NO129804B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av et jarebånd med fremstikkende løkker, nålstol for utførelse av fremgangsmåten og band fremstilt ifølge fremgangsmåten, særlig glidelåser.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til ved hjelp av en nålestol å fremstille et bånd som på en av sine kanter er forsynt med en jare med utstikkende løkker.

En vevning som har en jare forsynt med utstikkende løkker i samme plan som vevningen kan være fremstilt enten av rent ornamentale grunner, i hvilket tilfelle løkkene utelukkende spiller en dekorativ rolle, eller av tekniske grunner, i hvilket tilfelle løkkene har en helt bestemt oppgave. Til denne siste kategori hører særlig bånd for glidelukning med inkorporerte hekteelementer. Man kjenner allerede bånd for lukning med en glider hvor hekteelementene består av de enkelte viklinger av en skruelinj ef ormet f jaer som er prefabrikert og inkorporert i båndet under dets vevning i form av en kantrenningstråd. Det er en slik løsning som er beskrevet i det tyske patent nr. 1.902.082. For-øvrig har det vært foreslått bånd for glidelukning hvor hekteelementene består av en vefttråd som båndenes jarekant lager fremstikkende løkker hvis hoder er deformert for å gi disse en hektende egenskap. Slike bånd er særlig beskrevet i det tyske patent nr. 1.022.981, men det er ikke gitt noen~indikasjon på en fremgangsmåte som tillater fremstilling av bånd som har den beskrevne struktur. Det tyske patent nr. 1.171.659 beskriver også et bånd for glidelukning, hvilket omfatter en vefttråd slik anordnet at det dannes løkker hvis hoder er deformert for å kunne tjene som hekteelementer for en glidelukning. Intet er imidlertid sagt om hvordan man skal kunne oppnå denne struktur, men tegningene viser at det dreier seg om en vevning med dobbelt tykkelse, hvilket antyder at fremstillingen av et slikt bånd nødvendiggjør at man tyr til to par av to lag renningstråder hvor hver, ett par for å realisere deni øvre del av vevningen med dobbelt tykkelse og det annet for fremstilling av den nedre del av denne vevning. Etter tegningene omfatter denne struktur ikke annen vefttråd enn den som utgjør selve løkkene.

Det finnes to eldre publikasjoner, nemlig de tyske patenter nr. 191.292 og 196.362 som beskriver en skyttelstol utstyrt med en hjelpenål med gaffelformet hode bestemt til å hekte kantrenningstråden og sammen med denne å danne utstikkende løkker som befinner seg langsmed lengden av vevningens jare, hvilket ved fremstillingen er et ornamentalt bånd med dekorative løkker. Lengden på disse løkker avhenger av forløpet av hjelpenålen, hvilken er anordnet parallelt med renningstrådene til høyre for skjellet og forskyver seg langsetter, idet omfanget av denne bevegelse be-stemmer løkkens lengde.

Man vet at for fremstilling av bånd i sin alminnelig-het og spesielt for fremstilling av glidelukninger, er det av inter-esse å anvende en nålestol som i forhold til en skyttelstol har velkjente fordeler. Imidlertid har nålestolen også noen ulemper, særlig når den anvendes for fremstilling av band med en Uåre med utstikkende løkker hvis løkker er dannet av vefttråden. Disse løkker kan bare oppnås på veft"tråden på kantene av jaren ved hjelp av hvilken nålen innfører vefttrådene og dette gjøres ved å ty til en falsk renningstråd med begrenset lengde som utgjøres av en hjelpetråd av metall eller et syntetisk materiale som ved en av sine ender er festet til et punkt på stolen som tvinger denne ende til å følge et av renningstrådlagene i deres bevegelser, og som ved sin annen ende tas i vevingen over en liten lengde, Denne annen ende trekker seg litt etter litt ut av vevningen ettersom båndet går frem og frigjør således veftløkkene som utgjør de utstikkende løkker.

Det er en slik falsk renningstråd som den fremgangsmåte som er beskrevet i det svenske patent nr. 215.108 tyr til, og hvilket angår et helt spesielt problem, nemlig fremstilling av bånd for glidelukninger og de dannede løkker i denne fremgangsmåte utgjør hekteelementene for disse lukninger. Da denne fremgangsmåte er tilpasset det spesielle problem som er knyttet til samtidig fremstilling av to halvdeler av en glidelukning, er ikke desto mindre den falske renningstråd anordnet i midten av et av de to lag av renninger og ikke på kanten av dette lag som tilfelle ville være hvis fremgangsmåten var anvendt for fremstilling av en eneste halvdel av glidelukningen. I det siterte patent har den falske renningstråd form av en stang som tjener som dor omkring hvilken det dannes løkker. Ved hjelp av denne falske renningstråd er det ikke mulig ved hjelp av en nålestol å realisere løkker som skal befinne seg på den motsatte kant av den ved hvilken veftnålen trenger inn da på denne motsatte kant skal dobbeltvefttrådene være forbundet med hverandre på en eller annen måte, særlig ved hjelp av en anordning analog med den som man anvender i symaskiner for å holde sytråden på siden av vevningen som er motsatt nålen, nemlig kjedepunktet, holdetråden etc. Denne forbindelse er nødvendig for å holde de dobbelte vefttråder på plass og for å hindre at de glir ut av vevningen og for å flette inn den siste renningstråd og unngå at den slipper ut av vevningen. Den motsatte kant til den kant som gjennomtrenges av veftnålen er således opptatt av den anordning (krok eller annet) som sikrer denne stans av de dobbelte vefttråder og man ville ikke kunne anordne en falsk renningstråd.

Idet det igjen vises til det franske patent nr. 1.280.111 som også nevner anvendelse av en falsk renningstråd (kalt "fil de défilé") for foruten vevningen av et bånd for glidelukning å danne utstikkende løkker som er laget av en spesiell vefttråd og bestemt til å utgjøre hekteelementer. Selve båndet har en vevet struktur med dobbelt tykkelse hvori visse renningstråder er innlemmet i den del som ikke er fremstikkende av løkkene.

Foreliggende oppfinnelse foreslår en fremgangsmåte som atskiller seg fra de kjente fremgangsmåter ved at den tillater ved hjelp av en nålevevstol å fremstille et bånd som på den jare som er motsatt den kant hvor de dobbelte vefttråder er innført og som utgjør båndets jareinnslag har jareløkker som er utstikkende i vevningens plan og som er fremstilt ved hjelp av en spesiell vefttråd. Disse løkker kan ha et dekorativt formål, men de kan også ha et spesielt teknisk formål som består i å tjene som hekteelementer i en glidelukning hvor båndet utgjør en av de to halvdeler. I dette tilfelle er det fordelaktig at den spesielle vefttråd i området for løkkenes hoder har en deformering bestemt til å lette hektingen av løkkene når disse er innført mellom liknende løkker på det annet bånd som utgjør den annen halvpart av glidelukningen. Denne deformering som er lokalisert til hodene av løkken kan være forinn-trykket på den spesielle vefttråd eller være trykket på plass under dannelsen av løkkene. Om det dreier seg om et ornamentalsk bånd med dekorative løkker eller om bånd for glidelukning, har dette bånd i kantsonen, hvor det befinner seg innført en spesiell vefttråd, en vevstruktur med dobbelt tykkelse forsynt med mellomliggende forbindelser.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er å skaffe en fremgangsmåte som tillater at det fremstilles et bånd ved hjelp av en nålestol og med fremstikkende løkker, hvor disse løkker er dannet ved hjelp av en hjelpevevtnål og fremkommer på den av båndets kanter som er motsatt den kant ved hvilken denne hjelpeveftnål trenger således på den kant ved hvilken dsn vanlige veftnål trenger inn. Denne fremgangsmåte karakteriseres ved at man ved minst en del hvilken befinner seg på siden av innføringen av vefttrådene av en av de to hovedlag av renningstråder som er nødvendig for vevningen av det nevnte bånd, legger over et hjelpelag som er dannet av hjelperenningstråder, og at man bringer dette hjelpelag til å følge bevegelsene ved åpningen av skjellet som dannes av dette hovedlag under vevningen, og ved at i det minste under visse av disse åpninger av skjellet 'innføres en jaretråd i åpningen som befinner seg mellom dette hovedlag og hjelpelaget, idet denne inn-føring finner sted ved hjelp av en hjelpenål som av en dobbelt-veft og motsatt av måten for de dobbelte vefttråder for båndet,

og ved at man utenfor disse lag på siden av båndets kant holder tilbake hodene på de således dannede dobbelte jarevefttråder,

og ved at man frigjør disse hoder fra de dobbelte jarevefttråder etter fullføring av flere åpningsbevegelser for skjellet etter denne innføring, slik at disse hoder, når de er frigjort, utgjør de nevnte utstikkende løkker.

Denne fremgangsmåte gjør det mulig å fremstille et bånd med fremstikkende løkker som skal utgjøre den ene halvdel av en glidelås, og man bruker i dette tilfelle en jaretråd som, i det minste i de deler som skal utgjøre de fremstikkende løkker, består av et deformerbart materiale og man frembringer ved de fremspringende løkketopper en lokal deformasjon som gir trådens tverrsnitt en form som gjør.det mulig for de fremstikkende løkker å hake seg inn mellom de tilsvarende fremstikkende løkker fra den andre glide-låshalvpart.

En annen del av oppfinnelsen er en nålstol hvor man ut-øver oppfinnelsens fremgangsmåte, og som omfatter minst en veftnål forbundet med en krok og beregnet for innføring av vefttråden i form av dobbeltlagte tråder, samt minst en hjelpenål som skal innføre, likeledes i form av dobbeltlagt tråd, jaretråden. Denne nålstol er karakterisert ved at den er utstyrt med fastholdingsorganer som holder på plass vendeløkkene, i form av en løs nål (frinål) anordnet parallelt inntil båndet på motsatt side i forhold til den side hvor hjelpenålen føres inn i mellomrommet mellom det ene hovedvarpbåndet og tilleggsvarpbåndet, idet frinålen blir omsluttet av den dobbelte jaretrådens vendeløkker og fastholder disse i retning på tvers av båndet samtidig som løkkene gis mulighet til å gli av langs nålen etterhvert som båndet veves, samt organer som holder frinålen i samme stilling foran hver omhylling med jaretrådens løkker.

Når nålstolen er beregnet for fremstilling av glidelås-bånd, omfatter den også innretninger som gir de fremstikkende løk-kenes tverrsnitt en permanent deformasjon som utvider dette tverrsnitt i retning parallelt med båndet, og på den måten gir de fremstikkende løkkene den nødvendige form slik at de kan kroke seg inn i hverandre i en glidelås.

En tredje del av oppfinnelsen er båndet fremstilt i henhold til fremgangsmåten. Dette båndet er karakterisert ved et hovedbånd og en jare som omslutter en jaretråd anordnet i spiral hvor spiralens forreste deler stikker utenfor jarekanten og utgjør fremspringende løkker, at hovedbåndet danner et enkeltvevet dukmønster ved sammenveving av dobbeltlagt veft med varp <p>g at jaren er dannet i dobbelt tykkelse med mellomliggende forbindelse, bestående av et nedre lag dannet ved sammenveving av en første rekke av dobbelte vefttråder med en forste rekke varptråder slik at det nedre lag ligger inntil nevnte spiral og utgjør en av jarens sider, samt et øvre lag dannet med sammenveving av en andre rekke dobbelte vefttråder med en rekke tilleggs-varptråder og en andre rekke varptråder, idet øvre lag ligger inntil spiralens andre side og danner jarens andre side, samt mellomliggende forbindelser dannet av gjennomgående trådpartier fra nevnte andre rekkes dobbelte tråder og av gjennomgående trådpartier fra den andre rekken av varptråder, hvilke gjennomgående trådpartier går fra det ene lag til det andre og ligger mellom naboviklinger i spiralen slik at trådpartiene er omsluttet av bakre del av spiralviklingene.

Når båndet skal utgjøre den ene halvpart i en glidelås, består jaretråden, i det minste i den del som utgjør viklingene,

av et deformerbart materiale, og trådens tverrsnitt frembyr i vik-lingenes fremstikkende ender en viss deformasjon som gjør det mulig for disse fremstikkende viklinger eller løkker å hake seg inn mellom tilsvarende løkker i glidelåsens andre halvpart,

Den følgende beskrivelse omhandler i forbindelse med

de vedlagte tegninger fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, et eksempel på en nålstol for utførelse av fremgangsmåten, et eksempel på

en spesiell nålstol for fremstilling av glidelåser og et eksempel på et bånd fremstilt ifølge fremgangsmåten. Det henvises til tegningene, hvor: Fig. 1 er en skjematisk fremstilling av fremgangs-må t en,

Fig. 2 og 3 viser forenklet, sett ovenfra og fra

siden, en del av en nålstol ifølge oppfinnelsen,

Fig. k viser sett ovenfra og i stor målestokk et

bånd fremstilt på en nålstol som vist på fig. 2 og 3i

Fig. 5» 6 og 7 viser en utførelse av en frinål i henhold til oppfinnelsen, anvendt på nålstolen vist på fig. 2 og 3, idet fig. 5 og 6 er planriss og fig. 7 er et snitt langs planet VII-VII på fig. 6,

Fig. 8 og 9 viser en annen variant av frinålen, fig.

8 er et planriss og fig. 9 et snitt gjennom planet IX-IX på fig. 8, Fig. 10 og 11 viser en tredje variant av frinålen, fig. 10 er et planriss og fig. 11 viser et snitt gjennom planet XI-XI på fig. 10, Fig. 12 og 13 viser deler av bånd beregnet som glide-låselementer i henhold til oppfinnelsen, fig. 12 er et sideriss og fig. 13 er sett ovenfra, Fig. lh er et snitt gjennom planet XIV-XIV på fig. 13, Fig. 15 viser i planriss en fjerde variant av frinålen i henhold til oppfinnelsen, synlig på fig. 2 og 3, samt tilhørende tverrsnitt, Fig. l6 - 21 viser forskjellige eksempler på former som kan brukes på frinålen, Fig. 22 - 2k viser sett ovenfra tre eksempler på en hjelpeinnretning som nålstolen på fig. 2 og 3 kan omfatte for utførelsen av fremgangsmåten,

' Fig. 25 er en perspektivisk detaljtegning, hvor delene delvis er trukket fra hverandre og skåret bort,' av oppbygningen hos et bånd fremstilt ifølge oppfinnelsen,

Fig. 26 og 27 er skjematiske snitt, respektivt tverrsnitt og lengdesnitt, gjennom båndet vist på fig. 25, hvor snittene er foretatt i retning A og B respektivt.

Den oppfinneriske fremgangsmåte er vist skjematisk på fig. 1. Man ser de to hovedvarpbånd 1 og 2 med varptrådene 3.

Man har på skjemaet forutsatt at varptrådene alternerende går ut i to varpbånd, idet tråder med ulike tall, 3^, 3^..... 3 danner varpbåndet 1, mens varptrådene med like tall, 32> 3^, .....3^g, danner varpbåndet 2. Båndets vefttråder utgjøres av dobbeltlagte tråder som f.eks. den dobbeltlagte tråd k, hvor tilbakebøyningen eller løkken 5 avslutter de to trådpartiene 4, og k^. Dobbelt-trådene innføres fra båndkanten 6 i pilretningen 7« Over varpbåndet 2 er det lagt et tilleggsbånd 9i kalt jarekanten, dannet av tilleggsvarptrådene 8^, 8^, ^ ±2 SOm ligger over varptrådene ^ 2» 3^» • • • • • 3-j_2 i hovedvarpbåndet 2 og loddrett over sistnevnte og ligger inntil kanten 6 på båndet 10 hvor de dobbelte vefttråder stikkes inn.

Jarebåndet 9 har en relativt konstant stilling i forhold til hovedbåndet 2 og følger skillebevegelsene til sistnevnte under vevingen. Under noen av skille-åpningene, f,eks. hver annen gang, innføres i mellomrommet mellom varpbåndene 2 og 9 to tråder i form av en tilleggs-vefttråd som avsluttes i en løkke som vist på fig. 1, i enden av trådparet 11^ og llg anført av løkken 12. Denne løkken 12 utgjør forreste del av trådparet 11, sammensatt

av de to trådpartier 11^ og 11^. Dette dobbelte trådpar kalles "dobbelt jaretråd", selv om jaretråden befinner seg i den cvevede tråd som en varptråd anordnet i sikksakk og ikke som en vefttråd. Innføringen av den dobbelte jaretråd foregår i retningen 13 som

er motsatt retningen 7 for innføring av den dobbelte vefttråd k i hovedbåndet. Man fastholder løkken 12 som fører an den dobbelte vefttråden 11 i løkker utenfor varpbåndene 2 og 9, minst så lenge at flere varpskiller er foretatt etter innføringen, hvoretter løkken slippes. Løkkene som dannes ved hver vending av trådene 11 vil når de er sluppet fri, utgjøre jareløkkene 15 som stikker utenfor kanten 6 ved jarekanten 16 som igjen er en del av båndet 10.

Man har beskrevet det meget enkle.tilfelle hvor varptrådene 3 er fordelt jevnt mellom to hovedvarpbånd 1 og 2, men det er klart at det kan tenkes alle andre fordelinger av varptrådene. Likeledes er bredden på jaren 16 tilfeldig, prinsipielt kan denne jaren strekke seg helt til den motstående kant 17. Videre vil innslagssystemet for de dobbelte vefttråder k og de dobbelte vefttråder 11 dannet av jaretrådene (i det beskrevne eksempel fore-tas en innføring av dobbelt jaretråd for hverannen innføring av dobbelt vefttråd) kunne velges fritt etter forskjellige betrakt-ninger: båndets anvendelse, den ønskede dekorative virkning, soli-diteten og utseendet for jarekanten etc.

Angående den maskin som utfører fremgangsmåten, dreier det seg om en trådstol av kjent type, som er modifisert på en måte som beskrives nøyere i det følgende i forbindelse med fig. 2 og 3» hvor man ser fundamentet 20 som bærer stativet 21 hvorpå er mon-tert båndføreren 22„ Nålen 2h er en vanlig nål som brukes i alle nålstoler av denne type og sørger for innføring av de dobbelte vefttråder. En kjent og ikke vist mekanisme forskyver med jevne mellomrom denne nålen på en slik måte at den går inn i kroken 27

og nedhaker den dobbelte tråd som deretter innføres i skilleåpningen. Kroken 2'7 beveges i lengderetning av en ikke vist mekanisme og bevirker dannelsen av kanttråden langs båndet 23. Disse deler finnes på alle nålstoler og er velkjente og vil således ikke beskrives nøyere her.

Den modifikasjon som utgjør oppfinnelsen består først og fremst av en hjelpenål 28 som innfører jaretråden. Denne hjelpenål 28 bæres av en vertikal aksel 29 som dreier seg omkring aksen 30 som drives av en ikke vist mekanisme som beveger jarenålen 28 fra hvilestilling, vist i heltrukket strek og til avsluttet inn-føringsstilling, vist ved strekprikket linje 28'.

Modifikasjonen består blant annet av nålen 31» frinålen, som f.eks. har form som en krok. Denne krok er anordnet parallelt med båndets kant, nemlig den kant hvor jaren 32 med de fremstikkende løkker befinner seg. Kroken er fri eller løs i den forstand at den ikke er festet til noen del i maskinen, det eneste samvirkende organ er et anlegg 33" som virker sammen med kroken 3k og holder denne tilbake, idet anlegget er forsynt med et spor 35 som kroken går inn i. Den frie nålens ende 36 holdes på plass av jaretrådløkkene fra de forutgående vevoperasjoner. Anlegget 33 er festet til enden av en glidestamme 37 og har en liten frem- og tilbakegående bevegelse parallelt med jarekanten 32 hver gang nålen 28 innfører sin dobbelte tråd. Denne bevegelse er tilstrekkelig stor til at kroken 34 kommer fri av anlegget slik at den dobbelte jaretråd kan legges rundt frinålen. Tilbakeføringen skjer via en mekanisme i form av en hevarm som vipper omkring en akse 39 og hvor en arm kO påvirkes via en roterande kamskive h2 med et ned-senket parti.43» hvilken kam er festet til en aksel kk som drives av en ikke vist motor eller liknende. En fjær 45 virker slik at den tvinger den andre armen kl på vippearmen ned mot kamskiven k2.

Maskinens virkemåte blir klarere i forbindelse med fig. k som viser et planriss av båndet 23 mens dette veves i det øyeblikk en dobbelt vefttråd k innføres med nålen 2k i skilleåpningen (mellom hovedvarpbåndene 1 og 2 på fig. l) samtidig som den dobbelte jaretråd 11 innføres med hjelpenålen 28 under tilleggsvarpbåndet 9* mellom dette og varpbåndet 2. Den førende løkke på dobbelttråden 4 føres over kroken på kantingsnålen 27, mens føreløkken 12 på den dobbelte jaretråd 11 går inn over kroken 34 på frinålen 31, idet anlegget 33 (fig. 2 og 3) er trukket tilbake i bakre stilling og således har frigitt kroken 3^0 I det øyeblikk hjelpenålen 28 går tilbake mot utgangsstilling vil stram-mingen i matingssystemet (ikke vist) på jaretråden gjøre at føre-løkken 12 på dobbelttråden 11 glir ned over kroken 34 på frinålen 31 og danner en løkke på samme måten som den forutgående løkke 15. Anlegget 33 går da igjen frem mot stillingen vist på fig. 2 og 3 og hindrer at frinålen 31 trekkes med sammen med båndet 23 i retningen 46. De fremspringende løkker glir langs nålenden 36 og glir etterhvert av over enden 47. Mens dette skjer, trekker veftnålen 24 (som innfører båndvefttrådene) seg likeledes tilbake, og kantingsnålen 27 gjør den kjente bevegelse som danner kantingen 18.

Man vil se at en av de vesentlige deler ved nålstolen som brukes for utførelse av fremgangsmåten er frinålen 31. I ovenstående eksempel (eksemplet vedrører en nålstol som fabrikerer et enkelt bånd, men det er klart at en stol som fabrikerer bånd er forsynt medden hjelpenål 28 og en frinål 31 pr, bånd), har frinålen form som en nålstamme 36 (som utgjør bakre del av nålen) forsynt med et hode eller krokformet organ 34. Dette er bare en av mange utførelser som er mulige.

Således kan nålhodet ha form som en trekantet del

51 (fig. 5, 6 og 7), som i den delen som vender fra båndet avsluttes med.-en konkav profil 52. Dette hode kan eventuelt være forsynt med et eller to hull 53, 54, (fig. 5 og 7), som muliggjør samvirke med anlegget 33 omtalt i forbindelse med fig. 2 og 3, i dette tilfelle kan anlegget ha form som en gaffel vist ved strekede linjer 55 på fig. 6.'

Hodet kan også ha form som en kuleformet utvidelse 56 (fig. 8 og 9) som er festet eksentrisk i forhold til nålstammen idet eksentrisiteten rager ut fra båndet, og denne kuleformede utvidelse kan samvirke med et anlegg som har tilsvarende utforming som hodet.

Videre kan hodet være utformet som en fotliknende utvidelse 58 (fig. 10 og li) hvor den del 59 som ligger inntil båndet er glatt.

På hvert av de nevnte eksempler på frinåler er inngrepsområdet med tråden avrundet for å unngå at jaretråden skades når den omvikles omkring og glir langs hodet og nålstammen.

Man kan tenke seg mange andre varianter av frinåler

og det skal ikke her gis noen uttømmende liste. I alle disse varianter har hodet imidlertid en dobbeltfunksjon: på den ene side letter det omviklingen med jaretråden og på den annen side samvirker det med anlegget. I alle tilfeller utgjør hodet en utstikkende del i nålenden og plasert ved skilleåpningen mellom veftbåndene, mens nålstammen ligger langs jarekanten.

I visse tilfeller kan frinålen være uten hode i egentlig forstand, det er tilstrekkelig at nålstammen har et tverrsnitt som blir stadig mindre, idet minskningen i tverrsnitt velges slik at det strekk som utøves på jaretråden har en tilstrekkelig langsgående komponent til at nålen under hvert slag av kammen 38 (se fig. 2) bringes til å gli i retning mot båndets fremmatningsretning, idet denne forskyvning av frinålen i forhold til løkkene er tilstrekkelig til å oppveie fremmatningen av banen hvorved frinålen holder en i det vesentlige ubevegelig stilling i forhold til nålstolen pga. denne pressvirkning fra trådene. Et så enkelt system som utelater et anlegg som skal hindre nålen i å rives med av båndet kan bare brukes i relativt få tilfeller hvor den stramning som ut-øves på jaretråden og den friksjon som oppstår mellom trådmateri-alet og nålen motvirker hverandre på nevnte gunstige måte. I de fleste tilfeller kan man imidlertid ikke utelate nevnte anlegg. Frinålen er ikke nødvendigvis rettlinjet, særlig kan hodet være svakt forskjøvet oppover i forhold til stammen som vist for hodet 34 på frinålen 31 vist på fig. 2.

Det materiale som nålen er laget av har ingen særlig betydning forutsatt at materialet kan motstå de krefter og den sli-tasje som oppstår på grunn av jaretrådstrekket: generelt er tråden av metall, tre eller et syntetisk materiale.

I eksemplet vist på fig. 2 og 3 er anlegget et bevegelig anlegg som har en frem- og tilbakegående bevegelse hvorved hodet frigis i det minste i det øyeblikk når jaretråden skal. om-vikle nålen (ved avslutningen av innføringsbevegelsen til hjelpenålen) , og holder frinålen på plass idet den hindres fra å gli langsmed båndet revet med av dette.

Forutsatt at frinålen på grunn av hodets eksentrisi-tet har tendens til å snu seg omkring lengdeaksen, har anlegget den ytterligere virkning at det holder hodet på plass i vertikal stilling ved å gi nålen en dreining i omvendt retning som kompenserer førstnevnte.

Imidlertid kan anlegget også være stillestående. Det er tilstrekkelig at anlegget har en tilstrekkelig elastisitet til at jaretråden i det øyeblikk den omvikler frinålen vil vike tilbake slik at løkken kan gli over nålen og mot nålstammen, idet denne elastisitet holder anlegget på plass mot frinålens hode og hindrer nålen i å rives med og i å dreie seg.

Man vil se at enten anlegget er bevegelig eller fast utgjør det et posisjonsorgan som holder frinålen i samme stilling foran hver omhylling med jaretråd-enden, Som nevnt ovenfor kan nålstammens tverrsnitt variere langsmed stammen. Denne variasjon kan gjelde både størrelsen og formen på tverrsnitt eller begge deler. Variasjon av størrelsen har som vesentlig hensikt å lette avglidningen av løkkene, mens variasjon av formen kan brukes til å gi løkkene en bestemt profil, f.eks. for å gi båndet et spesielt dekorativt utseende eller en spesiell teknisk virkning. Disse variasjoner i størrelse og/eller form kan være kontinuerlige eller diskontinuerlige.

Det skal i det følgende beskrives et eksempel hvor man utforsker en kontinuerlig variasjon av tverrsnittet for fremstilling av et bånd som skal utgjøre den ene halvpart i en glidelås og hvor glidelåshakene dannes av de fremstikkende løkker. Ved denne utførelse benyttes som jaretråd en tråd som i det minste delvis består av et deformerbart materiale, f.eks. nylon. I det følgende eksempel forutsettes at tråden er et homogent monofilament. Man fremstiller jaren på båndet på den måten som er beskrevet ovenfor under dannelse av fremstikkende løkker. Når disse løkker er dannet, deformeres monofilamentets tverrsnitt slik at løkketoppene gis en fortykkelse i retning langs jarekanten. Dette er vist på fig. 12 og 13 hvor man ser det sirkulære tverrsnitt 65 hos utgangs-jaretråden 66, og fortykkelsene 67 og 68 som er gjennomført på toppene 69 av de fremstikkende løkker 70 i retning parallelt med jarens

16 lengderetning 71» For utførelse av disse deformasjons-for-tykkelser kan man benytte forskjellige fremgangsmåter. Spesielt kan man benytte en frinål med profilert stamme, i det minste på

en del av stammen som gis en kamliknende form. Dette er vist på fig. 13 og lk hvor man ser stammen på frinålen 31 med et tverrsnitt 75 som blir langstrakt utover mot løkkens ytterende idet tverrsnittet begrenses av to skråflater 76, 77 som løper sammen langs en avrundet kam 78. Anvendelse av en slik kamformet frinål fører til at krummingsradien for løkkenes understøttelse blir mindre og følgelig belastningen pr. flateenhet større på dette punkt inntil strekket overstiger materialets elastisitetsgrense og danner fortykkelsene 67, 68 ved formforandring av materialet. Man kunne øke den belastning som monofilamentet er utsatt for ved å gi frinålen et tverrsnitt som varierer fra sted til sted som vist på

fig. 15. Man vil se at nålstammen, idet hodet antas å vende mot venstre, først har et sirkulært tverrsnitt A, deretter et flat-trykt omtrent rektangulært tverrsnitt B som deretter gis en opp-stikkende kam med et tverrsnitt C som likner tverrsnittet 75 på

fig. lk. men hvor høyden h er større en høyden h_ i tverrsnittet B, samtidig med utvidelse 79 av nålstammens kamformede del. Etter denne utvidelse synker nålstammens høyde til høyden h^ i tverrsnittet D hvor hp = h^ som under B. Deretter minsker nåltverr-snittet progressivt og avsluttes i enden 80 med sirkulært tverrsnitt F. Dette eksempel som viser en mulig utførelse av en frinål for å oppnå deformasjon av de fremstikkende løkker som skal danne inngrepstennene i glidelåsen, viser også at frinålstammen kan ha forskjellig form, særlig at tverrsnittet kan variere både når det gjelder størrelse og form.

I eksemplet ovenfor som gjaldt fremstilling av et

bånd beregnet som den ene halvpart i en glidelås, bestod jaretråden av et homogent monofilament i deformerbart materiale. Men andre trådtyper kan også komme i betraktning, særlig (fig. 16) en vanlig tekstilfiber 82 omgitt av et ytre lag av deformerbart materiale 83 som en kappe omkring tråden, eller (fig. 17) en vanlig

tekstilfiber 82 som delvis er dekket, dvs. dekket over en del av tverrsnittet, med et langsgående lag 83 av deformerbart materiale. Tråden 82 som er selve jaretråden kan erstattes med et trådformet element som er på ikke-tekstilbasis, f.eks. en metalltråd eller metallmonofilament. Trådtverrsnittet kan være ikke-sirkulært: dette fremgår av fig. 17 hvor tverrsnittskonturen & k er eggformet, men man kan også bruke en avflatet jaretråd med et tverrsnitt som er rektangulært, som f.eks. 85, hvor kjernen er av tekstil, metall eller annet materiale (fig. 18) eller hvor kjernen 85 i det vesentlige er rektangulær og den omgivende kappe 86 av deformerbart materiale er i det vesentlige rektangulær (fig0 19)• Omhyllings-materialet av deformerbart materiale, enten dette omgir kjernen i sin helhet (som på fig. 16) eller delvis (som på fig. 17), kan være kontinuerlig, d.v.s. strekke seg over hele trådens lengde, eller diskontinuerlig, d.v.s. bare være påført de steder av tråden som formes til fremstikkende løkker (se fig. 20 og 2l). Jaretråden kan også være hul og formet som et rør, i metall eller annet deformerbart materiale. Endelig kan tråden være for-deformert, d.v.So på forhånd være forsynt med lokale deformasjnner anbragt på de steder som danner løkketoppene og enten senere bearbeides videre eller utgjøre de endelige deformasjoner.

Generelt bør jaretråden helt eller delvis som nevnt ovenfor være av et materiale som samtidig er tilstrekkelig mykt til å danne løkker og tilstrekkelig deformerbart til at trådtverrsnittet, når det gjelder bruk som glidelås, kan deformeres på løkketoppene på ønsket måte slik at løkkene kan utgjøre sammenhakingsorganene,

og tilstrekkelig stivt til at disse sammenhakingsorganer beholder formen i bruk. Materialvalget er således et kompromiss mellom mykhet, deformerbarhet og stivhet, og valget avhenger blant annet,

av trådens tverrsnitt, homogenitet (enkelt monofilament, rørformet monofilament) eller heterogenitet (overtrykket tråd, tråd armert med monofilamentkjerne, metallisk eller ikke-metallisk, eller med flerfilamentkjerne, tekstil, metall eller annet materiale, kabel-formet eller ikke ) og av trådens lengdestruktur, som kan være jevn eller ujevn.

Deformasjonen av de fremstikkende løkkenes tverrsnitt kan skje ved hjelp av ytre hjelpemidler. Som det fremgår av fig. 22 kan man tilkople et def ormå~sj ons organ 48 forsynt med en avsats

49 som er beregnet til progressivt å deformere løkketoppene 69

på de fremstikkende løkker 70 mot stammen 36 på frinålen, etterhvert som løkkene glir over nålen under båndets fremmatning. Dette deformasjonsorgan kan f.eks. være festet til båndføreren 22.

Man kan også bruke et hammerliknende organ som frembringer deformasjonen ved gjentatte slag mot de fremstikkende løkker når disse glir over frinålens stamme som i dette tilfelle tjener som ambolt.

De nevnte organer er hjelpeorganer som virker rent mekanisk. Man kan også bruke hjelpeinnretninger som virker termisk ved å frembringe en oppvarming av de fremstikkende løkker som mykner materialet og letter deformasjonen av tverrsnittet som bi-bringes av nålstammen. Denne oppvarming kan skje meget enkelt ved å forsyne nålstolen med en dyse 88 som blåser ut varmluft 89 mot løkkene. Man kan også kombinere mekaniske og termiske anordninger på forskjellige måter som det ikke skal gås nærmere inn på her.

Det finnes imidlertid en spesiell fremgangsmåte som kan kombinere mekanisk og termisk virkning, og det er anvendelse av høyfrekvensvibrasjoner, spesielt ultralyd. En slik ultralyd-vibrasjon oppnås ved hjelp av en ultralydoverfører, f.eks. en piezo-elektrisk del, som presser løkketoppene mot stammen 36 på frinålen. Denne anordning er vist på fig. 24. Ultralydapparatet består av et massivt legeme 90 som opptar det piezoelektriske system og en vibrasjonskonsentrator 91 hvor enden 92 løper i kontakt med løkketoppene 69 mens løkkene passerer over nålenden. Man vil se at dette system kombinerer en mekanisk virkning (hamring med høyfrekvens ved vibrasjon) og varmevirkning (oppvarming på grunn av absorbsjon av ultralydvibrasjoner overført til jaretrådens materiale).

Når det gjelder oppbygningen av et jarebånd med fremstikkende løkker fremstilt som beskrevet, er denne vist skjematisk og detaljert på fig. 25 - 27 idet jaretråden innføres for hvert i-ann et varp skille.

Båndet består av tre partier, nemlig hovedbåndet 101, som er oppbygget som en vanlig vevet duk med enkelt tykkelse, en jare 102 som er oppbygget som en duk med dobbelt tykkelse og med mellomliggende forbindelser, samt en avflatet spiral 103, hvor

viklingshodene 104 utgjør jarens fremstikkende løkker (fig. 25

og 26). Hovedbåndet 101 er dannet ved sammenveving av varptråder 105 med dobbelte vefttråder 106, 107. Jaren 102 (fig. 26) er dannet ved en første sammenveving 108, som omfatter varptrådene 109, 110, 111 og 112 og dobbeltveften 106, og en andre sammenveving 113

som omfatter varptrådene 114, 115 og 116 og dobbeltveften 107« Første sammenveving 108 utgjør nedre lag i et stoff med dobbelt tykkelse og den andre sammenveving 113 utgjør øvre lag. Mellom disse to lag løper den avflatede spiral 103» Den tråd som danner denne spiral 103 er nettopp jaretråden 11 som det er henvist til i forbindelse med fig. 1, mens varptrådene som finnes i øvre lag 113 tilsvarer trådene i tilleggsvarp^båndet 9 på fig. 1. Når det gjelder varptrådene i nedre lag 108, bygger disse opp de to hovedvarpbånd 1 og 2, Varptrådene i øvre lag 113 har sterkere stram-ming enn trådene i nedre lag 108 hvilket tvinger visse av sistnevnte tråder, trådene 111 og de dobbelte vefttråder 107 (d.v.s.

de tråder som er innført mellom de dobbelte jaretråder), til å komme i høyde med øvre lag 113. Således vil de "vertikale" deler Illa tilhørende varptrådene 111 og de "vertikale" deler 107a og 107b tilhørende de dobbelte tråder 107 utgjøre de mellomliggende tråder i det dobbelte stoff som danner jaren. De samme "vertikale" deler Illa tilhørende varptrådene 111 og de "vertikale"

deler 107a, 107b tilhørende vefttrådene 107 danne videre de tråder som atskiller de fortløpende spiralviklinger (f.eks. spiralviklingene 117f 118), og som holder like store avstander mellom løk-kene i parallelle plan perpendikulært på jaren (f.eks. planene 117a, li8a, for spiralviklingene 117, 118). Når det gjelder de "vertikale" deler 107a tilhørende dobbelttråden 107 (dobbelte tråder som er innvevet med de "indre" deler 119 av spiralen 103), hindrer disse spiralen fra å gli ut av stoffet og forankrer følgelig spiralen 103 i jaren 102, På samme måten som varptrådene Uh, 115 og 116 i øvre lag 113i vil yttervarptrådene 109 og 112 som i nedre lag 108 begrense jarens 102 bredde (disse tråder hører med til hovedvarpbåndet 2 (fig. l) som ligger under tilleggsvarpbåndet 9)» være under et høyere strekk enn de andre varptråder 110 og 111 i dette nedre lag slik at enhver forskyvning i bredden av de deler som utgjør jaren 102 blir unngått.

Som nevnt ovenfor kan et bånd konstruert som forklart utgjøre den ene halvpart i en glidelås forutsatt at jaretråden har den stivhet og form som tillater omforming av spiralløkkene 103 ved deformasjon til en slik form at tilsvarende deformerte løkker i en annen båndhalvpart kan låses sammen med førstnevnte. I dette tilfelle kan jaretråden være belagt på forskjellige måter som har vært antydet og være av metall eller metall-legering. Likeledes kan jaretråden bestå av et monofilamentknippe av syntetisk materiale, metall eller -legering, eventuelt tvunnet eller ikke. Hvis jaretråden har form som et rør, (rørformet monofilament, som kan være av syntetisk materiale, metall eller metall-legering) kan dette røret være fylt med et materiale som utgjør jaretrådens kjerne, og i tillegg til nevnte tilfelle hvor denne kjernen består av en tekstiltråd eller metalltråd (jaretråden er i dette tilfelle en omhyllet tråd), kan man tenke seg andre ikke-tekstile og myke materialer til kjernen.

Man vil se at det i henhold til oppfinnelsen blir mulig å fremstille et bånd til glidelåser på helt kontinuerlig måte, uten å være beheftet med de tidligere ulemper og begrens-ninger, som enten består i å måtte benytte en prefabrikert spiral hvis man vil innføre denne spiral i jaren under vevingen av båndet på samme måten som en varptråd, eller i å måtte benytte en vevstol med to skytler hvis man vil fremstille en spiral ut fra en tråd som dannes til spiral under vevingen, idet en av skytlene inneholder vefttråden og den andre inneholder nevnte spiraldannende tråd, hvorved sistnevnte fremgangsmåte har den ulempe at fremstillingen må avbrytes på grunn av skifting av skytler på grunn av at disse bare ^inneholder begrensede trådlengder. Muligheten for å bruke en nålstol med to nåler av den type som er beskrevet her utgjør en betraktelig fordel fordi tilførsel av spiraltråd og vefttråd kan skje uavbrutt med derpå følgende høy fremstillings-hastighet.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling, i en nålstol, av et bånd (IO) som langs den ene kanten er forsynt med en jare (l6, 32) med fremspringende løkker (15), hvor man i det minste stykkevis på

et (2) av de to nødvendige vaifpbånd (l,2) for veving av båndet påfører et tilleggsvarpbånd (9)> og bringer nevnte tilleggsbånd (9) til å følge det ene hovedvarpbåndets (2) skillebevegelser linder vevingen, karakterisert ved at man utfører den nevnte påføring på den av de deler av det nevnte hovedbånd (2), hvilke befinner seg på den side hvor de dobbelte islettråder (4) innføres, at man under i det minste visse av skillebevegelsene innfører en jaretråd (li) i mellomrommet mellom hovedbåndet (2) og tilleggsbåndet (9) ved hjelp av en hjelpenål (28), idet jaretråden (li) innføres dobbelt som trådpar med en vendeløkke forrest, og innføres i motsatt retning i forhold til innføringsretningen for de dobbelte vefttråder (4), at de trådparløkker (12) som derved dannes langs båndkanten holdes fast stikkende utenfor båndkanten og at løkkene (12) slippes etter fullføring av flere derpå følgende skilleoperasjoner slik at det erholdte bånd (lo) er forsynt med en jare (16,32) som er dannet av en vevning med dobbelt tykkelse hvorfra toppene (12) på de dobbelte islett (li) stikker ut, hvorved løkkene etter frigjøringen danner en utstikkende løkkerekke (15).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, for fremstilling av et bånd som skal utgjøre den ene halvpart i en glidelås, karakterisert ved at man som jaretråd benytter et trådformet element som, i det minste i de områder som skal danne nevnte løkker (12), og i det minste delvis, består av et deformerbart materiale, og at man på hver av de dobbelte jaretrådenes løkketopper (12) fremkaller en permanent deformasjon (67-69) av trådens (65) tverrsnitt på en slik måte at tverrsnittet utvides i retning parallelt med båndet og slik at de fremspringende løkker (l5) gis en form som gjør dem egnet som fasthakingsorganer i en glidelås 0 3„ Nålstol for utførelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1, omfattende minst en veftnål (24) i forbindelse med en krok (27), beregnet for innføring av vefttråden (4) i form av dobbelt vefttråd, samt minst en hjelpenål (28) som innfører en dobbelt (ombøyd, med vendeløkke forrest) jaretråd (li), og fastholdingsorganer som holder på plass vendeløkkene, karakterisert ved at nevnte fastholdingsorganer består av en løs nål (31) (frinålen) anordnet parallelt inntil et bånd på motsatt side i forhold til den side hvor hjelpenålen (28) føres inn i mellomrommet mellom det ene hovedvarpbånd (2) og tilleggsvarpbåndet (9)1 idet frinålen (31) blir omsluttet av den dobbelte jaretråds løkker (12) og fastholder disse i retning på tvers av båndet (2) samtidig som løkkene gis mulighet til å gli av langs nålen etterhvert som båndet veves, samt organer som holder frinålen i samme stilling foran hver omhylling med jaretrådens løkker og at nevnte frinål (31) består av et hode (3^) anordnet ved skillestokken og en nålstamme (36) anordnet langs båndkanten, hvorved nålstammen (36) har mindre tverrsnitt enn hodet (34) og går over i dette med av-rundede flater. 4. Nålstol som angitt i krav 3, karakterisert ved at nålhodet (34) har kolbeform idet nålhodet på motstående side i forhold til båndet har konkav profil og på den siden som vender inn mot båndet rettlinjet profil. 5. Nålstol som angitt i krav 3, karakteris, ert ved at nålhodet (34) har form som en kule anordnet eksentrisk i forhold til nålstammen (36) slik at den utstikkende eksentriske del er rettet bort fra båndet. 6. Nålstol som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte fastholdingsorganer omfatter et anlegg (33) som samvirker med nålhodet ( 3k) på en slik måte at frinålen (3l) holdes på plass og unngår å dreie seg om sin lengdeakse og unngår med-rivning i båndets retning. 7. Nålstol som angitt i krav 6, karakterisert ved at nevnte anlegg (33) er bevegelig og gis en frem- og tilbakegående bevegelse parallelt med båndets fremmatningsretning, hvor nevnte bevegelse omfatter en tilbakegående fase i båndets frem-ma tningsretning , i løpet av hvilken fase nålhodet (34) frigjøres fra kontakt med anlegget (33), og en fremadrettet fase i motsatt retning i forhold ul båndets fremmatningsretning i løpet av hvilken anlegget (33) går tilbake til opprinnelig stilling, hvorunder den tilbakegående fase begynner før frinålens hode (34) omsluttes av jaretrådens føringsløkke (12) og den fremadgående fase begynner etter denne omhylling. 8. Nålstol som angitt i krav 6, karakterisert ved at anlegget (33) er et 'fast anlegg med tilstrekkelig elastisitet til at føringsløkken (12) som er innført med hjelpenålen (28) kan opptas av frinålens (31) hode ( 3k) når anlegget (33) presses bort fra nålhodet.