NO145035B - Fremgangsmaate for aa bestemme komponentkonsentrasjoner i et proeveemne - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for å bestemme komponentkonsentra-sjoner i et prøveemne.

Description

Tannpleiemiddel.

Den foreliggende oppfinnelse går ut

på tannpleiemidler som innehoder stoffer som hindrer kariesfremmende matvarers virkning med hensyn til å bevirke tannkaries og/eller tannerosjon. Nærmere be-stemt går oppfinnelsen ut på at tannpleie-middelet som karieshemmende middel inneholder en organisk fosfatester som er vannoppløselig, ikke-giftig og velsmakende.

Visse faktorer angående den kariesfremmende virkning er alminnelig aner-kjent og godtatt i tannlegeyrket. De vik-tigste av disse faktorer er:

(1) Bakterier som frembringer syrer

(f. eks. Lacto-bacillusarter som danner melkesyre), er tilstede i munnhulen i større antall når karies er fremherskende.

(2) Karbohydrater utgjør et gunstig medium for dannelse av syre i munnhulen. Det i beskrivelsen anvendte uttrykk «kariesfremmende» matvarer betegner matvarer fremstilt av eller omfattende ett el-

ler flere karbohydrater.

(3) Syrer som dannes i munnhulen, vil angripe og oppløse noen av tennenes bestanddeler og gjøre tennene mer tilbøyelig til å bli utsatt for karies og erosjon. (4) Oppløsninger som inneholder opp-løst kalsium og fosfat, vil hindre syrean-grep og vil bevirke at menneskelig tannemalje som er myknet på grunn av syre, påny vil bli hård. Fluorider påskynder herdningsprosessen.

Den kariesfremmende virkning av disse syrer skyldes direkte berøring, vanligvis

over lang tid, mellom syren og tannstrukturen. Fagfolk er ikke helt enige om den nøyaktige mekanisme av den kariesfremmende virkning, men det er kjent at både i munnen og i dyrkningsmedier bevirker syrene mykning og erosjon av tannemaljen. Etter mykning og nedbrytning av tannemaljen, følger tannkaries.

Det er også kjent at den kariesfremmende virkning av disse syrer blir hindret ved tilstedeværelse av visse oppløselige uorganiske fosfater som natrium- eller ammonium-fosfat. Denne karieshemmende virkning finner sted i munnen eller i dyrk-ningsmediet, og skjønt mekanismen ikke er helt kjent, synes det å være en lokal sam-virkning mellom syren, det hemmende mid-

del og tannstrukturen.

Da dets virkning er lokal, bør det hemmende middel av fosfattypen være tilstede på samme sted som det kariesfremmende stoff. Den kariesfremmende virkning av syrene i munnen finner nødven-digvis sted på tannoverflaten hvor syren kommer i berøring med tannen. Det karieshemmende middel bør også være tilstede ved den samme tannoverflate.

En ulempe ved de fleste hittil ukjente karieshemmende midler er at de egner seg dårlig til å ta inn gjennom munnen. De oppløselige fosfater som f. eks. natrium-, ammonium- og magnesiumfosfat har en meget sterk og utpreget smak. Også visse organiske fosfater, som alkylfosfatestre, aralkylfosfatestre og disses salter har uhel-dig smak og er dessuten giftige. Fluorider har en karieshemmende virkning som er vel kjent, men de er i alminnelighet giftige, og anvendelsen av dem i bærere som tas inn gjennom munnen, krever en nøyaktig og omhyggelig kontroll. Skjønt stabile for-mer av kalsiumfosfat muligens er virk-somme under visse betingelser, er de i alminnelighet bare svakt oppløselige og har i likhet med natriumfosfat en sterk smak.

Organiske fosfatestre har tidligere vært foreslått anvendt i en rekke tannpleiemidler.

Fra fransk patentskrift nr. 935441 er det kjent å innlemme fosfogluconsyre i tannpasta for å hindre glycolyse. Denne forbindelse og andre forbindelser som er nevnt i det nevnte patentskrift, er ikke fosfatestre som omfattes av den foreliggende oppfinnelse, og har dessuten den ulempe at de er giftige.

Fra britisk patentskrift nr. 735 374 er det kjent å anvende overflate aktive fosfatestre i tannpleiemidler. Da forbindel-sene skal ha overflateaktive egenskaper, anvendes fosfatestrene av forbindelser med flere hydroksyl-grupper (f. eks. glycol, glycerol og sorbitol) ikke som sådanne, men f. eks. som deres estre med fettsyrer. Det antydes ikke i patentskriftet at de anvendte fosfatestre skulle ha karieshemmende egenskaper.

Det er nu funnet at der i en oppløselig organisk forbindelse som er ikke-giftig og har ubetydelig smak, kan tilveiebringes ak-tivt karieshemmende fosfat og at denne forbindelse kan innlemmes i tannpleiemidler, uten at smaken eller andre egenskaper påvirkes merkbart, samtidig som der allikevel skaffes en betydelig karieshemmende virkning.

I henhold til oppfinnelsen kan utvalgte ikke-giftige organiske fosfatsalter og særlig organiske kalsiumfosfater innlemmes i tannpleiemidler for å nøytralisere eller hindre den kariesfremmende virkning av syrer som dannes i munnen.

Den karieshemmende virkning av de stoffer oppfinnelsen angår, synes å skyldes kjemisk innvirkning på de kariesfremmende agenser eller på de tenner som ut-settes for disse. Innvirkningen eller reak-sjonen finner sted i munnen. Det vil der-for være innlysende at de karieshemmende midler som oppfinnelsen beskjeftiger seg med, kan anvendes effektivt i tannpleiemidler f. eks. tannpussemidler eller munnvann.

Man har funnet at egnede karieshemmende midler kan velges blant fosfatestre av organiske stoffer som inneholder hydroksylgrupper, og/eller salter av slike stoffer. Slike hydroksylholdige organiske stoffer hvorfra der kan avledes fosfatestre ved delvis eller fullstendig for-estring i hydroksylgruppen eller -gruppene, er flerverdige alkoholer, cyclitoler og mono-, oligo- og polysaccharider og deres salter.

Visse av disse fosfatestre eller salter av disse kan innlemmes i midler til rensning av tenner og forebyggende tabletter og pastiller og vil redusere forekomsten av tannkaries og tannerosjon hos dem som bruker disse stoffer.

For å velge brukbare karieshemmende midler fra denne gruppe av organiske fosfatestre er der utført utstrakte forsøk. Fra slike forsøk er det funnet at de forskjellige forbindelser har forskjellig grad av effektivitet med hensyn til karieshemmende egenskaper. Den karieshemmende virkning er også avhengig av den konsentrasjon som forbindelsen anvendes i.

Man har funnet at kaliumsaltet av fosfatester fremstilt fra sucrose er used-vanlig effektivt når det gjelder å redusere forekomsten av karies hos forsøksdyr. Natrium- og magnesiumsaltene av sucrose-fosfatestre er også karieshemmende, men i mindre grad enn kalsiumsaltet, og deres smaksegenskaper er ikke akseptable i like stor utstrekning.

Kalsium-, natrium- og magnesiumsal-ter av fosfatestre avledes fra andre suk-kerarter som f. eks. glucose og lactose, viste også karieshemmende virkning i utførte forsøk, men var ikke så effektive som kalsiumsucrosefosfat i sammenlignbare konsentrasjoner.

Av fosfatestre avledet fra flerverdige alkoholer ble både kalsium-, natrium- og

magnesiumsaltet av glycerolfosfatester funnet å være karieshemmende, skjønt hel-ler ikke disse er så effektive som kalsiumsucrosefosfat i sammenlignbare konsentrasjoner.

Fosfatestrene eller saltene av disse, valgt fra den ovennevnte gruppe, må fylle bestemte krav for å kunne anvendes som karieshemmende midler. Disse krav be-grenser sterkt antallet av stoffer som kan velges fra gruppen. Disse krav er: 1. De må ha en karieshemmende virkning.

2. De må være ikke-giftige.

3. De må være oppløselige.

4. De må være velsmakende eller smak-løse.

5. De må være forholdsvis billige.

Ved oppregning av disse krav vil det naturligvis forstås at kravene 2—5 gjelder konsentrasjoner som er tiltrekkelige til å oppfylle krav 1.

I det følgende er det gitt resultater fra prøver på visse av disse stoffer, særlig (men ikke begrenset til) kalsiumsucrosefosfat.

Eksempel A.

Når kalsiumsaltet av sucrosefosfat (Ca|.,H,,0,4P . 211,0, et ikke-giftig vann-oppløselig hvitt pulver med mild smak) ble satt til en prøvekultur i en konsentrasjon av 0,5 pst., hindret det korrosjonsvirkning av melkesyre på menneskelig tannemalje ved en så lav pH-verdi som 3,8. Regnet etter vekt er kalsiumsucrosefosfat like effektivt som natriumfosfat (Na^HPO,) (noe som betyr at det regnet etter mol-vekt er tre ganger så effektivt som natriumfosfat) når det gjelder å forebygge angrep av melkesyre på tannemalje.

Eksempel B.

Uttrukne mennesketenner hvis emalje var blitt svakt myknet (målt med Knoops mikro-hårdhetsprøve) ved innvirkning av melkesyre, ble senket ned i en oppløsning inneholdende 1 pst. kalsiumsucrosefosfat i nærvær av spytt. Etter neddykning i 6 da-ger var tennenes emalje påny blitt hård. Spytt i fravær av kalsiumsucrosefosfat fikk ikke de myknede tenner til å bli hårde på ny.

Eksempel C.

En rotteart av Osborne-Mendel-rasen som er ømfintlig for karies når den fores på en diet med et høyt innhold av raffi-nerte karbohydrater, ble brukt på å prøve effektiviteten av forskjellige salter av forskjellige organiske fosfater med hensyn til å redusere forekomsten av karies når disse salter tilsettes dieten i forskjellige konsentrasjoner. Et eksempel på arten av de resultater som ble oppnådd ved slike prø-ver, er som følger:

Alle bestanddeler av dieten var uten vesentlige mengder av fluorid. Når denne diet ble gitt til kontrollgrupper av den nevnte rotterase i et tidsrom av ca. 6 uker, utviklet dyrene karies. For hver serie av forsøk ble der anvendt kontrollgrupper.

Prøvegruppen av dyr fikk den samme grunndiet, men med tilsetning av forskjellige mengder av et salt av en organisk fosfatester godt blandet med det tørre for.

Graden av tannkaries hos rotter kan ut-trykkes på to måter: (1) Antall angrepne tenner uansett

hvor alvorlig skaden er.

(2) Antallet og alvorligheten av ska-dene.

Nedenfor er der angitt resultater fra to prøveserier (med hver sine kontrollgrupper) med kalsiumsucrosefosfat tilsatt dieten i de angitte mengder:

Enkelte av de organiske fosfater fra de nedenfor angitte klasser som er testet ved in vitro forsøk som beskrevet i eksempel A, in vivo forsøk som beskrevet i eksempel C, er angitt nedenfor: Kalsiumglycerolfosfat, kalsiummanni-tolfosfat, kalsium-magnesium-inositolfos-fat, magnesiumsucrosefosfat, dinatrium-sucrose-fosfat, mononatriumsucrosefosfat, kalsiumglucose-6-f osfat kalsium-fructose-1:6-difosfat, kalsiumgalactose-6-fosfat, kalsiumlactosef osfat, kalsiumribosefosfat, kalsiumxylosefosfat, kalsiumdextrinfosfat.

Alle disse stoffer har en hemmende virkning både på melkesyrens angrep på menneskelig tannemalj e og på hyppigheten av tannkaries hos rotter av Osborne-Mendel-rasen, slik det er beskrevet i eks-emplene A og C.

Karaktren av karies er slik at skjønt disse prøver indikerer at de nevnte stoffer er anvendelige til å hindre tannkaries hos mennesker, er det ikke mulig å skille kvan-titativt mellom stoffene når det gjelder deres innbyrdes effektivitet som karieshemmende middel.

Fordelene ved å anvende de karieshemmende midler ifølge oppfinnelsen fremfor andre organiske fosfater, uorganiske fosfater og fluorider som middel til å redusere forekomsten av tannkaries og tannerosjon ved tilsetning til et tannpleiemiddel ligger i de følgende forhold: 1. Ved anvendelse av visse salter av de angitte organiske estre av fosforsyre er det mulig å oppnå fosfater og metaller som kalsium, som bare i liten utstrekning er oppløselige mellom uorganiske fosfater, i en stabil oppløselig form. 2. I motsetning til uorganiske fluorider og enkelte andre organiske fosfater er de angitte organiske estre og deres salter ikke giftige. 3. I motsetning til uorganiske fosfater og enkelte andre organiske fosfater har de valgte organiske estre og deres salter en ikke ubehagelig, mild smak, og selv i høyere konsentrasjoner enn hva som skal til for maksimal karieshemmende virkning, påvirker de ikke merkbart smaken av tannpleiemidlet. 4. Som følge av dette kan de angitte stoffer tilsettes munnvann eller midler til rensning av tenner hvor deres oppløselig-het, ikke-giftighet, milde smak og beskyt-tende virkning på emalje gir dem fordeler fremfor uorganiske og kjente organiske fosfater eller fluorider. 5. De kan også innlemmes i en forebyggende tablett eller pastill som ville være nyttig for reisende og andre når de me-toder for tilførsel av det karieshemmende middel som er nevnt i punkt 4, ikke kan anvendes.

Det vil være klart at dannelse av kariesfremmende stoffer som melkesyre og innvirkningen av melkesyre på tennene krever en viss tid. For å sikre den mest gunstige virkning bør de karieshemmende midler ifølge oppfinnelsen være tilstede når de kariesfremmende stoffer (syrer) dannes, så den hemmende virkning opp-trer samtidig med den kariesfremmnde virkning. De karieshemmende forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan følgelig anvendes i tannpussemidler, munnvann, forebyggende pastiller og lignende.

Ved fremstilling av typiske tannpussemidler som omfattes av oppfinnelsen, blir det eller de nødvendige salter av de valgte organiske fosfatestre innlemmet i tann-pusseblandingene på en hvilken som helst egnet måte, avhengig av om der skal frem-stilles et pulver, en pasta eller et flytende middel. Til formålet tilsetter man passende blandinger av overflateaktive midler, bin-demidler, smakstoffer og andre fyllstoffer som skal til for å gi den ønskede form for tannpussemiddel.

Arten og konsentrasjonen av de anvendte salter av organiske fosfatestre vil være avhengig av den type av tannpussemiddel som ønskes fremstilt. Oppløselig-heten av de forskjellige salter av organiske fosfatestre varierer betydelig. F. eks. er kalsiumsaltet av sucrosefosfat godt opp-løselig i vann, mens dikalsiumsucrosefosfat og kalsiumglycerolfosfat er svakt oppløse-lige.

Mengden av de forskjellige anvendte salter av organiske fosfatestre er i alminnelighet slik at der fås en foretrukken konsentrasjon av ikke mindre enn 1 pst. salt oppløst i produktet. Mengden av uopp-løselig salt som anvendes i tannpleiemidler, kan gå opp til 100 pst., avhengig av arten av tannpussemidlet og om der anvendes andre slipemidler. Det vil være klart at disse relative konsentrasjoner av opp-løste og uoppløste salter i visse tilfeller kan oppnås med ett eneste salt av en organisk fosfatester.

Virkningen av organiske karieshemmende fosfatestre og/eller deres salter i

tannpussemidler eller munnvann kan for-sterkes ved tilsetning av visse fluorider i

en egnet form, muligens fordi den tidligere nevnte herdeprosess blir fremskyndet.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere belyst ved de følgende eksempler på tannpleiemidler :

Eksempel 1. Tablett.

Der ble fremstilt en tablett inneholdende 10 vektprosent kalsiumsucrosefosfat sammen med fyllstoffer som sukker, smakstoffer og bindestoffer.

Eksempel 2. Tannpasta.

Det ble fremstilt en tannpasta av

følgende sammensetning:

Den pulverformede tragant, metylpa-rahydroksybenzoatet, smakstoffene og far-gestoffene ble dispergert i glycerin. Saccha-rin, natriumlaurylsulfat og kalsiumsucrosefosfat ble oppløst i noe av vannet, og denne vandige oppløsning ble satt til glycerindis-persjonen og grundig blandet. Til denne blanding ble kalsiumfosfatet, som på for-hånd var blitt utrørt i det resterende vann, satt under kraftig omrøring.

Eksempel 3. Tannpasta.

Der ble fremstilt en tannpasta i over-ensstemmelse med oppskriften i eksempel 2, men med tilsetning av 2 pst. natriumfluorid i en egnet form.

Eksempel 4. Tannpasta.

Der ble fremstilt en tannpasta i henhold til oppskriften i eksempel 2, men med tilsetning av 0,4 pst. tinnfluorid i en egnet form.

Eksempel 5. Tannpasta.

Der ble fremstilt en tannpasta i henhold til oppskriften i eksempel 2, men med alt det tobasiske kalsiumfosfat erstattet med dikalsiumsucrosedifosfat.

Eksempel 6. Tannpasta.

Der ble fremstilt en tannpasta som angitt i eksempel 2, men med 50 pst. av det tobasiske kalsiumfosfat erstattet med dikalsiumsucrosedifosfat.

Eksempel 7. Tannpulver.

Der ble fremstilt følgende preparat:

Eksempel 8. Tannpulver.

Der ble fremstilt et tannpulver som angitt i eksempel 7 med tilsetning av 1 pst. natriumfluorid av egnet form.

Eksempel 9. Tannpulver.

Der ble fremstilt et pulver bestående av:

Eksempel 10. Tannpulver.

Som i eksempel 9, men inneholdende 5 vektprosent kalsiumsucrosefosfat.

Eksempel 11. Flytende tannpussemiddel.

Der ble fremstilt et preparat bestående av:

pH-verdi innstilt på 6,0

Farve- og smakstoffene ble satt til di-fosfatet, som sammen med alginatet ble dispergert i vann inneholdende laurylsul-fatet. Kalsiumsucrosefosfatet ble tilsatt og dispersjonen fortynnet med vann til det riktige volum. pH-verdien ble innstilt.

Eksempel 12. Flytende tannpussemiddel.

Som i eksempel 11, men med 0,5 pst.

natriumfluorid tilsatt.

Claims (2)

1. Tannpleiemiddel omfattende en bæ-rer som inneholder en organisk fosfatester og/eller et salt av en organisk fosfatester, karakterisert ved at bæreren som karieshemmende middel inneholder en mildtsmakende, ikke-giftig fosfatester av en flerverdig alkohol, en cyclitol eller et mono-, oligo- eller polysaccharid, eller et salt av en slik ester eller en blanding av slike estre og/eller salter, fortrinnsvis i en mengde av mer enn 1 vektprosent.

2. Tannpleiemiddel som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at det karieshemmende middel er kalsiumsaltet, natriumsaltet eller magnesiumsaltet av sucrosefosfat, glucosefosfat, lactosefosfat eller glycosefosfat.