NO145029B - Drivspeilprosjektil med pyroteknisk sats. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et drivspeilprosjektil med en på prosjektillegemet anordnet pyroteknisk sats.

Fra sveitsisk patent nr. 461309 er det kjent et drivspeilprosjektil med en pyroteknisk sats. Denne er full-stendig innsatt i en boring i prosjektillegemets bakre ende.

Da ved et drivspeilprosjektil prosjektillegemet van-ligvis består av tungmetall, fører innbyggingen av den i sam-menligning lette lyssats til en betydelig vektreduksjon for prosjektillegemet. Dette fører til at prosjektillegemet med en på denne måte anbragt lyssats vil få en mindre gjennomslags-kraft enn et tilsvarende prosjektil uten lyssats. Dessuten utgjør det materiale som tas ut ved fremstillingen av boringen et økonomisk tap sett ut fra den høye pris for tungmetallet.

Fra US patent nr. 3435768 er det videre kjent et drivspeilprosjektil med en lyssats. Denne er anbragt utenfor prosjektillegemet i en beholder som er fastgjort på hekkflaten til prosjektillegemet.

Da imidlertid ved drivspeilprosjektiler drivspeilet etter å ha forlatt løpet bremses sterkere ned på grunn av luft-motstanden enn prosjektillegemet, kan det ved en slik anordnet pyroteknisk sats forekomme at det finner sted en berøring mellom drivspeilet og den enda ikke helt ut av en boring i drivspeilet uttrukkede beholder for satsen. Dette påvirker an-slagsnøyaktigheten.

Fra fransk patent nr. 129 3712 er det videre kjent

et prosjektil med pyroteknisk sats som delvis rager ut av prosjektilets bakre ende. Derved er den pyrotekniske sats anbragt i en beholder som er meget tykkvegget og ved hvilken en del av totallengden utelukkende er påtenkt festing av beholde-ren på prosjektilet.

Ulempen ved denne anordning består deri at det må fjernes for mye tungmetall fra prosjektilet for å muliggjøre utbygging av denne beholder. Dette gir en tilsvarende redusert effekt for prosjektilet og blir dessuten dyrt.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å tilveiebringe et drivspeilprosjektil med en pyroteknisk sats ved hvilken materialtapet fra prosjektillegemet reduseres og

hvor prosjektilets effekt økes.

Dette blir oppnådd ifølge oppfinnelsen ved at bare en del av den pyrotekniske sats rager inn i en til dette formål anordnet fordypning i prosjektillegemets bakre ende, og at den ut av prosjektillegemet ragende del av den pyrotekniske sats er omgitt av en rørformet, ved begge ender åpen mantel som er festet i fordypningen 2 og utstrekker seg mot bunnen av fordypningen og hvis innside har et ringformet spor.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegninge-ne, som viser: fig. 1 et lengdesnitt av et drivspeilprosjektil,

fig. 2 - 6 i større målestokk lengdesnitt gjennom den bakre ende av prosjektillegemet.

Ifølge fig. 1 har et drivspeilprosjektils prosjek-tillegeme 1 i den bakre ende en fordypning 2, utformet som til prosjektillegemets lengdeakse koaksial blindboring med to av-snitt 2a og 2b med forskjellig diameter. Deri er bare en del av en lyssats 11 anbragt. Lyssatsen 11 er derved omgitt av en mantel 3. Denne mantel 3 er også i de følgende eksempler vist f. eks. som rørstykke. Den fremre del av denne i diameter re-duserte mantel 3 er innsatt med pressfeste i den trangere del av fordypningen 2b. Derved står en skulder 17 på mantelen 3 an mot en skulder 13 på prosjektillegemet 1. Den bakre del 3a til mantelen 3 har et ringspor 6, i hvilket det er innbøyet en tynnvegget krave 7 på prosjektillegemet 1. Mantelen 3 som har en boring med gjennomgående lik diameter står frem fra den bakre ende på prosjektillegemet 1 bakover inn i en sentral boring 8 i drivspeilhekkdelen som munner i en utsparing 9 i denne. Ved hjelp av et pressete, med hvilket mantelen 3 hol-des, blir det forhindret at ved avfyring av prosjektilet driv-ladningsgassene trenger inn i fordypningen 2b, antenner lyssatsen 11 ved dens fremre ende og at denne derved kastes ut bakover fra mantelen 3.

For å unngå en for tidlig antennelse av lyssatsen 11, blir denne først presset inn i den allerede i prosjektillegemet 1 festede mantel 3, når en med en bearbeidelsestempe-råtur på ca. 570°K sprøytet prosjektilmantel 12 av kunststoff er anbragt. Ved innpressing fyller lyssatsen 11 også et ringformet, i boringsveggen til mantelen 3 innskåret spor 16, hvorved den forankres i sporet.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 2 ligger en endeflate 4 på mantelen 3 an mot en skulder 13 som adskiller de to deler av prosjektillegemets fordypning 2a, 2b fra hver-andre .

En del av den på fig. 2 ikke nærmere viste lyssats 11 er således anordnet i mantelen 3 og den andre del i fordypningen 2b til prosjektillegemet 1, som har den samme diameter som boringen til mantelen 3. Da her mantelen 3 er anordnet i området ved en konisk støtteflate 14 på prosjektillegemet 1, kan den for å unngå et brudd i prosjektillegemet 1 ikke inn-settes med et pressete i fordypningen 2a. Et mellom endeflaten 4 til mantelen 3 og skulderen 13 anordnet tetningsmiddel 15 forhindrer inntrengning av drivladningsgasser i delen til fordypningen 2b.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 3 har prosjektillegemet 1 en i diameter ikke avtrappet fordypning 2, hvis diameter svarer til diameteren på den fremre del av mantelen 3. Derved er det mulig å feste mantelen 3 uten fare for et brudd

i prosjektillegemet 1 med pressete i fordypningen 2 til prosjektillegemet 1. Skulderen 17 til mantelen 3 ligger an mot en ringformet hekkflate 18 på prosjektillegemet 1.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 4 har fordypningen 2 til prosjektillegemet 1 ved den fremre ende et ringformet spor 19. Mantelen 3 har i opprinnelig tilstand (slik det er vist på'den høyre halvdel av fig. 4) en innover rettet flenskant 20. Til befestigelse av mantelen 3 blir flenskanten 20 ved plastisk deformasjon (venstre halvdel av fig. 4) trengt inn i sporet 19 og mot bunnen 5 til fordypningen 2, hvorved fordypningen 2 avtettes mot inntrengning av drivladningsgasser, og mantelen 3 forankres i prosjektillegemet 1.

Mantelen 3 kan også festes ved hjelp av en heftefor-bindelse i fordypningen 2 til prosjektillegemet 1. På fig. 5 er et klebestoffsjikt, f. eks. araldit, henholdsvis et hård-loddingasjikt, som danner denne forbindelse, betegnet med hen-visningstallet 21.

Ifølge fig. 6, høyre side, blir ved et ytterligere utførelseseksempel mantelen 3 forankret ved hjelp av en skive 22 i fordypningen 2 til prosjektillegemet 1, hvilken i opprinnelig tilstand (på fig. 6, høyre side stiplet inntegnet) er lett hvelvet og har en diameter som er lik den indre diameter på mantelen 3. Skiven 22 blir presset mot bunnen av fordypningen 24 og trykket flat. Ved den derved opptredende radi-elle utvidelse av skiven 22 blir den fremre ende av mantelen 3 presset mot veggen i fordypningen 2 og fastholdt ved denne. Ifølge fig. 6, venstre side, blir mantelen 3 holdt ved hjelp av et fortrengningslegeme 25 i fordypningen 2 til prosjektillegemet 1. Dette kan være utformet massivt eller som en skål. To av dens ytre begrensningsflater er koniske, hvorved den ene med den samme åpningsvinkel som bunnen av fordypningen og derpå følgende en flate med meget liten åpningsvinkel. Den største diameter til dette fortrengningslegeme 25 er noe større enn den^ytre diameter til mantelen 3. Derved blir ved innføring av fortrengningslegemet 25 tilveiebragt en radiell utvidelse av mantelen 3, og således er den fastklemt mellom veggen til fordypningen og fortrengningslegemet 25.

Målet om hvilket mantelen 3 kan stå frem bak hekkflaten til prosjektillegemet 1 må bestemmes ved forsøk. Etter oppdelingen av prosjektillegemet 1 og drivspeilet 10 må mantelen 3 først føres ut av boringen 8 til et drivspeil 10. Da imidlertid drivspeilet 10 øyeblikkelig etter oppdelingen for-later den inntil nu i fellesskap med prosjektillegemet 1 be-skrevne flyvebane, kan mantelen 3 bare stå så langt frem at be-røringen med drivspeilet 10 etter oppdeling er utelukket. Ellers ville målnøyaktigheten bli påvirket.

Den omstendighet at det mellom lyssatsen 11 og bunnen til fordypningen 5 ikke er anordnet noe mellomrom, bringer i tillegg den fordel at mantelen 3 ikke får noen belastning av drivgassene. Særlig kan gasstrykket over lyssatsen 11 virke på bunnen til fordypningen 5 og således umiddelbart,på prosjektillegemet 1.

Den fra prosjektillegemets bakre ende fremstående mantel 3 virker dessuten gunstig på de aerodynamiske egenskaper for prosjektillegemet 1.

Selvfølgelig er det mulig også å utstyre prosjekti-ler uten drivspeil på denne måte med lyssatser 11. Konstruk-sjonen ifølge oppfinnelsen omfatter også anbringelsen av en annen pyroteknisk sats istedet for lyssatsen, f. eks. en røk-sats.

Claims (3)

1. Drivspeilprosjektil med en på prosjektillegemet (1) anordnet pyroteknisk sats (11), karakterisert ved at bare en del av den pyrotekniske sats (11) rager inn i en til dette formål anordnet fordypning (2) i prosjektillegemets bakre ende, og at den ut av prosjektillegemet (1) ragende del av den pyrotekniske sats (11) er omgitt av en rør-formet, ved begge ender åpen mantel (3) som er festet i fordypningen (2) og utstrekker seg mot bunnen av fordypningen og hvis innside har et ringformet spor (16).

2. Drivspeilprosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at fordypningen (2) umiddelbart opptar en del av den pyrotekniske sats (11).

3. Drivspeilprosjektil ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at mantelen (3) rager inn til bunnen (5, 24) av fordypningen (2), og at det er anordnet midler (19, 20, 21, 22, 23, 25) for befestigelse av mantelen (3) .