedsakelig farget grå, hvorved en iakttager av bygningen sammen med fasadeelementets refleksjonsegenskaper blir tilfort inntrykket av en gjennomgående fasade som består av de isolérglassruter som dekker vindusåpningene og av de plateformede fasadeelementer. Ved det kjente fasadeelement har det luftfyllte rutemellomrom mellom den av en glassrute bestående utvendige plate og den av metall bestående, i en avstand bakenfor anordnede indre plate en slik tykkelse at derved blir varmeledningsmotstanden gjennom fasadeelementet gjort storst mulig.

Et slikt kjent fasadeelement lar seg riktignok helt

ut tilfredsstillende anvende som brystningsplate for en ventilert kald fasade, hvorved folgelig fasadeelementet anordnes med avstand fra bygningens yttervegg. Det oppstår imidlertid vanske-ligheter i det tilfelle hvor det kjente fasadeelement skal anvendes for en ikke ventilert kald fasade eller også ved en varm fasade, fordi det nemlig i dette tilfelle i den indre plate på grunn av den varme som absorberes gjennom den solbestråling som trenger gjennom den transparente ytre plate, opptrer varmeopp-samling på grunn av manglende ventilasjon. Dette beror på at enten, nemlig ved en ikke ventilert kald fasade, er der mellom bygningsveggen og den indre plate anordnet et luftpolster som hindrer bortledning av den i den indre plate absorberte varmeenergi eller også er ved en varm fasade enten den indre plate i seg selv varmeisolerende eller også belagt med et varmeisolerende sjikt.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe en plateformet konstruksjonsdel, særlig et fasadeelement av den til å begynne med nevnte utfarelse, hvilket under unngåelse av en for stor oppvarming av den indre plate kan anvendes både ved ikke ventilerte kalde fasader og som varmfasadeelement.

Ifolge oppfinnelsen loses denne oppgave ved at tykkelsen av skivemellomrommet under bibehold av et fasesprang fast legeme - gass - fast legeme er valgt så liten at den varme som ved solbestråling opptas fra den forste plate av den ugjennomsiktige andre plate i det minste for en stor del kan avgis til den hovedsakelig transparente forste plate ved varmelednings

En særlig foretrukket utforelse av oppfinnelsen angår en plateformet konstruksjonsdel, særlig fasadeelement til kledning av slike veggseksjoner på bygninger eller lignende som ligger mellom vindusåpninger, hvilke er forsynt med isolérglassruter bestående av enkelte glassruter anordnet med innbyrdes avstand og hvis refleksjonsegenskaper er modifisert sammenlignet med flerdobbelte glassruter bestående av ubehandlede glassplater, særlig ved et varmereflekterende belegg anordnet på den flate som vender mot det mellom rutene foreliggende rom, av minst én av de enkelte plater, hvilken utmerker seg ved at den forste plate er en etter montering av konstruksjonsdelen på yttersiden anordnet, transparent ytterplate som tilsvarer den utvendige rute i isolérglassrutene, og at den andre plate er en farget plate som med hensyn til sitt farge- og klarhetsinntrykk ved betraktning fra utsiden av bygningen eller lignende i samvirke med den utvendige plate simulerer farge- og klarhetsinntrykket av det ved isolérglassruten avstengte innvendige rom.

Hvis mellomrommet mellom rutene er fyllt med luft, skal tykkelsen av rutemellomrommet hoyst belope seg til 3 mm. En minste tykkelse på mellomrommet mellom rutene er ikke bestemt på forhånd, det er tvert i mot bare påkrevet at der ikke foreligger noen klebeforbindelse eller lignende mellom den andre henholdsvis indre plate og den forste henholdsvis ytre plate, for å sikre at det mellom den indre og den ytre plate - i det folgende betegnes den forste og den andre plate gjennomgående som ytre henholdsvis indre plate - over rutemellomrommet foreligger en for oppnåelse av de onskede refleksjonsegenskaper påkrevet faseovergang - og dermed brytningsindeksovergang fast

legeme - gass henholdsvis luft - fast legeme.

En særlig foretrukket utforelse av oppfinnelsen som gir fasadeelementet de for anvendelse ved en varm fasade onskede varmeisolerende egenskaper, utmerker seg ved et isolerende sjikt med liten varmeledning som ligger an mot den mot bygningsveggen vendte side, altså den side som vender bort fra rutemellomrommet, av den ugjennomsiktige andre, altså av den indre plate. Også ved denne foretrukne utforelse unngåes problemet med oppstuing av varme i den indre plate, hvilket i dette tilfelle forovrig er særlig tungtveiende, ved bortledning av den absorberte varme over det meget tynt utformede rutemellomrom til den ytre plate.

Ifolge ytterligere foretrukne utforelser av oppfinnelsen er det enten på den indre flate av den ytre plate som vender mot rutemellomrommet eller også på den ytre flate av den indre plate som vender mot rutemellomrommet, anordnet et varmereflekterende belegg, og nærmere bestemt særlig i det tilfelle hvor de isolérglassruter som dekker vindusåpningene har den samme oppbygning, hvorved det oppnåes en fullkommen glatt fasade som ikke lenger gir mulighet for å skjeldne noen forskjell mellom vindusåpninger og veggdeler.

Den iffilge oppfinnelsen fremskaffede videreutvikling av det til å begynne med nevnte fasadeelement til et element som kan anvendes for ikke ventilerte kalde fasader samt for varme fasader, utmerker seg altså for den i det foregående beskrevne foretrukne utforelse ved at på baksiden, altså på den indre flate som vender mot bygningsveggen på den i en avstand bak den ytre plate anordnede indre plate anordnes et isolerende sjikt,

av skumglass, skumplast eller lignende, idet eventuelt også en avslutningsplate bestående av et metall eller lignende kan være anordnet for komplettering av fasadeelementet. Nettopp i denne forbindelse oppstår ved de varmeisolerende egenskaper hos oppbygningen av den indre plate det problem at den varme som absorberes i den bakre grå plate som simulerer bakgrunnen, ikke lenger kan fores bort. Derved opptrer slike kraftige oppvarminger av den indre plate og det med denne forbundne isolerende sjikt, at det opptrer temperaturer på mer enn 100° C. Slike store tempe-raturstigninger i den indre plate kan ikke tollereres og nærmere bBStemt ikke bare på grunn av de derved fremkalte mekaniske på-kjenninger på kantforbindelsen, men særlig også fordi det derved

kan komme til sterke kast eller skjevheter i den ytre plate og eventuelt også i den indre plate, hvilke påvirker fasadeelementets overfor formvariasjoner i skivene meget omfintlige refleksjonsegenskaper. Derved blir det tilstrebede formål å skaffe en Bnhetlig fasade, hvor altså både de isolérglassruter eller lignende som dekker vindusåpningene, og de fasadeelementer som dekker de mellomliggende veggseksjoner, som skulle gi en iakttager det samme refleksjonsinntrykk, odelagt.

Det problem at den i den bakre grå plate absorberte varme, hvilken plate simulerer rombakgrunnen, på grunn av den store varmeledningsmotstand i det mellom den indre plate og bygningens vegg anordnede varmeisolerende sjikt ikke lenger kan fores bort hurtig nok, blir ifolge oppfinnelsen på en overraskende virksom måte lost ved at i fullstendig motsetning til den vei som anvendes ved isolérglassruter og også ved kalde fasadeelementer ifolge DT-QS 2.141.509, tykkelsen av rutemellomrommet reduseres såvidt meget at den varme som er absorbert i den indre plate henholdsvis i dennes fargesjikt ved varmeledning lett kan overfores til den ytre plate, hvorfra den avgis til uteatmosfæren. Mens altså ved isolérglassruter velges et forholdsvis tykt rutemellomrom for derved å eike varmeledningsmotstanden, på samme måte som for fasadeelementet ifolge DT-05 2.141.509 hvilket ble beskrevet til å begynne med, er avstanden for den ytre plate fra den indre plate ifolge oppfinnelsen såvidt liten, rutemellomrommet folgelig såvidt tynt, at den varme som ikke lenger kan fores bort gjennom isolérsjiktet bakover ut av fasadeelementet, kan overfores ved varmeledning til den ytre plate og derfra avgis til atmosfæren.

Ved fasadeelementet ifolge oppfinnelsen, hvor den ytre og indre plate har en minst mulig avstand og nærmere bestemt i tilfelle av en luftfylling av rutemellomrommet på mindre enn 3 mm - ved anvendelsen av f.eks. helium kan rutemellomrommet naturligvis være tykkere, tilsvarende den forbedrede varmeledningsevne for denne gass -, blir det ved at det på den flate av enten den ytre plate eller også den indre plate som vender mot rutemellomrommet er anordnet et refleksjonssjikt, hvilket stem-mer overens med det for de til samme fasade horende vindusruter og på en ifolge oppfinnelsen vesentlig måte også befinner seg på samme flate som for vindusruten, sikret at vinduene og de med fasadeelementene kledde veggseksjoner har den samme refleksjon utover. For å gjore vindu og fasadeseksjoner mest mulig like i sitt ytre utseende, hvortil heller ikke de identiske refleksjonsegenskaper for vindusruter og fasadeelementer er tilstrekkelig, blir den indre plate enten gitt et grått fargestrok som simulerer rombakgrunnen for vinduet, eller også farges massen tilsvarende. Det isoleringssjikt som er anordnet på baksiden av fasadeelementet, muliggjor den onskede anvendelse som varmfasadeelement, idet de oppstående problemer med varmebort-foringen er lost ved hjelp av den ifolge oppfinnelsen anordnede ytterst lille avstand mellom den ytre og den indre plate som er valgt i motsetning til vanlig fremgangsmåte ved isolérglassruter eller lignende.

Det er riktignok allerede kjent isolérglassruter (DT-OS 1.496.523, US-PS 2.196.578), hvor rutemellomrommet er meget tynt, men dette er i det tilfelle konstruktivt betinget ved at rutene er loddet til hverandre umiddelbart i kantområdet. Man kan ikke av de nevnte publikasjoner ta ut noen impuls til oppfinnelsens grunntanke som går ut på planmessig i motsetning til den vanligvis ved varmereflekterende ruter foreliggende be-strebelse på å utforme rutemellomrommet meget tykt for å Ske varmesperringen, å gjore dette mellomrommet minst mulig for med det spesielle problem som ligger til grunn for oppfinnelsen, med et varmfasadeelement med et isolersjikt anbragt på baksiden av elementet og unngå en for stor oppvarming av den indre plate, ved å muliggjore bortforing av varmen fra den absorber-ende bakre indre plate til den ytre plate.

Også en annen kjent glassruteenhet (GB-PS 839.753), hvor det i en avstand bak en ytre rute med varmereflekterende belegg er anordnet et ytterligere isolersjikt som der vender mot rutemellomrommet og f.eks. kan bestå av glassfiberarmert plast, vevnad eller lignende, er ute av stand til å gi noen impuls til videreutvikling av ruten ifolge DT-05 2.241.509 på den ifolge oppfinnelsen anordnede måte til et brukbart varmfasadeelement med de onskede refleksjonsegenskaper, at man på baksiden av den indre plate anbringer et isolersjikt og for å eliminere varmeabsorpsjonsproblemet planmessig gjor rutemellomrommet tyn-nest mulig.

En fagmann på området kunne heller ikke finne noen impuls til oppfinnelsens losning gjennom DT-AS 1.177.793, fordi ved det der beskrevne fasadeelement er den indre flate av den ytre glassplate emaljert for varmerefleksjon. Det har vist seg at med slike fasadeelementer, hvor altså på baksiden av den ytre plate ikke er anordnet noen fase-.eller brytningsindeksovergang fra fast legeme til luft, kan ikke refleksjonsegenskapene for kjente isolérglassruter, særlig slike med metallbelegg for varmerefleksjon men som slipper gjennom synlig stråling, simuleres. Dessuten står den varmeoppdemmende fylling ved fasadeelementet ifolge DT-AS 1.177.793 direkte i beroring med den ytre plate,

på samme måte som for brystningselementet ifolge DBGM 1.793.094, hvorved problemet ifolge oppfinnelsen med bortledning av den varme som er absorbert i den i en avstand fra den ytre plate anordnede indre plate, ikke kan opptre.

DT-PS 1.088.691 anordner for eliminering av varmeopp-samlingen mellom platene i det der beskrevne brystningselement helt i motsetning til læren ifolge foreliggende oppfinnelse et bredt luftmellomrom på 2 til 3 cm tykkelse for derved å mulig-gjøre en kraftig konveksjonsstromning. Mens det dermed oppstår et uhåndterlig fasadeelement med stor tykkelse, foreslår oppfinnelsen i stedet å muliggjore bortledning av varmen til den ytre plate ved hjelp av den forholdsregel at rutemellomrommet utformes særlig tynt, i fullstendig motsetning til den sistnevnte publika-sjon. Tysk bruksmønster 1.744.162 viser endelig fasadeelementer, hvor den indre plate er utformet varmeisolerende, men den indre og den ytre plBte har en stor avstand som skaY^varmeisolerende, mens i motsetning hertil tilstrebes ved oppfinnelsen en sterk varmeledning i rutemellomrommet og denne oppnås.

Innenfor oppfinnelsens grunntanke er det også mulig

å fylle det indre av fasadeelementet med en gass sam er dårligere varmeledende enn luft, særlig en tung gass, hvorved fasadeelementets tykkelse lar seg redusere betydelig under bibehold av en tilfredsstillende varmedemning (varmfasadeelement). I dette tilfelle må tykkelsen av rutemellomrommet naturligvis hol-des tilsvarende lite. Som gass med dårlig, varmeledning kan f. eks. komme på tale Freon, CO2 eller SF^. Varmegjennomgangen kan ved uforandret tykkelse av fasadeelementet reduseres betydelig når den tunge gass fyller ut hulrommene i det isolerende sjikt såvel som mellomrommene mellom dette og den bakre avslut-

ningsplate og på denne måte inntar et betydelig volum.

Den plateformede konstruksjonsdel ifolge oppfinnelsen som i det foregående og også i det etterfølgende betegnes kort som "fasadeelement", lar seg naturligvis ikke bare anvende i hoybygg til kledning av den ytre fasade på bygninger, men egner seg tvert i mot i alle tilfelle, hvor det mellom vindusåpninger, f.eks. også for veggseksjoner innvendig i bygninger, hvilke sek-sjoner skal utformes slik at vindus- og veggseksjonene har de samme refleksjonsegenskaper. I samsvar hermed skal med begrepet "ytre plate" alltid forstås den plate i fasadeelementet som vender bort fra veggen, altså mot iakttageren. Denne side av bygningen eller lignende betegnes også som "bygnings-yttersiden", uten at det deri 6kal ligge noen begrensning til bygningsvegger.

En annen forbedring av muligheten for å kunne anvende den plateformede konstruksjonsdel ifolge oppfinnelsen som varmfasadeelement, oppnås ved en ytterligere foretrukket utforelse av oppfinnelsen ved at det isolerende sjikt er dannet ved hjelp av et mellom den annen plate og dekkplaten anordnet gassfylt rom som ved hjelp av minst ett med den annen plate og dekkplaten parallelt mellomrom er delt opp i delrom.

Ved denne utforelse av oppfinnelsen ligger det vesentlige med andre ord deri at man under utnyttelse av den ifolge oppfinnelsen oppnådde tilfredsstillende bortledning av den varme som er absorbert i det isolerende sjikt henholdsvis i den indre plate, til utsiden, oker den i forhold til isolersjiktets tykkelse oppnåelige varmedemning ved at man i stedet for et massivt isolersjikt velger en "sandwich"-lignende oppbygning av gassfylte delrom samt mellomvegger som skiller disse delrom fra hverandre. Foretrukne utforelsesformer anordner i denne forbindelse videre at det isolerende sjikt har 2,3 eller 4 mellomvegger med en tykkelse på respektive hoyst 1 mm, med tilsvarende antall gassfylte delrom.

Det har forovrig vist seg at den forholdsregel å holde det gassfylte rutemellomrom mellom den ytre plate og den indre plate så lite som mulig ikke bare har den virkning å unngå en for sterk oppvarming av den indre plate hhv. det isolerende sjikt på grunn av den der absorberte solenergi, men dessuten også holder gjennomtrengningen for fasadeelementet når det gjelder solenergi lav på optimal måte. Dette fremgår av den over-legning at varme-overgangsmotstanden fra den ugjennomsiktige indre plate som absorberer den gjennomslupne rest av solstrål-ingen, frem til uteatmosfæren må være minst mulig sammenlignet med varme-overgangsmotstanden fra den indre plate til bygningsveggen for på den beskrevne måte å holde gjennomskinneligheten av fasadeelementet for solenergi lavest mulig. Dette gir seg av folgende sammenligning:

Det forutsettes en brystningsplate med en k-verdi

på 0,6 kcal/m<2*>k,<0>C, hvorved altså 1/k=1,67 m<2*>k<*>°C/kcal. Varmeovergangsmotstanden for en luftfylt, gullbelagt isoler-glassrute med et rutemellomrom på 9 mm til det ytre rom beloper seg til ca. 0,46, og den samme for en slik rute med et rutemellomrom på 3 mm 0,19 m<2>•k•°C/kcal. Av dette fHlger at et fasadeelement hvor tykkelsen av det gassfylte rutemellomrom er 9 mm,

slipper gjennom !0D•0,46/1,67= 27,6 % av den i den ugjennomsiktige indre plate hhv. det isolerende sjikt absorberte energi inn i det indre rom, mens den tilsvarende verdi ved et fasadeelement med en tykkelse på rutemellomrommet på bare 3 mm beloper seg til 100<*>0,19/1,67 = 11,3 %. Denne forskjell tilsvarer for en fasade hvor vindus- og brystningsflaten forholder seg som 1:1, en okning av energigjennomtrengelighéten for vindusruten på 27,6 - 11,3 altså ca. 16 %.

Av den grunn er det av særlig interesse å velge tykkelsen av rutemellomrommet hvis mulig ennå mindre enn 3 mm. Dette lykkes fortrinnsvis ved hjelp av fasadeelementer forsynt med kantutformninger ifBlge oppfinnelsen. Det skal i denne forbindelse bemerkes at fasadeelementer, hvor den rute som vender mot det ytre rom, består av en reflekterende enkelt rute, er gjennomtrengelighet for solenergi naturligvis en fordel, slik dette forøvrig også er tilfellet i forhold til en aluminium-fasadeplate med liten refleksjon.

Særlig er det best å utforme mellomveggene respektive varmereflekterende på begge sider, idet nemlig enten folier av plast eller lignende anvendes som kjerne, hvilke igjen på begge sider er dekket med varmereflekterende metallfolie eller også ved at mellomveggene består helt av strammet metallfolie såsom aluminiumfolie eller lignende. Hvis kjernen for de tynne mellomvegger, hvilken ved hjelp av aluminiumfoliene er dekket varmereflekterende på begge sider, utformes brannhemmende, f.eks. ved anvendelsen av asbest, endoterme materialer eller lignende, lar fasadeelementet seg dessuten også sette inn generelt som brannhemmende kledning eller mellomvegg.

En særlig foretrukket utforelse av oppfinnelsen utmerker seg videre ved at delrommene er fylt med en gass med liten varmeledningsevne. I dette kan være anordnet at det mellom den ytre plate og den indre plate liggende gassfylte rutemellomrom er gasstett lukket overfor det isolerende sjikt.

i den ovenfor beskrevne foretrukne utførelse

som oker varmedemningen for det isolerende lag, er det mulig å sammenfatte oppfinnelsens grunntanke i den retning at mellomrommet mellom den med liten avstand bak den ytre plate anordnede indre plate og den dekkplate som avslutter fasadeelementet mot bygningsveggen, fylles med en gass med liten varmeledningsevne, særlig en tung gass og ved hjelp av flere varmereflekterende, tynne mellomvegger, f.eks. ved hjelp av mellomvegger av strammet aluminiumfolie eller også annet materiale belagt med aluminiumfolie deles opp i så tynne delrom at varmetransporten finner sted gjennom den gass som fyller mellomrommene som danner det isolerende sjikt, bare foregår ved ledning under bortfall av konveksjon. Da den foretrukne anvendte metallfolie, særlig aluminiumfolie, nesten fullstendig stopper strålingsutvekslingen mellom de enkelte mellomvegger, fremkommer delrom med stor varmeovergangsmotstand. Hvis det f.eks. som fyllgass anvendes SF^, får man for avstander for mellomveggene mellom 1 mm og 5 mm varmeovergangsmotstander pr. mm mellomromtykkelse på tilnærmet 0,08 m<2,>h*°C/kcal (uten konveksjon).

Gjennom forskjellige publikasjoner (U5-P5 1 .988.664, DT-05 1.509.602, DT-05 2.263.353) var riktignok allerede kjent

at det ved oppdeling av rom lykkes å utelukke konveksjonsinnflyt-elser, men en fagmann på området kunne ut av dette ikke få noen impuls til å fore bort den varme som samlet seg opp i den indre plate hhv. i det isolerende sjikt i fasadeelementer, på en tilfredsstillende måte utover, ytterligere å forbedre varmedemningen for det isolerende sjikt på den ifolge oppfinnelsen anordnede måte og således skaffe en allsidig som varmf asadeelement brukbar konstruksjonsdel som ved tilsvarende utformning av mel-

lomveggene i det isolerende lag kan være helt. brannhemmende.

Det skal også bemerkes at tykkelsen av delrommene i

det isolerende sjikt samt det samlede antall av disse og dermed antallet mellomvegger må være optimalt under hensyn til to syns-punkter: For det forste må summen av delromtykkelsene ikke være for stor på grunn av den "pumpeeffekt" som må ventes, og for det annet skal man betenke at varmeovergangsmotstanden beregnet etter delromtykkelsen tiltar med avtagende delromtykkeIse. Den sistnevnte effekt ville i seg selv gjore det nærliggende å lage delrommene så tynne som mulig, fordi jo ved avtagende delromtykkelse fyllgassens konveksjon i det respektive delrom ennå avtar. Derved ville imidlertid antallet mellomvegger og derved tykkelsen av det samlede fasadeelement tilta, hvis det da ikke slik det ifolge oppfinnelsen kan være anordnet, anvendes stram-mede folier med minst mulig tykkelse som mellomvegger. Ved måling av varmeovergangsmotstander i avhengighet av delromtykkelse og delromantall samt pumpeeffekten for et fasadeelement, hvis dekkplate som vender mot bygningen, ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis kan bestå av en 1 mm tykk metallplate f.eks. aluminium-platB, lar seg disse effekter imidlertid uten videre beregne for oppnåelse av den onskede optimale verdi.

Ytterligere foretrukne utforelser. av oppfinnelsen, særlig også slike som angår fasadeelementets kantdekning, vil fremgå av vedlagte underkrav.

Ytterligere karakteristiske trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av folgende beskrivelse, hvor de forskjellige utforelseseksempler på en plateformet konstruksjonsdel eller et fasadeelement ifolge oppfinnelsen er beskrevet under henvis-ning til de skjematiske tegninger, idet fig. 1 viser en forste utforelse av et fasadeelement ifolge oppfinnelsen i snitt loddrett på platens flate, fig. 2 viser et annet eksempel på en utforelse i tilsvarende fremstilling som fig. 1, fig. 3 til 6 viser forskjellige typer forbindelser av indre og ytre plater for et plateformet fasadeelement ifolge oppfinnelsen, likeledes i snitt, fig. 7 og 8 viser forskjellige utforelser av kantut-formningen for et fasadeelement ifolge oppfinnelsen likeledes i skjematisk snitt, fig. 9 er et snitt gjennom kantområdet for en ytterligere utforelse av et fasadeelement ifolge oppfinnelsen loddrett på platens flate og fig. 10 til 14 viser lignende snitt som fig. 9 av andra utforelser, idet oppbygningen av det isolerende sjikt ikke er vist.

Ved det på fig. 1 viste utfbrelseseksempel på et plateformet varmfasadeelement ifolge oppfinnelsen er en ytre plate 10 etter innbygning av fasadeelementet i bygningens ytterside, altså vendende mot en iakttager som betrakter bygningen, hvilken plate ved den viste utforelse er en silikatglassrute, på sin innerside som vender mot den ikke viste bygningsvegg, belagt med et varmereflekterende belegg 12 av kjent type, f.eks. et pådampet sjikt, et pyralytisk påfort metalloksydsjikt eller lignende. Under dannelsen av et luftfylt rutemellomrom 14 er en indre

plate anordnet i en avstand bak den ytre plate 10. Den indre plate 16 består ved det på fig. 1 viste utforelseseksempel likeledes av en silikatglassrute og bærer på sin innerside som vender bort fra rutemellomrommet 14 og mot den ikke viste bygningsvegg, et fargesjikt 18. Fargesjiktet 18 som er påfort baksiden av den indre plate 16, har en slik farge og klarhet, hovedsakelig en gråtone, at farge- og klarhetsinntrykket for en isoler-glassrute simuleres, som dekker en etter påbygning på en bygnings yttervegg tilstøtende vindusåpning som stenger av et innvendig rom. Et isolerende sjikt 20 er forbundet med den indre plate 16 og det bak denne liggende fargesjikt 18. Dette kan f.eks. bestå skumplast, skumglass eller lignende. Naturligvis kunne også i stedet for en transparent indre plate 16 med et bak denne anordnet fargesjikt 1B anvendes en i seg selv farget indre plate med den onskede farge- og klarhetsverdi. Det er likeledes ikke påkrevet at den indre plate 16 består av silikatglass, det kunne tvert i mot være anordnet et annet materiale. Man kunne også tenke seg å erstatte den indre plate 16, fargesjiktet 18

og det isolerende sjikt 20 i det på fig. 1 viste eksempel med en eneste grå skumglassplate eller lignende.

Viktig for oppfinnelsen er, som det ved hjelp av det

på fig. 1 viste eksempel lett kan bli tydelig, at den av den ytre plate 10, det varmereflekterende belegg 12, rutemellomrommet 14 og den indre plate 16 samt fargesjiktet 18 bestående oppbygning ved betraktning fra yttersiden både med hensyn til refleksjonsevne og også med hensyn til fargeinntrykk viser en identisk refleksjon med isolerglassrutene, med hvilke vindusåpningene i bygningsveggen er dekket. Bare da oppnåes et full-

kommen enhetlig, arkitektonisk onsket utvendig utseende av bygningen.

For dette er det ikke bare av avgjorende betydning at det varmereflekterende belegg 12 er anbragt på samme måte som for de anvendte isolérglassruter, ved det viste utforelseseksempel altså på den indre flate av den ytre plate 10 som vender mot rutemellomrommet 14, men også at den indre plate 16, som enten kan være farget i massen eller også forsynt med det grå fargesjikt 1B - naturligvis kunne fargesjiktet 1B også være anordnet på den ytre flate av den indre plate 16 som vender mot rutemellomrommet 14 -, er slik valgt i sitt farge- og klarhetsinntrykk ved tilsvarende gråfarging, at det indre av rommet som er synlig gjennom vindusåpningene hhv. gjennom de isolérglassruter som dekker disse, blir simulert. Gråfargingen bevirker imidlertid at den solbestråling som trenger gjennom det varme-ref lekterende belegg 12 som er anordnet på den transparente ytterside 10, avgir sin resterende varmeenergi i det vesentlige til sjiktoppbygningen 16, 18, 20, som derved oppvarmes sterkt på grunn av den stedfinnende absorbsjon. Den opptatte varme kan ikke tilstrekkelig hurtig avgis til bygningsveggen over det ifolge oppfinnelsen anordnede isolerende sjikt 20. Av denne grunn er ved oppfinnelsen avvikende fra den ovrige fremgangsmåte ved isolérglassruter, hvor man normalt streber etter å velge rutemellomrommet 14 forholdsvis tykt for å oke varmemotstanden for isolerglassruten, rutemellomrommet 14 bare holdt i en tykkelse på hoyst 3 mm, ved det viste utforelseseksempel på 1 mm. Derved blir på en overraskende måte bortføringen av varme som

er absorbert i den indre plete 14 hhv. fargesjiktet 18 og det isolerende sjikt 20, hvilken ellers kan fore til en oppvarming på over 100°C, som undersSkelser har vist muliggjort til den ytre plate 10 som deretter lett kan avgi denne varme til atmosfæren. Derved hindres at forovrig synlige sterke volumvariasjo ner av rutemellomrommet 14 samt sterke avvikelser i utvidelsene av de forskjellig oppvarmede plater 10 og 16 finner sted. På denne måte kan det hverken opptre utillatelig hoye mekaniske påkjen-ninger på den kantforbindelse som forbinder platene 10 og 16, eller sterke deformeringer av platene 10 og 16, hvilke ellers ville fore til kraftige lokale forandringer og forvrengninger av refleksjonsbildet, hvorved det gjennom oppfinnelsen tilstreb-

ede formål, nemlig å oppnå en enhetlig fasadeutformning, ville være helt forgjeves.

Ved det på fig. 2 viste utforelseseksempel er det varmereflekterende belegg 12, tilsvarende kravene til de isolérglassruter som anvendes til fylling av vindusåpningene, anordnet på den ytre flate av den her av en silikatglassrute bestående indre plate 16 som vender mot rutemellomrommet 14. På den indre flate av den indre plate 16 som vender mot bygningsveggen, befinner seg igjen et grått fargesjikt 18 av den allerede beskrevne art. Til dette slutter seg det isolerende sjikt 2D såvel som endelig mot bygningsveggen en dekkplate 22 som eventuelt kan bestå av en metallplate eller lignende.

Det har på en overraskende måte vist seg at til trods for den ifolge oppfinnelsen anordnede lille avstand mellom platene 10, 16, eltså til trods for den lille tykkelse av rutemellomrommet 14 på hoyst 3, fortrinnsvis 1 mm, kan det hverken ved fremstillingen eller i innebygget tilstand eller ved transport finne sted noen beroring mellom platene 10 og 16 på grunn av håndteringsfeil eller lignende, slik at en skade på det varme-ref lekterende belegg 12 er utelukket. Heller ikke sterke varia-sjoner i trykk- og temperaturforholdene eller en sterk mekanisk belastning av fasadeelementets flater etter produksjonen forer til beroring av rutene.

De problemer som forbindelsen av platene 10 og 16 med den ifolge oppfinnelsen anordnede lille tykkelse av rutemellomrommet 14 forer med seg, lar seg lose på forskjellige måter, slik det er vist på fig. 3 til 6, idet andre detaljer vist på fig. 1 og 2, særlig fargesjiktet såvel som det isolerende sjikt og det varmereflekterende belegg er utelatt.

Ved det på fig. 3 viste eksempel er platene 10, 16 forbundet med hverandre ved hjelp av et U-profil 24 som ved 26 hhv. 28 er klebet eller loddet fast til platene 10, 16. I rutemellomrommet 14 befinner seg et torkemiddel 27 slik det er kjent for isolérglassruter. TBrkemiddelet 27 kan eventuelt være innleiret i en butylmasse eller lignende.

Ved det på fig. 4 viste eksempel er anordnet et kant-steg 30 bestående av plast, metall eller lignende, hvilket ved hjelp av et klebemiddelsjikt 32 står i forbindelse med platene 10,.. 1 6 . x ■ . !-■..•■ i X : r ■■ '■■ J - F • : '•■ 1 - " •' ■' <VLJ--> På''' f i'g. "5 er vi'st ét"'a'"nhe"t 'eksempel-' 'på' en utforelse,' hvor det" r kantområdet for rutéméliomrommet 14 er anordnet en klebernidd.elmasse -34. utenf or' tor kemiddelet. 27 . •

'"Fig. 6 viser endelig et eksempel på en utforelse, hvor platene1' 10, 12 er loddet umiddelbart til hverandre ved hjelp av et ibddemiddelsjikt '36.

Det er viktig at i alle..tilfeller er tykkelsen av.rutemellomrommet 14 så.liten at den ved den grå indre plate 16 hhv. fargesjiktet 18 og det isolerende sjikt 20 absorberte varme kan fores bort til. den ytre plate 10. . _

Det skal bemerkes at^ naturligvis-kan ikke.bare deri ytre plate 10, men også den indre plate•16 eventuelt bestå'av annet materiale enn silikatglass. Dette gjelder særlig for den indre plate 16 i det tilfelle at det varmereflekterende belegg 12 på

den av fig. , 1 synlige måte er anordnet på den indre flate av den ytre plate 10 som vender mot rutemellomrommet 14, hvorved., anordningen av det varmereflekterende belegg 12 naturligvis ret-ter seg etter kravene til de isolérglassruter som er anvendt til innsetning i fasadens vindusåpninger.

For .tilpasning til.de anvendte isolérglassruter '- eventuelt kan det her også dreie seg om vanlige enkelte glassruter - kan både den ytre plate 10 og den indre plate 16 selvfolgelig eventuelt foruten av klarsilikatglass også bes.tå av andre glass-typer, særlig av glass som er innfarget i massen. Ved.tilpas-ningen til oppbygningen av de glassruter som dekker vindusåpningene, kan.både den ytre plate 10 og den indre plate .16 eventuelt være ytterligere sjikt som ikke er .anordnet .ved vindusrutene, men som ikke må påvirke refleksjonen, for å opprettholde det jevne fasadéinntrykk.. Det kan også både for den ytre plate 10 og eventuelt også for den indre plate 16 anvendes ruter av forspehtglass eller glass-plast-laminater. 5jiktet 18 som simulerer bakgrunnsrommet, kan endelig i stedet for fargelakk eller, lignende også bestå av en egnet folie.

,,, ;Det- kan videre-være anordnet at rutemellomrommet 14 -. for ytterligere.-.ifplge oppfinnelsen tilstrebet reduksjon av- ' varmeledningsmotstanden mellom platene 10 og 16 fylles med en gass som leder varme bedre enn luft. Et eksempel på en slik

gass er helium, hvis varmeledningsevne ved 25°C er storre enn den for luft med en faktor 5,76. I et slikt tilfelle kan rutemellomrommet naturligvis være tykkere enn i tilfelle av luft og nærmere bestemt tilsvarende forholdet for varmeldningsevnene.

For kantforbindelsen er det naturligvis også mulig

med andre losninger enn de som er vist på fig. 3 og 6. Således viser fig. 7 en oppbygning, hvor dekkplaten 22 består av en metallplate som utover, det vil si i retning mot den ytre plate 10, er boyd om og h ar en flens 36 som strekker seg parallelt med dens kantområde. Torkemiddelet 27 befinner seg i en avstandsholder 40 som er anordnet mellom flensen 38 og kantområdet av den ytre plate 10, hvilken er storre enn den indre plate 16. Flensen 38, avstandsholderen 40 og den ytre plate 10 er ved hjelp av klebemasse 34 forbundet med hverandre på den viste og i og for seg for isolérglassruter kjente måte.

Det på fig. 8 viste eksempel skiller seg fra det på fig. 7 ved at flensen 38 på metallplaten 22 er forbundet med kanten av den ytre plate 10 umiddelbart ved hjelp av klebemiddelmasse - i stedet kunne også vært anordnet en loddeforbindelse. Den ytre omkretsflate av isolersjiktet 20 som vender bort fra

den indrB plate 16, har en avfaset flate 42, hvorved der mellom metallplaten 22 og den avfasede flate 42 oppstår et mellomrom, hvori befinner seg det i avstandsholderen 40 innleirede torkemiddel 27.

Befestigelsen av den indre plate 16 er ikke vist ved det på fig. 7 og 8 fremstilte utforelseseksempel. For dette formål finnes det et antall losninger, f.eks. ved hjelp av et ved rutekanten anordnet klebemiddel eller ved hjelp av et kantprofil som ligger an mot avstandsholderen 40 - vist på fig. 7 - hhv.

på metallplaten 22 - på fig. Det kan også mellom den indre plate forsynt med absorbsjonssjiktet 18 og isolersjiktet 20 eventuelt være anordnet et klebemiddelsjikt. Til forskjell fra den på fig. 7 og 8 viste oppbygning kunne det naturligvis også mellom sjiktet 18 og isolersjiktet 20 være et lite luftmellomrom, hvorved det ved oppfinnelsen loste problem, å fore bort den varme som absorberes i den indre plate 16, ville bli ytterligere forstorret, slik at også oppfinnelsens lære, å velge tykkelsen av rutemellomrommet 14 meget lite i fullstendig mot-

setning til de kjente isolerglassruters konstruksjon, ville bli ytterligere forsterket.

Forbindelsen mellom metallplaten 22 og den ytre plate 10 som er vist på fig. 7 og 8, kunne ved unngåelse av boyningen av metallplaten 22 også foregå ved at den ytre plate 10 såvel som metallplaten 22 forbindes ved hjelp av en avstandsholder 40, hvis bredde tilsvarer deres innbyrdes avstand, hvilken avstandsholder eventuelt kunne være loddet eller klebet fast til den ytre plate 10 såvel som metallplaten 22. En slik avstandsholder kunne også ha de nbdvendige innretninger, såsom spor eller lignende for opptak og feste av den indre plate 16 samt eventuelt av isolersjiktet 20.

Det er særlig fordelaktig at ved fasadeelementet ifolge oppfinnelsen er isolersjiktet 20 opptatt i lufttett lukket rutemellomrom, fordi dette gir muligheten for også å anvende fuktig-hetsfaisomme isolermeterialer. Det kunne også tenkes å innleire torkemiddelet 27 i vilkårlig mengde i selve isolersjiktet 20. Derved fremkommer den mulighet å fore inn vesentlig mer tbrke-middel i rutemellomrommet enn dette eileis ville være tilfelle, hvorved fasadeelementets levetid kan forlenges sterkt.

Dekkplaten 22 kan eventuelt, selv om dette heller ikke er vist på tegningen, være forsynt med ansatser og tilsvarende komplementære utsparinger som gir muligheten for å feste de enkelte fasadeelementer ved hjelp av egnede festeinnretninger, såsom skruer eller lignende, til bygningsveggen, hvoretter så etter anbringelsen av et bestemt fasadeelement det annet fasadeelement kan settes tett inntil. Derved ville den ytre omkrets av dekkplaten 22 i det minste i området for ansatsene stikke utenfor den for den ytre plate 10, for derved å muliggjore lett ansetning av festeverktoy.

Ved det på fig. 9 viste eksempel på et plateformet varmfasadeelement ifolge oppfinnelsen er en ytre plate 10 som etter montering av fasadeelementet vender mot en iakttager som betrakter bygningen, hvilken plate i det viste eksempel er en silikatglassrute, på sin innerflate som vender mot den ikke viste bygningsvegg, belagt med et likeledes ikke vist varme-ref lekterende sjikt av kjent type, f.eks. et pådampet sjikt,

et pyrolytisk påfort metalloksydsjikt eller lignende. Under

dannelsen av et luftfylt rutemellomrom 14 er der i en avstand bak den ytre plate in anordnet en indre plate 16. Den indre plate 16 består 'ved'<J>dét på; f'ig ; 9 ' v'i's te'"éksempél :'iikeiedes av en si likatg lass ru te dg gren se r "'med ' sin bort f ira 'rutemellomrommet 14 vendende side t il _e t k-i so'lersj ik't, hvis :oppby'gni'ngf skai? ' for-' klares ytterligere i de t-f olgénde i" -1 " PS ^deri" side "aNv : 'de t' iso l'ér-ende sjikt 20 som vender'mot tJygn in'gs'veg'gen'J' som^altså vender bort fra den indre pla té ' 1 6 ,' ■ bef inne? 's eg' "én -'dekk plate' 22'i'

form av en aluminiumplate méd én' tykkelse 'på' 1 mnn ' Den indre plate 16, hvis ytre dimensjoner védallé de 'på 'fi'g,: 9 '■og eftef-folgende figurer viste eksempler eir'-mindre*'enn de for den • ytre ~' r r plate 10, er på fig. 9 ved hjelp av en klebemiddelmasse'34 for' det forste forbundet -med . den fytre./plat.e, jVO og. f or ci^t.annet med en trapesf ormet avstandsholder H40. som fig j.en .:.v.ed ;.b jex-p. av.-klebe- :? middelmasse 34 står i . f orbindedse. med : dekkplaten 22 ... ■■"; , . i. ■

Som det fremgår av'fig.<r> 9, bes tår " de t'is oieren dé s'j ik t 20 av et antall delrom" 43 som er "fyrt"' méd' én ' gråss som leder' varme dårligere enn luft, f.eksV SF^,' 'hvilke rom' er skiit 'fra hverandre ved hjelp "av •skilléveggeV "411.' ' Skilleveggene 4'1 kan eventuelt tillate en gassut j evnrhg mellom" dé 'en kélt"e ' delrom 43 , men kan også som vist på f ig .. ,:9.',?-.sl u t/te • seg ;t e 11 inn til avstandsholderen 40. Hvis, slik, det ^kan være '.anordnet, ved et .foretrukket utf Brelseseksemp.el pfi •_opp;f.innelsen^ ;i det minste det. delrom - som grenser inntil den indre .plate. 22,-i lukket-;gass.te,tt overfor de ovrige delrom- og r-s.t.år-.. på sin. side.:• i ,forbindelse (med den; .ytre.: atmosfære, er det mulig å- .u.t j evner den.kjente, "pumpe effekt'V uten. deformering av dekkplaten ,22 ,~ .forovr.ig..-også uten ,deformering; ■-av; .:.. rutene 10, 16, ide.t.;det delrom is.om.: s:to.ter: innti-l ^dekkplaten. 22■.>•-. tillater en innbuktning, av. den me lromve.g g: 4^1: 'som-/avstenger i d et te. ' overfor de andre delrom, hvilKen mellomve.g.gjjortkan.bestå av r. <. elastisk folie, og således, m^l.ig.g j.or yolumuty^de.ls.e tay.. de delrom

som stoter inntil den, varmea.bsprberende.,.indre .plate ,1,6..- _ ..

Ved det. på? f ig-. 9-viste" eksempel' ha r "de :med" .aiu'miniums-+ folie belagte, tynne mellomvegger 4-1 som1 hindrer "eventuell, kon-" r ' veksjon i det isolerende s j i k.te tf 2 0. " ag-.\ j ir k er. v arme re.f 1 ek té rende , en tykkelse på respek.tive^iKvmm,L mens Idelrommené 4,-3,! respektive er 3,3 mm tykke..: Rutemellomrommet' 14' mellom 'den ytre pl-ate: 10T

og den indre pl at e - 16- kommun i se rer ~oy e r ut j e vnin gsåpninq en 44-

som vist, ved det fremstilte eksempel med mellomrommet mellom

den indre plate 16 og dekkplaten 22, hvilket danner det isolerende sjikt .20, slik at altså tykkelsen av rutemellomrowmet 14

må velges i samsvar med kravene til den tunge gass.

Det på fig. 10 viste eksempel, hvor i likhet med de på fig. 11 til 14 viste eksempler, den indre oppbygning av det isolerende sjikt 20 ikke er vist i detalj, skiller seg fra det som er vist på fig. 9, ved at der griper den trapesformede avstandsholder 40 om både det isolerende sjikt og den indre plate 16 og er direkte forbundet med den ytre plate 10 samt med den av 1 mm tykke metallplate bestående indre plate 22 ved hjelp av klebemiddelmasse 34. Den indre plate 16 er her forbundet med den ytre plate 10 ved hjelp av et loddemiddelsjikt 36 på en gasstett måte, og står folgelig ikke i forbindelse med det isolerende sjikt 20, slik at det her er mulig f.eks. mellom den ytre plate 10 og den indre plate 16, altså i rutemellomrommet 14 å anordne en gass med stor varmeledningsevne som begunstiger varmeavledning utover, mens ifolge oppfinnelsen anvendes i det isolerende sjikt 20 en gass med liten varmeledningsevne såsom Freon, CO2, SFg eller lignende.

På fig. 11 er dekkplaten 22 knekket i retning mot den ytre plate 10 og har en flens 38 som igjen er forbundet med avstandsholderen 40 med den ytre plate 10. Det på fig. 12 viste eksempel skiller seg fra foregående forsåvidt som avstandsholderen 40 i dette tilfelle ikke er direkte forbundet med den ytre plate 10, men bare griper om det isolerende sjikt 20 og står i forbindelse med den indre plate 16.

På fig. 13 og 14 er vist eksempler, hvor der ikke anvendes noen avstandsholder 40 slik som i eksemplene på fig. 1 til 4, men hvor flensen 38 av den metallplate som danner dekkplaten 22 - fig. 13 - er forbundet med den ytre plate 10 eller også - fig. 14 - er forbundet med den indre plate 16, nemlig loddet sammen med (36) eller klebet til (34). Forovrig er det til forbindelsen av avstandsholder, dekkplate, indre plate og ytre plate mulig for en fagmann på området etter valg å anvende lodde- eller klebeforbindeiser på den ovenfor beskrevne måte.

Ved alle de viste utforelseseksempler kan det isolerende sjikt 20 selvfolgelig også ha færre eller fler enn 3 mellomvegger 41 og dermed også tilsvarende farre eller flere delrom 43. Det skal også bemerkes at de på fig. 11 til 14 viste typer av kantutformning på fasadeelementet særlig også kan anvendes i det tilfelle hvor det isolerende sjiktet 20 ikke har den på

fig. 1 viste oppbygning, men består av formstabilt materiale.

Virkemåten for den på fig. 9 detaljert fremstilte oppbygning av det isolerende sjikt 20 fremgår av folgende betraktning:

Som allerede beskrevet, er mellomrommet mellom den

bak den ytre plate 10 under innskytning av det meget tynne rutemellomrom 14 anordnede indre plate 16 og dekkplaten 22 fylt med en gass med liten varmeledningsevne (5F^). Mellomveggene 41

som alle er tynne, nemlig med en tykkelse på respektive 1 mm,

er belagt med aluminiumsfolie, slik at varmeoverforingen gjennom delrommenes43 fyllingsgass bare foregår ved varmeledning, idet konveksjon bortfaller. Da aluminiumfoliene nesten fullstendig hindrer strålingsutveksling mellom mellomveggene, har delrommene respektive en stor varmeovergangsmotstand. Hvis det som for de viste eksempler anvendes SF^ som fyllingsgass, fåes for avstander mellom mellomveggene 41 fra 1 mm til 5 mm varmeovergangsmotstander pr. mm delromtykkelse på ca. 0.08 m 2.h.-°C/kcal (uten konveksjon).

Ved det på fig. 9 viste eksempel er avstanden for den ytre plate 10 og den indre plate 16, altså tykkelsen av rutemellomrommet 14, 1 mm. Avstendsholderen 40 har en tykkelse loddrett på planet for platene 10, 16 på 16 mm. For hele varme-overgangsmotstanden får man:

4 • 3,3 mm 4 • 0,292 = 1,17 m<2> «h^C/kcal 1 • 1,0 mm 1 . 0,095 = 0,095m<2>«h^C/kcal Ytterflater mot luft 0, 21 1 ,475

Av dette folger k = 0,68 kcal/m<2> • h <*> °C idet varme-overgangsmotstandene for alle vegger kan neglisjeres. Det skal i denne forbindelse bemerkes at naturligvis er også rutemellomrommet 14, som ved eksempelet på fig. 9 er fylt med den samme gass som delrommene 43, her tatt med i beregningen. Ved andre eksempler, hvor rutemellomrommet 14 er gasstett lukket mot det isolerende sjikt 20 som for fig. 10, 11 og 13, gir seg selv-følgelig en annen beregning. Særlig gunstig er for disse utforelser at for det isolerende sjikt 20, som allerede beskrevet, kan anvendes en gass med mindre varmeledningsevne, mens for rutemellomrommet 14 kan anvendes en fyllingsgass med stor varmeledningsevne slik det er onskelig for god varmeavlevering til den ytre atmosfære.

Ved alle eksempler kan forovrig som det fremgår av fig. 10 til 14, være anordnet en kantlukking 46 av kunststoff-masse eller lignende, hvorved der skaffes et integrert fasadB-element.

Claims

1. Plateformet konstruksjonsdel med en hovedsakelig transparent forste plate, en under dannelsen av et gassfylt rutemellomrom med en avstand bak denne anordnet, i det vesentlige ugjennomsiktig andre plate og en kantkonstruksjon som holder de to plater i en avstand, karakterisert ved at tykkelsen av rutemellomrommet (14) under bibehold av et fasesprang fast legeme - gass - fast legeme er valgt så liten at den varme som ved solbestråling fra den forste plate (10) opptas gjennom den ugjennomsiktige andre plate (16) i det minste for en stor del kan avgis til den hovedsakelig transparente forste plate (10) ved varmeledning.

2. Konstruksjonsdel, særlig fasadeelement til kledning av slike veggseksjoner på bygninger eller lignende som ligger mellom vindusåpninger, hvilke er forsynt med isolérglassruter bestående av enkelte glassruter anordnet med innbyrdes avstand, og hvis refleksjonsegenskaper er modifisert sammenlignet med flerdobbelte glassruter bestående av ubehandlede glassplater, særlig ved et varmereflekterende belegg anordnet på den flate som vender mot det mellom rutene foreliggende rom, av minst én av de enkelte plater, ifolge krav 1, karakterisert ved at den forste plate (10) er en etter montering av konstruksjonsdelen på yttersiden anordnet, transparent ytterplate som tilsvarer den utvendige rute i isolerglassrutene og at den andre plate (16) er en farget innvendig plate som med hensyn til sitt farge- og klarhetsinntrykk ved betraktning fra utsiden av bygningen eller lignende i samvirke med den utvendige plate simulerer farge- og klarhetsinntrykket av det ved isolerglassruten avstengte innvendige rom.

3. Konstruksjonsdel ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at rutemellomrommet (14) har en tykkelse på hoyst 5 mm.

4. Konstruksjonsdel ifolge krav 3, karakterisert ved at rutemellomrommet (14) er fylt med luft og har en tykkelse på hoyst 3 mm.

5. Konstruksjonsdel ifolge krav 4, karakterisert ved at rutemellomrommets (14) tykkelse er ca. 1 mm.

6. Konstruksjonsdel ifolge et ev kravene 1 til 5, karakterisert ved at den ugjennomsiktige andre plate (16) er utformet varmeisolerende.

7. Konstruksjonsdel ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at på den side av den forste plate (1D) som vender mot rutemellomrommet (14) er anordnet et varme-ref lekterende sjikt (12).

8. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at på den side av den andre plate (16) som vender mot rutemellomrommet (14) er der anordnet et varmereflekterende sjikt (12).

9. Konstruksjonsdel ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at den fBrste plate (10) og/eller den andre plate (16) består av silikatglase.

10. Konstruksjonsdel ifBlge et av de foregående krav, karakterisert ved at den andre plate (16) er farget i massen.

11. Konstruksjonsdal ifBlge krav 2 og 10, karakterisert ved at den andre plate (16) er farget i massen tilsvarende det onskede farge- og klarhetsinntrykk.

12. Konstruksjonsdel ifolge krav 10 eller 11, karakterisert ved at den andre plate (16) er gréfarget i massen,

13. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at den andre plate (16)'består av transparent materiale og bærer et fargesjikt (18).

14. Konstruksjonsdel ifolge krav 2 og 13, karakterisert ved at fargesjiktet (1B) er utformet for frem-bringelse av det onskede farge- og klarhetsinntrykk av konstruk-sj onsdelen.

15. Konstruksjonsdel ifolge krav 13 eller 14, karakterisert ved at fargesjiktet (18) er grått utformet.

16. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 13 til 15, karakterisert ved at fargesjiktet (18) er anordnet på den side av den andre plate (16) som vender bort fra rute-mellomrmmet (14).

17. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 13 til 15, karakterisert ved at fargesjiktet (18) er anordnet på den side av den andre plate (16) som vender mot rutemellom-romme t (14).

18. Konstruksjonsdel ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved et på den side av den ugjennomsiktige andre plate (16) som vender bort fra rutemellomrommet, anliggende isolerende sjikt (20) med liten varmeledning.

19. Konstruksjonsdel ifolge krav 18,. karakterisert ved en dekkplate (22) anordnet på den side av det isolerende sjikt (20) som vender bort fra den andre plate (16).

20. Konstruksjonsdel ifolge krav 19, karakteri sert ved at dekkplaten (22) består av en metallplate.

21. Konstruksjonsdel ifolge krav 19 eller 20, karakterisert ved at dekkplaten (22) er forsynt med flense-lignende ansatser samt til disse komplementære utsparinger for anbringelse av festeorganer, såsom skruer eller lignende.

22. Konstruksjonsdel ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at den forste og andre plate (10, 16) er klebet til hverandre eller loddet sammen ved konstruksjonsdelens kant.

23. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 1 til 21, karakterisert ved at den forste og den andre plate (10, 16) er forbundet med hverandre ved hjelp av et kantprofil (24, 30) som omgir platenes omkretskant.

24. Konstruksjonsdel ifolge krav 23, karakterisert ved at de to plater (10, 16) er loddet sammen med kant-profilet.

25. Konstruksjonsdel ifolge krav 23, karakterisert ved at de to plater (10, 16) er klebet sammen med k antprofilet.

26. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 19 til 25, karakterisert ved at omkretskanten av den forste plate (10) stikker lenger frem i konstruksjonsdelens plan enn den for den andre plate (16) og det isolerende sjikt (20).

28. Konstruksjonsdel ifolge krav 26 eller 27, k a r a k - terisert ved en avstandsholder (40) som griper om det isolerende sjikt (20), som er forbundet med dekkplaten (22), fortrinnsvis ved lodding eller klebning og fra denne stikker frem i retning mot den forste og andre plate (10, 16).

29. Konstruksjonsdel ifolge krav 27 og 2B, karakterisert ved at avstandsholderen (40) på sin fra dekkplaten (22) bortvendte side er forbundet med den andre plate (16) fortrinnsvis ved lodding eller klebning.

30. Konstruksjonsdel ifolge krav 26 og 2B, karakterisert ved at avstandsholderen (40) på sin fra dekkplaten (22) bortvendte side er forbundet med den forste plate (10) fortrinnsvis ved lodding eller klebning.

31. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 19 til 30, karakterisert ved at dekkplaten (22) i kantområdet er boyd mot den forste plate (10) og deretter knekket under frem-bringelse av en kantflens (38) som er parallell med planet for den forste og andre plate (10, 16).

32. Konstruksjonsdel ifolge krav 26 og 31, karakterisert ved at flensen (38) er forbundet med den forste plate (10) fortrinnsvis ved lodding eller klebning.

33. Konstruksjonsdel ifolge krav 27 og 31, karakterisert ved at flensen (38) er forbundet med den andre plate (16) fortrinnsvis ved lodding eller klebning.

34. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 28 til 30 og 31, karakterisert ved at flensen (38) er forbundet med avstandsholderen (40) fortrinnsvis ved lodding eller klebning.

35. Konstruksjonsdel ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved en kantavslutning (46) av kunst-stoff eller lignende.

36. Konstruksjonsdel ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved et torkemiddel (27) for rutemellomrommet (14).

37. Konstruksjonsdel ifolge krav 36, karakterisert ved at torkemiddelet er anordnet inne i rutemellomrommet (14) mellom den forste og den andre plate (10, 16).

38. Konstruksjonsdel ifolge krav 36 og et av kravene 28 til 30 eller 34, karakterisert ved at ttirkemiddelet (27) er anordnet inne i avstandsholderen, idet dette innvendige rom kommuniserer med rutemellomrommet (14).

39. Konstruksjonsdel ifolge krav 36 og et av kravene 32 til 34, karakterisert ved at det isolerende sjikt (20) er utformet massivt og er avfaset på sin mot dekkplaten (22) vendende ytterkant, og at torkemiddelet (27) er anordnet i det mellomrom som fremkommer mellom den avfasede flate (42) av det isolerende sjikt (20) og dekkplaten (22), idet dette mellomrom kommuniserer med rutemellomrommet (14).

40. Konstruksjonsdel ifolge krav 36, karakterisert ved at torkemiddelet (27) er innleiret i det isolerende sjikt (20), idet det isolerende sjikt (20) kommuniserer med rutemellomrommet (14).

41. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 19 til 40, karakterisert ved at det isolerende sjikt (20) er dannet ved hjelp av et mellom den andre plate (16) og dekkplaten (22) anordnet gassfylt rom som ved hjelp av minst ett med den andre plate (16) og dekkplaten parallelt mellomrom (42) er delt opp i delrom (43).

42. Konstruksjonsdel ifolge krav 41, karakterisert ved at det isolerende sjikt (20) har to skillevegger (41) og således tre delrom (43).

43. Konstruksjonsdel ifolge krav 41, karakterisert ved at det isolerende sjikt (20) har tre skillevegger (41) og således fire delrom (43).

44. Konstruksjonsdel ifolge krav 41, karakterisert ved at det isolerende sjikt (20) har fire skillevegger og således fem delrom (43).

45. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 41 til 44, karakterisert ved at skilleveggene (41) har en tykkelse på respektive hoyst 1 mm.

46. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 41 til 45, karakterisert ved at skilleveggene (41) respektive er utformet varmereflekterende på begge sider. I

47. Konstruksjonsdel ifolge krav 46, karakterisert ved at skilleveggene (41 ) respektive er dekket ved hjelp av en metallfolie på begge sider.

48. Konstruksjonsdel ifolge krav 47, karakterisert ved at den ved hjelp av metallfolier dekkede kjerne av skilleveggene (41) består av brennhemmende materiale såsom asbest eller lignende.

49. Konstruksjonsdel ifolge krav 48, karakterisert ved at skilleveggene (41) består av strammet metallfolie, såsom aluminiumfolie eller lignende.

50. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 41 til 49, karakterisert ved at delrommene (43) respektive har en tykkelse på 3 til 5 mm.

51. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 41 til 50, karakterisert ved at i det minste det mot dekkplaten (22) grensende delrom (43) er gasstett lukket mot de ovrige delrom og kommuniserer med den ytre atmosfære.

52. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 41 til 50, karakterisert ved at delrommene (43) kommuniserer med hverandre nær platenes kanter.

53. Konstruksjonsdel ifolge krav 52, karakterisert ved gjennomslipningsåpninger anordnet i skilleveggene (41) til forbindelse av delrommene (43).

54. Konstruksjonsdel ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at det isolerende sjikt (20) er fylt med en gass med liten varmeledningsevne.

55. Konstruksjonsdel ifolge krav 54, karakterisert véd at det isolerende sjikt (20) er fylt med en tung gass.

56. Konstruksjonsdel ifolge krav 55, karakterisert ved at det isolerende sjikt (20) er fylt med Freon, C02 eller 5F6<

57. Konstruksjonsdel ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at det mellom den forste plate (10) og den andre plate (16) liggende gassfylte rutemellomrom (14) er forbundet med det isolerende sjikt (20), særlig ved hjelp av en utjevningsåpning (44) i nærheten av kanten.

58. Konstruksjonsdel ifolge et av kravene 18 til 56, karakterisert ved at det mellom den forste plate (10) og den andre plate (16) liggende gassfylte rutemellomrom (14) er gasstett lukket overfor det isolerende sjikt (20).

59. Konstruksjonsdel ifolge krav 58, karakterisert ved at rutemellomrommet (14) er fylt med en gass som leder varme bedre enn luft.

60. Konstruksjonsdel ifblge krav 59, karakterisert ved at rutemellomrommet (14) er fylt med Helium.