NO143198B - Innretning for tilveiebringelse av trevirke av rundtoemmer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for tilveiebringelse av trevirke av rundtømmer, hvorved det midtre område av rundtømmerstammen bearbeides til slettkantvirke, og de utenfor det kantvirke som skal tilveiebringes liggende treavsnitt på

to innbyrdes overfor hverandre liggende sider av rundtømmerstam-men ved fremføringsbevegelse av rundtømmerstammen i sin lengderetning oppdeles sponløst i bord ved flere umiddelbart på hverandre følgende skjæreprosesser, med en fremføringsinnretning som opptar rundtømmerstammen og beveger den i lengderetning, og minst en bearbeidelsesinnretning ved hvilken det er anordnet flere kniver etter hverandre, hvilke kniver er sammenfattet i grupper, hvorved hver gruppe er anordnet i en ramme som kan dri-ves til svingebevegelse, og hvorved hver kniv er tilordnet en trykklist.

Med en kjent innretning av denne type (DT-OS 2514901) er det mulig å bearbeide hele rundtømmerstammen uten avfall til høyverdige trevirkeprodukter, hvis pris også tåler belastningen med høyere transportkostnader. Da innretningen arbeider vidtgående uten avfall og da det i alle de fremstilte trevirkedeler bibeholdes den massive trekarakter, oppnår man en vesentlig økning av den kubiske utnyttelsesgrad for stammen. På grunn av

o

knivenes svingebevegelse blir snittkreftene vesentlig redusert, slik at det kan oppnås forholdsvis høye snitthastigheter og store arbeidsytelser ved små krefter.

De med den kjente innretning oppnåbare overflatekva-liteter og dimensjonsnøyaktighet for de fremstilte treprodukter er riktignok forholdsvis høye. For å øke anvnendelsesmulighete-ne for den kjente innretning ytterligere, ønsker man' imidlertid også under vanskeligere driftsbetingelser, særlig altså ved meget høye arbeidshastigheter, forholdsvis stor tykkelse for de fremstilte bord, og ved ugunstige egenskaper for det tremateriale som.skal bearbeides fremdeles å oppnå en så god overflate-beskaffenhet og så stor dimensjonsnøyaktighet at det også kan fremstilles treprodukter til hvilke det i denne henseende stil-les meget høye krav.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er derfor å utforme den innledningsvis nevnte innretning slik at det kan oppnås en enda bedre overflatekvalitet og en enda større dimensjonsnøyaktighet for de fremstilte treprodukter.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved at det i bearbeidelsesretning foran trykklisten er anordnet en før-ingslist som berører ytterflaten for det tremateriale som skal bearbeides.

Ved anbringelsen av føringslistene kan det vidtgående forhindres oppspaltninger og riss i overflaten til de fremstilte treprodukter også ved ugunstige arbeidsbetingelser. Før-ingslistene bevirker en nøyaktig føring av trematerialet. Snittresultatene er med hensyn til overflatekvalitet og dimen-sjonsnøyaktighet av meget høy kvalitet. Ved oppdeling av trykklister og føringslister kan det tas optimalt hensyn til det faktum at trykklistene skal bevirke en mest mulig jevn forbliv-ende, forholdsvis høy forpressing av trematerialet og derfor må utformes smale, mens føringslistene må være brede for å gi en virksom føring av trematerialet for å unngå en for høy flate-pressing. Når det dreier seg om tremateriale som har forskjellige hårdheter fra den ene til den andre side, forhindrer før-ingslistene at en ensidig unnvikelse fremkommer i området ved trykklistene. Dette er av overordentlig viktighet for unngåelse av rissdannelser.

En videre utforming av oppfinnelsestanken er gjen-

o

stand for et underkrav.

Oppfinnelsen blir i det følgende nærmere forklart ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 et sideriss av en innretning for tilveiebringelse av kantvirke og bord av rundtømmerstammer,

fig. 2 et oppriss av den på fig. 1 viste innretning, hvorved knivene er vist i snitt og de øvre maskindeler samt trestammen er utelatt,

fig. 3a - c i forenklet fremstilling drivmuligheter for knivene,

fig. 4 i et forenklet sideriss drivinnretningen for en knivbevegelse ifølge fig. 3c,

fig. 5 et forstørret lengdesnitt gjennom verktøyene

i bearbeidelsesområdet til innretningen på fig. 1 og 2, og

fig. 6 et del-sideriss av verktøyet ifølge fig. 5.

Den på fig. 1 og 2 viste bearbéidelsesinnretning har et drevet kjedeleie 1 på hvilket rundtømmerstammen 2 transpor-teres. Stammen 2 blir av nedholdeinnretninger 3 trykket mot kjedeleiet. Drevne sentreringsinnretninger 4 griper stammen på siden og fører den mellom to overfor hverandre liggende anordnede grupper av skråttstilte kniver 5. Ved det på fig. 1 viste utførelseseksempel er knivene anordnet i en felles ramme 6 som er opplagret på to ved hjelp av en motor 7 drevne senteraksler 8, som gir rammen og de deri innspente kniver 5 en sirkelsvingebevegelse. Knivene 5 er skråstilt og anordnet slik at den på fig. 1 og 2 fra venstre mot høyre bevegede rundtømmerstamme først når inn mellom de lengst fra hverandre stående kniver og så beveges i retning av de tettere sammenstående kniver.

En nedholdeinnretning 9 og drevne sidesentreringsinn-retninger 10 danner sammen med kjedeleiet 1 uttrekksinnretnin-gen for det trevirke som er bearbeidet, f. eks. i form av en modell 11 eller et kantvirke 12 (fig. 1). En transportinnret-ning 13 transporterer det bearbeidede tremateriale videre.

På begge sider av bearbeidelsesinnretningen er det anordnet transportbånd 14 som trekker bort de tilveiebragte bord 15 (fig. 2) til viderebearbeidelse.

For å holde fremføringskreftene lavest mulig, unngå riss i trematerialet, oppnå mest mulig glatte overflater samt å muliggjøre en god tilpasning til trestrukturen, utfører knivene 5 en svingende bevegelse. Fig. 3a viser skjematisk en veivakseldrift for en knivbevegelse parallell til kniveggen. Man får derved et trekkende snitt. Skjer slagbevegelsen ved hjelp av veivakseldriften i en vinkel til kniveggen (fig. 3b), så fører knivdriften ved nedoverbevegelsen også en stor del av snittkraften, slik at fremføringsdriften blir avlastet. Ved den dobbelte veivakseldrift ifølge fig. 3c utfører knivene 5

en sirkelsvingebevegelse.

Enkeltheter ved et utførelseseksempel for en drivinn-retning for knivbevegelsen er vist på fig. 4, hvorved det skjematisk er fremstilt den dermed oppnådde bevegelsesretning for en kniv. Motoren 7 driver over en remdrift 7.1 eksenterakslene 8 som ved hjelp av en kjededrift 8.1 er forbundet med hverandre for lik gang. På akslene 8 er det påkilt eksentre 8.2.

Ved utførelsen ifølge fig. 4, som svarer til den på fig. 1 viste drift, løper eksentrene 8.2 hver i boringen til en med knivrammen 6 forbundet lagerbukk 6.1. Ved denne anordning utfører hvert punkt på knivrammen 6 og dermed også hvert punkt på knivene 5 en sirkelformet bevegelse.

Fig. 5 og 6 viser verktøyanordningen i enkelttrekk. Hver gang en knivholder 5.1 bærer en i lengderetning innstill-bar kniv 5 og danner med en trykklist 5.2 en glide- og fast-pressingskant for det fra den etterfølgende kniv fjernede bord 15. Derved blir det forhindret at den av kniven 5 tilveiebragte kilespalt løper for langt forut for knivkanten og tilveiebringer et innriss i trematerialet. Samtidig blir treet ved hjelp av trykklistene 5.2 ført i bearbeidelsesområdet. Knivene 5 blir hver innstillbart festet ved hjelp av en påskrudd klemplate 5.4 på knivholderen 5.1.

For ytterligere føring og påvirkning av overflate-kvaliteten er det anbragt føringslister 5.3 på hver knivholder 5.1 hver gang i bearbeidelsesretning foran trykklistene 5.2. Likeledes som trykklistene 5.2 består føringslistene 5.3 for-trinnsvis av et mot friksjonsslitasje meget bestandig materi-ale, f. eks. sintret hårdmetall eller sinterbronse.

Som det fremgår av fig. 5 ligger føringslistene 5.3 tilnærmet i midten mellom hver gang en trykklist 5.2 og den forangående kniv 5. Føringslistene 5.3 hvis anløpskanter er avskrånet, fører den derimellom anordnede tredel og utøver derved samtidig fra begge sider et trykk mot treoverflaten. Derved blir dannelsen av riss eller oppspaltinger vidtgående unn-gått. Som gunstig fremkommer også at treoverflaten allerede glattet og, ihvert fall delvis, komprimert når frem til de neste trykklister 5.2. Når det dreier seg om tremateriale som har forskjellige hårdheter fra den ene til den andre side, forhindrer føringslistene 5.3 at det fremkommer en entydig unnvikelse i området ved trykklistene 5.2. Dette er for unngåelse av innriss av overordentlig viktighet. Som man likeledes ser av fig. 5, ligger eggen til den etterfølgende kniv 5 omtrent i høyde med trykklistene 5.2 eller noe bak disse, dvs. den spon-løse oppdelingsprosess begynner i umiddelbar nærhet av trykklistene 5.2.

Som man likeledes kan utlede av fig. 5, er det også foran de forreste kniver 5 hver gang anordnet en trykklist 5.2

og foran denne en føringslist 5.3. Den til disse forreste før-ingslister 5.3 kommende treoverflate kan være forglattet ved hjelp av freseverktøy 30.

Fig. 6 viser i et utsnitt den skrått oppstilte anordning av knivene 5, de til hver knivsegg tilordnede og over hele lengden seg utstrekkende trykklister 5.2 og de parallelt til knivseggene og trykklistene 5.2 anordnede og likeledes over hele lengden utstrakte føringslister 5.3. Da knivene 5, knivholderne 5.1, trykklistene 5.2 og føringslistene 5.3 er anordnet felles i den til en svingebevegelse drevne ramme, utfører også føringslistene 5.3 en svingebevegelse. Derved blir ikke bare oppnådd en reduksjon av friksjonskraften mellom føringslister 5.3 og treoverflaten, men det blir med forholdsvis lite kraft-oppbud også oppnådd en ekstra glattevirkning, da føringslistene 5.3 utjevner ujevnheter i treoverflaten ikke bare i tremateria-lets løperetning, men også på tvers av denne.

Føringslistene 5.3 kan være innsatt og festet i spor, f. eks. svalehalespor, på knivholderne 5.1 eller kan være anbragt direkte ved skruing, lodding eller klebing. På samme måte kan også trykklistene 5.2 være festet til knivholderne 5.1.

Før bearbeidelsen kan rundtømmeret på vanlig måte forberedes ved vanning, koking eller damping, alt etter treart også med kjemiske tilsetninger.

Claims (2)

1. Innretning for tilveiebringelse av trevirke av rund-tømmer stammer , hvorved det midtre område av rundtømmerstammen bearbeides til kantvirke, og de utenfor det kantvirke som skal tilveiebringes liggende trematerialavsnitt ved to overfor hverandre liggende sider av rundtømmerstammen ved fremføringsbeveg-else av rundtømmerstammen i dens lengderetning oppdeles sponløst

i bord i flere umiddelbart på hverandre følgende skjæreprosesser, med en fremføringsinnretning som opptar rundtømmerstammen og beveger den i lengderetning, og minst en bearbeidelsesinnretning ved hvilken flere kniver er anordnet oppstilt etter hverandre, hvilke kniver er sammenfattet til grupper, hvorved hver gruppe er anordnet i en til en svingebevegelse drivbar ramme, og hvorved hver kniv er tilordnet en trykklist, k a r-akterisértved at det i bearbeidelsesretning foran trykklisten (5.2) er anordnet en føringslist (5.3) som berører ytterflaten for det tremateriale (2) som skal bearbeides.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at føringslisten (5.3) er festet til den knivholder (5.1) som bærer den forangående kniv (5).