NO965223L - Helletutsammenstilling - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår generelt et lukkesystem for en beholder med en hette og tut for fastklemming til en hals på beholderen. Især angår oppfinnelsen en hette og tut og en fremgangsmåte for å sette sammen hetten og tuten på en beholder hvor hetten og tuten omfatter en fastklemmingshette og en fastklemmingstut.

Det finnes mange kjente typer lukninger som kan festes til en beholderhals og som omfatter en tut som kan mottas på beholderens hals og en hette for å lukke tuten. Hetten gjenges typisk på tuten og tuten og/eller hetten blir enten gjenget på beholderhalsen eller klemmes rundt beholderhalsen med en egen klemring. F.eks. beskriver US 4 236 629 til Dwinell, 4 632 282 til Nagashima og 4 568 006 til Mueller m.fl., forskjellige klemringanordninger for å klemme fast tuten til beholderhalsen, hvor klemringen er laget av et smibart metall. En ulempe med denne type lukning er at metallklemringen ikke kan gjenvinnes sammen med de forskjellige plastkomponentene og må derfor fjernes fra beholderen før gjenvinning. En annen ulempe er at det kreves et ekstra sammenstillingstrinn for å sette klemringen på tuten før hetten settes på.

Et annet eksempel på en lukning som tetter en beholderhals, nemlig US 5 004 126 til Klesius, beskriver en plastlukning for en plastbeholder som omfatter en rammehette som kan skrus på en utvendig gjenget beholderhals over en bøyelig helletut. Rammehetten er skjørt festet til og er integrert i en skruring som kari gjenges på den utvendig gjengede beholderhals. En ulempe med denne type lukning er muligheten for å bryte rammehetten fra skruringen når denne gjenges på beholderhalsen. Selv om det er tilveiebrakt en bøyelig skive mellom hetten og ringen for å oppta de overdrevne skrukreftene, kan store radialkrefter utover dem som opptas av den bøyelige skiven, ikke desto mindre føre til at det skjøre hette-ring-festet brytes når hetten og ringen festes til beholderhalsen, noe somødelegger funksjonen mot uønsket manipulering. Dessuten er toleransene i beholderhalsen ikke alltid særlig nøyaktige, og avhengig av toleransene i hetten, tuten og beholderhalsen, kan tuten hvile for tidlig mot beholderhalsen, slik at en fortsatt fastskruing av ringen til beholderhalsen bryter det skjøre hette-ringfestet.

Andre lukninger for en beholderhals omfatter en fastklem mingstut som festes til beholderhalsen og en hette som gjenges til beholderhalsen over klemtuten. F.eks. beskriver US 4 917 270 til Simon, en lukningsinnretning som omfatter en tut som mottas i et spor på beholderhalsen, hvor tuten elastisk deformeres over beholderhalsen under monteringen for å hvile i sporet. US 5 108 009 til Davidson m.fl. og 4 706 829 til Li beskriver en liknende låsetut og beholderhals. Fremdeles vil det alltid være behov for en forbedret smekklukning for universalbruk med flere forskjellige tuter.

F.eks. omfatter både patentskriftet fra Li og Davidson m.fl. en lukning med stiv tut laget av relativt hard plast som er støpt på en fast konfigurasjon. Tuten som sådan gir den nødvendige låsekraft som kreves for å tette den til beholderhalsen slik at hetten ikke behøver å forsterke tut/beholderhalsen og derfor kan helt fjernes fra beholderhalsen. Andre mer fleksible tuter representerer andre tetningsproblemer utover de lukninger som er behandlet av Simon, Davidson m.fl. og Li.

Davidsons patent som er vist i detalj på fig. 7 og 8, kan ha visse likhetspunkter med nærværende oppfinnelse, delvis på grunn av arrangementet med komponentene i forhold til beholderhalsen. Dessuten angir spesifikasjonen en tetningskant 113 på den øvre enden av den ytre perifere overflate av den sylindriske vegg 106. Det finnes imidlertid en rekke betydelige forskjeller mellom dispenserings- og målepakken som er beskrevet i Davidson m.fl. og nærværende oppfinnelse. For det første er nærværende oppfinnelse rettet mot en smekkpasning av en lukning av helletypen på en opphøyd, sylindrisk hals på en plastbeholder. I motsetning til Davidson m.fl. skrus ikke ytterhetten på halsen i nærværende oppfinnelse. Innerflaten av halsen er en rett sylinder uten modifikasjoner eller andre former. I motsetning til nærværende oppfinnelse inneholder ikke Davidson m.fl.-emballasjen en nedtrykk-bar og utvidbar helletut med en midtre del som er utvendig gjenget for å kunne motta en gjenget hette. Videre inneholder ikke Davidson m. fl. -emballasjen en ytre ring som klemmes over en ytre flens på tuten som i sin tur klemmes over beholderens opphøyde hals. Emballasjen fra Davidson m.fl. fremstår som en spesielt utformet engangsemballasje for et produkt fra en bedrift. Oppfinnelsen derimot, imøtegår behovet for en klemlukning som egner seg for bruk med flere forskjellige beholdere fra forskjellige fabrikanter.

I en viss utstrekning kan fleksible tuter som kan bevege seg mellom en nedtrykket stilling og en utvidet stilling, være mer utsatt for lekkasje ved overgangen mellom tuten og beholderhalsen enn faste tuter. Følgelig krever derfor fleksible tuter typisk en ekstra anordning for å opprettholde tetningen mellom tuten og beholderhalsen når hetten fjernes fra tuten. Se f.eks. den Europeiske patentsøknad EPO 320808 Al som beskriver en tut med en U-formet flens som er fleksibelt montert over en konisk beholderflens og en holdering som er fleksibelt montert på tuten. Tuten er montert på beholderhalsen før hetten er satt på. En ulempe med denne konfigurasjon er at den etterfølgende sammenstilling gjør at innholdet i beholderen kan nås for manipulering eller for rensing. Hvis hetten og tuten settes sammen samtidig, vil det kreves for stor kraft for å montere hetten og tuten over beholder-flensen, siden både den U-formede flens for tuten og hettens ring må drastisk bøye seg over samme beholderf lens. Hvis hetten og tuten er konstruert av et mindre elastisk plastmateriale for å underlette samtidig montering, vil den sammenstilte hette og tut være mer utsatt for lekkasje ved et høyt innvendig beholdertrykk.

En annen ulempe med andre plastlukninger som forsøker å etablere en væsketett overgang, er tendensen til å vende seg i forhold til beholderåpningen. Dette vil mest sannsynlig oppstå når lukkehetten skrus tilbake på tuten og strammes til. Stramme-momentet kan være tilstrekkelig for å overvinne "grepet" fra lukningen mot beholderåpningen og derved tillate en relativ dreining mellom de to. Selv om denne relative dreining ikke faktisk fører til lekkasje, er det en ulempe fra forbrukerens synspunkt etter som denne antar at en slik bevegelse innebærer en sannsynlig-het for lekkasje.

Det eksisterer derfor et behov for en forbedret lukning for å tette til en beholderhals, som overvinner ulempene med de ovennevnte lukninger. En slik lukning bør gi en forbedret tetning for høye innvendige beholdertrykk, som f .eks. fra støt eller hvis beholderen skulle falle ned, samtidig som den lett kan monteres på beholderhalsen. Lukningen bør fortrinnsvis helt konstrueres av plast og lett støpes for å underlette fremstillingen. Lukningen bør være manipuleringssikker og lett kunne installeres på en beholderhals uten å risikere at manipuleringsanordningen ødelegges. I de senere år har det blitt utviklet konstruksjoner innenfor dette teknologiske felt som er økologisk gunstige. Kjøpere av lukkede produkter uttrykker ofte et ønske bm at slike konstruksjoner kan gjenvinnes. F.eks. finnes det nå tuter som er laget helt av plast og beholdere som enten er laget helt av plast eller helt av metall. Etter å ha vurdert eksisterende konstruksjoner, ble det funnet av nærværende oppfinnere at det var nødvendig med mindre toleranser for åpningen i den aktuelle beholder. Det ble også oppdaget at eksisterende produsenter av disse beholdere typisk bruker forskjellige verktøy og prosesser for å fremstille beholderåpningen for lukningstuten. Dette har ført til mange forskjellige konfigurasjoner på markedet for samme grunnleggende åpningsdesign. Ideelt vil en lukningstut for en spesiell åpning kunne egne seg i en hvilken som helst konfigurasjon som kan oppstå på markedet. Hittil har dette ikke vært et problem på grunn av at de eksisterende konstruksjoner gjør bruk av en metallklemring som frembringer den nødvendige tetning. Imidlertid vil mange kunder foretrekke å ha en tut/lukning helt i plast for gjenvinnings skyld. En fullstendig plastkonstruksjon gjør det mye lettere å resirkulere denne og dette blir stadig viktigere etter hvert som bedriftene blir mer miljøbevisste.

Oppfinnelsen tilveiebringer en manipuleringssikker tut og hettekombinasjon helt i plast, som oppfyller markedets behov, på en nytenkende og original måte. En unik tetningskonfigurasjon gjør det mulig å sette sammen hetten og tuten og deretter smekke denne på beholderhalsen. Kombinasjonen egner seg for beholderhalser som har små variasjoner når det gjelder form og toleranser.

En plastlukning for smekkpasning til en opphøyd hals på en beholder, idet halsen har en vesentlig sylindrisk innerflate som danner en sylindrisk åpning og med en radialt utstrekkende leppe med en ringformet fordypning aksialt nedenfor leppen, idet lukningen omfatter en enhetlig nedfellbar og forlengbar helletut med en ytterflens, en senterrørdel som beholderens innhold tømmes ut gjennom og et tilkoplingslegeme anbrakt mellom ytterflensen og senterrørdelen, idet ytterf lensen omfatter indre og ytre vegger som er sammenføyd av en øvre vegg som sammen danner en omvendt, ringformet kanal og idet senterrørdelen er gjenget. Lukningen omfatter videre en enhetlig, gjenget lukkehette som er konstruert for å kunne skrus på senterrøret for å lukke helletuten og en enhetlig ytterring som er montert på og rundt ytterflensen i en smekkpasning. Ifølge en utførelse av oppfinnelsen er ytterf lensens ringformede kanal konstruert for å kunne smekkes over og rundt den opphøyde hals idet inner- og ytterveggene er dimensjonert i forhold til halsen slik at de danner en presspasning mot den opphøyde hals for å etablere en væsketett overgang mellom lukningen og beholderen. Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret plastlukning for smekkpasning på en opphøyd hals på en beholder. Andre formål og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av nedenstående beskrivelse.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj under henvisning til foretrukken utførelse og tegningene hvor

fig. 1 er et perspektivriss av en plastlukning montert i utløpsåpningen for en beholder ifølge en typisk utførelse av oppfinnelsen,

fig. 2 er et sideriss av lukningen på fig. 1,

fig. 3 er et planriss av lukningen på fig. 1,

fig. 4 er et planriss av utløpsåpningen på fig. 1, fig. 5 er et snitt av utløpsåpningen på fig. 4,

fig. 6 er et planriss av en tut som omfatter en del av lukningen på fig. 1,

fig. 7 er et snitt av tuten på fig. 6,

fig. 8 er et delvis forstørret riss av tuten på fig. 7,

fig. 9 er et delvis forstørret riss av tuten på fig. 8 mottatt i utløpsåpningen og med en hette og ytre ring montert på denne. Det vil fremgå at oppfinnelsens omfang ikke begrenses av tegningene og beskrivelsen, idet slike endringer og modifikasjoner er tenkt å falle innenfor det som normalt vil oppstå for en fagmann på området som oppfinnelsen angår.

Fig. 1 viser en plastbeholder 20 som omfatter en utløpsåp-ning 21 forsynt med en lukning 22 av plast. I den foretrukne utførelse er beholderen 20 en 20 1 tønne. Lukningen 22 omfatter en nedtrykningsbar og utvidbar, utvendig gjenget helletut 23 som kan smekkes på den opphøyde hals som danner utløpsåpningen 21. Lukningen 22 (se fig. 2 og 3) omfatter også en gjenget hette 24 som først er integrert sammenføyd til en omsluttende ytre ring 25 i et manipuleringssikkert arrangement. Tuten 23 omfatter en innvendig, sylindrisk vegg som er utvendig gjenget, mens hetten

24 omfatter en sylindrisk yttervegg 27 som er innvendig gjenget. På denne måte kan hetten 24 skrus på helletuten 23 for å lukke tuten og skrus løs fra tuten når det er ønskelig å komme til innholdet i beholderen. Den radialt utadvendte og omsluttende ytterring 25 klemmes over en radialt ytre del av tuten 23 som i sin tur er festet til den opphøyde hals som danner utløpsåpningen 21. Et par motstående øsehåndtak 24a og 24b er svingbart hengslet til hetten 24 og hvert øsehåndtak er forbundet til en tilsvarende innvendig kant på ytterringen 25 ved hjelp av en rekke skjøre elementer 28. Rekken 28a forbinder øsehåndtaket 24a til ytterringen 25 og rekken 28b forbinder øsehåndtaket 24b til ytterringen. Hvert øsehåndtak 24a og 24b omfatter en midtre, radialt utstrekkende løfteflik 26a og 26b og ytterringen 25 er forsynt med fordypninger på to motstående steder 25a og 25b som gir klaring for de to øsehåndtaks løftefliker 26a og 26b. Løfteflikene er perifert sentrert i sine tilsvarende rekker med skjøre elementer.

Fig. 2 og 3 viser en lukning 22 med en ringformet sammenstilling av plastkomponenter som gjør hele konstruksjonen tiltrekkende fra et gjenvinningssynspunkt. Tuten 23 omfatter et generelt sylindrisk, hult midtre rør 29 som til å begynne med er lukket av en avtakbar membran 30. Membranen 30 er forbundet til innsiden 31 av delen 29 ved hjelp av en tynn perifer kant 32. Trekkringen 33 brukes for å bryte kanten 32 slik at membranen 30 kan fjernes og kastes. Yttersiden av delen 29 er utvendig gjenget for å kunne motta ytterveggen 27 som tidligere beskrevet. Etter at membranen 30 er revet ut, kan innholdet i beholderen 20 nås. For å regulere uttømmingen av innholdet og hindre forurensning av denne, brukes den avtakbare hette 24 for å lukke midtdelen 29.

Tuten 23 omfatter en ringformet yttervegg 36 som i den nedtrykte stilling på fig. 2, strekker seg oppover og utover i festeflensen 37. Tuten 23 er konstruert som en enhet og omfatter en første omvendt bretting 38 anbrakt mellom veggen 36 og delen 29 og en andre omvendt bretting 39 anbrakt mellom veggen 36 og flensen 37. Disse to brettingene gjør at tuten 23 kan utvides til en hellestilling på kjent måte, og deretter returneres til den nedfelte stilling.

Festef lensen 37 klemmes over og rundt den opphøyde halsen som danner utløpsåpningen 21, med en sikker, væsketett pasning. Flensen 37 omfatter en ringformet innervegg 40 og en yttervegg 41 radialt i avstand fra denne. Tilkoplingsveggen 42 sammen med veggene 40 og 41 danner en omvendt ringformet kanal 44 som mottar den opphøyde, sylindriske vegg 43. Veggen 43 representerer den opphøyde halsen på beholderen 20 som danner utløpsåpningen 21.

Tilkoplingen av ytterringen 25 til de to øsehåndtakene 24a og 24b ved hjelp av rekken med skjøre elementer 28, er grunnen til at ytterringen 25 kan anses som en manipuleringssikker ring. For å åpne hetten 24 må den skrus løs og dette kan enten gjøres når tuten 23 er nedfelt eller utstrakt. Siden det er en tett pasning mellom ytterringen 25 og festeflensen 37 og i sin tur en låsesammenstilling til veggen 43, er det ikke mulig å dreie hetten 24 eller løfte tuten 23 uten først å bryte de skjøre elementene. Dette gir således en visuell indikering på en mulig manipulering av lukningen 22. Når de skjøre elementene 28 blir brutt vil øsehåndtakene kunne svinges oppover og deretter brukes for å trekke ut tuten 23. Selv etter at de skjøre elementene 24 er brutt, vil ytterringen 25 forbli tett festet over og rundt flensen 37 og veggen 43 for å opprettholde den ønskede, væsketette tetning.

Fig. 3 viser et planriss av sammenstillingen på fig. 2 og formen og plasseringen av de to øsehåndtakene 24a og 24b og de to rekkene 28a og 28b med skjøre elementer 28. Fig. 2 er vist langs linjen 2-2 i pilenes retning. En nøyere studering av fig. 2 og 3 vil også vise plasseringen og arrangementet med løfteflikene 26a og 26b i forbindelse med øsehåndtakene 24a og 24b. Det vil også fremgå at ytterringen 25 er forsynt med fordypninger på to steder 25a og 25b og at løf teflikene er anbrakt i disse fordypning-ene. Det er også en klaring til stede nedenfor hver løfteflik for å gjøre plass til en finger eller fingernegl for å løfte øsehåndtakene. Den ringformede og vesentlig konsentriske anordningen av ytterringen 25, hetten 24 og de kombinerte øsehåndtak 24a og 24b ses best på fig. 3. Fig. 4 og 5 viser utløpsåpningen 21 og den opphøyde, omsluttende veggen 43 som danner åpningene 21. Veggen 43 er en støpt, forlenget enhet av enden 51 og strekker seg aksialt omtrent 0,81 cm. Den innvendige, vesentlig sylindriske overflate 52 er glatt og toppen 53 er vesentlig plan. Overflaten 52 er hovedtet-ningsområdet for tuten 23 og danner en vesentlig sylindrisk utløpsåpning 21. Den nærliggende øvre kant 54 er en radialt utstrekkende, overhengende leppe 55 som har en avrundet ytterf late. Fordypningen 56 er anbrakt nedenfor og på innsiden i forhold til leppen 55 og er aksialt plassert mellom leppen 55 og beholderenden 51. Fig. 6 og 7 viser tuten 23 i detalj. Selv om fig. 7 er vesentlig identisk med fig. 2, har hetten 24, ytterringen 25 og utløpsåpningen 21 (inkl. veggen 43) blitt fjernet. Denne forenkling av tegningen gjør det mulig å vise enkelte egenskaper av tuten 23 tydeligere, inkludert den spesielle geometrien av festeflensen 37 og formen på inner- og ytterveggene 40 og 41 og deres forhold.

Den nedre del av delen 29 som er området nedenfor membranen 30, omfatter en rekke avstivningsribber 59 med innbyrdes avstand. Denne tut 23 kan også forsynes med en selwentilerende funksjon som beskrevet i US 4 618 078 (og dets Bl "Reexamination Certificate") fra 21.10.1986 til Martin E. Hamman m.fl., hvis patent er tatt med her som henvisning. Denne selwentilerende egenskap er en valgfri egenskap og påvirker ikke oppfinnelsens hovedinnhold som er rettet mot en festeflens 37 og monteringen av flensen 37 til veggen 43 og monteringen av ytterringen 25 på flensen 37. Som beskrevet går den ringformede vegg 43 opp i den omvendte kanal 44. Siden veggene 40, 41 og 42 utgjør en tett grenseflate mot veggen 43, er utformingen av de innvendige veggflater 40, 41 og 42 viktig.

Fig. 8 og 9 viser innerveggen 40 med en første flate 62 som vender mot ytterveggdelen 36 og den motstående andre overflate 63 som vender mot den omvendte kanal 44. Den nedre spiss 40a av veggen 40 har en avskrånet (konisk) form og en ringformet, skråflate 40b som gir en sikker og praktisk innføring til utløps-åpningen 21. Denne avskrånede utforming gir en mindre inngangsdia-meter i veggen 40 og utelukker enhver forstyrrelse mellom veggen 40 og utløpsåpningen. Overflaten 63 er forsynt med to ringformede lepper 64 og 65. I snitt har hver leppe et delvis sirkulært utseende med en sentrert og utadvendt fremspringende spiss 66 og 67. Den delvis sirkulære form av hver leppe 64 og 65 strekker seg radialt utover og den fordypede del 68 mellom de to leppene er buet og tilveiebringer en glatt overgang inn i leppene 64 og 65. Den ringformede del 69 er vesentlig sylindrisk og vesentlig parallell (dvs konsentrisk) til den ringformede del 70 anbrakt på ytterveggen 41.

Ytterveggen 41 omfatter en vesentlig sylindrisk ytterf late 74 som strekker seg aksialt ned til hjørnet 75. Den nedre ringformede flate 76 er plan og vesentlig loddrett på overflaten 74. Leppen 77 som har en avrundet form sideveis, strekker seg radialt innover mot leppen 65. Innerkanten av leppen 77 er sirkulær og dens geometriske sentrum er plassert på en horisontal linje 78 som gjennomskjærer det geometriske sentrum for spissen 67. Den øvre flate 81 på veggen 41 er vesentlig plan og står vesentlig loddrett på ytterflaten 74. Hjørnet 42 mellom overflatene 81 og 74 er avskrånet i 45° for klaring av hjørnet i forhold til ytterringen 25, se fig. 9.

Tilkoplingsveggen 42 har en vesentlig plan overflate 83 som er vesentlig parallell med overflaten 81. Veggens 42 nedre flate er vesentlig parallell med overflaten 83, unntatt for en skrå, ringformet tetningsleppe 85. Tetningsleppen 85 er avskrånet nedover til kanalen 44 etter hvert som den strekker seg radialt utover mot den ringformede del 70. Overflaten 83 strekker seg radialt utover til leppen 87. Den buede fordypning er 88 anbrakt nedenfor leppen 87 og tilveiebringer en jevn overgang til overflaten 81.

Fig. 9 viser hetten 24, ytterringen 25 og den sylindriske vegg 43 som danner utløpsåpningen 21 i tillegg til det som er vist på fig. 8. Som det fremgår tydeligere av fig. 9, er hetten gjenget på delen 29 på tuten 23. Leppen 55 går inn i kanalen 44, slik at overflaten 53 butter mot leppen 85. Den buede ytre ende av leppen 55 butter mot den ringformede del 70. Låsleppen 77 passer inn i fordypningen 56 nedenfor leppen 55 og hviler mot ytterflaten 89 for veggen 43. Veggen 41 og leppen 77 har en indre dimensjon i forhold til flensen 37 for å sikre en tett pasning til flensen 37 og et låsearrangement nedenfor leppen 55. Innerveggen 40 hviler mot sylinderflaten 52, slik at spissene 66 og 67 trykkes sammen til en tett forbindelse mot overflaten 52. Den radiale separerings-avstand mellom leppen 77 og spissen 67 er mindre enn veggens 43 radiale bredde nedenfor leppen 55. Det vil således være en forstyrrelsespasning fra veggen 43 opp i kanalen 44. Denne forstyrrelsespasning som ses på begge sider av veggen 43 hvor leppen 77 gjør kontakt og hvor spissen 67 gjør kontakt, skaper en sammentrykkende klemkraft for å gi en forbedret væsketetning. Siden spissen 66 også trykkes mot overflaten 52, gir denne tette overgang en sekundær eller sikkerhetstetning som forbedrer væsketetningen mellom tuten 23 og veggen 43. Tetningsleppens 85 anlegg mot overflaten 53 gir ytterligere en sekundær eller sikkerhetstetning. Tetningsleppen 85 er tilveiebrakt for å oppta høydevariasjoner i veggen 43 og leppen 55.

Forstyrrelsespasningen fra veggen 43 opp i kanalen 44 sammen med leppens 77 låsestilling nedenfor leppen 55, skaper en sikker montering av tuten 23 til veggen 43. Denne kombinasjon forblir intakt selv etter gjentatt forflytning av tuten 23 fra en nedfelt stilling til en utvidet stilling og deretter tilbake til den nedfelte stilling.

Ytterringen 25 fullfører sammenstillingen og omfatter en ringformet yttervegg 92 som strekker seg aksialt i en nedadgå-ende retning inn i leppen 93. Leppen 93 fremspringer innover og låser nedenfor hjørnet 75. Innerribben 94 hviler på toppen av overflaten 81 og det er faktisk en klemvirkning av ytterringen 25 mot ytterveggen 41. Når ytterringen 25 er klemt på plass til ytterveggen 41, er den fast montert og kan ikke forflytte seg i aksialretningen. Ytterringen 25 forblir klemt til og rundt veggen 41 og over veggen 43 selv etter at de skjøre elementene blir brutt og øsehåndtakene frigjort.

Monteringen av ytterringen 25 til veggen 41 er viktig som en anordning for å forsterke veggen 41 og dens smekkpasning til veggen 43. Enhver tendens til at veggene 40 og 41 skal bøye seg eller separeres, noe som kan løsne deres feste til veggen 43, hindres av ytterringen 25. Det finnes ikke noe sted for veggen 41 å gå etter som den er fastlåst i stilling både aksialt og radialt.

I praksis blir hetten 24 og ytterringen 25 først montert til tuten 23. Hetten 24 er gjenget til veggen 31 og ytterringen 25 smekkes rundt veggen 41. Denne montering blir så skjøvet til en låst stilling på veggen 43. Klempasningen fra leppen 55 til kanalen 44 fester tuten til halsen (vegg 43) på beholderen 20.

Oppfinnelsen anvender et antall nye og originale egenskaper som gjør at lukningen 22 især egner seg for formålet. For det første er den sylindriske overflate 52 på halsveggen 43 sannsynlig-vis den mest ensartede og ensformede på markedet. Tetningskantene, som er tilveiebrakt av spissene 66 og 67 er spesielt utformet med en presspasning mot den sylindriske overflate 52. De forskjellige deler av flensen 37 er tilpasset slik at det vil bli en forstyrrelsespasning mot overflaten 52, selv om overflaten 52 har sin største forventede størrelse. Veggens 41 spesifikke tykkelse og størrelse ble valgt for å tilveiebringe en forsterkningsmasse for spissene 66 og 67 for å forsterke presspasningen og tetningsovergangen. Økningen i innerveggens 40 tykkelse fører til en øket periferi-styrke mot denne veggen, hvilket vil holde spissene 66 og 67 sammentrykket og i væsketett berøring mot overflaten 52. Tetningskantene (spiss 67) er plassert på samme horisontale linje 78 som leppen 77, og utgjør den større veggtykkelse i veggen 40. Dette er et unikt arrangement og hjelper til å sikre en sammentryknings-kraft mellom spissen 67 og overflaten 52. Leppen 77 tilveiebringer en mekanisk lås som er litt underdimensjonert for å frembringe en klemkraft og følgelig en forbedret tetning. Denne spesielle design gjør det mulig å variere tykkelsen i veggen 43 og derved gjøre oppfinnelsen egnet for bruk sammen med beholdere som kan fremstilles ved hjelp av forskjellige fremstillingsmetoder av forskjellige produsenter. Når det gjelder andre mulige dimensjonel-le variasjoner, kan veggens 43 aksiale høyde og især den aksiale tykkelse i leppen 55, variere mellom produsenter og de forskjellige fremstillingsmetoder. Av denne grunn er tetningsleppen 85 blitt tilveiebrakt på nedsiden av koplingsveggen 42.

Selv om oppfinnelsen er blitt vist og beskrevet i detalj under henvisning til tegningene og den foregående beskrivelse, er dette å anse som illustrerende og ikke begrensende, idet det vil fremgå at bare en foretrukket utførelse er blitt vist og beskrevet og at alle endringer og modifikasjoner som faller innenfor oppfinnelsens ånd er å anse som beskyttet.

Claims (22)

1. Plastlukning for smekkfeste til en opphøyd hals på en beholder idet halsen har en vesentlig sylindrisk innerflate som danner en sylindrisk åpning med en radialt utstrekkende leppe med en ringformet fordypning aksialt nedenfor leppen, omfattende: en enhetlig, nedfellbar og forlengbar helletut med en ytterflens, en midtre rørformet del som beholderinnholdet tømmes ut fra og et tilkoplingslegeme anbrakt mellom ytterflensen og senterrørdelen, idet ytterflensen omfatter ringformede indre og ytre vegger som er forbundet av en ringformet øvre vegg som sammen danner en omvendt ringformet kanal, idet senterrøret er gjenget, en enhetlig, gjenget lukkehette anordnet og konstruert for å kunne skrus på senterrørdelen for å lukke helletuten, en enhetlig, ringformet ytterring montert på og rundt ytterflensen i en smekkopling, KARAKTERISERT VED at den ringformede kanal i ytterflensen er konstruert for å klemme over og rundt den opphøyde hals, idet inner- og ytterveggene er dimensjonert i forhold til den opphøyde halsen slik at de danner et sammentrykkende feste mot den opphøyde hals for å etablere en væsketett overgang mellom lukningen og beholderen.

2. Lukning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at lukkehetten omfatter et par motstående øsehåndtak som er hengslet til hettedelen.

3. Lukning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED flere skjøre elementer som forbinder en innerkant på ytterringen til en ytterkant på hvert øsehåndtak.

4. Lukning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at ytterf lensens yttervegg omfatter en innadrettet, ringformet leppe som er anbrakt i den ringformede fordypning og som låser til leppen i halsen.

5. Lukning ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at ytterf lensens innervegg omfatter en utadvendt tetningskant.

6. Lukning ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at tetnings-kanten er vesentlig horisontalt i samme plan som den ringformede leppe.

7. Lukning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at lukkehetten omfatter et par motstående øsehåndtak som er svingbart hengslet til hetten.

8. Lukning ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED flere skjøre elementer som forbinder en innerkant på ytterringen til en ytterkant på hvert øsehåndtak.

9. Plastlukning for smekkfeste til en opphøyd hals på en beholder, som har en vesentlig sylindrisk innerflate som danner en sylindrisk åpning og som videre har en radialt utstrekkende leppe med en ringformet fordypning aksialt nedenfor leppedelen, omfattende: en helletut med en helleåpning og en ytterf lens med indre og ytre ringformede vegger som er sammenføyd av en ringformet øvre vegg som sammen danner en omvendt kanal, en enhetlig lukkehette som er konstruert for å monteres på helletuten for å lukke helletuten, en enhetlig, ringformet ytterring montert på og rundt ytterflensen i et smekkpasningsarrangement, KARAKTERISERT VED at ytterf lensens ringformede kanal er konstruert for å klemme over og rundt den opphøyde hals, idet inner- og ytterveggene er dimensjonert i forhold til den opphøyde hals slik at de danner en presspasning mot den opphøyde hals for å etablere en væsketett overgang mellom lukningen og beholderen.

10. Lukning ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at lukkehetten omfatter et par motstående øsehåndtak som er svingbart hengslet til hettedelen.

11. Lukning ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED flere skjøre elementer som forbinder en innerkant på ytterringen til en ytterkant på hvert øsehåndtak.

12. Lukning ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at ytterf lensens yttervegg omfatter en innoverrettet, ringformet leppe som er anbrakt i den ringformede fordypning og som låser til leppen på halsen.

13. Lukning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at ytterflensens innervegg omfatter en utadrettet tetningskant.

14. Lukning ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at tetnings-kanten er vesentlig horisontalt i samme plan som den ringformede leppe.

15. Lukning ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at luknings- hetten omfatter et par motstående øsehåndtak som er svingbart hengslet til hetten.

16. Lukning ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at den omfatter flere skjøre elementer som forbinder en innerkant på ytterringen til en ytterkant på hvert øsehåndtak.

17. I kombinasjon: en beholder med en opphøyd hals som vesentlig omfatter en sylindrisk innerflate som danner en sylindrisk åpning med en radialt utstrekkende leppe med en ringformet fordypning aksialt nedenfor leppen, og en plastlukning montert til beholderen med en smekkpasning til den opphøyde hals, idet lukningen omfatter: en enhetlig, nedfellbar og forlengbar helletut med en ytterf lens, et senter rør som beholderens innhold tømmes ut gjennom og en tilkoplingsdel anbrakt mellom ytterflensen og senterrøret, idet ytterflensen omfatter ringformede indre og ytre vegger som er sammenføyet av en ringformet, øvre vegg som sammen danner en omvendt, ringformet kanal og idet senterrøret er gjenget, en enhetlig, gjenget lukkehette anordnet og konstruert for å kunne gjenges til senterrørdelen for å lukke helletuten, en enhetlig, ringformet ytterring montert på og rundt ytterflensen i et smekkpasningsarrangement, KARAKTERISERT VED at den ringformede kanal i ytterflensen er konstruert for å klemme over og rundt den opphøyde hals, idet inner- og ytterveggene er dimensjonert i forhold til den opphøyde hals slik at de skaper en presspasning mot den opphøyde hals for å etablere en væsketett overgang mellom lukningen og beholderen.

18. Kombinasjon ifølge krav 17, KARAKTERISERT VED at ytterflensens yttervegg omfatter en innadvendt ringformet leppe som er anbrakt i den ringformede fordypning og som låser til leppen i halsen.

19. Kombinasjon ifølge krav 18, KARAKTERISERT VED at ytterflensens innervegg omfatter en utadrettet tetningskant som er vesentlig horisontalt i samme plan som den ringformede leppe.

20. I kombinasjon: en beholder med en opphøyd hals som omfatter en vesentlig sylindrisk innerflate som danner en sylindrisk åpning med en radialt utstrekkende leppe med en ringformet fordypning aksialt nedenfor leppedelen, og en plastlukning festet til beholderen i en smekkpasning til den opphøyde hals, idet lukningen omfatter: en helletut med en helleåpning og en ytterflens som omfatter indre og ytre ringformede vegger sammenføyd av en ringformet øvre vegg som sammen danner en omvendt kanal, en enhetlig lukkehette som er konstruert for å monteres til helletuten for å lukke helletuten, en enhetlig, ringformet ytterring montert på og rundt ytterflensen i en smekkpasning, KARAKTERISERT VED at ytterf lensens ringformede kanal er konstruert for å klemme over og rundt den opphøyde hals, idet inner- og ytterveggene er dimensjonert i forhold til den opphøyde hals slik at de danner en presspasning mot den opphøyde hals for å etablere en væsketett overgang mellom lukningen og beholderen.

21. Kombinasjon ifølge krav 20, KARAKTERISERT VED at ytterflensens yttervegg omfatter en innadvendt, ringformet leppe som er anbrakt i en ringformet fordypning og som låser til leppen på halsen.

22. Kombinasjon ifølge krav 21, KARAKTERISERT VED at ytterflensens innervegg omfatter en utadvendt tetningskant som er vesentlig horisontalt i samme plan som den ringformede leppe.